Vinnerliste

På tur ute i skog og hei er det alltid trivelig med et kaffebål når tid og forhold tillater det. Men en veldig god regel er det vi kaller "Leave No Trace". Sett ikke spor etter deg. I alle fall ikke flere enn du må. I den forbindelse er det også en god regel å ikke lage ny bålplass dersom det finnes en fra før.

Den korte endeveggen som ser 25 cm høy ut, gjør at reel liggelengde blir betydelig kortere ved mitt «krav» om 40 cm fri høyde - da er vi vel fort ned 170-180 i praktisk lengde. Men mye plugger også på dette. Store rette flater er jeg ikke spesielt fan av, veldig utsatt når det blåser. Men veldig artig at Hilleberg lager et gåstav telt igjen, de har de ikke gjort siden Rajd. Legger ved et par bilder av Rajd som jeg hadde.

En kjekk tur – nesten som i gamle dager. Det å gå tur er nesten alltid kjekt. Jeg kan ikke huske mange turer jeg syntes var «dårlige», muligrens ubehagelige, men ikke direkte dårlig. Selv i regnvær, sludd og temperatur ned mot null, i sterk vind har det vært kjekt å gå tur, men ubehagelig. Det å gå våt, blir aldri en vane. Den siste tiden, har det blitt lite søndagsturer. Det har blitt mer søndagstur på mandagen. Denne uka var det søndag som ble turdag. I tidligere tider – for tre-fire år siden, var det vanlig at jeg gikk til Blåfjellenden på fredag, med retur på lørdag, og så tok mot Sandvatn på søndagen. Turen til Sandvatn gikk alene eller i lag med broderen. Det har blitt noen skikkelig fine turer innover heia mot Mangædne og Sandvatn. Jeg husker likevel en tur fra Lortabu en høstdag i regn og 2 grader, sammen med broderen. Vi kom fram til hytta etter et par timer, godt nedkjølt. Turen læret meg noen om hypotermia. Søndag var faren for nedkjøling ikke særlig stor. Det var meldt om sol og «nesten» sommer. Jeg hadde ikke vært innover mot Sandvatn til nå i år, og så for meg tur til Sandvatn. Broderen mente det ville bli for mye etter tre turer tidligere i uken. Bestyrerinnen mente turen ville bli for tøff. Jeg var langt fra sikker på om det ville bli en grei tur. 16-17 kilometer på god sti, vil si omtrent 4 timer på beina, og bakken opp fra Lortabu er også ganske drøy. Broderen og jeg hadde hatt en del timer på beina denne uka, og det var helt greit å bare trene styrke på lørdagen. Likevel var lysten til å prøve meg på turen til stede. Jeg ville i så fall bli alene, men regnet med at det ville være andre på tur innover denne dagen. Både Sandvatn og Mohidler et turmål for flere enn meg. Det var flere enn meg på tur denne dagen. Både fedre med sønner og telt – og stor oppakning, og folk som ville til Mohidler. Uten å finne fram. Og som vanlig traff jeg Willy. Han er medlem av fadderlaget på Sandvatn og er ofte inne for å gjøre en innsats på hytta. Denne gangen var det et eller annet med båtopptrekket. Han hadde glemt å ta bilder, så den oppgaven fikk jeg. Det var ingen andre på hytta da jeg kom dit. Siden jeg hadde stoppet og snakket med Willy på veien inn, ble det bare en kort stopp inne. Etter en halv time var jeg på vei tilbake. Det gikk forbausende bra på tilbaketuren. Jeg hadde ventet at det skulle bli tungt – spesielt opp bakkene, men også ned bakken langs Lysebrekka. Det gikk greit. Jeg var myk og grei i beina helt til bilene. En kjekk opplevelse etter noen «tunge» turer i vinter. Nede ved veien var det sau. Det sto to biler langs veien og lesset av sau, og det var mye folk og flere bikkjer som skulle gjete disse innover heia. Sauene på Blåfjellenden kom inn for 14 dager siden, men oppe på 1000 moh starter sesongen noe senere. Det var fortsatt en enslig liten fonn på stien. Jeg sjekket bildene fra 2015. Da var det like mye snø (helst mer) i begynnelsen av september. Les hele artikkelen

Å ta med søppel ut er alltid fint å gjøre foroll. Helt enig. Tar alltid med noe selv.

