Vinnerliste

Vi har tilbragt mye tid inne på land den siste tiden. Selve Børgefjell er som vanlig ikke så lett tilgjengelig, og det er jo en dags marsj å komme inn til et fiskevann der inne. For oss er ikke fiske hovedmålet, vi fisker mye ellers, men å komme oss på tur og lufte teltet litt som en avveksling. Det er egentlig mye styr å pakke for vintertur med 2 barn, og det tar like mye tid om man skal være ute 2 dager som 7 dager. Det er bare maten som er forskjellen stort sett. Vi har fundert på alternativer, men finner ut at vi skal klare å gå ruten Simskardet, Simskardvatnet - Måsskardvatnet, Biseggskardet og ned igjen. Så det er planen når vi legger av gårde tirsdag morgen. Vi holder god fart og er snart ved sommerparkeringen der det er drikkepause. Vi har 2 pulker som er ganske lette, og en 8 åring på pinneski og rødswix og en 10 åring på Åsnes Mountain Jr (og senere kortfeller). Ho med rød-swix holder best fart, med egen sekk og dukke i sekken. Biseggen og Kvigtinden i bakgrunnen. Vi kommer til Golverskardelva - hytta til Statsskog ligger overfor her.. Det er virkelig flott natur her inne og furuene er et flott skue. Noe å titte på når man tråkker oppover i varmen. Vi finner en teltplass en km etter hytta. Vi innser at pulkene blir for tunge for oss, for å klare runden som planlagt. Vi tenker heller å telte her og ta en dagstur inn til Simskardvatnet dagen etter. Vedlagte kart viser omtrent hvor vi gikk. Simskardvatnet er for øvrig fisketomt i henhold til Lars Monsen sin bok fra Børgefjell, men han om det... Vi tar kveld i teltet veldig tidlig og når solen begynner å varme i teltet dagen etter er det godt å få i gang primusen og kaffen. Det er frost om natta, men ikke mange minusgrader. Vi pakker en pulk med termoser og sitteunderlag og legger avgårde med mål om å se Simskardvatnet, der jeg har vært mange ganger før. Gutten med sine Åsnes Junior har en stor fordel oppover her med sine kortfeller, så vi må vente på ho med rød swix, men ingen klager! Solen steker veldig, så snøen blir stadig mykere. Etter litt mer slit er vi oppe ved Simskardvatnet - hele 920 meter står vi på, og det er med en viss stolthet jenta kaster skiene. Det er et flott skue der oppe, og vi bruker lang tid på lunsj her oppe. Full vinter enda her oppe. Det er nesten naturstridig å stå her i april og savne shorts og T skjorte. Solen er hard og vi drar på buff og luer for å skjerme solbrillene. Etter en lang pause oppå her satte vi kursen nedover igjen. Nå venter en spennende nedkjøring, og spesielt for henne med 1 meter lange ski er dette en ny utfordring. Vi holder godt driv nedover og skiferdighetene er på topp. Eller forholdene er veldig gode. Selv med pinneski går det i god fart. Neste dag renner vi ned til bilen - ca 7-8 km. Føret er skarpt på morningen etter frostnatta, men det går bra Jenta tar pulkem et godt stykke. Denne pulken er lett å trekke, i motsetning til den andre. Ved nasjonalparkgrensen er det en lang furustokk som ungene bruker å disse på, så de vil absolutt ha en pause her. Rett etter denne pausen treffer vi slekt som er på tur med 2 hunder som drar jenta med pulken på slep helt til bilen. En minneverdig og artig påsketur.

