Vinnerliste

Da har jeg laget en LighterPack basert på hva det veide når jeg kom hjem. Da jeg startet med sekken den 2 mai veide den 12.64 kg inkl mat for 4 dager. Vekt på en resupply eske for 5 dager. Vekt på en resupply eske for 4 dager. Vekt på en resupplyeske for 3 dager. Vekt på en resupplyeske for 2 dager. Så du kan grovt legge til ca 1 kg mat pr dag for maks vekt. Innholdet i esken som jeg hentet i Halden, og skulle brukes til Sarp. For minimum vekt antar jeg at jeg var nede i ca 7-8 kg , når jeg gikk med både stilongs og regntøy, fleece jakke, og gåstaver på vei til post i butikk siste dagen før resupply. Ser også på lista at jeg har litt vondt for å kaste det som er til overs fra MRE posene. Litt økonomi For de som lurer er det mat for ca 300 kr PR dag i snitt. Kjøpte alltid mat når muligheten bød seg på turen. Frisk frukt, bakevarer står høyt på lista. Så tipper det gikk i snitt mat for 21*400kr på de 3 ukene. Dvs en kostnad på ca 8400 kr. Så gikk det ca 1000 kr i porto, til sending av resupply bokser, og retur av kart etc. Buss og tog for ca 600kr for å komme seg til start stedet. Det vil se ca 10 tusen kr totalt. Men du kan trekke fra penger til mat etc som du ville ha brukt hjemme. Handlet ei heller noe annet på de tre ukene, slik som drivstoff til til bil etc. Så regnestykke er ikke så ille totalt sett - kontra en vanlig ferie. Kjøper du alt nytt nå til normale priser, er utstyrskostnaden ca 40 tusen. Men de færreste gjør vel det, og kan fordeles over mange år. Sier du at utstyret holder i 200 dager, er kostnaden nede i 200kr PR døgn. Det vil si at du bruker totalt ca 650-700 kr PR døgn, etter dette oppsettet.

Sansa, 3 år gammel golden retriever av jaktlinjer (aka jaktgolden).

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Da er det faktisk blitt 2 grønne progress barer i nest øverste post i denne tråden 7-fjellsturen er i boks! Bildet ved starten er tatt kl 04:17, og i mål er jeg kl 13:26. Alt gikk tregere i år - seinere start og lavere tempo, så jeg brukte 37 minutter lengre på turen ift i fjor. Litt skal tilskrives at det regnet i starten, og det gjorde at nedstigningene fra de første fjellene måtte tas temmelig piano for å unngå å falle (hadde likevel et par fall). Men det var rett og slett en dårlig dag for beina, de stivnet og surnet lenge før lungene var på maks. Av og til får man følelsen av å fly, og av og til lurer man på hvem som har operert inn blyplater i skoene - og i dag var det blydag Men strengt tatt er det jo ikke tiden som er viktig med 7-fjellsturen, poenget er å gå den fra start til mål, det finnes ingen startnummer eller offisiell tidtaking. Og fullførte gjorde jeg, jo - for åttende gang, tror jeg.

Har ikkje savna stormmatter ein einaste gong. Eg e lat og spar ikkje til snø inntil med mindre det er naudsynt pga føyke. Utan snø på vert mattene liggande å blafre i vind. Er det meldt full dryler, grev eg ned tomta litt og spar inntil, men då er det ver av ein karakter der det ville vere fornuftig å gjere uavhengig av om ein har klaffer eller ei. Lev godt med høge ventilar som ikkje føykar att like lett.

For dei som måtte lure så testa eg Unna med bunnduk i frå Oookworks på Josten no i helga. Fungerte heilt topp. Vekta kom på 1,6kg.

Egentlig enig i allt du skriver i innlegget over @Tessatroll, og plusser på det å bygge nok egne erfaringer til å vite kva ein kan og ikkje kan sjølv. (Vite sine eigne marginer). Absolutt enig i dette. Men og det å forstå ulemper og fordeler med ulike detaljar på eget utstyr, pluss kjenne egen kapasitet/evner/kompetanse/rutiner, og naturen inklusiv vêr, er med på å gi den marginen ein kanskje treng når forholda blir rufsete. No har me spora litt av, men dette er ein bra diskusjon det og. (Når ein sitt i sofaen i staden for å være ute på tur. 😂)

