Vinnerliste

Lite bilde av en av teltplasser mine på 14 dagersturen jeg var på hardangervidda

Det er kanskje viktigere å kjøpe seg et telt og komme seg på tur enn at hver minste lille detalj skal være gjennomtenkt? Hva som er optimalt for den enkelte varierer jo fra person til person, og det finner man egentlig bare ut ved erfaring. Erfaring er umulig å opparbeide seg mens man sitter inne og leser om vinklene på dørene i det "perfektet teltet". Trådstarter spør om to konkrete telt, ingen av dem er Keron. Så da kanskje "Har du vurdert Keron?" Hadde vært en grei åpning før man drar hele tråden i den retningen? Pris er faktisk en ganske avgjørende faktor for mange, og hvis man ikke har tenkt å sitte å vente på et tilbud eller vil kjøpe brukt så utgår kanskje et telt til over 10 000 kr, når de man snakker om i åpningstråden er telt man relativt ofte får til halve den prisen i outleten til Helsport. Pris er riktignok ikke nevnt som en faktor her, men det er jo faktisk ingen som svarer på spørsmålet trådstarter stiller Spitsbergen vs. Fjellheimen ...

Jeg er vel litt enklere og kjøper det teltet jeg har mest lyst på og som jeg kommer til å beholde i mange år (No offence @Memento mori og @Terka ) Da venter jeg heller til jeg har råd til å kjøpe ønsket telt. For jeg kjenner meg selv såpass godt at om jeg kjøper noe billigere som det er endel "småfeil" på så vil jeg irritere meg over dette på turene. Fordelen med Hilleberg kontra endel andre konkurenter er at de ikke bytter modeller så ofte. Dvs. at teltene er gjennomprøvd slik at man slipper å være betalende "forsøksperson" for en produsent !

Jeg har eid Fjellheimen X-trem 3 camp som er veldig likt pro-versjonen. Det er et godt telt, men jeg solgte til fordel fot et Keron 3. Det er like tungt, og har omtrent samme totalareal, men takhøyden er generelt bedre pga. like lange teltstenger. Med to mindre fortelt har jeg ikke savnet camp-fortelt. Men nå foretrekker jeg å ha det meste i innerteltet. Slik er telt vanskelig, man har ulike preferanser og det blir kompromiss uansett. Hvis økonomi ikke er noe stort problem, og du vil slippe skrånende fotender (det jeg mislikte på Fjellheimen) så hadde jeg absolutt vurdert Keron 3. Jeg ga 8100 for mitt på Fjellsport tidligere i år.

Ut på en tur i pøsregn og skodde. Måtte lufte litt i ermene for å drenere ut svetten regelmessig! Uansett kaffe måte kokes.

Hva er det du insinuerer @tubbs??! 😮 Jeg beholder da neesten alle teltene jeg kjøper 😁 (Men i år er ett solgt og et byttet bort. 😉) For min del påvirker ulike brukerbehov og antall brukere hvilke telt jeg har. (Har fortsatt ikke funnet det ene teltet som scorer topp uansett behov) @Pettit, ikke helt det samme men nærliggende: Vi hadde Fjellheimen 4 Camp Extreme for noen år siden, og bodde fint 2 voksne og 2 barn i det både vinter og i barmarkssesongen. Etter at Fjellheimen flyttet ut bruker jeg nå Spitsbergen 4 Camp på vinteren og som basecamp for 4 personer i barmarkssesongen. Spitbergen har bedre bruksvolum i innerteltet og fortelt pga rette endevegger i innertelt og full takhøyde fremmover i det største forteltet. For de telt som nevnes innledningsvis: - Spitsbergen Pro 3 Camp har 10 cm mer bredde i innertelt og 15 cm mer bredde i forteltene, like lange teltstenger alle steder (Ikke mulig å ta feil), + tidligere kommentar. - Fjellheimen Pro 3 Camp veier 1,1 kg mindre (ihht Helsport.), og er 70 cm kortere/15 cm smalere (potensielt lettere å finne en ok plass å sette det opp i barmarkssesongen.) EDIT: Og siden Fjellheimen har mindre innvendig volum så vil det være lettere å få opp litt varme i dette vinterstid enn i Spitbergen. Begge duger finfint. Jeg ville valgt ut fra de kriteriene du selv vektlegger mest.

Vel. Eg kjøpte mitt Keron 4GT i 2013 eller 2014. Med rabatt/tilbud på Fjellsport gav eg 8000.

Her er @Gittiamo sin og den vesten jeg bruker nå. Gittiamo sin var litt i minste laget i omkrets (utenpå tørtopp) når jeg tok med feil vest. Jeg er 175 cm, lang i overkropp og kort i lortefallet. (Ligger og veksler mellom M og L i trøyer/jakker). Husker ikke ikke min modell men kan sjekke senere. Synes den går litt langt ned foran ift spruttrekk mtp rulling og generel trivsel, men ellers bra. @Marius Engelsen, jeg vurderer å gå tilbake til type vest jeg brukte når jeg drev med elvepadling, eller en mellomting som Palm Extrem som er laget for både hav og elv:

Takk @tubbs, tror du er min nye bestevenn her inne nå 😁 @Gittiamo, dorsk som en torsk? 🤔😮🤣

@Terka er mer som en elegant delfin

Hverken hvalross eller makrell 😂 en grei torsk kanskje? 🤔 Jeg har ofte fått gnag oppe ved nakken før. Mener å huske at det ikke skjer på denne.

Er Terka som en hvalross, eller mer som en makrell? Er lommene i veien for bevegelse eller optimal padleteknikk? Også når det skal padles fort?

Lofoten vs Fjellheimen er natt og dag i forhold til hvordan de skrår. Hvertfall 2018-modellene. Jeg bytta fra Lofoten til Keron (som vintertelt). Keron ble nok litt overkill, men jeg fikk en god deal på det. Et alternativ mellom Keron/Spitsbergen og Fjellheimen er jo Hilleberg Kaitum. Helt rette vegger (pga to innganger), men veier en halv kilo mindre enn Spitsbergen.

Her var det mye engasjement og svar. Økonomi har ikke vært så viktig her for min del. Problemet mitt er at jeg blir så sykt usikker på hvilke jeg vil trives best med, og det er jo vanskelig å vite uten veldig sterke preferanser. Var veldig gira på Fjellheimen inntil jeg oppdaget Spitsbergen til en rimelig penge. Hadde Lofoten før og det røk rett ut da jeg syns det ble altfor lavt i fotenden. Det jeg er litt redd for med Fjellheimen. Men jeg har kanskje 20 ish døgn ute i året, men blir veldig opphengt i detaljer og hva jeg skal ha så går litt over styr. Kjøper alltid brukt/rimelig så jeg får solgt til minimum kostprisen men jo fler man tester jo mer usikker blir jeg. Før var Reinsfjell Pro teltet en favoritt. Inntil jeg oppdaget Allak og kjøpte det. Ikke prøvd det enda, men likte det veldig godt. Kjøpte en Bergans Wiglo 4 før jeg dro på ferie nå da vi skulle ha et par dager i telt mellom 2 etapper. Dødsfornøyd med det, men da som Camp. For tungt å dra med rundt. Så konklusjon er vel at for mye tanker i hodet skaper trøbbel og usikkerhet og et rop om hjelp her inne 😀😀 og responsen her setter i gang noen spennende tankeprosesser. Mange her med mye erfaring. Selvom det også ofte ender i avsporing, hehe. Også kikket på Keron GT3/4 men venter på det gode brukttilbudet for å teste det og. Klarer nok ikke slå meg til ro uansett, jobber med salg og syns det er gøy med gode kjøp/salg og stadig bytte så lenge det går rundt økonomisk. Uansett ligger det er Spitsbergen og fjellheimen og venter på posten når jeg kommer hjem fra ferie.