Hei, ser at noen etterspør Android app. Jeg holder på å utvikle "Fjellsti" og "Fjellsti Lite". Begge app'ene er gratis og har offline kart. "Fjellsti Lite" finnes både på Android og IOS. "Fjellsti" har vi dessverre kun på Android for øyeblikket og ligger i Play store som Beta. (vi holder på med ny layout og forbedringer på "Fjellsti" app'en). "Fjellsti Lite" er mest beregnet for de som kun trenger basic kart funksjonalitet. "Fjellsti Lite" finnes både på Android og IOS. "Fjellsti" er beregnet for de som ønsker litt mer avansert tur informasjon. Vi håper at Fjellsti blir en fullverdig tur app etterhvert som vi får lagt på mer funksjonalitet. "Fjellsti Lite" - Offline kart lagring (cache). Man kan velge område og detaljeringsnivå. - Norske kart fra kartverket. (Topo, TopoRaster og Sjøkart) - Verdenskart fra Mapbox og Fjellsti. (Vektor og Bilder) - Stedsøk (Kun Norge foreløpig) - Veibeskrivelse til steder (Kun Norge foreløpig) "Fjellsti" - Offline kart lagring (cache). Man kan velge område og detaljeringsnivå.. - Norske kart fra kartverket. (Topo, TopoRaster og Sjøkart) - Verdenskart fra Mapbox og Fjellsti. (Vektor og Bilder) - Over 11000 turer/ruter du kan følge og se bilder fra. - Lagre dine spor. Man kan også lage offentlige ruter slik at andre kan få oppleve de samme turene som du har gått. - Top 10 turer i ditt område. (her vil listen bli bedre etterhvert som flere bruker app'en) Vi har planer om å legge inn høyde meter, rute planlegger og annen funksjonalitet etterhvert. Høres det ut som en app for deg. Så kan du prøve dem ut her : "Fjellsti Lite" IOS : https://itunes.apple.com/us/app/fjellsti-lite/id1435004449?mt=8 Android : https://play.google.com/store/apps/details?id=com.fjellstilite.android&hl=en "Fjellsti" (NB !!! Du må kanskje tillate å installere Beta versjoner på din telefon før du får installert den fra Play Store) Android : https://play.google.com/store/apps/details?id=com.fjellsti.android&hl=en Facebook: https://www.facebook.com/FjellstiApp/ Instagram : https://www.instagram.com/fjellstiapp/ Ta gjerne kontakt om du har noen spørsmål. Du når oss også på: [email protected] God Påske - Brian

Fantastisk solnedgang i Hjeltefjorden utenfor Askøy i går kveld! 😍 Har nylig fått instangram også, hvor det er flere turbilder: https://instagram.com/mariusengelsen

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Dette bildet dukket opp på min insta. Sjeldent flott og bilde gir mange fine siktlinjer for å finne ut hvor det er. Men hele område mellom Sundvollen - Nes er delt med en bratt vegg med steinras opp mot Nordmarka/Kroksund. Dette er for meg et helt ukjent utsiktspunkt og som ser ut til å overgå Kongens Utsikt som er distriktets i særklasse mest besøkte utkikkspunkt. Et lite aber - det ligger på et av de utilgjengelig stedene i hele marka. Kjenner ingen som har vært her. Gå på hard skare er letteste veien ut. Område er kupert, og ligger ca 450 meter over fjorden. Det er i prinsippet 4 mulige veier til dette punket. 1 - Opp Nesseterdalen. Lite brukt sti, braskete og bratt. 2 - Hommedal og opp. Brøytet og låst med bom. 3 - Kleivstua og inn til Sørsetera/Jørgenhytta. Brøytet og låst med bom. 4 - Manaskaret - bra sti, litt lengere å gå, og her ligger snøen lenger. Etter å ha tekstet litt med de som hadde vært der, valgte jeg å starte fra E16 Nestunnelens nordlig utløp og gå opp Nesseterdalen. Samme utgangspunkt som Tips for å se 3 milorgceller på en og samme tur - Krokskogen som jeg gikk i høst. Helt bart, men på toppen blir det fortsatt kjørt skiløyper på veier, men ikke i terrenget. Var godt forberedt på dette, med brodder og truger. Sekk med mat og drikke. Her er våren kommet godt i gang. Stien er bratt, og smal her. Vi ser Finnemarka på motsatt side, og campingplassen rett ned. Stor mengder blåveis. Siden det er bart nederst, snø på toppen, blir det is et sted i mellom. Hadde med gode brodder. Et lite parti har også noen få oransje merker. Innomellom isen får sola tak, og mere blåveis. Det har ikke vært gjort noe med stien på mange år, mye trefall. Er litt vestlandsk over dette område, bratt, utilgjengelig. På motsatt side ligger Millorghytta Baklia - tråd om turen ditt. Ser du bra, kan du se taket på hytta. Underkrigen var hytta dekket av granbar. Den syns ikke veldig bra, selv for meg som vet hvor den ligger. Møtte snøen, som var passe råtten. Gikk i gjennom.... Hadde med truger, men 5 meter råtten snø, så 5 meter med barmark er en dårlig kombo i oppoverbakke. Etter noen hundre meter - fikk jeg ikke en god følelse. Slet også med navigeringa. Problemer med å se hvor stien går, slik som her. Enda mere trefall, her står jeg midt i stien. Brukte Topokart appen, men selve krokskogen har ikke så gode kart. Her var jeg på oversiden av det som tydeligvis er scannet. Ble mye hit og dit. Endte opp med å ha brukt ca 3 timer på 3 km. Så jeg måtte gi meg, før jeg kom meg på en vei, slik at trugene kunne vært brukt. Så første forsøket gikk dårlig, var for seint ute. Hadde jeg startet tidlig på dagen, og fått hard skare hadde det muligens gått. Men jeg er bare noen få dager for seint ute. Noe disse minte meg på våren rett ved bilen. Forsettelse følger.

