Vinnerliste

Etter ei tung uke på jobb er det godt å slappe av litt med å hive på seg en 50 kilos tung sekk og streve seg opp til hytta. Hytta ligger like ved et vann med mye små fisk. Typisk fangst ligger rundt 150- 250 gram, men det finnes noen større eksemplarer. Etter flere års forsøk lykkes det endelig å lure en til å bite på. Dagen før fikk jeg noen kinasluker på 3 gram som måtte testes. 22 kroner for 5 stk og gratis frakt! Hehehe.. Var litt skeptisk til krokene som var skarpe men utrolig tynne. Etter et par timer fiske fra land begynte jeg å bli kald og satte meg i båten for å ro over til hytta. Det var mye aktivitet i vannet så kinasluken ble slengt ut og fisket sakte med hyppige stopp. Hver gang sluken stoppet kjente jeg fisk som forsiktig var bortpå og snart satt den. Siden jeg satt i båt og ikke brydde meg om å ta med håv var jeg veldig i tvil om jeg skulle klare å lande fisken. Fisken ble sliten og la seg til rette ved ripa så jeg tok tak i selve sluken og løtet den ombord. Resultatet kan sees på bildet, kroken rettet seg selvfølgelig ut. Må se om jeg finner sterkere kroker å sette på disse slukene. Tips til valg av enkelkrok av bedre kvalitet mottas med stor takk! 😊 Utstyret forøvrig er ei 180 cm lang Pezon & Michel Redoutable Sting 0,5-3,5g stang, Shimano Soare CI4+ 500s snelle, og Sufix nanobraid 0,06 snøre. Stanga og snella veier vel ca 220 gram til sammen. Dette oppsettet er en fryd å fiske med, og det er til og med morsomt å fiske småfisken jeg vanligvis får her oppe. Jeg bruker forøvrig samme stanga til å fiske makrell, da med ei 1000 snelle og litt tjukkere snøre.

Str. 2

Dro på en helgetur til Oslo. Fant en super butikk for de som har behov for rabatt på tur klær. Butikken heter Sportshuset outlet og ligger i storgata 20. dvs like ved Oslo S. Det ble sagt at de selger ut det Gsport/Intersport ikke greier å selge ut. Eksempler på hva jeg kjøpte; Fjellreven abisko hybrid breeze jakke til 800, rabatt på 1200,- Mammut runbold trail so bukse til 600, rabatt på 1000,-

Om jeg ikke tar helt feil så er krokstørrelse ut fra gapet, og ikke lengde. Så agnkroken i #8 har relativt lang stamme, men litt mindre krokgap enn kroken du har på sluken. Du kan jo prøve med Owner 5177 BC Mosquito. Den får du ned i størrelse #14 hos Skittfiske. Agnkrok med litt trangt øye, så ikke like godt egnet for bruk etter sluk.https://www.skittfiske.no/owner/126937/owner-5177-bc-mosquito-krok VMC 7237 Inline i størrelse #6 kan være et godt alternativ. https://www.skittfiske.no/vmc/187352/vmc-7237-inline-singlekrok--hash-6-leveres-i-pk-av-3-7-stk

Lett å gå på den der Egentlig ikke så komplisert, men lett å se feil (gjort det noen ganger): #1 er liten, #2 er mindre. Mens #1/0 er stor, og #3/0 er enda større. Altså uten / blir mindre jo større tall, mens kroker med X/0 blir større jo større tall. Owner S-61 som @tubbs anbefaler er supre kroker for den som fisker med enkeltkrok på sluken.

Nei jeg tror ikke det. Pr i dag har jeg mer enn nok med å gå og jeg er hjemme igjen. En eller annen fjellvettregel sier; Det er ingen skam å snu (i tide). Regelen kan brukes på sykkeltur også, og det var det jeg gjorde. Okey at jeg ikke føler på skam, men jeg føler helt klart på nederlag, igjen. Er jo tross alt tredje forsøk. Gode venner av meg har anbefalt noe de kaller "Vy" som vistnok skal være ganske greit. Eller å sykle fra bussholdeplass til bussholdeplass som de mener forenkler logistikken. Når beinet er gangbart igjen blir det ny tur, men den skal gå i flatere terreng.

