Vinnerliste

Dag 10 Det er noe eget å ligge i en gapahuk og se ut og høre på regnet, vite at taket faktisk er tett, og at gulvet er helt flatt og i vater begge veier. Ble ei usedvanlig god natt, og tidlig kveld. Lå å hørte på Randulf og Rotmo. Tankene flyr og jeg tenkte på den mer kjente Hans Rotmo og tekstene hans. Æ har fire fine lænestola Og ein gammel parasoll mot sola Beste tomta i by'n (Du e heldig, du Ola!) Royal Garden ligg på motsatt side Og skjerme for slakteriet Polet, politistasjon og resten tå jorda Ligger i quilten og er vel på tide å stå opp. Veldig glad for at jeg turde å ta en kort dag i går med alt det regnet som kom i løpet av ettermiddagen kvelden. Lurer på hvorfor så enkle beslutning ofte er vanskelig å ta..... Nå er alt jeg har tørt, og jeg er klar for en ny dag. (Uten regn håper jeg) Nei, nå får jeg stå opp å få på kaffen.

Nok et bilde fra Kapteinsbråten men fra motsatt side, været skifter veldig fort, og når sola blir borte blir det iskaldt. Kom ned mot Glomma igjen, skyene begynner å bli tunge i bunn. Da dukket det opp en hare, rakk å se på den i ca et minutt! Gikk så 100 meter og da så jeg en hare til, men rakk ikke å ta bilde av den. Da har jeg sett 3 harer på turen. Mer skyer, og vind. På med jakka igjen. Dette blir regn. Glomma er så stor og brei at en glemmer at det er en elv. Det ble 800 meter på asfalt i dag. Ingen annen mulighet. En liten lokal foss ved Brekke. Så et område så flatt som jeg egentlig har sett for meg hele Østfold, laget med vater. De dyrker mye forskjellig - så det er ikke mye som er likt. Litt lokal grusvei, ikke noe trafikk. Sto et skilt til Suteren, bålplass og 3 gapahuker, passet bra, for det begynte å regne. Regner og blåser langt inn i gapahuken. Som ekte lettpakker, måtte jeg krype i posen, rakk ikke å skifte før regne kom. Ikke mye flott utsikt. Så da kom jeg hit, stresser ikke, en fin plass, sikkert helt topp på sommeren. Enhetene er stortsett enig også. Må belage meg på kuldegrader i morra natt også, håper været snur litt igjen. Men kaffen er klar, og maten spist opp, begynner å bli mere og mere sulten også, har heldigvis med 2 ekstra pakker med Feltrasjoner, den ene gikk med nå. Ligger litt dårlig an med strøm også, går dårlig å lade i regnvær, og når det er så ustabilt vær. Har bare med en knøttliten batteribank. Får se om jeg finner noe strømuttak eller at sola plutselig dukker opp. Er faktisk helt i rute i forhold til oppsatt plan, ørlite foran, og kroppen og beina er like fine😀 I morra er jeg halvveis i antall dager. Føler jeg har knekt koden.

En av husmennens og vekterens oppgaver var å holde rekende fant unna! Var ingen hjemme så jeg greide meg bra denne gangen. Bakakselen var av splitttypen, men var delt på begge sider av diffen. Uvant konstruksjon - Gammel Engelsk? Mer lettgått, men veldig varierende landskap. Det må ha vært et fint område, utrolig mange spor etter husmannsplasser i område. Flott å høre lyden av vann som renner. Regnværet har gjort godt, første gangen jeg har vært på tur og virkelig følt på hvor viktig vann faktisk er. Så langt er det faktisk lite vann som er det jeg husker best fra turen. Små flotte teiger med jord. Så inn i skogen igjen. Fordelen med en slik type tur at det et enkelt å bli kvitt søppel på en lettvint måte. Eneste er st her er restavfallet grått - hos oss er det papir. Stier i krattskog, veldig glatt enkelte steder. Bratte bergvegger dukker opp, er liksom ikke en standard på hvordan landskapet er. Mange tenker nok på Østfold som et flatt fylke, hvor raskeste vei til Sverige er, men det er helt feil. Det er steder med mye vindfall også. Her har konstruktøren laget bare en liten rot ene veien, så det måtte gå galt. Ser mindre til Glomma enn jeg hadde forestilt meg, men dukker opp med ujamne mellomrom. Bratt, omtrent som å gå i et bekkefar. Første stedet hvor det er skiltet at en skal gå rett over dyrket mark, her er det grass. Veldig uvant. Hit har jeg kommet, ca 3 km til Os kirke. Flott utsikt fra Kapteinsbråten. De som hadde dette som husmannsplass var heldig. Det ser ut som det er under oppussing. Flotte steinmurer rundt jorder, så her ligger det mye hardt arbeid.