Lokal tur i dag til Rytterakertangen/limovnstangen med konemor. Lett å se på jordet hvor skiløypa har gått. Det er et område med mye blomster, prøvde å finne alle på et sted, men det er ikke lett. Brukte Topokart appen til @Ivan Lé Hjelmeland Nok en gang til tracking. Den funker veldig bra. Litt annen rute enn i høst. Har lagt alle skøyteturene i en egen mappe og skjult de. Isen er borte nå på Tyrifjorden. Helt vindstille. Artig formasjoner på steinen her. Dessverre var det noen som fyrte bål her, det er ikke tillatt siden det er steinformasjoner som er det som er grunn til vernet. Det er ufattelig tørt her også, så vurderingene folk gjør er litt spesielle. Haraøya, Storøya, Nordmarka og Finnemarka i bakgrunn. 15 grader og bare sol. Isen er i ferd med å forsvinne. Turen vi gikk går ut på tangen som vist på bildet her. Vi stoppet på skysstasjonen på Vik og tok middag, mens noen startet badesesongen, legg merke til isen i bakgrunn. Han stod lenge og gruet seg på turen inn igjen😂.

Jeg er hundeeier selv og helt enig med deg. Altfor mange som overhode ikke har kontroll på bikkja, men unnskylder det med at «han et veeeerdens snilleste».

Vært på noen meget korte "dags"turer forrige uke. Klemt inn mellom barnehagelevering og kveldsvakter. Tok med litt mat, kaffe og godis, tarp(mest for å teste det ut, men ble veldig lunt og koselig også), liggeunderlag og stormkjøkkenet....gikk oppi ei lita li og satt meg ned(la meg ned) på et folketomt og solrikt sted. Spiste meg stappmett, og dorma i sola noen timer med podcast og stillhet. Utrolig digg!!

En tur jeg har gått mange ganger (og også lagt ut bilder av i tråden ‘turer i sandnes og deromkring’) er til Sulken - eller Vardefjell i Sandnes. Er en ikke alt for lang tur med høydemeterene fordelt i etapper. Fin utsikt fra toppen er det og. Leste litt tilfelig før påske at stien er stengt pga vindkraftutbygging men siden ikke arbeid i påsken kunne den gås nå så da ble det tur. Har jo ikke vært der siden ifjor og visste ikke helt hva som ville møte meg... Så her er turrapporten i bilder;

Sankta Synneva-hornet i dag, kommunetopp i Vågsøy med @graham og @Sig Man

Kan ikke svare på skylling i sjøvann, men stinkende syntetundertøy er velkjent problem under både sykkelturer og gåturer også. Har sluttet å bruke det og går nå for det tynneste ullundertøyet jeg har og henger det rett og slett opp uten å skulle annet en underbuksa. Overdelen "renser" seg selv og buksa er alt fra litt tørr til noe fuktig. Men det er tross alt bedre syns jeg.

