Vinnerliste

Så lenge folk ikke eier respekt for andre og naturen så må man faktisk oppdra folk. Når det er så mange slappe egosentriske nek så må man gi bøter. Hadde folk bare tatt ansvar for egne handlinger og ikke hatt den gi-faen holdningen så hadde vi sluppet alle slike bøter og overformynderi. Kan være denne damen har kontroll og er flink til å passe på sine hunder. Men da er hun offer for at alt for mange er respektløse. Folk har slutta å tenke på at andre blir straffa om man selv gir faen.

Svarthøtta 1548 på nok en nydelig påskedag. Og når man kommer seg opp om morran, slipper man ihvertfall gjennomslagføre på vei opp

TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars

Trasket rundt omkring på Tysvær, Nedstrand. På stier, utfor stier, noen flotte utsikter og en del fisking. Nydelig vær og stemning! Valpen, Ivar, poserer dritbra på bildet💩 Operasjon redd fiskekroken Ivar soler seg mens vi fisker. lånte bort Unna teltet til han ene turkameraten mens jeg sov i Nallo 3

Var ute å lette etter vårtegn tidligere i påska 😊

Noen glimt fra drømmepåsken 2019 i Ålen/Røros-området. Ikke visste jeg at Trøndelag hadde det i seg til å by på så mye bra vær (etter 27 år her oppe). Litt for varmt om natta de siste dagene så skiføret er dessverre sterkt truet.

Egentlig ikke noe ordentlig friluftsliv ila påsken - men det ble da tre overnattinger i min aller første hengekøye (Amok Draumr XL), med en helt ny sovepose (MH Phantom Flame) Første overnatting viste at soveposen holder fint mål når tempen går ned mot null, men blir det mange blå må jeg nok tenke på ekstra isolasjon i underlaget - da kan Amok Fjøl XL bli litt for lite isolerende. Neste overnatting viste at regn i lite vind var null problem. Siste overnatting var skikkelig flott, og viste at soveposen må brukes som dyne når tempen ikke synker under 5-6 grader. Samtlige overnattinger var på høyde med de aller mest komfortable jeg har hatt i telt Har oppdatert andreposten med antall overnattinger - men fant ut at jeg måtte stryke en av de 6 jeg la inn fra Kilimanjaro-turen (det er egentlig ikke en overnatting i Barafu, det er en lang middagslur...). Så dermer økte jeg fra 6 til 8

2 netter i Kjekstadmarka. Ikke vært på tur i April før så var litt spent på hvordan det så ut i skogen. Mye tråkking på dyp snø som var akkurat hard nok til å bære oss og plumpe gjennom hvert 4. steg. Ble mye snø ned i skoene ! Skulle tatt med gamasjer. Mange stier var tørre og fine også. Det var i alle fall fullmåne på turen. Den lyste opp som en stor lommelykt på himmelen ! Gøy å lage skygger fra månelyset.

Det ble en liten tur på fjellet i indre Troms. Moskanjarvi og litt rundt i området. Nydelig vær og skiføre. Fisket hold seg stabilt for min del😉 Men du verden så vakkert fjellområde😊

Hadde han berre vorte like kraftig bøtelagt han som slapp bikkja si, MED sender, i løypa mellom Ustaoset og Tuva i vinterferien. Ein ting at mine stod oppstalla på wire utanfor Tuva, og slik var "sårbare" for laus og framand hund, men ein fireåring på langrenn har heller ikkje mykje å stille med. Bikkja blei holdt på koppel til omlag 100 m frå Tuva, så blei ho slept fri. Returnerte sjølsagt straka vegen attende til mine. Eg kleppa nedi sendaren og bikkja (som forøvrig var veldig grei), og marsjerte, passe irritert, opp til eigaren med den att. Han var sjølsagt lett sjokkert over bikkja si som aaaaldri gjorde slik. Vel. Det er bandtvang der heile året. Sender er og rekna som jaktutstyr. Eg sku verkeleg ønske at SNO som var der dagen etter, hadde vore der då. Eigarane gav tydeleg FAEN, noko som provoserer meg så langt inni gamperaua at eg ikkje har ord. Viltliv, kids, redde folk og andre bikkjer er stikkord. Toskestell.

