Vinnerliste

Jeg trener aktivt med hund, og min tur- og treningskompis er Ivo, en en schäfergutt på 5 år. I tillegg til å konkurrere innen bl.a. IPO, er han også godkjent som redningshund, og vi har vært på mange leteaksjoner etter savnede mennesker både i skog, fjell og urbane strøk.

Hadde flere fri dager, og brukte dem til å gå turer Tur til Mosatjern ( Ti på Topp Ringerike har den turen ). En veldig bra oppmerket tur. Og neste dagen vandre tur på Ringkollen med minstemann:) Hadde prøvd å gå til Ringkoltoppen men han ørket ikke hele veien.

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Det skal være bare 2 - Gerber LST kniven på 18 gram og Leatherman PS4 på 57 gram. Det er helt rett at her har jeg litt dobbelt. Men selve knivdelen på denne lille leatherman blir i minste laget til enkelte ting, og litt tungvint å ta ut og bruke fort. Så derfor har jeg den minste utgaven av Geber LST kniven i tillegg. Har hentet inn gpx fila helt rå fra inreach og med sine mangler inn i basecamp. Slik ser det ut, uvasket. Også hastigheten blir litt rar uvasket. Jeg har nesten 50 gpx track fra topokart og inreach tilsammen, ingen av de er helt komplette, eller henger sammen. Så det tar meg 10-15 timer tipper jeg å renske rydde og sette dette sammen manuelt. Så har bedt en Nabo om litt hjelp, pluss at @Ivan Lé Hjelmeland har fått info. Dette blir vel ikke siste langeturen og min datakompetanse begynner å ta litt slutt. Så håper noen av de som er yngre, og har mer oversikt innen GPS/ og vask av GPX filer har noen triks i ermet. Så langt har alt jeg har reklamert på blitt godkjent. Så det er bra. Dette kommer nok til å høres veldig rart ut, men det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med etter turen er faktisk hvor viktig vann er, og da snakker vi ikke rent vann, men vann overhode. Jeg har alltid trengt mye vann for å drikke, noe kan skyldes diabetes, men har i mine glansdager på sykkel når jeg syklet vært helt oppi 0.7 Liter med vann på mila., når det var varmt og sol. Sykkelklubben på Kongsberg hadde en regel om at når en drakk på sykkeltur så skulle alle drikke. Den gjaldt ikke når jeg var med, når jeg syklet Trondheim Oslo, var det noen som tok ei ekstra vannflaske for meg på noen strekninger. Så det og ha rent vann, som du kan drikke rett av bekken/tjernet er det sterkeste minne fra hele turen. Vi i Norge er utrolig bortskjemte, og jeg tror faktisk de færreste av oss, faktisk skjønner hvor viktig vann som ressurs er. Jeg har jo vært i noen diskusjoner ang vann og rent vann med blant annet @whistler og @Heriks oppigjennom. Men når jeg ikke fant en dråpe vann på 6.5 km, må jeg innrømme at jeg tenkte på de diskusjonene og at vi som pakker lett, og gjerne vil spare vekt, ikke tar med mer vann enn vi tror vi trenger. Når du da ikke finner vann overhode, kommer du ikke langt med et kjempebra vannfilter. Drakk også regnvannet fra takrenna på gapahuken jeg overnattet i tidlig på turen. Men du verden hvor gult det var av pollen til å begynne med. Når det er sagt - har ikke hatt noe problem med magen på hele turen, ei heller siste biten når det regnet mye og jeg drakk alt urenset og rett ned.

Selvstående kuppel passer nær sagt over alt fra asfalt og brygge til skog og høyfjell. Det vil aldri være underlag som hindrer deg i å bruke teltet selv om du ikke får bardunert. De fleste tunneltelt vil kreve en eller annen form for bardunering og da er underlaget avgjørende for om du får reist teltet eller ikke. Jeg er klar over at mange sier det kan brukes steiner, røtter, sykler eller ryggsekk for bardunering i nødsfall. Ja, det går, men det er og blir klønete. Når det gjelder plass i innertelt syns jeg personlig dette må ses i sammenheng med med total disponibel plass. Visst dere er gode venner så trenger ikke innertelt gi plass til mer enn underlagene dere bruker om dere har fortelt til bagasje og matlaging. Med manglende eller for små fortelt trenger du mer plass inne til bagasje etc. Det er ikke artig å gå ut i regnet for å hente det du trenger fra ryggsekken, eller sitte ute i regnet å lage mat. Lange personer kan ha utfordring med liggelengde og ikke minst høyden i fotenden som gjerne skrår mer eller mindre i tunneltelt. Det finns imidlertid tunneltelt med rette endevegger som kan være et alternativ om du ønsker tunnel. Mange kuppeltelt har bratte endevegger som vil gi bedre rom for hode og fotende. Lave telt gir ofte gode vindegenskaper, men det går ut over komforten om du må ligge å kle på deg, ligge å spise etc. og det gjør noe med den opplevde romsligheten. Se også etter telt med gode luftemuligheter, jo mer luft, jo mindre kondens. Noen telt har en, eller få ventiler på selve teltet og i stedet høyt skåret duk som skal besørge luftingen. Dette kan i kombinasjon med mye netting i innertelt føre til mye trekk. Deilig på varme sommerenetter, ikke fullt så deilig ellers. Her vil tettere duk i innerteltet, eller deler av innerteltet dempe følelsen av trekk. Telt med ytterduk helt ned mot bakken vil føles mye lunere, men vil kreve fler ventiler for å minimere kondens og gi et behagelig inneklima. Hva en liker av tunnel eller kuppel er en smakssak og begge har både fordeler og ulemper. Jeg vil likevel anbefale deg å tenke vekt. Om teltet veier 4kg spiller ikke så stor rolle på sykkeltur eller om dere er 2 på fottur og deler på vekta. Det er litt verre om du skal på tur alene og skal bære alt du trenger på egen rygg. Det er heller ingen telt som dekker alt. Skal du ha 1 telt blir det kompromiss av detaljer hvor du må finne ut hva som er viktigst for deg i forhold til hvilke turer du ser for deg å bruke det på.

Litt artig å se hva jeg hadde av tanker før turen - og hva som ble fasiten. Ser at jeg gikk mere og lenger enn jeg hadde trodd, kunne ta med flere steder etter input fra dere. Myggen ble ikke noe problem..... Ei heller at det ble for varmt😂 Rart med hvilke tanker en gjør seg før start basert på tidligere erfaringer. Var steder hvor jeg bare brukte jetboilen inni teltet, med kaffekjelen full av vann som brannslukkingsapparat. Telefonsamtalen med @Rino Holt Larsen før start var med på å gi meg en god følelse av at rutevalget var innafor, og ga en ekstra trygghet, i for meg et litt ukjent område.

Har vært gøy å følge med og veldig bra oppsummering. Ikke mange endringer du ville gjort i utstyret, det er imponerende på en så lang tur. Lærerike erfaringer, spesielt det med Jetboilen. Har visst den var effektiv, men du verden, denne kan fort bli en slager i min sekk også. Jeg tror forresten jeg så intet mindre enn 3 kniver/multiverktøy? Hva er tanken bak? Jeg holder på å utarbeide et slags nyttårsforsett for de neste året som starter i sommer og en av tingene jeg har satt opp er ny kunnskap/kompetanse. Lære meg nye, nyttige "skills" på tur. F.eks. en dag med navigering etter sol, legge vekk GPS-en, ta med meg tau på tur og lære nye knuter, beregne matbehov/energibehov, lage bedre middager, sying, reparasjoner på tur osv osv. Nå har du skrevet en del om utstyrserfaringer og uventet kald/vått vær. Var det noe annet du sitter igjen som gjorde deg "en erfaring rikere"?

Blåfjellenden i mai. Det har alt blitt en del turer i heia denne sesongen. For første gang skulle jeg ta ut en fredag. Det har blitt lørdag-søndagstur de siste ukene. Denne uka var det tilbake til den tradisjonelle fredagsturen til Blåfjellenden. Med retur på lørdag. Til nå har værgudene oppført seg eksemplarisk. Lite nedbør, mye sol, noe vind, selv om det har blitt kaldere etterhvert. Flott turvær uansett. Det har vært en vår som bør huskes. Tidlig start og flott vær, er ikke noe jeg har opplevd så veldig mange år – om noen, uten om dette, i det hele tatt. Denne fredagen var værgudene utsolgt for finvær, og sendte skyer og litt vind som erstatning. Det hadde regnet skikkelig tidligere i uka, så bekkene gikk ganske strie. Likevel var det fortsatt helst «tørt». Egentlig gode forhold, men med vinden rett i fleisen, ble det kaldt innover heia. Jeg fikk på tynne votter, og beholdt disse på hendene til jeg kom ned i dalen ved Blåfjellenden. Det er alltid snakk om snø i mai. Hvor mye er det igjen og når vil det være mulig å komme på tur. For bøndene som gjerne vil ha sauer til heis, er det også et spørsmål når det blir grønt på marka. Dette året er omtrent tingen snudd på hodet. Det var lite snø i vinter og mye forsvant raskt. Det kom varme tidlig, selv om det utover i mai ble betydelig kaldere – mer som normalt. På ukas tur innover heia var snøen knapt et problem. Fenne var faste og helt greie å gå over. Det var bare et par plasser der snøen gjorde det «vanskeligere» enn vanlig, og det betød å gå gå rundt. Utenom stien. Det tar bare litt lengre tid. Det går likevel senere enn tidligere. Nå er ikke det noen sensasjon at det går senere for folk over 70, men en ødelagt ankel og problemer med achillesen har også gjort at jeg har mistet mye av «futten». Det går senere.... Det kan jo fortsatt være at det er mulig å komme tilbake i god gammel form - «gammel» er ordet... Med kald vind i mot og overskyet, kunne det blitt en litt «trist» tur over heia. Det ble ikke helt slik. Så tidlig i sesongen er det fortsatt kjekt å komme på tur. Det er virkelig en opplevelse å se naturen forberede seg på en ny sommer. Rypene farer rundt, sannsynligvis med reir i nærheten av stien. Grepplyngen blomstrer selv om selve blomsten er «likket» i overskyet vær. Det renner og surkler fra alle snøfennene, og bakken begynner å bli grønn selv høyt i heia. Bjørkene – og rognbærtreet utenfor hytta, står grønne. Gjøk og linerle er på plass. Det er egentlig sommer – i mai. Også denne gangen ble det merkbart varmere nede i dalen ved Blåfjellenden. Inne på hytta var det 10 grader, og det tok tid å få opp varmen. Det gikk med noe ved. Jeg ble ikke alene på hytta. Det kom andre etterhvert – de fleste kom omtrent klokka 11 på kvelden. Rett før det ble mørkt... Lørdagsmorgen ble ikke som de siste morgenene. Det var overskyet og litt kald vind. Det ble frokost ved det runde bordet, med utsikt nedover Fidjadalen. Vel verdt å ta med seg. Jeg kom ikke avgårde før rundt tolv. Jakken var på de første metrene oppover bakken, men kom av og det ble en tur over heia i bare blusen. Det var egentlig ikke forhold for dette, men med vinden i ryggen og sekk på, så ble det bare kaldt over kantene der vinden fikk tak. Det var folk på vei innover heia. Familier med små unger og «gutta på tur». Sesongen er i gang. Les hele artikkelen

Sorry, eg skal skjerpe meg! 😬

Sansa, 3 år gammel golden retriever av jaktlinjer (aka jaktgolden).

Da har jeg laget en LighterPack basert på hva det veide når jeg kom hjem. Da jeg startet med sekken den 2 mai veide den 12.64 kg inkl mat for 4 dager. Vekt på en resupply eske for 5 dager. Vekt på en resupply eske for 4 dager. Vekt på en resupplyeske for 3 dager. Vekt på en resupplyeske for 2 dager. Så du kan grovt legge til ca 1 kg mat pr dag for maks vekt. Innholdet i esken som jeg hentet i Halden, og skulle brukes til Sarp. For minimum vekt antar jeg at jeg var nede i ca 7-8 kg , når jeg gikk med både stilongs og regntøy, fleece jakke, og gåstaver på vei til post i butikk siste dagen før resupply. Ser også på lista at jeg har litt vondt for å kaste det som er til overs fra MRE posene. Litt økonomi For de som lurer er det mat for ca 300 kr PR dag i snitt. Kjøpte alltid mat når muligheten bød seg på turen. Frisk frukt, bakevarer står høyt på lista. Så tipper det gikk i snitt mat for 21*400kr på de 3 ukene. Dvs en kostnad på ca 8400 kr. Så gikk det ca 1000 kr i porto, til sending av resupply bokser, og retur av kart etc. Buss og tog for ca 600kr for å komme seg til start stedet. Det vil se ca 10 tusen kr totalt. Men du kan trekke fra penger til mat etc som du ville ha brukt hjemme. Handlet ei heller noe annet på de tre ukene, slik som drivstoff til til bil etc. Så regnestykke er ikke så ille totalt sett - kontra en vanlig ferie. Kjøper du alt nytt nå til normale priser, er utstyrskostnaden ca 40 tusen. Men de færreste gjør vel det, og kan fordeles over mange år. Sier du at utstyret holder i 200 dager, er kostnaden nede i 200kr PR døgn. Det vil si at du bruker totalt ca 650-700 kr PR døgn, etter dette oppsettet.

