Vinnerliste

Skulle ikke bruke feriepengene på nytt telt, men har visst et Helsport Lofoten superlight camp 2 på vei i posten. Ikke helt sikker på hvorfor det skjedde, dårlig impulskontroll antagelig. Satser på å være ferdig med teltkjøp for en god stund fremover ...

Det der har jeg grubla mye på i det siste. For jeg får testa begge deler nå. Og det grubles 😂 Men jeg bruker gjennomsnittlig 11 minutter på vei til jobb fra min leilighet. Men jeg synes det er tungt å snu i døra når jeg kommer hjem etter jobb. Og så vite at det fort kan ta meg en time å komme ut i marka (Maridalen og 51-bussen som stort sett kjører timesruter). Da må jeg snu i døra før jeg rekker å koble ut jobbmodus. Men drar jeg rett fra jobb til Drammen så er den timen unnagjort. Uansett. Og da å bruke ett minutt til skogen, så er det så mye enklere. Men da har man fått den tiden på kollektiv til å skru av jobbhue før man er hjemme og kan skru på skogsmodus. Før dro jeg alltid rett fra jobb til stallen og skrudde av jobb i bilen og mens jeg møkka ut, før jeg var mentalt ute av jobbmodus og kobla på hest og fritidsmodus. Så jeg tror det er bedre å ha lengre reisevei til jobb, og kortere vei til marka, enn motsatt. I hvert fall for min egen del. Men så er det også latterlig praktisk å bo så sentralt at man på et øyeblikk kan være klar til å reise hvor som helst i hele verden med alle typer fremkomstmidler.

Ja, fra Tonsenhagen og opp til Grorud er man nære naturen og har kort vei til f.eks Oslo sentrum

I dag er det 30. mai og jeg har nettopp lagt i et par vedkubber til i ovnen. Det regner og blåser og er 8 plussgrader. Det positive er at det ennå ikke har begynt å snø og at det er hele 2 grader varmere enn det var i februar når jeg startet sykkelsesongen og innvielsen av mitt nye sete. For det er nemlig mitt nye sete det skal handle om. Og slik så det ut i februar, nytt, blankt og fint. På den aller første testturen konkluderte jeg med at dette var det beste setet jeg hadde prøvd, sånn rett ut av boksen. Det er dermed ikke sagt at setet var komfortabelt, men det føltes bedre enn andre seter som rumpa ennå ikke hadde vent seg til. De fleste seter i dag består av et par metallstenger og et hardt skall, med eller uten mer eller mindre dempemateriale. Disse setene vil i liten grad forandres ved bruk og riktig innstilt vil følelsen av komfort komme etterhvert som rumpa venner seg til setet. Brooks velger i lærsetene en litt annen løsning hvor læret i seg selv skal sørge for stabilitet, være bærende og dempende. Seter av denne typen vil over tid forandre seg ved at læret strekkes og formes. Følelsen av komfort vil også her komme av at vi venner oss til setet, men i tillegg formes også selve setet etter vår egen ende. Dette medfører at et lærsete riktig behandlet vil føles mer behagelig etter hvert som tiden går. Noen sier 500km, mens andre sier opp mot 1000. Jeg er glad i bruksanvisninger og siden det lå en slik i esken jeg mottok ble den lest. Første bud var selvfølgelig å kun bruke Proofide til lærbehandlingen. Jeg fulgte anbefalingen og bruksanvisningen og har påført Proofide før førstegangs bruk og dernest etter hver tur jeg har vært på. Setet har stått med impregneringen fram til neste tur og læret får da noe tid til å trekke til seg det det behøver. Bildet nedenfor viser tydelig at læret tar til seg impregneringen der belastningen er størst. Og slik ser det ut når setet har stått med impregnering i 3 dager. Det er punktet hvor sitteknutene treffer og framover som har trukket til seg mest og det er tilnærmet ingen opptak i senter bak. Før tur polerer jeg av overskytende og etter tur påføres Proofide på nytt, hver gang. Jeg skal ikke si noe om sikkert om hvor lang tid det tar før mitt sete er innkjørt, men jeg begynte å legge merke til de første endringene ganske tidlig. Det første jeg la merke til var at læret i setets snute trakk mer impregnering enn resten av setet. Etter hvert spredde det seg også til den brede delen av setet. Ved ca 300km var det under gitte lysforhold mulig å se ørsmå rynker i læret ved sitteknutenes kontaktpunkt og setet var blitt litt salrygget. I dag har jeg gode 800km på setet og strekkmerker og rynker i læret er noe mer fremhevet ved sitteknutenes kontaktpunkt. Det er også antydning til litt mer salrygget og føles mer komfortabelt nå, enn det var når det var nytt. Brooks leverer seter i forskjellige bredder og materialer og med og uten fjærer. Jeg har et B17 Standard som passer min bakende. Uansett hva slags sete en velger er det viktig å ta hensyn til bredden på din egen bakende. Det spiller ingen rolle hvem som har laget setet. Prøv å finn et sete du liker og som er bredt nok i forhold til dine egne sitteknuter. Å måle sitteknuter kan gjøres i butkken der du finner setet, kanskje? Eller du kan få hjelp av noen om du sikke syns dette blir litt kleint. En grei måte å måle dette på uten hjelp, er å legge noe passe mykt på en stol, f.eks. et teppe. Riv av et ark alufolie og legg det oppå teppet. Med utgangsposisjon som om du sitter på sykkelen senker du deg ned på stolen uten å legge på full vekt. Når du reiser deg opp har du et perfekt avtrykk av sitteknutene dine. Mål opp avstanden mellom sitteknutene og sjekk målet med setet du har, eller ta det med når du skal kjøpe nytt. Nå gleder jeg meg til å prøve setet over fler dager på turen til Bergen og håper jeg er like positiv etter endt tur som det jeg er nå.

