Vinnerliste

Klokka er 0730. Jeg fyller en flaske med vann, setter meg i bilen om kjører ut til et sted jeg har vært før. Noe av hensikten er å trene opp balansen igjen, og stedet er sånn passe ullent, stilløst med mye vegetasjon. Men jeg måtte raskt lage meg en kjepp. Og så opplever jeg noe jeg, og flere med meg har opplevd mange ganger før. Jeg gjorde de samme veivalg som sist. For rett foran meg ser jeg en liten vedbit på bakken. Her hadde blikkboksovnen vært i aksjon for et par måneder siden. Det er en stille morgen. Solen skinner og regndråpene fra i går ligger som perler på liljekonvallbladene, og blader og blomst er så vakre der de står at jeg velger å la vær å plukke. Det er noe eget å rusle slik – uten noe bestemt mål, da får en bedre tid til å se seg om. En «grop» i fjellet viser seg å være mer enn en grop, for her har jegere fra «forna dar» bygd seg en ildstilling, eller kunne det ha vært en bogestilling? Et ildsted var også synlig. For øvrig en utrolig dårlig kombinasjon på et bilde. Men jeg var visst for opptatt av selve stillingen og glemte å ta med hvor fint den lå i terrenget. Og som jeg rusler videre kommer jeg til et mosegrodd lite steingjerde. Og igjen gikk tankene tilbake til en tid hvor de hadde god tid, og et godt naboskap. Eller kanskje ikke. Gjennom vegetasjonen kunne jeg nå skimte bilen, og om jeg hadde vært i tvil om retningen viste en maurtue meg retningen til syd. En vakker blomsterbukett dukker også opp, og jeg må ta enda et bilde, og som om ikke det var nok, plutselig hørte jeg advarende lyder fra en fugl. Kanskje jeg var for nær redet? Men hadde hun tittet inn i mitt indre hadde hun sett at jeg hadde fred i sinnet og var ingen trussel. Ingen spektakulær tur, ingen topper ble erobret, bare en stiløs kolle med liljekonvaller, einer, rogn, eik og furu. Men du verden, denne lille turen på en times tid gjorde godt. Og hva var vel bedre enn å vite at jeg ikke trengte å bekymre meg for bilnøklene. Klok av skade hang de trygd på en karabinkrok i sekkens lokklomme Og så var det frokost i heimen

Kjørte til Grimås i går ettermiddag/kveld. Første gang på Lifjell. Endte opp ved et lite tjønn. Overnattet i nyinnkjøpt billig-telt. I dag gikk jeg over en del hauger/topper jeg ikke vet navnet på. Det blir nok flere turer til dette området, men da med fiskestang i sekken. Ikke noe spesielt som skjedde på turen, og derfor ikke så mye å skrive. Men tok litt bilder, og tenkte at kanskje har noen interesse i å se snø/isstatus i området...

