Vinnerliste

Ble ikke telt gitt. Gikk av bussen ved Nesåsen i solskinn. (Hadde jo regna fra seg på dagen).. YR sa intet om regn (vet jo at det ikke er garanti). Før jeg kom til Losby begynte det å dryppe..... som ble til en kraftig skur. Vurderte å snu.... telte i bløta når jeg er bløt (selvsagt regnjakke i sekken).. frista ikke.... men jeg VILLE ha en Marka-natt. Heldigvis ikke langt til Røyrivannskoia (sov der i 15 eller 16)... har alltid nøkkel med på tur.... så jeg kan smette innom å skrive i gjesteboka. Trengte ikke tenke 2 ganger. Regnet slutta..og sola titta fram.... men...jeg låste meg inn på Stallen... håpa at ingen kom. Flaks..... kom to kanoer til nabo-koia. Etter middag.... vurderte jeg teltet.... men ville la bokser (glemte ekstra) tørke... og var sliten etter jobb (selv om det ikke var lange turen). Gikk på teltplass-jakt i dag... plotta inn plasser på GPSen ved Tonevann....Tømmerholtjern og Eiriksvann på vei til Østmsrkskapellet og målgang ved Mortendrud. Lenge leve Østmsrka 😎😊👍👌❤

Denne karen fra Statskog har et smart tips for å løsne sluken når den sitter fast.(y) Noen andre som har noen forslag, utover det å vasse ut i vannet eller kutte sena ?

Har ikke kalt noen idiot. Jeg kjenner mange og vet ikke av noen som bruker selv. Avhenger kanskje litt av hva slags fiske. Litt spøk håper jeg det er takhøyde for.

Den ble borte på "B" versjon... Jeg er like skuffet som deg, kompisen min har A versjonen, min B mangler også bryteren...

Okeida, da sparer jeg litt vekt og går for alternativ de nevner som allerede var slått opp ved siden av. 😄 #fortsattikkeoverbevist

Jøss, da kan vi avslutte søket! Vi har funnet han som bruker reversfunksjonen! Jeg synes den er helt unødvendig, jeg, og har teipet den fast på mange sneller. Er jo bare å løsne litt på bremsen eller åpne bøylen for å få ur litt snøre. Uten revers slipper man å slå den på ved uhell og lage fuglereir fra helvete.

Børgefjell er et område som både Simon og jeg har hatt lyst til å besøke. Denne etappen av ekspedisjonen skulle gå gjennom nasjonalparken, og vi gledet oss skikkelig, særlig til fiske! Sjekk ut blogginnlegget med masse bilder fra dette utrolig vakre området her!

Kommer litt sent inn i denne tråden da jeg har vært uten dekning en uke i Børgefjell (med både et Exped Orion 3 UL og 2 UL). Jeg går Norge på langs med UL versjonen som @a_aa nevnte tidligere i tråden. Som et svar til trådstarter er min mening etter å ha sovet i ultralight versjonen I 150 netter nå I alt av vær, fra vindstille og 34 grader til pøseregn og vanvittig vind på høyfjellet til skikkelig snøkaos. Teltet har vært gjennom alt. Det begynner å bli litt slitent, en stang er blant annet litt bøyd, enten av vind eller en fot og det er noen små hull i inner og ytterduk, men ellers ingenting galt. Min mening er derfor at UL teltet absolutt tåler en støyt, men valget er ditt @beateoh Jeg håper ihvertfall dette vil gi en liten indikasjon på hva teltet tåler.

Jeg har hatt god erfaring med bruk av Lightroom og Photoshop tidligere, men den abonnent tjenesten til Adobe er jeg ikke noe fan av. Er det noen her som bruker eller har brukt Capture One? Noe jeg anser som kanskje det beste alternativet? Jeg har funnet fullgodt alternativ til Photoshop, jeg har gått over til Affinity photo, det er ikke like rikt på funksjoner, men har alle de funksjonene jeg trenger til mitt bruk. Men noe alternativ til Lightroom har jeg ikke funnet meg enda.

