Vinnerliste

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1

Jeg har kviet meg skikkelig for å dra på tur alene til Nordmarka. Har ikke hatt lyst i det hele tatt egentlig. Dette er grunnene: 1: Imaginære busemenn 2: Fulle folk med boomblaster 3: Kjede seg (jeg er født rastløs og sosial) 4: Å få «gode» teltnaboer totalt blotta for sosial intelligens. Men siden ingen lot seg lure til tur i helgen, så dro jeg sjæl. Må ut! Må puste! En så fin helg må brukes. Så avsted jeg dro rett fra jobb fredag og rett på toget til Hakadal. Måtte vekk fra Oslo. Orker ikke campe for nærme Oslo. Derfor bar det inn til Elvannet. De fleste tar grusveien ut og ender opp i sørenden av vannet, men jeg valgte sti igjennom skogen for å komme til østsiden, som er litt mindre tilgjengelig. Fant en fin odde hvor jeg fikk rigga meg til for litt glamping. Heldigvis ingen folk på østsiden natt til lørdag. Men sørsiden var full av hengekøyefolk som hugge trær hele ettermiddagen 🤦🏼‍♀️ Uansett så var det så digg å sove ute at jeg bare tok en natt til. Jeg kjeda meg ikke engang. Jeg hadde akkurat nok strøm til mobilen, gass til kaffe og smågodt. Litt mat også men ikke nok sånn egentlig 😂 planen var jo kun en natt, men planer er til for å endres. Dessverre kom det nok en hengekøyegjeng med øks utover lørdagen. De sleit som f for å få ned et friskt tre de prøvde å fyre opp senere 🤦🏼‍♀️ Men jeg orka ikke si noe. Hadde nok med å kjefte på en familie med to løse chow chow’er. Den ene totalt døv. Men etter at de rulla inn bikkjene var de helt OK. Alt i alt en topp tur. Ikke var jeg redd og jeg kjeda meg heller ikke. Faktisk var det skikkelig digg med litt zen-tid 🙏🏻

Hadde en lengre kjøretur i helgen for å fotografere gamle tollekniver på Vest-Telemark museum, og kombinert med en avtale om å dokumentere knivmaking i Svelvik tidlig dagen derpå, var det en god løsning å campe rundt midtveis. Det ble Elgsjø ved kroa Elgsjø kafe rundt Notodden. Måtte traske gjennom en skytebane og slåss mot de bitende små i lufta, men jaggu fant jeg en ålreit plass. Bortsett fra lyden fra veien, må jeg si at de få timene med søvn var herlige. Også masse småvak i Elgsjø, og jeg som landets ferskeste fluefisker ble ivrig da flua plutselig var borte – dog viste det seg at den bare sank, antakelig var det noe helt feil jeg hadde satt på og antakelig ble den like feil presentert. Uansett, 1–0 til telt fremfor motell!

Liten fisketur til tre små tjern på søndagskvelden. Har fått en liten "greie" for å se etter fisk(ørret) der andre folk kanskje ikke tror det er fisk, eller ikke gidder å fiske. Artig er det hvertfall når man ser det vaker masse og det biter på kroken Tjern nr 1 og 3 er koblet sammen, renna til høyre for tjern nr 3 går ut i en liten bekk som renner ned langs en skogsvei og til et stort vann der det og er mye ørret. Dette store vannet renner videre ut i enda et stort vann og ut i sjøen. Forrige fisketur jeg hadde tur-rapport fra, er fra elva mellom disse to store vannene. Så store sjanser for ørret i dette området, selv om der jeg fisker er det mye smått. De store må man ut på vannene å ta. Fisket ved tjern nr 1 forrige helg for å se om det var fisk her, og fant ut at det var mye småørret her, 100-200gr, vaket som bare det..fikk 4 stk ganske kjapt. I dag ble det ikke så mye fiske her, tok bare to. Men første fisken beit faktisk ikke på kroken, den ble tatt med den nye "lasso-metoden" Stakk så tjern 2, her var det helt stille, ikke et eneste vak å se... Men...på andre kastet beit det med en gang, og det var mye mer motstand og kraft enn tidligere. Kanskje ikke så rart, denne var 3 ganger så stor! Kan ikke vært mange fisk her, var noen få vak bare. Var en fisk til bortpå kroken, men den slapp unna. Her bor kanskje de større fiskene, i et mer lukket system der de få og kan vokse, og uten mulighet til å forflytte seg slik som fisken i de to andre tjernene. Var og lurt å finne en stabil måte å stå på ute langs vannkanten, myra var ikke veldig stabil... Det vaket mye ved tjern 3 også, men der var det ikke mye napp å få. Virket som fisken var enda mindre der.. Skal tilbake til alle disse tjerna her å teste fluestanga ved en senere anledning! Slapp ut all fisk, men ved tjern 1 tror jeg kanskje at det skal "tynnes ut" litt, må bare sjekke med de som eier området at det evt er greit og at de ikke styrer med noe der selv. Skal ikke nevne mygg og knott noe særlig mer enn at de var "veldig tilstede"... Nå venter nye småvann og nye muligheter!