Det er ikke til å tro. For nesten to måneder siden var jeg i ferd med å gi opp håpet om noen gang å kunne gå igjen, hvert fall over 300 meter. men jeg har det faktisk skriftlig utsagnet: "Du kommer alltid tilbake". Og det har ringt i ørene mine i snart 2 år. Jeg har siden operasjonen i kneet forsøkt en mengde triks, nerveoperasjon, smerteplaster, TENS, strøm, men alt har vært mislykket. . Men den 5 april ble starten på noe nytt, skjønt jeg gjorde ikke noe annet den kvelden enn så mange ganger før; jeg la på en kuldepakning på kneet i det jeg gikk til ro. Og våknet smertefri! Hum. Hum. Så dukket ide nr ?? opp: "Om kuldepakningen virket om natten, hvorfor ikke gå med den om dagen også". Og dermed var jeg i gang igjen. Riktignok gled den glatte gelpakningen, men hva har man symaskin til? Og da hold den seg på plass. Til å begynne med byttet jeg til ny kald pakning, men snart oppdaget jeg at det spilte ingen rolle om den var kald eller varm. Men det som spilte en rolle var at å gå uten var å be om bråk. Ja, selv i hvilemodus uten pakning kom smertene tilbake. Så stort sett er den på plass 24/7, med noen hvilepauser Så begynte jeg å gå. Akkurat dette var ikke noe nytt, men det som var nytt nå var at dette synes å vare. Til å begynne med tok jeg et med ro for det tok sin tid å få en 77 års kropp igang igjen, etter praktisk talt 2 års inaktivitet. Jeg pustet som en hval etter 500 meter, men gradvis økte jeg marsjen til et par km, og fylte sekken med flere og flere brusflasker med vann., Og så kom 18 mai! Nå eller aldri. Pakket sekken, 18 kg og dro på tur. 6.3 km x 2. Klarte ikke å dy meg. 22 mai Ikke til å tro. Joda smertene de sier innimellom "vi er der", men nå tror jeg jeg er i gang. Legene tror ikke det de ser, og de prøver ikke engang å spekulere på hva som skjer. Men det må ha noe med trykk på akupunkturpunktene å gjøre. Og nå er jeg igang. Skal til Engerdal 10 juni, til Femundselva. Med sekk og Aktoen. Har vært ferdig pakket i et par uker nå. Gleder meg som en unge. Det som skal tørkes, 5318 gram er er allerede redusert til 1047 gram Og Hardangervidda blinker i øynene mine. Så er det store spørsmålet: "Blir det nok en nedtur"? Det aner jeg selvsagt ikke, men inntil så eventuelt skjer, nyter jeg hvert sekund. Skal en gang i høst til utprøving av en ryggmargsstimulator, og virker den blir den operert inn under huden. men jeg får ta en ting ad gangen. Men å gå med den store "kladasjen" på kneet er jeg blitt så vant til.

Hadde egentlig tenkt meg oppover på Trysil-kanten, men værmeldinga var så depressiv at det ble noen raske endringer. Så da ble det Numedal igjen da da, var i alle fall et av de bedre alternativene sånn værmessig og liker meg jo der. I dag har turen vært Pålsbudammen - Turrhaugseteren - Dusetind (1177) - Dusehesten - Dusehesten Dnt hytte (fin hytte - tror jeg må legge inn en overnatting en gang) - Turrhaugseteren -Pålsbudammen, sånn omtrent akkurat slik: https://ut.no/turforslag/1112452/dusetind-dusehesten-turrhaugseteren-og-ned-igjen Solskinn og fint vær, vindfullt på toppen. Finfin tur, men de der bikkjene må det være noe produksjonsfeil på .. drar ikke en millimeter i oppoverbakke, men i nedoverbakkene derimot ..

Kjapp rundtur i nærfjellene ved Laksevåg, godt å kjenne at beina fungerer bedre enn på søndagens 7-fjellstur Standardmotivet på tur ned fra Holefjellet: Nå ønsker jeg meg virkelig værmeldinger som en finværsvandrer som meg får lyst til å ta noen overnattingsturer i

Har enda ikke parkert skiene, så når stiv kuling gikk over til frisk bris godt utpå dagen var det bare å legge i vei. Først var jeg oppom Galden. Etter en runde rundt Nedre Årdalsvatnet var jeg oppom Stølsnøse på tilbakeveien. Lett antydning til skareføre i nedkjøringen.. Ikke nok med det, en blir underlig glad av å høre Gjøken på vei inn fra skitur😊

Jeg har hatt denne her noen år nå. svært behagelig. Har den ofte inni hetta på posen, så blir den der den skal også. Fester for surring til underlag om ønskelig. Svært behagelig og ikke klam å ligge på. Anbefalte den til en kompis som kjøpte og den ble en gamechanger for ham hva gjelder soveposesoving. https://www.fjellsport.no/exped-downpillow-red-m.html?gclid=Cj0KCQjwocPnBRDFARIsAJJcf94eNFxzdFE37y6YKUty9fwsbITnbvDsZ-hYEXzDhXFjyqlNyj72CVUaAnR2EALw_wcB

Langhelg i Bergen. Da må man selvsagt på byfjellene. Fint på Løvstakken i dag. Opp fra Melkeplassen og retur samme vei.