Da ble det en liten ekspedisjon til Nordmarkas flotteste og mest ukjente utsiktspunkt. Første etappe var sykkel fra Kleivstua til Sørsetera - 3.5 km. Liten rast, hvor vi slo av en prat med han som kjørte løypemaskina, det var sesongens siste tur. På med brodder for etappe 2. Vi gikk det som var igjen av skiløypa til Finneflak. - 1.5 km. Her måtte brodder av, og truger på. Bare sol og veldig varmt - tipper 16 grader. Dit vi skal er det ikke noe merking. Men vi fulgte scooterløypa mot Sollihøgda noen hundre meter. Ikke en sky på himmelen. Truger på for å gå i snøen, var varmt i natt, så ingen skare. Det er et rufsete område. Snø og barmark om hverandre enkelte steder. Mye kanter og dalsider som ikke går an å gå, og det er vel grunn til at her var milorghyttene ble plassert. Trollskog. Her er punktet vi kom ut på, bommet med ca 15 meter! Hadde siktet på bildet fra insta og sett på kartet. Har aldri sett Tyrifjorden og Ringerike fra en slik vinkel. Det er ufattelig bratt her. Sjekk de høydekurvene! Rasteplassen på E16 rett under oss, og Utøya. Her ser vi Høgkastet. Det går en spiss del ut. Holdt behørig avstand til kanten. Litt skygge, burde nok ha vært der seinere på dagen. Her ligger jeg på magen og ser rett ned i ura. De har visstnok tatt basehopp her. Toppen av Tømmeråsen. God utsikt også her. Passerte Hundstadhytta, valgte å finne nærmeste skogsbilvei, siden snøen var råtten. Vondt å gå på truger når det veksler mellom barmark og råtten snø. Det smelter mye, her er spora våre som er 3-4 timer gamle. Helt til bunns, selv med truger i solhellinga ved Finneflak. Heldigvis bare noen meter, før vi kom på maskinløypesålen. Stedvis er sålen også borte, stedvis bare glatt is. Steinsfjorden var også isfri for første dag i dag. 18 km totalt, og vi burde nok vært ei uke tidlige på denne ruta. Mye opp og ned også, selv om vi prøvde å unngå det. Dette er nok med i neste utgave av kjentmannsmerke tipper jeg. Skal også sjekke ut med historielokallaget om stedet har noe navn.

Dagens tur (liten ekspedisjon på 7 timer) 7 km sykkel 3 km brodder 8 km på truger Mye navigering og rotten snø, men fant det ukjente utsiktspunktet, bommet med 15 meter! Rapport kommer, men får ikke lastet inn bilder på forumet. Edit: Rapporten ligger her med mye flotte bilder

I god skikk har jeg de siste dagene surra meg vekk på såkalte «stier» her på Vestlandet. Er tydeligvis mer hjort enn folk i skauen her for det er umulig å følge stier for menneskers her 😂 her om dagen ble «stiene» forsert med å dytte/dra/løfte/slepe ett stykk stakkars sykkel gjennom skauen. Og i dag var det opp og ned bratta med tung sekk på ryggen. Steike mye god trim å få for de som liker å bevege seg rundt på «stier» 😂 FYI - bilder ble kun tatt når jeg følte jeg stod godt med to bein ganske plant i bakken 😂 Men det skal sies at så lenge man er på nogenlunde riktig bærtur så har alle de siste dagers turer vært helt supre 😀 vi fikk en nydelig kveld på Varhaugselet under Mjelkhaug i går.

Jeg har startet sjarmøretappen på opp24, og benyttet en fantastisk dag i påska skjærtorsdag til en tur til Storviglen. En drøm av en dag! Husket solkrem i fjeset, men glemte ører og armer. Så har nå et veldig snedig markert "oppbrettsskille " på ermene, og det stikker to røde ører ut fra det grå håret. Jaja, det var verdt det, så til de grader Når man står opp om morran rekker man mye: start Trondheim 0600. Var på Storviglen 1257. Nede etter totalt 6 timer. Kjørte deretter til Funesdalen, rakk systembolaget med glans. Deretter fra Funesdalen til Selbu via Stugudal. Kveldskaffe kl 2000 i Selbu, plukket opp datter og hjemme i Trondheim kl 2217. Det ble ostesmørbrød til middag kl 23

ja? Det burde man jo .. og bare betale bota uten noe om og men når man får den .. pleier vel ikke å funke med "men jeg har alltid kontroll bak rattet jeg så det spiller ingen rolle om det går litt fort"

