Vinnerliste

Bergans har satt ned Ally 15,5 fra 13500 til 13499, https://www.bergans.com/no/katalog/utstyr/ally-kano/flattvann/ally-15,5 De gir 1 krone i rabatt på samtlige kanoer 🤣

Vært på hytta i helgen. Tok en tur til Hivjufossen og var for en gangs skyld heldig med været. Det blåste utrolig nok ikke denne kvelden!

Jeg er så glad at jeg har meld meg på Ti på Topp. Har blitt kjemt med flere fine ruter. Skardtjern. Ønsker man å då til Gyrihaygen eller Mørkogna så anbefales å gå gjennom Skardtjern.

Jeg hadde slått til på reinsfjell 3 fra outlet.

Hvis du skal kjøpe i kveld så hadde jeg tatt en titt i helsport sin outlet de har ganske mange superlight telt liggende der i skrivende stund. Jeg hadde også (men det er min personlige preferanse) tatt god fart og hoppet over Ringstind (merk. 30! cm i fotenden) , 14 dager i det teltet med selskap og hund og det spørs nok om ikke jeg hadde blitt dreven i å sove under åpen himmel. Jeg hadde nok også vurdert et tremannstelt for 2 personer og hund, reinsfjell pro 3 er et slott, har ikke sjekka men antar at superlight har omtrent de samme målene, og vekt på 2,35 syntes jeg ikke er ille. På den negative siden synes jeg stengene i det teltet var litt lange og uhåndterlige. Hva med å se på den utgåtte modellen av Fjellheimen superlight 3 inkl. footprint (vekta er det i alle fall ingenting å si på) eller Rondane Superlight 3 camp. (Basert på takhøyden her hadde jeg nok valgt fjellheimen av disse 2, litt avhengig av hvor mye man har lyst på det forteltet) Da har jeg som forutsetning at du har satt deg inn i hva superlight-telt innebærer og du vet at det er dette du skal ha.