Det er mogleg, det veit eg ikkje, men ein kan i alle fall få ver på fatslandsnorge så det held var det eg prøvde seie då 🙈 Greia er vel at me har så lyst å kunne strukturere og katalogisere utstyr og rutinar slik og sann, medan tryggleik kanskje ofte handlar om eit samverke mellom utstyr, timing, tiltak, verforhold og terreng, og til slutt, kva ein sjøl er best på å gjennomføre/kan best. Altså blir det veldige forenklingar av feltliv vinterstid når ein "kokar" det ned til spm kring stormmatter og ventilar, doble stenger og rivestyrke på telt. Ikkje at eg meinar at ein ikkje skal diskutere det altså

Da kommer det plutselig en Garmin instinct i posten. Også har jeg kjøpt Rab latok alpine gamasjer som jeg gleder meg til å få prøvd i ruskevær og på lengre turer. Nå trenger jeg bare ett par smårusk-gamasjer til varme sommerdager

Apropos telt og storm. Aner ikke hva slags telt de hadde, men har du litt pod-tid til overs så er dette en historie om en fin tur som får en brå vending pga sterke vinder og telt som ikke takla det. (Jeg missa noen detaljer om teltet da folk er så frekke at de snakker på bussen 😳😳 min «lyttetilpod-tid. Uhørt assa) https://podcasts.apple.com/no/podcast/the-dirtbag-diaries/id218290471?l=nb&i=1000439227368

På fredagskvelden ble jeg med ei venninne på fisketur til et lokalt vann. Fikk testet den nye Shimano STC-stanga jeg kjøpte, og jaggu på første kastet rett etter at sluken traff vannet fikk jeg fisk! Fikk ikke begynt å sveise inn før den satt på kroken..! Så da ble dette automatisk min "lykke-fiskestang". Ingen andre faktorer spilte inn, selvsagt Men desverre var det bare små fisk å få, men bedre enn ingen fisk i det hele tatt, syntes jeg

Hva gikk i stykker/trengte reparasjon på turen? Veldig mange er opptatt av at lett utstyr er mindre holdbart, enn tradisjonelt utstyr. Men for de fleste holder dette mer enn lenge nok. En gylden regel sier en through hike det vil si daglig bruk i 6-8 mnd på fulltid. Hva måtte jeg reparere eller fikse, reklamere på etter denne turen. Tradisjonelt utstyr: Crispi Briksdal skoa som var kjøpt i september i fjor, dvs på slutten av sesongen begynte å ta inn vann i høyre støvel. Reklamasjon er sendt. Fjällräven turbukse mi fra 2008? Revnet i en glidelås. Litt brukerfeil, da jeg delvis hadde åpnet opp for å lufte, og bøyde meg ned på huk, svett og all belasting kom på et sted. Skjedde en av de siste dagene, og leucko tape ble brukt, og det holdt veldig bra. Men buksa er veldig slitt etter mye bruk, litt rotten? , slik yndlingsbukser ofte blir. Lettpakkerutstyr: Begge stroppene på gåstavene røk inne ved festingen internt. Skjedde begge ganger når jeg skled, og holdt igjen i stroppen og ikke i staven. Har sendt reklamasjon på dette, vet heller ikke om hvordan det er festet internt, og vil ikke gjøre noe med det før jeg får svar på reklamasjonen. Ble løst med å knyte begge to, og det holdt veldig fint, faktisk bedre enn når det var justerbart. Locus Gear CP3 stavene er forøvrig veldig gode! @a_aa har vel samme staver, artig å vist om hans har holdt. De er ca 3 mnd gamle. Vannposen på Sawyer filtersystem revnet. Litt rart, siden jeg henger de opp, og ikke presser slik de fleste gjør. Men disse posene er kjent for p være svake, og i USA bytter de fleste de ut før en lang tur. Denne er litt over et år gammel. Reklamasjon er sendt. De har kommet med en ny type - men tok den gamle med på turen. Ble nok en gang tapet med Leuco tape. Men etter det ble så mye nedbør og mer utmark, drakk jeg vannet rett fra kilden slik de fleste gjør. Zpacks pakksekken og hodeputa i ett, begynte å skli fra hverandre der det var tapet. Det skjedde på begge sider, og det er mulig jeg presser quilten for hardt ned i posen. Over reklamasjonstia, men vil høre med Zpacks ang dette, skjedde også på den forrige jeg hadde og da fikk jeg ny. Produksjonsfeil ? Har kjøpt en fra @Rino Holt Larsen før turen og den hadde en annen konstruksjon. Nok en gang ble tape redningen, og det løste problemet. Nylofume innerliner til sekken revnet. Kjøpt i sin tid 3 stk. Og dette er den første. Har vært med på mange turer. Ingen stor kostnad, og Zpacks Arc blast sekken er nesten vanntett. Men ramler du i en bekk, kan innerliner være lurt. Ikke noe i sekken ble vått på tross av mye regn. På Zpacks Plexamid teltet kom en Carbonstang kom ut gjennom duken. Skal egentlig ikke være mulig, siden disse sitter forsterkinger som er sydd fast. Skjedde på den siden som er minst synlig. Der hvor jeg holder tommelen. Kunne ikke finne noe feil, tror den er tredd feil, og ikke satt inn i forsterkningen. Enkel reparasjon som tok 1 minutt å gjøre med den medfølgende tapen. Men brukte sikkert 10 minutt på å prøve å finne en årsak, til at dette skjedde, men fant ikke noe, og har holdt siden. Siden Cuben blir tapet fra fabrikk, er det ikke mulig omtrent å se at det er reparert. Fant det nesten ikke igjen selv, ble usikker på hvilke side det faktisk var. Ellers ingen problem med utstyret. 😀 Har også en ryddejobb å gjøre i forhold til alle bilder jeg tok på turen. Vet ikke hvor mange, og tråden ble vel historisk lang, til å være en turrapport. Har forøvrig bare igjen å få samlet sporet fra Inreach og Topokart til et sammenhengen spor, slik at jeg har det for ettertid, og mulighet til å lage en artikkel om jeg finner tid til det. Har også vel også brukt vel mye plass her på forumet med denne tråden, og håper at den kan gi et bilde av hvordan en langtur er, også med planlegging/utstyrsmessing. Så det er vel på tide og la andre sine erfaringer og turrapporter skinne. Ser også at tråden nå har 8976 visninger siden 2 mai, noe som er utrolig høyt.

