Vinnerliste

Vel gjennomført tur!

Da ble det ny sovepose, Helsport Rago Superlight, plutselig så dukket det en opp på outlet siden til Helsport. Har lenge ønsket meg en sånn type sovepose, men synes prisen har vært for høy. Denne veier bar 0,78 kg så da sparer jeg nesten 400g i forhold til den andre soveposen jeg har brukt på de siste turene. (noen unnskyldning må jeg ha) Det var også med et kompresjonstrekk og ikke bare en pose å stappe soveposen nedi. Jeg må kunne tilpasse lengden da jeg har soveposen på tvers nederst i sekken.

Hvis du har fyra med blyfri bensin fra bensinstasjonen så vil du få mye avleiringer i systemet og må antagelig plukke fra hverandre og rense. Følg @Memento mori sine råd han er tilnærmet ekspert Du bør aldri fyre med vanlig bensin annet enn i nødstilfelle da brenner veldig urent med mye avgasser.

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Liker ikke de 2% med olje i 2-taktsbensinen. Bedre med 4-takts alkylatbensin som er uten oljetilsetning

Med eller uten lokk på kjelen? Lav og brei, eller høy og tynn kjele? Brei er betydelig bedre. Edit: Vanlig kjøkkenkjele med tykk bunn, bruker også betydelig lenger tid. Noen bilder hadde vært fint. Ellers er for lite trykk i flaska, feil dyse i forhold til drivstoff, rens av dyse typiske ting. Ved bytte av drivstoff, la den brenne seg sikkelig varm, før du teste noe.

Jeg forsøkte meg på Glittertinden fra Glitterheim Torsdag 3. juli og det var et blåsende vinterhelvete som jeg aldri har sett på sørlandet selv i januar. Nesten umulig å holde seg oppreist og måtte snu på 2230 meter. En advarsel til alle om å ta værmeldinga seriøst når det dreier seg om Jotunheimen! Jeg trodde at det bare skulle være lett snø i lufta og frisk vind, men lærer til neste forsøk!

Reinsfjell 3 Pro dukket opp i outlet’en til Helsport i dag, kommer forhåpentligvis i posten akkurat i tide til sommerferien starter. Ellers har jeg kjøpte jeg Helinox Groundchair for en stund tilbake og nå bestilte jeg en til mannen også så jeg slipper å sitte på en stein. Bestilte Thermacell Backpacker i samme slengen siden Fjellsport hadde en veldig fin pris.

Veldig mange nye primuser gir ikke full effekt eller brenner ikke rent. Det som skjer er at produksjonsrester setter seg i dysa. Så første tips er å rense dysa/hele primusen. Link til hvordan det gjøres Flushing av primus og Denne tråden har mye tips. Maksimalt effekt er av påvirket av trykket i tanken. Jo høyere trykk jo mere effekt. På noen primuser greier ikke den byggede pumpa å lage nok trykk. Så FFI har i noen tilfeller koblet på en trykkkilde. Så hvordan vet du at det er nok trykk på flaska? Veldig viktig å pumpe hele slaget også, ellers øker ikke trykket. Andre tips: Så jeg hadde tent den som du pleier og pumpet mere trykk, du hører på lyden at den gir mer effekt.

Jeg har likedan i unisex, og er i tjueåra. Gammel er den som er for sta til å bruke smarte verktøy. Med sekk på over 20 kg og mange bekkekryssinger bruker jeg alltid staver 🙂

@Tom42 du er ett levende bevis på at frasen "The older the bull, the stiffer the horn" stemmer

Bruker også Nøstebarn og er veldig fornøyd med kvalitet og holdbarhet. Pluss er at det er 100% ren ull (evnt. ull/silke), ikke superwashbehandlet (plastbelagt altså). Fant også noen Janus t-skjorter på supersalg på Sparkjøp for to år siden og de holder seg veldig bra.

Aldri testa nøstebarn, men det virker veldig bra. Og de har utrolig mye fint der. Har mye penull (underkjoler, undertøy ol) fra Vera & William som er 85/15 ull/silke. Mye brukt til hverdags og pent. Så den kombinasjonen er gull. Og også den mest bærekraftige vi har. Btw så har jeg to sommerull fra Icebreaker. Begge holder fasongen utrolig bra.