Ja synes også de blir litt dyre, men liker at de er norske Venter konsekvent på outlet til helsport, driver å leter etter et lettere telt enn Reinsfjell pro 2 fordi det blir tungt for meg å bære i sekk. Vurderer nyeste Ringstind superlight 2, men litt usikker på fotenden siden den skrår sånn. Er jo mye annet som er billigere, men liker at dameposen veien 0.8kg (uten pakkpose da), er ikke så mange som har den vekta og Tcomf -2. Etter det jeg kan se så har de fleste poser på den vekta, eller lettere, en Tcomf på flere varmegrader. Til sommerbruk på skauen så er man jo ikke avhengig av så varm pose sånn sett, da det holder seg rundt 5-6grader evt. Men hvis man skal i fjellet så er det jo greit med en som tåler noen minusgrader. Det er lurt, skal høre med de. ME Glacier har veldig "tykt" ytterstoff som virker veldig slitesterkt, og elsker å ligge i den for den er så myk og komfortabel. Men på litt lengre turer på sommerstid synes jeg det er litt stress med 1,2kg og en Tcomf på -6.

Tåler en spøk! . Jeg lo! Jeg liker å være litt sær - skille seg ut fra den gemene hop

Du burde nok beholdt noe stoff på kroppen ved bading. Det er mye folk der og du kan fort bli ansett som en blotter om du bader naken. Men jeg har bada naken der før uten noen protester på det 🤪

Hvordan backwinde uten reversfunksjonen ?

Endte opp med Stradic'en anbefalt i tråden over her. Endelig sommerferie for min del og "Jomfrukastet" blir i morgen kveld! Men! Hva i all verden har skjedd med "revers-bryteren" som jeg har på mine andre sneller? Den er i flittig bruk hos meg; når jeg monterer stanga for å gå mellom vann, når jeg har bunnapp og må gå langs bredden, når jeg skal kaste ut og vil justere fortommen osv....hvem tulling kom på at det er en overflødig funksjon???

Det er ikke noe problem overhode Har både sløyet fisk med den og bruker den til annen matlagning regelmessig. Det er ikke så dype furer i den at det er et problem. Jeg liker råsmidd overflate til brukskniver, av den enkle grunn at riper etc ikke syns overhode som det blir gjøre med et polert blad. Ergo holder bladet seg penere (om man liker råsmidd) fryktelig lenge Når jeg kommer hjem fra tur så tar jeg litt enkel vedlikehold av alle mine kniver, det blir fort litt lett overflaterust på de om man ikke er så nøye med å tørke av fuktighet etc, men litt WD-40 evnt autosol på en klut er den tilbake slik den skal være. Slira smører jeg inn med lærfett 1 gang i året, så vil den vare bortimot evig og tåle fukt og regn også Skaftet får seg litt olje også hvert år, da holder den seg finere. Min gamle turkniv er skaftet like fint den dag i dag, slira er slitt siden jeg tydeligvis har sittet på gnidd den mot rombeporfyr som er en ganske ru stein/fjell. Men det er bare narven som har blitt ripete

Brukte et Thermarest NeoAir xlite I hele fjor sommer og det holdt fint sammen med Eurasiern vi har. De fleste oppblåsbare underlagene tåler veldig mye. Så lenge du ikke lar hunden få grave liggegrop på underlaget går det nok fint.

Jeg har litt forskjellige gamasjer og de jeg bruker mest er sannsynligvis beregnet for vinterbruk og jeg bruker de også om sommeren. Fordelen med gamasjer er så mange at det kun er unntaksvis jeg er på tur uten. Var nede i kjelleren og hentet et par for å se hva de var laget av. De hadde forøvrig ingen angivelse av stoffet de er sydd av, kun vask/strykeanvisning og str. Jeg vil likevel tippe at dette er bomullsgamasjer. Tror jeg i sin tid har kjøpt begge på G-sport, da dette vel er merker som de fører. McKinley i str.M til venstre og Norheim i str.Stor til høyre. Begge har krok i front og strikk under skoen. Merker ingen forskjell i gamasjenes egenskaper, bortsett fra størrelse. Jeg foretrekker str. Stor da den går høyere opp og sitter bedre på mine relativt tynne legger. Gamasjene er ikke vanntette med mindre du impregnerer de, men de holder deg tørr på korte raske bekkekryssinger og medium plumping i myr. Jeg leser at noen mener de kan bli veldig våte til sommerbruk, men dette har jeg aldri merket selv. Tvert i mot setter jeg veldig pris på at de ikke er fullt så tette som de vanntette utgavene. Betydelig mindre klamt rundt leggen enn mine Gaiters. Men det er klart at kraftig regn, eller vadinger vil gjøre dem mer, eller mindre våte. Uansett sitter slike høye gamasjer som regel utenpå buksa og da vil vann som kommer ovenfra og ned mot gamasjen finne veien ned på innsiden av strikken. Ingen forskjell uansett hva gamasjen er laget av. Når det gjelder slitasje på strikken under skoen har jeg erstattet den delen som er under sålen med en bit wire. Til venstre original strikk, til høyre wire. Etter mange vask blir de naturlig nok mindre tette, men da kan en enkelt impregnere, enten med kjøpespray, eller noe en lager selv. Så hva en foretrekker er vel smak og behag og hvilke andre egenskaper/løsninger enn stoffet, gamasjen kan skilte med.

