Vinnerliste

Dag 8 Yr melder: Blir en rufsete dag, mye vind tipper 10 m/s minst i kasta. Men har sovet godt og lenge. Kjente det varmet i ansiktet når jeg la meg så sol og vind fikk tak i går. Sov hele natta uten den syntetiske dunlua👍 - det er første natta på turen. I og med at det var meldt slikt, hadde jeg vann og alt klart i telt, slik at jeg slapp og gå ut. Sein frokost. Dagen plan er på med alt regntøyet og tusle i retning nordover mot Varteig. Har flere ruter dit, så må ta noen valg i løpet av dagen. Håper på å finne litt le av og til for litt pauser, ellers så blir det en kort gå dag. Heldigvis ikke så kaldt er meld 7-8 grader. Edit: Jeg får tenke på disse bildene fra i går kveld, mens jeg går i regnet.

Det har vært en tøff dag, mye vind, regn absolutt hele dagen og tildels krevende navigering. Gikk over en golfbane. Mye vind. Papirkartet har nesten ikke stier i dette område, og mobil som GPS funker dårlig i regn og vind. Så det har blitt litt både hit og dit i dag. Ikke noe merking og ingen skilt. Så ei heller noen jeg kunne spørre om veien. Men har bestemt at jeg skal unngå asfalt så langt det praktisk lar seg gjøre. Var nok på nippet til å ta noen snarveier i dag..... Fant noen le underveis, men når det regner et par meter inn i gapahuken gir det ikke mye ly. Så fokuset ble å finne fram. Alle bilder i dag er tatt når jeg måtte sjekk hvor jeg var eller at kartet ikke hadde infoen. Flotte stier, men vondt å gå på skrå glatte Berg. Og vått var det. Men mange fine plasser å raste på fine dager. Kom til Ise Pizza, passet bra med varm lunsj innendørs - ble den nedturen😞 Traff ei ung jente som kom av bussen, ikke helt sikker på om hun viste forskjell på høyre og venstre, men hun viste at det var skilt bare jeg gikk langt nok og at det var merket. Det reddet dagen. Ut feks har ikke en tur i dette område! Ikke like lettgått i dag. Lykken var å finne dette skiltet 😀 legg merke til det øverste skiltet merket «Skolen» - det er nok for kjente. Men det var i det minste ok stier og merket. Stedvis også skiløype. Fant en gammel gapahuk - granbaret var gått ut på dato. Men taket var tett. Systemene er ikke helt ening om hvor langt jeg gikk i dag. Men kom meg til Varteig, vått her også. Så noe fremdrift har det blitt. Ligger i lysløypa ved Varteig kirke. Her sto også skiltet jeg skulle ha visst før idag.... Tenkte på @Tom42 og «alltid tørt tøyet» - det måtte fram i kveld - sokka og skoa er like tørre, resten er fuktig/vått. Så har vært en krevende dag psykisk og fysisk - kaldt/vått som gjør at det nesten ikke går å ta pauser. Bilder ble helt sekundært i dag. Håper på bedre vær i morgen, blir ikke gøy å bytte til våte/fuktig klær i morra når neste marsj må til.

Stor åpne jorder, den sure vinden får bra tak. Men sola varmer. Det ble noen få meter på asfalt, så inn på små grus/traktorveier. Så inn på små stier igjen, veldig forbauset over hvor lite asfalt det faktisk har blitt i dag. Dagens hovedmål, post i butikk😀 Merker at sekken går fra veldig lett og opp med ca 4-5 kg med mat. Det betyr at delmål nr 2 av 6 er i mål. 🎉 Litt asfalt og inn i skogen igjen. Snakket med et par små gutter på 7-8 år, som laget en fallgrop for å fange dyr. De lurte på hva jeg skulle, og jeg sa jeg skulle ligge i telt. De viste om en fin plass. Fikk greie på hvor det var. Etter ca 30 meter dukket plassen opp! Komplett med sliten lavvo. Mer små veier og stier Endelig et skilt, viste ikke at det het noe her, men var her jeg hadde sett meg ut som teltplass. Spesielt skilt, dog for en meget god grunn. Her var det 100% frittgående høner/hane. Ikke ofte en ser dette. Greit å ha hund i band da. Hit kom jeg - helt etter planen. Appene er stort sett enige også om hvor langt jeg har gått. Et skilt viser trolig veien videre, må studere kartet i kveld. Fantastisk flott odde, dett blir en fin kveld. Status er at kroppen er like fin etter ei uke, ingen gnagsår, buksa passer forsatt, og klar for regnværet i morgen. Til og med 100% strøm på AirPods, DAB-radio, inreach og mobil! Alt etter ei uke på tur. Satser på at de to siste ukene også går etter planen.

