Vinnerliste

Stor åpne jorder, den sure vinden får bra tak. Men sola varmer. Det ble noen få meter på asfalt, så inn på små grus/traktorveier. Så inn på små stier igjen, veldig forbauset over hvor lite asfalt det faktisk har blitt i dag. Dagens hovedmål, post i butikk😀 Merker at sekken går fra veldig lett og opp med ca 4-5 kg med mat. Det betyr at delmål nr 2 av 6 er i mål. 🎉 Litt asfalt og inn i skogen igjen. Snakket med et par små gutter på 7-8 år, som laget en fallgrop for å fange dyr. De lurte på hva jeg skulle, og jeg sa jeg skulle ligge i telt. De viste om en fin plass. Fikk greie på hvor det var. Etter ca 30 meter dukket plassen opp! Komplett med sliten lavvo. Mer små veier og stier Endelig et skilt, viste ikke at det het noe her, men var her jeg hadde sett meg ut som teltplass. Spesielt skilt, dog for en meget god grunn. Her var det 100% frittgående høner/hane. Ikke ofte en ser dette. Greit å ha hund i band da. Hit kom jeg - helt etter planen. Appene er stort sett enige også om hvor langt jeg har gått. Et skilt viser trolig veien videre, må studere kartet i kveld. Fantastisk flott odde, dett blir en fin kveld. Status er at kroppen er like fin etter ei uke, ingen gnagsår, buksa passer forsatt, og klar for regnværet i morgen. Til og med 100% strøm på AirPods, DAB-radio, inreach og mobil! Alt etter ei uke på tur. Satser på at de to siste ukene også går etter planen.

Fint å gå i dag, mye små lite gått sier, men greit å finne frem. Må dobbeltsjekke i en del kryss. I skogen og ut på åpne sletter, små bygdeveier med grus. Traff denne lille katten - rolig og fin, kjærlen. Ikke veldig morsk😀 Bittelitt på asfalt, men ikke mye, og da på gater uten noe trafikk. Inn i skogen igjen. Vanskelig å kle seg, vind og skygge/sol omhverandre. Av og på med jakka. Mer flotte blomster. Tok lunsjen her. Da er det ikke langt igjen til postkontoret og Sarpsborg. Eneste stedet med ly, 7-8 grader og sur vind. Har forsatt stilongsen på. Forbauset over hvor få meter jeg har gått på asfalt. Det er bra for beina.

Dag 7 Har ikke sovet så bra i natt, mye støy fra E6. Litt rart da det er ca 1 km ditt og jeg ligger i skogen, men vinden kommer derfra. Hørte mye dyr i går kveld, de var nok å drakk i tjernet siden den er så utrolig tørt her. Dagens plan er postkontoret i Sarpsborg og ut av byen igjen. Tror det kan bli litt transport i dag. Bra vær i dag, så får nyte det før regnet i morgen. Var så tørt her at jeg ikke tok sjangsen på å bruke primus. Denne firfisla dukket opp under frokosten Bra fart på den😀

Helgehornet, volda - 623 moh. Halvveis i jobbuken, feires med en kjapp topptur

Fint utpå sotra i dag. edit: Utsikt vestover:

Ikke for å slanke vekt, men for å bedre volum ble det innkjøp av ny støtte for gassboks. Den "gamle" som her ligger oppå kjelelokket, har jeg vært veldig fornøyd med. Den veier bare 21gr. og pakker lite, men mangler litt på å passe ned i kjelesettet. Derfor ble det ny støtte i håp om at det i praksis skulle være plass til den under lokket. Den nye veier 30gr. og har målene 95x95x19,7mm. sammenslått, som altså skal passe inni kjelesettet. Utslått og klar til bruk har den målene 160x160x19,7mm. som er en anelse større enn den "gamle". I tillegg er fargen lettere å se når det pakkes opp/ned i dårlig lys. Utformingen av støtten gjør at den relativt høye konstruksjonen ikke bygger like mye nedpakket i kjelesettet. Siden den store åpningen i midten av stativet går over "flasketuten" på boksen kom den så lavt at jeg faktisk fikk plass til fyrstikkesken også. Og da har jeg fått hele kokeutstyret samlet i et kjelesett med målene Ø=12x15cm. Dette utgjør kjelesett, 0,5/0,9L. og oppi settet har jeg da vindskjerm, brenner, 230gr. gassboks, stativ og fyrstikker. Ryddig og pent.

