Vinnerliste

Etterord Det har gått noen dager etter at turen er ferdig. Reisa har vært flott, hvor selve reisa har vært målet, ikke målet i seg selv. Det gjør at ting underveis tas på en annen måte, du har tid til å motta informasjon og snakke litt med personer du møter på turen. Sånn sett er det å gå mot «hjem» en fin faktor på å få hode til og skjønne og forberede seg mentalt på at når er snart reisa over en naturlig og fin måte. Dag for dag tråd prinsippet gjør at de som velger å følge en slik tråd, får mye info - nesten i reell tid. Du kobler været, får muligheten til å gi innspill og blir en i mye større grad «med på reisa», enn og lese en turrapport som du ofte vet resultatet av. Tror dette er hovedgrunnen til at det har vært så enorm respons sett i Fjellforums skala. Så slike turer setter nok litt spor - også når du trur du har landet. Litt merkelig at dette oppstår på selv så korte turer som denne på 21 dager. Det tar nok noen dager å «lande» etter en slik tur, noe denne historien vil vise: Snakket med nok en løypebas i Skiforeningen ( kjenner (2-3 stk), han lurte på om jeg hadde sett ulv på turen, noe jeg dessverre ikke gjorde. Men våknet på natta etter og måtte på do. Tenkt på ulv og greide ikke å komme på hvor jeg hadde slått opp teltet. Farian hva gjør jeg nå tenkte jeg. Skrudde på lyset og fant ut til min store forskrekkelse at jeg lå jo hjemme i min egen seng - Problem solved😂 Men turen har nok tent en gnist og et større ønske om en lenger tur feks deler av Norge på på langs eller en annen langtur. Tror jeg har alt jeg trenger av utstyr, men å få kabalen til 3 mnd eller mer er ikke så lett. Vi får se hva som er mulig å få til. Liker også og lage mine egne turer, og ikke nødvendigvis gå ei løype mange har gått før. Har vel tatt i underkant av 2000 bilder på hele prosjektet inkl før og etter. Legger ved bilder som jeg ikke tror har blitt lagt ut, men som er likevel er verdt en titt, og setter streken for denne dag for dag turen der.

De fleste av oss som fisker er opptatt av ren natur, men ofte er det sånn for oss som alle andre at vi kan bidra til miljøskadelige utslipp uten å være bevisst det selv. Mange har etter hvert blitt opptatt av at vi ikke skal ha membranklær med fluorcarbon (PFOA/PFAS), og det legges for eksempel begrensninger på bruken av skismøring med fluor i juniorkonkurranser, men det er ikke den samme bevisstheten i fiskeutstyrsverdenen.. Jeg vil derfor oppfordre til ikke å bruke sene med fluor. Jeg har selv brukt dem og de har gode egenskaper, men jeg klarer seg utmerket godt uten nå. Fluorcarboner brytes nesten ikke ned i naturen, slik at disse stoffene hoper seg opp høyt i næringskjeden (som f.eks ørret). De kan føre til fosterskader, nedsatt fertilitet og kreft, og de kan redusere immunforsvaret. Skitt fiske!