En liten ting jeg setter pris på med Orion som Reinsfjell har bommet på, er plasseringen av ventilbeskyttelsen i overkant av teltet. På Orion er den på samme side som døråpninga slik at den fungerer som en liten baldakin eller markise som minsker risikoen for å få regn i innerteltet. Slike småting viser at noen har tenkt seg om da de designet teltet.

"En godt stund fremmover..." er et ganske tilgivende begrep @Heriks om du brått skulle falle ned i fristelsen igjen. Snart ny kalendermåned også, leenge siden mai måned.. 😁

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast! Se hele artikkelen

Da fikk jeg endelig tid til å sette opp Green Cone for første gang, som dessverre ble litt amputert da grunneier av marken der jeg satt det opp tilfeldigvis hadde planer om å klippe gresset. Jeg rakk å få montert sammen ytter og innertelt og plugget rundt før jeg måtte pakke sammen igjen, så fikk ikke justert inn noe særlig eller strammet opp med alle bardunene. Det var egentlig ikke noe særlig problematisk å sette det sammen, men det tok litt tid da jeg måtte plugge ytterduken først og sette inn stangen, for så å montere innerduken, for deretter å plugge innerduken og plugge ytterduken på nytt på de nederste bardunene. Ved neste oppsett ser jeg for meg at det bare er til å rulle ut teltet, plugge og strekke ut bunnen av innerteltet, sette inn stangen og så ta en runde og plugge ytterduken. På utsiden av innerteltet er det strikk med en plastpinne i enden som man trer gjennom ringer i plast på innsiden av ytterteltet, en runde helt nede, en litt lenger opp og så samme prinsipp til å feste toppen av innerteltet til toppen av ytterteltet. Innerteltet er også festet til ytterteltet med klips på justerbare bånd, eller buckles, ala dem man fester lukker lokket på sekken eller fester hoftebeltet med, vet ikke helt hva de heter. På innerteltet er disse båndene festet der hvor de små innsydde stengene i bunnduken er, som er med på å holde "badekar" fasongen på bunnen. Regner med at det ikke vil ta mer enn kanskje 6-7 minutter å få det opp når man har gjort det noen ganger så lenger man pakker det ned uten å demontere. Min versjon er tydeligvis en oppgradering/endring, for ytterduken har ikke bikube mønsteret som jeg har sett tidligere, her er det ripstop, og denne virker veldig solid, det samme gjør bunnen. 2-veis glidelås både på inner og ytterdør. Døren i innerteltet har både duk og myggnetting som kan åpnes separat, samt at innerduken har 3 stk. lufteluker som kan åpnes langs bunnen. 2 stk. lufteluker i toppen av ytterteltet. Vekt på bagasjevekten; Lengde pakket ca. 60 cm. Det er litt luft i toppen av pakkposen så den siger ut litt Bredde ca. 25,5 cm Det var med 22 stk. plugger som virker ganske solide. Jeg lurer litt på disse sporene i toppen, for at disse skal ha noen effekt må man enten sette dem ned med åpningen bort fra teltet eller så må man slå en løkke på bardunen. 17,5 cm lange. Stangen er solid, 3,5 cm diameter på det nederste av de 3 rørene, henger sammen med strikk som vanlige telt stenger, og den har solid gummikopp i begge ender. De har også vært smart nok til å merke innerstangen med en rød strek som viser hvor låsepinnen befinner seg så man slipper og vri og vende på den for å finne ut hvor den er og så satt stangen i lås. Bildet med måling av bredden lyver så det holder, det var ikke lett å få det til med et rundt objekt. De 2 bildene av teltet jeg rakk før det måtte ned