Hadde behov for å oppgradere muligheten for å skaffe ved til bålet, så har fått kjøpt en Eka Viking Combi 21" buesag, sammenleggbar samt en Hultafors kløyveøks. Har også slått på stortromma og omsider kjøpt en ny sovepose, da den gamle ajungilaken tar for mye plass i sekken. Nå skal jeg teste ut Helsport Rago Superlight som ble kjøpt for et par dager siden. Er også lei av å mukke rundt med et tennstål på tre cm, så har bestilt et av Hultafors sine tennstål. Edit: fant akkurat ut at de hadde salg på fjellsport.no, og klarte ikke å takke nei til et rødt Hilleberg Soulo på 25% 😁 Blir lettere å drasse på enn staikaen på sine 4 kg 3/4 av året, når pulken ikke er i bruk.

Har syklet deler av ruta, fra Kongsberg til Geilo. Og dette strekket opp gjennom Numedal er veldig bra. Generelt for de nasjonale rutene kan du stort sett forvente alt fra god merking, til forvirrende merking, til ikke merking i det hele tatt. Merkede gang og sykkelveier langs den veien du følger kan også bare stoppe i ingenting med det resultat at du må tråkke deg tilbake. Det er også litt avhengig av hva slag sykkel/gir/dekk du har på sykkelen da det ikke alltid kan forventes asfalt der ruta går. For å komme unna trafikken legges ruta ofte på sideveier der det er mulig og de kan være både kuperte og med grus av varierende fasthet. En annen ting er at når ruta forlater hovedveien forsvinner det meste av servicetilbud også. Det være seg butikker/bensinstasjoner/veikroer, campingplasser etc. Det er greit å ha sånn ca peiling på neste matbutikk så du får handlet inn om ruta tar av fra hovedvei over fjell og seterområder etc. De nasjonale sykkelruter finner du litt om her https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/syklist/Kart og her https://www.cyclingnorway.no og et tunnelkart har du her https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(farge:'0_0,id:705),(farge:'1_1,filter:(~(operator:'*3d,type_id:9518,verdi:(~13434))),id:581))/@600000,7225000,3 , men et ennå bedre finner du her https://www.cycletourer.co.uk/maps/tunnelmap.shtml På det sistnevnte tunnelkartet finner du info om de aller fleste tunnelene i Norge, som lengde, om de kan sykles, eller om det finnes alternative veier rundt. Husk at det viktigste du kan gjøre som syklist er å være synlig i trafikken. Det kan rett og slett være bra for helsa.

Øyer er populære steder for mange fugler nettopp pga beskyttelse mot rovdyr. En hund som løper rundt kan skade egg og småfugl uten at du merker det.

Kom over et skilt med info om hvorfor det heter Ingaleden. Greit å lese slike skilt. Hoppet av denne leden ved Eidsberg Kirke. Også litt utnyttig info om at Magne Furuholmen, har aner herfra😂 hvis du velger alternativ rute! Lett å gå, men motbakke. Langslutt-bakken! Prøvde å finne ei hule, men det begynte å regne, ga meg derfor og gikk til: Det var skiltet til gapahuk, og nok et infoskilt ved gapahuken. Bra gapahuk, med ved og tett tak! Med yr som så slik ut, var valget enkelt Jeg blir her i natt😀 Ikke den lengste dagen, men jeg ligger an til å komme til Askim på søndag, en dag tidligere en beregnet, og da er post i butikk stengt. Så ingen grunn til å stresse og bli våt unødvendig. Edit: Tørking av utstyr - hjelper muligens litt selv om det er 8-10 grader

Da har jeg blogget igjen😊 Det er nesten 10 måneder siden siste natt i sovepose. I disse månedene har livet vært krevende, slik det ofte kan være i perioder. Men jeg mannet meg opp og gikk den forferdelig lange dørstokkmila. Så lang har den aldri vært før! Men gevinsten var stor! Så godt det gjorde å bruke tid på meg selv, å unne meg denne naturopplevelsen. Få kjenne turlysten vokse igjen, og å få igjen motivasjonen til å fortsette med naturfoto. Jeg trengte denne naturopplvelsen nå, jeg trengte et spark i baken! For de som vil, bli med på orrleik da vel 😊

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Denne: Edit: Liker alle sesonger eg altså, og overgangene mellom dei. Alle har sine særegenheter. Men vinter til vår, sommarvarme og snø. Finfin tid!