Helt på sin plass. Alt for mange som mener de har kontroll på hunden sin.

Med forbehold om at jeg har forstått reglene riktig. Pr nå er det et generelt bålforbud som også rammer blikkboksovnen. Men dette forbudet er ikke absolutt. Det gjelder bare å bruke "hue", finne plasser som f eks i strandkanten. Ellers kan det fyres opp etter regn som opplagt har gjort grunnen våt. men innføres det et absolutt bålforbud betyr det at all bruk av åpen ild er forbudt.

Her var det utrolig mange gode svar - tusen takk, dere! Jeg trodde at tråden min hadde dødd litt ut, siden jeg ikke har fått varsling på e-post om svar, men den gang ei. Friluftsnoob/Bsv: En del av målet med turen er å teste hvor mye kroppen tåler, ja. Jeg planlegger også å gå langt, så derfor er jeg opptatt av å ha med meg minst mulig, inkludert minst mulig mat. Så takk også til dere som påpeker unødvendige ting i pakkelisten min! Chair-kit er omtrent det eneste jeg vil unne meg av "luksus". Hovedmålet er en vanvittig fin turopplevelse, og da er led-pære, chair-kit og en god bok viktig for meg på kvelden. Når det kommer til det å ha lite mat, er tanken min å legge inn en hviledag her og der, hvor hovedfokuset er å fiske. Dersom det ikke blir fisk, og jeg etter hvert går tom for medbragt mat, kommer jeg nok til å holde meg innen skapelig avstand til diverse hytter, som flere av dere anbefaler. Tom42: Den brenneren likte jeg! Hvordan er det med bålforbud og en slik brenner?

[Oversetter] Interessant om teltgulvene i Norge. Her i Nord-Amerika bruker alle 7D - 30D, og 15D er populært. Noen bilder av X-Mid med 193cm mann og bred / lang pute (200 x 64cm): https://imgur.com/gallery/pZhHwZ3

Ja, det var det da. to problemer: Et altfor vondt kne som ble operert nesten straks jeg kom hjem, og så var det altfor varmt. 27 - 29 varmegrader. Dermed holdt jeg meg i ro på dagtid og gikk sen kveld, og tidlig morgen. Snøbreene var ofte vanskelig å forsere. Det tæret på kreftene når jeg gikk gjennom til skrittet. Det gjorde ikke saken noe bedre at det var såpass flatt slik at jeg så altfor langt frem. Og jeg som hater å gå på vei. Men veien var lett å gå på, bortsett fra snøbreene, så er du i rimelig bra form burde 30 km ikke ta altfor lang tid. Men bekkene var store og strie! Planlegg nøye så du slipper å forsere mer enn nødvendig. Geitvassbekken er stor der hvor stien krysser den. Men lenger oppe er den ganske smal så er du flink til å kaste utstyret over og like flink til å hoppe så er det mulig å komme tørrskodd over.

Lokal tur på jakt etter geocacher. Utrolig tørt, selv om det er snø enkelte steder. De er ikke lette å finne hvis du ikke vet at de er der. Fant begge. Dette skal være et monument over to fallne tyskere i 1901. Har vært å lett etter dette flere ganger, ikke rart at jeg ikke fant det. Det er fantastisk flott om dagen, april er en fin mnd. Tok bilder til RegObs.