Hva gikk i stykker/trengte reparasjon på turen? Veldig mange er opptatt av at lett utstyr er mindre holdbart, enn tradisjonelt utstyr. Men for de fleste holder dette mer enn lenge nok. En gylden regel sier en through hike det vil si daglig bruk i 6-8 mnd på fulltid. Hva måtte jeg reparere eller fikse, reklamere på etter denne turen. Tradisjonelt utstyr: Crispi Briksdal skoa som var kjøpt i september i fjor, dvs på slutten av sesongen begynte å ta inn vann i høyre støvel. Reklamasjon er sendt. Fjällräven turbukse mi fra 2008? Revnet i en glidelås. Litt brukerfeil, da jeg delvis hadde åpnet opp for å lufte, og bøyde meg ned på huk, svett og all belasting kom på et sted. Skjedde en av de siste dagene, og leucko tape ble brukt, og det holdt veldig bra. Men buksa er veldig slitt etter mye bruk, litt rotten? , slik yndlingsbukser ofte blir. Lettpakkerutstyr: Begge stroppene på gåstavene røk inne ved festingen internt. Skjedde begge ganger når jeg skled, og holdt igjen i stroppen og ikke i staven. Har sendt reklamasjon på dette, vet heller ikke om hvordan det er festet internt, og vil ikke gjøre noe med det før jeg får svar på reklamasjonen. Ble løst med å knyte begge to, og det holdt veldig fint, faktisk bedre enn når det var justerbart. Locus Gear CP3 stavene er forøvrig veldig gode! @a_aa har vel samme staver, artig å vist om hans har holdt. De er ca 3 mnd gamle. Vannposen på Sawyer filtersystem revnet. Litt rart, siden jeg henger de opp, og ikke presser slik de fleste gjør. Men disse posene er kjent for p være svake, og i USA bytter de fleste de ut før en lang tur. Denne er litt over et år gammel. Reklamasjon er sendt. De har kommet med en ny type - men tok den gamle med på turen. Ble nok en gang tapet med Leuco tape. Men etter det ble så mye nedbør og mer utmark, drakk jeg vannet rett fra kilden slik de fleste gjør. Zpacks pakksekken og hodeputa i ett, begynte å skli fra hverandre der det var tapet. Det skjedde på begge sider, og det er mulig jeg presser quilten for hardt ned i posen. Over reklamasjonstia, men vil høre med Zpacks ang dette, skjedde også på den forrige jeg hadde og da fikk jeg ny. Produksjonsfeil ? Har kjøpt en fra @Rino Holt Larsen før turen og den hadde en annen konstruksjon. Nok en gang ble tape redningen, og det løste problemet. Nylofume innerliner til sekken revnet. Kjøpt i sin tid 3 stk. Og dette er den første. Har vært med på mange turer. Ingen stor kostnad, og Zpacks Arc blast sekken er nesten vanntett. Men ramler du i en bekk, kan innerliner være lurt. Ikke noe i sekken ble vått på tross av mye regn. På Zpacks Plexamid teltet kom en Carbonstang kom ut gjennom duken. Skal egentlig ikke være mulig, siden disse sitter forsterkinger som er sydd fast. Skjedde på den siden som er minst synlig. Der hvor jeg holder tommelen. Kunne ikke finne noe feil, tror den er tredd feil, og ikke satt inn i forsterkningen. Enkel reparasjon som tok 1 minutt å gjøre med den medfølgende tapen. Men brukte sikkert 10 minutt på å prøve å finne en årsak, til at dette skjedde, men fant ikke noe, og har holdt siden. Siden Cuben blir tapet fra fabrikk, er det ikke mulig omtrent å se at det er reparert. Fant det nesten ikke igjen selv, ble usikker på hvilke side det faktisk var. Ellers ingen problem med utstyret. 😀 Har også en ryddejobb å gjøre i forhold til alle bilder jeg tok på turen. Vet ikke hvor mange, og tråden ble vel historisk lang, til å være en turrapport. Har forøvrig bare igjen å få samlet sporet fra Inreach og Topokart til et sammenhengen spor, slik at jeg har det for ettertid, og mulighet til å lage en artikkel om jeg finner tid til det. Har også vel også brukt vel mye plass her på forumet med denne tråden, og håper at den kan gi et bilde av hvordan en langtur er, også med planlegging/utstyrsmessing. Så det er vel på tide og la andre sine erfaringer og turrapporter skinne. Ser også at tråden nå har 8976 visninger siden 2 mai, noe som er utrolig høyt.

Hva ble sendt hjem og hvorfor. Med resupply bokser sendt til 5 steder, er det ikke lett å treffe 100% med planlegginga. Her er det som ble sendt hjem. Thermarest bag for å blåse opp Neoair behøvdes ikke, den batteridrevne pumpa funket 110% men var kjøpt brukt. Litt usikker på den, men @Anders_G hadde jo brukt sin pumpe på NPL. I ettertid ser jeg at hans erfaringer og hans blogg ga meg mye info. Ble sendt hjem i fra Halden som var første mulighet. Bruksanvisingen til Zpacks Plexamid teltet var også blitt med, det var jo første turen til det teltet. Men siden Duplex hadde fungert så bra, følte jeg at det var helt rett å starte på en 3 ukers tur med bare litt trening på plenen hjemme. Hadde tatt med en spork også, men brukte bare skjea som er helt lik, vet ikke hvorfor begge ble med i sekken egentlig... Siden jeg hadde med den lille termosen, trengte jeg ikke snyltekoppen. Brukte bare koppen på termosen. Hadde ikke med termos på turen rundt Tyrifjorden, og der var det mye mere vann og raste ved. Men snyltekoppen pleier alltid å være med på tur. Hadde med 2 USB kabler av samme type, men ladet alltid telefon med IPhone kabel på ene uttaket. Derfor var 2 kabler unødvendig. Ble 155 gram som ble sendt vekk i Halden. Det gikk mindre solkrem, tannkrem, tyggegummi, ikke noe myggolje og mindre antibac, enn forventet. Det meste av dette var på grunn av det kalde været. Men er lettere å sende tilbake for mye enn å kjøpe inn lokalt på steder du ikke er kjent. Da går det mye tid, trasking på asfalt og penger på transport. Brukte 5 kart på turen, Nordmarka kartet ble med hjem, resten ble sendt hjem etterhvert. Du sparer ca 50 gram for hvert kart du er ferdig med. Hadde lagt ferdig adresserte konvolutter i resupply boksene. Gode kart er viktig. Ikke noe slår gode papirkart ved planlegging og større avstander.

Her er familiens nyankomne tilskudd. Vil forhåpentlig også bli pappas turkompis, og kanskje opptrekker for ungene når skisesongen er der, i tillegg til å være en skikkelig familiehund. Åtte uker gammel labradoodle.

I et års tid har jeg vært på utkikk etter briller som tar liten plass i sekken eller bukselomma. Tanken er å ha de med som reservebriller på lengre turer og i bukselomma som eneste brille. Jeg er langsynt og trenger ikke briller til annet enn lesing, sjekk av kart, telefon, etc. Optikere jeg har vært innom har ikke sammenleggbare briller i sortimentet, men fler har sagt de kan få lagt inn glass i innfatning til solbrille. Det vil dog koste + at de blir relativt store. (Jeg har sammenleggbare solbriller fra RayBan fra før) Er jeg innom en butikk og ser at de selger briller må jeg bortom å sjekke om de har små briller med tilhørende etui. Og her om dagen hadde jeg flaks, for på leting etter en liten plassbesparende solkrem til årets sykkeltur fikk jeg se disse sammenleggbare brillene. På stativet innerst i lokalet hang briller i diverse styrker. Ikke helt i min styrke, men nært nok. Etuiet er passe stivt til å gi grei beskyttelse for brillene og det har en strikk på ene halvdelen som gjør at du kan feste etuiet i belte eller på sekkereima. Ikke tar det mye plass heller. Til høyre Titanbriller i etui, vekt 84g og til venstre reservebriller i etui, vekt 40g.

