Vinnerliste

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Nei, det er ikkje normalt. I ein sommerpose med bare 2-300 gr dun kan det skje fordi det er så lite dun men i rago xtrem er 1 kg dun. Då skal posen vera ganske spenstig og luftig. Det skal ikkje vera mulig at duna forsvinn til eine sida i ein slik pose, eg har vinterposem med 700 gr dun og aldri opplevd dette, sjølv etter.mange netter ute, heller ikkje mine meir lettfryste vener. Høyres nesten ut som ei produksjonsfeil. Du får oppdatera kva som skjer.

Om du har pannekakerøre i typisk crepe stil (ganske rennende) så er det vanskelig å få et godt resultat på en stor flate med ujevn temperatur. Da er det enten lurt å bruke en mindre stekepanne eller ha en tykkere røre (tenk amerikanske pannekaker eller lapper). Det som er viktig når man lager mat (generelt), men spesielt rører, er å ha jevn temperatur på hele flaten og middels temperatur. Det er vanskelig i bål uten å kunne regulere avstand til flammene. Jeg foretrekker en litt tynn røre som jeg heller på flaske og tar med. Men den funker bedre i en liten stekepanne. Jeg bruker en 22cm jeg kjøpte på IKEA. Den egner seg ikke i åpne bål. Denne oppskriften liker jeg godt: https://hobbykokken.no/2009/08/31/mission-a

Det er vel ingen tvil om at det lages flere sluker for fiskeren enn hva som er mest effektivt for fiske MEN, å ha litt forskjellige sluker der bevegelsen i sluken er litt anderledes enn andre er vel ingen tvil Jeg blir alltid overasket når jeg ser hvor få fiskere som har svarte sluk/spinnere eller jigger i skrinet. Sort kan være en veldig bra farge på de fleste arter. Spesielt når det er overskyet eller utover kvelden!

Etter forrige tur fant @TerjeH ut at jeg måtte lære meg å gå med pulk. Da husets datter hørte dette var replikken "Men Mamma, du responderer jo svært godt på godbiter, så det bør være et overkommelig prosjekt." - Sukk. Etter et par runder i lysløypa med 15 kg verktøybag fra Makita i pulken (og litt skrå blikk fra de lokale hundelufterne) blei ny pulk satt i bestilling. Sist helg var det meldt regn i Tromsø så vi satset på at Snarbyeidet og Trollvassnova lå såpass høyt at vi fikk minusgrader. Som ekstra bonus fikk vi lånt oss aktuell nybil til prøvekjøring og ikke minst prøvepakking. Læringspunkter: Jeg kan gå med pulk, i allefall i lett terreng. Arctic bedding fungerte like bra som vi håpet på. Nalgeneflasker som varmeflasker er fortsatt en suksess. Vi bør vurdere å skaffe oss fleire plugger. Det kunne vært greit å ha skistavene tilgjengelig til andre aktiviteter og ikke vært like avhengig av lokal vegetasjon. Man kan hente mye god bålved i ei vending i en transportpulk. Undertegnede blei introdusert for nye vinterøvelser: "Ikke tiss i votten" (bestått) og "Ikke dett i arbeidsgropa når du har tatt ned teltet" (stryk). Man må huske på å drikke nok på vinterturer (gjentakende punkt) Vi er spente på hvordan det er å legge seg natt nummer 2 når teltet fortsatt er fullt av is og kondens etter natt 1. Det får bli neste tur. Nye Rav4 har forresten fint plass til to transportpulker med stivt drag, to par Arctic bedding, to par fjellski og halvpakket telt. Pulkene ser jo litt voldsomme ut, men det er stort sett bare luft. Formiddagssola er selvfølgelig erstattet med tett skydekke og sidelengs nedbør på grensa til sludd. Nybegynnerfeil nummer 1: Glemte å vokse fellene før start. På vei inn i minusgradene begynte det selvfølgelig å ise. Heldigvis har fjellskiene "fastmontert" sikle og det hjalp å vokse i etterkant. Ellers hadde nok turen blitt kortere. Tester ellers ekte ekspedisjonspakking med teltet pakket med stengene i. Sånn i tilfelle vi svingte feil og havnet på Nordpolen. Instagramvennlig aftenstemning. Et par km forbi Trollvassbu og et par hundre meter unna løypa fant vi oss et skogholt med ly fra vinden. Litt bedre strekk på teltet denne gangen (bedre underlag). Morgensol som varte heilt til bålkaffen var ferdig og jeg var klar til å komme ut av teltet. Denne gangen turte jeg å koke i teltet. Se, så fin kjøkkenbenk! Skiftende vær på heimturen også, men nydelig føre med nysny på fast underlag. Når vi nærmet oss hovedløypa møtte vi akkurat "toget" med turgåere som hadde tatt skibussen til Snarbyeidet om morgenen og var på vei over fjellet til Tromsdalen. Våre tanker går til de to som ikke hadde sjekket skisporet.no og planla å skøyte heile veien (35 km i 10 cm nysny...)