En «topptur» Det ble ingen søndagstur. Det ble en mandagstur i stede. Ingen ville bli med på søndag, og YR var mer velvillig på mandagen. Bare unnskyldninger – selvsagt. Sannheten var at beina kjentes tunge og stive på søndagsmorgen. Jeg tok en hviledag. Det var snakk om mye bedre vær på mandag, og da ville solen ha tørket opp noe av regnet fra tidligere. Det ble anledning til å «planlegge» en tur litt utenom det jeg har gått den siste tiden. Vådlandnuten er et turmål, jeg pleier å ta mot et par ganger i året. Det har ofte vært en vårtur, med snø og fenner i høyden. Selv om det fortsatt er mai, mente jeg at all snø og spor av vinter ville være vekk, selv om toppen ligger på over 800 moh. Jeg tok kontakt med broderen, og denne mandagen var han klar for tur. Og han kunne tenke seg en tur til Vådlandsnuten. Bare det ikke ble for fort oppover bakkene. I «gamle dager» for bare noen få år siden, var en tur på en mil, og 5-600 høydemeter, ikke noe å skrive hjem om. Det var bare en helt alminnelig tur. Etter å ha blitt over 70, er ikke form og kondisjon helt den samme som den en gang var... Vi var alene på parkeringsplassen, og regnet ikke med at det ville være særlig mange andre på tur i Madlandsheia denne dagen. Det har skjedd store endringer her oppe, siden første gang vi var på tur i området. Det var en gang på 50 tallet, sammen med våre foreldre, og senere ble det skiturer på vinteren. Nå er terrenget overgrodd med bjørk, og vanskelig fremkommelig på ski. Det er først et godt stykke oppe i Høylandsskaret ar terrenget åpner seg. Det var kjekt å være på tur i Madlandsheia denne mandagen. Vi klarte å holde jevn fart opp bakkene, og det ga overskudd til den siste bratte kneika mot toppen. Broderen var i utgangspunktet ikke sikker på om han ville komme opp til topps. Det har gått trått noen ganger her. Med overskyet vær og trekken bakfra, var det også mulig å gå i bare blusen nesten til toppen. Bare det siste stykket ble det nødvendig å ta på jakke. For egen del tredde jeg også på vanter. Det var ikke mange gradene over null helt øverst. I begynnelsen av Høylandsskaret går stien rett ved siden av bekken. Her er det offisiell drikkeplass. Også årgang 2019 ble testet og funnet i orden. Broderen ville også teste vannkvaliteten, men han klarte på ett eller annet forunderlig vis å miste snyltekoppen i bekken. Og så den blå koppene seile nedover mot indre Fisketjønn. Siden det var den eneste koppen vi hadde med, fikk vi klare oss uten resten av turen.... Det går greiere nedover bakken enn opp. Selv med en ankel fortsatt i uorden etter et overtråkk for mer enn 3 måneder siden, gikk det greit. Broderen var litt overrasket over at han var den som holdt farten opp nedover. Det pleier å være han som er mest forsiktig i nedoverbakker. Vi kom til bilen etter vel tre timers tur. Det vil si omtrent 3 kilometer i timen, men med noen hundre meters stigning på oppturen, mener jeg vi holdt en grei fart. Det var uansett en fin tur. Les hele artikkelen

Da fikk jeg endelig tid til å sette opp Green Cone for første gang, som dessverre ble litt amputert da grunneier av marken der jeg satt det opp tilfeldigvis hadde planer om å klippe gresset. Jeg rakk å få montert sammen ytter og innertelt og plugget rundt før jeg måtte pakke sammen igjen, så fikk ikke justert inn noe særlig eller strammet opp med alle bardunene. Det var egentlig ikke noe særlig problematisk å sette det sammen, men det tok litt tid da jeg måtte plugge ytterduken først og sette inn stangen, for så å montere innerduken, for deretter å plugge innerduken og plugge ytterduken på nytt på de nederste bardunene. Ved neste oppsett ser jeg for meg at det bare er til å rulle ut teltet, plugge og strekke ut bunnen av innerteltet, sette inn stangen og så ta en runde og plugge ytterduken. På utsiden av innerteltet er det strikk med en plastpinne i enden som man trer gjennom ringer i plast på innsiden av ytterteltet, en runde helt nede, en litt lenger opp og så samme prinsipp til å feste toppen av innerteltet til toppen av ytterteltet. Innerteltet er også festet til ytterteltet med klips på justerbare bånd, eller buckles, ala dem man fester lukker lokket på sekken eller fester hoftebeltet med, vet ikke helt hva de heter. På innerteltet er disse båndene festet der hvor de små innsydde stengene i bunnduken er, som er med på å holde "badekar" fasongen på bunnen. Regner med at det ikke vil ta mer enn kanskje 6-7 minutter å få det opp når man har gjort det noen ganger så lenger man pakker det ned uten å demontere. Min versjon er tydeligvis en oppgradering/endring, for ytterduken har ikke bikube mønsteret som jeg har sett tidligere, her er det ripstop, og denne virker veldig solid, det samme gjør bunnen. 2-veis glidelås både på inner og ytterdør. Døren i innerteltet har både duk og myggnetting som kan åpnes separat, samt at innerduken har 3 stk. lufteluker som kan åpnes langs bunnen. 2 stk. lufteluker i toppen av ytterteltet. Vekt på bagasjevekten; Lengde pakket ca. 60 cm. Det er litt luft i toppen av pakkposen så den siger ut litt Bredde ca. 25,5 cm Det var med 22 stk. plugger som virker ganske solide. Jeg lurer litt på disse sporene i toppen, for at disse skal ha noen effekt må man enten sette dem ned med åpningen bort fra teltet eller så må man slå en løkke på bardunen. 17,5 cm lange. Stangen er solid, 3,5 cm diameter på det nederste av de 3 rørene, henger sammen med strikk som vanlige telt stenger, og den har solid gummikopp i begge ender. De har også vært smart nok til å merke innerstangen med en rød strek som viser hvor låsepinnen befinner seg så man slipper og vri og vende på den for å finne ut hvor den er og så satt stangen i lås. Bildet med måling av bredden lyver så det holder, det var ikke lett å få det til med et rundt objekt. De 2 bildene av teltet jeg rakk før det måtte ned