Velkommen til ferie i Nord-Norge. Det betyr at du må ha med deg klær for alle temperaturer og værforhold fra +4 til +25, fra silregn via sørvest kuling til steiksol, fra bikini/badetøy/shorts til ullongs og (sommer)votter og lue. Det nytter ikke å pakke lett. Lykke til.

Drømmepåske i heia. For meg betyr påske, et opphold på Blåfjellenden. Det er mer enn femogtyve år siden sist jeg var noen annen plass i påsken. De siste ni årene har vi også invitert gjester til komlemiddag på skjærtorsdag. Blåfjellenden er en ubetjent turistforeningshytte (STF), uten strøm (men solcellestrøm), vann og ingen annen oppvarming enn ved. All mat (også komlene – i to stor gryter) blir laget på gassprimuser. Som oftest har vi gått inn på ski, De siste årene har vi sittet på snøskuter på veien inn. Med komlemiddagen som unnskyldning, har vi ordnet oss transport. Dette året var det ikke mulig å komme inn til hytta på snøskuter. Vi måtte gå de siste par kilometerne. Ikke lange turen, og ikke egentlig en tur, men en transportetappe. Jeg hadde nok 30 kilo i sekken. Heldigvis var det steinhard snø. Det gikk greit å komme seg ned bakken og til hytta. Vi hadde diskutert hva vi skulle gjøre i forkant av påsken. Ski på betongføre er ikke det vi ønsker oss. Skiferdighetene har aldri vært bra, og er blitt vesentlig dårligere med årene – spesielt med tung sekk.... Løsningen var å kjøpe nye truger til Bestyrerinnen. Mine truger er kjøpt brukt for mange år siden – angivelig etter å ha vært brukt på «71 grader nord» utflukt. Trugene kom ikke på beina på veien mot hytta. Da var det helt greit å bare gå på snøen. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, går ikke mye på tur de dagene vi er på hytta. Det blir ganske mye jobbing. Det tar på armer å skifte sengetøy på omtrent 40 senger. I tillegg er det alltid mye annet som må gjøres, og det meste krever armbruk. Rengjøring er slitsomt. For egen del blir det en del bøtter vann som må bæres opp bakken til hytta. Men lite tur... Etter 5 dager på Blåfjellenden sto hjemturen på planen. Påsken vi bli husket for det gode været. Sol fra blå himmel omtrent fra vi kom til vi reiste. Det kom riktig nok noe snø onsdagskvelden, men det dårlige været varte bare noen timer. Ut over påsken steg temperaturen og de siste dagene var det knapt nattefrost. Torsdags morgen sto jeg opp til knallblå himmel, sol, vindstille og termometeret viste 4 grader. I sola var det varmt. Småfuglene var i full gang, det flaget noen få sommerfugler og det var en «drømmemorgen» som bare måtte nytes. Selv midt på sommeren er det ikke ofte jeg opplever en slike morgen. Lørdagsmorgen var det hjemtur. Med høy temperatur og uten frost om nettene, ville snøen bli bløt ut over dagen. Erfaringen er at snøen blir hard, selv om det er noen få varmegrader. Vi skulle opp noen hundre høydemeter og jeg håpet at det ville holde seg hardt et godt stykke. Vi startet uten truger... Opp bakken gikk det ikke fort. Vi kunne ikke gå i stien, den lå godt gjemt under snøen. Den første bakken kunne likevel tas uten å tråkke på snø, men da måtte vi gå temmelig rett opp. Vi kom opp... Det gikk helt greit oppover. Vi kunne ikke følge sommerstien – under snøen – helt. En plass kom jeg ut av «stien» og vi måtte klatre ned et par meter. Selvsagt var den fonna jeg hadde «drømt» om så avgjort ikke brattere enn det gikk greit å komme opp. Den fonna ligger litt forskjellig fra år til år. I år var det enkelt å komme opp. I høyden var det greit fremkommelig. Selv over bekken øverst, hadde vi ingen problemer. Litt overraskende lå det et telt rett etter «vaet». I det vi kunne se nedover mot Hunnedalen – i sørhellingene, ble det tyngre å gå. Snøen var bløt, og jeg gikk igjennom. Etter bare noen hundre meter nedover, kom trugene på. Det var helt greit å gå med truger på det føret vi hadde. Det hadde gått fortere med ski, men da vi kom ned til Oleskaret, og det siste stykket mot veien, var truger antakelig mye enklere enn ski. Nederst var det ikke mye snø igjen og skisporene gikk mellom og over tuene. Vi hadde bruket omtrent tre timer på turen tilbake. Det ble en skikkelig flott tur i det fine været. Les hele artikkelen