Owner S-61 er en suveren krok. https://www.salarsport.no/produkt/sportsfiske-diverse/kroker/enkelkroker/owner-s-61-slukkrok-enkel https://www.angler.no/products/owner-s-61-bc-large-eye-cutting

Nei ikke jeg heller Men her sitter vi da, sånn plutselig hahaha! Jeg vidersendte faktura til din adresse, bare slik at du ikke skal være uforberedt til hva som kommer. Kan være greit å sette av litt på neste lønning

Jeg tar det været jeg får når jeg er underveis, men å starte i møkkavær sitter langt inne. For et par dager siden mente YR at det skulle bli både varmere og tørrere fra i morgen, tirsdag og utover. Nå er pakkingen i gang, men i følge kveldens værmelding er det ikke sikkert jeg starter på onsdag som var planlagt. Uansett så fortsetter jeg å pakke. Jeg skal som i fjor ha 4 vesker + styreveske. Jeg prøver å ha et visst system i veskene slik at det blir litt enklere når jeg er på farten og ikke minst i camp. Litt greit å slippe å åpne alle veskene i leit etter tannbørsten på kvelden. Høyre veske bak er forbeholdt telt, sovepose og underlag. I den venstre bak har jeg alt tøyet mitt. Frontveskene er litt mindre, men rommer likevel middag for ei snau uke i tillegg til brød og pålegg. Dette ligger i den høyre foran sammen med kjøkken, bestikk og noen suppeposer. I den venstre foran har jeg elektronikk, verktøy, førstehjelp, toalettsaker og papirkart. Papirkart er med fordi jeg liker å kikke på kart, samt at det gir en helt annen oversikt enn det digitale løsninger kan levere. Det er likevel det digitale som skal sørge for navigeringen underveis. Da gjenstår styreveska og i den har jeg penger/kort, mobil og annet som er greit å ha lett tilgjenglig. Når jeg forlater sykkelen tar jeg styreveska med meg og lar de andre veskene være. Da var jeg ferdig pakket og slik ser det ut. Klar for avreise, men venter på oppholdsvær.

De fleste av oss som fisker er opptatt av ren natur, men ofte er det sånn for oss som alle andre at vi kan bidra til miljøskadelige utslipp uten å være bevisst det selv. Mange har etter hvert blitt opptatt av at vi ikke skal ha membranklær med fluorcarbon (PFOA/PFAS), og det legges for eksempel begrensninger på bruken av skismøring med fluor i juniorkonkurranser, men det er ikke den samme bevisstheten i fiskeutstyrsverdenen.. Jeg vil derfor oppfordre til ikke å bruke sene med fluor. Jeg har selv brukt dem og de har gode egenskaper, men jeg klarer seg utmerket godt uten nå. Fluorcarboner brytes nesten ikke ned i naturen, slik at disse stoffene hoper seg opp høyt i næringskjeden (som f.eks ørret). De kan føre til fosterskader, nedsatt fertilitet og kreft, og de kan redusere immunforsvaret. Skitt fiske!

Kjørte til Grimås i går ettermiddag/kveld. Første gang på Lifjell. Endte opp ved et lite tjønn. Overnattet i nyinnkjøpt billig-telt. I dag gikk jeg over en del hauger/topper jeg ikke vet navnet på. Det blir nok flere turer til dette området, men da med fiskestang i sekken. Ikke noe spesielt som skjedde på turen, og derfor ikke så mye å skrive. Men tok litt bilder, og tenkte at kanskje har noen interesse i å se snø/isstatus i området...

La nå merke til det du sier om at duna "forsvinner" på enkelte flekker. I fjor kjøpte jeg North Face Blue Kazoo på salg, ettersom jeg har oppdaget at mitt tidligere soveposekjøp var a) for varm og b) så diger at den ikke var mulig å få i sekken på normalt vis. Nå har jeg nettopp brukt Kazoo for første gang og jeg la straks merke til et par felter som var dunløse rett etter jeg la meg. Skjønte heller ikke hvorfor for posen har ligget pent og fluffy i oppbevaringsposen sin inntil jeg skulle på tur og da lå den bare komprimert et halvt døgn eller så (en natt + en arbeidsdag + en 4 timers biltur), skjønt komprimert er vel ikke riktig. Den lå i kompresjonstrekket, men hadde bare snørt det igjen, ikke komprimert det skikkelig. Måtte til slutt stå opp og riste duna på plass igjen. På den positive siden så frøs jeg ikke verken på "flekkene" eller ellers den natta, men jeg trodde ikke det skulle være mulig at de fikk flekker som er helt fri for dun. Tynnere ja, men ikke sånn at man kan se gjennom posen. Det er altså ikke bare i Rago at dun "forsvinner".