Skulle ikke bruke feriepengene på nytt telt, men har visst et Helsport Lofoten superlight camp 2 på vei i posten. Ikke helt sikker på hvorfor det skjedde, dårlig impulskontroll antagelig. Satser på å være ferdig med teltkjøp for en god stund fremover ...

Reinsfjell 2Sl kan åpnes fra toppen

Har Big Agnes Copper Spur UL2, forrige versjon av det nevnt over. Det teltet jeg bruker mest, også på fjellet. nye versjon er mer stabil i vind enn mitt. Er mye mesh i innertelt men jeg liker det, lite kondens og det blir ikke varmt i teltet om morgenen. Nye versjon veier vel 1,4 kilo i 2 manns versjon. De har og et enda lettere telt i samme stil som heter Tiger Wall. I carbonversjon ned i 765g

XXL har venners venner rabatt og der var Norrøna Recon Syncroflex som jeg har siklet på en god stund. 3759 tror jeg det ble. Herlig!

Telttur på Nord-Jylland. Av alle ting. https://berntsturer.wordpress.com/2019/05/29/telttur-pa-nord-jylland/

Til fjellfiske er 0,18 perfekt. Kan evt. Gå opp til 0,20/,22 ved fiske i elv.

På Orion III UL 2017 er samtlige glidelåser to-veis med to dragere. På innerteltet åpnes glidelåsen ved å dra dragerne ut mot ende(r). Samme med panelene over myggnetting i innerdørene. På ytterteltet åpnes glidelåsen ved å dra drager inn fra ende(r). Det er en begrensning dersom du åpner ved å dra øvre drager ned - da får du ikke delt glidelåsen helt nederst, og kan ikke folde døren til side slik du kan når du åpner ved å dra nederste drager opp. Det er imidlertid enkelt å kikke ut, ventilere og om teltet ikke er superstramt satt opp bør det også gå greit å smyge seg ut gjennom glipen. Her er glip med øvre drager dratt noe ned markert med blå pil: På Orion III UL 2017 er samtlige strammere plassert nær teltveggen. Jeg synes de er svært enkle å bruke, men har fått med meg at det kan lønne seg å slå et halvstikk med tampen for å sikre strammingen dersom det blir mye vind. Siden dette er UL, er bardunlinen bare 2mm tykk og blir da kresen på strammere - til gjengjeld er den reflekterende og med kjerne av Dyneema. Jeg ønsker at linene hadde vært litt lengre. Linker til strammere hos Dutchwaregear: https://dutchwaregear.com/product/slide-lock/ og https://dutchwaregear.com/product/line-lock-light/ Ytterst på "Slide Lock"-linene har Exped det de kaller en "Claw Hook" (Link), som jeg vel egentlig kan styre min begeistring for. Sparer noen sekunder om man skal belegge i et tre, muligens en stein, men er ikke særlig hjelp ved bruk av plugger. Har ikke giddet å fjerne dem ennå, så de er vel ikke så mye i veien heller

Syntes også det er noe herk å skjøte multi og mono. Etter x antall slitasjebrudd i skjøteknuten gikk jeg over til multi uten fortom (Nanofil 0,13mm) og ren mono (Stroft gtm 0,18mm) til ørretfiske. Multi har klart noen fordeler med kontaktfølelse og lengde på kast, men etter endel testing frem og tilbake bruker jeg nå nesten utelukkende mono etter ørret.