I et års tid har jeg vært på utkikk etter briller som tar liten plass i sekken eller bukselomma. Tanken er å ha de med som reservebriller på lengre turer og i bukselomma som eneste brille. Jeg er langsynt og trenger ikke briller til annet enn lesing, sjekk av kart, telefon, etc. Optikere jeg har vært innom har ikke sammenleggbare briller i sortimentet, men fler har sagt de kan få lagt inn glass i innfatning til solbrille. Det vil dog koste + at de blir relativt store. (Jeg har sammenleggbare solbriller fra RayBan fra før) Er jeg innom en butikk og ser at de selger briller må jeg bortom å sjekke om de har små briller med tilhørende etui. Og her om dagen hadde jeg flaks, for på leting etter en liten plassbesparende solkrem til årets sykkeltur fikk jeg se disse sammenleggbare brillene. På stativet innerst i lokalet hang briller i diverse styrker. Ikke helt i min styrke, men nært nok. Etuiet er passe stivt til å gi grei beskyttelse for brillene og det har en strikk på ene halvdelen som gjør at du kan feste etuiet i belte eller på sekkereima. Ikke tar det mye plass heller. Til høyre Titanbriller i etui, vekt 84g og til venstre reservebriller i etui, vekt 40g.

I tankespinn ut fra siste Exped Orion tråd så har jeg fundert litt på vintetcamping med telt hvor ytterduken ikke går helt med til bakken på alle sider (Exped Orion II Extreme) vs telt hvor ytterduken går helt med til bakken. Dersom man senker stengene ned i snøen på Exped Orion slik at ytterduk kommer helt med i snøen (og tråkker ned/senker underlag for innerteltet for dem som er kresen), hva skiller da ift et telt hvor duken i utgangspunktet går helt ned til bakken mtp egnethet til telting på snø? Bilder nedenfor er screenshot fra Expeds egne bilder og her fra Fjellforum (slett om upassende) som illustrasjon. Beste lufting (høye lufteventiler) og barduner for camping på snø kan også diskuteres 😄 (@Hammer jeg har flere andre telt som velges for turer på snø, dvs og er ikke snurt pga omtalen din av Orion. 😁)

Sjekk kart: http://tema.webatlas.no/turkarthelgeland?x=388416&y=7315919&zoom=13&wmsId=241&layeruntrans=561,1057&pois=100153,100180,100218&trackId=1233774626 Stien går fra vatnet og til østsiden ("baksiden") av Kvasstind over Litlmarkholten (ikke en søster) på vei til Tvillingan. Så du trenger ikke å gå helt ned til omtrentlig havnivå igjen, nei Akkurat det strekket der syntes jeg var uhorvelig langt den gangen jeg gikk, forresten.