Da er veien Steinsbøle mot Kalhovd-Synken åpen.. http://www.otb.no/wp-content/uploads/2019/06/Aapning_av_fjellveger_ved_Kalhovd_2019.pdf?fbclid=IwAR1jO2ARIUKrjaVwleJRUsY6wN9Ne7oBZ1SE3bniHHj5Ki4nyZ9KZIju-LA

Kom nylig hjem fra en to ukers kanotur i Rogen og Femundsmarka. Jeg pleier å ta med det jeg finner av søppel, og denne gangen ble det to stappfulle bæreposer med ut av området. I tillegg fant jeg en sporline til hund, en termos og en plastbøtte (som jeg la igjen i ei koie). Jeg samlet også en stappfull bærepose med kun glassflasker og tom hermetikk rundt én koie, som jeg la igjen ved koia og håper Statskog kan ta med ut når de kjører scooter med ved. Mange plasser kunne jeg telle 5+ bygde bålplasser innen 10 m radius. Det er utenfor hva jeg kan fatte og begripe egentlig. Hvis man har dratt langt inni Femundsmarka setter man jo åpenbart pris på den vakre naturen, så hvorfor ikke anstrenge seg litt for å ta vare på den? Ihvertfall så enkelt søppel som ølbokser. Veier 520g og tar 5 dl av sekkevolumet på vei inn; veier 20g og tar null plass sammenklemt på vei ut. Heldigvis er det greit å se at søppelet konsentreres på noen få områder.

Jeg bruker en stor karabin når det trengs. Hekter den i en av buksehempene 🙂

Det der er jo førsteklasses idioti 🤦🏼‍♀️ Og dette er ikke turfolk som har gjort. For et par uker siden var jeg på tur men ikkesåturvant-venninne. For slike som henne er bål et must. Og det kan man fyre opp over alt liksom. Vi er begge ganske bestemte og stae og vi hørtes ut som et digert gresk bryllup uti skogen der en stund 😂 for å bare fyre opp et bål hvorsomhelst bare for å brenne noe skrot, er ikke greit. Men vi kom til et kompromiss og hun fikk svidd sin Grandiosa på bålet 😂 btw en helt herlig kveld og tur med en allerede godt etablert bålplass.

@rayun :

Jeg liker å ha det lunt og trivelig i et innertelt også på vinteren. Og med pulk betyr ikke noen hundre gram fra eller til noe for meg. Sjur Mørdre beholder innerteltet, men klipper ut bunnen. Mer om det her nederst på denne siden: https://www.hektapatur.no/tips-fra-ekspedisjonseksperten Diskutert her på Fjellforum .

Hei. Jeg har sikkert 10 telt og de aller fleste av disse er kjøpt i Helsport sin outlet. Som du sier så er det en jungel med telt å velge mellom. Jeg har holdt meg til Helsport og er fornøyd med dem men andre produsenter har telt som er like bra. I outlet'en har de telt som er omtrent som nye. De har kanskje vært pakket ut for å bli tatt bilde av eller har vært satt opp på en tur. Noen ganger er det helt nye telt du får. Du sparer flere tusenlapper på å kjøpe herfra. Akkurat nå har Helsport et telt i sin outlet som iallfall er stort nok og innenfor ditt budsjett. Hvis man har bestemt seg for et telt og det ikke finnes i outlet'en så dukker det gjerne opp til slutt hvis man har tid til å vente. https://www.helsport.no/rondane-trek-camp-3-manns-outlet Tips: Hvis du legger igjen footprinten, så blir det litt mindre å bære. God tur.

Jeg er veldig glad i Sierra Leone III. Og Litertrekk er som en romslig og luksuriøs biouvak. Dette bilde av Litetrek’en tok vi i går faktisk (jeg tar liten plass i et telt) Og Sierra Leone for et par uker siden med to damer på tur. Den ene mye mer rotete enn den andre 🤪

Folk som filmer fjeset sitt mens de prater om selvfølgeligheter som hvor fint de har det på tur, flott natur etc.... Si gjerne det røret men la hvertfall bilder av omgivelsene vises mens svadaen formidles. Erik Nordmark er flink. Sier nesten aldri noe og lar i stedet filmingen tale for seg.

