Vinnerliste

Jeg og en kamerat tok oss en tur til Lifjell område (Telemark) for å utforske nye områder, og bli kjent. Lifjell ga oss en god opplevelse både med Sol og fantastisk vær Fredag, og med regn å kraftig vind natt til Lørdag samt lørdag morgen. Vi fant et utsiktspunkt i nærheten av Skåråfjellhomen. Turen gikk fra Parkeringsplassen ved Lifjell Skisenter og opp mot Gleksefjell, videre mot Skåråfjellhomen. Etter vi slo camp så vandret vi rundt i fjell område, fantastisk terreng og utforske, mye gode utsiktspunktet og gode vandringsmuligheter ⛰️

Hadde en natt i hengekøye ved Lille Åklungen. Flott vær i går kveld, dårlig i natt og i morges. Lærte mye. Datter nr 1 var også med. Hun insisterer nå på hengekøye på rommet sitt, sov bedre i køya enn i vanlig seng.. ( og ja: tarpen over køya til høyre er ikke stram)

Jeg og en kamerat har også vært på Lifjell fra tidlig Fredag til nå Lørdag, tuslet litt rundt overalt og utforsket fjellområde 🙏😊

Det er ikke til å tro. For nesten to måneder siden var jeg i ferd med å gi opp håpet om noen gang å kunne gå igjen, hvert fall over 300 meter. men jeg har det faktisk skriftlig utsagnet: "Du kommer alltid tilbake". Og det har ringt i ørene mine i snart 2 år. Jeg har siden operasjonen i kneet forsøkt en mengde triks, nerveoperasjon, smerteplaster, TENS, strøm, men alt har vært mislykket. . Men den 5 april ble starten på noe nytt, skjønt jeg gjorde ikke noe annet den kvelden enn så mange ganger før; jeg la på en kuldepakning på kneet i det jeg gikk til ro. Og våknet smertefri! Hum. Hum. Så dukket ide nr ?? opp: "Om kuldepakningen virket om natten, hvorfor ikke gå med den om dagen også". Og dermed var jeg i gang igjen. Riktignok gled den glatte gelpakningen, men hva har man symaskin til? Og da hold den seg på plass. Til å begynne med byttet jeg til ny kald pakning, men snart oppdaget jeg at det spilte ingen rolle om den var kald eller varm. Men det som spilte en rolle var at å gå uten var å be om bråk. Ja, selv i hvilemodus uten pakning kom smertene tilbake. Så stort sett er den på plass 24/7, med noen hvilepauser Så begynte jeg å gå. Akkurat dette var ikke noe nytt, men det som var nytt nå var at dette synes å vare. Til å begynne med tok jeg et med ro for det tok sin tid å få en 77 års kropp igang igjen, etter praktisk talt 2 års inaktivitet. Jeg pustet som en hval etter 500 meter, men gradvis økte jeg marsjen til et par km, og fylte sekken med flere og flere brusflasker med vann., Og så kom 18 mai! Nå eller aldri. Pakket sekken, 18 kg og dro på tur. 6.3 km x 2. Klarte ikke å dy meg. 22 mai Ikke til å tro. Joda smertene de sier innimellom "vi er der", men nå tror jeg jeg er i gang. Legene tror ikke det de ser, og de prøver ikke engang å spekulere på hva som skjer. Men det må ha noe med trykk på akupunkturpunktene å gjøre. Og nå er jeg igang. Skal til Engerdal 10 juni, til Femundselva. Med sekk og Aktoen. Har vært ferdig pakket i et par uker nå. Gleder meg som en unge. Det som skal tørkes, 5318 gram er er allerede redusert til 1047 gram Og Hardangervidda blinker i øynene mine. Så er det store spørsmålet: "Blir det nok en nedtur"? Det aner jeg selvsagt ikke, men inntil så eventuelt skjer, nyter jeg hvert sekund. Skal en gang i høst til utprøving av en ryggmargsstimulator, og virker den blir den operert inn under huden. men jeg får ta en ting ad gangen. Men å gå med den store "kladasjen" på kneet er jeg blitt så vant til.