Nå måtte jeg kjenne etter og sammenligne med en Mountain Hardware soveposer jeg har. ( dun 1,2 kg) Så jeg sitter nå med begge og prøver å kjenne etter. Trekket til Helsport virker noe glattere, men ikke tynnere, men nå er jeg ute og kjøre med synsing så det er nok best du tar en prat med Helsport, kanskje de har en stoffprøve du kan få. Det er mye penger selv om jeg kjøpte min på outlett siden.

Krans: Et smart "gammelt" triks. Nå er jeg ingen slukfisker, men jeg har hatt (en viss) suksess med to andre gamle triks. Det ene er å fysisk endre vinklen - gå noen meter opp eller nedover. Det andre er å "skyte" sluken løs, kort og godt ved ta tak i senen og stramme så mye en tør, for så å slippe. Det er også viktig etter slik hendelser, å kutte en halv meter av senen og knyte en ny knute. Dette fordi senen kan ha blitt svekket av å gnisse på en stein, og/eller knuten er blitt svekket.

Det stemmer, teltet valgte jeg helt selv fordi jeg synes det var det beste alternativet😊

Ser at det står på NRK sine hjemmesider at du er produkttester på turen Regner ikke med at det er på telta du skriver om nå? Da bør vel det opplyses

Nei. 😄

Frister veldig med fullformat for min egen del også. Men, det er jo dette med at objektivene blir større også da. Om det blir nikon, Canon eller Sony er ikke så enkelt valg. Foreløpig så er Canon det merke som ligger lengst vekke. Men blir det oppgradering så blir det først om et års tid

Jeg holder et lite knepp mot Sony enda... Skal jeg opp i fullformat, ligger nok a7 serien deres hakket over for mitt bruk. Men det blir nok noen år til før jeg oppgraderer, så blir spennende å følge med på utviklingen framover. Det skjer mye spennende nå, spesielt nå som Sony lanserte sin nye sensor.

Har du sjekket at denne remmen ikke er for stram? Om den er stram, så får du mye press foran og bak fremfor at beltet ligger med jevnt press rundt hele hofta. Akkurat gått noen dager med en med litt mer markerte hoftebein. Hun fikk nesten like sår som deg @Vimsehue etter første dag. Men så fikk vi slakket ut de remmene på siden og alle plagene forsvant kjapt.