Jeg bruker dangler fra Casstrøm. Fornøyd. Tubbs tips er heller ikke dårlig. https://vapensmia.mamutweb.com/Shop/Product/CASSTRØM-DANGLER/749009153

Takk for hyggelig tilbakemelding. Lyden i denne videoen er elendig, jeg bruker bare mic på kamera. Har nå kjøpt en egen mikrofon, så får vi se om den holder eller om jeg må opp i enda et hakk. Jeg har vurdert å klippe sammen en utgave for deling for allemann, og en for lagring privat til evig tid, men det blir enklest å redigere EN gang, men jeg ønsker jo å bli bedre og bedre. Vi er på tur for turen, og ikke kun for å lage en video, så da kan det bli litt hei og hå filming... men lyd og stødig filming er viktig. gøy at du følger videoene nå tusen takk.

Ja, jeg finner stadig slike bålplasser. Ofte er de full av ikke-brennbart søppel også. Det forsøker jeg i så fall å plukke med meg hjem til søppeldunken. Det er ingen ting som spolerer turfølelsen mer enn søppel. Bortsett fra en skogbrann, kanskje..

Mye av det bak her også 😕 Virker som at folk føler at de mister "Monsenfaktoren" om de bruker ett ildsted som allerede er der.

Flott kniv! Du er heldig som kan lage noe selv det faktisk er mulig å bruke på tur! Har fusket såvidt i faget, men stoler ikke nok på egne ferdigheter til turbruk Og tusen takk for innspill! Som du sier, ja, man skal ikke gi bort en kniv, da kan den skjære vennskapet i to, eller ekteskapet – dersom det er bryllupspresang. Vi fikk en samekniv til bryllupet og da betalte jeg minste valør. 1 krone. Vi er fortsatt gift.

Hei. Bruker alltid denne kniven på tur. Laget den selv for lenge siden, bladet er smidd av Arne Skogli på Løten. Har laget mange kniver opp igjennom og har gitt bort nesten alle sammen til folk jeg kjenner eller har møtt underveis. Blant knivmakere veit jeg at det er en regel om at man ikke skal gi bort en kniv men at man skal ha litt penger for den. Har ikke noe spesielt forhold til overtro og bryter denne regelen hver gang.

Hvilket redigeringsprogram bruker dere som jevnlig lager turfilmer?

Jeg lager litt film fra motorsykkelturene mine og deler de erfaringer jeg støter på der. Det er lettere å fange kjemi når man er flere på tur, selv om det da ofte er mye vanskeligere å rigge opp forskjellige kameravinkler. God flyt, variasjon og korte sekvenser er ofte veien å gå. Man må ikke bruke alt materialet man har, men jeg vet hvor utrolig vanskelig det kan være å sile ut! De fleste som lager turvideo bruker samme teknikkene... å vi ser mye det samme opp og opp igjen. Jeg feiler også på dette feltet. Det er vanskelig å være kreativ i en så utprøvd verden. Men det som ofte skiller deg fra resten er det å være ærlig, treffe noe som andre kan kjenne seg igjen i og holde det til amatør nivå. Med en gang man tar steget over en viss grense, begynner folk å henge seg opp i alle de små detaljene og da skal du være bra proff for å fenge!

Fant ut av det, den brenner helt isblått på parafin nå, uansett effekt Den fikk en ny runde med messingbørsten og våt klut i går, så strammet jeg til dysen (den var ikke løs, men ikke så veldig fast), og da var den god som ny igjen. Jeg liker godt min 111C, men denne saken her brenner betydelig finere når det er parafin på tanken. Derfor er ikke 111C med på turer hvor det kan forekomme at den blir brukt i telt.

Har brukt Bravecto tidligere, men nå bruker jeg Centaura til både meg og bikkja.