Noken som har greie på Fyresdal når isen går der? Tenkte kanskje øvre Birtedalen.

Jo, men når øya er så liten at man har fullstendig oversikt er det vel ok? Men min hund elsker å svømme..så her er det bånd åkke som 🙄

Husk at båndtvangen også gjelder på øyer. Den er kanskje viktigere på mange øyer pga. fraværet av enkelte rovdyr. Det er forstemmende å erfare mange hundeeieres totale mangel på forståelse for båndtvangen og grunnen til at vi har den.

Nei, men jeg har lenge vurdert det. Så på alternativene ... og endte opp med å bestille et Niak ...

Her var teltplassen, glad lampa jeg lå under ikke funket. Åpne fine områder, ble ca 1,5 km på asfalt, men ikke noe trafikk. Bra merket, måtte Google litt Dette dukket opp. Inga-leden. Den kjente jeg ikke til og er bra merket, den kan jeg faktisk følge til jeg svinger av mot Askim😀 Flotte lettgått grusveier. Nok et Rådyr Mer kjerreveier, opp og ned, hit og dit. Glomma kommer til syne, den er utrolig stor. Litt regn på vei. Er noen infoskilt, Men ikke mye å se😂 Mer elv, skog og jorder om hverandre. Det er smale stier, ofte bratt. Det veksler ganske mye, men glatt å gå regnet. Ned i bekkejuv,. Blir som å gå i bekken et lite stykke, gode muligheter til å knekke stavene her. Tar det veldig med ro på slike plasser, når det er glatt slik som her, leiregrunn før og etter også. Oppigjen på andre sida, Østfold er ikke bare flatt. Her er jeg nå. Det siger nordover. Tipper nesten halvveis til Oslo omtrent. Håper å slippe unna de værste bygene.

Dag 9 Har vært en bra natt, sovet godt, ikke så kaldt, men rått. Det er meldt en del regn i dag også, men ser ut til at det ikke regner når jeg pakker ned i de minste. Mye av tia går på å planlegge neste dags rute, ofte kommer det innspill /Kart slik som dette som dukket opp i går. Ikke verdens beste kart men gir mye nyttig info. Kan være merket. Da har jeg plutselig et alternativ med enda mere stier som jeg plottere inn. @Iddefjording - Du kan starte en egne tråd på emne. Hadde vært artig å sett hva andre gjør på sine turer/langturer. Ser ut til å bli 2-3 km om jeg har tenkt rett. Så da blir det å gå langs Glomma i dag. Tørking av lue😅 Ligger i lysløypa, og jommen kom lyset på i igår kveld. Men ble heldigvis slått av i høvelig tid.

Noen ganger er det herlig å bare komme seg ut, selv om været er grått og det ser trasig ut gjennom stuevinduet. Denne turen var en sånn tur - attpåtil i et litt kjedelig område (i hodet mitt), men det ble likevel mange fine opplevelser. Skulptur, ørn, oter, steinbit i fjæra, for eksempel? Og så et mysterium – hvor ble det egentlig av GPSN jeg vitterlig sto med i hendene før jeg dro hjemmefra? Svaret kommer til slutt HER i bloggen nå.

Heisann Kan nevne noen turforslag: Tjyvtrappa. Kanskje byens fineste utsiktspunkt Bredek fjellgård og Bredekfossen (Åpen gård med servering og guide i sesong) Svartisen - Austerdalsbreen. Norges nest største isbre. Marmorslottet. Grotter og jettegryter i kalklandskap. Rabothytta DNT. Omtalt som norges mest spektakulere tursithytte. Dere kan også lese turpostene i noe som heter ranatrasken. Her er det beskrevet over 30 turer i Rana kommune som er overkommelig for dem fleste. Alt fra parkering, lengde, høyde er beskrevet i denne linken: https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/publications/fc61558e8cf08d204bf642705365a20d14466c96.pdf Dere vil jo også befinne dere i nærhet til helgelandskysten. En utfart til eks Lovund, Træna, Rødøy eller Tomma er absolutt å anbefale om værgudene spiller på lag! Dette var ihvertfall noe av det jeg kom på sånn i farta.