Advarsel: dette er en lang tekst, og en kortere versjon av turrapporten har vært trykket i Jakt og Fiske #10 2018. Rapporten beskriver turen jeg gikk i sommer fra Slettnes fyr ved Gamvik til Lakselv. Denne turen var min første lengre tur med lett sekk (nesten komplett pakkeliste her: Finnmark 2018), turen var også en liten test før vinterens ~1000km lange tur langs Te Araroa stien på Sørøya på New Zealand. Avgårde (søndag og mandag) Endelig avgårde! Det er søndag 15. juli og klokka er blitt nesten ti om kvelden. I Tromsø er det overskyet og litt regn i lufta når vi endelig kommer oss avgårde. En drøy halvtime senere Lander vi i Hasvik (Sørøya), deretter går ferden til Hammerfest og Honningsvåg. Jo lenger nord vi kommer finere blir været og jo bredere smiler jeg. Jeg tenker på turen som ligger foran meg hva jeg kommer til å oppleve. Tankene går til gode minner fra tidligere turer i områder jeg skal passere igjennom, og jeg tenker på om bena kommer til å tåle over 25 km i terreng hver dag, og om det (nye) lette utstyret kommer til fungere som det skal. Jeg er særlig spent på om det nye enkelduks teltet (Zpacks link her) holder mål, og hvordan det blir å gå med sekk i krunglete terreng, uten sti, i lette joggesko. Det siste året har jeg tenkt mye på denne turen, og hvor kult det er å gå i fjellet fra Slettnes fyr i Gamvik på Nordkinnhalvøya til Lakselv. En tur som kommer til å starte så langt nord man kommer på fastland i Europa, og så vende nesa sørover og vandre igjennom fantastiske fjellområder de neste ti dagene. En god del av turen er i områder jeg har gått i før, men det er også nye spennende områder -- og ikke minst fiskevann som jeg gleder meg stort til å få oppleve. Drømmen er i gang, og mellom Honningsvåg og Mehamn ligger Barentshavet speilblankt, og rett i Nord henger sola lavt over havet. Når vi stiger av flyet i Mehamn kommer jeg i prat med en hyggelig dame og en eldre kar som møter henne på flyplassen (tror hun er datteren hans og at hun er hjemme på sommerbesøk). Jeg forteller litt om turen min og at jeg planlegger å kjøpe inn mat i Mehamn før turen starter, de ser litt skeptisk på den lille sekken min og sier noe om at det er en veldig lang tur. Jeg treffer dem igjen på parkeringsplassen utenfor, og de spør om jeg har mat og om jeg skal sove på hotellet, og om jeg har mat? Jeg svarer at jeg skal finne en plass å slå opp teltet og at jeg klarer meg fint. Tror kanskje at de syntes litt synn på meg, for de spør om jeg skal bli med dem hjem hvor jeg både kan få mat og en varm seng å sove i! Jeg smiler og takker høflig nei til tilbudet, etterpå angrer jeg, for det var veldig hyggelige folk -- typisk Finnmarkinger, varme, snille og gjestfrie. Og det hadde vært hyggelig å bli kjent med dem. Istedenfor tar jeg en rask kikk på kartet før jeg rusler opp til et lite vann som ligger ca. 1 km fra bebyggelsen, slår opp teltet og legger meg til å sove. Nest morgen rusler jeg ned til Mehamn og kjøper tørrmat, flytende margarin, matolje og rødsprit. 7-8 kg mer i ekstra i sekken merkes godt. På bensinstasjonen overhører jeg at en svenske i bobil har tenkt seg til Gamvik, og jeg får haik! Det er et hyggelig svensk pensjonistpar som er på Finnmarksferie i bobil, de er veldig hyggelige og helt over seg over Norges kyst og ikke minst Finnmark; det går langsomt østover og rett som det er sier han: "Siw, se hvar vakkert det er!" (og jeg var ikke uenig) Nordkinn og D2 intervju (tirsdag) Jeg blir sluppet av ved Slettnes fyr, og jeg rusler ned til fyret. Det er ingen andre gjester i kafeen og jeg kjøper en kaffe og bestiller en vaffel, nå er jeg klar! Jeg lukker øynene og kjenner på forventningene til hva de neste dagene vil bringe av opplevelser. Blar i gjesteprotokollen og finner mitt eget og en god venns navn fra turen i 2013; gode minner! Jeg tekster også litt med journalist Ola Halvorsen i D2 (Dagens Næringsliv) som gjør en reportasje om Finnmark, han vil møte meg, og vi avtaler å møtes i Laggo neste ettermiddag/kveld. Damen i kafeen kommer med vaffelen, og jeg ber henne om å ta et bilde av en raring som nå skal på tur! Klokka er to, går ut og skrur på, tar noen bilder av fyret og vender så nesa sørover. De første kilometerne er flate og lette, men det går ikke lang tid før det blir mer ulendt, ikke bratt, men steinete. Steinur, 15kg i sekken og lette joggesko er ikke den beste kombinasjonen. Etter et par tre timer krysser jeg veien og fortsetter sørover på stien mot Risfjord. Etter noen kilometer svinger jeg vestover mot Sandfjord vassdraget, planen er å holde meg på østsiden av elva og å få med meg flere vann øst for Sandfjordelva, kanskje jeg også kan lure noen fete røyer til middag? Tidligere på dagen har det blåst og regnet litt, nå klarner det opp, stiler av og blir varmere. Jeg stopper ved et ett vann som ser lovende ut, spiser litt og prøver fiskelykken, uten resultat. Jeg slenger på meg sekken og fortsetter sørover. Det er blitt kveld og det går for smått sørover, hvis jeg ikke får opp farten er det bare å glemme å komme meg til Laggo i morgen ettermiddag. Jeg slipper meg derfor ned i dalen hvor jeg vet terrenget er lett å gå i. Det er lite vann i elva, men den virker fiskbar og det er også en del folk å se. Men siden jeg ikke har fiskekort er det uaktuelt å fiske, jeg gir gass opp til kulpen hvor fiskesona slutter. Klokka er ti, jeg er sulten som en ulv, lager mat og kikker på kartet. Jeg har nå gått et par og tyve kilometer og det er fortsatt et par mil igjen til Hopseidet. Planen var å overnatte noen få km fra Hopseidet og fortsette mot Laggo tidlig neste morgen. Er evig optimist og har (som vanlig) undervurdert både terrenget og avstanden på Nordkinn. Så selv om jeg har jobbet hardt er jeg allerede på etterskudd i forhold til min opprinnelige plan. Jeg har sett mye på kartet og telt kilometer, og etter mine beregninger er det 32-33 km fra Slettnes til Hopseidet, og planen er å gå nesten hele distansen den første dagen. Men terrenget er tyngre enn forventer, og øst for Sandfjordelva er det mye steinrøys og terreng på tvers av marsjrettingen, dessuten er det lengre enn antatt, for å nå Laggo neste ettermiddag burde jeg ha kommet meg lenger. Dessuten så tror jeg at steinrøysa fortsetter sør for Hopseidet, og at denne etappen vil bli et slit uten muligheter for fiske. Fristelsen blir for stor, jeg bestemmer meg for å gå til Hopseidet og haike til Ifjordfjellet, for å møte Ola der. På dem måten skaffer jeg meg også litt mer marginer og kommer ikke til å trenge å stresse for å nå flyet i Lakselv om ei drøy uke. Sandfjorddalen er vakker, terrenget er lett å gå i, så jeg setter fart sørover. Det er midnattsol og magisk stemning i fjellet. Jeg går på et rypekull (knapt flygedyktige kyllinger), som skulle vise seg å bli det eneste på hele turen. Ca. kl. ett gir jeg meg, jeg har gått 33 km når jeg slår opp teltet ved et vann som ligger ca. en mil fra Hopseidet. Tekster med Ola at jeg planlegger å jukse fra Hopseidet til Ifjordfjellet, og får svar at det også passer bra med hans planer. Jeg sover brukbart selv om været er varmt, Zpacks teltet er mye luftigere enn vanlige "Nordiske telt", og i godvær kommer det virkelig til sin rett. Starter dagen med et bad før jeg spiser frokost. Det er vårfluer på vannet og det vaker så jeg rigger fluestanga og setter på en streaking caddis. Morgenbadet ser ikke ut til å ha skremt vettet av fisken, for jeg får raskt 4-5 ørreter i "steikfisk størrelse", men siden det er for tidlig på dagen til fiskemiddag får de svømme videre. Siden avtalen er å møte Ola først om ettermiddagen har jeg god tid til å kikke på vann og fiske sør på Nordkinn. Er innom Vestvatna, Johannesvatna, Trollvannet og Hestevannet. Selv om jeg bare får småfisk er det et flott område hvor man sikkert lett kunne bruke ei hel uke. Jeg treffer en gjeng finner i Johannesvatna men ellers er det ingen andre å se. Når jeg kommer til Hestevannet bestemmer jeg meg for å fange matfisk og lage middag, siden det blåser relativt friskt svinger jeg slukstanga. På en liten halvtime mister jeg en pen ørret og får ei røye på ca. 3hg, og da har jeg det jeg trenger til middag. Tiden går fort på tur, og jeg ser at jeg må kjappe meg for å rekke avtalen med Ola, pakker raskt sammen og går mot Hopseidet. Er spent på nedfarten til Hopseidet siden det ser litt bratt ut på kartet men det jeg kan følge en gammel kjerrevei og det er lett å gå. Stiller meg opp for å haike, og tekster Ola, får haik med bil nummer to (ei trivelig dame ra Kjøllefjord som er på vei til Lebesby). Har ikke før satt meg inn i bilen før Ola ringer og sier at han snart er på Hopseidet, så jeg blir satt av på første og beste plass når vi kommer opp på fjellet. 5 min sener dukker Ola og fotograf Christoffer opp. Det er veldig hyggelige karer, de byr på kald drikke og praten går lett. Men i det jeg slenger sekken inn i bilen tenker jeg "hvor er kniven?", og kniven er og blir vekk! Jeg må ha glemt den igjen i lyngen når jeg spiste, det er litt krise. Landhandelen i Lebesby er stengt, og Ola har heller ikke med kniv. Situasjonen er ganske ironisk med tanke på at jeg sampler på kniver, og har en ganske anseelig samling kniver hjemme, men den ene lette kniven som er med på denne turen klarer jeg altså å rote vekk (etter 30 år i fjellet er dette faktisk også første gang). Lærdommen må være at foldekniver er lettere å surre vekk enn kniver som henger i beltet, og at en lett reservelommekniv alltid bør være med når man er alene på tur! Men lærdommen løser ikke mitt umiddelbare problem, jeg må rett og slett ha en kniv før jeg fortsetter turen! Campingplassen i Ifjord er eneste mulighet før Ifjordfjellet (neste mulighet er å begynne å ringe på døra hos folk i Ifjord). Campingen i Ifjord har ny eier, og han har ikke fått igang butikken ennå, og han har derfor ingen kniv å selge meg. Men Ola er skummelt god til å snakke med folk, og etter 5-10 min prat om løst og fast finner han likevel en hardt missbrukt og sliten Morakniv som jeg kan få. Får også med en rusten gammel fil slik at jeg kan få kniven i "brukbar stand". Turen går videre opp på Ifjordfjellet, hvor vi parkerer og går noen varme og svette kilometer inn til et lite vann. Her tilbringer vi en hyggelig kveld med fisking (uten antydning til liv), foto-shoot, og løs prat om jakt, fiske og friluftsliv i Finnmark før og nå. Jeg ble antakelig intervjuet på en snedig måte, og jeg er spent på artikkelen og hvordan det vi snakket om kommer til å vinkles. Ifjordfjellet (onsdag) Hetebølge: tirsdagen var varm, men i dag er det ennå varmere. Også denne dagen startes med et forfriskende bad. Ola og Christoffer har det travelt og går tidlig. Jeg har dårlig matlyst i varmen og bestemmer meg derfor for å gå en times tid før frokost. Været er strålende, skyfri himmel og over 25 grader allerede tidlig på formiddagen. Heldigvis blåser det også friskt fra sør, så jeg blir ikke overopphetet, og mygg ser jeg ikke noe til. Etter en drøy times marsj stopper jeg ved et sjarmerende lite vann og spiser kald havregryn/frokosblanding med rett-i-koppen sjokolademelk. Jeg passerer flere flotte fiskevann, men varmen og vinden senker fiskelysten min drastisk. Og ikke før jeg kommer til Holmevann "orker" jeg å fiske, her mister jeg ei flott røye. Fra Holmevann setter jeg fart i retning Silis hvor jeg har vært flere ganger tidligere, nå er det sikkert nærmere 30 grader varmt, og jeg drikker nesten hver gang det byr seg en anledning. I Silis tar jeg en lengre pause, bader masse, skyller opp som tørker på et øyeblikk) og lager middag. Før jeg fortsetter tar jeg også en håndfull steikfisk på flua i den kraftige vinden (mest for å bevise for meg selv at jeg får fisk hvis jeg vil), den største fisken er kanskje 4hg. Fortsetter til Dolla hvor jeg slår leir rett ved den åpne hytta. Dagens etappe blir 27 km i flott fjellterreng, og det er så tørt i terrenget at selv om jeg går i lette joggesko så har jeg vært knusktørr på bena hele dagen. Jeg har en lang og rolig kveld ved Dolla, med fantastisk midnattssol, bålfyring og kos. Men det er kun småfisk som vaker langs land, og jeg hverken ser eller kjenner noe til storfisken som jeg vet finnes i vannet. Laksefjordvidda (torsdag) Takket være god lufting i teltet så sover jeg fortsatt OK i varmen. Det er faktisk et større problem for nattesøvnen at liggeunderlaget er litt for smalt og glatt enn at det er for varmt i teltet. Jeg klarer ikke å glemme storrøya vi så sist jeg besøkte dette vannet, så før jeg forlater Dolla gjør jeg nok et halvhjertet og forgjeves forsøk på å lure storfisken. Krysser Lavnjus på brekket nedenfor det nederste Lavnjus vannet, det er så lite vann at jeg ikke blir våt på shortsen en gang! Også her blir det bare småfisk, men denne dagen vet jeg kommer til å by på mange muligheter til å fiske middag. Så jeg fortsetter sørover. Etter 4-5 kilometer stopper jeg ved et lovende vann for å prøve noen kast. Får umiddelbart ei trinn halvkilos røye, og på neste kast sitter kilos-ørreten, fiskelykke i costa-del-finnmark! Hadde egentlig tenkt å gå lenger før middag, men når matfisken er i boks, er det bare å ta det med ro og ordne middag på stedt. I 30 graders varme har det uansett ingen hensikt å bære med meg fisken videre. Benytter også anledningen til å bade litt før middag, det vedvarende varme været og vinden i kombinasjon med grunne vann har virkelig gjort noe med vanntemperaturen. Er vanligvis en frossenpinn, men nå kan jeg bade lenge uten å fryse. Fisk og kos-kos er en god kombo, og jeg spiser så mye at jeg holder på å sprekke! Rusler videre, passerer Bæska og Gåddetjavri uten å fiske. Når jeg passerer vest for Gåddet rundt kl. seks har jeg dekning på mobilen, og Yr mener at det er 29 grader og laber bris fra sør, det stemmer bra med min egen opplevelse. Tidligere på dagen var det ennå varmere! Fortsetter til et lite trivelig vann vest for Reatkajavrrit hvor jeg har vært flere ganger før. Selv om jeg nå er på over 400 meters høyde så er det fortsatt badetemperatur i vannet. Det er bare småfisk som vaker, så det blir bading og solid kveldsmat før jeg kryper til køys tidlig. Til tross for varmen faller temperaturen heldigvis noe om kvelden og det er levelig i teltet fra rundt kl. 9 om kvelden til kl. 6-7 om morran, jeg legger meg derfor tidlig nok til å få tilstrekkelig med søvn. Det er dessuten lettere å legge seg tidlig nok når man er alene og ikke har kompiser å fiske og løse verdensproblemer med. I steinrøys mot Gaisene (fredag) Jeg forlater nå Laksefjordvidda neste stopp er etter planen ett av vannene vest for Rastigaisa. Dette er etappen jeg har "gruet meg" mest til, den kommer til å bli lang, det kommer til å bli baksing i steinur, og på en større del av turen tror jeg tilgangen til vann er begrenset. Etter en solid frokost pakker jeg leiren og starter turen, og for å sørge for at jeg har en ekstra drikkeflaske heller jeg ut nesten en halv liter olje slik at flasken kan brukes som drikkeflaske. Turen starter med jevn stigning, og selv om jeg går i shorts og tynn skjorte svetter jeg godt oppover mot Ullugaisejavri. Etter ca. 12-13 km gange kommer jeg frem til en gruppe småvann som er siste mulighet for vann på ca. 15 km. Jeg spiser litt snacks og drikker så mye som jeg orker. Fyller begge drikkeflaskene og trasker opp i steinura langs et tørrlagt elveleie. Det er bare steinur, farten er lav og jeg forsøker hele tiden å finne letteste vei samtidig som jeg konstant konsentrerer meg om hvor foten settes ned. Ett feilskritt er alt som skal til for å skade seg. Et par steder ligger det noen større snøfonner som gir et kjærkommet avbrekk fra den evindelige steinura. Heldigvis er været fortsatt fantastisk så selv om det er få holdepunkter i terrenget er orienteringen enkel. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette hadde vært i tåke og regnvær; uten holdepunkter, uten vann og ingen steder å campe i steinura. Jeg passerer over Vilgesrassa, og er på det høyeste punktet på 770 moh, som i Finnmark er høyt! Det blir en drøy mars, med nesten 15 sammenhengende km i steinrøys uten tilgang til vann. Og først sent på ettermiddagen kommer jeg ned i Heastoaivveladdot, passerer Coarvvosjavri vest for Rastigaisa og slår leir i ved Geaidnojavri. Da har jeg gått 34 km. Jeg er nå på 555 moh. og i skikkelig røyeland! Men også her er det bokstavelig talt badetemperatur i vannet, og det blir også denne kvelden bading istedenfor fiske, en lang og rolig middag før jeg kryper til køys og sovner før midnatt. Geaidnojavri til Bierssajavri/Suoidnejavri (lørdag) Jeg har vært i dette området før og Geaidnojavri, Gurrejavri og Gurrelobbal er spennende røyevann. Starter derfor dagen med litt seriøst fiske, siden det fortsatt blåser kraftig er det slukstanga som får kjørt seg. Men røya er nå en gang slik at er den ikke i bettet så er den vanskelig å lure, så eg kjenner ikke liv i noen av vannene. På formiddagen er været fortsatt strålende, men når jeg skal til å forlate Gurrelobbal kommer skitværet opp langs Gurregaisa, vinden tiltar og det lyner og tordner. I det jeg begynner å gå sørvestover i retning Bierssajavri så havner jeg i ei skikkelig tordenbyge med harde vindkast, hagl og regn. Noen minutter er det så ille at jeg bare må sette meg ned i en liten bekkedal og vente til været legger seg. Regnværet gir seg raskt så jeg setter fart, terrenget er veldig lettgått så jeg holder greit 5 km/t til jeg ankommer Bierssajavri. Den siste timen tykner det til igjen og jeg pusher på for å rekke å slå leir før uværet kommer, det rekker jeg ikke! Så jeg rigger teltet midt i et forrykende tordenværet med storm i vindkastene! Det ser også ut til å gå helt utmerket, jeg bare peiser på med store steiner på alle teltpluggene, teltet er forbausende stivt og står veldig bra selv i sterk vind. Men når været gir seg så oppdager jeg at det er flere små revner i teltduken på kortsiden som har stått imot den verste vinden. Teltet har _revnet_ og jeg får litt panikk, antakelig så har jeg satt opp teltet alt for stramt, og i tillegg er teltduken mye mindre elastisk nylonduker som er vanlige i telt. Heldigvis så er det svært enkelt å reparere teltet på stedet med den medfølgende reparasjonstapen. Men jeg lurer nå litt på om teltet virkelig er til å stole på. Jeg var her sist for 16 år siden, og den gangen fikk vi bra med fin ørret, så når det stilner av etter uværet rigger jeg fluestanga og jakter ørret. Det er ikke noe problem å få fisk, men denne gangen blir jeg skuffet over at fisken er småfallen og mager. Det er det øverste vannet i vassdraget, gyteforholdene er gode og forholdene er nok ellers marginale så her vil nok kvaliteten på fisken variere over tid. Den største fisken jeg får er kanskje en halv kilo, men jeg dropper fiskemiddagen siden kvaliteten på fisken ikke er prima. Suoidnejavri til Lakselv (søndag) Jeg er nå ikke mer enn en drøy dagsmarsj fra Porsangerfjorden og Lakselv. Og etter kartet kan mesteparten av turen følge barmarksløypa fra Suoidnejavri til Corvosrohtu (samelandsby og oppsamlingsplass for reindriften), og Porsangerfjorden. Jeg bestemmer meg derfor for å gi gass og komme til Lakselv et par dager tidligere enn planlagt. Er oppe kl. 7 og avgårde rundt kl. 8. Det er litt kjøligere, lave skyer og flott gå-vær. Fra utløpet av Suoidnejavri er det merket ei løype men det er ikke hjulspor å gå i den første mila. Ved utløpet av Justinjavri er det en teltleir med Lavvuu og flere fjelltelt. Det hadde vært trivelig å treffe og prate med folk, men det er ingen oppe og ute, så jeg passerer i god avstand. Fra Justinjavri til Geaidnojavri er det småkupert, og ganske tungt terreng. Etter 10-12 km marsj er jeg i nordenden av Geaidnojavri og kan følge hjulsporene øst for Loustegaisa og ned til Loustejohka. På vei over fjellet begynner det å regne, og det det kommer tunge skyer inn fra sørøst, jeg setter derfor ekstra fart for å holde unna for det verste drittværet. Men det er fånyttes; når jeg kommer ned i dalen kommer regnet for alvor. Været gir ekstra motivasjon for å GÅ, jeg drikker vann og knasker litt nøtter til jeg endelig kan se utover Porsangerfjorden. De siste kilometrene ned til riksveien går jeg på en grusvei. Klokka er nå litt før fire om ettermiddagen, jeg har gått 37 kilometer og som ei drukna katte forsøker jeg å få haik til flyplassen i Lakselv. Det er ikke like lett å få haik her som på mer øde plasser i Finnmark, men det går ikke mer enn en liten halvtime før jeg får haik til flyplassen. Er fremme 40 min før ettermiddagsflyet til Tromsø, jeg får booket om billetten og går mer eller mindre rett på flyet (fortsatt våt som ei drukna katte). Vel framme i Tromsø blir plukket opp på flyplassen av en god venn, og etter en etterlengtet varm og lang dusj kan jeg nyte hyggelig selskap og god mat før jeg stuper til køys. Fjellvannet jeg startet dagen ved er uendelig langt unna. Refleksjoner etter turen Ingen turer blir akkurat slik man har forestilt seg, det gjelder absolutt også denne turen. Det varme været og at jeg hadde en lang tur med (i utgangspunktet) tight deadline gjorde at det ble mer fokus på å gå og mindre fokus på å fiske enn hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg hadde likevel en fantastisk tur gjennom spennende og til dels utilgjengelige deler av Finnmark. Jeg lærte også litt om å gå langt med lite og lett utstyr. På syv dager tilbakela jeg ca. 190 km, og jeg hadde ingen problemer med ben eller kropp. Så det er ingen tvil om at rekkevidden er/blir god med lett sekk. Jeg gikk i snitt mer enn 25 km pr. dag, og jeg var "fit for fight" neste morgen på hele turen. At jeg i utgangspunktet var i OK form gjorde også at jeg kunne starte turen med lange dagsetapper. Men å tro at man skal klare 5 km/t utenfor sti er alt for optimistisk. Jeg lå for det meste rundt 4km/t, og var av og til nede i 3.5km/t. Når orienteringen var enkel, terrenget lettgått og/eller når jeg går på sti så holder jeg 5km/t, men det meste av tiden var farten lavere. Jeg hadde som vanlig med for mye mat, og selv om jeg dumpet 1/2 liter olje og satte igjen 3-4 dagers forbruk av ris og havregryn i ei hytte, så hadde jeg fortsatt mat for minst 3-4 dager når turen var over. Jeg spiser betydelig mindre enn beregnet de første par dagene, også siste dag går det mindre mat, fordi man dropper middagen og spiser når man kommer til sivilisasjonen. Jeg tror trikset er å pakke mat i dagsrasjoner, og være streng på å ikke ta med noe ekstra. Søvn og komfort: Liggeunderlaget var for smalt, og jeg hadde sovet bedre på et bredere underlag. For meg er sove-komfort viktig, SÅ til neste langtur vil jeg derfor investere i den lange og brede Therm-a-Rest NeoAir XLite varianten. Jeg vurderer også å bytte ut soveposen med et en pose eller dun-quilt som både er litt varmere og gir mer muligheter for å tilpasse lufting til forholdene. Joggesko er tingen også utenfor løype/sti, i alle fall hvis sekken ikke er for tung. Men det er noen ting å passe på: Jeg gikk i en "minimal løpesko" og jeg ønsket meg av og til "litt mer sko", en litt tykkere og stivere såle, bedre slitestyrke og bedre mønster/grep. Tipper at sko med Vibram såle er tingen. To par gode ullsokker hvor dagens par skylles og vris opp hver kveld fungerer utmerket! Mine sokker var av litt for dårlig kvalitet. Likevel hadde jeg minimalt med "fotproblemer". I joggesko kommer man til å være våt på bena flere dager i strekk, man trenger derfor en fet salve som man smører bena med om kvelden for at bena ikke skal tørke ut og sprekke opp (særlig viktig på lengre turer). Teltet: bortsett fra pro blemene med små revner så fungerer det veldig godt. Hvis det skulle være en eneste ting å utsette på det så er det at det siden teltet er lukket og ikke har separat innertelt så er det ikke mulig å koke inne i teltet. Gåstaver: Supert! Gikk med disse mesteparten av tiden Glimrende dobbelfunksjon som teltstenger Litt krøkkete i "småsteinur" hvor piggen lett kiler seg mellom steiner Regntrekk til sekk er noe driiit, i vedvarende regnvær så blir innholdet i sekken våt, og i mitt tilfelle ble det ikke bedre av at trekket Bergans selger til min sekk er for lite! Hadde heldigvis det meste av utstyret i vanntette pakkeposer, men heretter er det en stor vanntett pakkepose for hele sekken (pack-liner) og ikke regntrekk som gjelder for meg. Da forblir innholdet i sekken tørt nesten uansett hvor mye og lenge det regner. GPS klokke nyttig hjelpemiddel til orienteringen og for å holde orden på avstander, lengde på dagsetapper, etc. Fiske- og bade-lykke, funker best hver for seg for meg. Med den varmen jeg hadde så svettet jeg vekk fiskefeberen, og jeg konsentrerte meg nok fiskeutstyr, hadde holdt også om jeg hadde fisket mye mer.