Fornuften seiret - Meløy kommune sier nei til idiotprosjektet: https://www.nfk.no/aktuelt/svart-fornoyd-med-skrinlegging-av-isbitproduksjon.1018686.aspx

Altså, kudos til XXL som først trekker ordren min uten å informere for så å rydde opp. Jeg fikk derfor tilbud om å kjøpe til samme pris, foreslo et alternativ til de siden jeg så etter SL 2. Så jeg får nå SL 2 til halv pris. 🙂 Mye av grunnen til nytt telt var og dårlig erfaring med å få Ringstind 2 til å stå godt med stramme vegger. Samme tiden sendte jeg det til helsport og det viste seg at også de i serviceavdelingen hadde store problemer med å sette det opp på flatt gulv. Jeg hadde begynt å tvile på egne ferdigheter så det i seg selv var godt å høre. Dette hadde de ikke vært borte i og løsningen derfra ble nytt 2019 Ringstind 2, så kudos til Helsport også. 😀

Har lest et par steder at Hillebergs "full mesh inner tent" veier omtrent like mye som de originale innerteltene. Om så så er det ikke noe vektmessig grunn til å gå for dem. Her er vekt oppgitt på mesh-innertelt: https://no.hilleberg.com/EN/shelters/mesh-inner-tents/ (aner ikke vekta på de originale innerteltene isolert sett.)

Fordi dynatec lager lefsemaskiner? http://www.dynatec.no/ Mens Dyneema er en UHMWPE fiber?

hmmm, tilbud på xxl: https://www.xxl.no/fallkniven-forest-knife-kniv-svart/p/1094430_1_style kan nå kjøpes for 1299,- ok deal det da ?

Løsningen med duct tape har vært oppe før. 😄

Fint å gå i dag, mye små lite gått sier, men greit å finne frem. Må dobbeltsjekke i en del kryss. I skogen og ut på åpne sletter, små bygdeveier med grus. Traff denne lille katten - rolig og fin, kjærlen. Ikke veldig morsk😀 Bittelitt på asfalt, men ikke mye, og da på gater uten noe trafikk. Inn i skogen igjen. Vanskelig å kle seg, vind og skygge/sol omhverandre. Av og på med jakka. Mer flotte blomster. Tok lunsjen her. Da er det ikke langt igjen til postkontoret og Sarpsborg. Eneste stedet med ly, 7-8 grader og sur vind. Har forsatt stilongsen på. Forbauset over hvor få meter jeg har gått på asfalt. Det er bra for beina.

Jepp. Men trådstarter ønsker å spare vekt, og trenger ikke vinterpose. 😊

Det er veldig viktig å ikke lære hundene å bruke spade.

Mitt Unna veier ca 1,7-1,8 kilo. Skulle gjerne veid det eksakt, men teltet er for tiden på en lengre ferietur. Kommer snart tilbake. Jeg har redusert vekt ved å bytte barduner, skifte noen av pluggene, samt at jeg har fått sydd om innerteltet slik at jeg har større fortelt. Se bilder under. Har testet noen amerikanske telt med lufting langs bakken og i kombinasjon med mesh. For min del er ikke det en optimal løsning. Har derfor valgt å bære litt tyngre med Unna og har fått både god plass, fortelt, bra sittehøyde og det som jeg opplever som "Hilllebergkvalitet" i løsningene. I tillegg er det viktig for meg at jeg har plass i forteltet til å lage mat under tak. Noen ganger har jeg tenkt at det er fristende med et lettere telt (eller mindre pakkevolum), men dette har jeg tatt igjen på andre steder i pakkelisten min. Og tenker at forskjellen nå tilsvarer en ørret i passende middagsstørrelse, og det kan jeg gjerne bære 😊