Fuktig dunpose og dun kollaps er nok nesten på grensen til en myte. Det skal endel til for at en dunpose skal kollapse helt, dette er gjerne i helt spesielle situasjoner på lange ekspedisjoner (uker/måneder) og med lite tørkemuligheter. Altså posen blir gradvis mer og mer fuktig for hver uke som går. På mer normale helgeturer her hjemme er ikke dunkollaps noe problem! Jeg bruker stort sett alltid dunposer selv da de pakker ned til lite volum og veier lite, noe som betyr lettere sekk og mer behagelige turer. Det er vel kun på dedikerte vinterturer med pulk og ski jeg heller velger en tykk og god syntepose siden vekt og volum ikke er et stort problem. Mener du har gjort et helt riktig valg her

Et fint naturprodukt er den mosen som vokser på fuktige steder, den med lange tråder. Såvidt jeg vet inneholder den også antibakterielle virkestoffer. Den bruker jeg som et "all over produkt". Jeg har brukt denne mosen i mange år både til oppvask (sammen med Zalo), til håndvask og som "toalettpapir". Tørr og ren i en operasjon. Og når jeg skal gå mer alvorlig til verks har jeg med disse løvtynne såpeflakene som jeg kjøper for en femtilapp.

Gass. Enkelt, lett og påliteleg. Skal du satse på fiske og finne maten skal du vera ganske god på å fiske og finne mat. Og på vidda er det veldig lite anna enn fisk. Tundra er ikkje fyrstevalget mitt dersom eg skulle velge eit økosystem for å finne mat i . Som det er sagt over så ta med mat til heile turen og heller ver nøgd om du kan spare litt visst du får fisk. For på vidda er det ikkje sikkert du får fisk. Evt så tek du med ris, smør og brød og når du ikkje får fisk så besøket du nærmaste dnt hytte. God tur!

Våren er en spennende tid, særlig der hvor det er litt høydeforskjell slik som på Turen i dag (mange bilder her). Gode sko, brodder og truger hjelper nå slikt skal forskjeres, og med litt navigasjonsutfordringer ble det for mye på et forsøk. Dagens tur er vel det nærmeste man kommer Vestlandsfølelse så nær Oslo.

Vanlig sportstape på rull sitter mye bedre enn feks compeed. Klær: Mellomlag? Lue? Hansker? Lette campsko? Godt å få av seg fjellsko etter en dag med trasking. Sjokolade. God tur!

2 bøter her blir jo bare urimelig. Det blir jo bare gjort for å gjøre livet surt til denne dama. En bot kan jeg forstå, men ikke to

Poenget med bot er for å avskrekke og for at synderen ikke skal glemme seg bort igjen. To bøter, en for hver hund synes jeg er drøyt! Blir ikke noe mer læring av den grunn. Det er fortsatt en overtredelse. Blir litt som å gi 4 fartsbøter. En for hvert hjul...

Vet ikke om jeg ville pakket for lite mat og satset på å skaffe resten underveis, jeg ville heller pakket akkurat nok til å klare meg (ikke luksus) og heller forsøkt å la det være så mye til overs som mulig når turen var over, for sikkerhets skyld. Det er skikkelig nedtur å være sulten. Pakker alltid med nok mat for hver dag selv om jeg vet at det blir noen fiskemiddager på turen. Multitool har jeg hatt med i mange år men sluttet å ta med da jeg aldri har hatt behov for den. Om du har med et liggeunderlag som tåler litt kan du sikkert droppe chair-kit og heller bruke underlaget når du sitter ute. Jeg er tilhenger av poncho, men vet ikke om jeg hadde satset på det på høyfjellet der det kan blåse en del, da burde du kanskje hatt med et belte el. å ha rundt magen utenpå, ellers flagrer det ofte noe voldsomt. Jeg er stort sett på tur der det er en del skog, og der fungerer poncho veldig godt, og så er den praktisk i kano som jeg bruker mye på tur. Siden du skal på tur helt alene er det bare dine egen bakterier du blir utsatt for, så det er ikke sikkert antibac en nødvendig. Jeg har funnet god nytte i små tuber med hudskrubb med skuremiddel til håndvask, da får man ut all skitten selv med bare kaldt vann. Varm vann til håndvask har ingen betydning for bakterier, til det trenger man så varmt vann at man ikke tåler å vaske hendene i det, det varme vannet hjelper bare til å løse opp fett. Paul Kirtley har en fin video om pakking av mat på lavt volum, denne er om matpakking for en uke;

Ville kjøpt en liten, toppmontert gassbrenner brenner. Koster 200 og veier ingenting. Veldig enkle og raske å bruke - bare skru på gassbeholderen, og sett fyrstikk på. Vil du ha enda enklere finnes det nå utgaver som antennes som en lighter.