De fleste multisenene flyter og vil gi mye mer avdrift slik @tberg4 nevner. Innen meitemiljøet brukes kun monofilamet eller fluorocarbonsene Jeg har med meg 2 spoler til snella på tur. En med mono til duppfiske og en med multi til sluk. Men selv med multi og sluk så bruker jeg en 60cm fortom av fluorocarbon Man fisker aldri så langt ut når man duppfisker at man trenger de positive egenskapene til multifilamentsena.

Nydelig! Tusen takk for gode tips! Har nå finkjemmet kartet enda mer, og funnet noen steder som jeg tror vil funke.

PS har både tang, og saks. Samme saksa, eller så godt som samme, som på Squirten. Er vel samme tanga og, tenker jeg. Jeg har begge, men har aldri sammenlignet direkte. For øvrig, spennende tur og flott turberetning👍

Helt enig i dette og vi tar det nok ofte for gitt. Er ikke veldig ofte jeg har vært virkelig fortvilet over mangelen på vann, men her er et par utdrag fra turrapporten jeg skrev fra sykkleturen i 2017. Da jeg trodde veien ikke kunne bli verre, ja så ble den jo akkurat det. Jeg blir om mulig ennå mer nedtrykt og forbanner for sikkerhets skyld Krødsherad også. Hvor i all verden har de plassert bekken ? Noe lenger fram er det derfor full stopp og jeg må ha ennå mer smertestillende. Jeg har ikke funnet vann og er ganske tørr i munnen. Jeg prøver å samle nok spytt og får svelget pillene.

Jeg synes ikke det høres rart ut. Nå skal jeg ikke skryte på meg noen enorme erfaringer med vannmangel, men jeg var på en overnattingstur opp på toppen Timpanogos i Salt Lake City for et par år siden som var ganske på grensen. På tross av planlegging i forkant hvor vi sjekket kart for vanntilførsel var det noe helt annet enn jeg er vant til hjemme i Norge. Det var også litt "ødeleggende" at første del av ruta hadde masse bekker og små pytter som lurte oss litt. Kona mi, som også var med, har også diabetes. Hun trengte nok mindre vann enn meg på denne turen, men allikevel er man litt mer forsiktig med en slik diagnose da det kan bli litt mer kritisk om noe skulle skje. Vi la oss med minimalt med vann igjen når kvelden kom og de neste 1-2 milene med påfølgende høydemeterstigning på kanskje 1000 meter var det rasjonering av vann. Jeg er kanskje over snittet opptatt av vekt på sekken, men jeg hadde ikke trodd at 5-6 liter med vann i sekken til en hver tid skulle by på noen utfordringer. Utrolig hva man drikker ved høy aktivitet og 25+/- grader.