Opptur - arrangement i regi av turlaget. Var med som vakt. Noe var spreke og andre holdt på å dø - så sånn er det vel når 120 ungdommer skal gå noen fjelltopper

Enig med @Øyvind Hellenes med tanke på hva som kan kalles 3 sesongers pose. Her i norge mener jeg en 3 sesongspose bør ha en t comf på rundt minus 10 eller der omkring. Poser med rating rundt 0 til minus 2-3 er rene sommer poser i mine øyne. På høyfjellet kan man fort møte frost/snø/sludd og et par minus på natta også midt på sommeren. I lavlandet på høst/vår er det ikke uvanlig med endel minusgrader heller. Jeg har derfor 3 poser, en gigantisk syntepose som vel går ned mot -25 til -30 til de tøffeste vinterturer. Deretter en lettere og mer kompakt du pose som går ned til minus 16 som kan brukes både vinter og høst/vår. Deretter en bitteliten og lett dunpose som går til rundt 0 grader til rene sommerturer.

Håper du blir fornøyd jeg synes generelt det er en deilig pose og jeg liker at den ikke har så høy vekt sett opp mot temp-grensen. Jeg brukte en del tid på å google reviewer og diverse poser før jeg kjøpte, men synes ikke jeg fant noe i liknende kategori/pris som var bedre. Men bruksområdet mitt blir nok ikke noe under -10 til -13. Ellers har jeg blitt overbevist av @Gittiamo at toposesystem er veien å gå, så jeg tenker uansett at jeg heller går for to poser enn en med lavere comfort-temp om jeg skal ut i temperaturer der denne posen ikke er nok alene.

Er det ikke like greit å kikke på og tenke hva posen skal brukes til og hvilke temperatursoner posen er tenkt bruk i? Jeg har hatt netter i den norske fjellheimen med minus 18-20 grader Celsius i mai, frostnetter i juli, og ligget utendørs i sommerposen min på nyttårsaften i lavlandet. 🙂 TS skriver at han skal til Canada en måned i 2021, og då er det greit å kikke på statistikk for temperaturspenn i området turen skal foregå før pose velges. To eksempler på gjennomsnittstemperaturer i Canada:

Enig i det. Konseptet «3-sesongs» fungerer ikke optimalt her til lands. I overgangen til og fra vinter er det ønskelig med en litt varmere pose - samtidig som det er helt uaktuelt å drasse på en -10 pose i sommermånedene. Så vil anbefale en vår/høst-pose og en sommerpose...

Glimrende innspill Elgen! Ja, alle hundetyper har i utgangspunktet samme preferanse/krav til innholdet i foret. Aktivitetsnivået, klimaforholdene de bor under og hundens tilpasning til disse avgjør mengden for de trenger. Jeg har lest om et forsøk som ble gjort der en gruppe hunder selv fikk velge mellom fortyper som hadde ulikt blandingsforhold mellom fett, protein og karbohydrat. Det var hunder av flere typer/raser, både store og små. Resultatet tror jeg ble at så godt som alle hundene foretrakk blandingen som inneholdt 63 % fett, 30 % protein og kun 7 % karbohydrat. Jeg har dessverre ikke link til denne rapporten, og har heller ikke klart å finne den igjen når jeg har søkt etter den. Det er viktig å påpeke at det dreier seg om prosentvis energimengde, og ikke prosentvis volum eller vektmengde fra fett, protein og karbohydrat. Fett inneholder rundt dobbelte med energi pr gram som det både protein og karbohydrat har. Det er også viktig å være klar over om en skal supplere fettmengden i foret til sin egen hund en rask og stor økning fettmengde i foret kan føre til diaré hos hunden. Resultatene fra foringsforsøket synes jeg er utrolig interessant og er ganske retningsgivende for hva jeg prøver å fore mine egne hunder med. Om en sammenligner med samtlige tørrfor i handelen, så ser en jo at de er milevis unna å treffe i forhold til det hunden foretrekker, og dermed også trolig har best av. Selv ekstremfor-typene har jo sjelden mer enn omkring 20 % fett og 30 % protein. Resten er jo da karbohydrat som hunden har mindre nytte/godt av og det som i praksis blir fyllstoff som hunden ikke klarer å fordøye, men som bare går rett til avføring. Sammenlignet med frosset råfor som eks. Vom & hundemat, som inneholder en blanding som er svært nær 63 % fett, 30 % protein og 7 % karbohydrat, er jo det nesten nøyaktig det hunden ønsker og trenger. Dette merkes også i både mengde og konsistens på avføringen. Jeg ser på hundene mine at når de fores påråfor så får de relativt lite og fast avføring, mens på tørrfor får de betydelig mer og løsere avføring. En mye større andel av råforet blir utnyttet som energi hos hunden enn det gjøres av tørrfor. En annen interessant og egentlig helt naturlig sammenheng er jo at dietten til viltlevende ulver også havner svært nær fordelingen 63 - 30 - 7, hvis man beregner gjennomsnitt av det de får i seg fra sine byttedyr. Ikke da vanskelig å forstå at hunder også naturlig foretrekker den blandingen. Og som Elgen skrev, så vil forbrenning av fett frigi en del vann som er med å hjelpe å holde hunden hydrert. Dette kalles metabolsk vann; metabolisme = kroppens stoffskifte/forbrenning. Og her er det greit å vite at det ikke er fordøyelsen som foregår i mage og tarm som frigir metabolsk vann, men den delen av stoffskiftet som foregår på cellenivå. Søk på celleånding eller oksidativ fosforylering for å lese mer. Jeg mener å ha lest at forbrenning av 1g fett gir 1,5 g vann. Forbrenning av karbohydrat og protein gir også metabolsk vann, men fett gir vel omkring det dobbelte av både protein og karbohydrat.

