Vinnerliste

Fantastisk solnedgang i Hjeltefjorden utenfor Askøy i går kveld! 😍 Har nylig fått instangram også, hvor det er flere turbilder: https://instagram.com/mariusengelsen

Dette bildet dukket opp på min insta. Sjeldent flott og bilde gir mange fine siktlinjer for å finne ut hvor det er. Men hele område mellom Sundvollen - Nes er delt med en bratt vegg med steinras opp mot Nordmarka/Kroksund. Dette er for meg et helt ukjent utsiktspunkt og som ser ut til å overgå Kongens Utsikt som er distriktets i særklasse mest besøkte utkikkspunkt. Et lite aber - det ligger på et av de utilgjengelig stedene i hele marka. Kjenner ingen som har vært her. Gå på hard skare er letteste veien ut. Område er kupert, og ligger ca 450 meter over fjorden. Det er i prinsippet 4 mulige veier til dette punket. 1 - Opp Nesseterdalen. Lite brukt sti, braskete og bratt. 2 - Hommedal og opp. Brøytet og låst med bom. 3 - Kleivstua og inn til Sørsetera/Jørgenhytta. Brøytet og låst med bom. 4 - Manaskaret - bra sti, litt lengere å gå, og her ligger snøen lenger. Etter å ha tekstet litt med de som hadde vært der, valgte jeg å starte fra E16 Nestunnelens nordlig utløp og gå opp Nesseterdalen. Samme utgangspunkt som Tips for å se 3 milorgceller på en og samme tur - Krokskogen som jeg gikk i høst. Helt bart, men på toppen blir det fortsatt kjørt skiløyper på veier, men ikke i terrenget. Var godt forberedt på dette, med brodder og truger. Sekk med mat og drikke. Her er våren kommet godt i gang. Stien er bratt, og smal her. Vi ser Finnemarka på motsatt side, og campingplassen rett ned. Stor mengder blåveis. Siden det er bart nederst, snø på toppen, blir det is et sted i mellom. Hadde med gode brodder. Et lite parti har også noen få oransje merker. Innomellom isen får sola tak, og mere blåveis. Det har ikke vært gjort noe med stien på mange år, mye trefall. Er litt vestlandsk over dette område, bratt, utilgjengelig. På motsatt side ligger Millorghytta Baklia - tråd om turen ditt. Ser du bra, kan du se taket på hytta. Underkrigen var hytta dekket av granbar. Den syns ikke veldig bra, selv for meg som vet hvor den ligger. Møtte snøen, som var passe råtten. Gikk i gjennom.... Hadde med truger, men 5 meter råtten snø, så 5 meter med barmark er en dårlig kombo i oppoverbakke. Etter noen hundre meter - fikk jeg ikke en god følelse. Slet også med navigeringa. Problemer med å se hvor stien går, slik som her. Enda mere trefall, her står jeg midt i stien. Brukte Topokart appen, men selve krokskogen har ikke så gode kart. Her var jeg på oversiden av det som tydeligvis er scannet. Ble mye hit og dit. Endte opp med å ha brukt ca 3 timer på 3 km. Så jeg måtte gi meg, før jeg kom meg på en vei, slik at trugene kunne vært brukt. Så første forsøket gikk dårlig, var for seint ute. Hadde jeg startet tidlig på dagen, og fått hard skare hadde det muligens gått. Men jeg er bare noen få dager for seint ute. Noe disse minte meg på våren rett ved bilen. Forsettelse følger.