Ved bruk av teppe, så er jeg helt sikker på at det er greiere å ha det utapå posen. Inni høres ukomfortabelt og balete ut. Inni er det nok, i tilfelle, bedre med klær. Selv om de ikke er av ull. Fleece vil funke helt greit.

Har du sjekket om du kan låne? Frilager for eksempel. Det er best å kjøpe etter generelt bruk. Ikke for et engangstilfelle. Men jeg har sovet ute på senhøst på fjellet med somnerpose og en tykt ullteppe oppå. Det hjelper mye (så fremt man har isolasjon ned mot bakken).

Turer trenger ikke å være så lange for å bli skikkelig fine, i hvert fall ikke når man bor i Vesterålen. En helt ordinær og nesten i korteste laget vanlig onsdagspadling nylig ble skikkelig fin, med bål og gapahuk. Ligger i bloggen HER nå.

Først en kort tur som det tok sin tid å blogge. Skulle egentlig lage en 10 på skjæret-post, men isen var ikke gått ennå lengst inn i fjorden der den skulle ligge. Men jeg kom meg nå på havet i hvert fall. Innlegget er i bloggen HER.

Dette er jeg ikke enig i. Jeg har kjøpt en del rustfrie skruer og muttere hos Biltema og hvis du kjøper A4 - 80 kvalitet så får du A4 - 80 kvalitet. Til ditt bruk kan du også godt bruke A2 - 70. (70 og 80 står for strekkfastheten i boltene og er ofte ikke oppgitt på Biltema sine skruer.) Den eneste forskjellen du vil merke i forhold til skruer fra en proff forhandler er at du ikke får med sertifikat. Til ditt bruk vil det ikke ha noen betydning. Jeg har brukt A4 skruer fra Biltema på både dykkerutstyr og sykler og har aldri hatt problemer. Men hvis du mikser rustfritt og svart, f.eks. rustfri skrue og svart skive eller mutter så vil det svarte stålet ruste ganske raskt. Delene i en Ally er vel laget av aluminium og da ville jeg være svært overrasket om skruer og bolter var av noe annet enn rustfritt stål. (Svart stål er betegnelsen på vanlig karbonstål som ruster. I bolter brukes som regel minst 8.8 kvalitet.) https://www.hunker.com/12389787/the-difference-between-a2-a4-stainless-bolts

For den som vil lese tuftes Øst i ødemarken så ligger den på nasjonalbiblioteket https://www.nb.no/items/5e456882474d469cebdb6883f37200b3?page=0&searchText=Øst i ødemarken

Det er mogleg, det veit eg ikkje, men ein kan i alle fall få ver på fatslandsnorge så det held var det eg prøvde seie då 🙈 Greia er vel at me har så lyst å kunne strukturere og katalogisere utstyr og rutinar slik og sann, medan tryggleik kanskje ofte handlar om eit samverke mellom utstyr, timing, tiltak, verforhold og terreng, og til slutt, kva ein sjøl er best på å gjennomføre/kan best. Altså blir det veldige forenklingar av feltliv vinterstid når ein "kokar" det ned til spm kring stormmatter og ventilar, doble stenger og rivestyrke på telt. Ikkje at eg meinar at ein ikkje skal diskutere det altså

Kult at flere skal benytte sykkel som transportmiddel til ferien i sommer Skal selv på lang sykkelferie i år og følger gjerne denne tråden for tips da jeg er relativt fersk selv Etter å ha tatt noen helgeturer med motorsykkel har jeg et råd. Finn ut hvor du har mulighet til å campe før du drar. Blir et slit hvis du må begynne å lete på slutten av dagen, og du ender opp med mange kompromisser. Skråning ovenfor veien gir bedre kamuflering enn nedenfor veien, bilister vil ikke se deg der oppe

En liten historie fra i sommer. Har fått testa inreachen. Skulle "bare" fiske litt på nedtur, hadde pakka telt og sekk. Gikk til enden av vannet for å prøve fiskelykken på andre siden av vannet. Hev sekken fra meg, og gikk. På en eller andre måten har de to knappene på satelittsenderen (Inreachen) skrudd seg på. Den ene knappen skal skyves til siden, og den andre trykkes inn. Ihvertfall..... jeg gikk og fiska. Var borte ca 40 minutt. Kommer tilbake og står og sløyer fisk, hører det piper der oppe i lomma, og tenker ... tro hvem som sender så mange meldinger. Når jeg er ferdig, sjekker jeg inreachen der i lomma. Da ser jeg, melding fra Texas (sentral for satelittsenderen) og fra Hovedredningssentralen, og fra Kona, hun skriver at helikopter er på veg. Skrur av nødknappen, og sender melding både på norsk og engelsk til sentralene, at alt er ok, og at det var en falsk alarm. Kommet borti knappene ved uhell. Kona spør om jeg trenger helikopter. Tenker innerst inne, æ treng vell fan ikke no helikopter, og svarer: Nei, alt vell, få snudd helikopteret. Pakker sekken og begynner å gå. Når ikke gå mer enn 50m før jeg hører ett helikopter. Svarten tenker jeg, de flyr over meg og hundene, jeg gir signal "thumbs up" at alt er ok. Oppdager til min forferdelse at de tenker å lande der i kløfta forran meg. Litt flaut men..... hmmm.... Helikopteret lander, en kar i rødt kommer ut og ned til meg. Spør om alt er ok, og om det går bra. Jada, det går bra, alarm utløst ved uhell. Ja de hadde hørt det men var bare 5 minutt unna så de kom innom allikevell. Jeg fortalte ham hva som hadde skjedd. Rødkaren sa det var ok, og ønsket meg god tur videre, så gikk han tilbake og fløy ned. Litt flaut der og da, men tenker i ettertid at det var egentlig flotte greier. Fikk testa inreachen, systemet med to kontaktpersoner (kona og svigerbror) funket. De ble begge oppringt fra Texas og fra Hovedredningssentralen. Kona som var sen om å svare (troddet det var telefonterror), sa da hun ble spurt om de skulle sende helikoper sa: Hvis..... har trykket inn nødknappen er det bare å sende. Da hadde de alt sendt helikopter. Hun ble intervjuet hvor jeg var, om jeg var alene, og om jeg var fjellvant og alt slikt. De avtalte at svigerbror..... og...... skulle gå opp og se om de finner hundene, og alt slikt. Jeg gikk og fisket og tydeligvis trykte inn alarmen Kl. 11.28 helikopteret landet kl. 12.27. Effektive greier. Det ble scramblet opp to helikopter. Ett fra Tromsø (som kom først), og seakingen fra Banak (de snudde). Litt flaut var dette, men utrolig lærerike greier, systemet fungerer. Og inreachen er gull verd. Lærepengen er at, en slik sender kan en ikke levne (påslått) i sekken. Hadde jeg hadt den med meg, hadde jeg slått av SOS'en tvert og hadde sendt melding til Texas allerde på deres første melding at alt er ok, og at det var falsk alarm.

Vi var på en lengre fjelltur, og gikk tom for mat, så de siste to dagene levde vi (3 stykker) på en Toro-pose som vi delte. I tillegg hadde jeg ganske høy feber. Etter en flere mils lang marsj kom vi ned til et tettsted sent på kvelden, matbutikken var stengt, og vi slo opp teltene på den gresskledde midtrabatten i stedets eneste veikryss Det ble litt tuting på morgenen fra forbipasserende biler, men vi sov godt, og sto klar foran butikkdøra da den åpnet. Tror aldri jeg har spist så mye på en gang!

Forslaget fra @Imp kan være veldig bra. Kjenner ikke personlig til hva som finnes på Facebook, men et spørsmål der er sikkert ikke dumt. Ellers er det som @whistler sier, å se etter småveier som tar av fra veien du er på. Visst du ikke vil synes er det som oftest best om grusveien tar av opp fra hovedveien, enn ned. Tar den av nedover må du som oftest lengre inn før du ikke synes fra veien. Problemet med å finne plasser langs veien er størst der det er kupert + landbruk. Ofte er plassene som kunne vært aktuelle sperret av et gjerde, eller det er innmark. I slike områder kan du høflig spørre på butikk/bensinstasjon, eller om du ser noen, om de vet om en liten flat flekk hvor du kan få slått opp teltet for en natt. Det er helt utrolig hvor hjelpsomme og hyggelige folk er når du kommer på sykkel. Selv har jeg hatt telt i hager, bak bensinstasjonen, i et hjørne på fotballbanen for å nevne noe. Jeg har blitt tilbudt seng inne og jeg har sovet på benken i busskur. Ellers så er det jo campingplasser mange steder, særlig langs trafikkerte veier. Det er ganske digg å få seg en varm dusj etter en lang dag og kanskje få ladet mobilen etc. Uansett, ikke la bekymringer rundt overnatting stoppe deg. Du vil altid finne en plass å sove, selv om det noen ganger kan bli lengre dager enn ventet på sykkelsetet. Det som er viktigere å vite er hvor neste matbutikk er. Nei hiv deg ut i det, en slik sykkeltur lever du lenge på. Lykke til😃

Kjenner ikke ruta du skal sykle spesielt, men et generelt tips er å se etter grusveier som leder til skau / fjellområder. En liten avstikker fra slike veier så finner du som regel en OK plass. Antar du ikke vil ligge tett på en riks / fylkesvei uansett.

Du kan feks spørre i lokale grupper på face.

Har planer om å lage en lighterpack liste og ca priser. Men siden det meste er fra USA og fra Zpacks, vil kurs, og hvor mye du handler påvirke prisen. Noen ganger går ting også under radaren til tollvesenet. Noe er også kjøpt brukt, og er fra 2008 og oppigjennom. Dette utstyret er et resultat av en lang prosess. Men tviler at noen kommer til å kopiere min liste med utstyr 100%. Og enkelt produkter er stort sett greie å finne pris på. Har heller ikke tatt meg tid til å lage linker på produkter eller til tråder her på forumet hvor det aller meste faktisk alt ligger. Så det er bare å søke her på forumet. Konemor syns det å navigere rundt i forumet er heller vanskelig, så hun har en bruker. Har bare utstyr som jeg faktisk bruker, hvis ikke går det på finn etter ett år uten bruk. Har verken plass og råd til å sitte på alt som jeg tester ut, hvorav det meste faktisk er kjøpt brukt!

Til å være så utstyrsorientert og detaljert hadde det vårt artig om du hadde lagt ved pris på de flotte produktene 🤓🤑👌 men du har kanskje en bedre halvdel som også er innom å leser her i ny å ne å kanskje?😂😂😂

Hva ville jeg gjort annerledes hvis jeg skulle ta turen på ny? Utstyr: Valgt et varmere telt - Zpacks Plexamid og Duplex er kalde telt, de er laget for mye lufting pga at de er bare en duk. Mye lufting blir som en tarp med myggnetting. Noe kan kompenseres ved å senke de - men da blir det mer kondens. Ble en mye kaldere tur enn tenkt og basert på tidligere erfaring. Jeg har jo Helsport Trolltind 2 SL på 1.4 kg. Så den hadde vært fin. Det er nesten så Hilleberg Unna på litt over 2 kg hadde vært innafor, med så mye vind/kaldt vær. Kommer jeg på NPL noen gang blir det trolig med et slik telt i perioder. Men valgt det teltet jeg trodde var best egnet basert på hvor varmt det hadde vært i april og hvor varmt det var på turen rundt Tyrifjorden i mai i fjor. Østfold så langt syd, vi er jo nesten i Sverige, pleier å være mye varmere. Har ei lett dunjakke som ikke tar mye plass. Den hadde vært utrolig digg å ha i pauser og i teltet på kvelden. Spesielt siden teltvalget ble slik det ble. Men jakka hadde ikke vært i bruk på 2 mnd, og nå skulle jeg til sydligere og varmere strøk. Denne var savnet. Burde i det minste tatt den med fra start hvor det var meldt kaldt, og heller sendt den hjem. Her ligger den i oppbevaringstrekket. Så tar ikke mye plass heller... Lett vindjakke - var det siste jeg faktisk tok vekk/ut av sekken. Fleece blir for varmt, OR helium jakka blir for klam. Disse superlett vindjakkene puster bra og varmer utrolig mye når det blåser. Nattflaske - kaldt og regn på kvelden/natta. Burde værtfall vært med. Tok ei heller ikke med Z-Seat for å spare vekt. Hadde plass til den på siden av sekken. Spart mye tid ved korte pauser, når du sitter på våte stubber og steiner. Feilvurdering fra min side. Hadde med «feil» kart over Nordmarka. Hadde med Norgesserien. Men burde hatt med turkart for både sommer og vinter -siden det desverre ikke finnes å få kjøpt for Nordmarka. Men på Kikutstua hang det faktisk et som Ueland hadde laget som bilde/plansje. Skal høre med Skiforeningen om hvor det kommer i fra og om det går an å få på print on demand. Begge deler på samme kart gjør at jeg tar bedre valg i navigering. Rutevalg: Hva det var basert på? Tidlig vår varmt område - litt ukjent. Virket spennende å prøve noe nytt og litt ukjent. Kan ikke se noe å forbedre her faktisk, bortsett fra noen hundre meter hvor jeg har gått litt feil/feilnavigering.