Har ikke hatt riktig så små barn med i packraften, men fra halvannet år. De er så små så de kommer seg ikke mange veiene med redningsvest på, men det er greit å få de plassert slik at det ikke spruter vann på de og at de sitter komfortabelt. Stabiliteten er veldig god, faren, som jeg anser som veldig liten, er vel først og fremst når du skal i og ut av packraften, men det går relativt smertefritt når man har gjort det noen ganger. Om du er trygg på deg selv og din kapabilitet med packraften, så hadde ikke jeg, om jeg var i din situasjon, hatt noe problem med å ta med en baby på flattvann i en packraft. Her er hvordan jeg plasserer min minste arving (i en Kipara 270 packraft):

Ny hjemtur fra jobb over Lyderhorn, denne gang med variasjon på turen ned - da sneiet jeg bortom Skjenafjellet og Ørnafjellet. Tok også en snarvei ned til Gravdal som jeg aldri har gått før - den var helt grei. La merke til noen fine hengekøyetrær i nærheten av stien På Lyderhorn kunne jeg se mot skyer i øst, og mot en begynnende utgående bilkø på Sotraveien nesten 400 meter nedenfor kaffekoppen min: Ørnafjellet ga et fint tilbakeblikk mot Lyderhorn. Det står noe kommunikasjonsgreier der som ser ut som det får strøm fra solcellepanel og en liten vindturbin: Skikkelig fin retur fra jobb nok en gang, til tross for en noe syrlig nordvestlig vind - og så må jeg jo opprettholde en smule vandre-evne inn mot 7-fjellsturen om noen uker

Høk motel et kjent sted for de som kjører MC og har vært med på demokjøring hos AGM, som forgår etter «gakk-gakk» prinsippet. Det vil se at en «ansvarlig» kjører først. Dette er stedet her vi snur. Så føles litt kjent selvom det var første gangen jeg var innafor dørene. Dagens kostet 100kr inkl kaffe! Mye trafikk, og god mat. Så kom et kjedelig stykke å gå på asfalt, ikke mere enn 950 meter, men 118 er trafikkert litt uoversiktlig og trangt ved jernbaneundergangen, men flotte svinger for mc.... Da var det bra å komme seg i skogen igjen. Da var det enighet mellom Garmin, Apple og Topokart hvor langt jeg hadde gått. Jeg er helt etter den grove planen jeg satte opp, når pakkene skulle sendes. Da blir det en fin tur til Sarpsborgs utkant i morgen. Og været ser bra ut, men torsdagen ser temmelig våt og kald ut. Var kjempeheldig å satt og så på to rådyr 10-12 meter unna, som var å drakk vann. De så meg ikke, men prøvde å ta bilde av de, hvorav dette ble det beste. Motlys, trær og kvister i veien ble ikke noe iPhone taklet. Dessverre stod den ikke innstilt på live. Og de stakk fort når jeg reiste meg for å ta bilde. Men da har jeg sett orm, elg, rådyr, hare, storfugl og mange fugler så langt på turen.

https://www.nrk.no/norge/_-hyttebygging-er-den-storste-trugselen-mot-norsk-natur-1.14540152 Jeg ser fram til den verbale gymnastikken for å falsifisere og diskvalifisere dette utsagnet