Har hatt både reinsfjell sl 3p, orion UL 3p og orion 2p (og allak). En grunn til at reinsfjell sl ble solgt ganske fort var at ytterdøra bare kan åpnes nedenfra, hvilket er helt rekordhåpløst når du skal lage mat, sjekke været eller bare ha litt ekstra lufting fra topp. En annen ting var at bardunene strammes fra pluggen vs fra festet pp teltet, det er også kjelkete om du har bardurnert med en stein og mp stramme opp litt. Kan sikkert knytes opp og festes på nytt. Sjekk om Helsport har fikset disse tingene før du evt kjøper teltet. Kjøpte orion UL3p og har ikke sett meg tilbake, det er også lettere å sette opp i vind siden du kan plugge det ned først og deretter sette i stengene, det gikk ikke på mitt reinsfjell. MEN det var førsteutgaven av SL 3p så det kan jo hende de har fikset litt på det.

Har ingen av de nevnte men har Orion II Extreme og har hatt Reinsfjell III Pro oppslått i stua før der gikk videre i familien. Under antagelse at UL og SL har lik utforming som de to jeg har sett på; Orion har merkbart brattere vegger i fot/hodeende, noe som gir mye bedre plassutnyttelse. Orion har også større fortelt både i areal og volum, samt mer takhøyde. Orion III UL Reinsfjell III SL Hubba Hubba NX >>> Mente du egentlig Mutha Hubba NX, siden de to andre er 3P og Hubba Hubba er 2P? Kikket en stund på Hubba Hubba selv, men det utgikk pga den gode luftingen på innerteltetsom jeg ihvertfall liker å kunne stenge av mer på enkelte turer/værforhold. Løsning med feridig oppsett av innertelt når man setter opp ytterteltet passer også "skandinaviske" værtyper. Vektmessig er MSR sitt lettest, deretter Helsports og tyngst er Exped sitt, men det er ikke så mange hundre gram forskjell. PS. Det går to stk Exped Downmat LW i Orion II også. 🙂

tja.. Ekstra ligge lengden du har på reinsfjell kontra orion forsvinner pga. skrå vegger. I praksis er nok liggelengden i Orion like god, om ikke bedre om man bruker 7cm liggeunderlag. Orion har særdeles dårlig løsninger når det kommer til glidlåser på dører. Kan kun åpnes "en vei". om du skjønner. Reinsfjell så kan man jo åpne i alle mulige varianter. Orion Extreme har hel myggnetting på dør, stor fordel. Orion Extreme har knotete bardunløsing, og stramere på pluggfester. Der er Helsport mye bedre. Det er nok bedre plass i Orion enn resinfjell pga. brattere vegger. like lett å sette opp begge to. Reinsfjell SL har latterlig tynn bunnduk. i praksis må man bære med seg en footprint. (min har mange små hull pga. ingen bunnduk blandet med lyng og barnåler.) Større fortelt i Orion enn reinsfjell. stor fordel. Orion har dørene på "samme" side. Reinsfjell har de på skrå. Så man kan få døråpningen ved hode uansett hvilken retning man ligger i. Det jeg kom på i farta. Gode telt begge to. Ender ned på smak å behag, og hvilke kompromisser man kan leve med, og hvilke man ikke kan leve med. Jeg for min del sitter å vurderer å bytte ut Reinsfjell 2SL med en eller annen hilleberg variant. Vurderte lenge Orion før jeg kjøpte reinsfjell.

