Vinnerliste

Ikke i dag, men i går .. min første topptur på ski. Kolåstinden i Ørsta med @Tessatroll @graham og @Sig Man utsikten fantastisk, selskapet upåklagelig .. noen meter opp og ned for ei Østlandsjente, tror jeg foretrekker støvelsesong. I dag blir det tur på nivå rullestolvennlig for meg (bra for nerver og gnagsår) mens disse andre fjellgeitene fant en annen topp, er noen å velge i her ..

Bytta ut skisko med joggesko i dag og tok turen til Flø og Roppehornet. Fin enkel tur stort sett på grusveg (akkurat passe for mine ben som merker gårsdagen sånn passe)

Ble en ny tur i den nye hengekøya i natt. Småkjølig var det utpå natta med -6 grader. Mindre lunt i ei sånn køye enn telt, men behagelig det er det 😊

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Satte en StormSure Tuff-bot over hullet, men det virker ikke som det festet seg skikkelig, så materialet der er nok silnylon, antar jeg - litt mer plunder å reparere, men det går nok greit. Uansett ligger riften sånn plassert at den ikke får de største påkjenningene og skulle den mot formodning spjæres videre, ville det stoppe i sømmene som ligger tett inntil på hver side. Så jeg lot rift være rift, og tok heller med køyen på kombinert køyetrening og solbading Skikkelig god plass på sidene, også utenfor lommene. Men den føles slett ikke for stor, den er akkurat passe for meg Ingen grunn til å deppe over små rifter og andre bagateller - det er jo vår!

Ide nr 39 fungerer ennå etter en uke, men ikke uten bivirkninger. Jeg fryser. Likevel, velger jeg det -for til nå har jeg gått ganske langt hver dag, og funker det "blinker det i det fjerne"

Etter forrige tur fant @TerjeH ut at jeg måtte lære meg å gå med pulk. Da husets datter hørte dette var replikken "Men Mamma, du responderer jo svært godt på godbiter, så det bør være et overkommelig prosjekt." - Sukk. Etter et par runder i lysløypa med 15 kg verktøybag fra Makita i pulken (og litt skrå blikk fra de lokale hundelufterne) blei ny pulk satt i bestilling. Sist helg var det meldt regn i Tromsø så vi satset på at Snarbyeidet og Trollvassnova lå såpass høyt at vi fikk minusgrader. Som ekstra bonus fikk vi lånt oss aktuell nybil til prøvekjøring og ikke minst prøvepakking. Læringspunkter: Jeg kan gå med pulk, i allefall i lett terreng. Arctic bedding fungerte like bra som vi håpet på. Nalgeneflasker som varmeflasker er fortsatt en suksess. Vi bør vurdere å skaffe oss fleire plugger. Det kunne vært greit å ha skistavene tilgjengelig til andre aktiviteter og ikke vært like avhengig av lokal vegetasjon. Man kan hente mye god bålved i ei vending i en transportpulk. Undertegnede blei introdusert for nye vinterøvelser: "Ikke tiss i votten" (bestått) og "Ikke dett i arbeidsgropa når du har tatt ned teltet" (stryk). Man må huske på å drikke nok på vinterturer (gjentakende punkt) Vi er spente på hvordan det er å legge seg natt nummer 2 når teltet fortsatt er fullt av is og kondens etter natt 1. Det får bli neste tur. Nye Rav4 har forresten fint plass til to transportpulker med stivt drag, to par Arctic bedding, to par fjellski og halvpakket telt. Pulkene ser jo litt voldsomme ut, men det er stort sett bare luft. Formiddagssola er selvfølgelig erstattet med tett skydekke og sidelengs nedbør på grensa til sludd. Nybegynnerfeil nummer 1: Glemte å vokse fellene før start. På vei inn i minusgradene begynte det selvfølgelig å ise. Heldigvis har fjellskiene "fastmontert" sikle og det hjalp å vokse i etterkant. Ellers hadde nok turen blitt kortere. Tester ellers ekte ekspedisjonspakking med teltet pakket med stengene i. Sånn i tilfelle vi svingte feil og havnet på Nordpolen. Instagramvennlig aftenstemning. Et par km forbi Trollvassbu og et par hundre meter unna løypa fant vi oss et skogholt med ly fra vinden. Litt bedre strekk på teltet denne gangen (bedre underlag). Morgensol som varte heilt til bålkaffen var ferdig og jeg var klar til å komme ut av teltet. Denne gangen turte jeg å koke i teltet. Se, så fin kjøkkenbenk! Skiftende vær på heimturen også, men nydelig føre med nysny på fast underlag. Når vi nærmet oss hovedløypa møtte vi akkurat "toget" med turgåere som hadde tatt skibussen til Snarbyeidet om morgenen og var på vei over fjellet til Tromsdalen. Våre tanker går til de to som ikke hadde sjekket skisporet.no og planla å skøyte heile veien (35 km i 10 cm nysny...)