Det er ikke tvingende nødvendig å planlegge mye for å sykle en tur til Bergen. Men for egen del har jeg stor glede av både planlegging og forberedelser i forkant av turene jeg tar. Det spiller ingen rolle om turen går på beina, eller som her, på sykkel. Forberedelsene kan gå på utstyr, mat, reiserute og kanskje er det greit med litt trening også, før man legger i vei. Jeg koser meg og bruker relativt mye tid på dette og når ting ikke går som planlagt setter det noen følelser i sving. Det er ingen skam å snu, heter det, men det er neimen ikke artig å gi seg heller. Det er selvfølgelig en lettelse når et problem kan løses, men likevel føler jeg på litt av den nederlagsfølelsen ved å ikke komme i mål. Det er mye lettere å dele sine vellykkede turer med andre, men innimellom har vel de fleste av oss opplevd at det kan butte i mot noen ganger. Etter en del fram og tilbake har jeg kommet til at jeg skal dele mine forsøk på å nå Bergen. Det er tross alt en del av turopplevelsen, om enn ikke den hyggeligste. Så her kommer nok en sakte film fra meg.

I stedet for å kjøpe noe tull til julegave som aldri blir brukt, fikk min mor (60 år) et "gavekort" av meg julen 2018. Gavekortet var æren av å få være med yngste sønnen på fjelltur, inkl. 1-2 netter overnatting på billig/enkelt hotell eller hytte. Sist uke hadde jeg litt motivasjonsproblemer, og usikker på hvor helgens fjelltur skulle gå. Så da sjekket jeg med mor om hun var ledig til helgen, og da ble det i full fart bestemt å ta tur. Leide et par billig hytter på en campingplass i Borgund (Lærdal). Vi kjørte fra Oslo på fredag ca. 13:00 og var på campingplassen etter ca. 4 timer. Kjørte så til Borgund stavkirke, og gikk opp stien til Vindhellavegen. Mor ønsket å gå ned veien, så da måtte vi også gå "rundt" tilbake til parkeringsplassen. Ble noen kilometer å gå. Lørdag Tidlig lørdag morgen kjørte vi til Lærdalsøyri, og videre opp på Aurlandsfjellet. Målet var Blåskavlen (1.809 moh). Var ikke mulig å gå fra der jeg hadde planlagt, og vi kjørte derfor et stykke videre og 200-300 høydemeter ned før vi parkerte og startet gåturen. Vi gikk opp til Røyrgrindnosi med kjempefin utsikt mot Aurlandsfjorden, Aurlandsvangen og Flåm. Vi fortsatte mot toppen Prest, og videre mot Blåskavlen. Høyeste topp på Blåskavlen var ca. 1 km fra toppen vi endte opp på. Men det var mye snø å gå over + at toppen var for det meste dekt av tåke, så da sa vi oss fornøyd med denne mindre toppen. Det var kald og sterk vind på toppen, gikk derfor raskt ned igjen. Søndag Vi kjørte veldig tidlig fra Borgund mot Oslo. Etter noen minutters kjøring, så vi rådyr i veikanten. Mellom Ullsåk og Gol så vi fire elger i veikanten, med noen minutters mellomrom. Den største ble skremt og hoppet ut i veibanen, noe som medførte at jeg måtte ta en veldig hard nedbremsing. Vi Kjørte innom Norefjell for å gå på Ranten. På kjøreturen opp fra Gulsvik, var det en hare som ikke hadde det travelt med å komme seg bort fra veien. Etter å ha gått et stykke og kommet opp den bratteste stigningen, så vi en hare som hoppet opp fjellsiden i rask fart. Noen minutter etterpå, så vi en ny hare. Den greide jeg å ta et dårlig bilde av før den stakk av. Da vi kom på toppen av Ranten, var skyene veldig mørke. Vi var derfor veldig rask med å starte turen ned. Det ble litt lyn & torden. En del regn ble det også. Vi kom oss ned til bilen på rekordfart.

En dagstur på Blefjell med innlagt fiske. Ble ei napp eller fisk. Men du verden for en fin natur! Heldigvis var det godt at egg & bacon samt kaffe& sjokolade var med.

Nå er det litt under en uke til jeg tar turen opp på vidda igjen. Har ikke bestemt meg for noen rute enda, men tipper det blir inngang fra tinnhølen og så nedover mot Litlos. Blir 14 dager på tur med teltet. Mulig jeg velger ganske lik rute som for ett år siden, men da gikk jeg inn fra røldal.