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Supertidlig og nesten ikke snø. Både Bestyrerinnen og broderen var opptatt denne onsdagen. Jeg var ikke sikker på om jeg ville komme meg på tur denne dagen. Det var liksom ikke helt «overskudd» til tur. Det hadde blitt mye tur og trening den siste tiden. Det vil si «mye» i forhold til de siste månedene. Det er egentlig tid for en viss oppkjøring. Mer trening, ikke mindre... På onsdagsmorgen var jeg langt fra sikker på hvor jeg burde ta ut. Det kunne ikke bli en ny tur rundt Li. Høgjæren fristet heller ikke. En eller annen topp fra Gramstad?. Etter litt tenking kom ideen. Hva med en tur i heia for å sjekke forholdene? Innover mot Blåfjellenden? Det hadde vært fint med en heiatur. Nå var værmeldingen for torsdagen begredelig – regn og vind, så en overnattingstur kom ikke på tale. Liten kuling og regn satte stopper for det. Halv ti var planen på plass. Før ti var jeg i bilen på vei mot Hunnedalen. Det tar en time å kjøre opp. En litt lang kjøretur, for en kort spasertur. Dette har jeg gjort noen ganger, så det burde være greit. På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk, og fikk en liten prat. Det gjorde starten helt grei. Det er snøforholdene jeg gjerne skulle ha litt kontroll på. Det er fortsatt snø oppe i høyden, men de siste årene har jeg tråkket på snø nesten nede i Hunnedalen, på første turen. I år måtte jeg over Oleskaret før det ble nødvendig å gå rundt en fonn. Nå ligger snøen forskjellig fra år til lår, men så lite snø som i år har jeg omtrent ikke opplevd de 25-30 årene jeg har vandret på denne stien. Det ble til at jeg gikk å sjekket hvor mye snø jeg kunne forvente meg bak «den» bakken ellet den kanten. Selv et godt stykke oppe i høyden var det mindre snø enn det jeg vanligvis opplever på første turen. Øverst opp – på omtrent 900moh var det snødekke. Snøen var forholdsvis grei å gå på, men i sørhellingene var det sørpeføre. Nå var jeg ikke de første innover på beina etter påske. (Vi fikk besøk av to dansker uten ski eller truger i påsken.) Jeg kunne se spor av andre, både i fennene og i sorpa. Det var antakelig noen som hadde tatt turen i helga. Jeg hadde ikke planer om gå helt inn til hytta. Slik været var, kunne jeg antakelig har gjort det, men det ble tungt nok på tilbakeveien. Halvveis ble det stopp og retur. På vei oppover fikk jeg se og høre et par ryper. Nesen øverst gikk det to ryper til og trippet i stien. Selv om jeg både ropte og beveget meg mot fuglene, vandret de bare forsiktig vekk. Mest sannsynlig hadde rypene reir med egg like i nærheten. Jeg sjekket ikke, men lot fuglene være i fred. Det gikk ikke fort. Jeg brukte godt over en time til der jeg snudde, og det er noe mer enn «vanlig». Noe av tidsbruken skyldes nok at jeg måtte gå litt rundt fenner enkelte plasser, likevel var bakkene «tunge». Det var likevel virkelig kjekt med en heiatur så pass tidlig i mai. Jeg har nesten lyst til å erklære sesongen for åpnet – 8. mai.... Les hele artikkelen

Ok, tusen takk for svar. Jeg har bestilt den hjem fra Fjellsport og hentet idag. Nå ligger den her "på prøve". Er litt usikker på om den blir varm nok (så skal det sies at jeg ikke har noen spesifikke planer for posens bruk enda heller:-). Ville sikre meg et kupp på en god vinterpose.. Får se hva det blir til.

Må bare rette en stor takk til @Bjørn J for denne primus/trangia kombinasjonen, fikk kuttet ut spor i min og tilpasset i dag og dette virker helt gull. Gleder meg til å prøve den i "felt".

Jeg startet på søndag også var jeg i Sjusjavri på fredag formiddag. Men da hadde jeg to dager stopp hos mor på Mollisjok. Den går fint på 4 dager vil jeg tro, kanskje tre om man er jækla effektiv.

Du kan jo gjøre som meg, padle til innerst på gjerdevann, gå inn til Iesjavri og padle derifra til sjusjavri via mollisjok. Bra tur det. Og som sagt, Altaelva funker bra for turen sin del.

Absolutt. Spesielt på kortere turer er det greit å ta en titt på langtidsvarselet rett før man drar, og velge pose ut fra det; varm nok pose - lavest mulig vekt. 😊

Det er gøy å følge turen din! 🤗🏕

Dette området bør være farbart til fots på den tiden: https://ut.no/turforslag/115642/3-fjellsturen-pa-lifjell

Det glemte jeg og skrive 🤦‍♂️ skal oppdatere posten... Jeg bor på Skedsmokorset (Akershus) å kan reise alt fra 4-6timer herfra, samme hvilken retning

Takk, la inn en bestilling her!