Jeg har Locus Free kart-app på mobilen Men stavene mine er fra Leki. Derimot tror jeg @Grimner har staver fra Locus Gear. Benytter anledningen til å takke for turrapporteringen og utstyrsnørdingen, kjempebra begge deler, og både morsomt og lærerikt å følge med på

Kult at flere skal benytte sykkel som transportmiddel til ferien i sommer Skal selv på lang sykkelferie i år og følger gjerne denne tråden for tips da jeg er relativt fersk selv Etter å ha tatt noen helgeturer med motorsykkel har jeg et råd. Finn ut hvor du har mulighet til å campe før du drar. Blir et slit hvis du må begynne å lete på slutten av dagen, og du ender opp med mange kompromisser. Skråning ovenfor veien gir bedre kamuflering enn nedenfor veien, bilister vil ikke se deg der oppe

Mja, om ein ikkje tidt og ofte kjem opp jevne orkan styrke, så er det ikkje utenkjeleg å oppleve storm med orkan styrke i kast. Og utstyr kan tole ein del, også orkan, gitt eit hav av føresetnader.

En liten historie fra i sommer. Har fått testa inreachen. Skulle "bare" fiske litt på nedtur, hadde pakka telt og sekk. Gikk til enden av vannet for å prøve fiskelykken på andre siden av vannet. Hev sekken fra meg, og gikk. På en eller andre måten har de to knappene på satelittsenderen (Inreachen) skrudd seg på. Den ene knappen skal skyves til siden, og den andre trykkes inn. Ihvertfall..... jeg gikk og fiska. Var borte ca 40 minutt. Kommer tilbake og står og sløyer fisk, hører det piper der oppe i lomma, og tenker ... tro hvem som sender så mange meldinger. Når jeg er ferdig, sjekker jeg inreachen der i lomma. Da ser jeg, melding fra Texas (sentral for satelittsenderen) og fra Hovedredningssentralen, og fra Kona, hun skriver at helikopter er på veg. Skrur av nødknappen, og sender melding både på norsk og engelsk til sentralene, at alt er ok, og at det var en falsk alarm. Kommet borti knappene ved uhell. Kona spør om jeg trenger helikopter. Tenker innerst inne, æ treng vell fan ikke no helikopter, og svarer: Nei, alt vell, få snudd helikopteret. Pakker sekken og begynner å gå. Når ikke gå mer enn 50m før jeg hører ett helikopter. Svarten tenker jeg, de flyr over meg og hundene, jeg gir signal "thumbs up" at alt er ok. Oppdager til min forferdelse at de tenker å lande der i kløfta forran meg. Litt flaut men..... hmmm.... Helikopteret lander, en kar i rødt kommer ut og ned til meg. Spør om alt er ok, og om det går bra. Jada, det går bra, alarm utløst ved uhell. Ja de hadde hørt det men var bare 5 minutt unna så de kom innom allikevell. Jeg fortalte ham hva som hadde skjedd. Rødkaren sa det var ok, og ønsket meg god tur videre, så gikk han tilbake og fløy ned. Litt flaut der og da, men tenker i ettertid at det var egentlig flotte greier. Fikk testa inreachen, systemet med to kontaktpersoner (kona og svigerbror) funket. De ble begge oppringt fra Texas og fra Hovedredningssentralen. Kona som var sen om å svare (troddet det var telefonterror), sa da hun ble spurt om de skulle sende helikoper sa: Hvis..... har trykket inn nødknappen er det bare å sende. Da hadde de alt sendt helikopter. Hun ble intervjuet hvor jeg var, om jeg var alene, og om jeg var fjellvant og alt slikt. De avtalte at svigerbror..... og...... skulle gå opp og se om de finner hundene, og alt slikt. Jeg gikk og fisket og tydeligvis trykte inn alarmen Kl. 11.28 helikopteret landet kl. 12.27. Effektive greier. Det ble scramblet opp to helikopter. Ett fra Tromsø (som kom først), og seakingen fra Banak (de snudde). Litt flaut var dette, men utrolig lærerike greier, systemet fungerer. Og inreachen er gull verd. Lærepengen er at, en slik sender kan en ikke levne (påslått) i sekken. Hadde jeg hadt den med meg, hadde jeg slått av SOS'en tvert og hadde sendt melding til Texas allerde på deres første melding at alt er ok, og at det var falsk alarm.