Blåfjellenden, - som vanlig. Selv med mulighet til å ta ut på tur når jeg vil, passer det som regel å ta ut på fredag, med retur på lørdag. Selvsagt blir YR sjekket opp og jeg prøver å tilpasse meg finværet – om mulig. Denne uka var det tidlig klart at fredag ville bli en god dag, og lørdag ikke fullt så bra. Varselet for lørdag endret seg ganske mye i løpet av uka. Det var snakk om stor nedbørsmengder midt på dagen. Og ble etterhvert til «vanlig» regn på natten og på morgenen. Nå er været ikke en hindring for å komme seg på tur, selv om dårlig vær er ubehagelig. Ikke så kaldt og vått at turen ble utsatt. Jeg satset på å komme meg både fram og tilbake.... Fredagens tur innover heia mot Blåfjellenden ble en av de flotte turene i vår. Nå vil en tur til Blåfjellenden i mai uansett vare skikkelig fin. I år har vår og sommersesongen kommet godt i gang før den normalt så vidt starter. Det er nesten ikke snøfenner igjen, og bilder fra 2015 viser omtrent samme snømengde i slutten av juli. Om det er den globale oppvarming som endelig slår til, så har den i hvert fall en positiv effekt i «min» hei. Det var ikke helt sommertemperatur på vei innover, men selv med bare 10-12 grader i lufta, var det noen unger som ville bade og vannet var sikkert kaldere enn lufttemperaturen. Det ble en tur over heia i bare ullblusen. Omtrent sommertur. Det var tørt i bakken, stein og berg var greie å tråkke på. Det var ikke noen grunn for å sitte hjemme. Det var spor innover, men de så ut til å være fra dagen før. Noen hadde bestilt plass på hytta, så jeg ville antakelig ikke bli alene. Det viste seg å være 4 jenter som hadde gått fra Mån på torsdag. Planen var Sandvatn – samme dag. Det ble litt i overkant, og jentene tok heller to netter på Blåfjellenden. Det kom ingen flere denne kvelden. Det ble selvsagt en kveld som mange andre på Blåfjellenden. Det er alltid hyggelig å sitte på hytta og lese eller løse sudoku. Det er ekstra kjekt om det i tillegg er noen å snakke med. Det var det denne kvelden. Regnet YR snakket om, kom på kvelden. Jeg kunne høre regnet utenfor om natten og lyden av bekken med den lille fossen ble høyere og høyere. Det båste og regnet, samtidig med at tåka la seg nedover fjellsidene da jeg sto opp. Temperaturen sank utover natten. Og det var ikke mer enn 5-6 grader på morgenen. Litt trøstesløst vær å ta ut – eller? Det tok litt tid før jeg fikk summet meg og var klar til turen tilbake den morgenen. Jeg fikk på omtrent vinterklær, med lang under. Opp bakken ble det alt for varmt. Regnet hadde gått over til yr. Jeg fikk både regnet og vinden bakfra. Det ble egentlig ikke spesielt ubehagelig. Det ble en fin tur, Oppe ved «vaet» gikk vannet høyt over gangsteinene. Jeg snørte buksa tett rundt fjellstøvlene og vasset uti. Jeg var tørr i skoene da jeg kom over. Gore-tex`en holdt tett. Tåka la seg nedpå, men den ble aldr spesielt tett. Det var alltid minst 50-60 meter sikt. Med tåke og regn og snøfenner ble det likevel litt «trolsk». Oppe i høyden, går stien på begge sider av en liten stein. Da jeg var rett på siden av steinen, flagret rypa opp. Jeg fant 4 egg i et reir på sørsiden av steinen. Jeg lurer på hvor høyt jeg hoppet da rypa kom omtrent mellom beina på meg? Nedover mot Hunnedalen ble det en grei tur. Egentlig mer enn grei, det ble en skikkelig flott tur, selv i det dårlige været. Nesten nede, hørte jeg sauebjeller. Det var en ganske stor drift som var på vei mot gjeterhytta ved Blåfjellenden. Og selvsagt traff jeg kjentfolk. En hyggelig avslutning på en kjekk tur. Les hele artikkelen

Eg har en slik, men den ble dessverre alt for liten for hodet og nakken min 😬 Løsningen er en vanntettpose (den samme som eg oppbevarer posen i, Exped sin med kompresjonsremmer), fyller den med klærne eg har gått i om dagen, utenpå vanntettposen «klær» eg på en ulltrøye el.lign og legger hele «pakken» på et lite stykke antisklimatte (sånn seigt, hvitt rutenett). Da ligger den stille natta gjennom og er temmelig lun og varm mot kinnet mitt 😴 Antisklimatte funker forresten ypperlig under liggeunderlaget også, et kvadrat på 10-20 cm er mer enn nok for å unngå at det flyr vegg i mellom!!

Jeg og en kamerat tok oss en tur til Lifjell område (Telemark) for å utforske nye områder, og bli kjent. Lifjell ga oss en god opplevelse både med Sol og fantastisk vær Fredag, og med regn å kraftig vind natt til Lørdag samt lørdag morgen. Vi fant et utsiktspunkt i nærheten av Skåråfjellhomen. Turen gikk fra Parkeringsplassen ved Lifjell Skisenter og opp mot Gleksefjell, videre mot Skåråfjellhomen. Etter vi slo camp så vandret vi rundt i fjell område, fantastisk terreng og utforske, mye gode utsiktspunktet og gode vandringsmuligheter ⛰️

Jeg har sovet i min Viking 300 i natt temperatur rundt 5 grader og holdt varmen iført boxer og tynn merino overdel. Hadde posen vært like tett rundt hode/hals som Alta posen hadde jeg nok ikke hatt behov for overdelen. Skal nevnes at jeg er generelt varm når jeg sover. Ble litt skeptisk da jeg fikk den og så hvor tynn den var og hvor lite den pakket i forhold til Alta, men etter 18 døgn i Femunden opp til 800m høyde og nevnte temperatur hadde jeg ikke stusset på å kjøpe den igjen. Tror kanskje 600 kunne blitt for varm for meg...

