Vinnerliste

Tja. Mange har membranklær for mangfoldige tusen kroner. En bukse og en jakke er fort over titusen. Hvis en vask med spesialmiddel koster 10-12 kroner er det utenfor min forstand at noen synes det er for dyrt. Særlig hvis man ikke er sikker på om plagget tar skade av det eller ikke. Ikke glem strømkostnaden for vaskemaskin og tørketrommel - det er mye å spare på å montere sveiv på vaskemaskinen ☺️

Denne nettbutikken trekker fra svensk mva før du betaler i kassen, og så får du en regning på norsk mva+toll i etterkant.

Har masse tips, men jeg kan heller ta med det jeg tror ingen andre kommer til å nevne. - Sett på ekstra tau på strammerene til pluggfester og stangkopper på teltet. Da er det faktisk helt uproblematisk å få tak i de og stramme de med tykke votter. - Ellers setter jeg på små tau på alt mulig annet på utstyr, sekk, osv. for å kunne bruke det med votter på.

Har nærmere 1000km med Bergans Helium, og jeg er OK fornøyd. Den funker bra med opptil 15kg last (kan sikkert pushes til nesten 20 hvis man må), og (om sommeren) er volumet stort nok for i alle fall 10 dager med mat og brensel. Som andre bemerker så knirker bæresystemet, tror muligens at den ikke gjør det hvis rygglenden ikke er justert til max lengde slik jeg må. En annen ting jeg ikke er fornøyd med er at bæresystemet farger av slik at skjorter og jakker nå er orange på rygg og skuldre.

Det gjør det.

Jeg bruker Snickers mini som energibar (selges i pose á 20). Har alltid noen liggende for hånden i nettinglomma på hoftebeltet, evt. flere i sekken. Hvorfor nettinglomma? Det er fordi de skal fryse.. I kulde får de nemlig den egenskapen som er stikk motsatt av hva de fleste tror, de blir ikke som betong i kulda, de blir sprø som crisp. Mini Snickers nærmest "imploderer" i munnen når de bites over i frossen tilstand. De er nesten lettere å spise gjennomfrossen enn ellers. Dette toucher riktignok mot bekledning, men dog: Ha alltid votter som er vesentlig varmere enn hva man trenger til forflyttning lett tilgjengelig. Med lett tilgjengelig menes at minst mulig klips og remmer må åpnes for å få fatt på de, og at mye graving i sekken helst bør unngås. Kanskje rett bak en glidelås med en liten rem i drageren (og som man er rimelig sikker på ikke fryser). Dersom du "skal bare" og i et ubetenksomt øyeblikk fikler med noe utstyr uten votter/hansker, kan fingrene lynfort fryse til kraftløse ubrukeligelige pølsesnabber. Før man har opplevd dette er det vanskelig å fatte hvor raskt det går. Da er de ikke sikkert det du hadde på hendene i utgangspunktet er varmt nok til å få følelsen i fingrene raskt nok tilbake, og du må ha fatt i de varmeste vottene. Noe så enkelt som en klips blir vanskelig å åpne med fingre som ikke virker..

Små «engangstuber» med tannpasta, solkrem, leppepomade ol som man har på kroppen hele tiden. Så får man heller ha flere i reserve i pulken om man er på langtur. Samme gjelder energibarer ol også.

Har lagt inn en bestilling Halite Overbag. Skal over i flerpose-systemer blant annet etter inspirasjon fra @Gittiamo. Har en syntet inni-dun utenpå kombo, og tenker Halite er et bra utgangspunkt for syntet ytterst-dun inni. https://www.fjellsport.no/halite-overbag-black-flame.html

Da har jeg tatt inn de steder jeg har kjøpt inn nytt utstyr lenger opp i tråden, pluss et par ting til, men siden dette tydeligvis ikke er helt populært, så sier jeg ikke hva det er. Da er sekken 864 gram lettere, og kutter jeg ut luksus, så er jeg ned 2941 gram. Link ble koruppt

Da her jeg reorganisert lista, satte opp klær på kroppen slik som @whistler hadde det. Laget også en luksus kategori og flytte ting dit slik @whistler og @RoyN mente Satte også tingen opp i forhold til vekt. Da er det lettere å se hvor jeg kan hente mest vekt.