Shimano Exage BX S.T.C Tror jeg fikk min teleskopstang for 10 år siden. Fortsatt favoritt, og ekstremt liten.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Kun gode erfaringer med min☺️ Kjenner at det er litt kaldt mot underlaget før det får reflektert varmen, men etter noen minutter må sokkene av:-) Brukt min med litt forskjellige underlag, så lurte på er skinnene tørket? Jeg merker forskjell på butikkskinn og tørket.. Min er og brukt med suksess av ungen på to ganske så kalde netter og barn regulerer jo temperatur annerledes enn voksne, så håper erfaringene endrer seg med flere netter eller så må det vel være feilproduksjon:)

Nå vet ikke jeg hvilken fjellskierfaring du har, men jeg anbefaler deg å lese boken "skikompis" om du ikke har lest den. Merk at den kom i ny utgave i år med oppdatert kunnskap. Den gir en grei innføring i ferdsel i og rundt skredterreng samt hvordan du finner den beste snøen. Kjekt å kunne når målet er en fint tur ned også.

Har nå bestilt meg et Hilleberg Allak 3 farge sand. Har hatt det i tankene siden tshansen i fjor i en egen tråd gjorde oss alle oppmerksomme på at det ville komme på markedet i 2019. Har hatt flere Hilleberg før og da jeg i går lå i Jannu som jeg låner av bror ble Hillebergsuget i meg på nytt vekket. Så skal prøve å klare meg med Allak 3 og Svalbard Camp 3 X-trem fremover. Ja også har jeg et grisebillig Berganstelt som er kjekt å ha når ungene og plebeiere som har 0 peil og interesse for telt har behov for å låne.

En skikkelig lørdagstur. Turen til Bynuten er en av de turene, som etter hvert har blitt en «langtur». Langtur var ikke det jeg tenkte på da jeg begynte å planlegge lørdagsturen. Jeg så helst for meg en vanlig tur rundt Li. Jeg «husket» liksom ikke Bynuten. I tidligere tider, var turen til Bynuten den vanlige treningsturen. Formen var bedre den gangen. Det er ikke å legge skjul på at det har blitt tyngre med årene å komme opp på Sandnes høyeste fjell. Været var årsaken til at jeg i det hele tatt tenkte på en litt lengre tur enn den vanlige lørdagsturen. Fortsatt skinner sola, fortsatt har det ikke regnet på en god stund og fortsatt blåser det omtrent ikke i det hele tatt. Det er skikkelig bra forhold for en fottur. Til Bynuten? Det har hent – for noen år siden – at jeg har vært ensom og alene mot Bynuten. Det var ikke slik denne lørdagen. Alt da jeg kom var det en hel del biler på parkeringsplassen og andre som salet opp for en lørdagstur. De første bakkene gikk greit. Jeg klarte å holde tempoet så pass greit at jeg ikke fikk pulsen helt opp. Det hender jeg glemmer hvilken form jeg egentlig er i, men ikke denne gangen. Det var helt greit på toppen å få se stien framover langs Trollabærtjønnet. Her pleier jeg ofte å kunne se folk som er et stykke lengre framme. I dag så jeg ingen, før jeg gikk på en gjeng som hadde kommet opp den gamle stien på andre siden av vannet. Gjengen var omtrent på min alder, og det fikk meg til å huske en gammel historie. En gang for lenge siden – svært lenge siden, - kom jeg en tidlig morgen over marka og ned mot vannet, på den gamle stien. Der var det noen jenter som hadde tatt morgenbadet – uten badedrakt. De ble nok noe overrasket over meg som for forbi. Etter litt fundering kom jeg til at disse jentene må være omtrent i 50 åra nå, og det fikk meg til å lure på hva de tenker om historien i dag... (Om de i det hele tatt husker den.) Det var i de årene jeg kunne komme meg opp til toppen på en time og et kvarter. Det tar lengre tid nå. En del mennesker mener jeg bør være ganske glad for å kunne komme opp i det hele tatt, men SÅ gammel er jeg ikke - ennå. Jeg er imidlertid gammel nok til å få skader om ikke alt går som det skal. Denne gangen fikk jeg skikkelig vondt på utsiden og undersiden av ankelen. Antakelig et leddbånd som sa fra at det hadde fått nok av traskingen min. Det gjorde skikkelig vondt, men jeg stavret meg avgårde, og smertene ga seg litt etter hvert. Jeg kunne kjenne det om jeg tråkket feil.... Skaden satte stopp for å gå uten å sjekke hvor jeg satt foten. Den venstre denne gangen – etter å ha måttet ta hensyn til den høyre i noen måneder. Det gikk ikke fort opp bakkene – heldigvis. Utsikten fra toppen var som vanlig på gode dager. Byen var godt synlig, og det var mulig å sjekke snøforholdene innover heia. (Lite snø). Vådlansnutane var omtrent fri for hvitt. Nedturen gikk egentlig bedre en fryktet. Smerten i foten ga seg etter hvert, og det var mulig å ta seg fram uten for mye problemer. Det går aldri fort med meg ned de bratteste kneikene uansett. På flatene gikk det som normalt – for alderen..... Det kom fortsatt folk i mot. Selv da jeg var nesten nede, var det folk som startet på turen inn i heia. Nesten 40 biler er ganske mange på en vanlig lørdag. Det sier noe om været – et flott turvær. Les hele artikkelen