Mikroekspedisjon 2019 nr 2 gjennomført. Har to døtre og to hengekøyer. Når begge vil på hengekøyetur må det bli en ekspedisjon på hver. Størstejenta (10) var ute i mai, nå var det minstejenta (8) sin tur. En mikroekspedisjon må jo ha snev av ekspedisjon i seg. Derfor valgte jeg ut et område/skogholt jeg aldri hadde vært i før. Lille Gryta i Lillomarka var målet. (Jeg har vært i Lillomarka før, men aldri ved Lille Gryta.) For å leve opp til mikrobegrepet ble avreise satt til lørdag etter middag. Halv åtte satt vi i bilen. En stor time etterpå fant vi en flott plass litt bortenfor vannet. Noen hadde nok vært der før, det var hengt opp en huske i ett tre. Rett i koppen nudler til kveldsmat, samt litt lørdagsgodt, husking og litt ooodagelsestur i nærområde, og så natta. Nydelig vær, ikke behov for tarp. Enda godt vi hadde med myggnett. Myggen hadde fest. Havregrøt til frokost, rolig morgen, popkornrester til gåmat, hjemme før lunsj. Vel gjennomført mikroekspedisjon. Ca 1,5 km labbing, nytt område og (For jenta) ny sovemetode.

Flya i Valdres. Dessverre ikke alene i elva.. Kunne nesten ha fiska fra køya.

Vil helst kjøpe over disk. Akkurat dette var viktig for meg også. På Oslo Sportslager praktiserer de dette, og en ting til - kanskje det viktigste. De hadde plass inne til å slå opp teltet. Og glad kunne jeg der og da konstatere at Hillebergs Akto var akkurat stort nok for meg, hund og sekk inne i teltet. Så vandret jeg ut 1,5 kg tyngre og med kontoen 5000 kroner lettere (2005). Og siden har vi trofast holdt sammen, riktignok ikke med samme hunden,. Det som, hvert fall var, Hillebergs store force var kvaliteten. Jeg har slått opp teltet på mange underlag, og da jeg i fjor tok en generalsjekk av bunnduken, fant jeg bare noen få knappenålsstore hull, som effektivt ble tettet med Og nå venter Hardangervidda.

Whataboutism. Det er alltid noen som gjør noe annet som er mer galt, og da vil vi alltid kunne skylde på det og slippe å ta stilling selv. Problemet er selvsagt ikke en enkelt liten bit fortom, men at produksjonen av disse (og for eksempel fluor skismøring, Goretex membran osv) sender gifter som ikke er nedbrytbare ut i kretsløpet. Det skal nå bli forbudt å selge klær med membran som slipper ut disse fluorforbindelsene i produksjonen. Dette har fått produsentene til å jobbe i høygir for å lage nye membraner, og de kommer. Dersom vi opprettholder kjøp av fluorcarbon i fiskesener så vil produksjonen bare fortsette. Med press mot produsentene så vil de kunne utvikle nye snører uten det samme giftutslippet. Dette er ikke hysteri. Det er en rasjonell måte å forsøke å legge om til mindre skadelige vaner. Mitt bidrag kan knapt regnes som piss i havet, men det er nå engang mitt valg. Om man velger annerledes så utgjør jo det knapt piss i havet det heller, men man får stå for valget sitt og si at man velger den løsningen på tross av at man vet den ikke er den beste.

Måtte gjøre noe med akutt fjellabstinens, heldigvis relativt lett kurert når man er i Nore og Uvdal med fjell på alle kanter. Hardangervidda ble dagens mål, starta ved Solheimstulen, gikk opp til Kistenuten, videre til Storhovde og Remmarhovde før retur til Solheimstulen. Klokka inn på 18,2 km ifølge GPS'en.

Mitt første turinnlegg her på siden, satser på at det blir flere etterhvert 😀 Tok meg en overnattingstur ved Glimvatnet på Ringvassøy forrige uke. Hovedformålet var å ta første natt i nytt telt, Helsport Reinsfjell Superlight 2, i en flott lilla utgave, samt å teste nytt fiskesett, Fenwick Ironfeather 4-22 g med Mitchell Avocet 2000 snelle og 0.10 Fireline. Må si meg fornøyd med både telt og fiskeutstyr. Det teltet jeg har benyttet meg av så langt var altfor lavt og klaustrofobisk, Reinsfjell ga en annen opplevelse. Slukene ble også kastet langt avgårde med det nye utstyret og jeg fikk kjørt en liten steikørret og konstatert at det var morro selv med liten fisk på denne stangen.