Fra en liten lokal tur på fjellet i fjor vinter:

Dette bildet dukket opp på min insta. Sjeldent flott og bilde gir mange fine siktlinjer for å finne ut hvor det er. Men hele område mellom Sundvollen - Nes er delt med en bratt vegg med steinras opp mot Nordmarka/Kroksund. Dette er for meg et helt ukjent utsiktspunkt og som ser ut til å overgå Kongens Utsikt som er distriktets i særklasse mest besøkte utkikkspunkt. Et lite aber - det ligger på et av de utilgjengelig stedene i hele marka. Kjenner ingen som har vært her. Gå på hard skare er letteste veien ut. Område er kupert, og ligger ca 450 meter over fjorden. Det er i prinsippet 4 mulige veier til dette punket. 1 - Opp Nesseterdalen. Lite brukt sti, braskete og bratt. 2 - Hommedal og opp. Brøytet og låst med bom. 3 - Kleivstua og inn til Sørsetera/Jørgenhytta. Brøytet og låst med bom. 4 - Manaskaret - bra sti, litt lengere å gå, og her ligger snøen lenger. Etter å ha tekstet litt med de som hadde vært der, valgte jeg å starte fra E16 Nestunnelens nordlig utløp og gå opp Nesseterdalen. Samme utgangspunkt som Tips for å se 3 milorgceller på en og samme tur - Krokskogen som jeg gikk i høst. Helt bart, men på toppen blir det fortsatt kjørt skiløyper på veier, men ikke i terrenget. Var godt forberedt på dette, med brodder og truger. Sekk med mat og drikke. Her er våren kommet godt i gang. Stien er bratt, og smal her. Vi ser Finnemarka på motsatt side, og campingplassen rett ned. Stor mengder blåveis. Siden det er bart nederst, snø på toppen, blir det is et sted i mellom. Hadde med gode brodder. Et lite parti har også noen få oransje merker. Innomellom isen får sola tak, og mere blåveis. Det har ikke vært gjort noe med stien på mange år, mye trefall. Er litt vestlandsk over dette område, bratt, utilgjengelig. På motsatt side ligger Millorghytta Baklia - tråd om turen ditt. Ser du bra, kan du se taket på hytta. Underkrigen var hytta dekket av granbar. Den syns ikke veldig bra, selv for meg som vet hvor den ligger. Møtte snøen, som var passe råtten. Gikk i gjennom.... Hadde med truger, men 5 meter råtten snø, så 5 meter med barmark er en dårlig kombo i oppoverbakke. Etter noen hundre meter - fikk jeg ikke en god følelse. Slet også med navigeringa. Problemer med å se hvor stien går, slik som her. Enda mere trefall, her står jeg midt i stien. Brukte Topokart appen, men selve krokskogen har ikke så gode kart. Her var jeg på oversiden av det som tydeligvis er scannet. Ble mye hit og dit. Endte opp med å ha brukt ca 3 timer på 3 km. Så jeg måtte gi meg, før jeg kom meg på en vei, slik at trugene kunne vært brukt. Så første forsøket gikk dårlig, var for seint ute. Hadde jeg startet tidlig på dagen, og fått hard skare hadde det muligens gått. Men jeg er bare noen få dager for seint ute. Noe disse minte meg på våren rett ved bilen. Forsettelse følger.