Fuktig dunpose og dun kollaps er nok nesten på grensen til en myte. Det skal endel til for at en dunpose skal kollapse helt, dette er gjerne i helt spesielle situasjoner på lange ekspedisjoner (uker/måneder) og med lite tørkemuligheter. Altså posen blir gradvis mer og mer fuktig for hver uke som går. På mer normale helgeturer her hjemme er ikke dunkollaps noe problem! Jeg bruker stort sett alltid dunposer selv da de pakker ned til lite volum og veier lite, noe som betyr lettere sekk og mer behagelige turer. Det er vel kun på dedikerte vinterturer med pulk og ski jeg heller velger en tykk og god syntepose siden vekt og volum ikke er et stort problem. Mener du har gjort et helt riktig valg her

Kan nok være dekket av snø, ikke mye igjen;

Satser på start fra Hjølmo / Vivelid for tredje året på rad i slutten av juli. Ingenting å si på kvaliteten hvertfall:)

Jeg har poser i både dun og fiber og den eneste fordelen sol vil være relevant for de fleste er at fiber er nye billigere. Bruker billig fiberpose til soving rett ved bål hvor det fort blir en del gnisthull og sånt.

Et fint naturprodukt er den mosen som vokser på fuktige steder, den med lange tråder. Såvidt jeg vet inneholder den også antibakterielle virkestoffer. Den bruker jeg som et "all over produkt". Jeg har brukt denne mosen i mange år både til oppvask (sammen med Zalo), til håndvask og som "toalettpapir". Tørr og ren i en operasjon. Og når jeg skal gå mer alvorlig til verks har jeg med disse løvtynne såpeflakene som jeg kjøper for en femtilapp.

Tok meg en førpåsketur i helgen, i Maridalsalpene. Sol og vårstemning da jeg gikk av bussen på Vaggestein, så tilogmed en sommerfugl. Stien opp mot Stormyra er preget av tremassakre i 20-30 meters bredde tidligere i vinter, men heldigvis var den biten fort unnagjort. Skulle opp til Vittenbergkollen fra øst: tok stien opp i retning Gaupekollen, kom etterhvert inn i Mellomkollen naturreservat, tok øst for Hansakollen. Bratt terreng med store trær i en naturlig livssyklus: Gikk forbi et oppslag om et tysk krigsfly som hadde styrtet i 1942, men så ikke noe flyvrak, kanskje var det dekket av snø? Har gått her en gang tidligere i vinter, da la jeg merke til røde piler i retning av Vittenbergkollen, denne gangen fulgte jeg dem, og kom til et minnested for to menn som falt helt på slutten av krigen. Godt å se at minnesmerket er holdt i hevd: Det var ikke langt igjen til toppen av Vittenbergkollen, hvor jeg satte opp teltet. Ikke akkurat spektakulær utsikt fra denne kollen, men det var fint der oppe. Gikk 20-30 høydemeter ned til sør for Sjuputtmyra for å finne rennende vann: brunaktig, så jeg kokte det litt ekstra for sikkerhets skyld. Kvelden var mild og himmelen var klar. Lot telt være telt, og sov under åpen himmel. Temperaturen vippet såvidt under null på natta. Etterhvert ble det morgensol og fuglesang. Sen lunsj sørvest for Gaupekollen. Utsikt mot Oslofjorden. Fortsatt is på Maridalsvannet (149 moh): Tok hjemveien om Midkollen, endte tilbake på Vaggestein.

I dag lager jeg en ny kano, denne gangen blir det en lett 14 fots enmannskano. Det er meningen den skal bli så lett at jeg lett kan håndtere kanoen opp og ned av biltaket alene. Satser på en vekt på ca 15 kg og det ser det ut til at jeg skal klare. Jeg har brukt gran og noe ceder for å lage mønster ved reling og i bunnen. Skroget har fått epoxy/glassfiberduk som forsterkning på innside og utside. Reling, seter og annet blir i ask. Jeg startet før jul og er ferdig i god tid til kanosesongen. Har hatt en del hjelp av sønnen. Vi laget en tilsvarende tomannskano for fire år siden, men den er litt vanskeligere å ha med å gjøre alene. De første plankene er på plass: Feller inn bålflammer i bunnen: Utsiden grunnet med epoxi før jeg legger glassfiber: Epoxi / glassfiber lagt på innsiden også: Nå står relinger og sete for tur....og et antall lag med klarlakk. Tom Brattli

Amok har kommet med Segl i XL til 499 inkl oppheng, må jo være en knallpris. Den ser ut til å være i god kvalitet, som Amok tydeligvis er. Samme opphenget som på de nye Draumr køyene. Enkel og rask å sette opp ingen karabiner, ulempen er at du kan glemme igjen opphenget. Bør muligens lage en ridgeline til den. Da blir bøyen rett hver gang. Testet den uten å ta av skoa, bare for å strekke ryggen. Det merkes at det er kaldt i ryggen uten isolasjon. Men den er lett. Blir nok med i sekken på dagsturer, hvor det er fint vær og det er muligheter til å strekke ryggen. Det er ingen instruksjon bare masse advarsler. Litt liten pakkpose etter min smak.