Og de blir vist bare billigere og billigere. For den har tid til vente et par uker på pakke fra Kina: BULIN+Mini+Portable+Stainless+Steel+Propane+Gas+Stove

For lite mat er ikke særlig ålreit. Min erfaring er ihvertfall at er jeg sulten klarer jeg ikke fokusere på så mye annet. Når det er sagt er det maks en dagsmars mellom DNT hytter stort sett hele Hardangervidda, så blir det skrint i matposen er det muligheter for å kjøpe mat på hyttene.

12 mai 2017 skrev jeg en artikkel om tørking av mat: "Å - det smakte bra". Kikk litt på den og se at du kan komme både lett og billig avgårde med mat du tørker selv. "Tørkeskapet" kan være så enkelt som mors stekeovn. Still inn termostaten på 50 grader og ha døren litt på gløtt. Vær klar over at løk lukter ganske "godt" i tørkeprosessen". Det eneste jeg ikke har fått til å tørke er poteter, men hva gjør det når vi har potetmos.

Er formålet med turen å teste hva kroppen er i stand til å tåle eller hva er målet med turen? Så sant du ikke planlegger å gå over til et ketogent kosthold ville jeg tatt med ris som kan spises med fisken – gjerne også olje. Hvis du skal spare penger kan du spare de 8-10 real turmatene og heller ta med ris + olje + havregryn. Havregryn og ris koster deg vel 50kroner, 8-10 real turmat koster 800ish.

Brenneren til @Tom42 er super på Hardangervidda om du ønsker å bære lite gass/annet brennbart ift antall dager på tur. Selv hadde jeg tenkt at teltet også er en del av sikkerheten på tur og skal tåle en del vind og være levbart å bo værfast i med mye vind eller regn over flere dager. Lettvektspakking er et mål i seg selv for enkelte, men "lett nok" til å ivareta litt komfort og sikkerhet på turer over mange dager i fjellheimen. Les deg opp på spiselige planter, røtter osv. i fjellheimen, og også hva som ikke er spiselig eller lov å høste. Ved to uker på tur med lite næring så orker de fleste ikke mye bæring eller gåing etterhvert. (Ha oversikt over hytter hvor du eventuelt kan kjøpe litt proviant underveis om det trengs. ) Størrelsen på sekken avhenger volum på det DU skal gå med, ikke hva andre bruker, og om du vil ha allt i sekken eller kjøre "amerikansk bushwacking" med halvparten på utsiden av sekken. godt bæresystem på sekken er også verdt noen eksta gram om du skal bære den mange timer hver dag i 14 dager.

@Sondre.S :Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gå for rødsprit- eller gassbrenner. Hva tar mest plass/vekt til en fjorten dagers tur? Og da kan jeg ikke denne gange heller dy meg: Denne duger for turen din. 170 gram. En veteran på Hardangervidda. Ved finner du over alt selv i stor høyde, men kanskje ikke på Gaustadtoppen. Men på resten av turen din, antar at du tar båt til Mogen og går derfra til Dyranut, er det ikke noe problem å finne ved. Ei heller om det høljer ned. Tørr einer er alltid tørr. Med denne gassbrenneren fra Trangias stormkjøkken, har du nok back up

Er målet ditt å gå langt eller fiske mye? Fisket kan være lunefullt. Det er ikke særlig kjekt å ha fortært 80% av den medbrakte maten når du er halvveis på turen. Jeg hadde tatt med havregryn og kokt grøt til frokost. Gassbrenner er greit. Vet ikke hvilket telt du har, men 2,3kg er da ikke noe problem. Jeg hadde nok også byttet ut zalo og antibac med en liten bit av et såpestykke. Vent med sekken til du har alt utstyret på plass, så ser du hvor mye du trenger.