Sankta Synneva-hornet i dag, kommunetopp i Vågsøy med @graham og @Sig Man

Jeg er hundeeier selv og helt enig med deg. Altfor mange som overhode ikke har kontroll på bikkja, men unnskylder det med at «han et veeeerdens snilleste».

Hunder bør ikke løpe løs når det er båndtvang, punktum. God hørsel eller ei

Hva skal du med lifestraw? En skal lete lenge for å finne bedre/renere vann enn på Hardangervidda. Så lenge du ikke drikker fra småpytter i smågnagerår er du nok rimelig trygg. Det er også så mange vannkilder at du klarer deg lenge med en foldekopp. Jeg har aldri brukt såpe/zalo til oppvask på vidda, og har tilgode å oppleve magetrøbbel på tur. Vann, mose og reinlav gjør susen!

Med fast lavpris på 2999,- er Fjellsport i utgangpunktet billigst på Mountain Equipment Helium 800 soveposen ihht prisjakt.no (Ligger på 5499,- hos importør), men med rabattkode er det mulig å få den enda billigere akkurat nå. Edit: Sorry @Kjell Iver, jeg tenkte feilaktig at man måtte være pålogget medlem for å se bildene. Det stemmer jo ikke. Har fjernet rabattkoden fra bildet.

Da har jeg rundet 500km på det nye Brooks setet og jeg kan såvidt se, men mer kjenne at det begynner å tilpasse seg min bakdel. I dag ble Touringsykkelen hentet fram og Brooks B17 ble flyttet over fra Offroad´en som har tjent som innkjøringssykkel for Brookssetet. Dekk ble pumpet til Max, som her er 75PSI / 5.5 Bar og så bar det ut på ny tur i nærmiljøet. Det er reine sommertemperaturer og termometeret på sykkelen viser 22 pluss, riktignok i sola, men dog... I en skyggefull skrent langs veien kjemper isen en håpløs kamp den er dømt til å tape. Men resultatet etter store is og snømengder er tydelig til stede her hvor det har tatt med seg litt av floraen ned i grøfta. Noe lenger bortetter veien åpner det seg litt opp og Hestehoven lyser gult mot meg i den grå veirenna. Visst smeltevannet ligger lenge nok i denne grøfta er det stor sjans for at disse eggene rekker å bli rompetroll og en ny generasjon er sikret. I en varm sydvendt skråning titter også Hvitveisen fram gjennom vissent fjorårsgras. Det er godt å se noe som naturlig hører hjemme i grøfta, mellom tomme øl og energibokser og annen søppel. ( som jeg med vilje ikke tok bilde av) Noen høye kraftige piiiv - piiiiiv tar fokuset mitt og jeg løfter blikket opp fra grøfta og får se en rovfugl som på stive vinger lar seg løfte av den varme oppvinden over Foståstoppen. (kan så vidt skimtes over trærne midt på bildet.) Fin tur på Langfredag.