Funka overraskende bra med den fra Mammut. Tok en buff rundt og la den i hetta på soveposen. Og den stakk ikke av i det hele tatt. Jeg hadde ikke så mye tiltro til den, så jeg ble positivt overrasket 😂 den er også så liten så den fikk plass i soveposetrekket når jeg pakket sammen.

De fleste steder hvor det er gjort store naturinngrep i form av kraftutbygging så er det anleggsveier som gjør at man kan komme seg ganske langt inn i fjellheimen med enkle midler. De fleste slike veier er sperret med bom, ikke en sånn bom hvor man trenger en bombrikke, men en sånn bom med hengelås. I slike tilfeller ar jeg ofte brukt sykkel. Da kan du sykle noen kilometer innover, parkere sykkelen og spasere ut i naturen. Tre svinger og en motbakke så ser du ikke lenger veien og da er du ute i villmarka. Faren for å bli spist er jo overhengende og allestedsnærværende, men mygg og knott spiser ikke så mye og de aller fleste overlever dette uten større problemer.

Tur på Kristi himmelfarts dag. Det var en stund siden Bestyrerinnen hadde vært med på tur. Selvsagt hadde det blitt turer, både for henne og for meg, bare ikke vi i sammen. Jeg har forsøkt å ta lengre turer – ikke langturer, men heller ikke korte... Selv om vi begge nå er pensjonister, og kan egentlig gå tur når det passer, blir det til at vi følger gamle vaner med tur i helgene. Bortsett fra at vi ikke har hatt en søndagstur sammen på en stund. Kristi Himmelfartsdag er ikke søndag, men helligdag. Dagen har likevel ofte blitt brukt til tur. Dette året hadde jeg «glemt» hele greia, og ble litt overrasket da torsdagen plutselig viste seg å være en helligdag. Værmeldingen var litt «ymse». Det regnet på morgenen av. (Etter et skikkelig tordenvær i 12-tiden, kvelden før, hvor det virkelig smalt i bakken av regnet.) Det kunne være bløtt og vått og mye vann på enkelte av de «vanlige» turområdene. Nå hadde Hå kommune laget nye gangveier på Høgjæren, så de verste sorpehullene er greie å komme over. Det kunne Vi ventet en stund med å ta ut. Det skulle bli bedre vær utover dagen. Muligens med litt sol... Det tar en halv time å komme opp ved Holmavatn. Der var det alt en masse bil. Litt senere kom vi på at det muligens var «preik» ved Synesvarden denne dagen. I følge min dårlige hukommelse, var det en gudstjeneste der opp hvert år på Kristi Himmelfartsdag. Det kom i hvert fall en god del folk i mot som også hadde kommet via Synesvarden. Det tydet på et eller annet arrangement en eller annen plass. En del av de som kom i mot hadde med hund. Noen, til og med to. Nå hadde vi passert gjennom en flokk med ungdyr på veien. De flyttet seg da vi nærmet oss, og jeg er ikke spesielt skeptisk til slike ungdyr – så lenge staven er med. De som kom i mot hadde ikke stav, men hund. Det er ikke alltid helt greit å gå forbi – eller gjennom – en flokk med ungdyr når bikkja er med. Dyra er nysgjerrige og kommer bort mot hunden. Hunden blir skeptisk til de stor dyra og trekker mot folkene. Det kan lett ende med at folk – og bikkjer springer vekk fra ungdyra. Som selvsagt synes dette er kjekt og følger på.... Det går helst godt, og det så ikke ut som om noen hadde problemer. Det er jo alltid mulig å gå rundt... Vi gikk rundt, ikke ungdyra, men runden fra Holmavatn til Steinkjerringå videre til Synesvarden og tilbake til Holmavatn. En flott tur på omtrent en og en halv time. Vi brukte litt lengre med en pause på toppen av Synesvarden. Selv om det var fuktig da vi kom, var det tørt i bakken. Det kan umulig ha regnet så mye som hjemme. Det ble helst en flott tur i bra vær. Det var i hvert fall ingen grunn til å sitte hjemme denne dagen. Selv om det var regn på morgenen... Bestyrerinnen mente vi hadde fått en fin tur. Vi hadde begge blitt skikkelig «sure» av å sitte hjemme på en «turdag». Les hele artikkelen