Har vært litt nysgjerrig på Garmin Instinct selv en liten stund. Bra man er blakk, for da er det lett å "motstå" Kunne kanskje vært et greit og billig alternativ som tillegg eller erstatter for min Suunto Core All-Black, kanskje... Kom gjerne med en rapport etter noen ukers bruk. Spesielt ang batteritid osv. hadde vært kjekt.

Jeg har akkurat kjøpt meg Orion UL iii, Mutha Hubba og Reinfjell SL var to av de andre jeg vurderte. Jeg endte opp med Orion pga større takhøyde og større fortelt enn Reinsfjell, Mutha utgikk pga at jeg har lyst på ett telt med tett innertelt, og at jeg oppfatter det som ett telt tilpasset varmere klima enn det jeg regner med å bruke teltet til. Jeg har bare satt opp Orionen i stua, og det var enkelt å sette opp, men regner med at ingen av de andre er direkte kompliserte å sette opp, Reinsfjell er vel veldig likt i oppsettet(?).

Hubba Hubba tåler ikke noe særlig vind, så om du skal over tregrensa ville jeg vurderert noe annet. Har måtte støtte opp tverrstanga på toppen med en kjepp for å unngå at det skulle kollapse, og dette var under tregrensa i Femundsmarka. Solgte nettopp mitt Hubba og kjøpte et Anjan 2.

Ser ut som hekta på tur selger Hubba Hubba til snaue 4000,- nå. Ser du på telt av denne typen burde du ta en kikk på Big Agnes Copper Spur HV UL2 som Addnature selger for enda snauere 4000,- Ser ut som det er MountGlow versjonen og da får du juletrebelysning inne også.

Bruker Seresto flåtthalsbånd, og har brukt det siden det kom på markedet i Norge. Tåler at hundene bader, har lang varighet og har aldri funnet flått på hundene selv om vi ofte er i områder med mye flått. Jeg bruker samme halsbånd et par sesonger, og bare pakker det i plast når det ikke brukes.

Hadde flere fri dager, og brukte dem til å gå turer Tur til Mosatjern ( Ti på Topp Ringerike har den turen ). En veldig bra oppmerket tur. Og neste dagen vandre tur på Ringkollen med minstemann:) Hadde prøvd å gå til Ringkoltoppen men han ørket ikke hele veien.