Kjørte til Grimås i går ettermiddag/kveld. Første gang på Lifjell. Endte opp ved et lite tjønn. Overnattet i nyinnkjøpt billig-telt. I dag gikk jeg over en del hauger/topper jeg ikke vet navnet på. Det blir nok flere turer til dette området, men da med fiskestang i sekken. Ikke noe spesielt som skjedde på turen, og derfor ikke så mye å skrive. Men tok litt bilder, og tenkte at kanskje har noen interesse i å se snø/isstatus i området...

Skal være bra på Seljordsiden, og på infoen på iNatur.no har de vært flinke til å beskrive hva og hvor man får den forskjellige fisken. De to andre fiskekortene, Bø og Notodden, er litt mer sparsomme på infoen desverre. https://www.inatur.no/fiske/519df5e7e4b0b8ce0590c1e0/fjellaure-pa-lifjell-i-seljord "Gode fisketips: Den største fisken finner du i grantjønn, vestre tjorbu, store tjorbu og holmetjønn. Der du får flest fisk er vesle tjorbu, hønsevassdalen og eiungsbu. Viss du vil ha fin feit fjellaure på ca 300-400 gr. reiser du til langetjønn ( 1076), tritjønnan og blomtjønnan. Flugefiske, spinner og makk er sikker vinner. Viss du vil ha mengder med fjellaure du kan rake til jul reiser du hit: Bekken mellom vesle og store tjorbu og bekken mellom tvitjønnan. Håv er tillatt. Reis hit i starten av oktober." Var ikke mange kastene med sluk jeg tok ved Øvre Tvitjønnan før jeg fikk en fin ørret til lunsj i fjor sommer På Store Holmetjønn vaket det mye på sen ettermiddag/kveld, men de ville ikke ta sluk(de jeg prøvde med hvertfall), så der er det nok kanskje best å ha med fluestang også. Jeg skal hvertfall ha med begge type stenger når jeg skal opp igjen. Vannet var klart og fint, så man lett kan se fisken svømme nær land og opp mot overflaten for å ta insekter når vannet er rolig.

Ny fiskefiskestang! Shimano Combo STC Sjøørret/Fjell

Langhelg i Bergen. Da må man selvsagt på byfjellene. Fint på Løvstakken i dag. Opp fra Melkeplassen og retur samme vei.

Da har jeg fått tatt bilde av sko på beina! 😄 (Syntes denne utsikten nesten var verdt et bilde. )

Er det ikke det han nettopp gjør her da, lærer seg om våpen før han tukler med det? Alltid greit å spørre om råd på noe man er usikker på, våpen er ikke rette plassen å bedrive "learning by doing". Nå spør han heller ikke hvordan man tar den av eller på, men om det kreves tilpasning av børsemaker. Men enig i det du sier her ellers, lyddemper skal av ved pussing. Jeg tar den av etter hver gang jeg har brukt våpenet, og lagrer aldri våpenet med den på. Tørk også av enden av løpet etter bruk, danner seg sot her som sammen med fukt skaper tæring. Ser det veksles litt mellom M14 1,0 og M14 1,5. Mitt våpen har 1,0 i gjengestigning og en eldre hausken demper passet derfor ikke. Dette kjenner du fort når du prøver å skru den på. Nye hausken har jeg sett med 1,0 i stigning. Skal aldri bruke makt ved montering, skal gå lett og tight hele veien til den treffer enden av gjengepartiet/løpet. Der skal tilpasningen være så god at du får en følelse av at demperen "suger seg fast". Det skal kreves litt makt å løsne den igjen, men ikke når du skrur til. Husk også å dobbeltsjekke at du har fått riktig demper til riktig kaliber(viktig!). Kan være en ide å ta med demperen til en børsemaker og spørre om du kan få være med når han tar en gjennomgang av hele børsa før sesongen, samt om din nye lyddemper krever tilpassing. Da får du nok noen gode råd underveis. Ny demper krever innskyting på nytt, kjenn også etter neste gang du er på banen at demperen ikke løsner når løpet har vært varmt og kaldt under/etter skyting. Da er tilpasningen for dårlig og du vil få en endring i treffpunkt som kan føre til skadeskyting.