Først @Monitor - Velkommen til Fjellforum og ditt første innlegg. Telt er i prinsipp et valg mellom mange kompromiss. Det gjør valg av telt til en vanskelig prosess, og jeg har kommet dit at du kan ikke helt greie å se alle løsninger før du får sett teltet fysisk, og helst testet det i mye vind. Og jeg har vært gjennom en del telt. Vi mennesker er av og til opptatt av ting som kan sammenlignes, det gjelder oppgitte mål, oppgitt vekt og pris. For noen er hvor mye % rabatt viktig, for andre hva det koster i kr. Noen bytter telt ofte, andre har sitt i 25 år selv med mye bruk. Ting som gjør at valg av telt er litt av en øvelse, er at du må se etter hva de ikke skriver. Feks minimums vekt. Det skal være inner og yttertelt, og stenger. Noen produsenter tar vekk noen barduner og flytter de over i reservedelsposen (Exped) - barduner som er kritiske om det blåser litt. Alt for å få ned vekta. Mange oppgir minimumsvekt som ikke stemmer, alltid tyngere enn oppgitt - helt oppi 10-15%. Oppgitte mål spesielt liggelengde på 220-230 cm har ikke noe å gjøre med praktisk liggelengde på mange telt, unntaket er ekte tunneltelt hvor veggene er helt loddrette. I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Når teltet blir vått, blir også duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt. Silnylon strekker seg opptil 3% , det blir mye når det er 5-6 meter med duk. Opptil 18 cm, hvordan dette løses er lurt å se på, så ikke kapp stenger uten å vite hva du gjør. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester.  Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt isforholdene til om det er fuktig meget viktig. Etterstammer du et vått telt som tørker, vil det ryke i praksis. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring.  Alle teltstenger bør også i utgangspunktet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is.  Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt er viktig på vinteren.  Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen.  I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt.  Unntaket er vel fine dager, uten mye vind, regn, insekter eller andre store påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Det absolutt enkleste å sammenligne på telt er prisen i kr. Det kan alle gjøre, så for de selv velge ut i fra økonomi, bruk og valgte egenskaper gjøre sitt personlige valg. Dagens tilbud er også med i vurdering. Kjøpe brukt, off seson, og på spesielt gode tilbud som venners venner, Black week hjelper utrolig mye på sluttprisen, men krever planlegging og tid til å vente. Jeg kjøper ofte telt brukt på høsten, tester de og noen selges alt på våren, noen blir med en sesong og selges neste vår. Noen blir med videre for evig tid. Slik sett koster ikke telttesting meg noe, bortsett fra oppbunnet kapital. For å være litt konstruktiv, hvilke telt anser du i denne tråden som gode telt? Det er det trådstarter har bedt om. Pris har ikke vært nevnt overhode som en faktor.

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

Ikke helt Youtube, mens fortsatt streaming. For de av dere som ikke har sett Free Solo (NRK TV) så kan det virkelig anbefales. Oscarvinnende dokumentar om en som skal prøve å friklatre El Capitan.

Stranda som krysser øya: Akkarfjord - Sørøya - Finnmark https://www.google.no/maps/@70.7859869,23.3528219,1963m/data=!3m1!1e3

Det hender naturen lager kunstverk helt på egenhånd. Her fra torsdagens tur Sørøya.

Har blitt noen telt de siste årene og er egentlig fornøyd med utvalget for tiden. Men nå har vi fått oss hund og da trengs det litt bedre plass på soloturer. Jeg har anbefalt teltet til flere her inne, men ingen har bitt på og sagt seg frivillig som prøvekanin enda, så da blir det meg. Big Sky Chinook 2P er på vei. Jeg lover noe bilder, kontrollveiing og kontrollmåling av lengde/høyde/bredde i kjent @Memento mori-stil. Egentlig et telt som "virker for godt til å være sant" tallmessig. Grei størrelse på fortelt, 2 innganger, god høyde, bredt innertelt, vindstabilt i følge de anmeldelser som finnes der ute, svært fin vekt (1,8kg evt 1,6kg med kun to stenger + plugger og barduner) og selvstående. Det jeg er spent på / skeptisk til er romfølelsen, hvordan høyden er i fortelt til matlaging og hvor stor glipe det er mellom teltduk og bakke.

Et av årets høydepunkt i tursammenheng, og for så vidt i alle sammenhenger, må være når endelig fjellfiskesesongen er i gang. I år har våren og sommeren vært typisk for vestlandet, kaldt og vått. Dermed var det med stor usikkerhet jeg pakket sekken når kalenderen viste 21 juni. Jeg og Bjarte hadde i lang tid hatt en plan om at denne helgen skulle vi på fisketur. Det er ikke så ofte vi får mulighet til å dra på tur sammen, så dette så ihvertfall jeg virkelig frem til. Værmeldingene var mildt sagt dårlige, og ikke minst var det rimelig stor usikkerhet om det i det hele tatt var isfritt høyt der oppe i Tafjordfjella. Så dette kunne bli spennende. Uansett, på fredags ettermiddag labbet vi i vei fra Kaldhussæter i Tafjord, som var utgangspunkt på denne turen. Nå ventet noen hundre meter med stigning før vi var fremme og endelig kunne få svaret på om det var isfritt eller ikke. Så er det et spørsmål som alltid melder seg når man drar på fisketur i Tafjordfjella, blir det storfisk denne gangen? En liten fisk og et "stort" menneske. Turformen er ikke akkurat på topp for tiden, så jeg så ikke akkurat frem til selve etappen oppover. Men det skulle vise seg å gå rimelig greit. Rart med det når du går med en kompis som du alt for sjeldent får møtt, så er det mye å prate om. Vi rakk egentlig ikke å komme gjennom rekken med vanlige tema før vi var fremme. Som en kurosiet kan jeg nevne at disse temaene er stort sett fotball, gamledager, fisketurer og et par andre tema som ikke kan nevnes grunnet taushetsplikten. Vi rakk vel knappest å komme gjennom fotball, før vi passete den siste knausen og var fremme. Det var bra vi hadde satt av et par dager til denne turen, om vi skulle rekke å komme gjennom de resterende temaene. Heldigvis viste deg seg at det var isfritt, og vi kunne pustet lettet ut. Hadde vært litt dumt å dratt på fisketur til et islagt vatn, greit nok at det er kjekt på tur uansett, men med den fiskefeberen vi begge kjente på nå, hadde det ikke endt godt om vi måtte dratt slukøret hjem uten å få tatt så mye som et kast. Det tok ikke lang tid før teltet var oppe, og resten av kvelden gikk med på fjasing og fiskerier. Bjarte dro opp den første ørreten på turen, ca 200 gram, og jeg kunne skryte av at jeg så en hjort, om det er så mye å skryte av da? Klokken bikket vel 03.00 før vi tok natta i det enorme 6 manns teltet til Bjarte. Dette var såpass stort at vi fikk hver vår "avdeling" og et romslig fortelt mellom oss som ble brukt til matlaging og henging. Skål og god natt! Avgang. Kaldhussætervatnet til venstre.Fortsatt en del snø på fjellet. Isfritt! Hallelujah!Fjellheimen camp 6, med andre ord god plass.Når jeg tenker meg om tok det kanskje litt tid før vi kom i gang med fiskingen.Her snakker vi om en som kan det å posere. Det som er så fint på tur er at du kan sove så lenge du vill, jeg følte meg rimelig utkvilt da jeg kunne stå opp i nitiden. Bjarte har tydeligvis et godt sovehjerte, han lå å purka til klokka var 12 før han stakk tryne ut av teltåpningen. Da hadde jeg allerede rukket tre kaffikopper og dratt opp to ørreter. Når det er sagt så det ikke ut som Bjarte tok det så tungt, det var rikelig med tid til å fiske så vi brukte like gjerne et par timer til på frokost og kaffi. Sånn fiskemessig kan vi vel oppsummere med at, joda fisk fikk vi, mye fisk. Men de virkelig store ruggene uteble. Vi dro vel opp et par stk som med en god blanding av litt godvilje og uærlighet, passerte såvidt halvkiloen. Disse gjorde seg godt i steikepanna, og da fikk vi vel være fornøyd. Været ble en positiv overraskelse, det hadde absolutt ikke vært så dårlig som meldt, kjekt at det kan gå den veien av og til også. Men utpå kvelden ble det rimelig surt og da gjorde det godt å sprengfyre med primusen i teltet så vi fikk ganske så behagelig lunk. Ikke dumt og ganske så trivelig spør du meg. Rolig start på dagen.Dagens første fisk. Bjarte med fast fisk på fluestanga.Han er jaggu flink til å posere med fisk også.Kokken surtryne.Halvkilo -ish. Akkurat denne fikk svømme videre.Det ble surt utpå kvelden, da gjør det godt å varme opp teltet med primusfyring. Den siste dagen rakk vi å dra opp noen ørreter til, men fortsatt glimtet storfisken med sitt fravær. Ja, ja, det fikk bli en annen gang. Når vi hadde pakket sammen teltet og begynt å labbe nedover igjen, var vi begge enig i at det hadde "vore en gilde tur". Tafjordfjella er alltid en sikker vinner selvom fiskefangsten kan variere. Men det er ingen tvil, treffer du riktig på vær og forhold, har greie ferdigheter for fjellfiske, og kanskje aller mest flaks. Så kan du virkelig treffe jackpot. Tror jeg da. Når jeg tenker meg om ender det stort sett opp med småfisk på mine turer. Her må det jobbes med flaksen fremover, for det kan hvertfall ikke stå på ferdighetene. Kremt.... Se hele artikkelen