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Østerås er fint mtp marka. Nå var det Tronn du spurte men jeg bodde på de kanter i mange år og var mye i marka (med hest eller sykkel). Men det er mye settere der som det er lett å snuble i der de virrer rundt i hele skogen 😂

Jeg bodde lenge i sentrum, med Jernbanetorget som nærmeste T-banestasjon samt Grønland bussterminal. For å kunne komme seg til forskjellige steder i marka, så var det et utmerket utgangspunkt, men terskelen var gjerne litt høy for kveldsturer. Nå bor jeg på Østerås, og her har vi jo også enkel tilgang til marka. Men man bør ha sykkel/bil eller som vi nylig har skaffet oss, scooter, for å komme seg fort og enkelt ut dit du vil gå tur. Ellers blir det fort 30-50 min gåing på gangveier og grusveier før du finner stiene. Ellers er det mange gode tips i tråden. Vi valgte Østerås på grunn av jobb. Men Ellingsrud, og Opsahl til Skullerud vil jeg mene er veldig fine områder med enkel tilgang til marka. Andre steder som ikke er for dyrt er jo Rødtvedt og Ammerud. Men spørsmålet er jo hvor langt unna byn og evt jobb du er villig til å flytte. For oss var reisetid til jobb med kollektivt et viktig punkt. Det er vi veldig glad for nå som de har satt opp bompengeprisen enda mer. Det er tiden til og fra jobb som stjeler mest tid i hverdagen. Så lenge vi bare har noen få minutter å kjøre for å komme godt inn i marka, så er det et godt utgangspunkt. Du skal være litt heldig skal du finne en bolig rett i markagrensen som tilfredsstiller de fleste kriterier og budsjett.

Jeg tenker du burde ta en kikk på traséen til buss 79 - den går langs store deler av markagrensen fra Grorud til Skullerud. Jeg bor slik til at den er min naturlige fraktmetode til markautgangspunkt, om jeg ikke gidder å gå helt hjemmefra selv. Du kan bo sånn til på Bøler at du nærmest bor i marka, men det er Nøklevannrunden, så ofte mye folk. Ta en kikk på rekkehusene på Haugerud/Lutvann. Jeg ville også kikket på områdene rundt Ellingsrudåsen T-banestasjon.

Sørmarka. Klemetsrud og ned og ut mot Siggerud og Enebakk. Mye mer «rufsete» skog men også veldig fine stier og grusveier og vann. Ikke samme trafikk som i Oslo.

Btw så er marka syd fantastisk. Mye mindre folk og mye «villere».