Salewa Litetrek II er et ok og relativt lett enpersons telt, og som en sovekapsel (beskyttelse mot vær) for to, for vanlig teltliv blir det for lite. Litetrekk III ville jeg antagelig ikke gått for. Salewa Sierra Leone III har 180 cm bredde på innerteltet og nærmere vertikale endevegger, og to små fortelt. Innertelter er et komfortabelt lite palass for to personer. PRO versjonen veier halvkiloet mindre (lettere teltduk), og har 10.000 mm vannsøyle på bunnduk vs 5.000 mm vannsøyle på den "normale" versjonen (som mange andre telt også har). Ellers er de nær identiske. Sierra Leone er er godt tips, jeg ville reflektert litt over behovet for større fortelt siden det er snakk om førstegangskjøp. Det går på komfort, muligheten til å lagre sekk/utstyr i fortelt når det et vått, og å føle seg trygg på fyring og matlaging inne i telt. En annen ting å tenke litt på ift teltvalg er høyde i innertelt, og telt som skrår mye mot sider eller bakkant, dette spiser mye av bruksarealet og komforten for min del. (Jeg er ikke så høy at det blir et problem ift soving og teltduk mot sovepose, men mer opplevd volum og trivsel inne i teltet.) Eksempler på overnevnte refleksjoner rundt fordelt og høyde er Rondane Trek 3 Camp til 2799,- på Helsports outlet. vs Salewa Sierra Leone III til 2631,- hos VPG.

Likte denne tråden! Har selv begynt å lage noen turvideoer på YouTube og her fant jeg straks et spørsmål jeg selv lurte på og ikke minst noen veldig gode svar! (Ny på forumet og lusker litt rundt på ulike tråder...) Jeg tror også at det er viktig ikke å sminke opplevelsen av å være ute – antakelig kjenner vel alle på at det ikke bare er rosenrødt hvert sekund og det å kjenne seg igjen i opp- og nedturer på tur er for min del noe av det mest berikende når jeg ser på andre videoer av folk ute

Veier ca 2,7 på min enkle og sannsynligvis unøyaktige fiskevekt. Det er inkl alt ( t.o.m ekstra plugger) Husker at det fulgte kun med 6 plugger, så du må ha minimum 4 ekstra til barduner.

Nei, du har jo ikke spurt om hva slags hunder jeg har hatt/har, har brukt de til og kombinasjonen av meg og hundene, om jeg har vært hundetrener/dommer mm.så skjønner at det er vanskelig å gjøre seg opp sin mening da ja! Og diskutere en lov som du offentlig går ut og sier at du bryter så blir dette litt vrient å diskutere med deg også Blir jo litt som å diskutere med en tyv om det å stjele er riktig eller galt! Ihvertfall i en tråd som heter: Husk båndtvangen der åpningsinnlegget viser til noe tragisk!

I Lillomarka ligger det et naturreservat som heter (enkelt og greit) Lillomarka naturreservat, og her finner man skikkelig uberørt skog. Jeg tok meg nedover Grytedalen. Dette er en utrolig trang og utilgjengelig dal, hvor det enkelte steder er veldig vanskelig å ta seg frem, spesielt nå som det er så mye vann. Turen er utrolig flott med en veldig frodig gammelskog, bekker, steinrøyser og Granbergsputtene - to bittesmå vann hvor det skal være fisk i det største av dem. En hengekøyetur hit må være helt fantastisk. Telt er det umulig å slå opp med de bratte sidene ned mot vannet. Legger ved et bilde av Granbergsputtene. Speilrefleksjonene er perfekte. Snur man bildet opp ned ser man knapt forskjell.

Å ha hobbydyr (hund i dette tilfellet) er i utgangspunktet en egoistisk greie man gjør for egen del (eieren). Og å ha hundehold som potensielt eller reelt går ut over omgivelsene når det kan unngås er enda mer egoistisk. (Inkludert å la hunden din gå løs når du er sikker på at den er lydig, uten omtanke at det kan være for andre som tidligere har blitt skremt/er redd hunder/osv.)