Samme her. Meget bra til pannekaker og speilegg - og det på MSR XGK.

I utgangspunktet anbefaler jeg deg å klatre litt først, enten ta kurs eller klatre med folk som har erfaring. Å rappellere i fjellet krever mer en å rappellere på faste forandringer (toppfeste på boltede ruter etc), du må kunne vurdere område/hvordan etc for å bygge et sikkert rapellfeste. Vær obs på at dette tauet har mindre diameter en de fleste taubremser/rapellbremser er garantert for. Antar det derfor brukes karabiner på rapell i stedet for brems, vist her: https://www.thealpinestart.com/2016/05/01/first-look-review-petzl-rad-system/ Et 30m tau gir mulighet for <15m rapell, og 60m tau muliggjør intill 30m rapell. Bruksbehovet avgjør lengden. Jeg har 2 stk 30m halvtau og 2 stk 60m halvtau for fjellbruk (noen ganger brukes et enkelt tau, enten da dobbelt ved klatring, eller enkelt på "enkel" klyving. Disse kan ta fall under klatring opp, og dobles eller parres 2 stk for rapell. I tillegg er det en del situasjoner hvor du vil ha tau ekstra tau som backup slik at du ikke "går tom" for tau ved uventede situasjoner.

Au, det var kjedelig å høre! Fortsetter du turen, men tar det roligere?

Regn og torden. Det hender Bestyrerinnen mener jeg bør være til stede ved enkelte anledninger. Barnebarns 8 års dag er nok en slik anledning. Det betød at jeg ikke kunne dra til Blåfjellenden på fredag som vanlig. Det måtte bli en torsdagstur i stede. Normalt jobber jeg hjemme før jeg drar oppover mot Hunnedalen. På torsdag tok jeg det med ro. Jeg hadde god tid. Værmeldingen for torsdag var litt blandet, men helt til rundt 11 på torsdag, ville det være greit turvær. Plutselig hadde YR ombestemt seg. Det var nå snakk om store nedbørsmengder og torden. I tillegg skulle det blåse opp mot stiv kuling. Nå høres stiv kuling alvorlig ut, men det er ikke mer enn 14 m/sek på det laveste, og det er egentlig greit å gå i 14-15 m/ sek vind. Det bråker fælt rundt ørene, men eller nesten greit. Det ble litt hektisk etter at jeg hadde lest det nye værvarselet. Uværet, det vil si regn og torden skulle komme mot Blåfjellenden fra 4 tiden på ettermiddagen. Med en times kjøring og 2-3 timer tur, ville klokka bli godt over fire – om jeg ikke rasket på. Jeg kom avgårde litt over 12. Jeg hadde noen dråper på ruta på turen oppover, og lurte på om Yr – muligens – hadde tatt feil av tidspunktet. Da jeg parkerte var det opphold, men det var mørke skyer rundt om. Det er bedre med vinden i ryggen enn motvind. Jeg blåste innover heia. Likevel ble det en stopp av og til, med en kikk over skuldrene for å se på skyen som raste over himmelen. Det ble mer og mer mørke skyer. Jeg gikk og lurte på når regnet – og lyn og torden vill komme. Nede ved Blåfjellenden kunne jeg se nedover Fidjadalen, og ble glad for at jeg ikke var der. Der var det ikke mørke skyer, men svart himmel. Og det begynte og tordne mellom fjellsidene. Jeg kom meg i hus, fikk hentet vann og gjorde klar til en vanlig kveld på hytta. Klokka var ikke mye over 4, og jeg hadde antakelig vært på hytta en halv time da uværet slo til. Det lynte og tordnet – ikke litt, men mye.... Mellom fjellveggene lød det som dommedag en liten stund. Så kom regnet. Ikke vanlig regn, men styrtregn. Jeg har sett slik regn før, etter tordenvær – i syden. Det fosset bokstavelig ned. Regnvann er brukenes til alt. Jeg satte bøtta under takskjegget og det tok ikke lang tid før den var full. Jeg slapp å hente vann på morgenen. Morgenen var eller fullstendig annerledes. Sol, blå himmel og mye mindre vind. Det var en slik morgen jeg ønsker meg, men sjeldent får oppleve. Denne forsommeren har det vært mange slike morgener på Blåfjellenden. Av og til er det meste på plass. Sol i ansiktet. Ikke for varmt og ikke for kaldt. Trekken bakfra, og det er ikke for mye vann rundt om. På returen mot Hunnedalen fikk jeg oppleve en slik dag, Når det i tillegg er mer sommer enn vår med blomstrende grepplyng og klokkelyng som lyser opp, og i tillegg multeblomster, fioler, og andre blomster, må det bli en flott tur. Jeg var forberedt på å få rypemor mellom beina denne gangen også. Hun lå bare stille på reiret og kikket engstelig opp på meg. Jeg viste jo godt hvor rypereiret lå. Jeg kikket likevel 10 cm feil, og lurte på om jeg husket feil. Først da rypa beveget hode ble jeg klar over at reiret var der, men med rypemor på plass. Denne turen over heia ble en av de bedre. Det er slike turer som er kjekke og tenke tilbake på. En flott tur i flott vær. Les hele artikkelen