Undertegnede har ikke vært i militæret og unnagjorde grunnskolen lenge for reform-97 slo inn. Dermed har jeg aldri overnattet ute vinterstid! I løpet av de siste to årene har vi hatt en Plan og investert i utstyr en arktisk ekspedisjon verdig. For tre uker siden passet det endelig med vær og andre planer og vi kunne ta en testtur. I mangel av hage måtte vi faktisk pakke i bilen og kjøre ut av byen. Ikke langt, bare over til Kvaløya og Håkøybotn. På med ski og pulk og vandre et par hundre meter inn i skogen. Rakk akkurat å få opp telt og tarp før det blei skjømt. Lett snødrev i lufta gjorde at opplevelsen blei autentisk. Kvelden blei brukt til bålfyring og teststeiking av scones på stormkjøkken. Med 1-2 minusgrader i lufta blei ikke soveutstyret akkurat utfordret. Tvert i mot våknet begge i løpet av natta og måtte lufte/foreta lettelser i antrekk. Læringspunkter: Arbeidsgrop i fortelt er en fantastisk oppfinnelse. Nesten så jeg vurderer å ta med spisspade på sommerturene. Arctic bedding bør kjøpes inn for å slippe all rulling og stapping morgen og kveld. (Begrepet "fillpower" beskriver forresten hvor mye 18 gjess omsydd til sovepose motsetter seg å bli stappet inn i et litt for lite trekk.) Dersom vi skal på lengre vinterturer må nok fruen lære seg å gå med pulk. Teltoppsett i løssnø krever bedre tomtearbeid for at vi skal få strukket teltet ordentlig. Veldig lurt å ha med kjele og kokekaffe slik at morgenfuglen @TerjeHhar noe å trøye seg med. Klokka er 21 og undertegnede sitter spent og venter på å få lov å legge seg. Fin og lett nedsnydd søndagsmorgen. BLT-sandwich uten all den ekle L-en og T-en.

Ble bamse+Exped dun til mor og Thermarest+Exped SynMat 7 M til tre troll 👌👌

God morgen medfjellgeiter😊 det ble en kort tur på Hardangervidda til slutt. Av forskjellige årsaker ble det bare en natt, men en fantastisk en sådan. I nydelig vær, kaldt og med litt vind var det både en vellykket og lærerik tur 🤗 fant ut av noen dos and donts og ikke minst om utstyret holder til kalde og forblåste forhold. gleder meg nesten allerede til neste vinter 🙈

Skal du ha tursesongen fra tidlig vår til sent høst og ønsker å bruke gassbrenner, vil jeg si at du trenger en type slangebrenner, ja De bør ikke bare ha slange, men også et forvarmerrør - det betyr rett og slett at gassen som er på tur til å bli antent først ledes i et rør over flammene, før den strømmer videre i bue for selv å bli flammer. Dette gjør at du kan få brenneren til å funke fint med gass-boksen snudd opp-ned, som er en stor fordel når det er kjølig. Og kjølig blir det garantert på noen tidligmorgener i kantene av sesongen du har skissert... Se feks: https://randulfvalle.no/gassbrennere-og-kulde/ og https://www.tursiden.net/2017/11/erfaring-med-gassbrenner-for-vinterbruk/ Anbefaler at du sjekker ut feks MSR WindPro II, Optimus Vega, Primus, Primus Express Spider II, Kovea Moonwalker etc. Skal du sette en slange-gassbrenner inn i et Trangia-sett, kan det faktisk være en fordel å droppe Trangias egen brenner, den funker ikke godt med gassboksen snudd - mens en rimelig "kopibrenner" visstnok er uproblematisk. Lykke til

Vedfyring, gratis og kun 170 gr vekt. Bruk over 30 døgn på Hardangervidda, kun med ved

Trangia med gassbrenner er en veldig grei alt-i-ett-løsning.