Hadde en natt i hengekøye ved Lille Åklungen. Flott vær i går kveld, dårlig i natt og i morges. Lærte mye. Datter nr 1 var også med. Hun insisterer nå på hengekøye på rommet sitt, sov bedre i køya enn i vanlig seng.. ( og ja: tarpen over køya til høyre er ikke stram)

Klokka er 0730. Jeg fyller en flaske med vann, setter meg i bilen om kjører ut til et sted jeg har vært før. Noe av hensikten er å trene opp balansen igjen, og stedet er sånn passe ullent, stilløst med mye vegetasjon. Men jeg måtte raskt lage meg en kjepp. Og så opplever jeg noe jeg, og flere med meg har opplevd mange ganger før. Jeg gjorde de samme veivalg som sist. For rett foran meg ser jeg en liten vedbit på bakken. Her hadde blikkboksovnen vært i aksjon for et par måneder siden. Det er en stille morgen. Solen skinner og regndråpene fra i går ligger som perler på liljekonvallbladene, og blader og blomst er så vakre der de står at jeg velger å la vær å plukke. Det er noe eget å rusle slik – uten noe bestemt mål, da får en bedre tid til å se seg om. En «grop» i fjellet viser seg å være mer enn en grop, for her har jegere fra «forna dar» bygd seg en ildstilling, eller kunne det ha vært en bogestilling? Et ildsted var også synlig. For øvrig en utrolig dårlig kombinasjon på et bilde. Men jeg var visst for opptatt av selve stillingen og glemte å ta med hvor fint den lå i terrenget. Og som jeg rusler videre kommer jeg til et mosegrodd lite steingjerde. Og igjen gikk tankene tilbake til en tid hvor de hadde god tid, og et godt naboskap. Eller kanskje ikke. Gjennom vegetasjonen kunne jeg nå skimte bilen, og om jeg hadde vært i tvil om retningen viste en maurtue meg retningen til syd. En vakker blomsterbukett dukker også opp, og jeg må ta enda et bilde, og som om ikke det var nok, plutselig hørte jeg advarende lyder fra en fugl. Kanskje jeg var for nær redet? Men hadde hun tittet inn i mitt indre hadde hun sett at jeg hadde fred i sinnet og var ingen trussel. Ingen spektakulær tur, ingen topper ble erobret, bare en stiløs kolle med liljekonvaller, einer, rogn, eik og furu. Men du verden, denne lille turen på en times tid gjorde godt. Og hva var vel bedre enn å vite at jeg ikke trengte å bekymre meg for bilnøklene. Klok av skade hang de trygd på en karabinkrok i sekkens lokklomme Og så var det frokost i heimen

Måtte ha et turkjøkken, så landet på Primus Easyfuel 2 inkl stor gassbeholder til 999,- hos fjellsport. (De selger også Easyfuel 2 uten gass til 1299 😂🤔) Var en krone unna gratis frakt, så da ble det en Brynje Classic shirt, da bikka vi fraktgrensa ganske bra, så hva er vell bedre enn å spe på med Primus Litech 2.3L sett og en Sydvang 9kvm tarp? La med et Sydvang førstehjelpskit. Burde berge nå 😊👍

Da får jeg også legge ut av helgens skobruk 😂

Jeg ville ha sett nærmere på Fjellheimen SL 3 på Helsport outlet: https://www.helsport.no/fjellheimen-superlight-3-manns-outlet Har dette selv, og bruker det når ungene er med på tur. Det kan fint brukes som enmannstelt (1,7 kg), det er god plass til to voksne pluss hund i forteltet. Forteltet kan faktisk åpnes helt opp som en «gapahuk».