Trist sak, og. Det er altfor mange av dem. Jeg er imidlertid en av dem som mener den generelle båndtvangen burde avvikles. Den er smør flesk. Den generelle aktsomhetskravet i hundeloven gjelder hele året: Det er de som ikke er bevisst dette grunnleggende kravet som skaper kaos uansett årstid. Her hvor jeg bor vasser jeg i rein, rype og elg året rundt. Det ville vært absurd å tro at jeg gjorde noe lovlig om hunden min sprengte rein 31. mars, men ikke 1. april. Like absurd er det å skulle sette bånd på hunden 1. april bare fordi kalenderen sier det, på en plass uten hverken vilt eller folk og med en hund man kjenner ut og inn. Så jeg bryter båndtvangen daglig og med god samvittighet. Jeg har en hund som må få brukt seg slik den er tenk å brukes, noe annet ville vært dyreplageri. Aldri hvor som helst eller når som helst, og hunden er vesentlig mer i bånd enn uten hele året. Men på en liten håndfull oversiktlige steder som jeg kjenner godt. Stedet i NRK-saken er jeg ofte, og det er et sted jeg aldri ville sluppet hunden. Jeg kjører samme linja enten det er januar eller mai, men i mai er utvalget av plasser enda mer innskrenket grunnet hekkende fugl. Hvis man hadde håndhevet det generelle aktsomhetskravet i hundeloven klarere så tror jeg det hadde fått ned antall hendelser året rundt. Da måtte hundeeiere ta et helt annet ansvar enn de gjør nå - uansett årstid. Det er heller ikke et ubetydelig antall skader som skjer selv om hunden er i bånd - 15 meter langline betyr ikke på noen måte at man nødvendigvis har kontroll på hunden.

Ikke så lavland som Danmark. Det tålte de ikke 😂 stanga knakk tvert av 😂

Tok meg en tur i nærområde til @Memento mori Mørkonga

Jeg velger å svare før jeg ser noen av filmene dine, så blir svaret om preferanser minst mulig påvirket og så generelt som mulig. Jeg er glad i amatør-naturfilmer som gjør at jeg kan relatere til det som skjer, f.eks at man noen ganger tar med tabber man gjør som at man har glemt noe utstyr og hvordan man er kreativ for å bøte på det underveis, at det kommer fram at man noen ganger er sliten og har litt lav motivasjon uansett hvor fine omgivelsene måtte være, at drittvær er en del av det å være på tur osv. Kort sagt at turene man drar på sjelden er 100% perfekte men er en god miks av mye forskjellige opplevelser. Vet jo av erfaring at det oftest er de mest positive tingene som sitter igjen i langtidshukommelsen uansett, til slutt. Så liker jeg slike små humoristiske innslag som f.eks Skogfar når han i stedet for å klippe bort noe der han snakker feil heller legger inn en kort liten hakk i platen loop av det han sier før han korrigerer seg selv, det blir ofte mer "ekte" enn filmer som er perfekt klippet uten ett eneste feilsteg. Andre aspekter er f.eks om man tar med et par setninger om historien til området man er på tur i hvis det har skjedd noe interessant der i tidligere tider, type skogsdrift, forsøk på bosetninger, hendelser under kriger osv, det trenger ikke være noe som er av allmenn historisk betydning. Andre ting kan være at man tar med litt om utfordringer med navigasjon hvis man har hatt det, det betyr ikke så mye at jeg vet hvordan jeg skal bruke et kart og et kompass, det er utfordringen(e) den som var på turen hadde som er interessante. Generelt liker jeg best filmer der den som er på tur snakker til kamera i steder for voice-over i etterkant, selv om de også absolutt kan være gode.

Eg har en slik, men den ble dessverre alt for liten for hodet og nakken min 😬 Løsningen er en vanntettpose (den samme som eg oppbevarer posen i, Exped sin med kompresjonsremmer), fyller den med klærne eg har gått i om dagen, utenpå vanntettposen «klær» eg på en ulltrøye el.lign og legger hele «pakken» på et lite stykke antisklimatte (sånn seigt, hvitt rutenett). Da ligger den stille natta gjennom og er temmelig lun og varm mot kinnet mitt 😴 Antisklimatte funker forresten ypperlig under liggeunderlaget også, et kvadrat på 10-20 cm er mer enn nok for å unngå at det flyr vegg i mellom!!

Eg ville fint gått for noko med ein comfort på mellom 2 og 5 minusgrader til ein slik tur. Då får du ned vekt og volum. Vert det knapt ei natt eller to sper du på med lue, noko på knea (stor varmetap bak knehaser) og evt varmeflaske. Eg er glad i å spe på med ting eg også kan nytte på dagtid, om posen er på grensa. Ein jækla tjukk sovepose kan brukes berre til ein ting. Ei drikkeflaske har du truleg uansett med, og eit par knevarmerar kan gjere at du treng berre ein stillongs i staden for to. Eller to i staden for 3, om du er av typen som likar å ha skift med. Eg nyttar Warmpeace viking 600 nett no. Har før hatt andre poser med omlag samme spesifikasjoner.