Noen har fått teltet allerede: So...First impressions.For you gram weanies, weight including stuff sack, some pegs and a bit of extra cordage is 930g so without the extras let's say 850g.Material quality, construction and stitching is up there with MLD and Tarptent. 20d is 20d and not more robust - as expected.Pitching is as easy as advertised on my flat lawn, but should be a doddle wherever.My only criticism thus far is that the cordage on the corner linelocs is too short and will need replacing.The inner is spacious enough and hangs well (as it should.) Getting in and out of a tent inner without a pole in the way is a plus for me and this shelter ticks that box. I'm pleasantly surprised by the width of the porch at the narrow end. I had thought it would taper to nothing but you still get a foot or so of space even at the narrow end. At the wide end there is plenty of space to cook or put your pack.The shelter still has big sides so in wind I expect it will be similar to a Duomid.I'll add a few photos below.I'm heading to Scotland at the end of the month so I'll give a bit more feedback after that trip.Many thanks Dan. So far, so good.

Det avgjørende er ikke hvilken type stål, stålet kan godt vær rustfritt. Det avgjørende er hardhetsgraden. Stålet i kniven/skraperen må være hardere enn stålet i tennstålet, samt at man må ha en skarp egg/kant (på feks. knivryggen) på skraperen. Så ja, det tyder på at stålet i Old Fashion er mykere enn din gamle Strømeng, og mykere enn tennstålet ditt. Tipper at det er et valg de har gjort for å oppnå et litt "seigere" blad som ikke chipper/brister så lett, slik Helle gjorde med Temagami. (Men det kan selvfølgelig skyldes variasjon i stålet, herdingen fra batch til batch, men det tviler jeg på er svaret her) Om hardhesgraden og hvordan den måles, se feks.: gokniven.no/kurs/rockwell/ www.oeyo.no/hjelp-meg/stalsett-deg/ www.knifeart.com/rockwell-hardness.html

Såvidt jeg vet er de fleste av dagens Strømengkniver laget med samme type karbonstål. Forskjellen mellom Old Fashion og de blanke knivene er at førstnevnte er behandlet kjemisk (såkalt brunert) for å få den mørke fargen. For en tid siden begynte Strømeng å herde stålet selv, med såkalt induksjonsherding. Om det har betydning for det du opplever vet jeg ikke. Det beste svaret får du kanskje ved å kontakte Strømeng direkte.

Dag 1 Da er jeg på tur igjen. Har med mat for 2 overnattinger. Startet på Kleivstua, noen måtte ha på mere klister. Varmt med 6 plussgrader. Dårlig med skiløyper her, var 5 stk som bærte skia opp bakken. Det er også vært hugget her så ble lysere. Første stopp var Bilibenken. Med litt kaffe i sola. Det blåser en del. Men sola skinner. En tur innom Kongens utsikt. Isen ligger enda på Steinsfjorden. Mindre is i Tyrifjorden, sendt inn til Regobs som vanlig. Jeg har du faste punkt som jeg rapportere til. Nordfjorden er nesten isfri. @Tom42 sin ovn er med på denne turen også. Har også med Amokkoppen som kan brukes til å måle opp 30 graders vinkel. Ser både Vikerfjell og Norefjell der jeg ligger. Akkurat passe langt og fort i dag.... Køya er oppe Hadde hengt den feil vei første gangen, uvant med køye. Pølser på trangia med spritbrenner og bioetanol fra Biltema på denne turen. Tips fra @Marius Engelsen. Har til å med Kos - sjokoladepudding 😀 Våren er her, marihøne kom innom. Hadde heldigvis med gapahuk - den luner bra i vinden. Flott solnedgang. Håpet på like rødt som i går, med ser ikke slik ut. Spent på natta, får jeg sove? Blir det mye vind? Burde jeg tatt vinterposen? Svaret får jeg vel i løpet av natta. Har med radioen, så den blir nok kveldens underholding. Legger ved litt ekstra bilder.

Herlige bilder og turrapport og en fin start på dagen for meg. Satte veldig pris på orienteringen og tipsene underveis i bildekavalkaden. Rørte ved noe i langtidshukommelsen min og fikk en ordentlig mimrestund hvor tankene gikk tilbake til min tid i OMTK. Hele plassen oppstallet med Grønnlandshunder som mesteparten av døgnet var helt stille, men et svare leven ved foring og når det var tid for tur. Eget sledeverksted hadde vi også hvor sleder ble reparert og nye bygget. Mimre mimre, takk for at du delte.