Ble Gregory Deva 80L på meg.. Dritt lei av å få sår på hoftekantene og være for tynn for så og si alle sekkene.. Så nå håper jeg det blir bedre fremover

Jeg bruker en Jetboil Chrunchlt. Den skrus på boksen, så kan den stå litt for å slippe ut eventuelle gassrester, deretter punkteres boksen. Den lukter litt gass uansett etter den er pungtert. (Kan fylles med vann) Den skal så kunne slenges i metallemballasje. Har du også mulighet til å dunke den flat, kan du gjøre det. Da ser lettere de som skal håndtete den senere at den er uskadeliggjort.

Hva med å se på Langsua/Gausdal Vestfjell? Har ikke vært mye i området men heter seg vel at det er fint og lettgått terreng og ikke altfor langt mellom hyttene. I tillegg til DNT hyttene har Gausdal fjellstyre endel åpne buer i området som kan være verdt å se på. Bør være mulig å få til en fin tur uten de helt store avstandene.

Ringstind med to sekker, to personer og en hund går ikke. Det er rett og slett ikke plass. Sarek hadde sist jeg sjekka veldig dårlig liggelengde.

Personlig ville jeg droppet Ringstind og helt klart tatt Reinsfjell inn på lista. Dernest ville jeg veid for og imot tunnel og kuppel og valgt telt ut fra det.

Tynnere og sterkere, men helt dødt. Det er ikke strekk i disse multisnørene og litt uvant kanskje å gå fra mono- til multifilamentsnøre. Jeg bruker 0,10 og 0,12 mm multisnøre på mine sneller. Jeg ser meg ikke tilbake til monotiden. Det er flere gode merker å velge blant i assorterte sportsfiskebutikker.

Høres trangt ut med to personer og en medium hund (sheltie?). Gå for et 3p telt.

Hva med Hillebeg Niak? 3 sesongs 2-manstelt mye likt Unna men med ett fortelt og vekt på 1,7kg https://no.hilleberg.com/SV/tält/yellow-label-tält/niak/

Takk for help, da gjenstår tre

Med dine kriterier så kan du stryke Hilleberg Unna av lista Ikke ett telt jeg vil anbefale å dra på 14 dagers tur med for 2 personer. Unna er heller ikke ett superlight telt

Raw Therapee kanskje?

Har funnet ut at det går ganske greit. Var en del selvbetjente hytter på veien. Fant de på kartet. Visste ikke om kartet som viste alle hyttene til dnt. Takker masse for tips og hjelp.

Et alternativ er jo at du kommer til oss på Blefjelltreff, se link under Da kan du telte i område nært oss, dersom du ønker å ligge helt alene . Så kan du komme innom campen for tips og sosialt samvære før du isolerer deg igjen.

Er noen lommer her og der om du leiter litt. Ellers så er det en litt større parkering ved øyuvsbu hytta

Jeg er også en varm person og 600-posen er faktisk mest brukt som dyne hos meg. Kan vel telle på én hånd de nettene jeg har vært nødt i zippe helt igjen.

Mellom Sirdal og brokke på suleskardveien er det fin mulig å komme seg alene uten å gå langt fra bilen. Så det kan være en mulighet. Det er også veldig lettgått terreng der oppe

Nå er flotten så spredd over hele landet at du bør være litt mer spesifikk i sted fir å få tips. Nærmeste storby/tettsted hjelper. Når det er sagt. Hvis du på dine dagsturer langsomt tar små avstikkere fra stiene, så finner du fort ut at alene kan man være nærme andre. De fleste holder seg nemmelig på stiene. Jeg sov ute fra fredag til lørdag. Riktignok ved et vann, og sammen med datteren min, og vi møtte mange andre teltere ved vannet. Dette var 45 minutters gange fra ett populært utfartssted i Oslo. Men: på stien inn til vannet møtte vi ingen! Og hadde jeg vært alene, tatt en avstikker fra stien vekk fra vannet, da ville jeg ha vært helt alene!