Fjorårets tråd om Hardangervidda ble en populær tråd og jeg drister meg derfor til å starte en ny tråd med samme emne.. Selv planlegger jeg (i den grad det trengs) å dra tilbake til Vikbekkfjellet m/omegn samt en tur fra Trondsbu og innover mot Dimmedalshøgda igjen.. Så folkens; Fyr løs!!

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Litt brutalt, men OK. Folk er pliktige å vite om forbud og regler. https://www.nrk.no/ho/kvinne-fikk-bot-pa-8000-kroner-for-a-ha-med-seg-lose-hunder-i-fjellet-i-rondane-1.14515690

Gikk fra Solheimsulen og inn til Geitvassdalen i slutten av mai 2017. Fulgte Store Nordmannsslepa. Mye løs snø som var vanskelig å forsere. mange vann var også islagte. Men det er jo perfekte forhold for tidligfiske. Men bekkene er meget flomstore. Måtte gå over Geitvassbekken og vadet helt skrittet i iskaldt vann

Har planlagt en 9-dagers fisketur med utgangspunkt fra Tinnhølen samt en langhelg sent i august. Satser også på å få til en liten spontan helgetur tidlig på sommeren.

Gass. Enkelt, lett og påliteleg. Skal du satse på fiske og finne maten skal du vera ganske god på å fiske og finne mat. Og på vidda er det veldig lite anna enn fisk. Tundra er ikkje fyrstevalget mitt dersom eg skulle velge eit økosystem for å finne mat i . Som det er sagt over så ta med mat til heile turen og heller ver nøgd om du kan spare litt visst du får fisk. For på vidda er det ikkje sikkert du får fisk. Evt så tek du med ris, smør og brød og når du ikkje får fisk så besøket du nærmaste dnt hytte. God tur!

Våren er en spennende tid, særlig der hvor det er litt høydeforskjell slik som på Turen i dag (mange bilder her). Gode sko, brodder og truger hjelper nå slikt skal forskjeres, og med litt navigasjonsutfordringer ble det for mye på et forsøk. Dagens tur er vel det nærmeste man kommer Vestlandsfølelse så nær Oslo.

Vært på noen meget korte "dags"turer forrige uke. Klemt inn mellom barnehagelevering og kveldsvakter. Tok med litt mat, kaffe og godis, tarp(mest for å teste det ut, men ble veldig lunt og koselig også), liggeunderlag og stormkjøkkenet....gikk oppi ei lita li og satt meg ned(la meg ned) på et folketomt og solrikt sted. Spiste meg stappmett, og dorma i sola noen timer med podcast og stillhet. Utrolig digg!!

Høres veldig fornuftig ut. Jeg bruker dun året rundt, om jeg sover under åpen himmel tar jeg med en fôret jervenduk og tar rundt både liggeunderlag og pose.

Bytta ut skisko med joggesko i dag og tok turen til Flø og Roppehornet. Fin enkel tur stort sett på grusveg (akkurat passe for mine ben som merker gårsdagen sånn passe)

Ble en ny tur i den nye hengekøya i natt. Småkjølig var det utpå natta med -6 grader. Mindre lunt i ei sånn køye enn telt, men behagelig det er det 😊

Ikke i dag, men i går .. min første topptur på ski. Kolåstinden i Ørsta med @Tessatroll @graham og @Sig Man utsikten fantastisk, selskapet upåklagelig .. noen meter opp og ned for ei Østlandsjente, tror jeg foretrekker støvelsesong. I dag blir det tur på nivå rullestolvennlig for meg (bra for nerver og gnagsår) mens disse andre fjellgeitene fant en annen topp, er noen å velge i her ..