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Det har blitt regelen at vi, det vil si Broderen og jeg, tar en onsdagstur. Vi tar ikke ut på de lengste turene, men mellom en og to timer til vanlig. Ofte er disse turene så pass korte at jeg ikke tar de med i min turlogg. Og ofte, spesielt på vinteren, blir det bare en tur rundt Gruda – 7-8 kilometer og en timer 20 minutter. Litt for lite til å skrive om. Denne onsdagen fosser fortsatt godværet og våren frem med sol og lite vind. Tørt, nesten skogbrannfare, og temperatur på over null. Det er jo nærmest perfekte forhold for en tur. Siden både broderen og jeg liker oss best «i heia», gjør det ikke noe om turen går i åpne og høyereliggende områder. En vanlig onsdagstur har vært «runden» på Høgjæren. Også den 7-8 kilometer og opp mot halvannen time. Finværet gir anledning til å velge mellom flere turmål. Denne onsdagen bestemt vi oss for å ta en tur oppom Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. En runde på – omtrent 7-8 kilometer, men den tar nok noe mer enn halvannen time. Vi var litt spent på hvor mange biler det ville være på Gramstad denne fredagen. Forrige gang var det trengsel omtrent. Da var Sola VGS på tur, og mange av elevene kjørte egne biler. (Lærerne tok antakelig buss....) Denne gangen var det ikke fullt så mange biler, men fortsatt var det en god del. Vi ville ikke bli alene på tur denne fredagen heller. Det kom noen i mot oss alt på det første stykket oppover – langs veien. Selv med mange dager uten nedbør så var det fuktig i myrsøkkene. Stien opp mot Bjørndalsfjellet er svært «oppgått». Det går adskillig flere folk her enn rundt Lifjellet for eksempel. For oss er det bare å følge den brede sti. Det ble en grei tur oppover bakkene mot Bjørndalsfjellet. Selv om disse bakkene er ganske bratte, er det mulig å ta de i et greit tempo – når bakken er kjent og når formen er sånn noenlunde inne. Det kan virke som om både broderen og jeg har fått noe bedre kondisjon ut over våren. Vi traff noen få andre på vei oppover, men på toppen var det tre personer. Vi fikk omtrent følge til veien av en og ble tatt igjen av en jente på tur. Hun gikk omtrent i samme fart som oss oppover mot Fjogstadnuten. Også forrige gang vi gikk her hadde vi følge med en jente – begge på tur alene. Det bare forsterker inntrykket av at jentene tar ut alene i større og større grad. Onsdagens tur gikk kjappere enn forrige gang, både på grunn av farten, men også på grunn av færre stopp. Alt i alt ble det ikke mer en en time og tre kvarter. Noe som ikke er spesielt fort, men med «alle» bakken så virker det som en rimelig tid – for oss pensjonister. Les hele artikkelen

Enig med @tubbs Vedr svart sluk. Svart sluk bør prøves på solrike dager også.

En ultralett regnjakke fra Aliexpress som veier 100 gram. Kvaliteten virker bra, men gjenstår å se etter litt bruk. Holdt den under rennende vann med papir under, og holdt unna alt vann ihvertfall 👍

Gratulerer, har en A6000 selv. Veldig praktisk å kunne lade den med en powerbank. Kjøpte inn et ekstra batteri, Duracell, som var halv pris av originalen. Eneste negative kontra min gamle A100 er at med dette kamera kan du bare kjøpe inn renseutstyr til bildebrikken med det samme, hvis du bytter mellom flere objektiver regelmessig.

Denne tråden begynner å bli et par år gammel, men vil gjerne dele litt av mine erfaringer dersom noen titter innom for råd. Jeg er selv 163 cm/56 kg. Mange sekker jeg har brukt opp igjennom har ikke hatt smalt nok hoftebelte, spesielt da jeg avtjente førstegangstjeneste var dette et problem. Med 20-30 kg på ryggen kan det fort oppstå svært plagsomme trykksmerter. Jeg lærte meg dermed et par teknikker og triks som jeg bruker selv om jeg har en sekk som passer min rygg og mine hofter perfekt i dag (Gregory Deva 70). Som flere har nevnt ovenfor i tråden er trykkavlastningsplaster et godt alternativ, men ikke noe jeg har brukt spesielt mye, selv om det funker utrolig bra til sitt bruk. Jeg har benyttet meg av gamle ligge-/sitteunderlag som jeg har klippet til ønsket form og festet med sportsteip o.l. Grunnen til dette er at jeg enkelt kan ta dem av og tilpasse etterhvert som jeg går/behovet endrer seg. MEN, siden jeg ikke lenger har behov for å bygge ut beltet for å få det til å passe nogenlunde, er det én ting jeg fortsatt gjør; jeg bretter et par tykke ullsokker dobbelt (lignende Forsvarets raggsokker) og fester på innsiden av hoftebeltet med sportsteip eller noe annet egnet man har for hånden. Dette laget med ekstra polstring motvirker/demper trykksmerter over hoftekammen veldig bra, og er en grei quick fix på langtur.