Skjegg 😂 skulle si selfin men den får du ikke. Den er forbehold den yngre garde 😚

Takk for tips @Gittiamo Skal sjekke det ut!! Ikke vært innom outleten deres på en stund, og så så jeg denne lyste mot meg😍😂

Jeg har den minste. Er 162 cm. Men Terka tok feil en gang og tok min vest 😂 det gikk det. Den kan justeres en del.

Kan ikke se for meg at en vest vil «puste» mer enn andre 🤔 den må jo uansett sitte tight på så den ikke forsvinner over hue om du går i vannet. Og med sprutskjørtet på så blir du jo klam uansett. Jeg har Kaikoura. Av alt jeg har prøvd på så var denne uten tvil best. Og da har jeg lånt mye forskjellig i et par år først. Skulle ha noe til halve prisen men denne var og ble best på. Men det var min mening da 😂

Til rolig utekos så trenger du jo ikke en dyr GTX-bukse. En helt vanlig boblebukse vil gjøre god nytte der. Og bukser laget for alpinstøvler er veldig vide nederst. Jeg personlig er ikke glad i vide buksebein. Men det er meg. Men ellers er jo buksa veldig fin. Har kjent på de flere ganger og de virker veldig varme. Jeg har en lett fora vinterbukse fra Twentyfour som kosta noen få hundrelapper (jeg bruker min i stallen der den må være vanntett, solid og varm fremfor pustende). Noe sånt er ofte mer enn bra nok for rolige dager i snøen.

Hadde ett Mountain Hardware Kiva lite som gikk i søppla grunnet samme problemet. Limet som holdt vinduet på plass og seamtapen på alle sømmene gikk i oppløsning. (I tillegg var teltduken begynt å bli klissete.. Usikker på hvilken duk det var på teltet?) Jeg og ungene fikk jo ett morsomt minne av det da var på tur i Østmarka . Ble vekt tidlig på morgenen av yngste jentungen som sa "Pappa det flyter i teltet" Var sikkert kommet inn 10 liter vann i løpet av natten igjennom vinduet som på ett eller tidspunkt hadde løsnet. (Kan tenkes ungene hjalp til kvelden før uten at jeg merket det..) Hun hadde ligget nesten rett under vinduet, posen var kliss våt, men hadde ikke merket at det regnet inn før hun våknet må morgen. Delen av innerteltet som lå lavest var fylt med vann. Fotenden på underlagene våre fløt faktisk på vannet . Siste gang teltet var med på tur...

Plager naturligvis ikke meg at de ser brukt ut heller, men syns generelt ikke riper nødvendigvis er så pent Og velge et knivblad som ikke riper så lett syns jeg da er et bedre enn polerte Hender jeg bruker kniven for å jekke meg en øl også. pent blir ikke på knivbladet selvom det ikke gjør noe. Men med råsmidd overflate er syns det knapt Jeg bruker stort sett lær med rårand, det holder seg rimelig stabilt ved normalt bruk og ved vedlikehold av lærfett. Da blir den jo vannavvisende også, men klart legger jeg slira i vann blir den slaskete. Vil tro om du hadde brukt lærherder inni slira di så hadde den holdt fasongen uten at den hadde blitt slapp i fisken selv med gjentatte behandlinger. Da blir masurlæret omtrent så hardt som rårandslær. Det vil krympe litt

Hvis vekt og volum er hovedprioritet er "quilt" og underlag overlegent alt annet. Har du prøvd det? Er ikke alle som liker det, men jeg foretrekker det foran sovepose uten å tenke på vekt.

Fin vær, folk, familie og flotte middager. Midt i fellesferien, tok vi, det vil si Bestyrerinnen, eldste bror og jeg til Nilsebu. En ubetjent turistforeningeshytte eid av Stavanger Turistforening. Vi hadde fått anledning til å være «tilsyn/verter» for en uke. Jeg sammen med forskjellige andre, har hatt denne «oppgaven» i noen år. Det har muligens blitt 15 slike «tilsyns-uker» opp gjennom årene Mens Bestyrerinnen var i arbeid, og jeg pensjonist, hadde eldste bror og jeg jobben i noen år. Det var virkelig kjekt å kunne få anledning til å feriere med en bror som var venner med maskiner, og holdt båtmotoren i gang. (Jeg og maskiner er ikke venner....) Dette året ville Bestyrerinnen også være med. Hun «overtalte» min datter med familie til også å ta turen opp til hytta. Det ville i tillegg komme to par som vi hadde vært på tur sammen med i England. Og, ikke minst, ville svoger og Anne Lise sammen med et annet par også benytte anledningen til en fjelltur. Nilsebu ligger ved Nilsebuvannet opp av Lysebotn 730 moh, og med båt på vannet (som vi har) er det mulig å komme til hytta omtrent uten å gå i det hele tatt. Flott for oss som trenger «ferie» fra fjellturer.... Veien opp til «dammen» ved Nilsebuvannet er omtrent to mil opp av Lysebotn. Det er ikke like mange svinger opp som på andre siden mot Sirdal, men det er både smalt og svinget. Vi kom til «dammen» og lastet båten til ripa. En uke krever masse bagasje. Vi hadde med ekstra mat for komlemiddag på onsdagen. Egg, bacon og ikke minst Pepsi Max for en uke veier selvsagt også en del. Vi har alltid skysset folk og bagasje over vannet om det var behov for dette. Familier med unger kunne bestill transport, men dette året var det nesten «ferjedrift». Sverre, kapteinen på skuta, var fullt opptatt med å transportere folk og fe.(og sekker). Det ble noen turer på vannet neste hver dag. Prisen for transport er 100 kroner, og prisen ser ikke ut til å være et problem for noen. «Alle» hadde bestemt seg for å ta en fjelltur den uka vi var på Nilsebu. Tilsammen hadde vi over 100 overnattinger. Hytta har normalt omtrent 500 overnattinger i året. Vanligvis står hemsen tom, selv midt i sesongen. Denne uka var det folk på hemsen nesten hver dag. En dag var det 33 overnattings gjester Med plass til 20 i senger nede og 12 på hemsen ble det litt trangt, men som alltid, det en sengeplass til alle som kommer. Søndag kom Mari - datter - med barn og mann. De ble til onsdag. Heldigvis hadde de bestilt rom, og fikk sitt eget rom med fire køyesenger. De ble til onsdag, og barnebarna sammen med de andre ungene på hytta hadde det kjenpekjekt. Det var litt trist da de tok båten utover mot "dammen". I tillegg kom også "broderen" - min tvillingbror på besøk. Som alltid på Nilsebu, var det fjellfolk med mye erfaring. Det var familier med bestefedre og unger. De «gamle» hadde omtrent vokst opp i heia, og var godt kjent. Selvsagt hadde vi også mange felles kjente. I tillegg dukket Charlotte og Erill opp. De var på langtur fra Haukeliseter til Lysebotn. Blidere turmenneske enn Charlotte treffer jeg sjeldent. Tunge sekker og lange dagsmarsjer er ikke noe problem for disse jentene. Onsdag gikk med til å forberede den store komlemiddagen. Vi ventet ganske mange gjester. To par vi hadde truffet på Englandsturen og i tillegg Sigbjørn, Anne Lise, Kjell Einar og Rigmor. Vi fikk også med oss en kjekk familie som var på tur i vårt område. To store komlegryter med pinnekjøtt og pølser, kokte gulerøtter, kålrabi og kålrabistappe. Vi var femten til bords, og alle ble stappmette. Det var god stemning rundt bordet, med mye latter og historier. Det var til og med plass til dessert... Torsdag kom tre ungdommer tilbake til Nilsebu etter en rundtur i heia med merking av stier og tømming av dass. De fikk (som antydet) stekte komler og var vel fornøyd med det. Vi hadde satt garn på onsdagskvelden. Torsdag morgen ble brukt til å rense fisk og garn. Det ble nok fisk til en skikkelig middag. Sigbjørn, Anne Lise, Kjell Einar og Rigmor ble to dager, og jenten laget i stand en fantastisk ørretmiddag på kvelden. Denne gangen ble vi 8 rundt bordet. Det var avgjort ikke like mye latter og prat denne gangen. Alle hadde nok med å nyte maten. Fredag gikk med til å få hytta i orden. Den var skikkelig fin da vi kom, men det er alltid noe som kan gjøres. Bestyrerinnen sto for vask av vindu og gulv, jeg tok dass og uthus. Torsdag var den eneste dagen med regn. Ellers hadde vi et skikkelig fint vær. Egentlig drømmevær. Lørdag ble det meldt om vind og regn. Med erfaring fra tidligere år, fant vi ut at vi like greit kunne ta ut på fredagskvelden som å vente til lørdag morgen med mye vind. Det er alltid litt vemodig å forlate Nilsebu etter en uke. Spesielt når det har vært flott vær og mye kjekke folk. Denne gangen var det spesielt mye folk, og alle kjekke. En uke i heia i skikkelig vær – sommerferie på sitt aller beste, også for oss pensjonister. Les hele artikkelen