Herlighet, her skal jeg til å blogge første påsketuren, og så har jeg ikke meldt fra om forrige tur ennå. Etter en periode "ute av drift" grunnet hosting og spooky lyder i lungene, så ble det omsider en testtur forrige helg. Den ble benyttet til å samle en post, siden det lå masse is der jeg egentlig skulle. Turen ble fin, om enn ikke riktig så lang som jeg hadde håpet. Men det var nok greit å begynne med, etter noen uker uten noe som helst bevegelse på skrotten eller frisk luft. Bilder ot turrapport HER i bloggen.

Støtter alt det som @a_aaskriver, og vil spesielt nevne forvarmingsrøret. Jeg dro en gang i august på Hardangervidda med en lett gassbrenner primus. Men da jeg fyrte den opp, høyde over havet var ca 1200 meter, fikk jeg nesten ikke noe effekt ut av den. Klagde min nød til en forbipasserende og fikk svar: "Skaff deg brenner med forvarmingsrør. Dermed var det problemet løst.

Genial tråd. Jeg er også glad i Trangia, og har aldri skjønt hva som haster så svært med å få den kaffen kokt. Jeg tar gjerne 10 minutter i stillhet om morran fremfor halvparten av tiden med noe som høres ut som et jagerfly. Jeg synes rett og slett 27 er det beste kompromisset for meg med funksjoner, pakkstørrelse etc. Og skulle det bli minus 30 så har jeg en Nova med adapter også Takker for tipset om custom multidisc med stearinlysholdere. Der har man muligens et fremtidig prosjekt.

Fantastisk, takk!

Jeg kan varmt anbefale exped orion UL 3p, forteltene er ganske store og jeg vil tro det er god plass for en golden retriever i ene siden og kokkelering i andre siden. Mener forteltet er 0.95m på det bredeste og sidene er bratte. Vi har veldig god plass med to voksne og en shiba inu (den er dog bare 10kilo) inni teltet og det er null stress å kokke i forteltet.

Denne har jeg brukt jevnlig i over 30 år men så har den alltid hatt en beskytter "på seg" som også benyttes til å holde liv i et gjenstridig bål. Og for det tredje mine stekepanner har jeg alltid brukt mine hjemmelagede trestekespader. Stekepannen har vært benyttet på bål og primus.

Herlige bilder og turrapport og en fin start på dagen for meg. Satte veldig pris på orienteringen og tipsene underveis i bildekavalkaden. Rørte ved noe i langtidshukommelsen min og fikk en ordentlig mimrestund hvor tankene gikk tilbake til min tid i OMTK. Hele plassen oppstallet med Grønnlandshunder som mesteparten av døgnet var helt stille, men et svare leven ved foring og når det var tid for tur. Eget sledeverksted hadde vi også hvor sleder ble reparert og nye bygget. Mimre mimre, takk for at du delte.