Bare kjør en rens på primusen og forsøk igjen. Skru av dysen, og skyll gjennom litt, sånn som i instruksjonsvideoen på Youtube. Forvarmer du med rødsprit, og bruker renset bensin, trenger den kanskje aldri vedlikehold Ikke heng deg opp i disse 3,5 minuttene, men 9,5 var for mye. Under 5 minutter tenker jeg er OK på kjøkkenbenken med vindskjerm. Det er store variasjoner på kjeler, og man vet ikke helt nøyaktig hvordan MSR kom fram til 3,5 minutter. Bare en liten trekk i luften har mye å si, så gjør det på kjøkkenbenken eller i garasjen. EDIT: Kjører du med bensin på tanken, og bruker parafindysen, så får du lavere effekt og vannet tar lengre tid å koke opp.

Hei! I vinter henvendte jeg meg til dette forumet for å spørre om hvilket kamera som egnet seg til turbruk for å ta film og bilder i alt slags vær. Responsen var god! Endte opp med et olympus tg-5. Har laget noen turfilmer i etterkant og her er den siste! https://www.youtube.com/watch?v=dRQfdTfKOy0

Blanding av merinoull og silke er en flott kombinasjon! Den eneste plassen jeg har funnet plagg i den blandingen er på Sparkjøp, 85% merionoull og 15% silke. Kr 300 er en knallpris. Et familiemedlem har et slikt plagg, og hen er veldig fornøyd. https://www.sparkjop.no/410376_Varde_trøye_i_merinoull-silke?spa_7_categories=catalog01_herre&type=product&q=silke

Har ikke vært i området, så har ikke førstehåndsrapport for i dag. Men basert på erfaring, forholdene i Indre-Troms og været de siste ukene så bør det være mulig. Strekkningen fra Ny-Sulitjelma til Sorjushytta, og muligens langs Sårjåsjavvre til Sårjaåsjavrestugan vil det nok ligge snø. Men værmeldingen er bra, så vil tro du treffer på snø med grei bæreevne slik at det går greit å gå på beina. Etter det er det Padjelanta som ligger lavere og der er det barmark. Strekningen grensa ved Hellemobotn til Røysvatnet og Pauro er også et sted snøen ligger lenge. Der vil det sannsynligvis være barmark når du kommer dit med værmeldingen fremover, men myyyye vann i elvene som skal vades. Har tidligere gått strekningen på denne tiden. Da var det snø i starten, full sommer i Padjelanta, store elver fra grensa ved Hellemobotn til Røysvatnet, isløsning ved Pauro og deretter flotte forhold. Forholdene i år ligner mye på den turen.

Eller hvis trådstarter skal rekke å få kokt en liter vann kan en slik også være vel så bra 😂👍🏼

EDIT: Den @tubbs linka til selvsagt! IKKE bruk 2-takts. (var litt for kjapp ifbm 2 badeklare småtroll her i sted.)

Høres litt ut som det ikke kommer nok brensel ut, siden det virker som du har full forbrenning. Kanskje det er noe som forhindrer brenstoffet i enten pumpen eller leddene ut mot dysa? Jeg ville prøvd å tatt den helt fra hverandre og satt den sammen igjen. Om ikke annet blir du godt kjent med brenneren