Årets modell, oppgradert versjon, etc gjør at jeg hvertfall venter et år før jeg vurdere det. Noen få produsenter selger telt som er nyutviklet, prøvemodeller som Beta. Dette gjelder feks ZPacks. Da har du muligheten til å teste det nyeste, og du vet at det ikke er helt utprøvd. Det som er rart er at det er til fullpris. Koster å være cool. I denne tråden, er vel både begge Helsport teltene modeller som er nyere modeller. Noe er basert på at liggeunderlag nå er oppblåsbare og rektangulære, men de tidligere var skum eller mumie fasong. Keron er tilnærmet uendret i titalls år.

I USA merker de tydeligvis rimelig klart. Straff inntil et år i fengsel og 5000 USD i bot. I tillegg til patruljer som faktisk følger opp. Så vis de som er vant til slike skilt fra hjemlandet, kommer til hjemmelagede skilt, blir det ikke tatt på alvor. Så konklusjon er vel at skilt må være 100% klare, hvem som har satt de opp, og hva straffa ved brudd er. Klarer vi i tillegg å få et system med noen som faktisk følger opp det som står på skilta, er vi kommet langt. Og Allemannsretten kan være som i dag.

Skuldersesong.

Jøss, da kan vi avslutte søket! Vi har funnet han som bruker reversfunksjonen! Jeg synes den er helt unødvendig, jeg, og har teipet den fast på mange sneller. Er jo bare å løsne litt på bremsen eller åpne bøylen for å få ur litt snøre. Uten revers slipper man å slå den på ved uhell og lage fuglereir fra helvete.

God sti, stort sett tørr i forrige uke. Noen steinete partier nærmest Reinheim. Vi "vassa" i moskus når vi gikk der. God tur!

Det stemmer, teltet valgte jeg helt selv fordi jeg synes det var det beste alternativet😊

Gode greier! Engangs bestikk blir vel forbudt i Norge fra neste år.

Må si jeg blei positivt overrasket når jeg var på Rema for å kjøpe meg salat og fant til stor glede ut at plastbestikk var fjernet til fordel for trebestikk noe jeg antar er bambus. Ser ikke noe grunn til at dette bestikket også kan gjøre seg på tur😊

Mennesker har en lei tendens til å gå i forsvarsmodus når de innser at de har gjort noe feil og står overfor et annet menneske som har oppført seg slik det skal. Personen var nok smertelig klar over at det var hans egen feil, folk er sjelden så tilbakestående, men med ego inne i bildet er det lettere å kjefte enn å si unnskyld for enkelte.

Parti For Mot Arbeiderpartiet 48 0 Høyre 0 44 Fremskrittspartiet 0 27 Senterpartiet 0 19 Sosialistisk Venstreparti 11 0 Kristelig Folkeparti 0 7 Venstre 2 6 Miljøpartiet De Grønne 1 0 Rødt 1 0 Kan jo være interessant å se hvilke partier som stemte mot også...

Vært i Trillemarka. Kun 1,5t kjøring fra Drammen, det var jammen en gjemt perle ! Kjørte nesten helt inn, kun 10 minutter gåing fra parkeringa så var det et flott vann allerede. Mye gammel skog, snaufjellstopper og vannkulper omringet av trær og fjell. Ørreten var veldig bitevillig også, det var nesten konstant vaking på alle vannene i var på. Turte nesten ikke kaste uti duppen med mark for de likte den veldig godt. Vil helst ikke knærte fisk uten å spise den etterpå. Så vi forlenget fiskegleden med å kaste spinner og sluk etter vakene da fisken var litt mer skeptisk til den. Men, den beit også på de etterhvert ! Jeg så ca 2 mygg på hele turen, det trodde jeg ikke var mulig. Eneste som var litt slitsomt var kleggen på dagtid og knotten etter sola gikk ned. Men, alt er bedre enn mygg. Vi mista også et beist av en fisk, den hopppa og sprella over vannflata på et tidspunkt og jeg er sikker på at det var minst en 3 - 4 kgs ørret ! Uheldigvis så røyk snøret, en 0.12mm fireline. Enten så var det slitasje på snøret eller så var fiskeknuta mi for dårlig 😩 Fjellgeita vår.

Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.

Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem

Tja... Jeg tror det er litt ulikt hva man definerer som overfylt. Dersom man må ha 3 km til nærmeste telt så er nok Lofoten nå om dagen problematisk. Men om man går utenom de mest typiske stedene (Reinebringen, Kvalvika, Ryten, Unstad - Eggum, Hauklandsstranda, fjelltoppene Mannen, Glomtind, Tjeldbergtind for å nevne noen) og ellers beveger seg minst 15 min unna bilvei så tar det gjerne en time eller tre mellom hver gang du ser folk. Et par konkrete tips er Strømøyvatnet via Andopen på Flakstadøya, Smortvarden i Valberg, Trolldalen i Valberg (fine fiskevann), inn Olderfjorden på nordsida og videre til Botnvatnet og / eller andre vatn øst for Olderdalen (vel oppe der treffer dere neppe folk, på de andre turene må dere regne med å hilse på folk på stien innimellom). Ellers er fjellområdene mellom Kringlebotnvatn (Gammen) og Valbergsdalen på Vestvågøy relativt lite besøkt. Kommer bevisst med korte tips siden dere neppe blir så lenge i områder. Til andre friluftsfolk som er skeptiske til Lofoten om sommeren: Det er enormt mye folk langs veiene og på de mest kjente plassene men jeg har stort sett til gode å dele teltplass med andre, så lenge jeg går minste en halvtime fra veien. Det er utrolig vakkert her tross noe kronglete kjøring før du får tatt føttene i bruk. God tur!