@Terka da er Drammen satt på lista 😉😂 hehe, neida! Men ja, skjønner godt savnet etter fjell! Synes fortsatt det er hakket "vanskeligere" plomme seg ut i marka, enn å bare skulle gå "rett opp på toppen" der. I allefall når man har dårlig orienteringssans og ikke er vant med skog på den måten. Første turen i marka etter at jeg flyttet hit viste jeg ikke forskjellen på røde og blå løyper, og ble så frustrert over hvorfor så mange av stiene gikk over en myr etc 😂

Her: https://www.finn.no/147175480 😁 Særdeles barnevennlig, kort avstand til marka og barneskole, busstopp like bortenfor, DH sykling, stisykling, klatring/buldring og stier for fottur/joggetur, og alpint/langrenn i umiddelbar nærhet. Spøk til side, jeg bodde på Bjerke en del år (med et par minutter til t-bane). Tok like gjerne sykkelrunden via sentrum og Majorstua for å få med venner på tur før vi dro opp i marka. Valgte å flytte ut av Oslo for en del år siden jeg stort sett ikke brukte tilbudene i byen lenger, og ville ha større plass og "luft" og utsikt. Minuset er lenger pendlevei til jobb nær Oslo, men det er mye på plussiden som veier opp. Mye handler om innstilling, enten bor man for lang unna både det ene og det andre, eller så bor man nært nok til at opplevelsen er verdt en "annmarsj". 🙂 Eneste jeg savner er ordentlige fjell, hilsen vestlending i eksil på Østlandet. 😄

Tonsenhagen. Rett ved marka, mange stier og lysløype rett ved. Buss der kjører hele døgnet.

Lysingen -Sømna kommunes høyeste topp fikk et besøk i går kveld. I tillegg var jeg bortom toppen Lysinghesten, som var med i fjelltrimmen for noen år siden. Startet i 18 tiden fra parkeringen ved Aunet gård. Det er lenge siden jeg gikk denne turen, og egentlig skulle jeg ikke på en så pass lang tur, så forberedelsene var så som så. Hadde bare shorts og skjorte, og fikk handlet meg noe turmat på en Prixbutikk som hadde første dag åpent. Infoskilt ved starten. S På Lysingen. Det kommer en del regn... Varden er staselig her oppe... Mye svaberg,og merkene er så som så.. Fant en skifelle og en boks med swix rød som ble tatt ned.. Boksen vår Lysinghesten har mistet lokket - så her har vi visst fått en konkurrent.. Torghatten er puslete i bakgrunnen...Fine fjell.. Jeg er så imponert over de som har vært før oss og merket stien opp, for det er ikke så åpenbart hvor det er best å gå, og stien følger terrenget på en god naturlig måte..