Jeg har også padlet en del med barn i packraft, dog ikke barn under 3 år. Å velte på flatt vann med en packraft mens man sitter i den, er vel noe nært umulig. Det største problemet med så små barn som du tenker på, er vel om de skulle bli urolige underveis. En ettåring med mark i rumpa eier jo ikke evne til risikovurdering, og om han/hunn skulle få en plutselig trang til å forlate skuta, kan det bli interessant. Å binde barnet fast kan være fristende, men en teoretisk sjanse for å gå rundt gjør dette kanskje til en dårlig løsning. Så gemyttet/aktivitetsgraden på tassen er vel det avgjørende.

Hvor i verden bor du, og hvor langt er du villig til å reise for å gå på tur?

Alene Jeg mener Yr har skylda. De melder til stadighet dårlig vær på søndager og mye bedre vær på mandager. Slikt er ødeleggende for søndagsturen. Det blir mandagstur i stede. Nå hadde forrige uke gitt en god del turtrening. Til og med med tung sekk, noe jeg ikke er helt vant med. Jeg trenger antakelig slik trening, men det fikk meg til å tenke på hva andre klarer. Noen drar på sekker på 30 kilo og mer i timevis... Det ble søndagstur på mandag denne uka også. Nå måtte det bli en ensom tur. Både broderen og Bestyrerinnen var opptatt, og ingen av disse så syn på en «treningstur» rundt Lifjellet. Jeg kunne godt tenke meg denne turen igjen. Den går i relativt «grovt» terreng – opp og ned til og begynne med, og så går det opp, og mer opp. På toppen er det et flatt parti, men så bærer det bratt ned før «den fordømte bakken» opp. Siste tredjedelen er stor sett bare ned. Noen plasser ganske bratt ned. Med andre ord en god «treningstur». Været var selvsagt bra, jeg hadde jo ventet en dag med å gå. Sol og litt skyer en stiv bris fra nord, gjorde det kaldt. Bortsett fra at jeg fikk vinden bakfra på toppen, den enste plassen med vind denne dagen. Jeg startet i vindfleece, men hev fort av jakken og fortsatte i bare ullblusen til bilen. Om ikke været var helt sommerlig, så var trær og blomster og småfuglene på plass. Det var blader og grønt over alt. Fortsatt har trærne den lyse vårfargen, men det er ikke lenge til alt får sommerfarge. Det er virkelig kjekt å se både hvitveis og skogsfiol. Flotte vårblomster, og på høgjæren fant jeg multeblomst. De pleier ikke blomstre i april, men dette året er alt tidlig. På Gramstad er det nesten alltid masse folk. På Dale ofte nesten ingen, spesielt om været er dårlig. Denne mandagen var det nesten perfekt tur-vær. Det var noen biler å¨Dale, men jeg så ikke folk. I Dalsvågen sto det et telt. Uten folk utforbi, men et telt. Det ble en ensom tur i det flotte tur-været. I Sprettraubakken var det heller ikke folk, men de jeg så i toppen av bakken forrige gang og trodde var busker, må ha vært folk. Det var i hvert fall forsvunnet. Selv øverst var det tomt. Jeg kunne se spor av folk, det hadde vært noen tidligere, men selv helt nede ved bilen var jeg alene. Jeg planla denne turen som en treningstur, og forsøkte å holde jevn fart. Det ble litt pusting og pesing opp bakkene, men selv i de siste bakkene mot toppen gled det greit. Jeg brukte fortsatt et kvarter lengre enn i forhold til «gamle dager» for et halvt år siden, men mener jeg har bedre form inne nå en tidligere i år. Det var ikke akkurat «kom mai du skjønne milde», men det ble uansett en skikkelig flott tur i vårværet. Les hele artikkelen

Drop (tidligere Massdrop) har den på salg nå, i en dag til for $35 pluss $10 frakt til Norge. De markerer aldri frakt på pakken, men nøyaktig pris på innholdet, så den går inn under tollgrensen. https://drop.com/buy/kovea-spider-remote-canister-stove?utm_source=linkshare&referer=NJWVDW (Lenke om du ikke er medlem, som gir både meg og deg fordeler eller noe slikt. Bare å fjerne for de som ikke liker referrals) Det er bare en dag igjen av "salget", men det var der jeg kjøpte min for flere år siden.