La den ligge i sekken du

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Jeg vekker litt liv i denne posten! Er ute etter inspirasjon, men kan jo dele det vi har pleid å gjøre. Vi er både lei av real turmat, den er både dyr og kjedelig i lengden hvis man ikke spise kjøtt. Vi vil gjerne ha så lite vekt som mulig, uten at det bare blir supper...noe som jeg føler det er nå... Til frokost: lager jeg porsjonsposer med havregryn, kanel, tørket frukt, revet kokos, nøtter og eventuelt kakaopulver eller annen smak. Syntes det smaker best med kaldt fjellvann! Det kan også legges proteinpulver med smak i! det supplerer protein og smaksopplevelsen. Gymgrossisten har vegansk proteinpulver med flere smaker! Shake med vann er også greit proteinpåfyll i løpet av dagen. Musli eller granola kan også være godt å variere med. Lager man det selv kan man legge til mer kalorier og mindre sukker etter behov og ønsker. Til middag/lunsj: Vi har tatt med suppeposer og gryteretter, her kan du få vanlige supper, baligryte, karri, tacogryte osv. Couscous og byggryn er fint å slenge oppi for fylde. Man kan jo bruke pasta også, spelt/urkorn eller grønnsakspasta gir litt bedre smak enn vanlig. Liten pappkartong med kokosmelk lager mye og gir mye smak (kan bli tungt på lange turer). Har noen ganger med bønneblandinger, men det veier ofte en del. Det går også an å ha med vegetarpølse/salami til å ha oppi. Tuber med tartex er bra. Tørket soya (boller, steker, kjøttdeig osv) er fint supplement i retter som gryter osv (trekkes i ti min kokt vann). Mac and cheese blandinger kan jo også brukes, og hvis man har med vegetarpølser er dette flashback til barndommen, hehe. Man kan også ha med tacolefser, så hvis man lager en litt mindre flytene tacogryte med soyagranulat kan man fylle lompene med dette. Til snacks: nøtteblandinger, tørket frukt (mango, goji, rosiner, tranebær, eple, banen), sjokolade, dadler, kjeks, energikuler (dadler og kokosolje), te. Vin på plastflaske, hehe (kan med fordel brukes i middagsretter også. Energibarer er også greit! Kavring veier lite og kan brukes til snacks med peanøttsmør, proviantpålegg eller til middagsrett og supper. Frystørket frukt og bær kan være godt! Oreokjeks er veganske. Eventuelt kan man fikse gjendekjeks eller Bixit som ofte er på provianlagre eller betjente hytter. Diverse: har med stevia (til havregryn, te osv), grønnsaksbuljong, urtesalt (herbamare) og pepper. Peanøtt/mandel/nøttesmør i pose/plastboks er også fint for protein og energi!! Dessuten er det sykt digg med sjokolade! Kakao og kaffe er også fint. Chiafrø kan brukes hvis man har vann og proteinpulver! proteinpudding med smak. Hvis man absolutt vil kan man ha med reisestørrelse med olivenolje, men dette veier litt. Kokosolje kan være et bedre alternativ, da det ikke er like grisete. Dette kan også brukes til hud, sår og mot mygg! hehe. Tillåmed som sminkefjerner. Hot sauce kan være godt som det lille ekstra i det meste av middager. Hjemmelagde knekkebrød! disse blir alltid spist som snacks, frokost, lunsj, med og uten pålegg. Fra proviantlagre kan man bruke havregryn, knekkebrød, pålegg, pannekaker, fruktsupper/desserter, rett i koppen osv. Bacalao er innafor for de som spiser fisk.

Søndagsturen gikk til en elv jeg kjenner godt, og vet det er Fossekall der, så tok med kameraet og 400mm-objektivet. Der var det fullt liv, da fossekallungene hadde kommet seg ut av reiret, og mor og far hadde nok å holde på med. Flott å kunne sitte å følge med på dette noen timer i ettermiddag Fikk knipset over 600 bilder, og dette er vel det bildet som ble det beste fra i dag, med litt "action". Desverre er bildet kraftig beskjært pga avstand, og støy blir enda mer fremtredene. Skulle helst hatt teleoptikk med større blender, for både lysstyrke og smalere dybdeskarphet(fått visket ut bakgrunn mer og fremhevet motivet bedre). Så om noen vil donere et Canon 600mm f4L IS-objektiv tar jeg gjerne i mot Klikk gjerne inn på bildet for å se det på Flickr, av en eller annen grunn blir alle bilder jeg linker til eller laster opp her mer blasse enn orginalen på PCen/Flickr.. (Canon 1D mk4 m/400mm f5.6L - 1/500s - f5.6 - ISO1600) KJV_3003 2 by KristianJV, on Flickr