Er litt treg i avtrekkeren og får aldri lagt inn samme dag som jeg er på tur. Nå har det da vært lite turer å skrive om på noen måneder, men bestemte meg endelig for tur til Dåapma, kommunetopp i Roan lørdag. Tidlig avgang med ferga fra Flakk kl 0700. Greit å beregne god tid når man skal på tur alene! Parkerte på Momyran parkering. Hadde på forhånd ringt og hørt om det var kjørt scooterspor opp til Dåapma, som jeg hadde lest pleide å bli gjort. Fredag kveld sa den hyggelige mannen jeg var i kontakt med at det dessverre var for lite snø til at han hadde fått det til. Veldig lite snø i starten, så jeg hadde forståelse for at det ikke hadde gått. Vel over den første myra var overraskelsen stor da jeg likevel fant et scooterspor, riktignok tint opp endel- men et spor jeg kunne følge ihvertfall, så jeg slapp å ha nesa i kartet hele tiden. Veldig vekslende snøforhold, bra jeg startet tidlig så det ihvertfall var hardt det lille som var noen steder. Første kjappe stopp tok jeg ved hytta som ligger i kanten ved nyvatnet. Strålende sol, så her måtte det solkrem på. Brukte vel en time ca inn dit. Her var scootersporet fint og tydelig. Jeg gikk etter spor til en bruker på en annen nettside, og hadde sett at han gikk over de neste to vannene. Jeg er redd for mye rart, og en av tingene er å gå på is. Svigersønn hadde fortalt meg at det var 40 cm tjukk i på omtrent samme høyde i Selbu, men svigermor var fortsatt skepp. Så da jeg kom til Litlnyvatnet, og scootersporet gikk over vannet- ble jeg skeptisk. Ikke visste jeg hvor gammel sporet var, og ikke hvor tjukk isen var. Våget meg utpå, ikke noen knaking, ikke noe overvann, bare snø. Så da skyndta jeg meg over Å gå på tur alene er ikke like motiverende som sammen med noen. Turen blir både lengere og kjedeligere. Og da jeg kom til Skurvvatnet savnet jeg virkelig noen å ta avgjørelse med. Sporet på gps sa en annen vei over vannet enn scootersporet. Jeg følte scootersporet var det tryggeste, hadde vannet holdt en scooter måtte det vel holde meg også. Så skrekken ble stor da sporet svingte rundt og tilbake midt utpå vannet! Målet var i sikte,skiløperen var skrekkslagen.....men f.....heller. Redselen var nok mest at jeg var alene om noe skulle gå galt. Og isen knaka jo ikke,det var ingen tegn til at den ikke skulle bære. Så da fortsatt jeg, og gikk i kanten av vannet etter at jeg kom i land nedenfor høyde 555, før jeg kom meg inn i sporet til gps igjen. Var på toppen 1301, dønn sliten. Først skitur iår, og utrent som fy. Vurderte derfor at Finnvollheia utgikk, jeg skulle tross alt komme meg tilbake også. På retur hadde partiene med lite snø blitt enda verre, og det ble endel av med skiene innimellom. Det er bra det er meldt kald fram til påske, ellers tror jeg skiføret er over i nedre del av løypa ihvertfall til da. Tidsbruk: 6 t 57 min og 28,3 km. Konklusjon: kjedelig å gå alene men mestringsfølelse over å fullføre. Masse ny læredom i å finne fram, og det var gøy!

Nyter snøen i Troms, enda masse av den😊 Fantastiske skiforhold på øyas høyeste topp Vanntind (1031).

Dette ble nesten for mye for en gammel mann, tenk å se blikkboksovnen i aksjon @Memento mori - og så mange ganger. Egentlig burde jeg ha stoppet her, men det er noe med sirkushesten - når den kjenner lukten av sagmugg så skjer det noe. Og det som skjer er ikke bare det å se ovnen i aksjon, men det er nå 4 dager siden jeg iverksatte ide nr 39, eller noe sånt. Og inntil nedturen med samme nummer kanskje kommer våger jeg å røpe hva jeg har gjort, for aldri før har jeg vært smertefri så mange dager. Og ide nr 39 kom sist lørdag da jeg skulle legge meg og surret en støttebandasje med en kuldepakning rundt "titankneet" . Men istedet for å stoppe da morgenen kom, bare fortsatte jeg å hente nye kuldepakninger i fryseboksen. Og siden har jeg skiftet og skiftet - og resultatet: Smertefri. Og nå kan jeg gå! Og mere skal det ikke til: Men jeg har altfor mange ganger vært i hundre til at jeg sier: "Holken, here I come". Derfor gjorde jeg ikke noe mer ut av dette enn å tømme ut innholdet av kommodeskuffene og sjekket at alt lå på plass. Og det lå der - alt sammen. Og om opptur nr 39 fremdeles er opptur i morgen tidlig kommer jeg til å pakke en lett sekk og innta frokosten i det fri.