Heisann😀 Etter å ha vurdert nord og ned og gjort en del research på modell, endte jeg opp med en MRS Adventure X2, i stedet for solo-packraft eller Ally-kano. Dette ble en slags mellomting for å kunne slippe så mye bæring og trilling mellom vann, og fordi jeg helst så for meg å padle alene i egen båt. Valget falt på Adventure X2 som er en litt stor packraft, men da får jeg med samboern og bikkja på enkelte turer. Det var det vinnende argumentet for å kunne bruke en del penger på packraft og tilleggsutstyr nå i en periode hvor vi pusser opp😅 Tidligere i vår padlet jeg og noen kamerater Nordmarka på langs, da over 4 dager slik at vi hadde ekstra god tid til fisking og avslapping. De var 2 stykk i Ally-kano, og jeg padlet alene i den store packraften. Dette fungerte helt utmerket, og båten var superstabil og uten problem. Jeg brukte nok en del ekstra energi for å holde tempoet, litt på grunn av retningskontroll ved padling. Båten er ganske utsatt for å svinge mye fram og tilbake ved padling, slik at lite kraft går til å dytte båten framover. Dette har nok litt med teknikk å gjøre, men vet også at flere produsenter selger finner som man kan montere under båten for å gi båten med retningskontroll. Når det kommer til det å gå inn og ut av båten, sitter jeg med en del timers GoPro-råmateriale for å se om jeg har filma akkurat det. Men man må bare prøve seg fram og finne ut hva som fungerer best for seg. Et godt tips lenger opp her var å kjøre på litt grunn stein, slik at man kan tråkke forsiktig ut av båten (vær obs på myr, dreit meg ut og fylte skoa med mosevann..). Når det skal sies, er jeg positivt overrasket over hvor mye juling båten faktisk tåler, for det gjør den! Ettersom båten jeg har er litt stor, blir den hakket for stor til å ha på sekken oppblåst og for stor til å kunne rulle sammen og ha på sekken (hadde 25kg-oppakning og stor sekk). Det fungerte i enkelte tilfeller, men var rimelig heavy. Nå som jeg har testet båten over litt tid sitter jeg faktisk med tanken om å kjøpe en liten solo-variant i tillegg... 😄 Dersom man er usikker på kjøp av packraft, kan man vel leie over Finn.no eller gjennom DnT for å prøve ut, eventuelt prøve fra ulike produsenter på neste års Villmarksmesse. Nå pakkes sekken og båten for dagstur med fisking😉

(Med fare for å irritere på seg Tesla-eiere...)..

Å være miljøbevisst er alltid bra! Men hvordan er det så med det vi koker kaffen vår på? Hva med primuser med oljebasert drivstoff? Bør vi sette dem på hylla? Nei, jeg mener ikke det. Bare minner om at det går an å være miljøbevisst uten å la det går over i hysteri. Jeg er mer bekymret for alt plastsøppelet som forurenser havene våre og naturen enn hvilken fiskesene vi bruker. Men avkapp av gammel fiskesene som ligger og slenger her og der i store vaser er noe dritt uansett, det har jeg fått beskjed om fra en uheldig sau oppe i Setesdalsheiene, og fra en av mine egne hunder som viklet seg inn i noe slikt som lå gjemt nede i lyngen.

Da ser det ut til at det blir en tur opp til Vikbekkfjellet m/omhegn førstkommende lørdag. Litt spent på om jeg får fullført da jeg tror jeg brygger på en planetar faciitt (betennelse i fotsålens seneplate ).. Får ta med sportsteip og paracet..

Fin tur til Svartenut turisthytte fra lørdag til søndag. Ikke noe varme å snakke om. Vind fra nordvest og på med lua. Likevel en flott tur, som det pleier å være til denne hytta i Setesdalsheiene. Tok inn fra Evardalen der det var litt vått i myrene. Tørrere og bedre løyper etter hvert. Brukte rundt fem timer hver vei. På hytta var det lite folk og stille og rolig. En flott tur i et vakkert fjellområde. Kommer snart igjen.

1500 gir ikke kvalitetsoptikk, men det kan sikkert holde om du bare trenger en kikkert for å fastslå at det du ser med øynene virkelig er det du tror det er.. For seriøs bruk, og da mener jeg at du ser i kikkerten over litt tid, er ikke 10x25 optimalt. Du får et snevert synsfelt, og en lite lyssterk kikkert. Dessuten kan det være vanskelig å holde en 10x støtt. Jeg vil anbefale at du ser etter en 8x30/8x32. Da får du etter min mening det beste kompromiss mellom størrelse, forstørrelse, synsfelt og lysstyrke..