Kjøpte nylig denne, se hva-har-du-kjøpt-nå/?page=152[...]comment-444403 Ikke så lenge siden jeg fikk den, har bare brukt den på et par turer til nå. Første inntrykket er blandet og jeg ville nok ha tittet ekstra på hva som tilbys hos www.storminstovesystems.co.uk (billigere) om jeg skulle valgt på nytt og bare skulle ha den kombinerte vindskjermen/gryteholderen (og ikke trenger den omvendte koniske kvistbrennerinnsatsen - aka "Inferno"). Når det er sagt, Sidewinder løsningen funker den. Har bare prøvd den med spritbrennere foreløpig. Fordelen er jo at vindskjermen helt omslutter gryta. Det er jo cluet her + at alt pakkes ned i gryta, gjør det hele kompakt i sekken. Samtidig begrenser det utvalget av gryter til den ene gryta man har fått dette "skreddersydd" for. Man kan dog sette gryter med større diameter enn den utvalgte oppå selve skjermen (så lenge den tåler vekta, og det gjør den nok helt greit om det ikke blir digert) og kompensere noe ved å justere brennerhøyden, jf det jeg gjorde i det følgende når jeg stekte. Avhengig av hvilken brenner man bruker går oppkok forholdsvis raskt. Brukte den medfølgende Koijn brenneren. Den egner seg nok best når man skal koke opp vann, for til matlaging er min erfaring så langt(!) at den brenner seg tom (og for varm) for fort. Derfor brukte jeg min trofaste Evernew titanbrenner inn i Sidewinder skjermen når jeg skulle prøve oppsettet til steking. Brukte ei Trangia stekepanne som jeg satt oppå selve vindskjermen. Justerte avstanden mellom panne og brenner noe ved å legge noe under spritbrenneren slik at avstanden opp til stekepanne ble mindre (på øyemål ca lik avstanden mellom brenner og gryta oppsettet er tilpasset til). Funket det, stekte helt fint slik. Jeg bestilte min Sidewinder til en 1 liters titanium gryte (uten håndtak) fra MSR som jeg har (to av) fra før. Om noen faktisk vurderer dette, men ikke har ei av de grytene han har med i utvalget han kan tilpasser til, så kan jeg fortelle at den innerste gryta i Trangia 27 settet passer perfekt ned i Sidewinder som altså ble tilpasset MSR gryta mi på 1L. Man trenger altså ikke kjøpe ei dyr titanium gryte om man ikke har en av de han tilpasser dette til fra før, og man syns gryta fra Trangia 27 er akkurat pass stor til eget behov. Da kan man bestille Sidewinder settet tilpasset samme gryte som meg, 1 liter (uten håndtak) fra MSR, og brukte Trangia gryta til dette.

Da prøver jeg den med vanilje jeg tenker jeg 😊👍🏻

@Omnilite har nesten rett, så du kan lese tråden om Duplex, men teltet er et Zpacks Plexamid. Mulig jeg lager en egen tråd på det etterhvert, da det er på en måte et 1P telt av Duplex, med bedre plass for en lang person og vekt på 420 gram. Mer flotte landskap og artig ting å se på. Denne kjempestore loven har nok hatt sin storhetstid, ekstrem stor. Dette må ha vært en storgård i sin tid. Dette spesielle bygget var også på den samme gården. Veldig særegent. På en måte to stabbur med høyhus i midten. Så også denne store kåta, ca 60-70 cm høy. Mer lettgått og variert terreng. Bra merket og utedo og Gapahuk. Denne kassa stod på et bord, og var rene skattkamret. Masse info, kart etc, som er til stor hjelp fremover. Det ser ut som en del av trasen jeg har valgt også er pilgrimsleder, flere steder enn jeg trodde. Da sparer jeg mye tid på navigering. Typiske kart. Tok bilder av dette, det skal også finnes delvis på nettet. Forsatt lettgått, men i skogen. Dagens beste vannkilde, med det er kumøkk helt inntil og 20-30 kyr/okser i innhegningen. Noen ganger kan en lure, dette stod ved disse steinene. Gått gjort å tippe dette. På Grensen til klatring hadde en stor fin park, men var stengt. Mer åpne områder, av og på meg jakka for ørten gang. Sur vind, skygge sol omhverandre. Mer Windows utsikt. Sommeren er på vei, helt tydelig. Tar meg tid til å lese skilt som er satt opp. På sandveien her var det mye spor, tror noe av det var fra gaupe, og fatbike. Jakttårn med huset nesten midt i skuddretning. Har kommet meg til Høk kro, hvor jeg tok en middag. Fikk også fylt opp alle vannflasker jeg hadde. Har en par km igjen til der jeg har tenkt å slå opp teltet ved et lite tjern.

Bravecto! Tablett. Ikke en flått på hunden! Vanligvis kommer det masse..