Ikke i dag, men i går ble det ny tur med sykkelen. Etter flere værmessig fine dager, men med kraftig nordavind, så altså gårsdagen mye bedre ut. Har ikke tatt runden om Kroksund bru hittil i år så da blir det første tur dit nå i år. 8 minus på morrakvisten så jeg drøyde frokosten og lot sola få gjøre jobben sin. Et par timer senere la jeg i vei sydover. Det var småkjølig og den vesle vinden som var hadde jeg i ryggen så det gikk greit unna. Etter en halvtime begynte det jammen å snø, men det var over like brått som det kom. Flate fine partier langs spredde gårdsbruk på østsiden av Hemnessjøen. Ved Ydersbotn slår jeg inn på Fv123 og nærmer meg kommune og fylkesgrensa. På en høyde i nærheten av Basmo Fort forlater jeg Akershus og tråkker inn i Østfold fylke. Ved Kroksund bru er det på tide med en pause. Brua går som navnet tilsier over Kroksund. Kroksund er et smalt parti i en litt lengre del av vassdraget som nordafor breier seg ut og heter Skulerudsjøen og sønnafor blir til den store innsjøen Rødenessjøen. Rødenessjøen strekker seg helt ned til Ørje og slusene som forbinder denne gamle ferdselsåren med Øymarksjøen og vannveiene videre nedover mot Halden. Men jeg skal ikke lengre nedover i dag og stopper her for en pause med litt vann og ei ølpølse som jeg tar stående med utsikt nordover mot Skulerudsjøen. Et stadig kjølig drag i lufta sørger for at pausen blir kort og snart er jeg på sykkelen igjen. De siste kilometerne har veien ført meg østover, men i det jeg møter Fv125 bærer det nordover. Veien slynger seg gjennom skog og langs Krokselva og gir godt le for vinden som stadig kommer fra nord. Etter en stund ruller jeg tilbake igjen til Akershus fylke og tar fatt på de siste milene hjem. I nordenden av Skulerudsjøen ble det litt strandsykling. Det var morro, men både mykt og tungt så tiden ble heller brukt på nok en pause. Sola varmet fronten, men ryggen var iskald så her er det bare å komme seg på sykkelen igjen. Det siste strekket tråkker jeg på mens jeg gleder meg til en varm dusj. Alt i alt en fin tur som i følge den nye appen jeg har tatt i bruk ble på drøye 56 km.

Undertegnede har ikke vært i militæret og unnagjorde grunnskolen lenge for reform-97 slo inn. Dermed har jeg aldri overnattet ute vinterstid! I løpet av de siste to årene har vi hatt en Plan og investert i utstyr en arktisk ekspedisjon verdig. For tre uker siden passet det endelig med vær og andre planer og vi kunne ta en testtur. I mangel av hage måtte vi faktisk pakke i bilen og kjøre ut av byen. Ikke langt, bare over til Kvaløya og Håkøybotn. På med ski og pulk og vandre et par hundre meter inn i skogen. Rakk akkurat å få opp telt og tarp før det blei skjømt. Lett snødrev i lufta gjorde at opplevelsen blei autentisk. Kvelden blei brukt til bålfyring og teststeiking av scones på stormkjøkken. Med 1-2 minusgrader i lufta blei ikke soveutstyret akkurat utfordret. Tvert i mot våknet begge i løpet av natta og måtte lufte/foreta lettelser i antrekk. Læringspunkter: Arbeidsgrop i fortelt er en fantastisk oppfinnelse. Nesten så jeg vurderer å ta med spisspade på sommerturene. Arctic bedding bør kjøpes inn for å slippe all rulling og stapping morgen og kveld. (Begrepet "fillpower" beskriver forresten hvor mye 18 gjess omsydd til sovepose motsetter seg å bli stappet inn i et litt for lite trekk.) Dersom vi skal på lengre vinterturer må nok fruen lære seg å gå med pulk. Teltoppsett i løssnø krever bedre tomtearbeid for at vi skal få strukket teltet ordentlig. Veldig lurt å ha med kjele og kokekaffe slik at morgenfuglen @TerjeHhar noe å trøye seg med. Klokka er 21 og undertegnede sitter spent og venter på å få lov å legge seg. Fin og lett nedsnydd søndagsmorgen. BLT-sandwich uten all den ekle L-en og T-en.

Har avtalt med dem at jeg sender den inn etter påske, da har jeg flere netter i posen , og så sjekker de den om alt er ok etter det

Dette ble nesten for mye for en gammel mann, tenk å se blikkboksovnen i aksjon @Memento mori - og så mange ganger. Egentlig burde jeg ha stoppet her, men det er noe med sirkushesten - når den kjenner lukten av sagmugg så skjer det noe. Og det som skjer er ikke bare det å se ovnen i aksjon, men det er nå 4 dager siden jeg iverksatte ide nr 39, eller noe sånt. Og inntil nedturen med samme nummer kanskje kommer våger jeg å røpe hva jeg har gjort, for aldri før har jeg vært smertefri så mange dager. Og ide nr 39 kom sist lørdag da jeg skulle legge meg og surret en støttebandasje med en kuldepakning rundt "titankneet" . Men istedet for å stoppe da morgenen kom, bare fortsatte jeg å hente nye kuldepakninger i fryseboksen. Og siden har jeg skiftet og skiftet - og resultatet: Smertefri. Og nå kan jeg gå! Og mere skal det ikke til: Men jeg har altfor mange ganger vært i hundre til at jeg sier: "Holken, here I come". Derfor gjorde jeg ikke noe mer ut av dette enn å tømme ut innholdet av kommodeskuffene og sjekket at alt lå på plass. Og det lå der - alt sammen. Og om opptur nr 39 fremdeles er opptur i morgen tidlig kommer jeg til å pakke en lett sekk og innta frokosten i det fri.