Råbra med gjennomgang av utstyret etter turen. Takk

Del 4 Primus og sovesystem, regntøy, fiskesaker, Detaljer på sekken. Brukte Jetboil Minimo 1.0 l på turen, utrolig rask, har regulator og veldig snill på gassforbruket. Hadde med støttebeina, og en fyrstikkeske i tilfelle den innebygget tenneren ikke funket, men den tente hver gang. Har også 0.8 l versjon som tar mindre plass, men som tåler mindre vind, og blir i minste laget når du skal bare ha et oppkok til både real og kaffe i samme oppkok. Minimo koker heller ikke så fort over som Micromo. Anbefales 👍 Har bare brukt en boks på 230 gram på turen. Var igjen 20 gram gass på den ved hjemkomst. Men var innom 2 Dnt hytter, så der sparte jeg 4 oppkok. Og har brukt en MRE oppvarming. Har brukt grovt i underkant av 10 gram PR døgn. De sier ca 12 liter PR 100 gram gass. Dette må stemme meget bra. Men har vært forsiktig å kokt bare det jeg trenger, og beskyttet den mot vind. Den er bred i bunn og har varmevekselkjele. Her kan jeg bare si en ting og det er: Anbefales 👍 Hadde med kaffekjele Primus på 0.6 L. Varmet vannet i jetboilen, helte det over i kaffekjelen og lot det trekke der. Satte kaffekjelen inni en pose og la ofte noe klær oppå. Kokte kaffe slik at jeg hadde en kopp på morgenen og nok til termosen på 0.35 l. Kokte av og til kaffe på kvelden. Har kaffepressefilter til jetboilen, men da smaker alt litt kaffe etter ein stund. OR helium regn/ytterjakke. Funker bra og har hette, men da bør du ha caps, ellers er ikke hetta bra nok. Har ei lomme også. Outlettpris var 1150 kr, så verdt pengene. Har plass til alt regntøyet i en beltelomme til ZPacks sekken. Men lomma subber når jeg går. Den kan også brukes som lomme på skulderstroppen. Her er vekta med regnbukse og regn/vindvotter. Zpacks regnbukse, går over skoa når du skal ha den på, men du må av med fjellsko for å ta den av. Puster forbausende bra. Anbefales 👍 ZPacks vind/regnvotter. Veldig bra. Men i største laget om jeg ikke brukte fleece hansker inni. Kommer til å kjøpe et sett til som er en størrelse mindre. Anbefales 👍 Vekt på belteposen, det er mulig å sette på 2 stk på hofte belte. For plass til alt regntøyet/ytterjakka i den - volum 1 liter. Thermarest Neoair Xlite Large. Et bra underlag, men helt på grensa når det blir godt under null, eller minus 5-6 grader jeg hadde på det kaldeste. Glad jeg ikke tok überlite underlaget, som først tenkt. Anbefales ned mot null grader om du sover kaldt. Vekt på ZPacks pakkpose som kan vrenges og brukes som pute, quilt og syntetisk dunlue. Hadde en ekstra tynn plastpose utenpå, da nylofume packliner gikk istykker. Fleece på ene siden, fylles med regntøy, klær og brukes som pute. Anbefales 👍 Andre siden er uten fleece. Vrenges og den er vanntett. Vekt inkl litt reptape. Har vært med på mange turer og pakket hardt. Men har en i reserve, som er litt annet konstruert. Enlightened Equipment Enigma i 950 Cuin dun Wide/Xlong -12 grader C med 20D Weather Resistant strips. Custom made in USA. EE syntetisk dunlue Hoodlum, reddet i praksis turen når det ble kaldt om natta. Anbefales. Vekt på bare quilten når den er tørket. Puttet den i en vanlig brødpose for å veie den. Tenkara sierra fiskestang på 3 meter, for fisk opptil 900 gram. For elver/ vannkanten på vann Dette er snøre, ekstra fordommer, 2 fluer og en markekrok. Kom i pakka i ytre Enebakk. Fisket bare en dag. Ble mye regn eller mye gåing. Men verd ta med, siden den er så lett. Litt bilder av Zpacks arc blast sekken på 52 liter. Hovedrommet er 39 liter. Bæresystemet tåler opptil 15-16 kg. Nettinglomma er like hel, og teller som 8 liter. Ingen hull i bunn av sekken, men møkkete og full av pollen. Høyre sidelomme, teller som 2.5 liter. Venstre sidelomme, teller som 2.5 liter. Rulle topp lukking av hovedrommet, er tilnærmet vanntett. Er en ekstra stropp over toppen, kjekt til å feste feks fleece hvis den trenger å luftes. Da har jeg vært gjennom det som var i sekken når jeg kom hjem.

Har vert diskutert, jeg har ingen tro på at det er mange grader å hente. Da tror jeg ett ekstra ullsett eller en ekstra genser/bukse gir mer. (Men bevis gjerne motsatt )

Del 3 Mat - strøm og tekniske ting poser. Har også festet en Zpacks lommebok med litt fysiske penger, husnøkkel og bankkort etc på innsiden av sekken. Har også med en merkepenn for å kunne tegne inn ruta på kartet, som ligger i samme lomma. Ligger tørt på innsiden på toppen av sekken, som har Rolltop slik som pakkposer. Bruker en Zpacks Bear bag som matpose, den er solid, og Realpakker passer akkurat i den. Dette var vekta når jeg kom hjem. I den får jeg plass til ca 4 kg med mat dvs 1 kg med mat PR dag. Dette forutsetter tetrispakking av maten, da real har en lite pakkevennlig form. Dette gjør at de som reiser på sikkelig langtur som @Tessatroll repakker real. Slipper det med akkurat med mat for 4 dager. Medisin for diabetes etc havnet oppi matposen. Hadde med litt ekstra hvis jeg skulle bli en ekstra dag, eller at en post restante pakke ikke kom fram. Blir mye styr ellers. Long spoon i titan med polert skje del er god å spise med, og enkel å rengjøre. Dobbelt av vekta til en spork, men absolutt verdt det. En suppepose igjen Peanøtter, salt og nøtter gir god næring på tur. Litt kokekaffe igjen også Ting til overs fra MRE Feltrasjoner: Salt, pulverkaffe, fyrstikker, desinfeksjonsservietter og vanlig servietter. Hadde igjen to varmeelement til MRE måltid, da jeg gamblet med gassen jeg hadde igjen. Kan også brukes til å varme/tørke sko. Hadde normalt blitt sendt hjem med kartet fra Oslo. Men hadde plass til det. Putter tannpussesaker, tannpirker og solkrem i matposen så snart det er plass. Da husker jeg å smøre meg også når jeg spiser. Har alltid med en Lakis kick og en småsulten, det hindrer «skjelven» eller blodsukkerfall. Slipper heldigvis å bruke insulin når jeg går på lange turer, men denne pakke er på en måte medisin i mitt tilfelle. Har jeg tatt insulin, har jeg alltid en slik pakke med. Har slike pakker i bilen, jakker, turbukser, sekker til vanlig. Hører med til en diabetikere hverdag. Vekt på «alt av mat igjen», nok til en halv dag ca. Da Kikutstua hadde mat på selvbetjening ble dette til overs, ellers hadde dette vært null. @tubbs lurte på hvordan Anker 21 W panelet funket. Her er også en iPhone ledning, og en ladeleding til inreach/powerbank/DAB-radioen. Det første jeg gjør i ei pause, etter å ha fått av meg skoa og sokker er å legge ut dette panelet for å lade. Det ligger derfor helt i toppen av sekken. På 12 dagersturen Tyrifjorden rundt i fjor funket dette 110%. Denne gangen var været mer ustabilt og mer uflaks med når sola var fremme i forhold til når jeg stod opp, tidspunkt for pauser, teltplasser som var i skuggen. I tillegg var det mye dårlig dekning, så telefonen brukte mye strøm på å laste opp bilder. Telefonen ble også brukt som GPS. Var på hengende håret at jeg kom i mål, særlig når det gikk flere dager uten mulighet til å lade. Så strøm ved mye dårlig vær, og lenge borte, og hvor en stor batteribank ikke kan bæres - Her må jeg se hvordan jeg kan få til et mer effektiv system. Har noen tanker rundt dette, men blir en egen post. Vekt på teknisk utsyrs posen. Zpacks Cuben pakkpose. Dette er i posen. Anker 10050 MAh batteribank med QC 3.0 hurtiglading fra 230 volt Anker lader. Men Anket 21W solpanelet har ikke QC 3.0 noe som gjør lading av denne til en heller langsom affære. Her må noe nytt finnes ut. Anker power port QC 3.0 USB lader med et uttak. Det få gangene jeg var i nærheten av 230 volt, burde jeg hatt en lader med QC 3.0 og 5 uttak slik at jeg kunne lade IPhone, AirPods, Batteribank, Inreach og DAB-radio på en gang. Her har jeg noe å forske på for fremtidige langturer. Hadde ikke med Anker sigarettenner USB lader siden jeg ikke hadde planer om å bruke DNT sine hytter, bare den ene hadde 12 volt uttak også. Billader, hadde reddet di siste dagene hvor jeg hadde helt på grensa med strøm. På grunn av komboen med helsa og at jeg ikke hadde fått sjekket inreach mini nok, hadde jeg med Satelittelefon også. Men inreach mini funker veldig bra, bare du har nok strøm til den og mobilen. Vurdere å legge denne igjen på kortere vår/sommer/høstturer hvor jeg ikke blir så lenge borte - og en batteribank er en bedre og mer stabil løsning som ikke er så avhengig av været. Sony DAB-radioen som er Fjellforums standard reddet mange kvelder hvor det ikke var dekning eller jeg hadde lite strøm. Lett å lade selv med mye overskyet vær, ikke då nøye med strømmen som IPhone. Anbefales 👍 Thermarest mini pumpe for liggeunderlaget. Et sett med batteri hold hele turen, siste strømnett ble brukt på å tørke sko. Anbefales 👍 Petzel e+ lykt - funket 110% - Anbefales👍 Hadde med en g-works gas saver / slik at jeg kunne fylle fra andre om det skulle knipe. En av få ting dom ikke ble brukt på turen. Ingen gassbokser på DNT hyttene jeg bodde på, men var et par hvor det ikke var naturlig å lete etter halvtomme gassbokser da det var folk på hyttene. Zpacks tape - Cuben er utrolig fin å tape - det er mye Cuben utstyr dom bare er tapet fra fabrikk - Anbefales👍 DNT nøkkel hører med på langtur hvor disse finnes, om ikke annet så for å gå på do. Dawson bardun på ca 2-3 meter. Blir brukt til tørkesnor, henge opp solcellepanel, skjøte på barduner og til rep. Anbefales👍 Øreplugger - et must på telttur. Fly støy, bilstøy, folk som snorker, og fugler som står opp alt for tidlig, hadde med 2 sett! Anbefales 👍 Førstehjelps settet Gnagsår og Leuco tape til rep også. Bare tapen ble brukt. Reservebriller, ble byttet ut med et par sett kontaktlinser. Spart vekt, men burde hatt med lesebriller for utlån, og hvis jeg har linser, funker det ikke å se over brillene slik vi nærsynte gjør... 2 plaster! Pleier ikke skade meg på tur, og hadde med litt antibac, servietter og lauco tape, og brilepusseklut. Så det meste kunne ordnes. Et sett med parasett og noen sterke smertestillende tabletter og en skulle få meget store smerter ved beinbrudd etc. Virkelig nød-nød stoff! Multiverktøy til rep, og saks til å klippe negler. Klippe negler på turen er vel det fjellforumske kravet til selve definisjon på «Langtur»😀 Et sett med brødposer til uventet søppel/plumping.

