Vinnerliste

(beklager at vi blåser litt bort i tråden din @Egrab )

Jeg er som Nasse Nøff i Hundremeterskogen. Hender jeg blåser opp i et fuglerede og litt hit og dit, men det går alltid bra 😂

Ett kraftig vindkast der og : "Noen som har sett @Gittiamo ? Nope ! " 🤣🤣

Jeg har likedan i unisex, og er i tjueåra. Gammel er den som er for sta til å bruke smarte verktøy. Med sekk på over 20 kg og mange bekkekryssinger bruker jeg alltid staver 🙂

Gåstaver (shit nå følte jeg meg gammel). Nå skal bursitten få motstand her.

Sett i lys av at det er nær vertikal bergvegg et par meter bak @Gittiamo på det bildet, og populær take-off for paragliding litt lenger til høyre, så passa den kommentaren bra. 😂

@Prebb Slik er det jeg sydde inn glidelåsene: Jeg klipte ikke i stoffet først, men zippa sammen glidelåsen, sydde den fast i stoffet med sømmer ytterst på kanten av glidelåsen. Så klipte jeg opp stoffet på midten av glidelåsen før jeg bretta stoffet under seg selv og sydde en ny søm. Legger ved ett bilde som viser prinsippet. Denne viser glidelåsen på lufteluka på toppen. Denne er ikke sydd i bue, men prinsippet er det samme:

Gammel hytte på 40 m2 uten vann/strøm, nesten to timers gange inn i fjellet fra parkeringa, ved et lite fjellvann fult med fisk, og ikke en nabo i sikte. 😳 #eremitt

Da har sekken så og si blitt pakket ferdig til avreise i morgen. Planen er å kjøre til tinnhølen og ta meg en to ukers tur. Sekken blir i år som tidligere år stor og tung. Tipper ca 33 kg inklusiv 2 liter vann ved start. Så min recon er fylt så godt det går, mat tar mye plass. Tar med all mat jeg trenger på turen fra start. Tipper med den værmeldinga som ligger nå at jeg beveger meg nedover til besso for så og skrå vestover mot hårteigen. Derifra kan det være jeg går litt mere vest for så og ta en kveld på Litlos. Deretter blir det litt østover før turen svinger mot nord igjen. Ikke veldig detaljert plan da vær og forhold bestemmer litt hva jeg finner på fra dag til dag. Fin tur satser jeg på uansett. Avreise blir fra kristiansand i morgen, så blir nok ikke så mye labbing i morgen tipper jeg. Uansett skal det blir godt og komme seg på langtur igjen 😊

Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1

Forsøk å ringe +46 70 629 97 05. Vet ikke om nummeret fortsatt er i bruk. Om de fortsatt leier ut kano aner jeg ikke. God tur!

Er som sagt helt fersk i teltverden, men med en natt i lånt Litetrek, anbefaling fra eier. Og litt her. Gidder ikke bruke for mye tid... og telte virker bra. Kanskje bare kline til

Henting på postkontor og XXL 😊 1 Fjellreven Barents Pro shorts fra FS 825kr 1 GSI Ost/grønnsaks rasp fra XXL 90kr 1 Sea to Summit X-bowl fra XXL 105kr 2 Sea to Summit Beef/potato 2x45kr 1 Energibar til 20kr for å runde 400kr på XXL! Bestilte og hentet 5 Real turmat kylling/linser til 195kr på XXL, da fikk jeg et gavekort på 100kr som måtte brukes samme dag, og man måtte vippe 400kr for å bruke det å dermed 25% avslag på produktene! Samme avslag med SOL-25 på Fjellsport på Fjellreven shortsen😉 Shortsen er i G-1000 orginal å virker bunnsolid, liker at ting varer i disse bruk og kast tider. Så å betale litt ekstra for kvalitet (forhåpentligvis) gjør jeg med glede😊 Å måtte prøve en Real😂 å må si det er muligen det beste jeg har smakt av dem sammen med lapskausen 😉

Jeg måtte justere ned styrken på den for å få den til å oppføre seg. Hvis den står på over 50% så brenner den 1-2sek etter jeg slipper knappen.

Litetrek Pro II er helt OK det. Jeg har kun testa i finvær i marka men det er jo ditt behov for telt også. Men antar det vil tåle både regn og vind uten problemer. Får plass til en liten dame og en jentunge i teltet. Men da lite bagasje. Eventuelt alene med sekken inne i teltet. Det fungerte fint. Det er fint og romslig. Forteltet er såpass lite så det ble kun brukt til sko og oppbevaring av kjøkken ol. Fordelen er at det får plass over alt. Her står det på en mikroskopisk jordflekk på en fjellknaus. Pga ujevn bakke i ene hjørner ser det litt slapt ut her. Men det står godt og lufter bra. God luft inne i teltet er jeg veldig opptatt av. Det er absolutt selvstående. Jeg tror at @Terka har et bra bilde av meg på akkurat det der. Veldig effektiv å bare løfte opp teltet og helle ut all rusk før man pakker sammen 😂

Mål også diameter og kjøp stang som er lang nok.. OVerskytende kappes med baufil etter du har tatt ut endeplugg og strikk. Strekk ut ytterste ledd og fest sikkerhetsnål i strikken mellom ytterste og neste så denne ikke forsvinner ned i de andre stengene og blir vanskelig å få tilbake. Kapp og få strikk til plugg og fjern så sikkerhetsnåla.