Naboen hadde glemt solbriller - så ble litt mysing. Litt vind i dag også. Men bare sol og varmt. Det ble mye matlaging på @Tom42 sin ovn. Kokken laget stekte epler. Og blandet det med pannekakerøre. Så og smakt bra ut. Jeg testet grillfunksjon som ovnen også har. Entrequte Oppkuttet søt paprika surret i kryddersmør. Alt blandet med søtpotetmos - smakte fortreffelig 😀 Måtte ta et bilde av dagens sky, ellers bare sol. Blir en bra grop etter bålet og all snøen som vi måkte vekk. Skiløypene er harde og her kjører de ikke lengere. Truger for å komme seg ut til løypa på roten snø. Deretter brodder. Veldig hardt. Syns ikke at vi går her. Enkelte steder bare blåisen. Stoppet og tok bilder av Tyrifjorden og sendte inn til Regobs. Det har vært en utrolig fin tur, føles som den har vært mye lenger enn 3 dager. Har lært mye om køya også, da i vind og kulde.

Jeg er her på forumet og slår et slag for siste tur jeg har blogget om. Første teltnetter i år og første kanotur!

SHei, mountain hardware trango 2, har hatt dette siden 2002. Mitt første selvstående med kryssende stenger. Mye brukt de første 10 årene. Å løfte hele telte og flytte det en meter på grunn av ujevnt underlag var en revolusjon. helsport karasjok lavvo, ble for mye mygg om sommeren i nord. Brukr en gang på 10 år. helsport stjernetind, vet ikke helt hva dette er. Kjøpt pga av to like innganger og mulighet for lufting på sommeren. Fungerte ikke helt etter planen og har vært i hylla stor sett ubrukt. Kort liggelengde og liten avstand mellom inner og ytterduk. Ett tulletelt eller så er det noe jeg ikke har fått til i forhold til oppsett . mountain hardware casa 4, ett lett familietelt med kryssende stenger og ståhøyde på 168 cm inne. Vekt underb 4 kg. Dette ble familietelt nr 1. Med to små gutter og kone ble dette teltet brukt mye. Små barn ståhøyde er fantastisk, ellers var halve duken inne i myggnetting som gir fantastisk lufting på varme morgener. Kjøpt for 1600 nok på sportsnett på impuls. Konkurrerte ut teltet under som jeg egentlig hadde kjøpt til familieturene. helsport Svalbard 5, dette ble aldri brukt og solgt i fjor. Fikk ikke familien med på den tenkte vinterturen og casaen ble foretrukket. Solgt uten å ha vært ut av pakken. Drar på tur med barna når værmeldingen sier fint vær. north face backpacker 2, tror det heter backpacker. Favoritt teltet over alle når jeg drar alene på tur om sommeren. Selvstående, hele innerteltet i myggnetting og lufting x100. Sover tre timer ekstra varme sommerdager enn kompisen i helsport tunnel. Lys på farge og fantastisk har vært ute i regnvær også men aldri på høyfjellet. frisport yaranga 4, ikke light versjon men ganske lett likevel. Et telt som gikk ut av produksjon. Kostet nesten ingenting dvs under 2000 nok når jeg kjøpte. Ligger fortsatt i pakken men skal testes nå i sommer. Har tro på dette teltet. holmeslett Explorer, heller ikke brukt, kjøpt på dumpingsalg men håper å få testet i år. helsport Nordmarka 2, telt som ungene bruker i hagen, kjøpt for 500 nok hos xxl. Fantastisk telt til prisen og ikke redd for at ungene skal ødelegge. har i tillegg hatt ulike tunneltelt fra bergans og helsport. Det har vist seg at jeg telter stort sett når været er fint. Med barn og jobb har det blitt kortere turer enn tidligere. Da har jeg prioritert komfort og lufting. Værmeldingen er viktig og bli været for dårlig drar jeg hjem. Har hatt en drøm om lengre turer på fjell og lignende men desverre har det ikke blitt sånn. Derfor viktig å informere om at mine erfaringer er til mitt bruk. Dvs at andre kan ha andre kan ha andre behov av den grunn at de telter under andre forhold. Men jeg har merket meg i løpet av 20 år at jeg kommer ut av teltet sist når dagene er varme. Vi snakker timer. Med exped downmat, dunpose og telt i myggnetting sover man godt lenge. Svært lenge selv om kompisen må opp klokka 5 pga av varme. Har også merket meg at i min gjeng så deler vi sjelden bolig. Heller tre små telt enn ett stort. Dette tror jeg har med alder å gjøre. Tidligere i 20 årene delte vi telt på tur men nå i 40 årene vil jeg helst sove alene. Vet ikke om andre føler det likt. Mvh tore