"Grattis" så det ble en Shimano Stradic 1000 C14? Er ikke denne veldig dyr sammenlignet med en del tilsvarende sneller? Men du tenker kanskje som meg. Hvis alle bare skulle kjøpt det de hadde bruk for og ikke kostet på seg litt luksus, så hadde det nok vert veldig mange Skoda stasjonsvogn på veiene og nesten ingen Porscher. Spørsmålet er ofte: Skal du fiske eller skal du få fisk? Hvis du går ut for å få fisk så kan du kjøpe en harp til 50 -60 kroner og ta deg en tur på sjøen når makrellen kommer, men hvis det viktigste er å fiske så er det ingen ting som slår følelsen av å stå ved et stille vann eller en liten elv med et fiskeutstyr som har perfekt balanse, lager den rette lyden og leverer perfekte kast. Og hvis du i tillegg har ønsket deg dette fiskeutstyret en stund så kan en sånn fisketur være en ren nytelse, selv om du ikke får fisk. En gang jeg var på ferie på Sørlandet, havnet jeg inn i en antikkvitetsbutikk / skraphandel og der fant jeg en gammel Abu haspelsnelle. Den kjøpte jeg for en femtilapp og den samme kvelden satt jeg på hytta og sveivet på den. Lyden av bøylen som slo over og klikkelyden når jeg sveivet hentet frem minner fra fisketurer på slutten av 1960 tallet da jeg var med min far på fisketur. (Min far døde da jeg var 12 år.) Etter en stund spurte kona om jeg trengte hjelp, jeg var visst nesten umulig å få kontakt med. Det er ikke alltid like enkelt å "være på nett" når minner strømmer på som om jeg satt på kino og så min favorittfilm.