Jeg har kun veltet fremover, våknet stående et par ganger men akkurat det med liggeunderlaget er jo det som gjør det fantastisk. Lei av at det sklir bort i Hennessyen. Men ja, den koster. Og jeg kommer til å velge telt til vinteren. Brukt hengekøye hele vinteren nå og er ikke alltid like praktisk å kle på ser når det snør og alt er vått. Så satser på å kjøpe et Helsport Ringstind Pro 2 (2019) ila sommeren og ha det som vinterhule og så bruke køya på vår og sommer

Ja, det var det da. to problemer: Et altfor vondt kne som ble operert nesten straks jeg kom hjem, og så var det altfor varmt. 27 - 29 varmegrader. Dermed holdt jeg meg i ro på dagtid og gikk sen kveld, og tidlig morgen. Snøbreene var ofte vanskelig å forsere. Det tæret på kreftene når jeg gikk gjennom til skrittet. Det gjorde ikke saken noe bedre at det var såpass flatt slik at jeg så altfor langt frem. Og jeg som hater å gå på vei. Men veien var lett å gå på, bortsett fra snøbreene, så er du i rimelig bra form burde 30 km ikke ta altfor lang tid. Men bekkene var store og strie! Planlegg nøye så du slipper å forsere mer enn nødvendig. Geitvassbekken er stor der hvor stien krysser den. Men lenger oppe er den ganske smal så er du flink til å kaste utstyret over og like flink til å hoppe så er det mulig å komme tørrskodd over.

Det der er lappet akkurat på samme måte som det står beskrevet i bruksanvisningen. En dråpe medfølgende lim, vent 10 minutter, en ny dråpe lim, vent 10 minutter til. Det er en permanent løsning. Når det gjelder å finne de hullene, jeg er 99% sikker på at de ble funnet med såpevann (blandet slik at det bobler).

Jeg tenker mtp hvordan disse skadene ser ut og er plassert. Ser lite ut som slitasje eller svekkelse i stoffet, men at det kan være en eller annen liten gjenstand som har gått gjennom og laget litt f...skap for deg. Om de nå har varmesveiset det skikkelig for deg, så tror jeg du kan få en flott underlag på tur fremover👌

Vel mye hvisogomogkanskje i den artikkelen. Det er nok den statiske stillinga låra mine ikke liker å stå i som gjør at de stivner. Av melkesyre, fosfat eller hva det nå måtte være. Men takk likevel for sidesporet. Det har skjedd noe i løpet av disse to årene: Med skoene i 15 grader følte jeg at jeg kjørte som en gud! Og ikke minst; Relativt leeenge før jeg begynte å kjenne antydning i lårene. Plutselig var nedoverturen morsom Antar endringa er resultat av bedre teknikk og mye intervalltrening (kjør og stopp) på nedturene i vinter. Takk for tipset om endring av vinkel. At det fungerte sparte meg kanskje for nye bindinger (hadde trolig blitt Marker Alpinist) og nye sko (Dynafit Speedfit?). Måtte nok kjøpt nye ski også til bindingene (Volkl BMT 90?). Potensielt mye penger spart; Bruke dem på tur til Østerrike, Haute Route...

Har sett flere flere hevde at dunposer er vel så holdtbare som syntetposer. Det vil si at de opprettholder loftet/ de isolerende egenskapene over lengre tid enn syntetposer og gjerne kan holde i ti år+ ved riktig oppbevaring. Og da blir de gjerne ikke så mye dyrere allikevel.

Var ved flyvraket for noen år siden. https://lossius.com/2016/10/08/skar-hansakollen-mellomkollen-skar/ Men, blir gjerne med på en tur til hvis jeg er hjemme.