https://www.casstrom.com/knives/casstrom-lars-falt-lock-back-folding-knife-curly-birchscandi.html Der røk jeg på en smell igjen gitt

Takker for svaret bendikb

Jeg ser at flere er kritiske til apparatenes batterikapasitet - sikkert med rette - men gir samtidig ingen indikasjon om at de opererer med annet enn "single shot" av batterier i villmark. Det kan være mange ulike meninger om dette, og mange faktorer og hensyn spiller nok inn. Min vurdering er at slik praksis fortsatt har stor risiko, og forsøker selv å eliminere min egen løpende risiko, som følger: Navigasjon - Jeg bruker p.t. en helt grei Garmin 64-serie, men drar aldri ut med kun EN batteripakke i ryggsekken. Selv har jeg fire NiMH-batteripakker for Garmin, som er fulladet fra bilen eller hjemmefra, og bærer alltid ett ekstra i sekken. Jeg drar på lengre turer (feks Troms-Finnmark-Finland 40-50 dager), og derfor har jeg behov for flere dagers batteribruk før lading (4 stk, nå). Jeg har også sol- og lademuligheter, på reisen. Disse NiHM-pakkene koster under kr 200/stk på eBay, og de veier lite, så hvorfor i all verden bare ha ETT batteri til navigasjon? For ikke å glemme: jeg bærer papirkart og kompass, og bruker dette for å ha navigasjon "i fingrene". Så har man naturtegn, urvisere mot sol, tar méd (posisjoner i horisonten og høyder), osv... Det skal temmelig mye til før jeg er helt tom for navigasjonsmuligheter. Nød - kun den absolutt sikreste nødløsningen får være min siste nødløsning. Den er ikke basert på kommersielle (leide) tjenester, som Spot og InReach, men kun de kapasiteter som er absolutt tryggest av alle: det satelittnettverkene som er internasjonalt forpliktet på statsnivå, ikke selskapsnivå. COSPAS-SARSAT sender på 406 MHz, over flere amerikanske, europeiske og russiske GEO-, MEO- og LEO-satellittnettverk - noen dedikert for SAR, noen kombinert med navigasjon, som Gallileo, men poenget er at de er MANGE nettverk og gir stor redundans og største trygghet. Den operative driften er i tillegg eksepsjonell: nasjonal, ofte militær og organisert redundant for full failover. På sjø betyr det en 406 MHz EPIRP-sender registrert på fartøyet, og på land en 406 MHz Personal Locator Beacon (PLB) registrert på personen (og nærmeste pårørende) ...og 406 Mhz ELT, for dere innen luftfart. De fleste av disse transceiverne er IP-X7 sertifisert, har 5-7 års batteri og batteri-testbutton som gir deg visshet om batterinivå (OK betyr ingen flate batterier det nærmeste året). Disse nødpeilesenderne brukes kun i nød, men sikrere blir det ikke. COSPAS-SARSAT har holdt i 40 år, og moderniseres stadig - såpass sterkt er samarbeidet at det ble besluttet av USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen... Norges Hovedredningssentralen i Bodø (HRS N-N) er ett av 31 kontrollsentere for dette kombinerte SAR-nettverket, og jeg vet de passer godt på mitt liv når jeg virkelig er ute og trenger det. De kommersielle - Spot og Inreach, den siste noe bedre enn første (og leier trafikkapasitet over nyeste Iridium versjon 2, lansert som Iridium NEXT i 2019, har 66 topp moderne LEO-satellitter, med 6 flere stand-by, og dekker godt, spesielt i polområdene), kan nok fint brukes til dagligkommunikasjon som feks "Mor, jeg er framme ved leir lat/long, alt OK". Jeg forkaster dem slett ikke, og kunne nok tenke meg å bruke disse for å sende slik melding til min gamle Mor - men de vil aldri bli rangert som siste nødløsning for meg. Den jobben gjør PLB og de nasjonale tjenestene best. Jeg vandrer fortsatt ikke risikofritt, men har redusert den betydelig og til et akseptabelt nivå - for meg.