Enhver fjellentusiast som har kjørt riksvei 15 til Måløy må ha lagt merke til Hornelens flotte profil i sør; spiss og stupbratt som den er. 860 høydemeter fordeler seg på akkurat 500 horisontale meter, og fra enkelte vinkler ser nesten toppkronen ut til å være overheng. Store sprekkdannelser på toppen følges visstnok med argusøyne av forskere, som håper å forutsi når enorme steinmasser kan løsne og falle ut i havet – noe som igjen vil forårsake en veldig flodbølge. Sprekkene er kjent fra eldgammel tid, og gamle sagn vil ha det til at skip som tuter i det de runder klippen, risikerer å utløse ras. Hekser skal også ha brukt toppen som hvileplass på reiser i gamle dager. Jo, jeg hadde hatt denne flotte tinden lenge på programmet, blant alpetopper, totusenmetre og fylkestopper. Med en ukes ferie i området bare måtte det bli mulighet for en tur. Vi besøkte en familie i Måløy de første to dagene, og da faren (som aldeles ikke var noen fjellmann) i huset advarte mot den farlige bratte turen opp, var det egentlig å hive bensin på bålet: Jammen skulle jeg opp dit! Et kjempemessig høytrykk hadde lagt seg over hele Sør-Norge, så alt neste dag var jeg klar for tur, og tok første ferge om morgenen fra Måløy mot Bremanger. Hornelen tok seg flott ut fra ferga, og jeg var spent på i hvilken stand stien fra nord var i. Det var sparsomt med opplysninger om denne på nettet. På kartet (og på gps-en) var ingen sti tegnet inn, men ved en bekk ser det ut til at en skulder leder helt opp til platået i nordvestlig retning, drøyt 2 km vest for toppen. Det var her jeg ville prøve meg om stien forsvant. Jeg fulgte rv 616 østover i rundt 10 minutter, og rett før undervannstunnelen tok jeg av mot Hunnskår/Hornskår og kjørte til veis ende. Et par andre biler sto her på snuplassen, og jeg tok det som et godt tegn. Stien var ganske tydelig bortover (østover), og snart viste et skilt at jeg var på rett vei. Jammen var det ikke t-merket med rødt også! Da skulle det jo gå helt greit. Bratt og stekende hett opp skulder i nord Stien svingte snart 150 grader og oppover skulderen på kartet – akkurat som jeg hadde trodd. Jeg fylte opp litt vann i bekken, men passet på å ikke bære på for mye i varmen. Det kom nok til å bli nærmere 30 grader i dag, og det var vindstille og stekende hett allerede. Skygge var det overraskende lite av enda det var nordvendt sti. Jeg gikk ganske hardt, og tok igjen et ektepar fra Stavanger (som jeg meget overraskende møtte igjen på toppen av Fanaråken om lag en ukes tid seinere.) Svetten silrant, stien var bratt, og jeg vant fort høyde. Etter hvert (en time) flatet det ut, like før Nonsnakken på 550 m, og svingte rett sørover. Litt berg og dalebane her, forbi noen vann, der jeg fylte opp alle vannflasker, fordi det videre så ut til å bli mye steinørken. (Det viste seg å være rett – etterpå var det ingen skikkelige bekker.) På rundt 750 hm svingte den tydelige og rødmerkete stien i sørøstlig retning – endelig. En spiss topp i nordøst lurte meg en stund, da jeg trodde det var toppen, men jeg skulle rundt denne, og skuffende ned igjen (!) nær 100 hm. Men nå var det toppen jeg så foran meg – definitivt. Litt vindpust gjorde at jeg fortsatt klarte å holde brukbar fart, men jeg hadde nok åpnet litt for hardt nede i brattbakkene. Artig klyving i grov ur mot slutten, nesten som på en Jotunheimtopp. Flere digre sprekker i fjellet ble observert, og jeg voktet meg vel for å ramle ned i disse – da jeg ikke kunne se bunn. Reine bresprekkene dette! Må være farlig på vinteren? Etter 2t og 45 min i friskt tempo kom jeg til topps, og nøt flott utsikt til alle kanter. Mye blått (hav og fjord) og breer i det fjerne, og egentlig flottere og mer variert utsikt enn fra mange topper på Østlandet. Godt jeg ikke har hengt meg opp i 2k-begrepet… Måløy var lett å identifisere, og jeg ringte kona og ba henne se etter meg i kikkert. I den lille steinhytta som var oppmurt like ved, fant jeg toppbok i en kasse og et digert flagg. I kassen, men under toppboka, lå det noen blader (Skjulte Skatter), og forundret kjente jeg igjen disse bladene; fra menigheten jeg tilhører; Den kristelige menighet, på folkemunne kalt Smiths Venner – en oppbyggelig overraskelse i fjellheimen. Når det gjelder flagget skulle jeg visstnok ha satt opp mens jeg var på toppen, men jeg hadde det for travelt til å utforske stupet mot øst. Kjente på en gammel og kjent følelse av kvalme og svimmelhet et øyeblikk, da jeg så 850 meter rett ned i vannet under meg. Reneste Bruraskaret i Trollveggen dette! Lyden av en motorbåt langt der nede nådde meg, og jeg lurte på om de kunne se meg her oppe? Jeg utforsket den løse kanten mot stupet og eggen et lite stykke mot et annet toppunkt i nord ganske forsiktig, for enkelte steder kunne jeg se flere hundre meter ned omtrent mellom beina. Dette var spennende og gøy! Skjønner godt at det knytter seg en del sagn til denne toppen. Ruslet så ned og vestover, og fulgte den bratte nordsida, og opp på en topp på 889 meter – faktisk høyere enn Hornelen. Det var denne jeg hadde sett tidligere på turen, som tok seg fint ut fra stien. Intet navn på denne, men jeg døpte den ”Hornelen Vest”. Snart kom jeg ned på den rødmerkede stien igjen, og fulgte samme vei tilbake. En rekke folk kom oppover, og alle lurte på hvor lenge det var igjen til toppen. Totalt 6 timer, 13 km og 1100 hm. Legger ved kartutsnitt av gps-tracket fra turen opp, da jeg fulgte den rødmerkede og gode stien. Til informasjon: En lengre sti, men mindre bratt, og som er merket av på kartet går opp fra sørvest. Jeg vil likevel klart anbefale stien fra nord, men regne kanskje drøye 3-3,5 timer…