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

Alvdal Vestfjell lever nok litt i skyggen av storebror Rondane, og er for mange et ukjent fjellområde. Selv har jeg drømt å få vandre her i lang tid, og i år skulle drømmen realiseres. Det resulterte i min første solotur i telt, noe som også var litt spennende. Første stopp ble Gravskardhøgda (1767 moh), som er Stor-Elvdals høyeste fjell, og gjerne kan bestiges på veien fra Straumbu til Breisjøseter. Forresten går det buss til og fra Ringebu - Straumbu i sommerperioden, noe som er helt ypperlig for oss som ønsker å kjøre kollektiv. Nede ved Breisjøen fant jeg trolig den eneste myggfrie teltplassen innen en mil omkrets, noe som gikk på bekostning av at frokosten måtte inntas så salamiskivene flagret i vinden. Hva gjør man ikke for å slippe myggen når man har lagt igjen myggsprayen hjemme. Viktig å spare de ekstra 80 grammene, tenke jeg. Her er utsikten fra teltet. Storsølnkletten (1827 moh) sto selvfølgelig på menyen, for hvem vil vel ikke bestige fjellet som ser ut som to fine pupper, og i tillegg er Alvdals høyeste fjell. Dagen startet i tjukk tåke, og jeg fikk anledning til å prøve det som trolig er den mest illeluktende utedoen i hele DNT's hyttenettverk (jada, hytta er privat, men er i mitt hode en del av hyttenettverket). Breisjøseter er riktig nok først og fremst kjent for å være den fineste barnehytta, og kanskje litt spesielt er det at de tilbyr både 8 og 15-retters middag, noe jeg synes er en smule fascinerende langt oppe i fjellheimen. Dette må jeg bare prøve en dag. Tåka og frostrøyken ga seg til slutt, og lua som burde ha blitt erstattet med shortsen som lå igjen i teltet, gjorde lite nytte for seg i nærmere 20C. Til slutt orket jeg rett og slett ikke mer av varmen oppover fjellsiden og tok av meg buksa og gikk resten av turen opp i boxern, noe som var en befrielse. Heldigvis var det ingen mennesker å se verken foran eller bak meg, og på toppen satt jeg en drøy time i undertøyet, mens vinden uteble. Utsikten var det heller ingenting å si på. Holmsjøen til venstre og stien/grusveien som fører til Atnasjø og Breisjøseter. Til høyre er Breisjøen og lengst bak litt til høyre for midten er Rondane-veggen. Bilde er nok et panorama så det er sikkert lurt å klikke på det for å se mer. Utsikten i motsatt retning mot Veslsølnsjøen var også fin, og det var hit turen fortsatte. Og så kom drittværet, slik at telefonen i all hovedsak ble liggende i lomma og bildene uteble. Nøttene ble våte, matinntaket mindre enn det burde, og etter 25 km var jeg usedvanlig glad for å se Korsberghytta som ligger fint til på ca. 1250 moh. Videre gikk turen under tregrensa til hytta Storgrytdalseter, og ned til Atnasjø kafé, hvor de hadde akkurat det jeg de siste dagene hadde drømt om, et soldig stykke Napoleonskake! Dette ble en fin tur med telt, hytte, vandring, topper, fisking (åtte små ørret) og ca. 50 myggstikk, som heldigvis ikke klødde Alvdal Vestfjell var en positiv opplevelse uten for mye folk, med unntak av på Breisjøseter, hvor det selvfølgelig er litt mennesker siden hytta er betjent. Likevel kan den ikke sammenlignes med de store betjente hyttene. Og mens jeg fant frem bildene over dukket det opp et par bilder fra en Rondane-tur i midten av juni i år, selv om Rondane trolig allerede er fotografert i filler av tidligere turgåere og forumfolk her inne. Begge bildene er panorama og bør med fordel klikkes på slik at de blir større. Første bilde er fra Rondslottet. Og her kommer utsikten fra Veslesmeden, hvor man fra venstre ser 2000-meters toppene Digerronden, Midtronden, Høgronden, Rondslottet, Vinjeronden og Storronden. Da var turen over for denne gang, og jeg gleder meg til neste!

Kan vel ikke kalle det test da jeg bare har bare prøvd den to ganger nå i sommer med glidelåsen oppe, men første inntrykket er bra. Lav vekt og veldig lite volum. Et ordentlig kompresjonstrekk var med så jeg kan justere på lengden så den passer på,tvers nederst i sekken.

I dette tilfelle, altså i saken i Stryn som tråden handler om er alt dette på stell. Det er i kommunestyret vedtatt en forskrift om adferdsregler etter § 15 i friluftsloven og den er stadfestet av fylkesmannen, alt i skjønneste orden. Når det gjelder generelt om begrensninger i allemannsretten så må det jo finnes en mekanisme for kommunene å regulere dette når det går over alle støvelskaft. Jeg tror den løsningen som ligger der i dag med mulighet til å innføre lokal forskrift og få den stadfestet av fylkesmannen er en god løsning. Er litt i tvil om det er lurt å slippe kommunene løs med denne muligheten til begrensning uten stadfesting.

Gjennomgående med dagens regjering er at de skal vingeklippe Fylkesmannen i alle saker ut i fra en merkelig argumentasjon om "lokal sjølråderett". Lokal sjølråderett har vist seg ikke fungerende i mange tilfeller, nettopp derfor har vi en nasjonal, overordnet styring. Norge har mange små kommuner hvor "alle kjenner alle". Jeg har selv bodd i et par av disse. Her er det ofte svært tvilsomme bindinger mellom bystyrerepresentanter og lokale entrepenører. De som roper høyest har ofte mest makt. Jeg minnes en grunneier i Vinje som nektet skuterlaget å ha løyper over marka hennes, fordi mange ikke overholdt løyperegler eller fartsgrense. Det endte med at hun ble fryst ut av hele bygda og omtalt i svært obskøne ordelag i sosiale samlinger jeg var en del av. Vekst og levende bygder er viktig. Begrenset allemannsrett der det sees nødvendig kan være riktig. Men det MÅ være en uhildet tredjepart som gjør disse vurderinger - nettopp derfor har vi den viktige institusjonen som Fylkesmannen utgjør. Godt valg.