Det kommer, jobber meg gjennom sekken. Strøm blir en eget innlegg. Del 2 av hva jeg har «utenpå» sekken, da nettinglommer inngår i sekkevolumet. Har en liten titan spade til å grave hull for å bæsje i. Da kan jeg også grave ned dopapiret, siden hvis er for tørt til å brenne det opp., Har denne i en ziplock bag, selve spaden er lett å vaske også. Vanntett SEA to Summit dorullholder. Den er gull verd, med snor til å henge rundt halsen, og dopapiret er tørt selv om du må på do når det regner. Vekta er inkl dorullen som er inni. Kanskje litt mye dopapir, men magen kan bli litt lei, med mye tørrmat ala Real. Ingen mageproblemer i det hele tatt på turen. Antibac, wilderness wash til håndvask, kroppsvask og oppvask, en litt større desinfeksjons serviett om rompa må vaskes. Myggolje, var litt bekymret for mygg før turstart, men så nesten ikke mygg. Så mygg olja kunne vært igjen hjemme, ble brukt en kveld. Sawyer Squize mini vannfilter, den oppgitte vekta på nettet er tørr, og den trekker vann, derfor blir den tyngre. Gull verdt, fjerner pollen og viktig i enkelte områder, men i Østmarka og Nordmarka var det mye fint vann og der var det ikke i bruk. Platypus 1L drikkeblære, er vel 11 år gammel og har vært med på mange turer - meget god kvalitet og setter ikke smak på vannet. Tar liten plass tom. Dirty bag - Urent vann vannposten, inkl oppheng. Disse er ikke av de beste, og denne røk på turen, men litt leucko sportstape fikset det. Har også vært med på mange turer. Henges opp og renser seg ved hjelp av tyngdekrafta, men må back flushes - det vil si at du dytter det rene vannet tilbake gjennom filteret, etter å ha tatt vekt dirtybagen. Der som kommer da var veldig gult, mye pollen etc. Renser filteret og posene med klorvann etter turen. Papirkart i vanntett mappe er veldig viktig. Ingenting slår et godt kart helst tur-typen med både stier og skiløyper inntegnet. Du får en helt annen oversikt på et stort kart kontra all verdens GPSer og mobiler. Funker bra når gamle folk skal vise deg hvilke vei de mener er lurt å gå. Burde hatt med et sett lesebriller til utlån - de gamle ser dårlig på kart. Vi som er nærsynt, tar bare av oss brillene. Blir studert i pauser, og på kvelden. Kjøp kart, ikke skriv ut selv, det var noe av det jeg angret på etter turen rundt Tyrifjorden i fjor. Du gjør bedre og riktigere valg med et godt kart. Koster ned mot 200kr PR kart, så her bør du ikke spare penger. Bruker bare et lite Suunto clipper compass på 5 gram. Funker til slik bruk. Fester det på toppen av kartet. Har med 10 teltplugger, i en Cuben pose. Disse ligger nederst i nettinglomma foran på sekken. Da kan jeg slå opp teltet uten å åpne sekken når det regner. Det er 2 Hilleberg Y plugger, 2 Zpacks Carbon plugger, 4 MSR Carbon core med titan utenpå, og 2 J hooks titanplugger. Da har jeg litt å velge i, avhengig av underlaget. De små J hooks pluggene kan du presse inn i litt røtter/ myke trær hvis behov, eller bruke som låsepiner på bardunløkkene. Zpacks Plexamid teltet tar liten plass. Står bra, og du kan greie deg med 6 plugger, men står best med 10 plugger. Krever litt trening å sette opp. Men tåler mye vind, og kondensen på innsiden renner ut gjennom meshen. Men det er er kaldt og luftig telt, tenk litt tarp med myggnetting. God plass selv for meg på 1.94 - faktisk større i praktisk bruk enn Duplex. Ikke veldig tykt. Fysisk lite sammenpakket. @Omnilite her kommer infoen du trodde du ikke hadde fått med deg. Oppslått i stua, men vindusspylerkanner som barduner. Carbon toppkryssset gjør at faktisk plass blir opplevd større en Duplex, teltet setter en ny standard. Veid nytt inkl repsett (tape og bruksanvisning, når det var nytt). Her er det oppslått med 9LW underlag og WM puma -32 grader for personlengde 200 cm og det får fint plass. Kan til å med lage det litt høyere. Fotenden, tar ikke borti duken. Hodeenden har også god plass. Full utsikt når dørene er surret opp. Våt vekt, selve duken trekker ikke vann men det gjør barduner. Finnes også i en Beta versjon med tynnere barduner, men ikke i camo. @Admiralen mener jeg har det. Veier 436 gram tørt. Beta veier 386 gram. Trangoworld plus skum liggeunderlag til bruk i pauser, og under det opplåsbare underlaget om natta. Det blir brettet og lagt dobbel opp til 4 dobbelt. De holder ei stund 2-3 år med mitt bruk, men ikke like holdbare som bamse. Når jeg pakker sekken legger jeg alt utover, må pakke i et visst system for å få plass, og da slipper jeg å få barnåler og våte ting i en tilnærmet vanntett sekk. Da er vi gjennom hva som er utenpå sekken.

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast! Se hele artikkelen

Nytt familiemedlem og kommende turkamerat

I det siste så har jeg være så heldig å få være med disse 2 på tur...:

Det kom en ny modell i 2017-2018, denne har ikke rompetaske funksjonen her til lands. 2017 og eldre har dette, så du må nok på Finn.no for å finne en slik, jeg kjøpte min der og er veldig fornøyd med å kunne bruke topplokket som rompetaske til fiskeutstyr og andre utflukter fra camp. Jeg hadde gått for en gassbrenner, veldig kjapt, lettvint og god effekt. Gass får man jo nesten overalt også. Gjerne en slangebrenner med forvarmingsrør. Ellers ser jo pakklisten din veldig grei ut, du har jo sikkert vært på tur før og vet hva du trenger og trives å ha med. Kanskje vurdert en hodelykt istedet for teltlampe? Ang. mat så vet jeg med meg selv at om jeg ikke har nok skaper det bare ett gnag i bakhodet som varer turen ut, men har du plasser å proviantere på nytt så går det jo fint. Hadde byttet ut flytende margarin med meierismør jeg da, gir litt ekstra piff i både grøten og turmaten. Kjøpte noen porsjonpakninger med havregrøt på Coop, med litt forskjellige smaker og ferdig tilsatt tørrmelk så var disse geniale på tur. Varmt vann kan helles rett i grøtposen så sparer du litt oppvask også. Test ut noen å se om det funker for deg.

14 dagar! Min längsta sydnorska fjälltur gick från Oppdal till Djupvatnet, http://www.huthyfs.com/drtgal/dovtafindex.html, och varade 13 dagar. Då kunde jag proviantera i Bjorli. Kommer du att ha provianteringsmöjigheter på din tur? Några detaljer. Feltbestikk? Jag brukar använda en träsked, inget mer. Eftersom du bär renskniv antar jag att du därutöver bara behöver en lätt sked till matlagningen. Vad du ska med multitool till vet jag inte, aldrig använt sådan. Magnesiumtenner? Vet inte om du bestämt dig för eller emot gas; jag använder alltid gas och litar på piezon. led-pære? Är det ngt slags lykta? För mig brukar det räcka med pannlampa. Sitteunderlag och chair-kit verkar onödigt att släpa på. Solkrem använder jag inte, mitt enda solskydd är mössa och långärmad skjorta (jag går aldrig med bara armar på tur). Powerbank? Till kameran har jag ett antal färdigladdade batteriet. Telefonen ska klara sig åtm. två veckor på en enda laddning. Behver min mest för att t ex beställa rum på hemresan, ed. Hardangervidden, minsann. Är du från Bergen?

Om noen skulle lure så endte vi opp med å reise opp på Hardangervidda ved Rjukan! For å gjøre ting litt enklere for oss selv så kjørte vi opp til Kalhovd turisthytte. Med utgangspunkt her syklet vi en liten tur i retning Synken. Der lagde vi basecamp helt nede ved vannet og nøt 2 rolige dager med små gåturer og bading. Det var meldt tordenvær og mye regn onsdag til torsdag, så da tok vi en natt inkl. deilig middag på Kalhovd. Nydelig vær lokket oss videre ut på sykkel igjen. Syklet fra Kalhovd og retning Gvepeborg. Fant oss en flott sted ved et lite vann, ny base camp som utgangspunkt for flere dager med sykkelturer, bading, multeplukking og oppdagelsesferd. Såååå deilig å være oppe på vidda igjen!! Med en toåring og 2 mnd igjen til termin så blir det enkel turlykke uten de helt store forflytningene. Takker så masse for tips dere som kom med de! De øvrige tipsene er lagret for nye eventyr neste sommer! Da er det duket for en måned eller to på tur i permisjonstiden.

Dette er ikke en nylig gjennomført tur. Det er hele 7 mnd siden, men det kan muligens være lesbart nå i vinterkulda. I fjor, på våren hadde jeg et prosjekt gående. Et prosjekt som tok for seg forberedelsene jeg hadde til en ønsket langtur på sykkel. Prosjektet var i og for seg så vellykket at det førte fram til den ønskede langturen. Historien om hvordan det gikk er skrevet for lenge siden og er arkivert i mappen for turer i 2017. Jeg har lenge tenkt å legge den ut her på Fjellforum, men av forskjellige årsaker har det blitt med tanken, inntil nå. Jeg er allerede i gang med forberedelser til dette årets langtur. Det vil si, om det blir en lang, eller to korte, eller hvor, har jeg ikke landet på. Det henger egentlig sammen med fjorårets tur, altså den du skal få lese om nå. Det eneste som er sikkert er, at det som i fjor, blir tur i år også. Siden det ikke er så veldig mye mer å si, er det vel like greit å bare komme igang. Så her er første del. Langtur på sykkel sommeren 2017 Fra en treningstur før avreise, Fuji Touring 2017. Det starter med en drøm. Det vil si, ikke for korte turer, for de tar jeg på sparket. Nei, her skal det handle om lange turer. Og lange turer er resultatet av drømmer. Jeg har mange drømmer, kanskje fler enn de fleste. Og drømmen nå, er langtur på sykkel. Spørsmålet er om langtur på sykkel er realistisk? Fakta : Ambisjonene er der. Også fakta: Periodisk motortrøbbel. Forberedelser til denne turen har jeg skrevet om tidligere her på Fjellforum og de kan du lese om her. Nedenfor følger historien om hva som skjedde videre. Turstart, dag 1. 25 juni og det er i dag morroa begynner. Det er søndag og jeg står opp til vanlig tid, dvs tidlig. I og for seg helt unødvendig siden jeg ikke starter på turen før i ettermiddag. Men jeg bor et stykke øst for Lillestrøm og veien hit er både svingete og smal. Det er ikke et sted jeg ønsker å sykle i rushtiden mandag morgen når alle har stått opp litt for sent. Jeg velger derfor å starte på ettermiddagen nå i dag og har avtalt å ta første overnatting hos min mor i Oslo. Været er helt greit med lavt skydekke når jeg starter. Det som ikke er greit er en irriterende vind som jeg tidvis har midt i mot. En del skog skjermer litt her og der, men et snitt på 12 km/t fram mot Fetsund viser at det går tregt. Ute på Fetsundbrua er det åpent og vinden kommer skrått inn fra venstre. Hjelmen holder håret på plass og jeg kommer greit over. På vei ned Hovinbakken stopper jeg. Det ser litt utrygt ut værmessig så jeg drar regntrekket over styreveska før jeg fortsetter. På de lange åpne slettene før Lillestrøm løyer heldigvis vinden, men som tenkt begynner det å regne i stedet. I grunnen ikke noe å bry seg om for jeg skal ligge inne og kan tørke det som blir vått. Jeg sykler inn i Lillestrøm langs siste, eller heter det nederste del av Nitelva og får et glimt av fontenen som kaster vannet høyt til værs. Her blander det seg med de lette dråpene fra himmelen og danner et flott skue. Litt motbakke nå, og så er jeg på Strømmen. Herfra går det radig unna til Lørenskog og duskregnet avtar. Passerer grensa til Oslo og svinger av mot Høybråten og er framme etter å ha brukt 2,23 timer på disse 50 km. Hele veien fra Fetsund og hit har jeg fulgt fine sykkelveier. De går litt hit og litt dit og er sjelden raskeste vei, men er helt klart mye bedre enn å være ute i veibanen. Fortsettelse følger...