3 gamle kompiser på ukestur på ski gjennom hjertet av indre Troms i uke 16. Medbragt mat for hele uka, gikk med sekk (ikke pulk), utstyret var skrellet ned til minumum for å spare vekt. Nye fjellski, Fischer med kortfell, overraskende bra skiføre, gikk på tørrvoks flere dager. Fine overnattingssteder (DNT og Statskog), passe etappelengder, tørr ved på alle hyttene, variert vær, mye vind men alt i alt mye bra vær. God logistikk med fly til Bardufoss og en hjelpsom fjellforum-kar som tilbød seg å kjøre og hente oss. Søndag: fly fra Oslo til Bardufoss, bil til Innset/Rostadalen. Våt snø og ikke det mest spennende terrenget opp til Rostahytta, men godt å komme i gang. Sekken tung (ca 1 kg mat per dag) pluss litt ekstra kos til første kvelden. Hovedhytta for oss selv, men ei sprek dame i voksen alder med hund i sikringsbua. Mandag: snøvær, minimal sikt. Prøvde å gå på kompass, men ga opp til fordel for gps. Det fungerte bedre, lunsj på Moscojavri (Statskog åpen bu) mye snø, vi gravde to steder før vi fant hyttedøra, og hadde neppe funnet hytta uten gps i snøværet. Døra var heldigvis todelt, så vi kom oss inn. Døra hengsler utover, så vi var faktisk redd for å snø inne. Våt ved, men fikk fyr og varme etter hvert. Videre til Storrosta med fremdeles dårlig sikt. Synd å gå så fin etappe uten å se noe særlig. Statskogs åpne koie ved Storrosta er nesten ny og veldig fin. To finner lå værfaste, da ble det ei seng for lite, men finnene var trivelige karer og tilbød oss seng uten å nøle. Bilde fra Storrosta, ved Statskogs åpne hytte. Flott plass! Tirsdag: Knallsol! Nå ser vi hvor flott det er her inne! Finnene skal til Pältsä og går tidlig, vi nyter frokost og et par fine formiddagstimer, før turen går til Dærtahytta. Veldig grei etappe, nysnø gir knallfint skiføre innover dalen mot Dærta. Lenge ser det ut til at vi får Dærta for oss selv, men 3 slitne finner kommer sent på kvelden. De har gått ei mil feil fra Dividalshytta, og har hatt en tøff dag. Onsdag: God sikt men mye vind fra sørøst. Sikter på samebyen 6 km sørvest, runder Jalggohas og får 10-12 sekm midt i mot inn dalen. Med fokksnø som fyker over småskavlene og sola i ansiktet er det utrolig flott tur. Nysnøen har gitt tørrvoksføre og fellene blir i sekken. Runder Jerta (1428 moh) og nyter at vinden slipper taket. Fin nedkjøring ned mot Dividalen, og får DNT-hytta for oss selv. Turens lengste etappe gikk som en lek. Tipper 6 timer på ski, og et par timer god pause i sola på vei ned mot Dividalen. Torsdag: Hviledag, dvs vi tar lang formiddag på Dividalshytta før vi bruker to timer til Havga. Denne hytta driftes av Troms reindriftsforvaltning, to senger, sjarmerende sted, greit at det ikke er andre enn oss der. Musefella på veggen har dimensjoner for jerv, som vi også ser ferske spor av. Fredag: Vi krysser Dividalen opp mot Galggojavri, følger et skispor som viser seg å være et godt valg. Sporsnø med rypespor overalt, og vi ser og hører rype hele tida. Eierne av skisporet finner vi i telt ved Galggojavri, to isfiskere som har fått masse fisk i 100 gramsklassen. De er like blide, og mener livet her er bedre enn å fiske i kø på Vuoma. Vi har veldig grei tur videre til Vuomahytta, der det virkelig er stinn brakke. Hytta bærer virkelig preg av at det er "fastboende" isfiskere her, folk som går inn med pulk fra Frihetsli og bor her og fisker. Vi får ”låne” et par hull, men storrøya lurer oss. Da blir det gryterett med tørket kjøtt i dag igjen. Heldigvis er det 3 ledige senger i sikringshytta, og vi har en kjempetrivelig kveld med en gjeng som har kjørt helt fra Alta for å fiske her. Lørdag: Skitvær, rundt 0 grader, mye vind og dårlig sikt. Vi følger sommerløypa og kommer oss gjennom den trange dalen mot Gaskas. Litt obs på snøskredfare, men ser ingen steder hvor det er gått skred. Snøen er våt, det blir en dag på feller. En rev holder følge med oss oppe i fjellsida, og nærmere øyesyn med kikkert viser at det er en rødrev og ikke fjellrev. Den ser mager ut, og sliter nok med å finne seg mat i fjellura. Når vi nærmer oss Gaskashytta og hører snøscooterne fra Altevann forstår vi at vi er på vei ut av villmarka. Kvelden her blir rolig, og neste dag blir det 16 sekm midt i mot over Altevann. Sekken er lett, og vi tar det som ei arbeidsøkt. Blir passert av ca 30 snøscootere, men kjenner at vi tross alt har det bedre enn dem. Oppsummert: fantastisk fin skitur i hjertet av indre Troms. Masse natur for oss selv, faktisk så vi nesten ikke folk mens vi gikk på ski, kun på hyttene. Godt utbygd hyttenett, og ingen risiko for at det er fullt (med unntak av Vuoma hvor det er mye isfiskere). Ingen scootertrafikk før vi kom til Altevann, og fine hytter med god plass, godt renhold og tørr ved. Lange dager (lyst til over kl 22) gjorde at vi hadde god tid hele tiden. Villmark med masse rype, ferske jervespor. Vi gikk med sekk i stedenfor pulk, valgte å ikke bære isbor, men er nok verdt å ha med isfiskeutstyr om du går med pulk. Vi hadde med pilkestikker og fisket i "andres" hull på Vuoma. Med kort vei til Bardufoss er dette også en rutre med god adkomst sørfra. Utstyr: nye fjellski Fischer med kortfell. Kun tørrvoks, ikke klister. Opplevde dårlig lim på fellene, har reklamert på dem. Pakket lett, hadde 17 kg inkl mat ved start og ca 10 kg ved slutt. Hadde med vindsekk, sovepose og liggeunderlag, 2 spader, papirkart og 2 x gps med kart, dunbukse og (mellomtykk) dunjakke, 3 luer (skyggelue, skilue og varm pelslue), vindmaske pluss alpinbriller. Alt ble brukt! Mat: frokostblanding m tørrmelk, eller havregrøt som frokost. Beef jerky, spelt knekkebrød, hasselnøtter som lunsj og gåmat, drytec eller egentørket mat til middag, pluss div kjeks og sjokolade. Mye drikke, nærmere to liter gikk med daglig, hvorav en liter varmt.