Film fra min første ørrettur med sommerutstyret 👌🐟😊 Digg årstid vi går i mot nå, hvor de beste fjellvannene jeg vet om blir stadig mer tilgjengelige og, om noen uker, isfrie 👌🐟 Jeg kommer til å fiske mye i sommer og legge ut mange filmer, så her er det bare å abonnere og følge med 😉

Hei Hvor stor hund og hva hund? Husky og tilsvarende vil ha så stor jaktlyst på rein som springer at snøplugger til telt absolutt ikke vil holde! Jeg vintertelter en del, så jeg kjenner pluggenes holdeevne. Snøanker til hundeslede eller klatring eller nedgravet stor plankebit med snor/lett kjetting på midten. Men dette er beregnet til oppstalling av sledehunder, hvor det trekkes en wire mellom 2 ankre og så sideliner. Dermed trekk bare i en retning ("den riktige") på ankre. Ved sideveis eller "baklens" trekk på sledeanker vil det smette opp. En må bruke noe som holder i alle retninger ved enkeltpunkt oppankring. Ved isfiske kan du kanskje med hell bruke 1-2 isskruer til klatring. Fikse noe i hull med is boret? Jeg har 2 huskyer som jeg over tid har sett: sprenge trekksele (orrfugl), utstyrskarabin til ca. 200 kg( hare), line til ca. 200 kg (annen tispe) mm. Så nå bruker jeg bare fortøyningtau og karabiner minimum til 750 kg eller klatrekarabiner. Men de gnager i det minste ikke på tauverket. Elgen

Smart, da kan man sikkert tape fast smokken også, det hadde redusert tiden det tar å legge junior med omkring 70%.

Dag 7 Har ikke sovet så bra i natt, mye støy fra E6. Litt rart da det er ca 1 km ditt og jeg ligger i skogen, men vinden kommer derfra. Hørte mye dyr i går kveld, de var nok å drakk i tjernet siden den er så utrolig tørt her. Dagens plan er postkontoret i Sarpsborg og ut av byen igjen. Tror det kan bli litt transport i dag. Bra vær i dag, så får nyte det før regnet i morgen. Var så tørt her at jeg ikke tok sjangsen på å bruke primus. Denne firfisla dukket opp under frokosten Bra fart på den😀

@Omnilite har nesten rett, så du kan lese tråden om Duplex, men teltet er et Zpacks Plexamid. Mulig jeg lager en egen tråd på det etterhvert, da det er på en måte et 1P telt av Duplex, med bedre plass for en lang person og vekt på 420 gram. Mer flotte landskap og artig ting å se på. Denne kjempestore loven har nok hatt sin storhetstid, ekstrem stor. Dette må ha vært en storgård i sin tid. Dette spesielle bygget var også på den samme gården. Veldig særegent. På en måte to stabbur med høyhus i midten. Så også denne store kåta, ca 60-70 cm høy. Mer lettgått og variert terreng. Bra merket og utedo og Gapahuk. Denne kassa stod på et bord, og var rene skattkamret. Masse info, kart etc, som er til stor hjelp fremover. Det ser ut som en del av trasen jeg har valgt også er pilgrimsleder, flere steder enn jeg trodde. Da sparer jeg mye tid på navigering. Typiske kart. Tok bilder av dette, det skal også finnes delvis på nettet. Forsatt lettgått, men i skogen. Dagens beste vannkilde, med det er kumøkk helt inntil og 20-30 kyr/okser i innhegningen. Noen ganger kan en lure, dette stod ved disse steinene. Gått gjort å tippe dette. På Grensen til klatring hadde en stor fin park, men var stengt. Mer åpne områder, av og på meg jakka for ørten gang. Sur vind, skygge sol omhverandre. Mer Windows utsikt. Sommeren er på vei, helt tydelig. Tar meg tid til å lese skilt som er satt opp. På sandveien her var det mye spor, tror noe av det var fra gaupe, og fatbike. Jakttårn med huset nesten midt i skuddretning. Har kommet meg til Høk kro, hvor jeg tok en middag. Fikk også fylt opp alle vannflasker jeg hadde. Har en par km igjen til der jeg har tenkt å slå opp teltet ved et lite tjern.