1,3 kilo å spare på dette amerikansk teltet fra Big Agnes! Har et lingnede telt fra MSR som jeg er fornøy med som veier hakket mindre. https://www.addnature.no/977414.html skulle jeg kjøpt merinoull t-skjorte hadde jeg kjøpt en fra Icebreaker som er litt men andvendlige i andre sammenhenger en kun skog, da de har mange flotte motiver på mange av t-skjortene sine! Mener fjellsport har dem ned mot 500kr på tilbud, å da havner de på samme pris som Devold! Et fantastisk behagelig stoff som jeg bruker mye ellers også, et must på flyturer f.eks.! Hva skal du ha med deg av kokeutstyr?

Sitat: Mesteparten av utstyret mitt er veldig light-weight. Teltet, for eksempel, er ikke mer enn 2,3 kg. Jeg vil heller si det tilhører "heavy-weight" Skal du satse på light weight bør du nok ned minst 800 gram, selv om de letteste ofte de de som tåler minst, særlig bunnduken. Multitool? Hva skal du med en slik på HV? Svamp? Mose er mer enn bra nok Feltrasjoner? Forsvarets eller Real?

En Primus Easyfuel og bunndelen av et Trangiasett er min løsning. Brenneren står på sine egne føtter, de utskjærte sporene i Trangiadelen træs over kjelestøttene, den hviler på en slags hylle under brennerhodet. Hullet i Trangiaen er stort nok til at både brenner og forvarmingsrør får plass. Fordelene er flere: Kjeler og kasseroller står på brennerens kjelestøtter, det gir kort avstand fra kjelebunnen til brennerhodet. Stekepanner plasseres på toppen for å få lavere effekt og jevn varme. Trangiadelen er en supereffektiv vindskjerm, oppkoking går raskere enn noe annet jeg har prøvd. I motsetning til Trangia sin gassbrenner kan denne brenneren brukes frittstående, og løsningen trenger ikke overdelen til Trangia.

Etter mye vurdering fram og tilbake ble mitt første turkjøkken et Trangia 27-4 UL med gassbrenneren fra Magasinet.no, pakkposen og den store steikepanna fra 25-settet i tillegg. Er såpass fornøyd med dette oppsettet at jeg har ikke vurdert å kjøpe noe annet til mitt bruk. Står stabilt, ingen åpen flamme fra utsiden, og man får pakket alt sammen i pakkposen, og får plass til gassbrenneren og småting som lighter/fyrstikker++... Gassboksen må man pakke for seg selv. Har og en liten toppmontert gassbrenner, men den er som regel bare med som backup, eller på dagsturer da jeg her med mindre utstyr. (Orginal Trangia gassbrenner får man nå billigere hos XXL og Gsport.) Perfekt for steking av en pakke Stjernebacon til frokost, og sikkert pannekaker

I dag lager jeg en ny kano, denne gangen blir det en lett 14 fots enmannskano. Det er meningen den skal bli så lett at jeg lett kan håndtere kanoen opp og ned av biltaket alene. Satser på en vekt på ca 15 kg og det ser det ut til at jeg skal klare. Jeg har brukt gran og noe ceder for å lage mønster ved reling og i bunnen. Skroget har fått epoxy/glassfiberduk som forsterkning på innside og utside. Reling, seter og annet blir i ask. Jeg startet før jul og er ferdig i god tid til kanosesongen. Har hatt en del hjelp av sønnen. Vi laget en tilsvarende tomannskano for fire år siden, men den er litt vanskeligere å ha med å gjøre alene. De første plankene er på plass: Feller inn bålflammer i bunnen: Utsiden grunnet med epoxi før jeg legger glassfiber: Epoxi / glassfiber lagt på innsiden også: Nå står relinger og sete for tur....og et antall lag med klarlakk. Tom Brattli

Denne problemstillinga kjem aller mest til sin rett under frukost på Gjendesheim, der ein i morgontåka har kledd på seg nettingtrøya att-fram utan å merke det. Freidig spaserar ein rundt i frukostsalen, veltruande om at framsida er anstendig tildekt, og uvitande om at det ekstra tøyet som er over brystregionen for øybelikket befinn seg på ryggen...... Det var her begrepet "mountain-burlesque" oppstod.