Vi har tilbragt mye tid inne på land den siste tiden. Selve Børgefjell er som vanlig ikke så lett tilgjengelig, og det er jo en dags marsj å komme inn til et fiskevann der inne. For oss er ikke fiske hovedmålet, vi fisker mye ellers, men å komme oss på tur og lufte teltet litt som en avveksling. Det er egentlig mye styr å pakke for vintertur med 2 barn, og det tar like mye tid om man skal være ute 2 dager som 7 dager. Det er bare maten som er forskjellen stort sett. Vi har fundert på alternativer, men finner ut at vi skal klare å gå ruten Simskardet, Simskardvatnet - Måsskardvatnet, Biseggskardet og ned igjen. Så det er planen når vi legger av gårde tirsdag morgen. Vi holder god fart og er snart ved sommerparkeringen der det er drikkepause. Vi har 2 pulker som er ganske lette, og en 8 åring på pinneski og rødswix og en 10 åring på Åsnes Mountain Jr (og senere kortfeller). Ho med rød-swix holder best fart, med egen sekk og dukke i sekken. Biseggen og Kvigtinden i bakgrunnen. Vi kommer til Golverskardelva - hytta til Statsskog ligger overfor her.. Det er virkelig flott natur her inne og furuene er et flott skue. Noe å titte på når man tråkker oppover i varmen. Vi finner en teltplass en km etter hytta. Vi innser at pulkene blir for tunge for oss, for å klare runden som planlagt. Vi tenker heller å telte her og ta en dagstur inn til Simskardvatnet dagen etter. Vedlagte kart viser omtrent hvor vi gikk. Simskardvatnet er for øvrig fisketomt i henhold til Lars Monsen sin bok fra Børgefjell, men han om det... Vi tar kveld i teltet veldig tidlig og når solen begynner å varme i teltet dagen etter er det godt å få i gang primusen og kaffen. Det er frost om natta, men ikke mange minusgrader. Vi pakker en pulk med termoser og sitteunderlag og legger avgårde med mål om å se Simskardvatnet, der jeg har vært mange ganger før. Gutten med sine Åsnes Junior har en stor fordel oppover her med sine kortfeller, så vi må vente på ho med rød swix, men ingen klager! Solen steker veldig, så snøen blir stadig mykere. Etter litt mer slit er vi oppe ved Simskardvatnet - hele 920 meter står vi på, og det er med en viss stolthet jenta kaster skiene. Det er et flott skue der oppe, og vi bruker lang tid på lunsj her oppe. Full vinter enda her oppe. Det er nesten naturstridig å stå her i april og savne shorts og T skjorte. Solen er hard og vi drar på buff og luer for å skjerme solbrillene. Etter en lang pause oppå her satte vi kursen nedover igjen. Nå venter en spennende nedkjøring, og spesielt for henne med 1 meter lange ski er dette en ny utfordring. Vi holder godt driv nedover og skiferdighetene er på topp. Eller forholdene er veldig gode. Selv med pinneski går det i god fart. Neste dag renner vi ned til bilen - ca 7-8 km. Føret er skarpt på morningen etter frostnatta, men det går bra Jenta tar pulkem et godt stykke. Denne pulken er lett å trekke, i motsetning til den andre. Ved nasjonalparkgrensen er det en lang furustokk som ungene bruker å disse på, så de vil absolutt ha en pause her. Rett etter denne pausen treffer vi slekt som er på tur med 2 hunder som drar jenta med pulken på slep helt til bilen. En minneverdig og artig påsketur.

Lokal tur i dag til Rytterakertangen/limovnstangen med konemor. Lett å se på jordet hvor skiløypa har gått. Det er et område med mye blomster, prøvde å finne alle på et sted, men det er ikke lett. Brukte Topokart appen til @Ivan Lé Hjelmeland Nok en gang til tracking. Den funker veldig bra. Litt annen rute enn i høst. Har lagt alle skøyteturene i en egen mappe og skjult de. Isen er borte nå på Tyrifjorden. Helt vindstille. Artig formasjoner på steinen her. Dessverre var det noen som fyrte bål her, det er ikke tillatt siden det er steinformasjoner som er det som er grunn til vernet. Det er ufattelig tørt her også, så vurderingene folk gjør er litt spesielle. Haraøya, Storøya, Nordmarka og Finnemarka i bakgrunn. 15 grader og bare sol. Isen er i ferd med å forsvinne. Turen vi gikk går ut på tangen som vist på bildet her. Vi stoppet på skysstasjonen på Vik og tok middag, mens noen startet badesesongen, legg merke til isen i bakgrunn. Han stod lenge og gruet seg på turen inn igjen😂.

Kan nok være dekket av snø, ikke mye igjen;

Lokal tur på jakt etter geocacher. Utrolig tørt, selv om det er snø enkelte steder. De er ikke lette å finne hvis du ikke vet at de er der. Fant begge. Dette skal være et monument over to fallne tyskere i 1901. Har vært å lett etter dette flere ganger, ikke rart at jeg ikke fant det. Det er fantastisk flott om dagen, april er en fin mnd. Tok bilder til RegObs.