Naboen hadde glemt solbriller - så ble litt mysing. Litt vind i dag også. Men bare sol og varmt. Det ble mye matlaging på @Tom42 sin ovn. Kokken laget stekte epler. Og blandet det med pannekakerøre. Så og smakt bra ut. Jeg testet grillfunksjon som ovnen også har. Entrequte Oppkuttet søt paprika surret i kryddersmør. Alt blandet med søtpotetmos - smakte fortreffelig 😀 Måtte ta et bilde av dagens sky, ellers bare sol. Blir en bra grop etter bålet og all snøen som vi måkte vekk. Skiløypene er harde og her kjører de ikke lengere. Truger for å komme seg ut til løypa på roten snø. Deretter brodder. Veldig hardt. Syns ikke at vi går her. Enkelte steder bare blåisen. Stoppet og tok bilder av Tyrifjorden og sendte inn til Regobs. Det har vært en utrolig fin tur, føles som den har vært mye lenger enn 3 dager. Har lært mye om køya også, da i vind og kulde.

Dag 3 Voknet kl 1 og måtte tisse. Blåste litt, men har fått fin teknikk på å komme ut og inn uten å brette. Viktige er å få rompa på rett plass, da order resten seg selv. Hadde ikke en gang på lykta eller briller! Sov i natt med ørepropper, noe vind men ikke så my som forrige natt, minus 5 grader. Det holder akkurat - men sola kom og varmet. Da sov jeg lenge. Voknet kl 10.11! Trikset med å et liggeunderlag å stå på er veldig bra. Trapen har slakket seg litt i løpet av natta. Gass og pannekaker til frokost for naboen. Tur på skaren, bærte bra. Ikke ei sky. Gran i bunn - bjørk på toppen. Helt omslynget. Blir en flott dag i sola, bra jeg har med solkrem. @Tom42 sin ovn blir bruk til vann og kaffe. Da har vi gass, rødsprit og ved å fyre med.

Det ble en del snøsmelting og med tørr ved funker det bra. Men du ser det tar fyr under. Men både vann og kaffe ble det, og det veltet ikke mere. hengekøyeoppsettet ble så lav jeg kunne ha det, for å skjerme for vind. Men det subbet ikke. Naboen satt opp sin i kanten, men jeg ligger litt mer utpå. Råten snø, men klaker fort på kvelden. Helt klart vær, men litt vind, men betydelig mindre enn dagen før. Sola går ned ved 8 tia. Bålgrop klar. Lite pent bål. Mere kaffikoking og glør for matlaging. Entrecote - bakt søt potet og lange paprika. Naboen hadde real som base med litt ekstra kjøtt oppi. Blir litt crash i mat opplegget når han kommer på kort varsel, og jeg alt var på tur. Han hadde med smågodt også. Jeg hadde bare kamferdrops. Det ble mest prating og ikke mange bilder ble tatt, i seng kl 23 og helt stjerneklart. Bildet er tatt med iPhone.

Forrige uken ble brukt til plankebæring i den lokale fjellheimen. Når man har bært en plank 1 km og ser tilbake til stabelen ved veien er det litt motløst, men god mosjon. Har de siste 2 dagene vært en del på ski innpå land, og i dag var jeg en tur inni Børgefjell NP i Simskardet. Mildværet tidligere i vinter har tydeligvis vært voldsomt, for mye av isen i Simskardelva hadde løsnet og lagt seg nede ved sommerparkeringen. Elva som her er ganske smal her har meterhøy is som har lagt seg lagvis. Har vært store krefter i sving. Lite snø egentlig.