Mange har vel fått med seg at jeg syns mange velger et Superlight telt på feil grunnlag. Hvis du skal gå for et superlett telt, med de mangler et slik telt har, hvorfor ikke kjøpe et som virkelig er lett? Zpacks Duplex har det meste en testvinner bør ha. 595 gram inkl pakksekk ekslusivt plugger ( du kan greie deg med under 40 gram med plugger) 28 gram i tillegg for camo som jeg har. Det trenger 8 plugger, og mitt oppsett er 4 stk MSR carbon core a 5,5 gram = 22 gram disse brukes i hjørner. 2 stk Hilleberg y-peg på 16 gram hver (32gram) til hovedfester, og 2 J hooks på 6 gram for å holde midten av duken ut. Totalt 66 gram plugger. Pluggpose 2 gram. De gangen jeg ikke har med gåstaver har jeg to Carbon stenger på 71 gram pluss pose til disse på 4 gram =145 gram Totalt blir dette 834 gram Det er et luftig telt, med god plass til to, bra høyde og lang liggelengde og to fortelt. Høres jo ikke ut som et SL-telt. En duk og cuben fiber eller Dyneema fabrics som det nå heter løser mye. Utvendig lengde er oppgitt til 254 cm og innvendig 230 dvs en diff på 24 cm hvor mange telt er ned i 10 cm. Når jeg er alene i teltet ligger jeg på diagonalen. Her med Exped 9 LW Soveposen er 230 cm lang -WM Badger i 215 personlengde. Det er plass i høyden, siden teltet går først ut før det går innigjen. Levetid er oppgitt til en trough-hike Dvs ca 200 døgn, men noen har brukt det 450 døgn Det er luftig, og snøen fløyker inn når det blåser mye og er lett snø. Lite kondens, blir nesten som å ligge under en tarp. Cuben fiber strekker seg ikke, så etterstramming trengs vanligvis ikke hvis pluggene står som de skal. Hvis det er noe ønsker kan jeg legge ut mere info, men mye finnes på nettet.

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Dette tror jeg vil falle i smak hos turfolket på fjellforum

Var innom XXL i dag og fikk pengene tilbake for stanga som knakk, uten noe problem. Stakk bort til neste friluftsliv-butikk, Jakt & Friluft Arendal for å sjekke hva de hadde av stenger, da XXL ikke hadde helt det jeg så etter. Pga en annen tråd her inne, så ble jeg fristet av denne Shimano Beastmaster 5-delte stanga pga pakkstørrelsen og andre gode ting jeg har lest om denne. Men den siste utgaven Jakt & Friluft hadde av Beastmaster 210/240-versjonen ble solgt i går. Men de hadde den nyere S.T.C. Multi-length i 210/240. Selv om det ble dyrere enn planlagt, så heiv jeg meg på den og nå håper jeg at den gir meg mer fiskeglede enn den billige Abu Garcia-stanga... ...og så ble det en håv de hadde tilbud på, samt noen fler sluker, som jeg visstnok sa jeg ikke skulle kjøpe fler av. Men så i en annen tråd at noen sa det var lurt å ha sorte sluker, så da hører man på gode tips og råd Nå er det full innkjøpsstopp her i hus!!

Det er slike dager som gir de fine, tempererte og lyse dagene ekstra glede! Stå på og god tur i morgen Kjekt å lese oppdateringene dine.

Det var da et unødvendig stort volum og drasse med seg i sommerhalvåret? Jeg ville nok heller satset på Superlight-utgaven. 😊

Takk for svar.

Har samme erfaringa med vedkubbe. Dei kan herje villmann, det sitt. Må graves opp, til sveitten bryt på ryggen avogtil.

Sommerstid og der man ikke er plaget med insekter så fungerer det sikkert greit mtp. at Unna har ytterduken helt ned til bakken Men istedenfor å gjøre det så hadde jeg heller kjøpt ett Helsport SL telt eller Hilleberg Niak. De telta er jo fabrikkslanket

Da jeg rak rundt i fjellheimen med to alaskans for mange år siden laget jeg meg et snøanker til hver hund: To solide aluminiumsplater på ca. som et A4 -ark. Boret to hull i midten av hver plate, og laget ei løkke av solid nylontau (som feste for kjetting). Disse platene gravde jeg godt ned i snøen (vannrett selvsagt) etter at jeg hadde festet hundekjettingen i dem, og trampet godt til. Hundene trakk sideveis, og klarte aldri å trekke dem løs. De måtte graves fram med spade etter bruk. Noen ganger frøs de jo fast nedi der også. Tok lite plass i pulken, men var ypperlig til å feste hundene i under rast eller overnatting. Og så var de billige i anskaffelse.