Tur på Kristi himmelfarts dag. Det var en stund siden Bestyrerinnen hadde vært med på tur. Selvsagt hadde det blitt turer, både for henne og for meg, bare ikke vi i sammen. Jeg har forsøkt å ta lengre turer – ikke langturer, men heller ikke korte... Selv om vi begge nå er pensjonister, og kan egentlig gå tur når det passer, blir det til at vi følger gamle vaner med tur i helgene. Bortsett fra at vi ikke har hatt en søndagstur sammen på en stund. Kristi Himmelfartsdag er ikke søndag, men helligdag. Dagen har likevel ofte blitt brukt til tur. Dette året hadde jeg «glemt» hele greia, og ble litt overrasket da torsdagen plutselig viste seg å være en helligdag. Værmeldingen var litt «ymse». Det regnet på morgenen av. (Etter et skikkelig tordenvær i 12-tiden, kvelden før, hvor det virkelig smalt i bakken av regnet.) Det kunne være bløtt og vått og mye vann på enkelte av de «vanlige» turområdene. Nå hadde Hå kommune laget nye gangveier på Høgjæren, så de verste sorpehullene er greie å komme over. Det kunne Vi ventet en stund med å ta ut. Det skulle bli bedre vær utover dagen. Muligens med litt sol... Det tar en halv time å komme opp ved Holmavatn. Der var det alt en masse bil. Litt senere kom vi på at det muligens var «preik» ved Synesvarden denne dagen. I følge min dårlige hukommelse, var det en gudstjeneste der opp hvert år på Kristi Himmelfartsdag. Det kom i hvert fall en god del folk i mot som også hadde kommet via Synesvarden. Det tydet på et eller annet arrangement en eller annen plass. En del av de som kom i mot hadde med hund. Noen, til og med to. Nå hadde vi passert gjennom en flokk med ungdyr på veien. De flyttet seg da vi nærmet oss, og jeg er ikke spesielt skeptisk til slike ungdyr – så lenge staven er med. De som kom i mot hadde ikke stav, men hund. Det er ikke alltid helt greit å gå forbi – eller gjennom – en flokk med ungdyr når bikkja er med. Dyra er nysgjerrige og kommer bort mot hunden. Hunden blir skeptisk til de stor dyra og trekker mot folkene. Det kan lett ende med at folk – og bikkjer springer vekk fra ungdyra. Som selvsagt synes dette er kjekt og følger på.... Det går helst godt, og det så ikke ut som om noen hadde problemer. Det er jo alltid mulig å gå rundt... Vi gikk rundt, ikke ungdyra, men runden fra Holmavatn til Steinkjerringå videre til Synesvarden og tilbake til Holmavatn. En flott tur på omtrent en og en halv time. Vi brukte litt lengre med en pause på toppen av Synesvarden. Selv om det var fuktig da vi kom, var det tørt i bakken. Det kan umulig ha regnet så mye som hjemme. Det ble helst en flott tur i bra vær. Det var i hvert fall ingen grunn til å sitte hjemme denne dagen. Selv om det var regn på morgenen... Bestyrerinnen mente vi hadde fått en fin tur. Vi hadde begge blitt skikkelig «sure» av å sitte hjemme på en «turdag». Les hele artikkelen

Lykke til @Tom42! Strengt tatt spiller det liten rolle om man blir bra av Placebo, Farmasi eller Overlege, så lenge man faktisk får gjort det man ønsker - ønsker deg lykke til videre, og har stor tro på at viljen din til å komme deg ut i naturen kan vise seg å være en kraftfull medisin

Endte opp med et par La Sportiva Trango Guide Evo pga. det var de eneste av de 15-20 skopara jeg prøvde som var skikkelig gode på foten. Tydeligvis litt kresen 🤔 Dessuten fant jeg ingen butikker som hadde løpesko med integrerte gamasjer, så fikk ikke prøvd det. På sikt vil jeg gjerne ha det i tillegg. Virker veldig praktisk til turer hvor jeg vil komme meg langt avgårde på kort tid :) Men usikker på om det blir for varmt/klamt hvis gamasjen skal være vanntett (gore-tex el.). Noen som har erfaringer?

Har til og med brukt den på seilferier sommerstid fordi den er så comfy!

Har en slik en https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/puter/sea-to-summit-pillow-aeros-premium-navy-large.html Ikke hatt så mange nettene på den enda da jeg kjøpte den sent i fjor når den forrige mamut gikk i filler. Litt "pels" på den så den er ikke så glatt,. Opplevde ikke at den skled noe særlig men jeg bruker den nok litt annerledes. Jeg har liggeunderlag så langt ned i teltet det går. Mellom underlag og duk i hodeenden har jeg yttertøy og pakkpose med klær og så puta oppå der. Dette mye fordi jeg sover mest på siden og magen. Sikkert ikke ideelt om vinteren men da er jeg sjelden ute.