Kjapp rundtur i nærfjellene ved Laksevåg, godt å kjenne at beina fungerer bedre enn på søndagens 7-fjellstur Standardmotivet på tur ned fra Holefjellet: Nå ønsker jeg meg virkelig værmeldinger som en finværsvandrer som meg får lyst til å ta noen overnattingsturer i

Har enda ikke parkert skiene, så når stiv kuling gikk over til frisk bris godt utpå dagen var det bare å legge i vei. Først var jeg oppom Galden. Etter en runde rundt Nedre Årdalsvatnet var jeg oppom Stølsnøse på tilbakeveien. Lett antydning til skareføre i nedkjøringen.. Ikke nok med det, en blir underlig glad av å høre Gjøken på vei inn fra skitur😊

Hadde egentlig tenkt meg oppover på Trysil-kanten, men værmeldinga var så depressiv at det ble noen raske endringer. Så da ble det Numedal igjen da da, var i alle fall et av de bedre alternativene sånn værmessig og liker meg jo der. I dag har turen vært Pålsbudammen - Turrhaugseteren - Dusetind (1177) - Dusehesten - Dusehesten Dnt hytte (fin hytte - tror jeg må legge inn en overnatting en gang) - Turrhaugseteren -Pålsbudammen, sånn omtrent akkurat slik: https://ut.no/turforslag/1112452/dusetind-dusehesten-turrhaugseteren-og-ned-igjen Solskinn og fint vær, vindfullt på toppen. Finfin tur, men de der bikkjene må det være noe produksjonsfeil på .. drar ikke en millimeter i oppoverbakke, men i nedoverbakkene derimot ..

Utrolig fint der oppe 😊 fine bilder. Fornøyd med teltet? 😎 Var der oppe forrige helg selv også.

Klokka er 0730. Jeg fyller en flaske med vann, setter meg i bilen om kjører ut til et sted jeg har vært før. Noe av hensikten er å trene opp balansen igjen, og stedet er sånn passe ullent, stilløst med mye vegetasjon. Men jeg måtte raskt lage meg en kjepp. Og så opplever jeg noe jeg, og flere med meg har opplevd mange ganger før. Jeg gjorde de samme veivalg som sist. For rett foran meg ser jeg en liten vedbit på bakken. Her hadde blikkboksovnen vært i aksjon for et par måneder siden. Det er en stille morgen. Solen skinner og regndråpene fra i går ligger som perler på liljekonvallbladene, og blader og blomst er så vakre der de står at jeg velger å la vær å plukke. Det er noe eget å rusle slik – uten noe bestemt mål, da får en bedre tid til å se seg om. En «grop» i fjellet viser seg å være mer enn en grop, for her har jegere fra «forna dar» bygd seg en ildstilling, eller kunne det ha vært en bogestilling? Et ildsted var også synlig. For øvrig en utrolig dårlig kombinasjon på et bilde. Men jeg var visst for opptatt av selve stillingen og glemte å ta med hvor fint den lå i terrenget. Og som jeg rusler videre kommer jeg til et mosegrodd lite steingjerde. Og igjen gikk tankene tilbake til en tid hvor de hadde god tid, og et godt naboskap. Eller kanskje ikke. Gjennom vegetasjonen kunne jeg nå skimte bilen, og om jeg hadde vært i tvil om retningen viste en maurtue meg retningen til syd. En vakker blomsterbukett dukker også opp, og jeg må ta enda et bilde, og som om ikke det var nok, plutselig hørte jeg advarende lyder fra en fugl. Kanskje jeg var for nær redet? Men hadde hun tittet inn i mitt indre hadde hun sett at jeg hadde fred i sinnet og var ingen trussel. Ingen spektakulær tur, ingen topper ble erobret, bare en stiløs kolle med liljekonvaller, einer, rogn, eik og furu. Men du verden, denne lille turen på en times tid gjorde godt. Og hva var vel bedre enn å vite at jeg ikke trengte å bekymre meg for bilnøklene. Klok av skade hang de trygd på en karabinkrok i sekkens lokklomme Og så var det frokost i heimen