Vil si det er uante mange muligheter. Du har jo strekke fra Sørmarka, til Østmarka, Lillomarka og Nordmarka. Om du sjekker området mot Kaldbakken ol så har du Lillomarka og Nordmarka sant overkommelig til østmarka. Og det går t-bane. Selv «sogner» jeg til Nordre Aker og ville valgt Nordberg, Kjelsås og Grefsen. Men der er det dyrt. Kollektiv er ingen problem uansett om du ikke vil bo i marka. Men Opsal og den veien har også t-bane. Vestover og oppover (typ Bogstad, Røa og Holmenkollen) er mindre attraktiv all den tid tricotmaffiaen mener de har enerett på skogen.

Jeg husker en gang for mange år siden da jeg trodde og mente at ett telt skulle holde til alt av tre sesongs bruk. Mange telt senere er jeg ikke helt enig lengre 😉. Har forøvrig kjøpt en grigri til klatring

Benytter alltid fortom når jeg fisker med multi. Fluorcarbon eller vanlig mono. Har flere fordeler: tåler bedre slitasje mot steiner og fisketenner, mindre synlig, samt gir en litt mykere buffer mot det stumme multisnøret.

Nei, rett borti gata det

Ok, takk for hjelpa!

Jeg er på Insta

Hadde en tidligere kollega av meg, han bodde på Ammerud, det virket som ett rolig sted og han var godt fornøyd der. Kort vei til Lillomarka, kort vei til sentrum, skulle du foretrekke Nordmarka kan du kjøre dit, tar ca 20 min. Østmarka er tilgjengelig via Losby, ca 20 min dit også. Oslo sentrum ca 15 min. Det er shitloads med barnehager der, om du skulle bli ivrig på å få kids. Kort vei til mange butikker og generelt sett kort vei til det aller meste.

Nordre Aker er dyrt, men du verden så praktisk. "By og land, hand i hand" er en god beskrivelse. Hvis jeg skulle etablert meg i Oslo i dag ville jeg tenkt nord- eller sørsiden av Groruddalen. Alt fra Ammerud til Alna, Haugerud, Trasop og Bøler. Da er veien til Lillomarka eller Østmarka kort, både for hverdagslige løpeturer eller helgetur i roligere former.

Det jeg har erfart er å tenke på hva du syns er nærme marka. Da jeg flyttet sist tenkte også jeg at jeg ønsket å bo nærme marka, og flyttet derfor nærmere. Problemet er bare at det fortsatt tar 10 minutter å gå til skogen, og jeg syns det er for langt. For meg hadde det derfor vært bedre om jeg hadde bodd på for eksempel sagene. Da kunne jeg tatt 54 bussen til marka når jeg ønsket det, bussen stopper rett ved marka. Og det ville ikke tatt lengre tid enn om jeg skulle gått fra der jeg nå bor. Skal jeg flytte nærme marka må jeg derfor kunne ta på skia utenfor døra mi for at det skal være nærme

Jeg bor i boretslag ovenfor Veitvet (inntil Krigsskolen) Bruker vel maks 5 minutter bort gata og inn i Lillomarka. På vintern kan man ta på seg ski og gå bak blokkene og rett opp til flotte lysløyper. Linderud kjøpesenter 7 min. gange unna der de har det meste.En Joker butikk som er oppe alle dager ca.2 min. gange unna) Fra jeg går ut døra til jeg står på på Jernbanetorget så tar det rundt 22 minutter (T-bane) Så sentralt nok til det meste synes ihvertfall jeg

Det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. Riktig at børsemaker må inn i bildet for å lage gjengene på løpet ja. Ettersom dette er allerede gjort på ditt løp, så er det bare å skru av den gamle og sette på den nye. Skru varsomt til, slik at du føler at gjengene passer til den nye! Har to forskjelige typer demper til et av mine løp. Den store brukes på banen, mens carbon demperen brukes på jakt evt. aktive hørselsvern. NB! mest sansynlig vil du oppleve at du må justere siktepunktet!!!