Vi var på en lengre fjelltur, og gikk tom for mat, så de siste to dagene levde vi (3 stykker) på en Toro-pose som vi delte. I tillegg hadde jeg ganske høy feber. Etter en flere mils lang marsj kom vi ned til et tettsted sent på kvelden, matbutikken var stengt, og vi slo opp teltene på den gresskledde midtrabatten i stedets eneste veikryss Det ble litt tuting på morgenen fra forbipasserende biler, men vi sov godt, og sto klar foran butikkdøra da den åpnet. Tror aldri jeg har spist så mye på en gang!

Men hvorfor importere mer når vi har? Vi trenger jo egentlig ikke å be om mer trafikk enn det vi egentlig har. Det er ved slike småting man glemmer å tenke konsekvens. Det er jo så smått og billig. Jeg tar meg i dette selv veldig ofte men ikke oftere enn jeg gjør slike kjøp 🤦🏼‍♀️ Men alle disse små tingene akkumuleres til en stor forskjell for miljøet

43 passet perfekt til meg👍

Selvsagt finnes de på ebay, til ca 25 kr inkl. frakt. https://www.ebay.com/itm/Unisex-Foldable-Reading-Glasses-Folded-Hanging-1-1-5-2-2-5-3-3-5-4-0/262202166608?hash=item3d0c778d50:m:mD_oiUGvU60UnAxIitKxWGA

👍🏻 TGR har en flere butikker. Betaler samme pris på Normal også men de er ikke sammenleggbare. Og de kommer uten etui.

Tror butikken heter TGR og jeg kjøpte de på Metrosenteret på Lørenskog. Tror TGR også er på Strømmen storsenter om jeg ikke husker helt feil. Jeg synes de er såpass kjekke at jeg skal kjøpe et par stykker til mens de fortsatt er å få tak i. Betalte litt mer enn jeg gjorde for en kopp kaffe på kafeteria´n. Det vil si 50 kroner blank.

- Exped synmat 7 UL LW/MW: Lett, kompakt og perfekt for 3-sesongs bruk (også for vinteren med et skumunderlag under). Litt mindre robust enn enkelte andre varianter, men har hatt min på utallige turer i halvannet år og den er fortsatt som ny. - Exped synmat 7 LW/MW: Den tyngre, mer solide versjonen av overnevnte. Denne har en R-verdi som fint tillater bruk til forholdsvise kalde vinternatter. Tar litt mer plass en UL-versjonen, men er samtidig mer robust.

Samd med Terka. Eit døme er doble stenger. Er det meldt forrykende ver av ein karakter der vindretning er nokså gitt og det ikkje er mykje formasjoner som kan gi rare effektar, så er det jo i enkelte situasjoner greit med snømur. Då brukar eg nokre gonger dobbel stang i den kanal som står lengst vekk får muren, då denne får mest turbulensjuling. I andre tilfeller er snømur meir til møde enn nytte, ikkje kult når vindane ter seg slik at dei hoppar over muren og slår ned i taket. Og det handlar ikkje alltid om plassering av mur, to murer, avstand mellom desse osv. Terreng og type ver kan au påverke dette. Men då snakkar ein altså hakket kvassare enn kulingen.

Jeg endte opp med å bestille en garmin instinct i fresh gul, kanskje den klokken kan være av interesse for deg og.

Jeg har en fleece liner jeg har brukt mye tidligere , i kombinasjon med en ajungilaq sovepose som ikke helt holdt meg varm nok. Det var ett enkelt tiltak for å øke komforten uten å koste for mye. Men etterhvert ble jeg lei av å bære på to poser i fjellet og oppgraderte til en bedre pose som veide mindre en gamleposen og fleecelineren til sammen. Og varmet like godt . Siden har jeg aldri brukt innerposen. Så for meg synes jeg det er best med en pose som varmer godt nok alene. Og slippe en innerpose.