Tur på Kristi himmelfarts dag. Det var en stund siden Bestyrerinnen hadde vært med på tur. Selvsagt hadde det blitt turer, både for henne og for meg, bare ikke vi i sammen. Jeg har forsøkt å ta lengre turer – ikke langturer, men heller ikke korte... Selv om vi begge nå er pensjonister, og kan egentlig gå tur når det passer, blir det til at vi følger gamle vaner med tur i helgene. Bortsett fra at vi ikke har hatt en søndagstur sammen på en stund. Kristi Himmelfartsdag er ikke søndag, men helligdag. Dagen har likevel ofte blitt brukt til tur. Dette året hadde jeg «glemt» hele greia, og ble litt overrasket da torsdagen plutselig viste seg å være en helligdag. Værmeldingen var litt «ymse». Det regnet på morgenen av. (Etter et skikkelig tordenvær i 12-tiden, kvelden før, hvor det virkelig smalt i bakken av regnet.) Det kunne være bløtt og vått og mye vann på enkelte av de «vanlige» turområdene. Nå hadde Hå kommune laget nye gangveier på Høgjæren, så de verste sorpehullene er greie å komme over. Det kunne Vi ventet en stund med å ta ut. Det skulle bli bedre vær utover dagen. Muligens med litt sol... Det tar en halv time å komme opp ved Holmavatn. Der var det alt en masse bil. Litt senere kom vi på at det muligens var «preik» ved Synesvarden denne dagen. I følge min dårlige hukommelse, var det en gudstjeneste der opp hvert år på Kristi Himmelfartsdag. Det kom i hvert fall en god del folk i mot som også hadde kommet via Synesvarden. Det tydet på et eller annet arrangement en eller annen plass. En del av de som kom i mot hadde med hund. Noen, til og med to. Nå hadde vi passert gjennom en flokk med ungdyr på veien. De flyttet seg da vi nærmet oss, og jeg er ikke spesielt skeptisk til slike ungdyr – så lenge staven er med. De som kom i mot hadde ikke stav, men hund. Det er ikke alltid helt greit å gå forbi – eller gjennom – en flokk med ungdyr når bikkja er med. Dyra er nysgjerrige og kommer bort mot hunden. Hunden blir skeptisk til de stor dyra og trekker mot folkene. Det kan lett ende med at folk – og bikkjer springer vekk fra ungdyra. Som selvsagt synes dette er kjekt og følger på.... Det går helst godt, og det så ikke ut som om noen hadde problemer. Det er jo alltid mulig å gå rundt... Vi gikk rundt, ikke ungdyra, men runden fra Holmavatn til Steinkjerringå videre til Synesvarden og tilbake til Holmavatn. En flott tur på omtrent en og en halv time. Vi brukte litt lengre med en pause på toppen av Synesvarden. Selv om det var fuktig da vi kom, var det tørt i bakken. Det kan umulig ha regnet så mye som hjemme. Det ble helst en flott tur i bra vær. Det var i hvert fall ingen grunn til å sitte hjemme denne dagen. Selv om det var regn på morgenen... Bestyrerinnen mente vi hadde fått en fin tur. Vi hadde begge blitt skikkelig «sure» av å sitte hjemme på en «turdag». Les hele artikkelen

Jeg går god for Viking 600 selv om jeg ikke har betalt for posen. En fantastisk god sovepose som holder hva den lover! Jeg bruker også mye Viking 300 sommerstid, en virkelig god sommerpose. Warmpeaceposene leveres med etisk dun, hevdes det. I sommer så er begge nevnte poser med på tur, samt en amerikansk en fra Western Mountaineering, Ultralite. Selvsagt ikke alle på en gang... PS. Jeg har ikke betalt fem flate øre for WP-posene som er levert meg som endel av sponsing av bloggen min.

https://www.fjellsport.no/gregory-denali-75-basalt-black-1.html?q=gregory denali Under 900 nok! Tore

Hovedforskjellen vil nok merkes på kastelengde, om det resulterer i mer fisk er vel usikkert. Det ideelle hadde nok vært å kjøpe en ekstra spole med 0,18 eller 0,20 til innland, men folk har da fått fisk på langt tykkere sene enn 0,28 i innlandet.