Veide mitt nå og det havna på 2190 gram uten footprint

Ja så langt er jeg fornøyd med de. Bruksfrekvensen synes jeg dog burde økes Her er noen kommentarer fra meg ang førsteinntrykket, i "Kipara tråden":

Om du ikke finner liten nog redningsvest så anbefalte Mythbusters bobleplast og gaffateip har jeg sett

Den er kjempefin. Er en stund siden jeg og så den men skal jaggu snurres opp igjen snart.

Hei Vi har visst lest samme forsøk, som jeg i sin tid indirekte fant ved å google "test av hundefor". Selv minste "teppetisser" ville foretrekke denne fordeling. Jeg husket bare ikke % så presist som gisle. De som er interessert i Grønlandshund kan jo google "Siriuspatruljen" og få en del svar frem både fra Forsvaret og ex. medlemmer som har diverse hjemmesider og holder fordrag mm. Elgen

Dette er ein av mine favorittar! Herleg! Lenge sidan eg såg den, så i morgo kveld skal det snurrast film att. Takk 😁

Helgehornet, volda - 623 moh. Halvveis i jobbuken, feires med en kjapp topptur

Er det ikke like greit å kikke på og tenke hva posen skal brukes til og hvilke temperatursoner posen er tenkt bruk i? Jeg har hatt netter i den norske fjellheimen med minus 18-20 grader Celsius i mai, frostnetter i juli, og ligget utendørs i sommerposen min på nyttårsaften i lavlandet. 🙂 TS skriver at han skal til Canada en måned i 2021, og då er det greit å kikke på statistikk for temperaturspenn i området turen skal foregå før pose velges. To eksempler på gjennomsnittstemperaturer i Canada:

Den Charen jeg hadde ble for stor for meg, den ble solgt. Hadde da en MSR alligator 2s på hånden som jeg kjøpte og padlet tvers over en del av Finnmarksvidda med. Super tur og super packraft. Ble solgt den og. Nå er det DIY packraft på neste tur. Har jo padlet endelig i Altaelva og omkringliggende vann her i Alta med de diy packraftene min og det funker som bare det. Så neste tur er det en av disse som skal til pers.

Høk motel et kjent sted for de som kjører MC og har vært med på demokjøring hos AGM, som forgår etter «gakk-gakk» prinsippet. Det vil se at en «ansvarlig» kjører først. Dette er stedet her vi snur. Så føles litt kjent selvom det var første gangen jeg var innafor dørene. Dagens kostet 100kr inkl kaffe! Mye trafikk, og god mat. Så kom et kjedelig stykke å gå på asfalt, ikke mere enn 950 meter, men 118 er trafikkert litt uoversiktlig og trangt ved jernbaneundergangen, men flotte svinger for mc.... Da var det bra å komme seg i skogen igjen. Da var det enighet mellom Garmin, Apple og Topokart hvor langt jeg hadde gått. Jeg er helt etter den grove planen jeg satte opp, når pakkene skulle sendes. Da blir det en fin tur til Sarpsborgs utkant i morgen. Og været ser bra ut, men torsdagen ser temmelig våt og kald ut. Var kjempeheldig å satt og så på to rådyr 10-12 meter unna, som var å drakk vann. De så meg ikke, men prøvde å ta bilde av de, hvorav dette ble det beste. Motlys, trær og kvister i veien ble ikke noe iPhone taklet. Dessverre stod den ikke innstilt på live. Og de stakk fort når jeg reiste meg for å ta bilde. Men da har jeg sett orm, elg, rådyr, hare, storfugl og mange fugler så langt på turen.