Da avventer jeg hele puta inntil noen finner opp en som funker 😀

Jeg synes det virker som Helsport gjør for lite for å finne ut årsaken her. De burde ta inn posen å prøve å finne ut av hvorfor du blir kald på samme sted. -11 er langt fra -21, og vekta kan være lik til tross for andre produksjonsfeil på posen. Informasjonsbeskrivelsen av posen er så selvsikker at "ikke alle passer til dunposer"-forklaringen er mildt sagt litt pinlig synes jeg.

Fint skrevet!

Som nevnt kan gjenger varierer, men det er bare å prøve å skru den pent på å kjenne som den sitter tight. Eneste som vel er standard gjenging er 22LR

Her på Østerås er det stille og rolig. Høy pensjonistfaktor i mitt borettslag. Jeg bor rett ved senteret, da har vi gangavstand til alt vi trenger, og trenger ikke bil for å gjøre storhandel. Noen vil påstå at vi har marka rett utenfor døren. Det er for eksempel ikke mange hundre meterne vi må gå for å finne skispor ved snørike vintre. Men er du som meg, og ikke blir fornøyd før du går på sti, og ikke grusvei, så er det litt lengre å gå. Mange mener det er for dyrt her, men flytter man fra Oslo får man definitivt mer for pengene. God buss og t-bane forbindelse(bane 2 går 8 ganger timen til kvelden). 15 min til Majorstua, og 22 min til Jernbanetorget. Vi stortrives. Har startet med turorientering her nå, og da har vi masse poster både i nabolaget, og dypt inn i marka.

Er noe tull med den gamle linken så den funker ikke. Her er ny link til koiekartet: https://www.google.com/maps/d/viewer?fbclid=IwAR2fiFFgDlSVGEoBur8lLv2qwpybXR37Us7sdcWI305fxJEOF8mggAmKpFM&mid=13F2x9Kt5uCdffAJ4CTp3XkBkkVg&ll=65.33569880530138%2C17.780728350000004&z=4

Shangri-La ser veldig likt ut til vår Nigor WickiUp 4, som er et supert telt som vi har tilsammen ca. 55 døgn i over 4 år. Denne er jo betydelig lettere enn Green Cone, men også betraktelig mindre solid. Har allerede lappet 2 hull i Nigor teltet som har oppstått til tross for at vi har vært særdeles forsiktig med det. Siden jeg nå har en liten å oppdra vet jeg jo at det antagelig kommer til å bli en god stund til jeg skal ut på lengre vandringer, så da er det jo kano som blir tingen, eller korte turer, og da kan jeg også fint klare å bære Green Cone siden det blir betraktelig mindre mat å bære sammenlignet med 14 dager i Femunden osv. som har vært standarden for turer de siste årene. Kommer nok ikke til å dra småen med på noe mer enn 2 dagers turer på en del år enda. Om alt går etter planen skal jeg på en 9 dagers tur i August med kano uten fruen og småen og da blir det ikke bæringer, så da pakker jeg Green Cone og fult hengekøye-sett slik at jeg får testet begge og har en god bolig om værgudene skulle slå seg vrang.

@Gittiamo haha, du får selvfølgelig lov å svare du og😉 Har en liten vimsehund selv, så satser på et hun går under setterne og jeg klarer styre unna😂 Eventuelt låner en hest jeg og, og hopper over!

Med samme diameter og gjengestigning skal det være plug and play, men i noen tilfeller er det så stor forskjell på produsentenes gjengespesifikasjon at du alikavel kan oppleve dårlig tilpassning. Dette merker du lett. I såfall må en børsemaker slå nye gjenger etter demperprodusentens spesifikasjon.

Jeg er på Insta

Det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. Riktig at børsemaker må inn i bildet for å lage gjengene på løpet ja. Ettersom dette er allerede gjort på ditt løp, så er det bare å skru av den gamle og sette på den nye. Skru varsomt til, slik at du føler at gjengene passer til den nye! Har to forskjelige typer demper til et av mine løp. Den store brukes på banen, mens carbon demperen brukes på jakt evt. aktive hørselsvern. NB! mest sansynlig vil du oppleve at du må justere siktepunktet!!!