Vind og kaldt mot Blåfjellenden Denne sommeren minner lite om fjorårets. Det er lite sol og mye regn. Temperaturen i juli er vinterlig. Hjemme er det kaldere enn rundt jul. Siden snøen er omtrent forsvunnet, er det likevel grønt i heia. Litt lengre inn i heia, og litt høyere opp enn det jeg skulle på torsdagen, var det grønne delvis dekket av noe hvitt. Snø i juli i mitt område er sjeldent. Det er ikke vanlig i det hele tatt. Nå var det ikke hvitt der jeg skulle gå, men temperaturen var likevel i nedre kant av rødt. Ikke mye over 5-6 grader midt på dagen. Værmeldingen lød på regn på formiddagen og mindre regn ut over dagen. Jeg hadde det ikke travelt med å komme avgårde, og klokka var rundt halv tre da jeg tok på sekken i Hunnedalen. Det regnet lett, men alt noen hundre meter oppover lia, forsvant regnet. Vinden ga ikke opp. Det blåste ikke mer en stiv bris, men det tok seg opp mot en liten kuling. Det er helt greit å gå i slik vind, men med lav temperatur blir det kaldt. Jeg beholdt jakken på hele turen innover heia denne gangen. På tross av vind og temperatur. Så er det grønt og frodig. Det tyder på sommer. En enslig liten flekk med snø rett på siden av stien viser at det ikke er så lenge siden snøen dekket landskapet. Det gjelder å ta vare på de korte ukene med sommer så pass høyt som opp mot 1000 meter over havet. Det er andre blomster nå en tidligere på året. Siden forrige tur innover, har tettegraset blomstret og står langs stien med flotte blå blomster, Inne i mellom tuene på de laveste myrene kan jeg se en eller annen fiol, med sine litt sarte blåfarger. Skrubbabærblomstene – hvite med litt sort, står i mengder enkelte plasser. En og annen skogsstjerne lyser også opp, sammen med noen små gule blomster som jeg antar er tepperot. De siste årene har jeg sett 5 marihånd planter et stykke oppe i lia. Uka etter har de vært vekk. Så også i år, bortsett fra at det bare var tre blomster dette året. Litt lengre nede i lia sto det en enslig blomst av arten på myra. Jeg har prøvd å finne ut hvilken marihånd det kan være, og har landet på at det må være smalmarihånd, som egentlig ikke skal finnes i dette området. (Dette har jeg ikke greie på, så - uten ansvar for mulige feil.) Bjørnskjegget er grønt i toppen. Det er en av de første plantene som blir brunt. Jeg håper det blir en del turer før det skjer. Det er likevel stein og gras som dominerer. Granitt og øyegneis er ikke bergarter som gir næring til jorda. Det var andre folk innover denne dagen. De tre jeg gikk forbi var også på vei mot Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å gå på rekordtid – med motvind og tung sekk gikk det heller smått. Det ble likevel en grei tur innover. Regnet den siste tiden hadde gjort at bekkene gikk store. Ved vaet rett før nedstigningen til Blåfjellenden, var vannstanden så pass høy at jeg måtte stramme buksene rundt skoene. Med nye sko og gore-tex bukse gikk det helt greit å komme tørrskodd over. Det var kjekt å komme til Blåfjellenden etter en uke på tur i England. Les hele artikkelen

Jeg synes ikke den virker på klegg, men jeg har egentlig bare en tur med denne hvor klegg var en skikkelig plage. Endte opp med å sitte inne i et glovarmt telt og forbanne kleggen utenfor.

Beklage? Hvorfor? Det har jo ingen betydning.

(beklager at vi blåser litt bort i tråden din @Egrab )

Gåstaver (shit nå følte jeg meg gammel). Nå skal bursitten få motstand her.

Ett kraftig vindkast der og : "Noen som har sett @Gittiamo ? Nope ! " 🤣🤣

Helsport Fjellheimen 3 Extreme Camp Helsport Ringstind 1-2 Ultralight Helsport Alpamayo Helsport Fjellheomen 2 Ultralight Helsport Nordmarka 3 Outwell Dayton 5 camping telt

Jeg ville sjekket Telenor sin liste over hvilke modeller som er klartgjort for 4G-tale (VoLTE), da er det primært snakk om modeller fra iPhone, Sony, Samsung og Huawei (som ifølge "Komputer for alle" er klarert mht Android nå). En dansk mobilside - mobil.nu - poengterer at jo lavere SAR-verdi desto bedre antenne på dekning (jeg vet ikke). Dette er vel brukbart: Sony Xperia XZ2 Compact 0.78 W/kg - og gode tester. Vil alltid være noen med negativ erfaring/uttalelse https://www.tek.no/artikler/test-sony-xperia-xz2-compact/432974 https://mobil.nu/sony/sony-xperia-xz2-compact-forbedring-af-verdens-bedste-mini-mobil-87130