Del 4 Primus og sovesystem, regntøy, fiskesaker, Detaljer på sekken. Brukte Jetboil Minimo 1.0 l på turen, utrolig rask, har regulator og veldig snill på gassforbruket. Hadde med støttebeina, og en fyrstikkeske i tilfelle den innebygget tenneren ikke funket, men den tente hver gang. Har også 0.8 l versjon som tar mindre plass, men som tåler mindre vind, og blir i minste laget når du skal bare ha et oppkok til både real og kaffe i samme oppkok. Minimo koker heller ikke så fort over som Micromo. Anbefales 👍 Har bare brukt en boks på 230 gram på turen. Var igjen 20 gram gass på den ved hjemkomst. Men var innom 2 Dnt hytter, så der sparte jeg 4 oppkok. Og har brukt en MRE oppvarming. Har brukt grovt i underkant av 10 gram PR døgn. De sier ca 12 liter PR 100 gram gass. Dette må stemme meget bra. Men har vært forsiktig å kokt bare det jeg trenger, og beskyttet den mot vind. Den er bred i bunn og har varmevekselkjele. Her kan jeg bare si en ting og det er: Anbefales 👍 Hadde med kaffekjele Primus på 0.6 L. Varmet vannet i jetboilen, helte det over i kaffekjelen og lot det trekke der. Satte kaffekjelen inni en pose og la ofte noe klær oppå. Kokte kaffe slik at jeg hadde en kopp på morgenen og nok til termosen på 0.35 l. Kokte av og til kaffe på kvelden. Har kaffepressefilter til jetboilen, men da smaker alt litt kaffe etter ein stund. OR helium regn/ytterjakke. Funker bra og har hette, men da bør du ha caps, ellers er ikke hetta bra nok. Har ei lomme også. Outlettpris var 1150 kr, så verdt pengene. Har plass til alt regntøyet i en beltelomme til ZPacks sekken. Men lomma subber når jeg går. Den kan også brukes som lomme på skulderstroppen. Her er vekta med regnbukse og regn/vindvotter. Zpacks regnbukse, går over skoa når du skal ha den på, men du må av med fjellsko for å ta den av. Puster forbausende bra. Anbefales 👍 ZPacks vind/regnvotter. Veldig bra. Men i største laget om jeg ikke brukte fleece hansker inni. Kommer til å kjøpe et sett til som er en størrelse mindre. Anbefales 👍 Vekt på belteposen, det er mulig å sette på 2 stk på hofte belte. For plass til alt regntøyet/ytterjakka i den - volum 1 liter. Thermarest Neoair Xlite Large. Et bra underlag, men helt på grensa når det blir godt under null, eller minus 5-6 grader jeg hadde på det kaldeste. Glad jeg ikke tok überlite underlaget, som først tenkt. Anbefales ned mot null grader om du sover kaldt. Vekt på ZPacks pakkpose som kan vrenges og brukes som pute, quilt og syntetisk dunlue. Hadde en ekstra tynn plastpose utenpå, da nylofume packliner gikk istykker. Fleece på ene siden, fylles med regntøy, klær og brukes som pute. Anbefales 👍 Andre siden er uten fleece. Vrenges og den er vanntett. Vekt inkl litt reptape. Har vært med på mange turer og pakket hardt. Men har en i reserve, som er litt annet konstruert. Enlightened Equipment Enigma i 950 Cuin dun Wide/Xlong -12 grader C med 20D Weather Resistant strips. Custom made in USA. EE syntetisk dunlue Hoodlum, reddet i praksis turen når det ble kaldt om natta. Anbefales. Vekt på bare quilten når den er tørket. Puttet den i en vanlig brødpose for å veie den. Tenkara sierra fiskestang på 3 meter, for fisk opptil 900 gram. For elver/ vannkanten på vann Dette er snøre, ekstra fordommer, 2 fluer og en markekrok. Kom i pakka i ytre Enebakk. Fisket bare en dag. Ble mye regn eller mye gåing. Men verd ta med, siden den er så lett. Litt bilder av Zpacks arc blast sekken på 52 liter. Hovedrommet er 39 liter. Bæresystemet tåler opptil 15-16 kg. Nettinglomma er like hel, og teller som 8 liter. Ingen hull i bunn av sekken, men møkkete og full av pollen. Høyre sidelomme, teller som 2.5 liter. Venstre sidelomme, teller som 2.5 liter. Rulle topp lukking av hovedrommet, er tilnærmet vanntett. Er en ekstra stropp over toppen, kjekt til å feste feks fleece hvis den trenger å luftes. Da har jeg vært gjennom det som var i sekken når jeg kom hjem.