Teltet er ute av produksjon for noen år siden så alternativet er FINN,hele teltet, eller bare stang om du er heldig, eller en hvilken som helst teltstang som er lang nok. Jeg har noen telt fra Nanok (ikke Arbor) og alle mine har alustenger og de tres inn i en lukket stangholder på ene siden og settes i en stangkopp på den andre siden. Dette er en løsning veldig mange produsenter bruker så mål hele stanga til teltet ditt og kjøp en hvilken som helst stang. Jeg vil tro det er det enkleste.

Gi meg noen år til og skikkelig krokrygg så går det kanskje.

Med Orion 3 så har du vel så og si ståhøyde inne?

Vær mor andre slik du vil at andre skal være mot deg er en gylden regel fra bibelen (Matteus 7,12) sånn ca. Nå er jeg i utgangspunktet ikke religiøs, og er litt mer fan av Kardemommebyloven, siden historien viser at overnevnte "regel" har en tendens til å eskalere ting når det hugges frem og tilbake mellom involverte parter. 😄 Hmm . nær total OT i tråden her dette innlegget mitt, tilnærmet agurknytt, god sommer ja! 👍🌞

Prislista ligger ute på Alfa.no Viser dette seg å funke i praksis, er jo i ditt tilfelle bytte av Goretex membran på 600 pluss 200kr i porto et røverkjøp. Alfa hadde jo en periode med sko som liminga ikke holdt på, til manges store fortvilelse. Vi får håpe at de faktisk lærte noe av den prosessen. Jeg fikk nye sko på reklamasjon nå i vår, og når de ryker, blir det nok å sjekke ut disse, men 6000 kr er litt i meste laget. Det er helt forferdelig at det ikke produseres sko som tåler mye bruk, burde være utslitte i sålen, som var grunn til at de var utslitt, men har tilgode å oppleve det med et par sko. 5 år (pluss 3 år hvis de er inne på service) garanti høres fint ut, men slik som @REJOHN som bruker et par i året ønsker de nok ikke veldig velkommen tipper jeg.

Sammen med Helge Johanson og Temareiser. Siste turen i England for denne gang. Det har vært noen fine dager, men også noen få dager med dårligere vær. Alle turene – 5 tilsammen, med den siste, har vært forholdsvis korte, og ingen har bydd på noen form for utfordring. Nå var det bratte og litt luftige partier ned fra Cat Bell, men selv med min form for høydeskrekk, gikk det greit. Noen av turene – den første ved Bolton Castle som eksempel, var heller kjedelig, med mye kryssing av dyrket mark. Ingen av turene har vært på under en mil og de fleste på 12-13 kilometer. Vi har brukt dagen på tur, og ikke sett på klokka. Likevel var jeg noe overrasket over tempoet våre italienske guider satte opp. Det gikk ganske fort opp bakkene, og de med litt mindre trening fikk høy puls og pustet tungt. Det er liksom ikke helt det jeg hadde ventet meg. Vanligvis går slike turer i et tempo tilpasset den som går senest. Nå tok guidene noe igjen med hyppige pauser. Igjen heller ikke helt slik jeg er vant med. Jevn fart og heller lange pauser når det passer. Vi har vært innom to nasjonalparker til nå, og siste turen gikk i den tredje. Vår tur ville gå fra «The Sill» til «Roman Army Museum»- langs restene av «Hadrians Mur». Muren, som gikk fra Wallsend ved Newcastle til Bowness-on-Solway, er 117 kilometer lang. Den var opprinnelig bygget omtrent 3 meter bred og 5 meter høy. Hovedsaklig av to vegger med stein og fyll i midten, med med en base av stein. I dag er det bare rester igjen, og muren er enkelte steder helt forsvunnet. Dagens murrester er sjeldent over 2 meter. Mye av steinen er gjenbrukt i bygninger og steingjerder. Vi skulle bare gå omtrent en mil langs muren. Stien langs restene av muren går fra kyst til kyst og er en av mange «long distance path» i England. Det ble litt opp og ned denne dagen. Muren er lagt langs kanten av en del høyder for å gjøre det enkelt. For oss som fulgte muren betød det opp noen meter og så ned. Passe bratt, men det var laget trappetrinn de bratteste bakkene. Vi kom omtrent halvveis i godt vær. Det blåste ganske godt, og vi fikk vinden forfra, men det var varmt i sola i le av vinden. Vi tok pause ved Crawfields. Et steinbrudd, nå fylt med vann. Og fikk regn på oss. Det ble en skikkelig bøye, og det fortsatte å komme noe nedbør den siste halvparten av turen. Etter pausen gikk stien over gjorder og gjennom le og over gjerdeklyvere. Det var ikke mye å se av myren annet en en jordvoll enkelte plasser. Siden vi gikk over de høyeste bakkene, kunne vi ofte se langt. Det var mye dyrket mark, lite utmark og bare litt skog. Det er likevel et åpent og greit landskap å bevege seg i. Siste kilometeren inn mot «The Roman Army Museum» gikk likevel på asfalt. En fin men kort tur i vind, sol og regn. Les hele artikkelen