Høgjæren er flott. Gikk "Holmavatn-Synesvarden-Steinkjerringa" selv for et par uker siden etter tips fra ut.no. Kommer nok til å ta flere turer i det området etterhvert.

Ja var første gangen vi var der, vil definitivt tilbake for å utforske mere av område Er så mange bra turrspporter og tips her, så fint å kunne dele egne opplevelser også 😊

Lifjell er et nært og kjært fjellområdet for mange her på østlandet, vakker plass er det Takk for en fin liten rapport derifra, jeg ble hvertfall tursyk.

En helt utrolig reiseskildring fra turen. Sitter igjen med en følelse av å ha vært med på turen selv. Takker så mye.

Hvis du synes den glir mye, lager mye lyd eller føles litt klam i ansiktet, kan du godt bruke en eller annen reklame buff som putevar 😉 brukte selv en gratis en fra gmax til det formålet.

Utrolig fint der oppe 😊 fine bilder. Fornøyd med teltet? 😎 Var der oppe forrige helg selv også.

Lykke til @Tom42! Strengt tatt spiller det liten rolle om man blir bra av Placebo, Farmasi eller Overlege, så lenge man faktisk får gjort det man ønsker - ønsker deg lykke til videre, og har stor tro på at viljen din til å komme deg ut i naturen kan vise seg å være en kraftfull medisin

Det er ikke til å tro. For nesten to måneder siden var jeg i ferd med å gi opp håpet om noen gang å kunne gå igjen, hvert fall over 300 meter. men jeg har det faktisk skriftlig utsagnet: "Du kommer alltid tilbake". Og det har ringt i ørene mine i snart 2 år. Jeg har siden operasjonen i kneet forsøkt en mengde triks, nerveoperasjon, smerteplaster, TENS, strøm, men alt har vært mislykket. . Men den 5 april ble starten på noe nytt, skjønt jeg gjorde ikke noe annet den kvelden enn så mange ganger før; jeg la på en kuldepakning på kneet i det jeg gikk til ro. Og våknet smertefri! Hum. Hum. Så dukket ide nr ?? opp: "Om kuldepakningen virket om natten, hvorfor ikke gå med den om dagen også". Og dermed var jeg i gang igjen. Riktignok gled den glatte gelpakningen, men hva har man symaskin til? Og da hold den seg på plass. Til å begynne med byttet jeg til ny kald pakning, men snart oppdaget jeg at det spilte ingen rolle om den var kald eller varm. Men det som spilte en rolle var at å gå uten var å be om bråk. Ja, selv i hvilemodus uten pakning kom smertene tilbake. Så stort sett er den på plass 24/7, med noen hvilepauser Så begynte jeg å gå. Akkurat dette var ikke noe nytt, men det som var nytt nå var at dette synes å vare. Til å begynne med tok jeg et med ro for det tok sin tid å få en 77 års kropp igang igjen, etter praktisk talt 2 års inaktivitet. Jeg pustet som en hval etter 500 meter, men gradvis økte jeg marsjen til et par km, og fylte sekken med flere og flere brusflasker med vann., Og så kom 18 mai! Nå eller aldri. Pakket sekken, 18 kg og dro på tur. 6.3 km x 2. Klarte ikke å dy meg. 22 mai Ikke til å tro. Joda smertene de sier innimellom "vi er der", men nå tror jeg jeg er i gang. Legene tror ikke det de ser, og de prøver ikke engang å spekulere på hva som skjer. Men det må ha noe med trykk på akupunkturpunktene å gjøre. Og nå er jeg igang. Skal til Engerdal 10 juni, til Femundselva. Med sekk og Aktoen. Har vært ferdig pakket i et par uker nå. Gleder meg som en unge. Det som skal tørkes, 5318 gram er er allerede redusert til 1047 gram Og Hardangervidda blinker i øynene mine. Så er det store spørsmålet: "Blir det nok en nedtur"? Det aner jeg selvsagt ikke, men inntil så eventuelt skjer, nyter jeg hvert sekund. Skal en gang i høst til utprøving av en ryggmargsstimulator, og virker den blir den operert inn under huden. men jeg får ta en ting ad gangen. Men å gå med den store "kladasjen" på kneet er jeg blitt så vant til.