Enig. Ellers kan man fort bli liggende rett på Urberget..

Gårsdagens middag ble denne pakka. Taco med lomper og ferdig kjøtt. Varmet med påfølgende varmepose. Innholder mye rart, men var med en slags ost også. Like forundret hver gang jeg spiser en slik MRE, lite middag og mye dessert. Var mye vind i går, så ble i teltet hele kvelden, ikke mulighet til å fyre bål, og med regn og sur vind ble valget lett. Dag 6 Har sovet veldig bra i natt, kroppen kjennes fin ut, ingen skavanker etter å ha gått hittil. Voknet ved 8 tida og ringte og gratulerte konemor med Sølvbryllupsdagen. Bestilte blomster til henne slik at hun får de på døra i kveld. Setter stor pris på henne som lar meg gå på tur selv på en slik dag, men det blir feiret senere. Legger at ut på underlaget før jeg pakket sekken. Qulit og sovesystem i bunn, så teknisk utstyr, telt og plugger, før mat og regntøy. I den store lomma utenpå er dopapir, solcellelader, antibac hansker etc. På sidene er ekstra tøy og drikke. Enkelt og lett system, alt lett tilgjengelig. Små fine veier og gå på tilbake til leden. Denne var laget mitt i veien, trolig av noen barn uten pad😀 Gleder mitt hjerte Ser ut til at jeg muligens kan få då fint vær st jeg kan ta av stillongsen i dag. Men kald vind. Så inn i mørke skogen, bra det er merket, eller ikke lett å se. Åpne fine landskap. Målet i dag er omtrent Høysand, har 3 mulig valg på plass for å teltet. Været og formen får bestemme hvordan dagen blir.

Urberg er Outnorths eget merke. Og ettersom Outnorth nå er eid av Fjellsport selger også fjellsport disse varene. Det er typisk "noname Kinavarer" med Urberg-logo på. Helt garantert mange forskjellige produsenter, så kvaliteten på noe vil helt sikkert være bra, mens andre ting ikke er like bra. Når det gjelder liggeunderlag ville jeg investert i et skikkelig underlag fra en kjent produsent med en gang. Underlag og sovepose er det viktigste for en god turopplevelse!

Artsobservasjoner.no Anbefales for å få en ide om hva som kan finnes i lokalområdet.

Hei Gisle har jo gitt det ultimative svaret, men jeg kan ikke la være å referere til forhold på Grønland.jeg har selv 2 alaska husky. Bortsett fra at de er mindre skal de vel grunnleggende fores på samme måten og jeg sjekket derfor i sin tid. Det er tildels er noe røft hundehold på Grønland, så distriktsveterinæren i Jakobshavn ga i sin tid ut en veiledning (kan ikke lenger finne den på nett). Foring med angmasetter (liten torskefisk) = for mye protein. Foring med HEL helleflynder = ok blanding av protein og fett. Foring med hel sel inkl. spekk = bra. Hunnes fordøyelse er sådan, at de danner vann av fett. Hunde vil faktisk foretrekke fett % opp mot 60% under hardt arbeid, hvis mulig. På tur (ikke lenger enn max 1 uke) forer jeg selv med kraftfor (hundekuler) med litt høyt fettinnhold (activ) De får som regel diarre av det Superactive - for mye fett). Dertil frysetørket Vom, som er ganske dyrt, men ganske drøyt. Og så skal det jo stå til svelling i rikelig vann gjerne 20-30 min. Dermed får de en del vann - og er ville med det. Prøver at stjele det under svellingen, hvor de en gang klatret opp på toppen av en stein, hvor jeg tenkte det var i sikkerhet. Jeg snacker med Kronch Pemmikan fra Hennes. Ekstremt dyrt i Norge 80-90 kr, billigere i Danmark. Men så denne: /www.zoopermarked.no/henne-pet-kronch-pemmikan?gclid=Cj0KCQjwtr_mBRDeARIsALfBZA5VqgirWsU_6I2vJftRrn-Y9-4MhpNnAdT2NhjXHyPjcOdrdys5nCEaAoPzEALw_wcB ??????? Ekstrem foring: Den eneste offisielle statsdrevne hundepatrulje i verden jeg vet om drives av den danske marinen (nu arktisk kommando) i Nordøst Grønland, hvor hvert hold patruljerer med hundeslede fra østkysten nord om til Thule ca. 3-4000 km pr. tur. Det er depoter underveis, men sleden veier 3-400 kg og trekkes av 12-14 hunder ofte i ekstrem kulde. De 2 mann kjører "Nordisk" på ski ved siden av sleden enten i oppstander eller tau. Sirius patruljen forer således: Ved Slædepatruljen Sirius affodres hundene normalt i tre omgange fordelt hen over aftenen. Hver hund får først 400 gram pemmikan, når der er slået lejr, lidt senere 350-400 gram tørfisk og sidst på aftenen en klump svinefedt på 125-250 gram (jo koldere, desto mere fedt). Tørfisken ligger hunden og bider i og leger med, og fortæring af fisken kan vare fra 15 minutter til en time. Fra tørfisken får hunden vigtige proteiner. Fra Pemmikan, der groft sagt består af fedt og sukker, får den masser af brændstof til musklerne. Kronch Pemmikan Kronch Pemmikan består af fedt (fedtprocenten er helt oppe på 58,5 % procent!), fiskemel, byg, majs, ølgær og forskellige vitaminer og mineraler. Det er en ekstrem kalorieplade, som indeholder ca. 6000 kcal. pr. kilo, eller ca. 2400 kcal. pr. plade. Jeg har selv fremstillet en pemmikan av smult fra frysedisken (litt dyrt her i Norge faktisk), stekt og tørket kjøttdeig, havregryn, tørket kålrabi tern. Hundene likte det - og det var faktisk mulig å spise selv i nødstilfelle. For mye fiske avfall i Kronch til at jeg vil spise det!) Sirus patuøje lar hundene ta oppvasken, dermed får de litt ekstra vann. Elgen