Heisann! Jeg legger ut en link til turen jeg var på i sommer, til dere villmarkinger! Vi startet i Reisadalen og vandret innover viddene til finsk villmark. Dette er spennende områder med villmark og godt fiske. Når vi viste samene vi møtte på veien kartet vårt og viste hvor vi skulle hen, sa de "dokker skal inn i ødemarka dokker"! Jeg er ingen skjønnlitterær mann! Så jeg skriver rett fra levra! Håper dere syns det er interessant! http://heftig-villmark.blogspot.com/p/17-dager-i-samisk-lappland.html NB: HELE TURRAPPORTEN HAR JEG SKREVET UNDER HER, MEN DEN STÅR OGSÅ PÅ BLOGGEN MED BILDER. «SAMENES GJEMTE VILLMARK» Jeg og Petter skulle på en tur til sommern. Vi ville rett og slett oppleve eventyret. Et halvår i forveien var allerede planlegginga i gang. Jeg har sittet hjemme forran pcen å studert kart i flere sammenlagte timer for å bli «kjent» med områdene i nord for å danne meg et vist bilde av hvor vi skulle dra henn. Til slutt ble på en eller annen måte stedet vi skulle dra til valgt. Vi skulle starte i Reisadalen og bykse oss bortover og over finskegrensa. I disse øde områdene på kartet lokket store vidder som strakk seg over endeløse områder uten å bli brutt av veier eller bebyggelse, her kan vi finne eventyret, forhåpentligvis. Vi bestilte tidlig flybilletter til Tromsø og da var det bare å drømme seg bort å sette i gang forbredinga. Etter en ulidelig lang tid sto vi endelig på Gardermoen med tungt ladet sekker. Etter litt klabb og babb med innsjekkinga satt vi på flyet mot nord. Begge med stort mot, sommerfugler i magen og jeg hadde sterk forskjølelse og petter en sterk hodepine. «Jaja, vi skal nok gå det av oss.» I Tromsø var vi innom vinmonopololet og kjøpte noe av det sterkeste de selger for 19åringer på polet, Baylis. «Til å ha litt mjælk til kaffen!» som vi sa. Bussen fra Tromsø kjørte i tre timer til tettstedet Storslett. Herfra går det buss kunn to dager i uka på sommeren innover i Reisadalen. Vi skal fem mil innover og bussen går ikke før dagen etter. Vi vil gjerne innover i dag å spør busssjåføren om han veit om noen lokale som kanskje kan tilby skyss. Han var visst lokal og skulle se hva han kunne ordne. Senere kommer han tilbake med den gode nyheten, «æ ordna dokker skyss, men det e av ei samedame så dokk må vær snill!». «Flotters!», sier vi. Samedama er lita, rund og blid og veldig pratsom. Hennes mann kommer kjørende og vi får sitte i hver vår bil. For å holde samtalen gående spør Petter i vei med alt av spørsmål. Uviten spør han samedama, «hvor mange reinsdyr har dere?» Som en innøvd replikk svarer hun tilbake, «kor mange pænga har du i banken?». Disse samene bor innerst i dalen der veien slutter og er lommekjent i Reisadalen nasjonalpark, vi kunne ikke vært heldigere. Ettersom tonen var så god og samene virket så interessert i våre gjøremål i dagene framover blir vi bedt på kaffe og tørka reinskjøtt. Fikk også smake på reinbeinmarg, noe som rett som det var smakte smult. De kjørte oss til hvor et firhjulingspor skulle føre oss opp til vidda. Vi takket for den gode gjestfriheten og samen tok motvillig mot et par hundre kroner for skyssen. Med litt tørka reinkjøtt rikere bar det opp bakkene, vi er meget fornøyde med en så god start. Så var det myggen da. Den var til stede med en gang. Horder av mygg. På med myggolje å gå så fort en orker. Litt oppi dalen slår vi opp camp nr. 1. Begge er trøtte, slitne og smålig syke. Om 17 dager går går flyet hjem fra tromsø igjen. Jeg og Petter har gått på skole sammen i to år. Vi kjenner hverandre kunn gjennom skole. Begge hadde friluftsliv som programfag og der «fant vi hverandre». Bortsett fra det er det lite vi kjenner hverandre. Det blir spesielt og leve oppå hverandre så tett framover og innerst inne vet vi at det bare er et spørsmål om når det blir gnissninger og irritasjon mellom oss. Men vi er begge positivt innstilt og begge er gira på dagene foran oss. Det grunnleggende suget mot og interessen for naturen har vi begge. DAG 2 OG 3, INNSTILLE SEG TIL DET FRIE LIVET Det blir ikke så mye gåing. Vi slår camp etter noen få timer ved det store vannet Carajavri. Nå er vi oppe på vidda og nå skal vi hive stanga litt. Vi hiver og hiver og jeg starter turens fiskeopplevelser med ei fin røye på 300 gram. Ved dagens ende hadde vi fått 4 smukke røyer rundt samma størrelsen. De smakes og likes. Neste camp ligger ved et flott vann som het Ghakkojavri. Her klarte jeg å lure ei røye mens Petter fikk en Ørret. Kald norravind råder området og myggen er borte. Vinden løyer til kvelds og myggen er tilbake. SJØSAMER, LØS STORRØYE OG VÆRFAST Jo lenger vi går, jo mer følelsen av å være i ødeland får vi. Naturen er viddepreget med slake fjell rundt oss. En hævv av fiskevann linket sammen av små elver og bekker og frodig og grønt. Det er midt på slutten av juli og sommern steker, svetten renner og myggen surrer. Vi føler vi er i gang. Når vi har passert et fjellpass ligger en bred dal forran oss med et et vann som er delt i to. Tilsynelatende ser det ut til at vi kan krysse dem i midten for å sleppe å gå rundt. Det er slike feil man lærer av. På vei ned mot vannet får vi øye på et telt. Vi blir enige for å gå bort å hilse. Etter å ha vasset med vann opp til lårene og brukt unødvendig lang til på å krysse innsnevringen av vannet, går vi mot folkene. Jeg hopper lett over en liten bekk. Petter derimot skal kludre det til. Han tryner så mye som det er over hode mulig å gjøre i den lille bekken og ender på mirakuløst vis med hele kroppen under vann. Pesende etter luft stikker han hodet og kroppen opp det ser ut som han har svelget alt for mye vann. Jeg må le!! Vi hilser på de to fiskerne Lars og Nils. De er lokale og byr tvert på nykokt røye. «Ja takk!». Etter et par minutters løs prating står jeg med ei vodka flaske i hånden. Den går rundt og rundt mens praten pågår. Etter en god del runder og en god porsjon røye har tonen blitt såppas god at vi blir tilbydd å slå teltet rett ved deres. Kvelden blir lang og fin og etter å ha mista et par store røyer jeg hadde på kroken fant vi omsider fram til soveposen. Dagen derpå gikk tregt i starten. Nils kunne ikke sagt det bedre, «å ha med sprit på fjelle e det værste man kan finn på, man ork it å gjør en dritt dagen etter...» Nils og Lars er hva man kaller per definisjon sjøsamer. De har begge fast jobb men viser tegn til å ha levd et liv med mye fisking. Både i fjellet og på fjorden. Lars har mye kunnskap om samenes historie og nåværende situasjon og er like ivrig i å fortelle som vi er til å høre på. Utover dagen kvikner vi til og været viser seg fra sine beste sider. Sol, sol og stekende sol. Myggen trives også i dette været. Rastløsheten siger på og lysten på å vandre videre melder seg. Sekken pakkes og litt vemodig forlater vi våre nye kamerater. Det var virkelig et sterkt møte og gjestfriheten vi har møtt hittil gjør at vi vandrer videre i en lykkerus mens kveldssola farger landskapet. Det går jammen meg bra nå, vil hellet vare? MED BLIKKET RETTET MOT FINNLAND Det første målet vi har satt oss er ei hytte som som ligger på finskegrensa. Der har vi som mål å fiske, fråtse og bli et par netter. Et par dagers vandring og vi når hytta, Sidusghoppi. Her gluper vi i oss medbragt risengrynstgrøt og går over på finsk side for å fiske. Vi klatrer over reingjerdet som går langs grensa og får straks øye på turens første reinsdyr. Det er oppløftende for oss søringa. Vi hiver ut mark og dupp. Petter får småfisk. «DUNG!» så rykker det hardt i stanga mi. Pulsen min er høy og jeg skjelver av adrealinet når jeg trekker inn snøret og kjenner at det er en sværing jeg kjemper mot. Omsider ser vi beistet av en ørret. Petter anslår at gubben er på to kilo. Spenninga er høy og begge har ikke roen og handler stresset. Hoven er ikke med så Petter går ned mot vannet for å ta den i mot med henda. Jeg drar den opp mot en stein slik at en tredjedel av fisken stikker opp av vannet. Petter er tydelig preget av spenninga og handler ikke så rolig og kontrollert som han burde. På en eller annen måte glepper han fisken. Den piler av gårde med marken og kroken. Vi banner høyt mens vi ennå er preget av adrealinkicket. Petter har fisket mye før og fått mye fisk, jeg derimot har aldri fått en over kiloen. Sånt skjer og jeg hadde sikkert gjort det samme. Men det er ikke lett og «let go». Vi forbanner oss over tapet resten av kvelden og litt morgenen etter. NY DAG NYE MULIGHETER Vi er på samma plassen dagen etter. Vi har bestemt oss for ørret til lunsj og har tatt med oss gryta. En time senere har vi fått flere fine ørret fra halvkiloen og ned. Så var det Petter sin tur. «BÆMM!» duppen går under vann og Petter rykker til i stanga. «Ojojoj, en sværing!» Petter haler den inn mens jeg står ivrig klar med hoven. Den fås på land uten nevneverdige problemer. Petter løfter den opp og stønner og seirer mer enn hva som er ansett som sosialt akseptabelt. Men det er greit, han må gi utslipp for adrealinet. Den veies og lander akkurat på en kilo, kilogrensa er nådd og brutt. Overmett på ørret må jeg prøve litt indianer fiske i elva. Jeg tar med mark og søkke og vandrer oppover. Inni meg har jeg et ønske om å få en kilofisk, men jeg tørr