Sånn lenge til markagrensa bor jeg likt som han. Var jo i marka daglig når jeg hadde hest/hund. Men da hadde jeg egen bil (man orker ikke sykle en mil for så å ri hest, og sykle en mil tilbake). Det funker med kollektivt. Men det er mye enklere når man kan gå ut av døra og rett ut i marka. Merker det gjør det mye enklere for min del. Og siden jeg har denne tilgangen jevnlig nå, så er det tyngre å måtte ta buss til skogen.

Takker svar @tubbs 😀 Har litt usikker på om jeg trengte noe mer enn selve Meshteltet, men det var tydeligvis ikke så komplisert likevel! Ha en god "helg" videre!

Mulig at 13cm ligger innenfor forventet variasjon i produksjonen, men jeg synes det høres mye ut. Kanskje kan slike variasjoner være en årsak til at meningene om Orion spriker litt? Med våt duk er jeg ganske sikker på at jeg kan dra duken på mitt Orion UL ned til 5 cm i hjørnene, med tørr duk blir det nok litt høyere. Her er et annet utsnitt av det samme bildet som jeg la inn noen poster opp, da var duken helt tørr - og jeg tror ikke jeg strammet mer enn vanlig: Så lenge man får vinden fra andre siden, og ikke står i snøføyk, er det der helt akseptabel åpning for meg. Men synes selvsagt at det er helt greit at andre vurderer det annerledes.

Ja, men da må stangkoppene som følger med festes på mesh og stengene tres gjennom strikkene man fester mesh til ytterteltet med

Jeg hatt Big Agnes Cooper Spur UL3, 2017 og 2018 modell av Reinsfjell SL 3, Orion UL 2 og har nå Orion Extreme 2. Mine tanker om produktene er: Orion Extreme har såpass mange fordeler over Orion UL at de 500g ekstra er verdt det (lavere pris, sterkere materialer, tørkeloft følger med, hel myggnetting i innertelt, ytterteltet kan dras nesten ned til bakken). På mitt Orion UL klarte jeg ikke få det ene hjørnet av ytterteltet nærmere bakken enn 13cm, kontaktet importør UteDepot og de mente at det var normalt. På Extreme får jeg den 5cm fra bakken. Fordelene med Orion over Reinsfjell SL for meg er høyden, innerteltet er designet for å settes opp uten yttertelt, innerteltet kan åpnes med en glidelås (på Reinsfjell SL må du åpne to glidelåser), forteltene peker samme vei for utsikt, posene til barduner og justerbare pluggfester. Med andre ord, mange smarte løsninger! Den siste iterasjonen av Reinsfjell SL er mye bedre enn tidligere modeller. Den har god ventilasjon, ytterduken går helt ned til bakken og er ganske lett. Hadde jeg prioritert vekt og kuppeltelt ville jeg kjøpt Reinsfjell SL2. BA Cooper Spur er et fantastisk sommertelt. Luftig, lett og romslig. Nå har jeg slått meg midlertidig til ro med Ringstind 2 SL 2019 for minimalistiske turer, Orion Extreme 2 for komfort/eksponerte turer og Spitsbergen Pro Camp 3 for vinterturer. Forøvrig har fjellsport.no sjeldent god pris på Orion UL 2 nå: https://www.fjellsport.no/exped-orion-ii-ul.html?gclid=Cj0KCQjw_r3nBRDxARIsAJljleFprit4NE1i8wvkD8UhxJB-zIMcClA5OikWs8eVih0sR82M5M2ap-0aAvy1EALw_wcB

Nesten rart det er såpass rimelig. Det krysser jo av på de fleste punkter, både romslighet, vekt og at det er lett å sette opp. Ser det vinner mange tester ingen denne telt sjangeren også. Bestilte Reinsfjell Superlight 3 igjen i går med tilbudet til XXL, men godt gå jeg sender det tilbake. Falt faktisk for fristelsen og bestilte Ringstind SL 2 også.

Bruker for det meste 12gr sluker, men funker fint med 18gr også.

Telttur på Nord-Jylland. Av alle ting. https://berntsturer.wordpress.com/2019/05/29/telttur-pa-nord-jylland/

Da ser jeg at pluggene også er oppgradert fra fjorårets modell. Da var det type strikkepinner. Så lenge ytterduk og innerduk er satt sammen så tar det maks 5 minutter å sette opp teltet. Kanskje et par minutter til om man vil bruke bardunene oppe på teltet, men det står ganske godt uten. Veldig mye telt for pengene. Pent er det også!