Folkens, jeg vil bare benytte anledning til å takke for så mange skikkelig innspill! Så: tusen takk! Jeg har mer eller mindre falt ned på Duplex – og det er størrelsen som til sist overbeviser meg, også fordi jeg nylig har kjøpt slikt et digert underlag (exped mega mat lw lite – utrolig komfy forresten. Nesten litt mye av det gode, og det strider jo imot norsk tradisjon som gjerne tilsier at man skal ha det litt vondt på tur :). Uansett, jakten på den gode pris er i gang, og det får ta den tiden det tar. Skulle noen tilfeldigvis komme over et godt tilbud på Duplex, så del gjerne. Og når det først er i, følger naturligvis en liten oppdatering. Takk igjen!

Det har blitt omtrent et par Walk King i året de siste 10 årene. Alfa nekter å godkjenne slitasje som fabrikasjonsfeil. Med den reklamen som vist ovenfor, vil de slite med å nekte etter et år. Det blir uansett billigere med et slik par som varer 5 år en nytt Walk King hvert år. Det hele begynner å ta seg opp. Norrøna Recon bukse og jakke + disse skoene hvert år. Det kan hende jeg klarer å bruke opp hele pensjonen....

Hadde jeg gått innom min lokale sportsbutikk den gang jeg ville kjøpe et Hilleberg Unna, tror jeg de bare hadde sett rart på meg og sagt at det merket fører de ikke, og hadde fortsatt med å rydde i alle de fargerike nymotens turklærne og løpeskoene. Hadde nok blitt møtt med akkurat det med samme fjerne blikket tenåringsjenta bak disken hadde, da jeg spurte om de hadde "maggot"... Visse ting må man bare handle andre plasser enn lokalt, hvertfall om man er mer bestemt på hva man skal ha enn bare et telt eller sekk "som duger". Ikke alle har kontoen full av dollars heller, så å måtte betale 500-1000,- mer lokalt enn å bestille på nett eller dra til storkjedene som XXL og G-Max utgår for mange. Men, har den lokale sjappa det jeg skal ha, går jeg selvsagt dit å handler om det ikke er for dyrt, enn å kjøre en halvtime til XXL Arendal for å "spare" 100,-.. som feks fiskesluker.

Om dere ender opp med området rundt Rjukan så har dette kartet en del tips. For to år siden hadde jeg mine to barn med til Hulderhola, Den ligger på motsatt side av Heddersvann fra Gaustaoppen. Fin tur med nesten ingen folk, i motsetning til Gaustatoppen. Startsted ved Stavsro (samme som hovedsti opp til Gaustatoppen. Kan oppleves litt småbratt opp til selve hula om man synes slikt er litt skummelt/uvant.

Jeg syns du skal prøve igjen til neste år, med start på Hønefoss, Sokna eller Geilo. Så kan du heller fortsette i urørt terreng enn å sykle samme strekk om og om igjen. Det er turen som er viktigst, ikke hele strekket i ett vel?

Heisann! Først vil jeg si at jeg synes det er trist at du ikke lyktes med turen! Og så vil jeg takke deg for at du deler dette med oss. Det vrimler av historier der folk lykkes, men ikke mange av de motsatte. Og jeg synes slike historier er vel så spennende som de som lykkes. Ingen kan påstå at du ikke gjorde veldig gode forsøk, så her har du vært veldig uheldig. Helsa først! Prinsippet om å snu i tide gjelder ikke bare for vinterfjellet vet du. Det er ikke sikkert at du bør gi opp, men det kjenner du jo best selv. Hadde du for mye bagasje, slik at sykkelen ble tyngre enn nødvendig? Drakk du for lite vann, slik at du ble dehydrert på de første forsøkene? Det er viktig å drikke vann regelmessig, selv om du ikke føler deg tørst, det lærte jeg selv på min egen langtur. Ikke minst er det viktig med næring underveis, gjerne lite men ofte. På turen min ramlet jeg nesten av sykkelen en gang fordi jeg følte meg svak og svimmel. Mat og drikke ga effektiv energiboost, så jeg begynte gjerne med en matbit og drikke før jeg ga meg på de lengste motbakkene senere. Sol og varme er heller ikke det beste under store anstrengelser, da mister man energi raskt når motbakkene kommer. Selv motvind tapper energi raskt, og på sykkelturer blåser det som regel motvind uansett hvilken retning man sykler. Takk igjen for en modig rapport, og lykke til med kommende turer!

Kjenner på litt misunnelse nå og skulle gjerne ha vært oppover selv. Var litt uvøren og tok et par ribbein for litt siden og må nok vente et par uker før jeg prøver meg. God tur og lykke til.

Ja, nytter ikke å kjøre en gammel bil/mc som forurenser så mye at det dør 2 pingviner i arktis hver gang man starter den og så klage over folk som bruker 50cm flourocarbon fortom når de fisker og som tar den med hjem og legger den sammen med gjenvinningsplasten!