Litt påskemekk i fjæra. 😄 Jeg bruker en plate/fjøl som isolasjon mot underlaget tog for å stabilisere brenneren og drivstoffflaske. (Dragonfly har stiv slange og der er lett at brenneren da flyttes på når man pumper trykk i flaska.) Når brenneren skal over fra pulk til bæring i sekk så er det greit å kutte litt på vekta av basen/brennerfjøla. En halv IKEA skjærefjøl og noen syltestrikker, foreløpig vekt er 136g før eventuelle forsøk på å gjøre den lettere.

Jepp, og gnisthull trenger ikke behandles. Ingen dun som lekker uansett.

Spennende, hvor lang tid brukte du inn? Har tilgode å få med meg vårbeite, men det frister!

Gratulerer! Legg gjerne ut noen bilder og erfaringer når du får det. Jeg er godt fornøyd med Allak2, men spent på hvor mye større Allak3 blir da vektøkningen ikke er all verden.

Bruker den alltid, beskytter underlag mot bakken og beskytter posen mot luskete værvarsler fra Yr.

Har ingen erfaring med randonee, men når jeg kjøpte nye ski for 3 år siden begynte jeg å eksperimentere med stilling av vinkel på mine eldre Dalbello støvler. De kan stilles til relativt skarp vinkel framover, noe som gir god kontroll ved tette svinger hvor man ligger langt ned mot bakken, men det var et herk å kjøre med mer enn et par turer ned bakken, lårene kjentes ut som om de holdt 200 grader. Etter at jeg stilte vinkelen så langt mot loddrett som jeg fikk den kunne jeg kjøre en hel dag før jeg ble sliten i lårene. Jeg er ikke godt trent men har stått på alpin ski siden jeg var pjokk og har nok innarbeidet en relativt god grunnteknikk etter hvert, selv om det blir lengre og lengre mellom øktene.

Snugpack SF Bivybag for lettvektsturene. Fordi Paul Kirtley.

https://www.wildsnow.com/10733/get-up-rise-up-stand-up-for-your-ramp/ Kan høydeforskjell i bindingen være grunnen? Atså vinkelen som oppstår pga at bakbindingen er høyere enn forbindingen. Vinkelen blir brattere om du har små støvler. Jeg kjører med TLT6 performance + Superlite 2.0 som er temmelig "flat". Har ingen problemer med at lårene streiker nedover. Dog har jeg en bekjent som også har speed turn (og små Scarpa F1 støvler) som også klager over at lårene er "oppbrukt" etter en stund. Vedkommende er godt gjennomtrent, så det er ikke et tema.

Det ser jo veldig ut som det er noe som har perforert det stoffet der (stukket gjennom det). Så å skylde på dårlig kvalitet blir vel litt feil. Setter jeg meg på en spiker må jeg regne med hull i huden, godt polstret eller ei😉 Skjønner det er veldig kjipt å måtte ut med de pengene, men personlig ville jeg lappet og prøvd ut underlaget videre. Hadde det vært en rift uten tydelig friksjon hadde saken vært en annen tenker jeg (kvalitetsmessig altså). Selv har jeg brukt slike underlag i en årrekke uten noen problemer, vel og merke med to ivrige underlagshunder. Vet dog det er flere, som nevnt i denne tråden og, som sliter med at glidelåsen i beskyttelsespose/stoltrekk klyper og river i posene. Viktig å være obs på dette. Skal man ha underlag som tåler alt så er skumplast å foretrekke. Alle oppblåsbare er sårbare for perforering dessverre.

Ville kjøpt en liten, toppmontert gassbrenner brenner. Koster 200 og veier ingenting. Veldig enkle og raske å bruke - bare skru på gassbeholderen, og sett fyrstikk på. Vil du ha enda enklere finnes det nå utgaver som antennes som en lighter.