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Flya i Valdres. Dessverre ikke alene i elva.. Kunne nesten ha fiska fra køya.

Følger opp avstikkereren til @tubbs ifbm el-biler: https://www.wired.co.uk/article/lithium-batteries-environment-impact Og enda værre skal det bli med de målene man har i ulike land om å elektrifisere bilparken: https://www.nhm.ac.uk/press-office/press-releases/leading-scientists-set-out-resource-challenge-of-meeting-net-zer.html "The letter explains that to meet UK electric car targets for 2050 we would need to produce just under two times the current total annual world cobalt production, nearly the entire world production of neodymium, three quarters the world’s lithium production and at least half of the world’s copper production." Og siden jeg er på skogtur ift trådens tittel, så tar jeg en liten avstikker til: Selv definisjonen grønn vekst er på bærtur tror jeg så lenge den medfører økt forbruk av ressurser, økt avfall, og reduksjon i mangfold/natur. Grønn vekst brukes nå som en ny dimmensjon oppå eksisterene økonomi, i stor grad for å kamuflere det som miljøvennlig. Men verden er mer kompleks en det. https://energiogklima.no/blogg/gronn-vekst-er-mulig-og-onskelig/ vs: https://forskning.no/afrika-jord-og-skog-klima/kronikk-gronn-okonomi-overskygger-viktige-problemer/1169197 https://morgenbladet.no/ideer/2019/05/gronn-vekst-er-umulig https://www.fn.no/Nyheter/FNs-naturpanel-Menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter Har sagt det før i en eller annen tråd, dagens økonomiske prinsipper med fast mål om vekst er ikke bærekraftig. Vekst = økt produksjon og økt forbruk = økt belastning/ødelegging av natur og miljø. Man globalt gå bort fra de økonomiske prinsippene hvor mål om vekst og profitt er grunnleggende. Og som enkeltmennesker må vi redusere forbruk, og reparerere og gjennbruke mer.

Lars Monsen beskriver det i boken "Med fiskestang og svartkjele". Den eldre turkompisen til Monsen møter et yngre par på en koie inne i ødemarka. Alt utstyret deres er fancy smancy, og skinnende nytt. De deler ikke kaffe med ham fra den speilblanke kaffekjelen en gang. I motsetning til etablert fjellkultur der man deler det lille man har i fjellet. Det har vært utslagsgivende for meg å lese det såpass tidlig i turkarrieren min. Så jeg passer på å alltid by folk på kaffe, og svartkjelen er skikkelig svart av sot. Det har gitt anerkjennende blikk og nikk fra eldre turfolk når jeg har dratt frem en ordentlig svartkjele under rastepause 😎 I friluftslivet forøvrig så hadde jeg noen betraktninger om det i den ene turartikkelen jeg skrev her på Fjellforum. Svaret på klima og miljøutfordringene er ikke å dra mindre på tur. Dra heller oftere! Vi bruker ikke ressurser mens vi er i fjellet. Det kjøpes ikke spa, fly, burger, klær, drivstoff, askjetter, møbler, dusj, vin, mens man ligger i teltet. Når man er hjemme så forbruker man ressurser hele tiden, og friluftslivet er en av hobbyene hvor man er minst belastende mens man utøver aktiviteten. Bemerk "utøver". For utstyret har sine utfordringer. Men det er forholdsvis lett å løse også. Jeg har løst mitt avtrykk ved å satse på jordnære og nøytrale farger, fra kvalitetsprodusenten Arcteryx. Skalljakken er seks år nå, og fremdeles pen i fargen brun. Den er uten slitasje, vanntett, og det finnes ingen grunn til å kjøpe en ny jakke til mitt eget bruk enda. Det samme med buksa, som er syv år. Eller softshellbuksene jeg har, som også er sorte og mange år gamle. Et fenomen jeg har bemerket meg i mange år, i hvert fall fire, er at jeg har kjøpelyst i friluftsbutikker. Jeg går inn, og "shopper" med øynene. Ønsket om å kjøpe noe er der, men jeg har ikke behov for noe, så jeg går ut av butikken tomhendt og slukøret. Det er vel kanskje mest et tegn på at jeg allerede har shoppet alt for mye, og har alt utstyret jeg drømmer om.