Aldri opplevd hull i mine, selv UL. Men jeg har våknet 2 ganger at det har tømt seg for luft. Grunnen var at noe av isolasjon inni var i ventilåpning. Et par av de trådene i ventil så slipper den luft. Vet ikke om det samme er tilfelle med ditt. Skjedde som regel turen/natta etter jeg hadde åpmet ventil mens jeg lå på det. Da blåser lufta kjapt ut og større sjanse for at litt fyll kommer i ventilen. Siden har jeg tatt ventil etter jeg har stått opp og jeg sjekker ventil for tråder før jeg blåser opp når jeg slår leir.

I dag vil jeg slå et slag for min bedre halvdel som ikke er her på forumet, men som er i gang med 4. etappe på sitt Stiklestad-Roma-prosjekt. Hennes blogg er her: https://bettystjernen.no/

Hei Jeg har også brukt Trangia siden urtiden. Den gamle (vel ca. 40 år nå) ble påkjørt av bil, men rettet opp med bulkehammer og er nå overdratt til en elgkalv, men med ny spritbrenner. Jeg bruker nå selv et Trangia Ultra Light sett uten kaffekjele. Kaffekjelen anser jeg som unødig. Jeg kan koke kaffe i en gryte - eller drikke sibirisk taiga te. Monsen koker ganske visst ørret i kaffelarsen, men kaffe med ørretsmak? Og så er ørreten vanskelig å få ut gjennom tuten. 😉 Trangia står fjell støtt i motsetning til alle 3-bein brennere og toppmonterte gassbrennere. Den har perfekt vindskydd og har 2 gryter med lokk/(panne) som gir flyt i snøsmelting. Den har samme optimale varmeutnyttelse og -konstruksjon som Nansen tenkte ut til "Nansenkjelen". Jeg har også en primus gass 3-bein brenner, som ligger i bilen. Der kan jeg se hvor mye varme, som går tapt både med og uten vind. Også tross bruk av diverse vinglete oppstillinger av vindskjermer. Spritbrenneren er enkel og grei og driftsikker. Sikkert lurt med 2 spritbrennere, så man ikke skal vente på avkjøling. Ganske visst har jeg ikke prøvd vinter-forvarmer, MEN det tar altså lang tid å smelte snø. Der tar vår enighet slutt. Brennverdien i parafin/bensin er så mye større. Jeg hadde primus i båt, som opprinnelig gikk på sprit. Jeg byttet dyser, så den kom på parafin. Og så der ble det mye mer fres på oppvarmingen. Jeg bruker derfor med stor glede Trangiaen med en Nova Multibrenner - på parafin (dvs. tennveske) selvfølgelig, av hensyn til brann- og eksplosjonsfaren med bensin. I stedet for Multidisken har jeg en ultra tynn finerplate opp i pannen, når sammenpakket. Den fungerer som fot, så Trangiaen ikke smelter sig ned i snøen. Man kan også bruke den som te-lys ovn, se foto. Lettvekterne vil så mene, at dette er tungt og fyller. Nova brenner med verktøy, gryteklype, et par esker fyrstikker, treplate - alt pakkes inn i Trangiasettet med 2 gryter og panne/lokk, som så veier akkurat litt over 1 kg. (har ikke noen nøyaktig vekt her). Hvis man skal ha tilsvarende "løse"gryter mm. med til snøsmelting og finere matlaging nærmer man sig rask denne vekt uten samme stabilitet og varmeutnyttelse. Det er veldig kjedelig på tur bare å leve på oppbløtt frysetørket direkte fra posen. Foto: Telys ovn, Alternativ ombygget "revesaks", kan også brukes med spritbrenneren.

Hadde hvert morsomt å testa evernew opp i mot denne, jeg prøvde den ute i går og ble veldig positivt overasket hvor fort jeg fikk kok på ca 600 ml vann. Jeg tok dessverre ikke tiden, men tror det var under 5 minutter. Men den sluttet å brenne kort tid etter, så den spiser alkoholen fort!