Litt oppdatering her. Jeg har fått kjøpt inn det jeg trenger for å komme igang med trad-klatring 😁😎 Og jeg har også fått være med som nr 2 på 3 ruter med trad! Rutene var 60 og 65m høye og alle var to taulengder. Grad 4+ og 5- noe som var plenty med de elendige skoene jeg brukte. Nytter ikke meg trange sko når de skal være på så lenge, og det var en god del sva i rutene, så ville heller ikke ha aggressive sko på meg. Må nok kjøpe noen sko som er beregnet for å bruke over tid og på sva tenker jeg. Har ikke funnet noen i Norge da, men har sett i utlandet. Noen som vet om modeller i Norge som er bra på sjå og lengre ruter? Uansett så var dette veldig gøy selv om svaklatring er helt nytt for meg. Var vel litt som forventet at man ikke kan sikre så ofte eller godt som man ønsker og at det rett og slett er ganske viktig å bare unngå fall i utgangspunktet for å ha en god dag med tradklatring 😂 Fikk skikkelig blod på tann nå og er steinklar for å klatre mer! Det finnes noen 4- og 4 ruter der jeg har klatret, så tenker min første leding på kiler blir på rundt den vanskelighetsgraden. Det er jammen stor forskjell fra innendørs/klippeklatring og å klatre i fjell. Gleder meg til å klatre mye lenger ruter! 😀

For de som måtte ha interesse av kniver fra Casström: Foruten direkte bestilling fra Casström i Sverige så har Outnorth brukt å ha et utvalg av modellene til Casström tilgjengelig. Oppdaget nylig at det dukket opp en annen webshop, Widforss.no som også førerer kniver fra Casström. Ser ut til at det kan lønne seg å bestille der, gitt at man må betale fortollingsgebyr i tillegg til norsk moms (etter fradrag av svensk moms hos Casström) ved egen innførsel fra Sverige. Ikke store forskjellen, men dog.

Satte en StormSure Tuff-bot over hullet, men det virker ikke som det festet seg skikkelig, så materialet der er nok silnylon, antar jeg - litt mer plunder å reparere, men det går nok greit. Uansett ligger riften sånn plassert at den ikke får de største påkjenningene og skulle den mot formodning spjæres videre, ville det stoppe i sømmene som ligger tett inntil på hver side. Så jeg lot rift være rift, og tok heller med køyen på kombinert køyetrening og solbading Skikkelig god plass på sidene, også utenfor lommene. Men den føles slett ikke for stor, den er akkurat passe for meg Ingen grunn til å deppe over små rifter og andre bagateller - det er jo vår!

Denne henger nok på hoften min nå 🙂

Har nå bestilt meg et Hilleberg Allak 3 farge sand. Har hatt det i tankene siden tshansen i fjor i en egen tråd gjorde oss alle oppmerksomme på at det ville komme på markedet i 2019. Har hatt flere Hilleberg før og da jeg i går lå i Jannu som jeg låner av bror ble Hillebergsuget i meg på nytt vekket. Så skal prøve å klare meg med Allak 3 og Svalbard Camp 3 X-trem fremover. Ja også har jeg et grisebillig Berganstelt som er kjekt å ha når ungene og plebeiere som har 0 peil og interesse for telt har behov for å låne.

400 højdemeter på knapt 57 km svarer til 0,7 %. Her i den del af Danmark, hvor jeg bor, ville vi kalde det en forholdsvis flad rute, hvis vi tager racercyklerne og kører på asfalt. På mountainbike ville vi kalde det ekstremt fladt. Hvis vi hverken gør noget specielt for at få mange højdemeter eller for at undgå højdemeter, er det meget normalt at lande på knapt 1 % (på racercykler på asfalt), men hvis vi gerne vil have højdemeter, kan vi sagtens komme over 1 % i gennemsnit for en rundtur, hvor vi slutter samme sted, som vi startede. På mountainbike bliver det oftere 2-3 %. Selv om jeg bor i en forholdsvis kuperet del af Danmark, er det mit indtryk, at området øst og sydøst for Oslo er betydeligt mere kuperet, så umiddelbart ser det ud til, at du har gjort en stor indsats for at finde en flad rute.