Artig med Amokkoppen som du kan måle 30 grader med. Fyll kaffe til linja Så setter du koppen på båndet og du ser om du har 30 grader. Ikke en sky på Norefjell når jeg gikk. Fant ei mye i le. Mye flotte gamle furuer, som får stå i fred. Heldigvis mye å sanke ellers og trenger ikle så mye ved. Her er jeg i ly av Kleivåsen. Bare sol og fint, men litt vind fra alle kanter. Gapahuken redder dagen, nok en gang. For 200kr som den kostet har den gitt mye glede. Pølser til lunsj i dag. Spadd en liten grop til bålet. Meldt mye mindre vind, og litt mildere. Tar sjangsen på ei ny natt, og naboen kommer innom for å henge litt han også. Vedovnen funker fint! Men plutselig hadde det jeg satte den på, brent opp også... Så da satser jeg på at det blir ei bra natt, og hyggelig med overnattingsbesøk også.

Dag 2 Klart og fint i går og i natt. Flott stjernehimmel, men måtte ha på tarpen for å skjerme for vind. Opptil 10.6 meter i kasta på målestasjon på kleiva ved rampa. Tipper det er omtrent det samme her eller litt mere. Blåser enda mer nå på morgenen opptil 12.2 ms - kald nordavind. Bilde fra rampekamera. Ikke ei sky. Det ble kaldt i natt, syns både posen og underlaget ble for kaldt. Det har bare vært -2 grader. Måtte opp på natta og ta på meg dobbelt sett undertøy og fleecejakka. Spiste litt nøtter også. Sov ok minus frem til kl 9. Køye beveger seg også sideveis i vinden. Norefjell Vikerfjell Ser flott ut med kaldt og sur vind. Tarpen får testet seg. Bra jeg hadde med gapahuken, uten den hadde jeg måtte pakke sammen og funnet mer ly for frokost. Kaffe er i det minste klar. Må legge en ny plan. Her kan jeg ikke ligge en natt til. Meldt kaldere og mer vind. Må ha mer ly eller varmere pose i såfall. edit: Ser @Miamaria sier at myggnetting demper trekk, men har ikke det med.

Har vært veldig lat på turfronten siden jeg gikk ut i foreldrepermisjon ved nyttår. Dels på grunn av et helsikes dårlig søvnmønster på junior og dels fordi jeg (og forsåvidt han) ikke er all verden gald i snø. Men nå. NÅ - er våren endelig kommet til Trøndelag! Samtidig viser det seg at junior elsker meis og da blir det nærturer en masse. Vi har vært på "topptur", skogtur og elvetur, alt innenfor en radius på én kilometer fra hjemmet, de siste to ukene. Først ble det vår Så ble det jaggu en liten "lurevinter" Så ble det vår igjen. Menyen er naturligvis brødskive med hvitost stekt på det obligatoriske bålet!

Ble en liten søndagstur til Risør i dag, og opp til Vakthusheia, som er et fint utsiktspunkt utover deler av Risør-skjærgården.

Uff, gruer meg allerede til mandag. Årets første løpetur på asfalt ble gjennomført for deretter å gå opp 200 høydemeter med min nye exos sekk ( lastet med 10 kg). Bonusen på toppen var alkoholfri øl og Jacobs pølser tilberett på Windburner

Ingen tvil om at den funker, bare å bruke tynne nok kvister. Da er den rask og effektiv, og bruker lite ved. Koker bra her, og i dag hadde vi tørre furukvister med litt kvae i. Da fikk jeg frokost og vi fikk kokt kaffe. Gsi kjelen passer fint oppå, den lille Zebra 10 cm og 750 ml gryta trenger grillrista. Under slike store furuer er det mye smått og fint å fyre med. Når middagen og bakte poteter skulle lages ble det et vanlig bål. Tyrifjorden rett der nede. Entrequte og kryddersmør er digg. 13 grader kl 18.30 og smak av sommer når vi måtte hjem. Sånne dagsturer kan en leve lenge på.

@Tom42 woodstove og frokost i det fri. Sov hjemme, men tok real som frokost. Skiløypene er dårlige. Har med naboen for å lære meg XL køya som kom i går. Føler at jeg aldri har vært på tur.... må nok øve litt 🙈 Køya ser bra ut, men utrolig uvant.

Kjøpte Fält-utgaven til Casström nå, og jeg måtte betale mva og fortollingsgebyr på vei inn. Passet ikke meg helt, så om noen er på jakt etter denne er det bare å sende en pm.

Femundsmarka er fint ikke så høyt der men snø kan jo ligge en stund. I gjor var det jo spesielt varmt men normalt er det vel greit i juni der. Ferga begynner 8 juni men kan jo parkere f.eks på Langen å gå derfor før den tid. Hardangervidda ligger en del høyere så det kommer litt an på vårvarmen når det er snøfritt. Gautefall og omegn pleier være bart tidligere.