Hadde egentlig tenkt meg oppover på Trysil-kanten, men værmeldinga var så depressiv at det ble noen raske endringer. Så da ble det Numedal igjen da da, var i alle fall et av de bedre alternativene sånn værmessig og liker meg jo der. I dag har turen vært Pålsbudammen - Turrhaugseteren - Dusetind (1177) - Dusehesten - Dusehesten Dnt hytte (fin hytte - tror jeg må legge inn en overnatting en gang) - Turrhaugseteren -Pålsbudammen, sånn omtrent akkurat slik: https://ut.no/turforslag/1112452/dusetind-dusehesten-turrhaugseteren-og-ned-igjen Solskinn og fint vær, vindfullt på toppen. Finfin tur, men de der bikkjene må det være noe produksjonsfeil på .. drar ikke en millimeter i oppoverbakke, men i nedoverbakkene derimot ..

En «topptur» Det ble ingen søndagstur. Det ble en mandagstur i stede. Ingen ville bli med på søndag, og YR var mer velvillig på mandagen. Bare unnskyldninger – selvsagt. Sannheten var at beina kjentes tunge og stive på søndagsmorgen. Jeg tok en hviledag. Det var snakk om mye bedre vær på mandag, og da ville solen ha tørket opp noe av regnet fra tidligere. Det ble anledning til å «planlegge» en tur litt utenom det jeg har gått den siste tiden. Vådlandnuten er et turmål, jeg pleier å ta mot et par ganger i året. Det har ofte vært en vårtur, med snø og fenner i høyden. Selv om det fortsatt er mai, mente jeg at all snø og spor av vinter ville være vekk, selv om toppen ligger på over 800 moh. Jeg tok kontakt med broderen, og denne mandagen var han klar for tur. Og han kunne tenke seg en tur til Vådlandsnuten. Bare det ikke ble for fort oppover bakkene. I «gamle dager» for bare noen få år siden, var en tur på en mil, og 5-600 høydemeter, ikke noe å skrive hjem om. Det var bare en helt alminnelig tur. Etter å ha blitt over 70, er ikke form og kondisjon helt den samme som den en gang var... Vi var alene på parkeringsplassen, og regnet ikke med at det ville være særlig mange andre på tur i Madlandsheia denne dagen. Det har skjedd store endringer her oppe, siden første gang vi var på tur i området. Det var en gang på 50 tallet, sammen med våre foreldre, og senere ble det skiturer på vinteren. Nå er terrenget overgrodd med bjørk, og vanskelig fremkommelig på ski. Det er først et godt stykke oppe i Høylandsskaret ar terrenget åpner seg. Det var kjekt å være på tur i Madlandsheia denne mandagen. Vi klarte å holde jevn fart opp bakkene, og det ga overskudd til den siste bratte kneika mot toppen. Broderen var i utgangspunktet ikke sikker på om han ville komme opp til topps. Det har gått trått noen ganger her. Med overskyet vær og trekken bakfra, var det også mulig å gå i bare blusen nesten til toppen. Bare det siste stykket ble det nødvendig å ta på jakke. For egen del tredde jeg også på vanter. Det var ikke mange gradene over null helt øverst. I begynnelsen av Høylandsskaret går stien rett ved siden av bekken. Her er det offisiell drikkeplass. Også årgang 2019 ble testet og funnet i orden. Broderen ville også teste vannkvaliteten, men han klarte på ett eller annet forunderlig vis å miste snyltekoppen i bekken. Og så den blå koppene seile nedover mot indre Fisketjønn. Siden det var den eneste koppen vi hadde med, fikk vi klare oss uten resten av turen.... Det går greiere nedover bakken enn opp. Selv med en ankel fortsatt i uorden etter et overtråkk for mer enn 3 måneder siden, gikk det greit. Broderen var litt overrasket over at han var den som holdt farten opp nedover. Det pleier å være han som er mest forsiktig i nedoverbakker. Vi kom til bilen etter vel tre timers tur. Det vil si omtrent 3 kilometer i timen, men med noen hundre meters stigning på oppturen, mener jeg vi holdt en grei fart. Det var uansett en fin tur. Les hele artikkelen