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast! Se hele artikkelen

Tanker etter turen Dette har for meg vært en liten «Norge på langs» tur. Gjennom hele Østfold på langs, krysset Akershus og Oslo, og så litt i Buskerud fylke. Ruta har vært innom Sørmarka, krysset Østmarka, Lillomarka, Maridalsmarka, innom midtre og indre delen av Nordmarka og krysset Krokskogen. Gått forbausende lite på asfalt, men mye på stier, skogsbilveier og leder, men også gått «Skauleis». Har hatt det meste av av vær, fra -6 grader og snø i lufta, fra tørke til styrtregn med torden, vårløsning med råtten snø og bakke som ikke holder en voksen mann. Til sol og varme dager. Overnatting har vært gapahuk, 2 DNT hytter og resten i telt. Lettvektsutstyr og «post restante» pakker 5 steder har gjort sekken lett. 7-8 kg på det minste til 12-13 på det meste. Men med så mye variasjon i været har jeg vært på grensen av utstyret jeg valgte for turen. April var usedvanlig varm og tørr, det samme var mai i fjor, og nå skulle jeg til normalt varmere strøk. Men den gang ei. Men hadde med nok til å greie meg, «alltid tørt» posen med tøy og syntetisk dunlue på natta reddet turen. Det har en utrolig stor variasjon i kulturlandskapet gjennom hele turen, mye dyr og blomster - ikke en dag som har vært lik. Når jeg kom hjem i går hadde jeg «stuket» som en som har vært lenge på tur, 3 ukers skjeggvekst, ikke dusjet på 3 uker, og med 2 underbukser som har vært byttet på, men ikke vasket. Samme t-shirt på hele turen, men fått en skylling i ei elv. Lukter faktisk ikke så ille som en skulle tro. Mest brun i nakken, siden jeg gikk mot nord. Føler jeg har knekt koden med langtur, til og med beina holdt, selv om jeg gikk hver eneste dag i 3 uker. Jevn og rolig gange er bra for både kropp og sjel. Helt ut restituert hver morgen. Håper noen kan lære litt av dette og ikke starte for hardt hvis de er heldige og får mulighet til å ta en langtur. Ikke ødelegg bein og kropp med en hard start, du/dere har god tid. Nyt turen ikke -kilometer eller rekorder. Fikk spørsmål i går av naboen, hvor langt jeg hadde gått, og jeg måtte innrømme, at nå var det så langt at jeg faktisk ikke visste det. En ny dimensjon for meg, 21 dager på fottur er også min nye rekord. Så satte sammen en liten tabell fra skrittelleren på iPhone - sikkert ikke 100% men nær nok. For min del er det en tur som vil bli husket så lenge jeg lever vil jeg tro. At Østfold hadde så mye å by på som turfylke forbauset meg. Men mest av alt, vil jeg huske hvor viktig vann er, ikke minst rent vann. Så tørt som det var til å begynne med, og strekninger på 6-7 km og ikke en dråpe vann er veldig uvant, og jeg tror vi tar det som gitt at vann er tilgjengelig og rent når vi er på tur. Men med det klima vi har sett i fjor og våren i år, vil nok endre vårt syn på dette over tid. Så oppfordringen må bli å komme seg på tur, nyte naturen, og de fleste har vel kjøpt inn sommerens og høstens turutstyr alt. Bruk det! Ha mer fokus på tur enn utstyr. Har testet mye, og det perfekt finnes ikke. Men har tatt bilder og vekter av alt som var med på turen, også det som ble sendt hjem. Så lager et eget innlegg på selve utstyrsoppsettet og min erfaringer rundt hver ting i nerdestil. Tar litt tid å sette det sammen. Har hatt et ønske om å ha selve turen som hovedfokus - denne runden. Utstyret er bare et lite middel for å komme seg ut på tur, og lett sekk hjelper for oss som ikke har verdens beste helse eller form. Ikke minst en stor takk til Konemor, som lot meg få 3 uker til en egotripp, selv med Sølvbryllupsdag midt inne turen. Fokuset har også vært å dele opplevelsen i nåtid så nærme som det lar seg gjøre for en person. Så ligger 3 uker etter på Facebook, lokalavisa og Instagram etc. - og det har ikke vært noe savn overhode. Vil takke nok en gang for alle gode tilbakemeldinger, og vil ønske alle fjellforumere mange fine små og store turer i en den flotte sommer og høst perioden som vi nå står foran. Memento mori i betydningen - husk å leve mens du lever, for en dag skal du dø.

Litt som Ole Brum, ja takk begge deler? Soloturer er godt for å klarne hodet, kjenne på tryggheten av å klare seg selv, og virkelig føle seg nær elementene/naturen. På de litt mer krevende turene er jeg selektiv ift hvem jeg tar dem med, ut fra turpartners kompetanse/erfaring og det å vite at vi er trygge på hverandre og kan trivdes sammen under variable forhold og ulike beslutninger underveis. Sosiale turer, f.eks. med folk her fra forumet eller venners venner, legger til dimensjonen å bli kjent med nye mennesker, som kanskje gir meg nye perspektiver på ting med sine erfaringer og preferanser. Og mulighet for mye humor og latter. Koseturer med kidsa. Fanatisk gøy å oppleve deres trivsel og mestringsfølelse i naturen. Er nok litt avhengig av to førstnevnte for at "turlysten" skal opprettholdes.

Det er forskjell på smeltevann fra snø/is og brevann. På Hardangervidda er det meningsløst med filter/rensetabletter.