Alt kommer jo an på tykkelsen/isolasjonsevnen på linern kontra ullsett. Har Aclima sitt doublewool og med den så kan jeg nok ligge i sommerposen i kuldegrader. Innerliner, ekstra ullsett og 2-posesystem fungerer. Heller tykk innerliner enn tynt ulltøy. Men heller tykt ullsett enn tynn innerliner

Nå er det jo en grunnleggende forskjell på disse 2 du nevner. Lofoten er tunnel og Reinsfjell kuppel. Generelt vil et tunneltelt by på større fortelt enn kuppel. I motsetning til tunnel er kuppeltelt i stor grad selvstående som er en kjempefordel om underlaget er vanskelig. Kuppel i 2P utgave gir som regel 2 mindre fortelt og hver sin utgang. Skal det slås opp på campingplasser spiller teltstørrelsen mindre rolle, men ute i naturen vil et 3P telt har et mye større fotavtrykk enn et 2P telt. Har du et romslig fortelt, eller 2 mindre hvor bagasje og matlaging kan ordnes ville jeg gått 2P telt. P.g.a. nevnte fotavtrykk. Blir vanligvis også noe lettere å bære i sekk på fjelltur også. Tenk i gjennom hvor og hva du ønsker sett opp ei liste og sjekk om dette blir innfridd i de teltene du titter på. Det er sjelden du finner telt som matcher alle ønsker, men noen av de viktigste "kravene" bør innfris synes jeg. Mye gode telt på Finn og da kan du få et godt merke til en grei pris. Lykke til 😃

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schengen-avtalen Litt verre i resten av verden. Da må du sjekke hvert enkelt land, som regel må du nok innom en grensestasjon/overgang.

Ikke tenk på det, bare haik. Alt løser seg i nord.

Har vert diskutert, jeg har ingen tro på at det er mange grader å hente. Da tror jeg ett ekstra ullsett eller en ekstra genser/bukse gir mer. (Men bevis gjerne motsatt )

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast! Se hele artikkelen

Etter tips fra løypebasen, ble det skiløypa første del, så vei. Bare 10 km på sti til vanlig. Mye vær og vind, litt regndrypp også. Bedre vær mot nord, jeg skulle sydover. «Stien»/skiløypa var ille, bare gjørme Det har vært hugst i område, og mye regn i tillegg. Viktig å sette beina rett, selv steiner som normalt bærer gikk til bunns. Heldigvis var dette bare et lite stykke 1-2 km Lett å bli blaut og møkket... Veldig glad når jeg kom til skogsbilveien En glede å gå på etter gjørme og fotbad Møtte disse som var i ferd med å kjøre inn i skiløypa - skulle plante, hadde ikke GPS men 2 A4 ark hvor de skulle plante. De kunne bare engelsk, og fikk sendt de i riktig retning. Kjente skilt dukker opp. Dette skiltet har jeg faktisk satt opp selv! Utrolig mye vann i bekker. Høyre sko lekker... Venstre like tørr Mere og flotte små fosser. Omtrent her måtte jeg ta et valg, kort og over en topp, og veldig vått, eller nedover en lang bakke og mye lenger. Ble det siste. Store dammer på de utroligste steder. Valget var lett. Lettgått, og blir satt pris på når alternativ er vadere, gikk der i fjor og det var helt håpløst på høsten. Nærmer seg Kleiva, lang bakke men kjent og jevn stigning Pyntet med slede. Drikkevannsuttak. Klamt og varmt og fønvind Hadde ikke råd til juletre, så her bruker det pinne. Flotte blomster i store mengder. Tok av scooterløypa, for å spare 4 km på asfalt. Den går delvis går på en høyde. Men har noen søkk. Har blitt små tjern. Flere små tjern med vanlig grass i bunn Dette er gamleveien til Retthella for de som er kjent. Hole/Ringerike begynner å syns, og mobilen funker igjen. Litt ras, skjer hver vår - derfor bør du ikke gå mørkgånga på våren. Mye vær, varmt og fint. Holebygda og Tyrifjorden er flott. Nede i byggefeltet ser jeg også Steinsfjorden, og over til min far. Ble noen skritt i dag også. Bakken ned fra Nordmarka er lang, men nesten hjemme. Så da er turen gjennomført etter planen, fint å være hjemme og ha oppnådd det som var målet. Sitter med mye inntrykk og tanker etter en slik - for meg spesiell tur. Har gått hver dag i 21 dager, ingen hviledager. Vekta var omtrent den samme som ved starten (men glemte å veie meg før start) Ingen gnagsår, kroppen like fin, har ikke falt på turen. Har ikke hatt mulighet eller ønske om å komme inn på mye utstyrsdetaljer, det får komme de nærmeste dagene. Har mye å dele. Men vil takke alle som har fulgt denne «monstertråden» og som har bidratt med innspill og faktisk påvirket turen. Takk til de som også har gitt tilbakemelding - enten ved likerkikk eller kommentarer. Tror denne «Dag for dag- tråden» må ha satt noen rekorder av ett eller annet slag. @Kjell Iver eller moderatorer sitter sikkert på noe statistikk. Men ser at antall visninger er utrolig høyt. Sikkert antall skrivefeil også 😂, for fort har det gått, ellers hadde det ikke vært mulig. Velpolert er vel ikke første ordet jeg kommer på - men dele turglede😀 mens det faktisk skjer, ikke som å se en fotballkamp når du vet resultatet. Her skjer det der og da - og du kan påvirke resultat. Hyggelig å møte @gramjeger og @tubbs også. Takk til @ost og @steingrd for konkrete råd Hode er ellers fullt av tanker - får dele de når jeg har fått summet meg.