Det har Betty kommet til Stade. Hun gikk St. Olavsleden fra Stiklestad til Trondheim og Gudbrandsdalsleden fra Trondheim til Hjerkinn i fjor. Deretter gikk hun Gudbrandsdalsleden fra Otta til Lillehammer før påske i år. Siden 29. april har hun gått hhv. Gudbrandsdalsleden fra Lillehammer til Oslo, Hærvejen fra Fredrikshavn til Padborg og Via Jutlandica (Jakobsweg) fra Padborg til Stade. Nå skal hun ta fatt på Vie Romea Germanica. Hun blogger hver dag: https://bettystjernen.no/2019/07/05/84-krautsand-stade/

Min erfaring er at den funker ganske bra på Klegg og andre innsekter, bortsett fra små knott.

Gammel hytte på 40 m2 uten vann/strøm, nesten to timers gange inn i fjellet fra parkeringa, ved et lite fjellvann fult med fisk, og ikke en nabo i sikte. 😳 #eremitt

Sist søndag kom jeg meg omsider på tur igjen etter noen ukers idiotisk sykdom. Herlighet så deilig! Og så fantastisk dag! Turen gikk over Eidsfjorden og inn hele Olderfjorden. Den er virkelig flott, frodig og snirklete. Hadde ute snøret store deler av turen, fisk ble det også på kroken. Men som vanlig ingen sjøørret. (Dog en spenstig høvelig stor lyr, så det var artig likevel.) Mer i bloggen HER.

Sammen med Helge Johanson og Temareiser. Siste turen i England for denne gang. Det har vært noen fine dager, men også noen få dager med dårligere vær. Alle turene – 5 tilsammen, med den siste, har vært forholdsvis korte, og ingen har bydd på noen form for utfordring. Nå var det bratte og litt luftige partier ned fra Cat Bell, men selv med min form for høydeskrekk, gikk det greit. Noen av turene – den første ved Bolton Castle som eksempel, var heller kjedelig, med mye kryssing av dyrket mark. Ingen av turene har vært på under en mil og de fleste på 12-13 kilometer. Vi har brukt dagen på tur, og ikke sett på klokka. Likevel var jeg noe overrasket over tempoet våre italienske guider satte opp. Det gikk ganske fort opp bakkene, og de med litt mindre trening fikk høy puls og pustet tungt. Det er liksom ikke helt det jeg hadde ventet meg. Vanligvis går slike turer i et tempo tilpasset den som går senest. Nå tok guidene noe igjen med hyppige pauser. Igjen heller ikke helt slik jeg er vant med. Jevn fart og heller lange pauser når det passer. Vi har vært innom to nasjonalparker til nå, og siste turen gikk i den tredje. Vår tur ville gå fra «The Sill» til «Roman Army Museum»- langs restene av «Hadrians Mur». Muren, som gikk fra Wallsend ved Newcastle til Bowness-on-Solway, er 117 kilometer lang. Den var opprinnelig bygget omtrent 3 meter bred og 5 meter høy. Hovedsaklig av to vegger med stein og fyll i midten, med med en base av stein. I dag er det bare rester igjen, og muren er enkelte steder helt forsvunnet. Dagens murrester er sjeldent over 2 meter. Mye av steinen er gjenbrukt i bygninger og steingjerder. Vi skulle bare gå omtrent en mil langs muren. Stien langs restene av muren går fra kyst til kyst og er en av mange «long distance path» i England. Det ble litt opp og ned denne dagen. Muren er lagt langs kanten av en del høyder for å gjøre det enkelt. For oss som fulgte muren betød det opp noen meter og så ned. Passe bratt, men det var laget trappetrinn de bratteste bakkene. Vi kom omtrent halvveis i godt vær. Det blåste ganske godt, og vi fikk vinden forfra, men det var varmt i sola i le av vinden. Vi tok pause ved Crawfields. Et steinbrudd, nå fylt med vann. Og fikk regn på oss. Det ble en skikkelig bøye, og det fortsatte å komme noe nedbør den siste halvparten av turen. Etter pausen gikk stien over gjorder og gjennom le og over gjerdeklyvere. Det var ikke mye å se av myren annet en en jordvoll enkelte plasser. Siden vi gikk over de høyeste bakkene, kunne vi ofte se langt. Det var mye dyrket mark, lite utmark og bare litt skog. Det er likevel et åpent og greit landskap å bevege seg i. Siste kilometeren inn mot «The Roman Army Museum» gikk likevel på asfalt. En fin men kort tur i vind, sol og regn. Les hele artikkelen