Prøv med de små lysegrønne skuddene på grana i stedet for furunåler. Ellers slår jeg et slag for røyking på tur for avveksling. Hvis man har ei gryte som man ikke er så redd for (evt fore den med alufolie), så kan man legge noen einerkvaster, bjørkeblad e.l. i gryta, ei rist/noen pinner for å få litt luft under fisken og så på med lokk og over bålet/brenneren på ganske svak varme. Ferdig på noen få minutter.

Muligens litt off topic, men krem-topp var en genial luksusgjenstand på fjorårets siste fisketur på vidda.

En Sidewinder ti-tri må du ha: https://www.traildesigns.com/products/sidewinder-ti-tri Har det ikke selv, men har sett flere som mener dette er Trangia på lettvektssteroider og som bare funker og funker.

8 gram!! ..... hehehe... måtte bare ....

De regnes som åpen flamme, men det tror jeg også gjelder gass, at de stiller i samme kategori. Når det jo slik at de kan benyttes innenfor det generelle bålforbudet siden reglene ble endret. Du kan f.eks brenne bål i vannkanten når det er vindstille og ikke noen fare for spredning, etter nedbør osv. Du kan nå vurdere det som trygt og lovlig fyre bål, men ved absolutt forbud i tørkeperioder ol. så kan man ikke selv gjøre skjønnsmessige unntak. Litt usikker på hvordan det arter seg i spesielle områder som nasjonalparker ol. Kan for øvrig nevne at vi i 2012 fyrte et veldig lite kaffebål ved Roasten i Femundsmarka i August da vi fikk besøk av oppsynsmannen. Han gav oss ros for størrelse og plassering og det at vi benyttet en gammel bålplass. Fikk ikke pålegg om å slukke, og hvis jeg husker riktig var dette faktisk før regelendringen.

Nei, kun til vannkoking Stor og tung i forhold til andre brennere men ingen anne er i nærheten når det kommer til kos og sjel. (Hjelper vel ikke at jeg har stor sans for vintage fiske heller ) Når det er sagt så finnes det ingen brenner som er mer effektiv i vind (brenner bedre jo mer det blåser). Og fyrer man hardt så koker den 1,5 liter med vann på under 4 minutter i 12 kalde

Etter mye vurdering fram og tilbake ble mitt første turkjøkken et Trangia 27-4 UL med gassbrenneren fra Magasinet.no, pakkposen og den store steikepanna fra 25-settet i tillegg. Er såpass fornøyd med dette oppsettet at jeg har ikke vurdert å kjøpe noe annet til mitt bruk. Står stabilt, ingen åpen flamme fra utsiden, og man får pakket alt sammen i pakkposen, og får plass til gassbrenneren og småting som lighter/fyrstikker++... Gassboksen må man pakke for seg selv. Har og en liten toppmontert gassbrenner, men den er som regel bare med som backup, eller på dagsturer da jeg her med mindre utstyr. (Orginal Trangia gassbrenner får man nå billigere hos XXL og Gsport.) Perfekt for steking av en pakke Stjernebacon til frokost, og sikkert pannekaker

Trangia med gassbrenner er en veldig grei alt-i-ett-løsning.