Du kan bruke nsb/vy appen til kjøp av billett, med utenlandsk kredittkort.

En Gregory baltoro 95 pro. Da har jeg en sekk i tillegg til recon packen. Syns gregory sekken virker å ha mange smarte løsninger

Er også enig i att rumpetaske ikke er en ideell løsning mtp vekt. Ser ut til at løsningen med norsk Xenith og ultra lett sekk i tillegg blir både den billigste og letteste løsningen.

Hvis du synes den glir mye, lager mye lyd eller føles litt klam i ansiktet, kan du godt bruke en eller annen reklame buff som putevar 😉 brukte selv en gratis en fra gmax til det formålet.

https://www.nrk.no/nordland/strengere-droneregler-_-na-skal-alle-registreres-1.14571344

Jeg ville valgt den første stanga. Ser ypperlig ut til lett kystfiske. Jeg bruker en tilsvarende i disse dager på Sørlandet (Speedmaster 10' med 2500-snelle). Perfekt til sjøørretfiske og svabergfiske etter makrell. Samme stanga blir med opp på Laksefjordvidda om noen uker. Perfekt der også.

Har pararanger, og hadde baltoro (som jeg returnerte). Den store forskjellen på Baltoro/Xenith og Para Ranger er vekt og bæresystem. Para Ranger er tung fordi den er bombesikker og har et bæresystem som lar deg bære tungt relativt komfortabelt. Sekken tåler høyere vekt enn de to andre. Det er også litt av problemet med den. Det er fort gjort å dra med seg en haug med ting man ikke trenger. Jeg har imidlertid beholdt sekken siden den har en enorm kapasitet, men til hovedsekk bruker jeg nå en hyperlite mountaingear 4400 porter (ca 70L). Om du liker bæresystemet på Xenith så synes jeg du skal gå for den. Kjøp den i Norge så har du norsk reklamasjonsrett og angrerett. Jeg er sikker på at du ikke kommer til å savne topplokk som rumpetaske. Kjøp heller en sånn minisekk. De veier ikke mer enn kanskje 100g, og kan lett stives litt av med et sitteunderlag.

Bra tips. Har vært inne på den tanken selv. Var jo fornøyd med Xenithen og løsningene ellers på den. Har og sendt mail til flere forhandlere i USA om det er mulighet for og bare kjøpe lokket til sekken. Venter enda på svar fra dem.

Har en slik en https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/puter/sea-to-summit-pillow-aeros-premium-navy-large.html Ikke hatt så mange nettene på den enda da jeg kjøpte den sent i fjor når den forrige mamut gikk i filler. Litt "pels" på den så den er ikke så glatt,. Opplevde ikke at den skled noe særlig men jeg bruker den nok litt annerledes. Jeg har liggeunderlag så langt ned i teltet det går. Mellom underlag og duk i hodeenden har jeg yttertøy og pakkpose med klær og så puta oppå der. Dette mye fordi jeg sover mest på siden og magen. Sikkert ikke ideelt om vinteren men da er jeg sjelden ute.

Alpine Mat UL fra Mammut veier ca 135 g. Men det er smalere enn de fleste liggeunderlag, og et enkelt og billigere fra Jysk/Jula/biltema er nesten like lett.