Du kan jo titte på dette hvis du liker stort fortelt på siden https://www.bigagnes.com/Copper-Hotel-HV-UL-2 Har et slikt selv men forrige modell uten stort fortelt på en side. Brukt det som solotelt siden 2009, en del år med bikkja(husky). Kjøpte før Helsport etc kom med SL versjomer av telt. Teltserien der har fått mange priser. Dog er dette amerikansk type telt hvor du normalt setter opp innertelt først. Kan sette ytter først hvis en har ekstra bunnduk, nie jeg har gjort noen ganger. Teltet har vært holdbart selv men bikkja. Ingen sømmer eller noe som har gått. Telt har tapede sømmer og er tettt enda både i bunn og ytterduk. Det har mye netting i innertelt men jeg liker god lufting så det er lite kondens og det blir ikke så varmt i teltet av morrasola. Det er duk et stykke opp på innertelt så en unngår direkte trekk. Siden det er selvstående så er det rimelig stabilt. Ikke hatt noe issue med vind annet enn at det beveger seg litt så klart. Er teltet jeg har brukt klart mest av de 4 jeg har.

Tja... Jeg tror det er litt ulikt hva man definerer som overfylt. Dersom man må ha 3 km til nærmeste telt så er nok Lofoten nå om dagen problematisk. Men om man går utenom de mest typiske stedene (Reinebringen, Kvalvika, Ryten, Unstad - Eggum, Hauklandsstranda, fjelltoppene Mannen, Glomtind, Tjeldbergtind for å nevne noen) og ellers beveger seg minst 15 min unna bilvei så tar det gjerne en time eller tre mellom hver gang du ser folk. Et par konkrete tips er Strømøyvatnet via Andopen på Flakstadøya, Smortvarden i Valberg, Trolldalen i Valberg (fine fiskevann), inn Olderfjorden på nordsida og videre til Botnvatnet og / eller andre vatn øst for Olderdalen (vel oppe der treffer dere neppe folk, på de andre turene må dere regne med å hilse på folk på stien innimellom). Ellers er fjellområdene mellom Kringlebotnvatn (Gammen) og Valbergsdalen på Vestvågøy relativt lite besøkt. Kommer bevisst med korte tips siden dere neppe blir så lenge i områder. Til andre friluftsfolk som er skeptiske til Lofoten om sommeren: Det er enormt mye folk langs veiene og på de mest kjente plassene men jeg har stort sett til gode å dele teltplass med andre, så lenge jeg går minste en halvtime fra veien. Det er utrolig vakkert her tross noe kronglete kjøring før du får tatt føttene i bruk. God tur!

Fantastisk vær å våkne opp til 17 mai. På toppen av Dronningstien ved oppstigningen fra Røte.

Var ute å lette etter vårtegn tidligere i påska 😊

Heldige oss som snart skal få et sporingsnummer, som om det er noe vi går og venter på... Jeg kan ikke dra på tur med et sporingsnummer.

Når det kommer til "spedbarn og sikkerhet", er det som å stikke hånden inn i et vepsebol... Det dras alltid frem skrekk-eksempler og det kan jo skremme livet av både de med små barn og de som vurderer å få barn... Selv om det defintivt ikke er temaet her så har det desverre omkommet spedbarn både i bæresjal, vogn og i bil. Man kan ikke slutte å leve selv om man får barn, men man må så absolutt ta sine forhåndsregler. Vi puttet barn nr 2 i pulken for første gang i helgen - 5 mnd gammel. Altså 1 mnd før anbefalt minste alder. Noen vil sikkert kalle det uansvarlig, men for oss foreldre føltes det trygt. Vi har en Nordic cab der barnet sitter litt høyere. Han ble plassert i babyseat ved siden av sin søster. Det var meldt mildvær og det var 2 pluss da vi startet. I denne pulken sitter barna inne i en kalesje og vi har hengende termometer på den: 2 grader ute gav 11 grader inni. Når sola kom måtte vi åpne mer lufting i frykt for at det ble for varmt. Dag 1 gikk vi en times tid slik at han fikk en god lur. En god lang stopp/lunsjpause (strekke på ryggen for mini) og deretter en time tilbake med ny lur. Dag to gikk vi en halvtime - pause med grilling og aking for storesøster og samme vei tilbake. Det jeg vil frem til er at så lenge man tar sine forholdsregler - vær, temperatur og distanse så mener jeg at man fint kan ta med seg barn på pulktur. Selvfølgelig fikk ikke minstemann noe ut av denne turen og kommer defintivt ikke til å huske noe, men som familie fikk vi to flotte dager ute i friluft! En fantastisk flott opplevelse som gav masse energi og gode endorfiner til foreldrene og storesøster som smitter over på minstemann. ❤️ God tur med pulk - bruk huet så går det helt fint! ❤️