Fra "Hva har du kjøpt nå"? Den der spritbrenneren i titanium fra Tomshoo, skiller seg fra den dyrerer fra Evernew ved at det ikke har innebygget vek (som både Evernew og Trangia brennerene har). Fravær av vek gjør at opptenningen går litt tregere, tar mer tid før den "blomstrer" og den forbrenner litt mindre effektivt. Jeg fortrekker Evernew sin i den varme årstiden. Titanium leder ikke varme særlig godt, krever mer forvarming i forhold til Trangia sin i messing for eksempel, som derfor fungerer bedre om vinteren. Har to slike fra Evernew. Da har jeg mulighet for ta med begge (de veier jo "ingenting" - 86g stk) for "raskt bytte" om jeg skal lage mat som krever mer enn en fylling. . (Men nr 2 ble egentlig kjøpt inn som en reserve som har fast plass i bilen om jeg vil koke litt kaffevann og jeg tar meg tid å la gassprimusen kvile. Som på en fin sommerdag og/eller når støyfri kaffekoking ellers er å fortrekke. )

yes, da har jeg UL oppsettet. Veier 210 gram. vindskjerm 30 gram, brenner 30 gram og kjele 150 gram.

Hei, jeg er ny her, og dette er mitt første innlegg. Jeg er opprinnelig fra Nederland men har bodd her i 7 år, og det er naturen som har ført meg hit. Jeg har hatt en del netter ute i løpet av årene, men i år har jeg bestemt meg for å begynne å bruke mye mer tid på denne fantastiske frilufts hobbyen. Jeg har planer om å begynne med lengre fjellvandringer og øve meg på lengre turer. Hittil i år har jeg 5 netter ute. Til våren og sommeren har jeg blant annet planer om å gå Setesdalen på tvers og kanskje en vandringstur på Hardangervidda, for å starte med. Faren min er syk og har derfor aldri hatt mulighet å besøke meg her i Norge (jeg dro hit alene), så jeg har skaffet meg en GoPro og har begynt å lage enkle filmer slik han får være med litt på tur, og han synes det er helt fantastisk. Det gir samtidig en flott ekstra dimensjon til friluftslivet, det gir mye mening hvis jeg kan gjøre ham glad med å følge mine drømmer ute i skog og mark. Lørdag 9. Mars pakket jeg sekken og gikk opp en vilkårlig traktorvei på Drangedalsheia (Telemark) for å teste ut min nye Hilleberg UL10 Tarp. Etter at det indre kompasset fortalte meg å gå inn i skogen fant jeg et fint og flat område hvor jeg kunne slå leir. Det var masse god tyrived å fyre med. Her er en kort film om turen. Takk for at du ble med på tur!

English is no problem, so just ask and there will be people who can answer your questions. I've hiked most of the trail a few times so can try to help you. It's an easy hike to plan, but not always easy to hike all parts of the trail. Best season early July to early september, depending on where you start. Which direction do you plan to hike, and where do you plan to start?

Fin tråd dette ! Anbefaler å bruke dette mediet som fuel: https://www.biltema.no/hjem/innredning/drivstoff/peisbrensel-2000034955 Vintertilsatsen/forvarmingen er konge.

Bra innlegg, takk takk. Er selv en ivrig bruker av spritbrennere. Trangia sin og andre som Evernew sin i titan (titan mindre god om vinteren). Montert i Trangia kjøkkenet eller i en kvistbrenner. Trives med de langsomme opplevelsene, særlig når jeg våkner i teltet om morgenen og bare vil nyte livet, utsikten, været og de naturlige lydene rundt meg. Da fyres det i spritbrenneren ... og livet er bare godt.

Kjempelur tråd! Jeg har modda en snøbrettjakke av merket Armada, lagd i California USA, kjøpt på www.skistar.com.no. Synes mange modeller snøbrettjakker er riktig fine, praktiske og ikke minst billige, sett i forhold til ekstremt dyre turklær. Kjøpte en som var et nummer for stor, sydde opp ermene 4 cm (en pølse innvendig midt på underarmen som samtidig funker som vind- og snøsperre). Sydde også på klips for å avlaste glidelåslukningen nede foran. Til slutt en remse vaskebjørnpels til omkring tohundrelappen fra eBay. Modellen har lufting under arma, en stor innerlomme i netting, to rommelige skrålommer foran og en mindre brystlomme på venstre side. Tre-veis stramming på rommelig hette, stramming ned og snøskjørt. Vannsøyle 10 000 mm sier omtalen på nettbutikken bak linken (over), men har ikke testa kreasjonen i regn/sludd. Men 99% vindtett er den. Ferdig modda ble vekta 1 375 gram. Går med pulk så vekta spiller ingen stor rolle.En kveld med saks, nål og tråd, så var den ferdig, veldig praktisk!