Jeg er på Insta

Hvis det er Shangri-la 5 du har så vil jeg knappest kalle det et femmannstelt, men ja, det er et flott og romslig telt. Og lett. Det er imidlertid ikke til salgs lengre (mener jeg), og om det var det så ville nok prisen ligget på et helt annet nivå enn 2800,-. Og på papiret er det jo et telt med betydelig tynnere og mindre vannbestandige duker. Det blir, på tross av veldig lik formfaktor, to ganske forskjellige telt. Det mest sammenlignbare teltet i dagens norske marked er nok Bergans Wiglo LT4, det er vel der lista ligger. Det veier over 6 kilo og koster nærmere 2000,- mer. Det kan helt sikkert være gode grunner til å velge det, men da er vil i alle fall sånn i rimelig samme bruk og spesifikasjoner. Tungt? Alt er relativt og alt til sitt bruk. Jeg har ingen problemer med å ta med et 5kg telt alene på en lettgådd helgetur med 2-3-4 timer å gå hver vei. Er man to stykker er det i alle tilfeller helt uproblematisk, og teltet tar helt fint tre voksne personer med en viss comfort inntakt. Fire går også, selv om jeg aldri ville gjort det personlig. Grunnet pakkedimensjonene så er nok ikke teltet det jeg ville tatt med meg på riktig langtur, dog, men som camping/kajakk/langhelgetur så ser jeg ingen problem. Det er da flusst av trange tomannstelt på godt over 3 kilo folk går rundt med alene uten å klage. Før man evt har vært inne på et forum som dette og fått for seg noe annet

Wow så bra! Jeg var oppe på Hornstinden 885 i Vevelstad, som er nabofjellrekken til de 7, så her er et bilde tatt mot nord der du var. Heten var påtrengende i dag, så tempoet bedagelig. I går kveld var det en brutal bæretur med 3 plank opp for å avslutte jobben på myra der oppe under fjelltoppen.Ikke rart jeg sliter fjellsko På Lørdan gikk jeg fra Holm ferjekai, via Holmshatten til Bindalseidet. Det var en storslagen tur i et flott terreng. En tur som veldig få går tror jeg. Lite stier fra Holmshatten og videre mot Bindal. Gikkmeg på denne nyfødte krabaten - som lever farlig nå. Ørnen svevde over, men Simla var ikke langt unna heldigvis -men veldig avmagret Ved Øvervatnet.

Svært sugen på å få startet sesongen for sommerturer, så jeg etter en passelig lang og høy tur i nærhet til Trondheim. Valget falt på Stor-Skarven i Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Det er litt tidlig å spasere opp over 1000m, faren for snø er stor. Jeg spurte forumet om noen kjente snølforholdene, og ble tipset om senorge.no sine snødybdekart. Kartet viste en del snø på toppen, men stemte det egentlig da? det har jo vært mange dager med temperaturer nær 20grader og dataene senorge baserer seg på er historiske data og målestasjoner som ligger ganske langt unna. Vi prøver! Jeg fikk med meg en turkompis, og vi kjørte utover. Akkurat denne dagen var det meldt vind og regn i perioder. Vi starter derfor litt sent på dagen for å unngå de værste regnskurene, og tråkker stien først kl 12:30. Det er mye myr og veldig vått. Akkurat det er derimot ikke et problem, for det er lagt ned et imponerende arbeid i plankestier som tar oss over alle myrene opp til snaufjellet. Det går unna. Oppe på snaufjellet blir snømengdene mer tydelig, og det er flekkvis ganske mye snø. Snøen er råtten og vi går igjennom flere ganger og tråkker ned i vannmengdene som renner under snøen. Stort sett ikke noe stort problem, turen gås ganske lett og vi klarer ofte å gå rundt snøflekkene eller de er grunne og harde nok til at vi kan gå over de. Helt oppe på toppen er det snøfritt og lett å gå. Fra Stor-Skarven går den en rygg over til Litj-Skarven (den er bare 2m lavere enn storebror). Denne ryggen var dekket med store snøskavler og framstod som rimelig ufremkommelig i sommersko. Totalt brukte vi ca 6 timer inkludert spisepause og rast.

Hva har dette med saken å gjøre? Det mest meningsløse argumentet som kan brukes i enhver diskusjon er å dra fram andre eksempler/lovbrudd/uting som man anser som "verre", og derfor legitimere eller bagatellisere andre mindre alvorlige eksempler/lovbrudd/uting etc. Sånt ødelegger og sporer av en diskusjon og gjør den useriøs. Ser at @Prebb har vert litt før meg. Så lenge der er krig i verden, så kan vi egentlig slutte å bry oss om alt annet, fordi det som skjer i krigen er verre. Og tilbake til saken: Min mening er at droneflyging (og scooterkjøring etc.) kan man holde i god avstand fra nasjonalparkene våre.