XXL jobber aggressivt for å "vinne" sportsmarkedet, og det taper vi alle på i det lange løp. Visst kan man få billige greier der, men siden de skal dekke alt av varegrupper innen sports- og friluftsliv, så har de veldig dårlig utvalg av hver varetype (og den de har er alltid den beste av en eller annen grunn). De ansatte har heller ikke imponerende kunnskap om varene. Kommer du med et litt detaljert spørsmål, så er normalsvaret "da må du nesten vente her og snakke med eksperten vår på dette området. Han var her for en stund siden. Bare se etter han med skjegget.." -Etter 10 minutter får du gjerne greie på at "han med skjegget" er på lunsjpause.. Når man leser om toppledelse uten folkeskikk og usunn bedriftskultur, så er det ikke så vanskelig å legge handelen til andre butikker. (Men bare for å ha sagt det: Tror ikke G-Max er så mye bedre..)

Ble impulshandling på salgsvare fra Fjellsport. Marmot Palisade Long Sage green sovepose. Lå ute til 1799 frem til i går med 35% avslag. Ser den ligger til 3999 i dag, tydelig prisen har gjort et kjempehopp da. Uansett - dun, T-lim -7,8C, vekt 1115 gram i lang utgave. Var på jakt etter pose med T-lim rundt -8/-9, og hadde egentlig bestemt meg for Warmpeace viking 600. Vikingen er definert til å tåle 1,2 grader mer (kaldere). Det må jeg tåle. Er definert som damepose (!) av Fjellsport, andre har sagt Unisex. Tror jeg skal klare å bruke den om den så er definert brukt av det motsatte kjønn. Blir spennende å se hva som kommer i posten. Lite tilbakemeldinger på denne.

Blir å prøve seg på abbor neste uke ved lelång i Sverige, med stor sjanse for gjedde. Så handlet litt fortom materiale og noen jigs.

Synd det skal koste så jæ.. mye å være "miljøvennelig" da.. 5995,- er mye for et par sko! Og da kommer prisene for "service" og reparasjoner i tillegg. Men er det egentlig så miljøvennelig og bærekraftig at de må sendes til/fra Gjøvik for service og rep..?? Tror jeg skal klare å ha mine Alfa Walk King i noen år til

Mange tak for svar, Nimbus og Joachim! Betryggende at høre at der ikke er så mange mennesker som jeg havde frygtet. Så tror jeg da vi skal på tur i Rondane.

Som Jokke synger; Hvis jeg var deg så ville jeg... tenkt meg litt om. Innvendig høyde (ikke bare høyeste punkt) mtp å bevege seg inne i teltet, er dette viktig? Innvendig volum, hva er du komfortabel med? (Grunnflate er ikke alltid lik bruksvolum.) Vekt, hva er akseptabel vekt for ditt bruk? Ønsker/Trenger du fortelt? (Lagre sko og sekk inne i teltet, og annen bruk)) Ut fra det du skriver så er 3 sesongs telt dekkende. Dersom det er aktuelt å telte tidlig vår/høst og i mye vind så ville jeg også tenkt over om det er greit med telt dom har store nettingpaneler i innertelt som standard/Ikke kan dekkes til (kan bli i overkant luftig.) Personlig så trives jeg ikke i "åleskinn" som HelsportRingstind og tilsvarende pga høyde (mulig du vil trives med det). Men f.eks Hilleberg Soulo kan jeg leve med. Solgte nylig et Salewa Litetrek II, mikroskopisk fortelt men plass til en person pluss utstyr inne i teltet. Altså, null anbefalinger herfra, men noen punkter å reflektere over ift dine behov/ønsker på hva som fungerer som ditt telt. 🙂