Nytt familiemedlem og kommende turkamerat

I det siste så har jeg være så heldig å få være med disse 2 på tur...:

Vanskelig å si hva som er den beste egentlig, alle årstider har noe fint ved seg, og alle årstider har noe ikke fullt så bra. Tror jeg må si at favoritten blir når vinteren slipper taket, sola begynner å varme, lyse kvelder, fuglene kvitrer og alt begynner å spire og gro. Det synes jeg er en fin tid. På plassen etter kommer nok overgangen fra sommer til høst, kalde klare høstmorgener, fantastiske farger både i fjellet og lavlandet og stjernehimmel! Oktober og november synes jeg som regel er litt trist, grått og (ikke minst) gjørmete så overgangen fra høst til vinter er kanskje den jeg ikke er så begeistret for. Hjelper jo ikke at man da har flere måneder med frysing foran seg, men joda .. er fine vinterdager også, når vinteren får grep.

Her ble nasjonaldagen feiret på toppen av Gaustatoppen. Vi gjorde som ørtenhundre andre 😂🇳🇴🥂 Siden barna var med og snøen vårslapp, så tok vi bane opp og ned. Det var faktisk veldig gøy. Ekte berg- og dalbane. Vi var også såpass lure at vi telta ved banen dagen før, så vi fikk god tid til kveldsmat med solnedgang og frokost i det frie. Men lunsjen tok vi nede og langt unna banen. Ble litt vel folksomt på toppen der gitt.

Ulv og meg på en herlig kveldstur på Hurum i dag. Mormor på besøk gav meg en ypperlig sjanse til litt alenetid. Og det jeg helst vil da, er tuuuur! Gikk til Svartvannskollen, kun 45 min hjemmefra. Kort vei til paradis. Bajsen tror jeg er orrfugl. Tiur er vel noe større. Noen må fortelle den svanen at det der er risky business...mye polske fiskere og vannstanden er ikke til å stole på!

Ventilen må alltid være opp når brenneren skrus på, da er det gass som piffer ut. Holdes boksen på siden eller opp-ned er det som piffer ut flytende og mengden som kommer ut blir netto mye større.

Så, for å oppsummere, ble det altså kjøpt en himmelblå MRS Microraft L og en, forhåpentligvis, passende åre fra Packraft Norge. Dette ble bestilt på lørdag, og søndag kveld fikk jeg en sendingsbekreftelse på epost. Strebere. Hvis posten er like raske i vendingen rekker jeg å være søkkvåt og frustrert allerede i ettermiddag. Takk for oppmerksomheten.

Hva med å ha flere telt? Selv bruker jeg et gammelt Helsport Børgefjell 3 sammen med det nye Fjellheim Superlight 3... Vi er tre barn og to Voksne på tur og det Fungerer som bare det! Klart det kan være en utfordring om dem er veldig små, men minstemann ligger sammen med oss, så får de to eldste på 6 og 9 år sove i sitt eget. (dem to eldste har gjort dette de to siste årene.) Grunnen til jeg har gjort det slik er at jeg vil heller bruke mer penger på et lett telt, framfor å ha en stor teltpark på loftet for en hver bruk.