Ikke i dag, men i går ble det ny tur med sykkelen. Etter flere værmessig fine dager, men med kraftig nordavind, så altså gårsdagen mye bedre ut. Har ikke tatt runden om Kroksund bru hittil i år så da blir det første tur dit nå i år. 8 minus på morrakvisten så jeg drøyde frokosten og lot sola få gjøre jobben sin. Et par timer senere la jeg i vei sydover. Det var småkjølig og den vesle vinden som var hadde jeg i ryggen så det gikk greit unna. Etter en halvtime begynte det jammen å snø, men det var over like brått som det kom. Flate fine partier langs spredde gårdsbruk på østsiden av Hemnessjøen. Ved Ydersbotn slår jeg inn på Fv123 og nærmer meg kommune og fylkesgrensa. På en høyde i nærheten av Basmo Fort forlater jeg Akershus og tråkker inn i Østfold fylke. Ved Kroksund bru er det på tide med en pause. Brua går som navnet tilsier over Kroksund. Kroksund er et smalt parti i en litt lengre del av vassdraget som nordafor breier seg ut og heter Skulerudsjøen og sønnafor blir til den store innsjøen Rødenessjøen. Rødenessjøen strekker seg helt ned til Ørje og slusene som forbinder denne gamle ferdselsåren med Øymarksjøen og vannveiene videre nedover mot Halden. Men jeg skal ikke lengre nedover i dag og stopper her for en pause med litt vann og ei ølpølse som jeg tar stående med utsikt nordover mot Skulerudsjøen. Et stadig kjølig drag i lufta sørger for at pausen blir kort og snart er jeg på sykkelen igjen. De siste kilometerne har veien ført meg østover, men i det jeg møter Fv125 bærer det nordover. Veien slynger seg gjennom skog og langs Krokselva og gir godt le for vinden som stadig kommer fra nord. Etter en stund ruller jeg tilbake igjen til Akershus fylke og tar fatt på de siste milene hjem. I nordenden av Skulerudsjøen ble det litt strandsykling. Det var morro, men både mykt og tungt så tiden ble heller brukt på nok en pause. Sola varmet fronten, men ryggen var iskald så her er det bare å komme seg på sykkelen igjen. Det siste strekket tråkker jeg på mens jeg gleder meg til en varm dusj. Alt i alt en fin tur som i følge den nye appen jeg har tatt i bruk ble på drøye 56 km.

Etter forrige tur fant @TerjeH ut at jeg måtte lære meg å gå med pulk. Da husets datter hørte dette var replikken "Men Mamma, du responderer jo svært godt på godbiter, så det bør være et overkommelig prosjekt." - Sukk. Etter et par runder i lysløypa med 15 kg verktøybag fra Makita i pulken (og litt skrå blikk fra de lokale hundelufterne) blei ny pulk satt i bestilling. Sist helg var det meldt regn i Tromsø så vi satset på at Snarbyeidet og Trollvassnova lå såpass høyt at vi fikk minusgrader. Som ekstra bonus fikk vi lånt oss aktuell nybil til prøvekjøring og ikke minst prøvepakking. Læringspunkter: Jeg kan gå med pulk, i allefall i lett terreng. Arctic bedding fungerte like bra som vi håpet på. Nalgeneflasker som varmeflasker er fortsatt en suksess. Vi bør vurdere å skaffe oss fleire plugger. Det kunne vært greit å ha skistavene tilgjengelig til andre aktiviteter og ikke vært like avhengig av lokal vegetasjon. Man kan hente mye god bålved i ei vending i en transportpulk. Undertegnede blei introdusert for nye vinterøvelser: "Ikke tiss i votten" (bestått) og "Ikke dett i arbeidsgropa når du har tatt ned teltet" (stryk). Man må huske på å drikke nok på vinterturer (gjentakende punkt) Vi er spente på hvordan det er å legge seg natt nummer 2 når teltet fortsatt er fullt av is og kondens etter natt 1. Det får bli neste tur. Nye Rav4 har forresten fint plass til to transportpulker med stivt drag, to par Arctic bedding, to par fjellski og halvpakket telt. Pulkene ser jo litt voldsomme ut, men det er stort sett bare luft. Formiddagssola er selvfølgelig erstattet med tett skydekke og sidelengs nedbør på grensa til sludd. Nybegynnerfeil nummer 1: Glemte å vokse fellene før start. På vei inn i minusgradene begynte det selvfølgelig å ise. Heldigvis har fjellskiene "fastmontert" sikle og det hjalp å vokse i etterkant. Ellers hadde nok turen blitt kortere. Tester ellers ekte ekspedisjonspakking med teltet pakket med stengene i. Sånn i tilfelle vi svingte feil og havnet på Nordpolen. Instagramvennlig aftenstemning. Et par km forbi Trollvassbu og et par hundre meter unna løypa fant vi oss et skogholt med ly fra vinden. Litt bedre strekk på teltet denne gangen (bedre underlag). Morgensol som varte heilt til bålkaffen var ferdig og jeg var klar til å komme ut av teltet. Denne gangen turte jeg å koke i teltet. Se, så fin kjøkkenbenk! Skiftende vær på heimturen også, men nydelig føre med nysny på fast underlag. Når vi nærmet oss hovedløypa møtte vi akkurat "toget" med turgåere som hadde tatt skibussen til Snarbyeidet om morgenen og var på vei over fjellet til Tromsdalen. Våre tanker går til de to som ikke hadde sjekket skisporet.no og planla å skøyte heile veien (35 km i 10 cm nysny...)