Fantastisk solnedgang i Hjeltefjorden utenfor Askøy i går kveld! 😍 Har nylig fått instangram også, hvor det er flere turbilder: https://instagram.com/mariusengelsen

Vært på noen meget korte "dags"turer forrige uke. Klemt inn mellom barnehagelevering og kveldsvakter. Tok med litt mat, kaffe og godis, tarp(mest for å teste det ut, men ble veldig lunt og koselig også), liggeunderlag og stormkjøkkenet....gikk oppi ei lita li og satt meg ned(la meg ned) på et folketomt og solrikt sted. Spiste meg stappmett, og dorma i sola noen timer med podcast og stillhet. Utrolig digg!!

Jeg bruker den pumpeposen som følger med Thermarest xTherm på dette underlaget og Exped pumpepose på Exped Downmat. Exped sin plugges i ventilen og sitter godt mens den "originale som følger med xTherm tres utenpå ventilen og sitter løsere. Den har falt av noen ganger under pumping men ikke såpass at jeg anser det som et problem, bare å ta hensyn til at den sitter løst når man pumper. Exped sin pump bag Thermarest xTherm pump bag Dette følger med xTherm originalt Jeg pakker alltid liggeunderlag og pumpepose i den lille sorte posen de kommer i da det tar minst plass i sekken.

Mange av de forskjellene du kommenterer er endringer som ble gjort mellom 2017 modellen og 2018 modellen, blandt annet antall bardunfester. 2017 modellen hadde mye likheter med Extrem modellen, 2018 og 2019 modellen tror jeg er temmelig like. 2017 2018 Samme "telt i natur" bildene brukes forøvrig i 2017, 2018, og 2019 katalogen..

Så klart. Kom kanskje ikke så godt frem men båndtvang er for en god grunn. Jeg har huka tak i mer enn en hund under båndtvang. Eller sagt ifra til eier. Min hund var aldri løs under båndtvang heller (unntatt innenfor gjerder).

Der antok jeg feil, gitt Nylonduken i køyen er ikke silikonert, iht Amok - og stedet der riften min er er ikke særlig kritisk mhp belastning, så spinnaker-tape kan faktisk være en kjapp-løsning.

Vi hadde en tråd for en tid siden om det var o.k. å drikke brevann og hva fargen kom av. Fargen er små stein partikler som slipes av når breen beveger seg. Vann som kommer ut av bre porten bør kokes det er sterk forurenset fra dyrekadaver som ligger og råtner i breen. Tok dette opp med DNT og de koplet meg til universitetet i Bergen. Rådet derfra var at hvis en må hente vann i nærheten av breen så bør det kokes.

I denne prisklassen vil nok soveposene ta nokså stor plass sammenpakket. Man betaler gjerne ekstra for mindre vekt og pakkvolum på de dyrere posene. Og dun skiller seg gjerne særlig ut på mye mindre pakkvolum og tildels på vekt. Et lettere alternativ med mindre pakkvolum kunne være denne posen: https://www.fjellsport.no/mountain-hardwear-laminina-z-flame-sleeping-bag-reg-emerald.html?q=flame Som jeg har herreversjonen av og synes fungerer bra som en tresesongs pose. Men med mindre isolasjonsmateriale er den også muligens litt kjøligere enn Helsportposen. Hvor varm pose man trenger er gjerne nokså individuelt og i en hengekøye så vil litt trekk/vind gjøre at posen oppleves som kjøligere enn feks i et telt. Et vindtett soveposetrekk/fjellduk vil hjelpe på dette.

Tur til Burudknatten, lokalt utkikkspunkt og ligger i et lite naturreservat, Hurumåsen/burudåsen. Flott utsikt over Steinsletta, og du ser veldig langt fra dette punket, på tross av at det ligger lavt. Det har vært elg og spist av ganske mye bark på trær i område. Selve Knatten har overheng.

Med tanke på hvordan en del folk tar seg til rette så er det for meg helt uforståelig at en kvinne med to visstnok dresserte retrievere utenfor skiløypa skal utgjøre en så stor ulempe at det forsvarer en slik bot. Det er helt innafor at folk må sette seg inn i lovverk for aktuell plass, men at en person på skitur en plass ikke har satt seg inn i en fryktbasert båndtvang vinterstid første jeg godt. Dessverre finnes det noen idioter med hund som ikke har kontroll på disse som ødelegger for resten, og enkelte kondomdrakter i skiløypene som ikke skjønner at alle ånder for Birken og tilsvarende. Det gjelder å finne gode områder med likesinnede og kose seg med naturopplevelsene der😊

Var ved flyvraket for noen år siden. https://lossius.com/2016/10/08/skar-hansakollen-mellomkollen-skar/ Men, blir gjerne med på en tur til hvis jeg er hjemme.