Da jeg valgte å gå et par km tilbake, var det både gode stier og god merking. Lettgått og ikke noe knoting. Fin skogbunn å gå på. Passerte jernbanelinja igjen. Kom ut på åpne områder, men surt. Av og på med jakka og hansker. Fine gårdsveier og ikke trafikk. Skumle skyer i horisonten, men fikk ikke noe på meg. Kom i på pilgrimsleden, da er navigering veldig lett. Fredriksten i synet for første gang. 1.5 km igjen😀 Jeg slapp unna med ca 2 km på asfalt før det ble ny grusvei. Gamle veier er ofte gode å gå på. Disse er ikke gode å gå på, glad jeg ikke er hest her, På grensen til allsang scene. Hovedporten. Ble ingen salutt, men fornøyd med å nå første delmål. Flagget var i det minste oppe. Flott utsikt, men sur vind, så ble bare noen få bilder. På vei ned til Ekstra for å hente pakka som venter. Pakka i boks, klar for neste etappe. Litt lading, når muligheten byr seg hører med, men hadde 60% igjen. Føre var prinsippet. Alt glir ned 😂 Første strekka med teltplasser. Da er det bare å omstille hode og gå i retning Sarpsborg som er neste mål. Litt stolt, og litt rart på samme tid..... føles godt å dele det med dere🤗

Denne toppen dukket opp. Like etter kom et flott infoskilt. Bygdeborger er artig, men tok ikke turen opp. Men merker meg stedet. Rart med bever i lakseelver. Trodde de ble fjernet derfra? Her har di bandasjert trær med netting, må være for å hindre bever. Har ikke sett dette før. Fin sti på begge sider av elva, men ingen fisket. Var vissnok ikke lov før 23 mai. Må jo være et perfekt sted å fiske! Mer lettgått stier dukker opp, men landskapet endrer seg. Det er skog. Gamle hesteeier, bygget opp rundt nuter. Her var det et flott område med mye siv, men ikke lett å ta bilder av. De er høye, ca 2.5 meter, hold telefon så høyt jeg kunne og tok bilde. Naturlig hellere også, minner litt om landskapet rundt Sandefjord. Mer siv og litt åpning. Mer lettgått og vel merket sti. Lette å gå og følge enn dette blir det ikke. Nok et naturreservat. En gammel grensestein? Her var det ikke noe skilt, så jeg er like blank. Men delen jeg har gått i så langt, passer vel bedre inn under Sverige ? Var en rart lyd lenge, lange rør som slo i vind og bølger. Tok av den godt merka stien og fulgte ruta jeg hadde laget, mye mer krevende. Havnet inni et enormt grustak/bergverksanlegg. Tipper veggen er 60 meter høy. Men de ansatte overhalte en eksenterknuser, og fikk litt råd på mulig vei ut. Og det hjalp. Litt mer krevende egen navigering. Stedvis vanskelig å finne stien. Her minner landskapet om Telemark. Mistet stadige vekk stien. Tegn etter gammel gruvedrift, midt innpå fjellet. Det blåste surt, og kom litt haggel/snø. Fant heldigvis igjen stien, men merkingssystem var veldig slitt, syns så vidt på første treet. Kom over denne flotte furua. Tenkte på @Tom42 som liker naturlig bøyd virke, denne hadde vært perfekt til en struts. Inn i skauen, heldigvis mer lettgått, begynte å bli sliten. Litt myr også, men ganske tørr. Da kom jeg hit som planlagt. Det er så tørt at jeg må finne teltplass ved et vann. @Iddefjording som jeg møtte på bussen fra Halden bor ikke langt unna. Da er jeg overhalveis til Halden, som er første delmål. Har trua på at dette går bra, men har lyst til å prøve å gå lenger. Men er en lang tur, så viktig å styre seg. Fulgte slavisk merking i går, her hadde jeg kunne spart 850 meter om jeg hadde vært mer våken. Men oppdaget det for seint. Lett å la seg lure av god sti og bra merking..... Blir kaldt i natt også. Edit: Har gått med stillongs i hele dag. Enkel lørdagsmiddag - men var ok. Dagens høydepunkt, var møte med denne. Sto i ro i sikkert 30 sekund før den snudde.