Da var nytt objektiv til mitt Sony A6300 på veg i posten. Med en største blender på 1,4 satser eg på at dette kan bli mitt "allround" turobjektiv selv med ein fast brennvidde på 16mm. https://www.japanphoto.no/sigma-16mm-f-14-dc-dn-contemporary-for-sony-e

Svarer selv om du har kjøpt alt: Primetech pot med lokk og fancy klype 327g, med trekk altså pot cozy 380g. Cozy er fint å sette gryta i for å få ting som ris og pasta til å trekke, sparer drivstoff ved at småkoking strengt tatt da ikke alltid er nødvendig. Koster forøvrig en arm og en legg den MSR gryta.. Synd ikke Evernew lager titangryter med non stick lenger. Jeg har en nonstick 0.9l som veier 130g med lokk (og der lokket sitter fast når det er på)

Mens jeg tvert om blir veldig fort lei folk som babler i vei og filmer seg selv hele tiden, istedenfor å fokusere på det man snakker om. Spesielt de som fyller hele ruta mye av tiden, og ikke klarer å fatte seg i korthet. 💤💤 Fint med folk, men ikke deg sjøl mesteparten av tiden og det meste av plassen.

Han her: https://www.youtube.com/user/fagelguiden lager noen fabelaktige turfilmer. Jeg opplever at han gjennom kameralinsen ikke skal fortelle meg om hvor bra/flink/sterk han er, men at jeg kan nyte naturens ro sammen med ham (så langt det lar seg gjøre). Altså - for meg er det viktig at filmeren ikke skal vise hvor flink han/hun er, men heller invitere seeren til å delta. Det er jo nettopp det som skjer når den som filmer også viser det vanskelige, feilene, iskalde elvekryssinger, tvil over veivalg. Eller når noe turutstyr testes og ikke alt bare er "superbra", eller man sitter igjen med følelsen av at filmeren egentlig prøver å bli sponset. Det er lettere å se på en som fremstår som ydmyk, enn en som skal vise frem seg og sitt. Andre gode - Svein Fiskeseth - flotte padleturer, Peter Persson - gjennom Alaska. Ingen av disse skryter av det de gjør, men de dokumenterer det de holder på med. Da er jeg mer med også. P.S (jeg har heller ikke sett hva du gjør, det får bli en annen gang)

Hei Jeg kan se, at jeg er nesten nabo til Tronn og vil bekrefte at det kort tilgang til Bærumsmarka fra Østerås/Eiksmarka. Et stykke å gå, men mulig på ulike stier/grusveier.Når jeg nå tar bilen opp til Fossum iblant er det fordi jeg ikke tør sykle med de 2 huskyer foran sykkelen på biltrafikert vei. Jeg gjorde det før med 1 husky, men nr 2 er for vill. Du skal ikke langt inn i Marka før du finner ubeferdede stier og mulige teltplasser. Flere bra badeplasser om sommeren. Lett til sentrum med T-bane. Litt høy Tesla-, setter- og pensjonist faktor, men OK. Mine barn gikk i skole her. Jeg vet ikke hvor stort motepresset er nå, men den gang en viss "krokodillefaktor!". Men den ene elgkalv hadde pønker tendenser og den andre kjørte "hashplanka", så det merket vi ikke noe særlig. Ellers må du ta et Oslo kart og studere nærheten til marka og sjekke med barnehage/skoler, offentlig trafikk og prisnivå, som ved aller andre boligkjøp. Tronn kan kjenne meg på disse 2 huskyer Elgen