Hadde en liten tur opp i setesdalsheiene i helga, fint vær på fredagen, deretter ganske trist. Hadde tenkt å gå opp på noen topper om været tillot det, men tett tåke til tider og mye regn gjorde at det utgikk. Så da ble det fisking i nærheten av teltet, og det endte med solid ørret rekord 😊😊 meget fornøyd med fangsten. 2,4 kg veide den

Jeg ser at flere er kritiske til apparatenes batterikapasitet - sikkert med rette - men gir samtidig ingen indikasjon om at de opererer med annet enn "single shot" av batterier i villmark. Det kan være mange ulike meninger om dette, og mange faktorer og hensyn spiller nok inn. Min vurdering er at slik praksis fortsatt har stor risiko, og forsøker selv å eliminere min egen løpende risiko, som følger: Navigasjon - Jeg bruker p.t. en helt grei Garmin 64-serie, men drar aldri ut med kun EN batteripakke i ryggsekken. Selv har jeg fire NiMH-batteripakker for Garmin, som er fulladet fra bilen eller hjemmefra, og bærer alltid ett ekstra i sekken. Jeg drar på lengre turer (feks Troms-Finnmark-Finland 40-50 dager), og derfor har jeg behov for flere dagers batteribruk før lading (4 stk, nå). Jeg har også sol- og lademuligheter, på reisen. Disse NiHM-pakkene koster under kr 200/stk på eBay, og de veier lite, så hvorfor i all verden bare ha ETT batteri til navigasjon? For ikke å glemme: jeg bærer papirkart og kompass, og bruker dette for å ha navigasjon "i fingrene". Så har man naturtegn, urvisere mot sol, tar méd (posisjoner i horisonten og høyder), osv... Det skal temmelig mye til før jeg er helt tom for navigasjonsmuligheter. Nød - kun den absolutt sikreste nødløsningen får være min siste nødløsning. Den er ikke basert på kommersielle (leide) tjenester, som Spot og InReach, men kun de kapasiteter som er absolutt tryggest av alle: det satelittnettverkene som er internasjonalt forpliktet på statsnivå, ikke selskapsnivå. COSPAS-SARSAT sender på 406 MHz, over flere amerikanske, europeiske og russiske GEO-, MEO- og LEO-satellittnettverk - noen dedikert for SAR, noen kombinert med navigasjon, som Gallileo, men poenget er at de er MANGE nettverk og gir stor redundans og største trygghet. Den operative driften er i tillegg eksepsjonell: nasjonal, ofte militær og organisert redundant for full failover. På sjø betyr det en 406 MHz EPIRP-sender registrert på fartøyet, og på land en 406 MHz Personal Locator Beacon (PLB) registrert på personen (og nærmeste pårørende) ...og 406 Mhz ELT, for dere innen luftfart. De fleste av disse transceiverne er IP-X7 sertifisert, har 5-7 års batteri og batteri-testbutton som gir deg visshet om batterinivå (OK betyr ingen flate batterier det nærmeste året). Disse nødpeilesenderne brukes kun i nød, men sikrere blir det ikke. COSPAS-SARSAT har holdt i 40 år, og moderniseres stadig - såpass sterkt er samarbeidet at det ble besluttet av USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen... Norges Hovedredningssentralen i Bodø (HRS N-N) er ett av 31 kontrollsentere for dette kombinerte SAR-nettverket, og jeg vet de passer godt på mitt liv når jeg virkelig er ute og trenger det. De kommersielle - Spot og Inreach, den siste noe bedre enn første (og leier trafikkapasitet over nyeste Iridium versjon 2, lansert som Iridium NEXT i 2019, har 66 topp moderne LEO-satellitter, med 6 flere stand-by, og dekker godt, spesielt i polområdene), kan nok fint brukes til dagligkommunikasjon som feks "Mor, jeg er framme ved leir lat/long, alt OK". Jeg forkaster dem slett ikke, og kunne nok tenke meg å bruke disse for å sende slik melding til min gamle Mor - men de vil aldri bli rangert som siste nødløsning for meg. Den jobben gjør PLB og de nasjonale tjenestene best. Jeg vandrer fortsatt ikke risikofritt, men har redusert den betydelig og til et akseptabelt nivå - for meg.

Da måtte jeg kansellere turen opp til Vikbekkfjellet grunnet fotproblem.. Må da utsette til august..