BA har tidligere vært litt tuklete å få tak i, men Addnature har tatt de inn i sortimentet og det gjør det hele litt enklere.

Ikke 2018-modellen jeg kjøpte sist vinter. Det var igrunnen en nedtur.

Etterord Det har gått noen dager etter at turen er ferdig. Reisa har vært flott, hvor selve reisa har vært målet, ikke målet i seg selv. Det gjør at ting underveis tas på en annen måte, du har tid til å motta informasjon og snakke litt med personer du møter på turen. Sånn sett er det å gå mot «hjem» en fin faktor på å få hode til og skjønne og forberede seg mentalt på at når er snart reisa over en naturlig og fin måte. Dag for dag tråd prinsippet gjør at de som velger å følge en slik tråd, får mye info - nesten i reell tid. Du kobler været, får muligheten til å gi innspill og blir en i mye større grad «med på reisa», enn og lese en turrapport som du ofte vet resultatet av. Tror dette er hovedgrunnen til at det har vært så enorm respons sett i Fjellforums skala. Så slike turer setter nok litt spor - også når du trur du har landet. Litt merkelig at dette oppstår på selv så korte turer som denne på 21 dager. Det tar nok noen dager å «lande» etter en slik tur, noe denne historien vil vise: Snakket med nok en løypebas i Skiforeningen ( kjenner (2-3 stk), han lurte på om jeg hadde sett ulv på turen, noe jeg dessverre ikke gjorde. Men våknet på natta etter og måtte på do. Tenkt på ulv og greide ikke å komme på hvor jeg hadde slått opp teltet. Farian hva gjør jeg nå tenkte jeg. Skrudde på lyset og fant ut til min store forskrekkelse at jeg lå jo hjemme i min egen seng - Problem solved😂 Men turen har nok tent en gnist og et større ønske om en lenger tur feks deler av Norge på på langs eller en annen langtur. Tror jeg har alt jeg trenger av utstyr, men å få kabalen til 3 mnd eller mer er ikke så lett. Vi får se hva som er mulig å få til. Liker også og lage mine egne turer, og ikke nødvendigvis gå ei løype mange har gått før. Har vel tatt i underkant av 2000 bilder på hele prosjektet inkl før og etter. Legger ved bilder som jeg ikke tror har blitt lagt ut, men som er likevel er verdt en titt, og setter streken for denne dag for dag turen der.

For dei som måtte lure så testa eg Unna med bunnduk i frå Oookworks på Josten no i helga. Fungerte heilt topp. Vekta kom på 1,6kg.

Er uendelig mye lettere om folk legger ut link til instagram kontoen sin, så er det bare å trykke på for å følge. Må man begynne å søke opp kan jeg garantere at folk bare blar seg forbi

Da er valget tatt. Det sto til slutt mellom Bergans Wiglo LT4 og Helsport Lofoten Trek Camp 5. Jeg endte opp på Lofoten Trek Camp 5 til slutt. Det var flere punkter med dette teltet som talt til sin fordel: Kan åpne hele fronten. Romslig fortelt hvor det er enkelt å lage mat. Mulighet for god ventilering. God takhøyde (ikke så god som wiglo, men likevell god) og romslig innertelt da begge stengene er like lange. Skrår noe ja, men greit likevel. Enkelt å sette opp for elever. God kundeservice i tilfelle en trenger det.

Tja - jeg vet jo noen av dere er glade i tidlig vår. Disse to kompisene venter enda på noe som ligner vår....

En lynrask bilderapport fra Finnmark der det ser ut som vi valgte rett dag å ta med de minste på skitur og isfiske. Fikk til og med jentungen til trekke parispulk bare vi fikk pakket sakene i pakksekker som matchet pulk og pannebånd i fargen...