Nibbehytta på ca 1000moh, på vei til Traudalsnibba (1175moh), på Sandane i Gloppen kommune, I Sogn&Fjordane. Uten vedovn. Trang køyeplass til 4. Fin utsikt! Nibbehytta ligger rett bak toppen, på dette bildet. Traudalsvatnet foran.

Ved Åndervann i Ånderdalen nasjonalpark på Senja er det en flott Statskoghytte. 3 sengeplasser, vedovn, ved, propan for koking, utedass og bålplass. Ligger også en gamme på andre siden av vannet.

Var på tur i oppkjørt løype på fjellet i påsken med hunden min, og han måtte gjøre sitt fornødne. Som jeg pleier passet jeg på at han gikk litt til side for løypa, kanskje 1,5 meter til høyre for sporet. Jeg gikk så videre. Omtrent 500m lenger ned kom det en fyr bakfra i sprintfart, nærmest rød i ansiktet som ropte "VAR DET DIN HUND SOM GJORDE FRA SEG I LØYPA!?". "Ja", sa jeg, "men det var jo ikke i sporet". "Skal du ikke plukke opp?" lurte han på. "Nei, jeg pleier ikke det på skitur", sa jeg. Han snudde seg, sa "Det er så jævlig dårlig!" og gikk tilbake. Er dette virkelig så farlig? Jeg har alltid trodd det var greit så lenge det ble liggende godt til siden for sporet, tross alt ikke så lett å dra med seg bæsj i lomma resten av turen, og det er jo nok av andre dyreeksrementer ute i naturen.

Bunnduk til MSR Hubba Tour 1 Siden jeg har fått nytt telt i hus måtte jeg ha en bunnduk til dette også. Bunnen i det nye teltet ser god nok ut som den er, men jeg bruker alltid bunnduk uansett. Fant fram teltet og rullet det ut på stuegulvet. Snudde det så det lå med bunnen opp og så var det enkelt å ta nødvendige mål. Fram med stoff og etter overføring av mål til duk var det bare å klippe i vei. Siden dette opprinnelig har vært en Lavvo bunnduk ble diverse klips og reimer fjernet og så var det hele klart for symaskinen. Etter et par- tre timer var det hele over og jeg satt der med en sprett ny bunnduk på 200 gr. Jeg pleier vanligvis å ha bunnduken pakket for seg selv, men denne gangen lagde jeg duken noen cm. kortere og smalere enn teltbunnens mål. Hvert hjørne fikk en påsydd hempe slik at den kan klipses inn på teltet og således pakkes og reises samtidig (vist jeg vil da) med teltet. Og slik ser det ut når bunnduken er klipset i teltet. Ikke helt sikker på at jeg kommer til å ha det montert, men skal prøve det ut før jeg eventuelt pakker det for seg selv.

Jeg er kanskje litt rundere i kantene når det kommer til slikt, men jeg mener at så lenge det er på utsiden av sporet så har det ingen ting å si. Da er antall meter utenfor skisporet en pekepinn på hvor hårsår og samfunnspoliti folk har lyst å være. Noen irriterer seg grønn på slikt. Andre bryr seg mindre Jeg har selv en unge som liker å leke å snø. både i spor og utenfor sporet. Han er ikke blind, så han ser hvor snøen er gul eller brun å holder seg til steder hvor det ikke er bæsj. På lik linje med den voldsomme mengden hjortebæsj vi har på hytten for tiden Jeg har fått tilsnakk for at ungen har "lekt" i sporet, hvor Northug og co wannabe skal skøyte og jeg har fått kjeft for å gå i veien for eller bråke for mye i nærheten av andre... Vi er nok alle idioter i mer eller mindre grad, men akkurat det! Ja det kan jeg leve med