Sammen med Helge Johanson og Temareiser. Starten på dagens tur kunne ikke vært enklere. Vi tok båt på Derwent water – til Lodore Falls hvor vi gikk et lite stykke på vei. Dagens mål var i sikte fra første steg. Catbells lå rett foran oss, men vi krysset først et våtområde på gangvei av tre. Alt fra starten var det klart at vi ikke ville bli alene på tur denne dagen. For å komme til toppen av Catbells, måtte vi opp en lang og delvis bratt bakke. I bakken oppover kunne vi se ganske mange andre som også var på tur denne flotte dagen. Vi har vært heldige med været de siste dagene, sol og sommer, men denne dagen var det noen mørke skyer enkelte plasser. Vi fikk sola i nakken på vei oppover. Bakken var rimelig lang og ville ta oss nesten til toppen. Nå er ikke toppen av Catbells blant de høyeste, men rager godt i landskapet med sine nesten 500 meter over vannet. Oppstigningen var lang. Det var god sti, delvis med opparbeidet steg og trapp. Med noen små pauser underveis kom vi opp i god stil. Oppe ved Hause Gate, ble det nok en pause før vi fortsatte på den brede sti mot toppen. Vi hadde møtt en del folk som var på vei både opp og ned i bakken. Opp mot toppen av bakken var det en del mer, men ikke trengsel På toppen var det masse folk. Det minnet mest om Prekestolen. Nok en pause på toppen, En lang og god pause med anledning til å spise den medbrakte lunchen. Vi satt et lite stykke nedenfor toppen og kunne se stien oppover. Det kom folk hele tiden. Mye folk. Vi var ikke alene... Vi gikk antakelig «motsatt» av hva folk vanligvis gjør. I hvert fall fikk vi mange i mot oss. Det betød også at vi måtte klatre ned de bratteste partiene i stede for å klatre opp. Det var egentlig ikke nødvendig å klatre, men for egen del brukte jeg hendene noen plasser der det var mest eksponert. Men bratt var det. Og langt ned. Alle de 500 høydemetrene skulle nå gås nedover. Det gikk greit og sikkert fortere enn å gå bakken opp. I bunn av bakken, nede i «sivilisasjonen» etter bare noen få kilometer i terrenget, gikk vi innom Lyngholm. Stedet til Beatrice Potter, barnebokforfatteren. Så ble det noen lange og drøye kilometer innover mot Keswick. Noe av stien som lå litt inne i landet i forhold til Derwent Water, gikk i skog, men det siste stykket gikk på vei og grusvei. Total lengde på turen var 13 kilometer, men bare 3-4 av disse gikk i «turterreng». Utsikten fra toppen på Catbells var god. Og der oppe var det mulig å se andre stier på andre «fjell». Det må være hundrevis av tur muligheter bare ut fra Keswick. Et flott turområde, men med mye folk på en fin lørdag. Vi var heldige med været. Litt senere på ettermiddagen regnet de. I regn ville vi brukt mye lengre tid. Les hele artikkelen

Det er pussig at vi reagerer så kraftig på denne typen praksis og vurderer å slutte å handle hos butikken, men vi fortsetter å kjøpe produkter som blir montert/sydd sammen av barn eller arbeidere som lever under mildt sagt elendige forhold.... Pussig hvordan slikt fungerer

Nå vett ikkje eg hvilke tau du har, men di skal henge så høgt att får en vinkel på ca 30 grader. Bruk tommel og pekefinger. (Se bilde👉) bruk en tynn ca 3mm tau som ikkje kan strekkes og lag den 83% av lengden på køya. Henges på løkkene i hvær ende av køya.

Bare litt bilder og sånn for den som måtte lure. Og før noen kritiserer, det er mye ved dette teltet jeg skulle endret på, men det er nå dette jeg har. Teltet ferdig oppslått: Full luftemodus: Overgang duk - myggnett- gulv: Jeg har en easton karbonstang som holder teltet oppe. 54 gram og 120 cm lang (ca). Når jeg bruker den får jeg ca 20 cm klaring mellom gulv og telttak der hvor myggnettingen er, ca 30 cm der hvor bardunfestet på sideveggen er. Hadde jeg brukt gåstaver ville jeg ha satt høyden på ca 130-140 cm. Da ville gulvet også fått litt mer karmer på kanten. Det får jeg ikke til med karbonstangen min. Dette kunne gitt meg kanskje 5 - 10 cm mer klaring også. Jeg er 189 cm høy, og ligger ca fra bardunfestet til bardunfestet. Jeg bruker vanligvis å spenne opp bardunene for å ha litt mer klaring innvendig. Bredden på det smaleste innvendig er ca 1 meter. Teltet veier 729 gram på kjøkkenvekten min. Man trenger 6 plugger, men jeg bruker 8 for å få med bardunene også.

Det var det jeg visste. Internett er kun en litt seigliva døgnflue.

Packraft (MRS Nomad S1) ankommet og så vidt testet. Det ble en strand for enkelhets skyld. Gikk greit å komme seg oppi, som forventet noe mer kløn for å komme meg ut, men det gikk da. Var så langgrunt at jeg rett og slett snudde meg litt sidelengs og bare reiste meg opp på vanlig måte. Så for meg at jeg kunne bli i tyngste laget for padleåra... Forøvrig var det en morsom opplevelse. Måtte holde meg i en bitteliten vik for det blåste litt friskt i dag, men akkurat der jeg var var det så godt som flatt hav. Den var forbausende stabil og jeg følte i grunnen jeg satt veldig komfortabelt. Tror den kommer til å bli en god venn i sommerhalvåret.