Går eg med GPS så henger den stort sett på skulderreima fra morgen til kveld, uansett vær og temperatur. Om eg skulle tatt av votter/hansker, tørket fingrene eller fisket den frem fra en vanntettpose hver gang eg skulle sjekke posisjonen, ville det tatt for mye tid. GPS blir brukt sammen med papirkart og ikke alene. Zoome rundt på en liten touchskjerm kan vanskelig erstatte oversikten man får fra et papirkart. Har hatt en GPS map 62S i mange år, og den tåler vist det meste. Når strømmen tar slutt etter 18-20 timers bruk er det bare inn med 2 nye AA batterier og den er umiddelbart klar igjen uten å måtte ligge passivt å lades 👌🏼 Tripteller, gode høydedata, enkel markup av punkter, utstikkende knapper, solid antenne som sikrer god dekning, standard AA batterier og nesten det viktigste av alt: Solid carabinkrokfeste på baksiden- robust!! Mobilen vil eg ha i backup til kommunikasjon og eventuelt litt bilder. En ny iPhone til 13.000(?) skal slippe å havne i myra eller bli skrapt opp mot krattskog 😬

Synes det er et utrolig "press" på at så lenge man møter folk, så er man ikke alene. Det er jo (unnskyld språket) noe forbanna tull! For en god del mennesker i verden, så er man aldri så alene som når man vandrer rundt i det ukjente. Selv om man møter folk hver 100 meter. Her er det tre ungdommer som setter seg selv ut i det ukjente, og ønsker å mestre en situasjon uten hjelp fra trygge kjente personer/omgivelser. Det gjør de jo! At det er en drone som snurrer rundt av og til betyr jo ikke at det går en fotograf rundt vedkommende. Man får jo kjøpt konsum produkt droner med 7 km rekkevidde. De som driver "proft" med dette vil jeg tro kanskje har tilgang på enda bedre utstyr. dvs. at Jens trolig satt 5 km unna og filmet en del av de bildene som blir omtalt her. At han kom med kamera er jo veldig bra, hvis ikke ville jo han rockeren hatt turen og opplevelsen for seg selv. Så ville ikke vi hatt noe å diskutere/klage/sutre over. Synes det er helt greit at serien heter "Helt Alene", ut i fra de involverte sine erfaringer. Det er en del svært bastante meninger ute å går og veldig mye "Jeg mener "dette" om saken, alt annet er tull". Hva med å prøve å sette seg inn i situasjonen til de som utfører, og til den menige innbygger? For folk flest er dette "helt alene". Og Nrk lager tv for folk flest.

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.

I dag skulle jeg hjelpe en kompis på Sotra med noe arbeid på den relativt store hustomten hans, og på den tomten er det en del store trær. Ergo ble vi enige om at skulle vi kjøre testoppsetting av hengekøye før "anleggsarbeidet" tok til Det ble egentlig både fiasko og suksess... Fiaskoen bestod av at aller første gangen jeg la meg på plass i køyen, vippet hodeenden lenger ned enn ventet, og der traff den en liten plankestabel. Det hadde vært null problem, hadde det ikke vært for at den øverste planken hadde en skue stikkende opp - og den lille rakkeren greide å lage en flenge på ca 1,3 cm i duken i bunnen noen cm fra kortsiden, og et knøttlite hull i liggeunderlaget samme sted Da fikk jeg jo anledning til å teste repkit - og repkitet for liggeunderlaget funket upåklagelig, ila en drøy halvtime var det tett igjen (vha tre lag med lim over hullet, uten bot). For køyen var det intet repkit - men jeg tok sjansen på å teste litt mer selv med rift i duken. Da jeg bestilte, hadde jeg i bakhodet at jeg kunne selge køyen videre med lite tap om jeg ikke likte konseptet, og da er jo ikke sånne ting veldig salgsfremmende - men heldigvis kan jeg si at det neppe blir aktuelt å selge uansett Dette var rett og slett usedvanlig behagelig! Fikk testet ulike måter å entre køyen på, og tror jeg kommer til å ende med å gå inn fra skrå på babord side. Det føles mest naturlig for meg med styrbord side, men slik myggnettingen er festet er det en fordel å ha vent seg til å bruke babord side - da kan nettingen åpnes i kvart lengde, og man kan komme seg ut og inn uten å slippe inn mer flygende jævelskap enn nødvendig. Sier meg ellers helt enig med dem som har sagt at det er en betydelig lunende effekt av den nettingen når det er kjølig vind Må sjekke ut beste måten å bøte på riften i bunnduken - siden den er plassert dønn på midtaksen til køyen, føler jeg meg trygg på at det kan gjøres på en måte som ser pent ut. Sjekket om jeg får til å bruke symaskinen min i det området riften er, og det er uproblematisk. Skal sende en epost til Amok, og høre hva de anbefaler som reparasjon - og om de evt kan sende meg en bit grønn duk. Men for påsken blir det vel en midlertidig reparasjon. Noen som vet om det er silikonert nylon her? Hvis ikke burde vel en kraftig tape gjøre susen enn så lenge.