Fikk plutselig lyst å forsøke meg på DNT's Massiv etappe som går over Hardangervidda.. Tenkte å la være å overnatte på DNT hyttene men må vel innom for å få registrert at man går en etappe av denne delen av Massiv.. Ser for meg en varighet på 7-8 dager.. Noen som vet om det selges hundemat på DNT hyttene? Edit; Haukeliekspressen tillater ikke hund på bussen med mindre det er en tjenestehund etc.. Så da blir turen uten hund.. med mindre jeg går litt noen til å hente meg med bil..

Og mitt bidrag i tråden var å klippe hull i en sokk for å lage knevarmer...... Ikke helt på samme nivå, nei 😁😆 Gratulerer, ser ut som nydelig håndverk!

Jeg lurer litt på hva dere tenker om dette. Sitat fra Fefo pressemelding: I første halvdel av 2018 gjennomførte FeFo høring på innføring av 5-kilometersonen for utlendingers innlandsfiske på Finnmarkseiendommen. Høringsuttalelsene viser at adgang til isfiske har ført til økt trengsel på populære fjellvann med utfordringer knyttet til motorisert ferdsel, parkering, telting, forsøpling, o.a. På bakgrunn av dette har styret i FeFo gjort følgende vedtak: • 5-kilometersonen for utlendingers innlandsfiske på Finnmarkseiendommen gjeninnføres ikke. • Det innføres krav om bostedsadresse i Norge for utøvelse av innlandsfiske i perioden 15. mars - 15. juni. Dispensasjon fra dette kan gis på nærmere angitte områder. Dispensasjon gis fortrinnsvis til lokalt reiseliv. • Retningslinjer for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen skal ivareta hensynet til de ulike grupper av rettighetshavere i henhold til Finnmarksloven. Lokale tilpasninger av reguleringene av innlandsfisket vil kunne være nødvendig for å ivareta dette hensynet. • Endringene implementeres i gjeldende retningslinjer for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen. Styreleder i FeFo, Máret Guhttor, kommenterer vedtaket slik: - Innlandsfisket på Finnmarkseiendommen engasjerer mange, og FeFo skal forvalte til beste for innbyggerne i fylket. Med dette vedtaket tar FeFo hensyn til et mangeårig krav fra fylkets befolkning og begrenser utlendingers innlandsfiske i tre måneder om våren. Innbyggere i Finnmark skal ha fortrinnsrett, og dette er et målrettet tiltak for en periode med mye trafikk på fylkets fiskevann. Tilsvarende bostedskrav finnes i dag for jakt og fiske på statsgrunn og statsallmenninger i Sør-Norge. FeFo viderefører samtidig adgangen til innlandsfiske for landets innbyggere utenfor Finnmark, understreker Guhttor. Personlig så syntes jeg tiltaket er sårt trengt og kunne gjerne vært gjeldende hele året.