Ja da er det tid for neste dag. Dag 2. Mandag morgen, 26 juni etter en solid frokost pakker jeg sykkelen. Med stor matpakke og kjærlige formaninger fra en bekymret mor setter jeg avsted. Jeg fylte 62 år for noen dager siden, men advarsler og gode råd mener hun trengs når guttungen drar på tur. Dette, altså turer, har jeg holdt på med siden tidlig i tenårene og hun har dessverre hatt mang en søvnløs natt pga av meg. Dagens teknologiske løsninger resulterer i færre søvnløse netter for de hjemme. Jeg har derfor med meg både mobiltelefon og SPOT. Sistnevnte er innkjøpt av kone og barn etter hendelsene på denne turen med krav om at dette er å anse som obligatorisk turutstyr. Men nok om det. Etter noen hundre meter kopler jeg meg på sykkelveien jeg forlot i går kveld. Det er lett sykling nå på morgenen. Beina er friske og veien er flat og fin. Ja faktisk heller den i realiteten i min favør og det gir alltid en god start på dagen. En kan merke at ferietiden har begynt for det er ikke så mye trafikk. Jeg er uansett glad for å kunne følge gang og sykkelvei inn mot Oslo. Etter hvert som jeg nærmer meg sentrum deler jeg veien med stadig fler på sykkel. Noen har musikk på øret, andre ikke. De fleste ser trøtte ut, eller er opptatt i egne tanker. Ingen hilser, ingen sier et ord. Selv ikke når vi står side om side og venter på grønt blir det sagt noe. Her har enhver nok med seg selv. Det kan nok sees at jeg ikke skal på kontoret, men ingen spør hvor jeg så skal. Av det tipper jeg de er jobbsyklere alle som en. Hadde noen av dem vært tursyklister også, hadde de sikkert spurt. Jeg gripes av en enorm glede over at jeg og min sykkel er rigget for tur og ikke for jobb. Langs nye BarCode prøver jeg å holde følge med strømmen av syklister. Men det går ikke like fort med meg. Det gjør forresten ingen ting for jeg har god tid. Ved den nye operaen stopper jeg for å justere bekledningen. Noen tidlige morgenfugler har allerede inntatt marmorbygget som tar seg godt ut i en blek morgensol En svak bris fra syd jager skyene bort og jeg setter meg på en benk for å nyte øyeblikket. Jeg har nesten 3 uker til rådighet og all verden av tid. Likevel er denne noe rastløse følelsen her. Jager gjennom kroppen og vil på en måte ikke slippe taket. Jeg blir ikke sittende veldig lenge før jeg vil videre. Kommer meg på sykkelen og tråkker på. - Vestover, vestover vil jeg! - Bergen, «here i come»! Jeg følger kaia videre og runder pynten utenfor Akershus festning. Oppe på festningsmurene er det allerede turister og langs kaikanten står noen og fisker. Et par større skip runder Nesoddtangen på vei inn. Fortsetter mot rådhuset og bestemmer meg for å kjenne på morgenens atmosfære ved å følge sjøen langs Aker brygge. Her har noen allerede funnet seg til rette i morgensola med sin kaffe, eller latte, eller hva de nå har i koppen. Men ikke alle kan ta det med ro. Her skal varer leveres, promenaden skal feies og bikkjer skal luftes. Jeg sykler rolig videre og kommer snart til småbåthavna. På min høyre side har jeg suset fra bilene. På venstre side en armada av små og store lystbåter, stillhet og ro. Den rytmiske lyden av tauverk mot master av aluminium og den knapt hørbare klukkingen når små krusninger treffer hundrevis av plastskrog. Gang og sykkelveien danner en fantastisk flott strandpromenade. Til glede for firbeinte og tobeinte, både med og uten vinger. Innenfor på gresset ligger og står de tobeinte med vinger. Et anselig antall ender og gjess. Noen bare hviler, men de fleste er ivrig opptatt med morgenstellet. Det vil si stell av fjærdrakten. Resten av morgentoalettet ser det ut til at de gjorde unna på vei over strandpromenaden. Det blir mye sikksakk der jeg prøver å unngå alle kablene de har lagt igjen. Hele dette strekket til langt utover mot Sandvika sykler jeg adskilt, eller med svært lite biler rundt meg. Det er et fint strekk. Flere steder direkte koselig. Passerer Sandvika uten å stoppe og mister etterhvert sjøen av syne. Sola steker fra skyfri himmel og jeg merker at den lille sjøbrisen fra syd ikke trenger inn hit. Ruta jeg følger heter North sea cycle route, Nordsjøruta, eller sykkelrute 1 som den er merket. I følge beskrivelsen jeg har lest på nett skal jeg snart få en drøy stigning. I enden av Billingstadsletta sykler jeg antakelig feil og treffer motbakken pronte. Så tidlig på turen har jeg ikke bein til sånne bakker. Ja sikkert ikke senere heller tenker jeg, for denne bakken er skikkelig bratt. Solas plassering gjør at jeg helst vil være på venstre side av veien. Her kan jeg dytte sykkelen oppover i litt skygge. Parkerte biler tvinger meg nå og da fra skyggen og ut i sola og svetten siler. Jeg går tom for vann før jeg kommer til Hvalstad og ennå er jeg ikke oppe. Kjenner meg faktisk litt småsvimmel når jeg endelig setter meg på sykkelen igjen. Det er ikke mye futt i meg når jeg får øye på Asker kirke. Jeg liker kirker sånn i alminnelighet og synes de er flotte og staselige. Det er byggverk jeg ofte betrakter fra utsiden, men også fra innsiden om de er åpne og det ellers passer seg sånn. En annen god ting med kirker, for oss syklister altså, er at de fleste er utstyrt med en vannkran eller to. Jeg svinger innom og fyller opp begge flaskene. For å komme til hektene igjen bevilger jeg meg en halvtime på en benk i skyggen av et stort tre. Jeg fyller flaskene ennå en gang før jeg fortsetter. Fra Asker og videre mot Liertoppen var det bestemt å følge Gamle Drammensvei, det husker jeg. Men på en eller annen måte mister jeg nok en gang ruta, vist jeg i det hele tatt har vært på den. Før turstart la jeg inn hele ruta på GPS. Men siden den er glemt igjen hjemme orienterer jeg etter et velbrukt veikart fra 1998 i målestokk 1:400 000. Det gir skikkelig god oversikt over hele Sør-Norge, men svært lite detaljer rundt Asker. Ja som allerede nevnt så sykler jeg altså feil, men jeg holder retningen. Er sikkert fortsatt litt ør og skjønner ikke et plukk av hvor jeg er før jeg ser Liertoppen kjøpesenter. Synet av kjøpesenteret og vissheten om en matbit er reine vitaminsprøyta og den siste kneika er snart unnagjort. Jeg sykler langs bygget og ser etter kafeen. Hvor i all verden har de gjort av kafeen? Alle senter med respekt for seg selv skal vel ha x antall kafeer? Men så får jeg se, gjennom vinduet i annen etasje noen som sitter og spiser. Det er langt fra kafeen til inngangen. Kommer ikke på tale å sette fra seg sykkel og bagasje så langt unna. I hvert fall ikke her på Liertoppen. Jeg er sliten og sulten og har dalende humør. Brått husker jeg på matpakka jeg fikk av mamma i dag tidlig. Da er jo lunsjen reddet likevel tenker jeg mens jeg ser etter et sted å sitte. Men er det mulig! Et megasvært kjøpesenter og ikke en eneste krakk å slenge rompa ned på. Heller ikke så mye som en liten gressflekk har de avsatt til slitne syklister. Møkkasenter sier jeg høyt for meg selv, mens kommer meg på sykkelen. Før nedkjøringen til gamle Lierbakkene for alvor begynner kommer jeg til et lite tjern på høyre hånd. Her er det både bord og benk, men alt ser ut til å være opptatt i det fine været. Det er mer enn nok gressplen her, men nå har jeg bestemt meg for å sitte ordentlig, akkurat som vanlige siviliserte folk gjør. Snart bikker det utfor og jeg vet jeg har en herlig utforkjøring foran meg. Jeg har ikke rullet langt før et passende busskur med benk og glassruter dukker opp. Siden ingen venter på bussen bremser jeg ned og så kan jeg endelig nyte en saftig dobbel bacon-eggeomelett. Mens jeg spiser studerer jeg tankefullt maurene som effektivt tar seg av smulene jeg mister. De holder jo på hele tiden, alltid på farten. Lurer på om de noen ganger kjenner melkesyra sprenge i låra, eller på motløsheten ved lavt blodsukker. Jeg tar små biter og tygger sakte. Det smaker himmelsk og jeg vil at skiva skal vare lenge. Etter en god pause med mat og drikke pakkes sykkelen. Selv uten et tråkk oppnår jeg snart god fart. I flere av svingene har jeg god oversikt over Drammen og omegn. Havnebassenget med fjorden utover til venstre. Fra sentrum og litt mot høyre åpner dalen seg. Dalen med Drammenselva i bunnen som jeg skal følge videre mot Hokksund. Mon tro hva denne dagen vil bringe? Over den lange sletta i bunnen må pedalene brukes igjen, og så, inn i Drammen. Det begynner å regne. Først litt uskyldig før det gradvis tiltar i styrke. Jeg tar peiling på motorveibrua et stykke framfor meg. I front har jeg en kar på landveissykkel. Vi tenker nok det samme og øker tempo for å komme oss under brua før vi blir søkk blaute. Der blir vi stående begge to og i en sånn situasjon føles det helt naturlig å si hei og dermed er praten igang. Han er noen år eldre enn meg og bosatt her i byen. I dag er han bare ute på en liten luftetur. - Det blir mest av det nå for tiden, sier han. Men han forteller også at han tidligere har vært på mange lange turer. Gjennom en årrekke har han også guidet på sykkelturer både her hjemme og nedover i Europa. Når jeg forteller at jeg har kurs for Hokksund og Kongsberg har han selvfølgelig gode råd for veien videre. Vi har en hyggelig prat der under brua mens regnet strømmer ned. Det letter opp litt og vi blir enige om å fortsette. Han foreslår å sykle foran et stykke slik at jeg kommer riktig ut i forhold til den foreslåtte ruten. Han sykler fortere enn meg og jeg prøver å henge på som best jeg kan. Det er et skikkelig fint parti og jeg kunne egentlig tenkt å sykle litt saktere her langs elva. Lenger framme, ved en flott gangbru som fører over til andre siden bremser han ned. Jeg får jeg de siste tips for ruta fra Hokksund til Kongsberg. Jeg takker for praten og tipsene og fortsetter jeg alene. Dette var faktisk dagens første samtale. Ja faktisk de eneste ord jeg har vekslet med andre enn meg selv siden jeg dro fra mamma i dag tidlig. Dette tilfeldige møtet og den flotte syklingen langs Drammenselva ble en veldig hyggelig og fin opplevelse. Jeg er ikke lenger på sykkelrute 1. Den dreide av litt tidligere for å følge kysten sørover. Det er imidlertid ikke siste gang jeg skal være på den. Holder planen min kan jeg kople meg inn på sykkelrute 1 når jeg kommer til Bergen og derfra setter kursen hjemover. Men det er lenge til, kanskje en uke, kanskje mer. Tipset jeg har fått nå går ut på å følge elva oppover så lenge som mulig så det er det jeg gjør. Nå har det sluttet helt å regne og syklingen går lekende lett. På høyde med Langesøya er det imidlertid slutt og jeg må inn blant husene på rolige bygater av brostein. Fint å se på, men ubehagelig å sykle på. Jeg krysser FV283 på en trebru som er så bratt at jeg må av og dytte sykkelen over. Dernest er det å fortsette videre på Gamle Riksvei en god stund før jeg på en parallellvei ankommer Hokksund. Det har alt i alt vært en veldig fin sykkeldag og bortsett fra litt slit opp mot Asker kirke har ikke denne dagen vært veldig krevende. Jeg føler meg fortsatt pigg og vil helst videre, men er litt usikker på teltmulighetene framover. Jeg vet at jeg skal et godt stykke langs dyrka mark hvor muligheter for telting mest sannsynlig er reduserte. Og hvordan det så er videre mot Kongsberg er jeg også usikker på. Tankene kretser rundt temaet mens jeg ruller ned mot brua i Hokksund. Ser et skilt som peker mot en campingplass og bråbestemmer meg. Hokksund båt og camping heter plassen og ligger idyllisk til ute på Øvre Sandøra. Det koster 250,- for mitt lille telt og det synes jeg er i meste laget. Finner meg imidlertid en grei plass med kort vei til sanitærbygget. Det ser ganske nytt ut og viser seg å være både ryddig og rent og attpå til ha fri dusj. Så etter en forfriskende dusj rusler jeg tilbake til teltet og setter over kaffe. Legger liggeunderlaget ut i sola og kaffidråpan nytes i horisontalt leie. Siden det fortsatt er mye igjen av dagen bestemmer jeg meg for en tur inn i Hokksund. Når jeg har god tid, som som nå, er det kjekt at det er gangavstand mellom campingen og sentrum. Rusler litt rundt og på vei tilbake ser jeg en kinarestaurant og vurderer det opp mot Real turmat i teltet. Kvitter meg med 200,- kroner og får en stor porsjon stekte nudler med drikke, stol å sitte på, samt bord med hvit duk. Sola har gått ned bak åsen når jeg er tilbake på campingen. Sitter i teltåpningen med kaffe og kart og gjør notater fra dagens etappe. Leser av computeren som viser 79 km på 5,34 timer. En snitthastighet på 14,29 km/t lever jeg godt med på en såpass slapp dag. Nei, nå er det på tide å krype i posen. Det var midtsommer for noen dager siden og det er lyst og fint, men likevel litt småkjølig nå når sola er borte. Fortsettelse følger....