Jeg også er av litt samme oppfatning som @Freebird her. Det er ikke mulig å trekke en så bastant konklusjon etter en enkelt natt i posen. Som flere nevner er det en mengde variabler og forhold som kan ha spilt inn akkurat denne ene natten. Jeg ville nok kjørt noen flere overnattinger for å samle litt mer data

En dunpose isolerer nok minimalt nedover da dunen under kroppen presses helt flat og isolerer svært lite. Hvis det var hovedsaklig der du frøs så prøv et oppblåsbart dun-underlag med høy r-verdi. Type Exped Downmat for eksempel. Ta også ut posen i god tid slik at duna får god tid til å utvide seg/ bygge loft før du legger deg. Spis deg god og mett og legg deg varm. Og som flere sier så er det veldig individuelt hvor varm pose man trenger. Ved 5 minus og nedover så bruker jeg en en romslig tresesongs syntetpose med en dunpose inni. På vinteren er det greit å ha gode marginer for å sove godt.

Jeg har tennstål (og ikke bare ett ) Må inrømme at de er sjeldent i bruk men ett ligger i sekken eller sitter i knivslira. Jeg kjøper heller lange peisfyrstikker og kapper de ned til halve lengden og har de i en liten vanntett pose Men at stålet fungerer har jeg fått bekreftet gang på gang tidligere. Når det kommer til busch craft biten så må jeg innrømme at jeg ikke føler noe mindre tilknyting til naturen om jeg bruker avkappa peisfyrstikker eller om jeg bruker tennstål. Har aldri følt meg som en urinvåner når jeg har holdt ett tennstål med plastgrep når jeg har starta ett bål med det Synes folk skal få bruke akkurat hva de vil for å få litt varme. Men jeg er fortsatt av den gamle skolen som går å plukker bjørkenever på turer med bikkja og tørker det i nettingposer i kjellern Mine stål:

Gode ord Truant76 Bruker jo tennstål til å tenne flammen om det skal sveises med gass eller brukes skjærebrenner. Tennstål har vært med sporadisk på tur helt siden vi lærte å bruke det på survivalkurs en gang på 90-tallet. Har ikke en 10 ting liste som trådstarter, ganske enkelt fordi jeg driver med mange typer "friluftsliv", og hva som er med kommer an på turen. Av og til er det funksjonelt og effektivt, andre ganger er det "unødvendig dill" bare for å kose seg på tur. Som å ta med svartkjelen og tennstålet en tur i fjæra for å koke kaffe.

TS: Velkommen til fjellforum! Elles; Eg forstår det slik at dette er TS sine "må ha" , ikkje kva han tenkjer alle må ha Det er også heilt supergreit å ha utstyr som e "new and shiny", og at ein er usamde om kva som er viktig. Ein gjer seg erfaringar etterkvart, nokre gongar konkluderer ein nokså likt som andre og andre gonger ikkje. Synes elles ein kan prøve å halde seg konstruktive i det i alle fall eg oppfattar som ein artig og oppriktig tråd.

Artig å se slike «Amerikanske» oppsett. At TS (trådstarter) også sier at dette «må man» ha på tur blir litt rart etter min mening når alt ser nesten ubrukt ut....og sier at det er under utvikling. Lage ild med tennstål og ha et par kule lærhansker er vel selve essensen i bushcraft bevegelsen. Håper ikke den blir så stor i Norge. Du kan i en vanlig skog sanke ved uten å ha med sag/øks eller stor kniv. Men de fleste som bruker tennstål, bruker det på gassbrennerne, til bål er fyrstikker/stormlighter 50 ganger bedre. I mange tilfeller er kjøpeved fra Coop Obs veldig enkelt i områder med mye folk. Liker selv bål bra, men på 90% av turene, er det nok en gass/bensinbrenner som varmer maten og koker kaffen. På kortere turen er kaffen med på termos, da det er mest tidseffektivt. Hvis du leter en del på insta, kan du faktisk finne noen som har utstyr som er brukt også, men det er sjeldent......

Skulle vel bli akkurat 10 ting...

Har dere noengang møtt en frimerkesamler som bare har ETT frimerke?