ikke si dette til Petter i tilfelle jeg skulle reise hjem uten å oppfylle dette ønsket. Jeg hiver ut marken i elva og har egentlig lite troa på fisk. Det napper straks i snøret. Jeg drar i land en fin stekefisk. Og en til. Å fiske i elva var litt mer spennende. Jeg hiver nok en gang ut, setter fra meg stanga i myra og vandrer litt rundt. I det jeg snur meg rykker det betydelig i stanga, «å hælvette!», jeg løper og rigger til meg stanga. «Dette er en fin bekkeørret detta!» Tenker jeg. Omsider løfter jeg den opp og det er en vakker ørret på halvkiloen. Jeg er hoppende glad! Hadde ikke forventet så fin fisk i den lille elva. ELVEKRYSSING. Vi vandrer så inn i den finske villmarka. Med god tro på nye opplevelser. Vi vandrer nedover en i en villmarksdal hvor det vokser glissen bjørkeskog. Har ikke sett trær på en ukes tid nå så er fint med litt skog. Nederst i dalen er villmarksbildet komplett. I horisoten rager det bratte steinete fjellfomasjoner med innslag av noen snøflekker, med grønn bjørkeskog nederst i dalen og en elv som slynger seg gjennom landskapet. Blå himmel og sol gjør det hele uvirkelig sammensatt. Vi har vært sammen 24 timer i døgnet i en uke nå, Petter er det siste trynet jeg ser når jeg legger meg, og det første trynet jeg ser når jeg står opp. Og det mårratrynet ekke pent. Ikke lukta heller, spesielt når det blir som en finsk sauna inni teltet om mårran med stekende sol utenfor. Og mitt mårratrynet er ikke noe særlig bedre, men lukta mi er jeg sikker på er litt mildere. Irritasjoner oppstår. Jeg ender til slutt opp med å bli irritert over hver eneste ting Petter gjør og sier. Så oppstår en situasjon opp i alt dette. Elva nederst i dalen må krysses for å komme dit vi ønsker. Denne elva er både stor, bred, dyp og stri mange steder. Ingen av oss har noe særlig erfaring med elvekryssing. Dette er en utfordring jeg ser svært positivt på og er bestemt på å gjennomføre. Petter tenker litt mer konsekvens og stiller seg litt mer negativ til denne oppgaven. Det ender med at det blir litt småkrangling om elvekryssinga. Jeg tråkker på gjennom helvettesbuskaset til jeg kommer ved elva. Den er ikke mulig å krysse, vi må lenger opp. Dagen etter er stemninga noe lettere. Vi har forberedt oss på at vi sansynligvis ville bli lei trynet til hverandre og bestemt oss for å snakke åpent om det underveis hvis noe slikt oppstår. Derfor prøver vi på det. Vi går oppover dalen og planlegger å gå langt for å krysse elva lenger opp i dalen. Midtveis hører vi tegn på mennesker. Jøssenamn er det sannelig meg en finsk familie på tur. «Tarvi!» sier de. «Hello hello», svarer vi. «is it good to cross the river further up stream?» spør vi. «Yes, but its also good to cross 100 meters down there.» svarer finnen. «Thank you very much!», sier vi og går til utsetning på elvekryssinga. Elva flater seg ut på dette stedet og deles opp av mange små øyer. Vi hopper fra sten til sten. Et sted måtte vi vasse med vann helt opp til midjen men kryssinga gikk bra uten de store problemer. På andre siden var ei lita koie hvor flytta inn. Petter slapper i hytta og leser sin krimbok, mens jeg hiver meg avgårde for å bestige et alt for fristende fjell. HARR Villmarksdalen vi er i er et populært område i Finnland. Dets øde og uframkommelige plassering gjør at det ikke kommer massevis av folk gående helt hit. Dette pga nærmeste sivilasjon er drøye 3 mil unna. Derfor har nærmeste sivilasjon disponert med både vannfly og helikopter. Jada, på den hverste tida midt på dagen er det ikke å overdrive å si at vi hørte minst et fly eller helikopter i timen. Jeg og Petter ble enige om at dette var litt kjipt og ødela litt følelsen av å være dypt i villmarka. Men det stoppet oss ikke fra å nyte den fantastiske naturen, sommeren og fisket. Elva vi krysset heter Rommaeno. Petter har gjort hjemmeleksene og kan fortelle at dette er en svært god fiskeelv og at det går harr i elva. Jeg har aldri sett en harr men Petter sier det er en sportsfisk og god matfisk. Fra dagboka mi: Før vi dro herfra måtte jeg prøve harrfisket. Vi har kastet litt i går uten hell. I dag dro jeg til en flott kulp i elva. Her må det værra fæsk! To halveis engasjerte kast og jeg får napp. Mistern helt oppe ved land... Etter flere mer engasjerte kast sittern på igjen. Denne er fin tenker jeg. Etter et drøyt minutt ser jeg beistet, dæven fin harr! Medvillig drar jeg han på land. Dæven steike fin harr! Hmmm, kan dette være over klioen? Jeg er mett på fiske, mer fisk trenger vi ikke, mer klarer vi ikke å spise. Petter ligger i soveposen. Skal det værra lunsj? «Ojoj, fin harr!» sier petter. Den veies... 1,5 kilo harr. Jeg jubler triumferende og Petter har stor begeistring i blikket. Petter fyker ut av soveposen og ned mot elva. GLUPSK FISK Vi vandrer videre og nyter det frie liv. Irritasjonene har gått over og vi nyter bare tilværelsen og tenker på hamburger, cola og øl som om bare noen dager skal inntas. Oppå fjellet camper vi ved et stort og fint fjellvann. Slår opp telt og fram med fiskestengene. Petter prøver seg med dupp og mark. Ser ikke ut til og funke helt til å begynne med. Petter sveiver inn og helt inn ved land skyter et monster fram og sluker i seg duppen til Petter. «Detta er en sværing!» roper Petter. Jeg kommer løpende med hoven. «Faen er gjedde detta!» sier petter. Jeg fanger det glupske monsteret i hovet. En ekte høyfjellsgjedde på to kilo. Den får kniven tredd gjennom hodet og Petter må pilke ut duppen som den hadde slukt. Av ren nysgjerrighet skår vi opp tarmene dens for å se hva den har spist. Sannelig lå det en liten fuglunge av noe slag (sikkert en andunge kom vi fram til) i tarmen på den. Glupsk gjedde! Like etter drar jeg jo selvfølgelig opp en harr på 1,2 kilo. Herved kaller Petter meg harrfiskern! Vi eter både gjedda og harren, blir stappmette. Herregud så luksus vi har det, blå himmel og sol også. NY VILLMARKSDAL NYE UTFORDRINGER Den nye dalen vi vandrer ned i mer vid og langstrakt. Ikke ser vi tegn til at noen sleppes av i helikopter eller fly heller. Et helvette viser det seg også å være når vi skal gå i terrenget. Ikke akkurat tilrettelagt for vandrere. Enten er det våt myr, steinrøyser, kratt, ellet tett bjørkeskog eller alt på en gang. Vi når bunnen av dalen hvor en elv slynger seg gjennom. Vi begynner med et å skjønne hvorfor det ikke ferdes så mye folk rundt her. Vi synes også at en bjørn ville passet perfekt inn i omgivelsene rundt oss men ser ingen tegn på bamse. På kvelden får vi besøk av en reinsdyr flokk på andre siden av elva. Vi koser og nyter underholdningen liggende ved bålet. Det er ca. 4. august og vi opplever frostnatt. Etter et par dager nede ved elva uten fiskelykke skal vi vandre opp dalen og mot nærmeste landsby, Kilpisjavri! Det skal jammen si seg enklere sagt enn gjort. Åjada, her skulle vi møte på utfordringer terrengmessig. Myr, Steinrøys, kratt, kratt og kratt. Jungelkratt tykke som trær som rager to meter over hodet på oss og tett som krussedull. Vi må bukke under for at det er slitsomt men vi liker tanken av å oppleve dette også. Dette gjør oss til barske menn, føler vi! MOT SLUTTEN Vi når en hytte hvor vi telter rett utenfor. Her er det også andre folk, bare finner. Dagen etter blir vi kjent med våre finske naboer. De er unge og er kommet for å fiske og nyte villmarkslivet. Vi slår ann tonen lett og de deler litt whisky til kaffen. Det blir kveld og regn og surt vær før vi drar videre. Dagen etter planlegger vi å være i Kilpisjavri. SIVILISASJON Kilpisjavri er en liten finsk landsby. Hit kommer nordleningene når de skal på harryshopping. Hit kom vi tidlig på formidagen og var mega sultne på hamburger, øl og cola. Rett inn på den første kroa vi går forbi. «A burger and a beer!» sier jeg barskt. Vi sluker mat til vi blir ubehagelig mette. Vi telter nede ved det store vannet Kilpisjavri på en liten halvøy med en teltplass. Det kommer svømmende lemmen fra alle kanter så vi velger å kalle øya for «the Lemmenisland». Veien er kort til baren, restauranten og supermarkedet, det er også hovedsakelig dette landsbyen består av. Vi er fornøyde med det. Etter et par dager vill festing i denne byen drar vi bakfulle med bussen til Tromsø. I Tromsø drar vi rett til utkanten av Tromsøya hvor det er mulig å slå opp telt. Gudbedre for en flott utsikt. Tromsø er en vakker by. Omringet av ragende fjell og fjorder over alle kanter. Vi hiver ut stanga, en...to...tre, BANG! Så satt fisken. Torsk etter torsk dro vi opp, og en lyr. Det er noe anna enn å fiske i Oslofjorden. Vi er mega ultra fornøyde med oss selv. Vi klarte å gjennomføre turen. Vi har opplevd fantastiske fiskeopplevelser, møtt samer og sett fantastisk nordnorsk natur. Vi har gått lange distanser og vi har klart oss utrolig bra. Vi begge mener at all den flaksen vi har hatt ikke er bare tilfeldigheter. Petter mener at samedama vi møtte først må ha bedt samegudene hjelpe oss på veien. Jeg mener at siden vi turte å følge drømmen vår fikk vi fortjent med den flaks vi trengte. Hjemme venter et nytt år med skole for oss begge. Allerede tenker jeg på neste prosjekt. Neste sommer. Tanken på at dette ble gjennomført styrker tanken på enda større prosjekter! Alexander Strand