Trillemarka er flott. Samme med Vikerfjell/Vassfaret. Eller Nordmarka/Krokskogen.

For å finne ut av hva slags føre det er på steder jeg ønsker å dra til, så pleier jeg å bruke webkameraer, denne siden har tillgang til de fleste destinasjoner i landet. https://m.webcams.travel/webcam/1511284215-bellingan-south-west-fylke

Det stemmer ikke med min lokale XXL. De har ofte en ganske stor stabel med brukte sko som de selger til halv pris. De er rengjort, og de fleste skoene ser OK og lite brukt ut. Har ikke nølt med å kjøpe hvis det var sko jeg ville ha.

Jeg har bare positive erfaringer i forhold til xxl. Jeg kjøpte en fjellsko som ikke funket til min fot, ca 20 dager etter kjøp var jeg innom en xxl butikk igjen og fikk byttet til en dyrere modell hvor jeg da betalte mellomlegget. Så var ingen problem og bytte inn skoa jeg hadde brukt i ca 30 timer effektiv vandring. Hadde nylig en klatresko hvor snøring røyk, så dro dit for å kjøpe nye lisser. Syns den røyk litt tidlig så spurte i butikken hvor lenge det var meninga at lisser skulle vare. Fikk da spørsmål om hvor lenge jeg hadde hatt skoa (4mnd), etter de fikk vite det så ville de jeg skulle ta med de gamle skoa så jeg kunne få nye, for sånn skulle det ikke være. Så jeg endte opp med nye sko når jeg egentlig bare skulle kjøpe nye lisser. Dette er de to gangene jeg har hatt noe med kundeservice på xxl og gjøre og kan ikke si noe annet enn at jeg kunne ikke vært mer fornøyd 😊

Er det lov med drone i Hardangervidda nasjonalpark? Jeg kan ikke lese noe om modellfly i lovteksten: https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1981-04-10-4830 I feks Femundsmarka ser jeg at det helt klart ikke er lov: https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1971-07-09-6 "Bruk av motor på isbor, sag, modellfly modellbåt o.l. er forbudt." Jeg er klar over at man skal opptre hensynsfullt og slikt, men utover dette tolker jeg det dit hen at man kan fly drone der så lenge man ikke forstyrrer noen eller noe unødvendig. Har også forstått det slik at lov om motorferdsel i utmark ikke gjelder for droner. Noen som vet noe mer? Jeg er ikke interessert i din mening om droner generelt, slike svar kan sikkert taes i en helt annen tråd.

Jeg tror dette kommer litt an på hvem du møter i butikken. Selv har jeg opplevd det motsatte... at sko prøvd og brukt gikk helt fint å bytte inn igjen da de var for små. Hvordan skal du være 100% fornøyd uten å prøve skoene? Det jobber ofte en del ungdom/studenter (kanskje) på disse butikkene, og de er kanskje litt usikker på hva de forskjellige reglene er. Eller rett og slett ikke tørr å ta en beslutning der og da! Det er ekstremt mange som prøver seg i slike butikker med alle slags finter. Vi som kunder er frekkere enn flatlusa i mange tilfeller. Så, jeg personlig har bare positive og ganske overraskende erfaringer med min lokale XXL butikk :-)

Har vel glemt det meste, jeg og -- plugger, slukboks, fyrstikker... Gjengangeren er vel det derre forp**** grepet til Trangia-grytene.. Har tre-fire stykker som jeg allikevel ikke klarer å få oppi den helv**** sekken omtrent annenhver tur. Så sitter vi der og fomler med selvspikka pinner og kokende gryter eller stekepanne med bacon som har mer lyst å ligge i bunnen av bålet enn i magen min. Kjenner jeg blei forbanna av å skrive dette...

Satt med lengselsfult blikk å kikket på et Ringstind Superlight på XXL i går kveld, fingrene verket etter å trykke "legg i handlekurv" og jeg mente at jeg fortjente noe ekstra etter overtid på jobb siste tiden, samt flytting og oppussing av "ny" bolig. Jeg ble litt gira og så for meg overnattingsturer med veldig lett sekk! Plutselig kom det en stemme inn i hodet mitt, som lyn fra klar himmel; "Ditt gamle Ringstind 2 klarer seg. Selv om det er dobbelt så tungt er det fremdeles et lett telt". Teltet ble ikke lagt i handlekurv likevel og jeg satt igjen med en følelse som best sammenlignes med å ha vært med på et avbrutt samleie Men før eller siden må fornuften vike og da slår jeg til!