Kan anbefale et du ikke har på listen som jeg er fornøyd med Helsport reinsfjell superlight her får du 2 fortelt å 2 utganger så alle kan ha hver sin side i teltet jeg syns ihvertfall det er praktisk når en sover i telt med flere

Eg har en slik, men den ble dessverre alt for liten for hodet og nakken min 😬 Løsningen er en vanntettpose (den samme som eg oppbevarer posen i, Exped sin med kompresjonsremmer), fyller den med klærne eg har gått i om dagen, utenpå vanntettposen «klær» eg på en ulltrøye el.lign og legger hele «pakken» på et lite stykke antisklimatte (sånn seigt, hvitt rutenett). Da ligger den stille natta gjennom og er temmelig lun og varm mot kinnet mitt 😴 Antisklimatte funker forresten ypperlig under liggeunderlaget også, et kvadrat på 10-20 cm er mer enn nok for å unngå at det flyr vegg i mellom!!

Bergans har satt ned Ally 15,5 fra 13500 til 13499, https://www.bergans.com/no/katalog/utstyr/ally-kano/flattvann/ally-15,5 De gir 1 krone i rabatt på samtlige kanoer 🤣

Jeg og en kamerat tok oss en tur til Lifjell område (Telemark) for å utforske nye områder, og bli kjent. Lifjell ga oss en god opplevelse både med Sol og fantastisk vær Fredag, og med regn å kraftig vind natt til Lørdag samt lørdag morgen. Vi fant et utsiktspunkt i nærheten av Skåråfjellhomen. Turen gikk fra Parkeringsplassen ved Lifjell Skisenter og opp mot Gleksefjell, videre mot Skåråfjellhomen. Etter vi slo camp så vandret vi rundt i fjell område, fantastisk terreng og utforske, mye gode utsiktspunktet og gode vandringsmuligheter ⛰️

Tonsenhagen. Rett ved marka, mange stier og lysløype rett ved. Buss der kjører hele døgnet.

Ja, fra Tonsenhagen og opp til Grorud er man nære naturen og har kort vei til f.eks Oslo sentrum

Kult med en litt annerledes tur, Bernt. Så flatt terreng er jo ikke helt standard her. Jeg har nå blogget jobbturen jeg hadde for et par uker siden. Det er så kjekt når vi skulle hatt en reportasje fra Vestbygda, for da kan jeg ta kajakken fatt. Det ble tre 10 på skjæret-poster på én tur, og ENDELIG fikk jeg padlet meg rett på elg. Tre stykker av det også, totalt fire før jeg var hjemme igjen. Herlig tur! Ligger HER i bloggen nå.

Turer trenger ikke å være så lange for å bli skikkelig fine, i hvert fall ikke når man bor i Vesterålen. En helt ordinær og nesten i korteste laget vanlig onsdagspadling nylig ble skikkelig fin, med bål og gapahuk. Ligger i bloggen HER nå.

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast! Se hele artikkelen

Jeg har faktisk vært en tur til fots, for et par uker siden. Den er nå kommet HER i bloggen. Jeg må nok ta meg flere turer til fots, for jeg var i overkant glad da jeg kom opp til skiltet på Finnsætherkollen og skjønte at jeg var framme. Men jeg hadde nok ikke gått lenger uansett, siden jeg var fri for drikke. Fin tur er det i hvert fall bestandig opp der, fin tur å starte med når man har lite futt i beina. Så har man fin utsikt hele turen opp også, er bare buskas heeelt nederst, siden det ligger ut mot storhavet.

Første tur opp i vakre Etnefjellene i år er gjort!