På fredagskvelden ble jeg med ei venninne på fisketur til et lokalt vann. Fikk testet den nye Shimano STC-stanga jeg kjøpte, og jaggu på første kastet rett etter at sluken traff vannet fikk jeg fisk! Fikk ikke begynt å sveise inn før den satt på kroken..! Så da ble dette automatisk min "lykke-fiskestang". Ingen andre faktorer spilte inn, selvsagt Men desverre var det bare små fisk å få, men bedre enn ingen fisk i det hele tatt, syntes jeg

Hei Vurderer å gå Hardangervidda på langs eller evt på tvers, hvis jeg kan få logistikken til å gå opp. Tanken er å kjøre bilen til Kongsberg, hoppe på toget der til Geilo eller Finse og returnere til Rjukan. Men..er det noen her som vet eksakt om det er lov å ha med hund på bussen fra Rjukan? Eller hvordan har dere andre med hund på tur løst dette?

Søndagsturen gikk til en elv jeg kjenner godt, og vet det er Fossekall der, så tok med kameraet og 400mm-objektivet. Der var det fullt liv, da fossekallungene hadde kommet seg ut av reiret, og mor og far hadde nok å holde på med. Flott å kunne sitte å følge med på dette noen timer i ettermiddag Fikk knipset over 600 bilder, og dette er vel det bildet som ble det beste fra i dag, med litt "action". Desverre er bildet kraftig beskjært pga avstand, og støy blir enda mer fremtredene. Skulle helst hatt teleoptikk med større blender, for både lysstyrke og smalere dybdeskarphet(fått visket ut bakgrunn mer og fremhevet motivet bedre). Så om noen vil donere et Canon 600mm f4L IS-objektiv tar jeg gjerne i mot Klikk gjerne inn på bildet for å se det på Flickr, av en eller annen grunn blir alle bilder jeg linker til eller laster opp her mer blasse enn orginalen på PCen/Flickr.. (Canon 1D mk4 m/400mm f5.6L - 1/500s - f5.6 - ISO1600) KJV_3003 2 by KristianJV, on Flickr

Etter mye vurdering fram og tilbake ble mitt første turkjøkken et Trangia 27-4 UL med gassbrenneren fra Magasinet.no, pakkposen og den store steikepanna fra 25-settet i tillegg. Er såpass fornøyd med dette oppsettet at jeg har ikke vurdert å kjøpe noe annet til mitt bruk. Står stabilt, ingen åpen flamme fra utsiden, og man får pakket alt sammen i pakkposen, og får plass til gassbrenneren og småting som lighter/fyrstikker++... Gassboksen må man pakke for seg selv. Har og en liten toppmontert gassbrenner, men den er som regel bare med som backup, eller på dagsturer da jeg her med mindre utstyr. (Orginal Trangia gassbrenner får man nå billigere hos XXL og Gsport.) Perfekt for steking av en pakke Stjernebacon til frokost, og sikkert pannekaker

Ja, kan se poenget på større telt til mere camping preget aktivitet. Men på solo telt og da spesielt superlette telt så mener jeg bunnduk eller footprint blir litt merkelig. Hvis man kjøper lette solotelt eller ekstra lette telt generelt så er vel nettop poenget å spare vekt og volum?