Endelig ny ryggsekk! Har hatt min gamle nå ca 15 år.. Osprey Xenith 105

Hei! Det finnes en offisiell måte å finne de nasjonale sykkelrutene på: 1: Gå til www.vegkart.no 2: Zoom til området du vil være i 3: I søkeboksen oppe til høyre der det står "Skriv inn objekttype eller søkeområde" søker du opp "Sykkelrute, tur/fritid" Dette er direkte innsyn i vegvesenets database (nvdb), så her vil du også kunne trykke på ruten og se om den f.eks er skiltet. Du kan også filtrere og sortere osv hvis du liker sånt. Da kan du f.eks filtrere så du bare ser rute 5 og ikke andre ruter som måtte være i kartbildet ditt. Vegkart.no er ikke nyttig til planlegging, men et godt utgangspunkt for å se hvor rutene går. For bedre kart til å planlegge turen kan jeg anbefale f.eks www.opencyclemap.org, som også viser de nasjonale rutene i norge + eurovelo-nettverket. Jeg har også syklet nasjonal rute 5 fra Kongsberg til Geilo, den er skiltet, men jeg måtte frem med telefonen et par ganger for å sjekke om jeg var på rett vei. Det er stort sett veldig rolige veier og en fornøyelse å sykle! Her i Norge er det generelt lurt å følge veier som heter "østsidevegen" eller "vestsidevegen", da vet du at hovedvegen er på den andre siden av elven. Oppover Numedalen er det dette rute 5 gjør. Det er noen veldig bratte bakker (nordover fra Veggli og nordover fra Rødberg), men slikt bygger bare karakter og lårmuskler. Selv bruker jeg tjenesten www.ridewithgps.com (10 dollar i måneden) til å lage ruter som jeg deretter legger inn i min Lezyne gps som er laget for sykling og har veldig lang batterilevetid. Da kan jeg konsentrere meg om å sykle og se på naturen, og jeg har kost meg med navigasjonen på forhånd fremfor å få den som en usikkerhetsfaktor underveis. Hvis du syns det blir for mye styr kommer du veldig langt med et normalt papirkart som du tegner inn en rute på på forhånd, gjerne supplert med en liten jukselapp over kryss du skal høyre/venstre i :). God tur! Husk at en plan bare er en plan, den kan alltid endres underveis.

Hei Jeg har syklet en del ture gjennom tiden i Sverige, Danmark, Frankrike og her i Norge. Jeg vil gjøre riktig mye for å unngå å kjøre på landevei sammen med tung trailer trafikk. Stressende og farlig på de ofte smale norske hovedveier. I de fleste dalfører finnes det faktisk småveier på den "annen" side av dalen. Så det lønner sig å fin-studere kart. Jeg kjører ofte Hallingdal (i bil altså). Veien er blitt mye bedre. Men bare på Cappelens bil-og turistkart kan man se de veier du nevner fra Sokna til Gulsvik. Kort etter Gulsvik er det bru over elva, hvor det er mulig å komme på anleggsvei langs jernbanen til Austvoll (Austvollbrua er stengt for biler, sykkel?) Ved Liodden mulighet på "bortsidevei" forbi Nesbyen til Svenkerud. Derfra på motsatt side av Rv7 til Gol. Sykkelsti langs Rv7? Gol Rotnheim? Husker ikke helt. Men fra Mobru kort etter Gol er det gammelt system av anleggsveier i praksis helt til Ål. Litt innviklet og opp og ned. Fra Ål stasjon er det mulig å sykle på bortsiden langs Stranda fjorden et stykke forbi Kleivi, hvor det er en teoretisk mulighet for en vei (et stykke opp mot Sangestølen først) helt til Geilomoen. Men det kan hende at noen av "bortsideveiene" er såpass innviklede og bakkete at mange vil velge Riksveien tross trailer trafikken. Du kan gå inn på www.norgeskart.no og zoome godt inn. Der kan man se alle småveiene.og planlegge. God tur. Elgen

Denne problemstillinga kjem aller mest til sin rett under frukost på Gjendesheim, der ein i morgontåka har kledd på seg nettingtrøya att-fram utan å merke det. Freidig spaserar ein rundt i frukostsalen, veltruande om at framsida er anstendig tildekt, og uvitande om at det ekstra tøyet som er over brystregionen for øybelikket befinn seg på ryggen...... Det var her begrepet "mountain-burlesque" oppstod.

Jeg er tjukk og igrunn litt lat. Sjansen for at jeg går på lengre turer er betraktelig større om sekken min veier minst mulig enn om jeg kun skal ha fokus på å slanke meg. Ser ikke noe grunn til at jeg skal bære mer på ryggen fordi jeg har mer fett enn andre. Man kan ha to tanker i hodet på en gang (ikke alltid så lett for mannfolk har jeg skjønt) og ha fokus på sunn kropp og lett sekk.