Lekte litt i Excel med en ren og enkel matematisk tilnærming (den har vært nevnt i andre tråder). Den tar utgangspunkt i at man kan fastsette en temperaturrating som er verdiløs, i den forstand at du kunne sovet godt selv uten sovepose ved den temperaturen - og under har jeg satt dette til 20°C. Den interessante egenskapen ved en sovepose blir da antall grader mellom 20° og soveposens TempRating - den differansen er det som er viktig når den brukes i tillegg til en annen pose. Hvis man har en Pose 1 med TempRating på -10°C (vår-/høst-pose) som man gjerne vil forsterke med en Pose 2 med TempRating 0°C (sommerpose), så ser man at -10-kolonnen og 0-raden i tabellen ovenfor møtes i en cell der det står -30 Dersom Pose 1 og Pose 2 og poseeieren passer optimalt til hverandre, burde kombinasjonen altså ha en TempRating på ca -30°, en grei vinterpose På samme vis kan man finne resulterende TempRating for temmelig mange andre kombinasjoner. MEN: Ikke ta dette for gitt. Test først, gjerne 5-10 grader varmere enn det tabellen viser i første omgang. Spesielt når TempRatingen passerer -30°C er det svært fornuftig å ikke stole på tilfeldige duder som poster tabeller på internett...

Da har jeg blogget igjen😊 Det er nesten 10 måneder siden siste natt i sovepose. I disse månedene har livet vært krevende, slik det ofte kan være i perioder. Men jeg mannet meg opp og gikk den forferdelig lange dørstokkmila. Så lang har den aldri vært før! Men gevinsten var stor! Så godt det gjorde å bruke tid på meg selv, å unne meg denne naturopplevelsen. Få kjenne turlysten vokse igjen, og å få igjen motivasjonen til å fortsette med naturfoto. Jeg trengte denne naturopplvelsen nå, jeg trengte et spark i baken! For de som vil, bli med på orrleik da vel 😊

Sånn, da er førpåsketuren i hvert fall kommet i bloggen med del 1. Tenk at jeg fikk noen med meg på overnattingstur i første halvdel av april, det hadde jeg egentlig ikke trodd. Men den første jeg spurte sa ja! Det er jo fantastisk. Flott tur ble det også, så det var jo jackpot. Del 1 er altså HER nå. Bildet heter for øvrig "Jakten på dekning"

Helsport reinsfjell, hilleberg allak eller Fjällreven Abisko dome 2 er vel alle bra telt Personlig så hadde jeg valgt Hilleberg Allak pga at man kan kjøpe løst mesh innertelt til det mtp sommerene vi har hatt de siste årene så er det helt klart en fordel.

Vanskelig spørsmål... Jeg har f.eks prøvd litt en sånn thermo pose og er usikker på hvor godt den fungerer. Spørsmålet blir ofte hvor mye ekstra temp slike ting bidrar med i praksis. At en merino pose vil øke tempen er det ikke tvil om men om det er 7 grader eller 2 grader kan være vanskelig å si noe tydelig om. Fordelen med en slik ekstra pose slik jeg ser det er at den kan øke komfort temp på f.eks en sommerpose slik at kombinasjonen også kan brukes på vår og høst. Eller få litt ekstra varme ut av en vinterpose på de kaldeste dagene. Samtidig beskytter den soveposen mot kroppslige vesker og gjør sikkert at den holder litt lenger. Ideen er god men er usikker på hvor praktisk og fleksibelt det egentlig er. Slike poser veier ofte 300-500 gram om man skal ha noe som er litt skikkelig varmt og koster gjerne en tusenlapp. Jeg har tre poser som dekker sommer, vår/høst og vinter - lakenposen jeg har kan da brukes med samtlige poser og det er jo bra. Men i de to årene jeg har hatt lakenposen så har den bare blitt med på tur en gang, det sier kanskje noe om nytten? Lakenposen blir rett og slett ikke prioritert, antagelig fordi den både veier og tar endel plass samt at det er enda en ekstra dings og greie som skal med på tur. Har kommet til den konklusjonen at jo mer dingser og "kjekt å ha" ting jeg skaffer meg jo mer styr blir hver tur. Har vel gått mer mot en filosofi om å kutte ned på mye og heller gjøre ting enkelt og litt gammeldags

Det er ikke alltid ting går helt som planlagt. Denne helgen var jeg og Tor-Erik på pulktur og vi fikk lære en lekse eller to.. Allikevel ble det totalt sett en fin tur. Les hele turrapporten her! Les hele turrapporten her!