Munnspill, snus/skrå, tyggis, bryne? 🤔 Og tennstål nederst. (Aner ikke hva han på bildet har 😁)

Del 2 av førpåsketur nr 2 er nå kommet i bloggen. Nedover Raftsunde og innom Ingelsfjord i aldeles stasvær, herlig tur og flotte folk kan det nok oppsummeres kort med. Resten av bildene HER i bloggen.

Det var et lite hjertesukk egentlig fordi når noen spør om råd så kommer det noen ganger så mye "rart" som ikke er i nærheten av hva trådstarter spurte om. Tror vi kan heve kvaliteten på forumet hvis vi er noe mer disiplinerte. Mulig jeg har traumer fra ungdommen. Da det var norsk stil til eksamen rota jeg med ofte bort. Jeg skrev godt, men det var ikke svar på oppgaven, som moder'n sa "Per Fredrik du må lese oppgave tre ganger"

Padleklubben har nå kommet i gang med onsdagspadlingene – den første ble strandrydding på øya vi har adoptert. Været var fantastisk, det ble også solnedgangen vi fikk mens vi padlet tilbake til bilene. Sahara-sand er visst fine greier. Bilder i bloggen HER.

Det ble mest turer før påsken, ikke i. Førpåsketur nummer to har kommet i bloggen nå, ja i hvert fall del 1. Det ble en natt i telt, fantastisk tur i fint selskap. Bilder HER i bloggen.

Dermizax imponerer meg. Bruker en bukse fra Bergans til blant annet isklatring og det kan bli veldig vått. Jeg er like forundra hver gang over hvor godt buksa holder. Har dog aldri prøvd å svette mye i den. Men jeg er allergisk mot klam og føler aldri den blir klam. Så kjøp jakka 👍🏻

Mange mener Dermizax er en bedre membran enn Gore-Tex på flere områder. Et viktig poeng er at den er mer miljøvennlig under produksjon, ingen PTFE, den er laget av et plaststoff som er fullt resirkulerbart. Dermizax har ikke porer, slik som Gore-Tex. Det betyr at membranen ikke kan tettes pga. skitt eller feil vaskemiddel. Flere brukere rapporterer at den puster bedre enn Gore-Tex, og den er helt vanntett og vindtett. Skulle jeg kjøpt nye skallklær nå har det nok blitt med Dermizax.

>Så noen fine bilder fra i dag/kveld som viser har det går faktisk å sitte i en chair kit LW med downmat 7 Det regnet jo noe innmari i natt og teltet var like tørt innvending. Har gjort noen små modifiseringen med å legge inn strikk ved festene til alle endene for innerteltet samt barduner på kortveggen.

Har nå fått satt opp teltet med innerduken. Det er god avstand mellom inner- og ytterduk Deretter inn med en exped downmat LW 7 og chair kit. Dette passer akkurat i bredden og det er litt å gå på i lengden- men ikke mye. Selv er jeg 182 cm og kan sitte i chair kiten. Sideområdene er store. Som dere ser på den ene siden har jeg lagt Exsos 58, brenner og sko. Ikke noe problem. Det er mulig å vide ut innertetet, da man kan hekte det til dørstroppene i Ytterteltet. Anbefales dersom man er bredskuldret Så langt: SUPERFORNØYD !!

Yes, endelig har jeg fått teltet !!!! Måtte ut med 424 i mva og så kom fortolling på 158. Dvs. totalt 582,- eller 34 ish % av de 199,99 USD. Så totalt kostet da teltet 2 300 ,- Vekt rett i fra pakken er 931 g. Meget hyggelig pakkestørrelse på teltet. Pakkposen blir vel i minste laget under bruk. Må jo også ha andre større plugger. Da det regner, blir ikke teltet satt opp i dag. Uansett så virker kvaliteten på arbeidet bra.