Tidligere i sommer tok jeg en fjelltur opp til flyvraket som ligger på Hestnutan i Seljord, det var en tysk junker som styrtet der under krigen. En utrolig flott tur, men hvor været viste seg fra en noe schizofren side. Mange bilder, og noe tekst på bloggen: En fabelaktig fjelltur opp til flyvraket på Hestenutan i et schizofrent vær

Nå er det litt under en uke til jeg tar turen opp på vidda igjen. Har ikke bestemt meg for noen rute enda, men tipper det blir inngang fra tinnhølen og så nedover mot Litlos. Blir 14 dager på tur med teltet. Mulig jeg velger ganske lik rute som for ett år siden, men da gikk jeg inn fra røldal.

Nordmarka-teltet er mye telt for pengene, men innvendig er høyden 90 cm på det meste. Hvis jeg skal kjøpe telt vil jeg gjerne kunne sitte oppreist innvendig, ikke bare ligge. Skal du sjekke rygglengden din når du sitter på gulvet må du huske å tenke på tykkelse på liggeunderlag også. Hvis pris ikke er et kriterie og du skal kjøpe over disk ville jeg sett på Helsport Lofoten SL i 2manns utgaven, eller Hilleberg Anjan 2. Sportsnett har det siste. Alternativt Hilleberg Niak 1,5. Dyrt, men spesielt svenske Hilleberg er kjent for fantastisk kvalitet. Det som tiltaler meg i Anjan og Lofoten er muligheten til å brette inngangen helt vekk. For markabruk har jeg ofte behov og ønske om å nyte sene solnedganger, gjerne fra teltet. Da må man ha utsiktmulighet. Samtidig er jeg av den typen som sparer vekt. Over 2 kg telt for tre-sesongs alene i marka er unødvendig tungt. Personlig ville jeg gått for hengekøye eller bare presenning og myggnetting. Her er ett bilde fra sist natt i Lillomarka fra innsiden av hengekøya mi (Hennessy explorer Deluxe).