Jepp! Og i døra på innerteltet

Ser sånn ut fra dette review'et fra 2018?: https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/4-season-tent/hilleberg-nallo-2

Erfaringer jeg har hatt er at man ikke trenger å bruke meldinger så ofte, men så fort du skal kommunisere med noen så vil det raskt gå en del meldinger. Dersom du må, kan du jo bruke mer enn de inkluderte meldingene også, det blir bare lagt på regningen. 30 meldinger holdt stort sett da jeg gikk npl i fjor, men brukte noen ekstra meldinger innimellom. Brukte også sporing hele veien, til stor glede for de hjemme. Ett tips er å fylle på inreach kontoen med et beløp som dekker de månedlige kostnadene pluss litt ekstra bruk for hele perioden du planlegger å være på tur. Da er du sikkert på at det ikke blir noe krøll med betalingene. Værmeldingen er ikke like god som feks yr, men det duger. Jeg har brukt de en god del spesielt nord for Trøndelag, hvor det er områder med dårlig dekning og potensielt mye vær. Sende = 1 melding Motta = 1 melding Vanlig værmelding = 1 melding Forhåndsdefinerte meldinger = inkludert i abonnement Sporing = 1 melding per punkt, eller inkludert avhengig av abonnementet Dette er skrevet utifra det jeg husker, så dobbeltsjekk gjerne på garmin sine sider.

Heldigvis så er ikke minsten så kravstor enda, her er det DeWalt som gjelder ...foreløpig!!!

Ref linken over til kort på Hardangervidda, fiske i Børgefjell, Lierne, Meråker, og mange andre steder jeg har fisket, så ser ikke jeg noe forbud mot å fiske med mark og søkke så lenge det skjer med stang med eller uten tilsyn. "Ståsnører" er vel mest brukt på vinteren. Er man ute i 3-4 mnd som TS ønsker, så er det naturlig med perioder hvor fisken er vanskelig. Da er det klart at mark og søkke kan være det som skal til. iom at jeg skrev "over natta" forutsetter jeg at eventuelle lokale regler følges, men jeg skriver heller ikke at man automatisk skal sove på natta😉 og at utstyret ikke skal ha tilsyn. Og vil man diskutere, så kan man gjerne diskutere hva tilsyn er🙂. Å sitte ved et bål i nattemørket med fyr på primusen og marken liggende i påvente av napp er jo en fin syssel ute på tur. Å sjekke stangen ved jevne mellomrom er jo "tilsyn". Når vinden ødelegger for tørrflue og lett nymfesfiske kan jeg gjerne ta frem sluken eller marken for å sikre et måltid med fisk. Det jeg derimot er opptatt av er måtehold i enkelte vann. Kommer man over små og gode fjellvann med godt bitt, så ta fisk til et måltid eller to👍

Flere her på forumet bruker to-poseløsninger og er fornøyd med det da det gir større fleksibilitet. Selv bruker jeg en lett dunpose med t-limit på -1 med en romsligere syntetpose på -7. Denne løsningen fungerer fint ned til 15-20 minus for min del. Da har jeg en lett dunpose som fungerer på sommeren og en tresesongs syntetpose til høst-vår.

Heia. Eg har en kipara pike 220 og en kipara pike pro selfbailer i 250. liker begge. passer meg som er 181cm. Har og padlet med char 220 og 250, der 220 er litt kort syns eg. Liker å strekke på beina, spes om den er lastet med sekk foran. Å skal du fiske e det bedre med god plass foran for fisken i ei bøtte eller nå på 250. I en 250 kan du få følelsen av å skli ned om føttene ikkje når heil ned. Det fikk iallfall eg. Så da satte eg sekken eller bøtta nederst så e følte eg hadde støtte. Kor du bor? Du kunna fått prøvd 220 og 250 her. Eg bor da på vestlandet, ålesund.

Her er det sammen med en 450 grams gassboks. Pakkposen er stor, slik at det er lett å pakke, den kan komprimeres ganske mye. Zpacks lager dyre produkter som ikke trenger slike triks som knøttsmå pakkposer i butikk. Her er pluggene jeg bruker, de to til høyre som er røde i toppen, tåler ikke allverden og jeg har bøyd en av disse, men er fine om det er litt løst. Flere forskjellige pluggtyper gjør det lettere å sette ned teltet. Her har jeg tredd den tynneste ned i et gjerde.

Har Duplex sjølv og syns det er eit heilt rått telt. Var litt bekymra i starten med tanke på kondens sidan det er eit enkeltveggstelt, men luftinga er så bra at det aldri har vore eit problem. Rart ikkje fleire skandinaviske produsentar brukar dette designet eigentleg.