Har printet ut flere kart med målestokk 1:25000 og 1:50000 fra kartverket. https://www.kartverket.no/Kart/lag-turkart-for-utskrift/ Disse har jeg kuttet, teipet og nå laminert med selvheftende plastfolie fra Clas Ohlson. https://m.clasohlson.com/no/Selvheftende-plastfolie,-bokomslag./31-4132 Tar litt tid, ca 1 kart pr kveld. Men liker resultatet! Kun 1 kart som er 100% ferdig. Får ta det utover noen kvelder

I dag lager jeg en ny kano, denne gangen blir det en lett 14 fots enmannskano. Det er meningen den skal bli så lett at jeg lett kan håndtere kanoen opp og ned av biltaket alene. Satser på en vekt på ca 15 kg og det ser det ut til at jeg skal klare. Jeg har brukt gran og noe ceder for å lage mønster ved reling og i bunnen. Skroget har fått epoxy/glassfiberduk som forsterkning på innside og utside. Reling, seter og annet blir i ask. Jeg startet før jul og er ferdig i god tid til kanosesongen. Har hatt en del hjelp av sønnen. Vi laget en tilsvarende tomannskano for fire år siden, men den er litt vanskeligere å ha med å gjøre alene. De første plankene er på plass: Feller inn bålflammer i bunnen: Utsiden grunnet med epoxi før jeg legger glassfiber: Epoxi / glassfiber lagt på innsiden også: Nå står relinger og sete for tur....og et antall lag med klarlakk. Tom Brattli

Hilltrek i Skotland har veldig gode anorakker i Ventile bomull. Velger du «dobbel ventile» er de i praksis vanntette. Disse er forøvrig også helt vindtette. Har hatt min i 7 år nå, brukes hele året, på alt fra toppturer, heisbasert skikjøring, lengre teltturer, kajakk og jakt. Anorakken blir bare mykere og bedre med årene. Vinterstid brukes den også på jobb, som tømrer/lafter, og skogsarbeid. Solide og varige produkter, som kan leveres etter mål/spesifikke ønsker. Jeg fikk utvidet hetta, slik at den går utenpå hjelm. Prismessig ligger de faktisk under de fleste kjente merkene som leverer skalljakker m feks Gore Tex. Anbefales. Vh GTL

Kjempelur tråd! Jeg har modda en snøbrettjakke av merket Armada, lagd i California USA, kjøpt på www.skistar.com.no. Synes mange modeller snøbrettjakker er riktig fine, praktiske og ikke minst billige, sett i forhold til ekstremt dyre turklær. Kjøpte en som var et nummer for stor, sydde opp ermene 4 cm (en pølse innvendig midt på underarmen som samtidig funker som vind- og snøsperre). Sydde også på klips for å avlaste glidelåslukningen nede foran. Til slutt en remse vaskebjørnpels til omkring tohundrelappen fra eBay. Modellen har lufting under arma, en stor innerlomme i netting, to rommelige skrålommer foran og en mindre brystlomme på venstre side. Tre-veis stramming på rommelig hette, stramming ned og snøskjørt. Vannsøyle 10 000 mm sier omtalen på nettbutikken bak linken (over), men har ikke testa kreasjonen i regn/sludd. Men 99% vindtett er den. Ferdig modda ble vekta 1 375 gram. Går med pulk så vekta spiller ingen stor rolle.En kveld med saks, nål og tråd, så var den ferdig, veldig praktisk!

Isolasjon til drikkeflasker etter inspirasjon fra @Hammer en tid tilbake. Billigste liggeunderlag fra Europris/andre, tape, og strikk fra liggeunderlag eller en skistropp med borrelås til å låse lokk. 100% fokus på funksjonalitet og 0% på utseende. IKKE like pene som butikkkjøpte, men kan gis en personlig look. 😁 Har fungert problemfritt når flaska har stått ute på bakken i -5C - -10°C° over lengre tid og når den har vært i sekken i -17°C som lufttemperatur. Vannet har ikke vært varmet opp før tur.)

Tenkte det var på tide med treski, og hva er da bedre enn å lage dem selv? Helved av furu. De er ca 210 lange, bredde 135/95/110. Dette bærer i løssnøen! De er nå satt opp med telemarkbinding. Ei brei planke ble delt i to, den ene formet ferdig, og så tegnet over på den andre delen av planka. Tykkelsen ble teljet ut med øks. Tuppen dampes, og det settes bøy.

Netflix - Happy People - a year in the Taiga #tåreriaugo