Btw så er marka syd fantastisk. Mye mindre folk og mye «villere».

Kult med en litt annerledes tur, Bernt. Så flatt terreng er jo ikke helt standard her. Jeg har nå blogget jobbturen jeg hadde for et par uker siden. Det er så kjekt når vi skulle hatt en reportasje fra Vestbygda, for da kan jeg ta kajakken fatt. Det ble tre 10 på skjæret-poster på én tur, og ENDELIG fikk jeg padlet meg rett på elg. Tre stykker av det også, totalt fire før jeg var hjemme igjen. Herlig tur! Ligger HER i bloggen nå.

Skulle ikke bruke feriepengene på nytt telt, men har visst et Helsport Lofoten superlight camp 2 på vei i posten. Ikke helt sikker på hvorfor det skjedde, dårlig impulskontroll antagelig. Satser på å være ferdig med teltkjøp for en god stund fremover ...

Telttur på Nord-Jylland. Av alle ting. https://berntsturer.wordpress.com/2019/05/29/telttur-pa-nord-jylland/

På fredagskvelden ble jeg med ei venninne på fisketur til et lokalt vann. Fikk testet den nye Shimano STC-stanga jeg kjøpte, og jaggu på første kastet rett etter at sluken traff vannet fikk jeg fisk! Fikk ikke begynt å sveise inn før den satt på kroken..! Så da ble dette automatisk min "lykke-fiskestang". Ingen andre faktorer spilte inn, selvsagt Men desverre var det bare små fisk å få, men bedre enn ingen fisk i det hele tatt, syntes jeg

Wow så bra! Jeg var oppe på Hornstinden 885 i Vevelstad, som er nabofjellrekken til de 7, så her er et bilde tatt mot nord der du var. Heten var påtrengende i dag, så tempoet bedagelig. I går kveld var det en brutal bæretur med 3 plank opp for å avslutte jobben på myra der oppe under fjelltoppen.Ikke rart jeg sliter fjellsko På Lørdan gikk jeg fra Holm ferjekai, via Holmshatten til Bindalseidet. Det var en storslagen tur i et flott terreng. En tur som veldig få går tror jeg. Lite stier fra Holmshatten og videre mot Bindal. Gikkmeg på denne nyfødte krabaten - som lever farlig nå. Ørnen svevde over, men Simla var ikke langt unna heldigvis -men veldig avmagret Ved Øvervatnet.

En tur på Helgeland, og da må en til fjells når en er så heldig med været. Ble en tur til sørligste av de 7 søstre, Breitind på 910 moh. En fantastisk tur der gradestokken kom godt over 20. 1.18 opp, og 1 t ned. Herlige fjell i nord😎

Mørkerøde hytter er hytter med senger, madrasser, kokemuligheter/hytter som er utstyrt for overnatting sånn ca. Oransje hytter er litt enklere med trebrisker og ta med mer utstyr sjøl. Sennepsgule hytter er dagsturhytter/grillhytter osv. type hytter som ikke er ment for overnatting men som kan funke som nødly. Grå hytter er steinbuer av ymse kvalitet. Grønne hytter er jordgammer. Grønn dråpe er gapahuker. Brun dråpe er gapahuker/lavvoer av tre. Grå dråpe er steinhellere. Så har jeg vel en brun hytte som er en løe. Og ca. 4 lilla hytter som egentlig ikke er åpne. Den ene må man hente nøkkel, men kan brukes av alle, og hytta er så kul at den må med alikevel. Og få andre alternativer der . Og 3 av de andre lilla er statens ødestuer på Finnmarksvidda hvor det alltid er folk som tar imot/betjent, hvis ikke står det et rom åpent. Sånn omtrent skal det være. Men ingen garanti for at dette stemmer helt.