@Luesveis si ifra om du finner flyvraket. Jeg har hatt hest på Vaggestein og tråla området rundt mange ganger. Også på egne ben. Aldri sett snurten av det vraket. Tror det er juks 😂

Våren er en spennende tid, særlig der hvor det er litt høydeforskjell slik som på Turen i dag (mange bilder her). Gode sko, brodder og truger hjelper nå slikt skal forskjeres, og med litt navigasjonsutfordringer ble det for mye på et forsøk. Dagens tur er vel det nærmeste man kommer Vestlandsfølelse så nær Oslo.

Og de blir vist bare billigere og billigere. For den har tid til vente et par uker på pakke fra Kina: BULIN+Mini+Portable+Stainless+Steel+Propane+Gas+Stove

Tok meg en førpåsketur i helgen, i Maridalsalpene. Sol og vårstemning da jeg gikk av bussen på Vaggestein, så tilogmed en sommerfugl. Stien opp mot Stormyra er preget av tremassakre i 20-30 meters bredde tidligere i vinter, men heldigvis var den biten fort unnagjort. Skulle opp til Vittenbergkollen fra øst: tok stien opp i retning Gaupekollen, kom etterhvert inn i Mellomkollen naturreservat, tok øst for Hansakollen. Bratt terreng med store trær i en naturlig livssyklus: Gikk forbi et oppslag om et tysk krigsfly som hadde styrtet i 1942, men så ikke noe flyvrak, kanskje var det dekket av snø? Har gått her en gang tidligere i vinter, da la jeg merke til røde piler i retning av Vittenbergkollen, denne gangen fulgte jeg dem, og kom til et minnested for to menn som falt helt på slutten av krigen. Godt å se at minnesmerket er holdt i hevd: Det var ikke langt igjen til toppen av Vittenbergkollen, hvor jeg satte opp teltet. Ikke akkurat spektakulær utsikt fra denne kollen, men det var fint der oppe. Gikk 20-30 høydemeter ned til sør for Sjuputtmyra for å finne rennende vann: brunaktig, så jeg kokte det litt ekstra for sikkerhets skyld. Kvelden var mild og himmelen var klar. Lot telt være telt, og sov under åpen himmel. Temperaturen vippet såvidt under null på natta. Etterhvert ble det morgensol og fuglesang. Sen lunsj sørvest for Gaupekollen. Utsikt mot Oslofjorden. Fortsatt is på Maridalsvannet (149 moh): Tok hjemveien om Midkollen, endte tilbake på Vaggestein.

Ikke i dag, men i går .. min første topptur på ski. Kolåstinden i Ørsta med @Tessatroll @graham og @Sig Man utsikten fantastisk, selskapet upåklagelig .. noen meter opp og ned for ei Østlandsjente, tror jeg foretrekker støvelsesong. I dag blir det tur på nivå rullestolvennlig for meg (bra for nerver og gnagsår) mens disse andre fjellgeitene fant en annen topp, er noen å velge i her ..

Jeg har endt opp med å bestille en ULA Catalyst. Det nærmeste jeg kom en stor lett sekk som også virker god å bære, og som ikke koster allverden.

Tirsdag og fortsatt snø og skiføre i Trondheimsmarka:) måtte det vare😁

Ikke i dag, men i helga ... isfisketur til Litjrennbua i Femundsmarka med @Tessatroll @graham og @Sig Man Finfin liten tur inn, undertegnede holdt riktignok på å sette seg fast i ei snøfonn og hadde nok stått der enda om ikke noen hadde hjulpet meg ut. Ellers tipptopp helg, fisk ble det og

Nest øverste post er oppdatert som følge av dette litt klisjepregede bildet : Slett ikke utenkelig at det blir noen ord og bilder om turen når jeg kommer meg tilbake til Norge Edit: Noen ord og flere bilder er lagt her:

Morgensol og tåke var en veldig fin kombinasjon!