Planlagt tur: Fredag kveld, mål 1: Gå til foten av Bleia og overnatte. Lørdag, mål 2: Gå på toppen av Bleia. Lørdag, mål 3: Hente sekk på vei ned fra Bleia. Deretter gå til noen vann for å fiske og overnatte. Søndag morgen: Hjemtur. Har aldri vært i området før. Derfor skrev jeg ut kart over området på papir (og laminerte det da jeg var redd det skulle bli ødelagt av regn). Fiskekort ble kjøpt på Inatur.no. Kjørte direkte fra jobb i Oslo til Lærdal (ca. 29 mil), og videre opp mot Aurlandsfjellet (ca. 15 km). Veien opp til fjellet er veldig smal og mange svinger, noe utfordrende med møtende biler og ikke minst bobiler. Gåturen begynte ca. 18:00. Etter å ha gått i ca. 60 min uten sti, begynte jeg å bli veldig usikker på hvor jeg var i forhold til dit jeg skulle. Stoppet mange ganger for å se på kart, men greide ikke å se hvor jeg var og hvor jeg skulle gå. Første gangen jeg har hatt problemer med navigeringen. Ikke noe mobilsignal, og ingen app med nedlastet kart på mobilen. Fortsatte å gå, med mange stopp for å prøve å finne ut hvor jeg var på kartet, men til ingen nytte. Etter å ha gått i to timer, begynte jeg å bli lei og sliten i ryggen. Mørke skyer gjorde også at jeg ønsket å sette opp camp raskt. Etter hvert så jeg ett vann ved å gå litt lengre ned. Gikk ned og fant en grei plass til teltet. Skyene ble mørkere rundt om. Det ble noe regn i løpet av kvelden og natten. Lørdag morgen våknet jeg til det peneste fjellværet man kan ønske seg. Utsikten fra teltet viste en fjelltopp. Bestemte at det var toppen jeg skulle på. Mange snøflekker å gå over. Det verste var stein/grus som så trygg ut til å gå på, men som ikke var det. Gang på gang endte jeg opp med sko dekt av gjørme. Brukte et par timer opp. Norgeskart sier at toppen heter Grånosi, men litt usikker på om det er korrekt. Der fikk jeg god utsikt til området, og fjelltoppen Bleia som var mitt opprinnelige mål. Det var også mobildekning på toppen, og da fikk jeg sjekket været for neste dag. Det var meldt overskyet/regn hele natten og neste dag (søndag). Da jeg var tilbake i camp, var det godt å slappe av i et glovarmt telt. Tid til å plastre gnagsår på begge bein. Tanken på å stå opp neste dag og gå tilbake til bilen i regnvær, gjorde at jeg bestemte meg for å pakke sammen og dra hjem i finværet. Turen tilbake til bilen gikk greit, siden jeg nå hadde "lagret" oversikten over området i hodet. Men brukte likevel mye tid, da ryggen var veldig sliten og gnagsårene skrek ut i smerte. Dette var første gang jeg hadde kraftig undervurdert hvor langt jeg skulle gå første kveld, og høyden på "småtoppene" jeg egentlig skulle gå over for å nå første mål. Jeg hadde også gått veldig, veldig sakte, og var ikke i nærheten av der jeg trodde jeg skulle være. Men likevel en fin tur.

Den koster 800kr på fjellsport, veier 400g og skal øke temperaturgrensen med 14 grader, så det var nok en skuffelse. Jeg kunne faktisk tenkt meg en supertynn og lett innerpose til de dagene det er for varmt å ligge med ulltøyet i posen, så slipper man å tenke på at posen blir skitten.

Om de tynne linerne ikke varmer så voldsomt mye, så forlenger de hvertfall levetiden på posen. Så er det jo også en faktor med skitten sovepose som isolerer dårligere enn en ren pose, noe en liner har innvirkning på.

Gjekk over i fjor haust. Me traff eigentleg veldig bra på utstyret, med unntak av storleik på telt. Då me sku bere alt på ryggen i 3-4 dagar på tampen av turen, var me knallharde på kva me hadde med. Mellom anna valgte me eit 3-mannstelt til 3 personar, for å spare 1,5 kg opp til mitt 4-mannstelt. Det var den drøye kiloen me ikkje skulle spart på. Det vart upraktisk og litt tungvindt. No var me 3 små damer, så plass nok til soving etc var greit, meir makkette med teltlivet forøvrig. Det gjekk seg dog til, og me fann ein rytme på det, men eg hadde ikkje valgt slik ein gong til. Mtp sko så synes eg ofte folk tek ekstremt hardt i. Trudde først at det kanksje var berre eg som var varm av meg, men samtlige av oss gjekk med Crispi Svalbard, ein ullsokk og dampsperre (plastpose). Opplevde ikkje å fryse på føtene. Å ha meiningar om andre sine kle er dog noko eg prøver styre unna, då me er veldig ulike. Men eg personleg synes, i alle fall den ruta me gjekk, at det er godt å ha ein støvel som sitt og tilbyr god støtte i vindherja snø/sastrugi og teknisk breterreng. Ein støvel som er 2 str større enn vanleg med masse "prakk" nedi ville gitt meg slitne fotblad. Edit: glømte at eg solgte mi Klattermusen Freke etter den turen. For mykje dilldall på den, og spesielt irriterende med alt nede på beina som isar og klumpar seg ved vekslande tilhøver. Synes heller ikkje at partia med cutan held vind like godt som kraftig gtx. Til slutt : gled deg. Det er eit eventyr.

Skaff en som fungerer på måker så kjøper jeg 10 stk.