Jeg har ikke noe imot lettvektsutstyr, men selv foretrekker jeg utstyr som er relativt lett men slitesterkt og funksjonelt. Det ser ut til å ha blitt en trend i det siste å bytte ut velfungerende lett utstyr man allerede har med noe enda litt lettere. Det synes jeg er ett negativt bidrag til overforbruksamfunnet vårt, dersom det gamle utstyret ikke blir tatt videre i bruk av en ny eier. Bruk heller det man har og reparer det man har, så langt det lar seg gjøre. Når man må regne prosentvis besparelse på nytt utstyr som er mindre enn hundre gram lettere enn det man allerede har, da begynner det å gå i feil retning. En besparelse som tilsvarer en slurk vann eller en munfull banan, eller en skylling av nese og bihuler er ikke verdt å kjøpe enda mer utstyr, om man allerede hadde noe som fungerte fra før. Men jeg skal ikke dømme noen, jeg er full av feil jeg også

Jeg liker også spritkjøkken For noen år siden brukte jeg mye Trangia 25, og da (i 2001 - tida flyr!) modifiserte jeg sparelokket til å bli trinnløst regulerbar utenfra. Den gjorde det veldig mye enklere å bruke og justere stormkjøkkenet syntes jeg. Først bøyde jeg littegranne på vindskjermen der de to delene settes sammen, slik at delene 'låste' seg i fast posisjon når de ble satt sammen. Et lite hull ble boret i øvre vindskjerm, så en reguleringsstang (sykkeleike) kunne tres igjennom. Sparelokket fikk montert på en liten stang (igjen, en sykkeleike - se bilde). Og så ble det boret et lite hull ytterst på lokket på spareringen for stanga. Bruk: Reguleringsstanga ble tredd gjennom øvre vindskjerm og festet i sparelokkets lokk. Lokket ble så satt nedi hullet sitt med lille stanga gjennom et hull. Så kunne hele sparelokket vippes til siden ved å vri på stanga (lokket la seg over reguleringsstanga) så full effekt kunne oppnås. Gryta måtte løftes litt for å kunne vri sparelokket over brenneren igjen (vha reguleringsstanga), og så kunne varmen reguleres trinnløst ved å dra reguleringsstanga inn og ut. Jeg prøvde også vintertillsatsen, men endte opp med å bruke en (for meg) enklere løsning. Jeg tok en aluminiumsplate, kanskje 2-3x20cm og 1mm eller så tykk, og festet noe Glava på den ene enden og bøyde plata på andre enden først rett opp, skarp knekk rett ned, og så flatt ut. Ved bruk fyrte jeg opp i brenneren, stakk så Glavadelen av plata nedi - den fylte seg da med rødsprit og tok fyr. Så stakk jeg plata inn i nedre vindskjerm gjennom det hullet gassbrenneren passer i og hektet den fast i hullet. Underlaget under stormkjøkkenet bør ikke være brennbart... Nå for tida bruker jeg noe gassbrennere og noe rødspritbrennere, sistnevnte mest med hjemmelagde brennere og vindskjerm/stativ. En variant som ligner på Trangia men blir lettere er Optimus Tor 91 (eller en kopi, kanskje denne: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/friluftskjokken-og-piknik/turkjokken/stormkjokken-770027) med hjemmelaget justerbar rødspritbrenner (dobbeltvegget, med stang så den kan justeres utenfra stormkjøkkenet). Oppkok av en halv liter vann har jeg målt til ca. 5 minutt; omtrent det samme som med Trangia-brenneren med forvarming, uten forvarming målte jeg tre minutt ekstra. Titankopp eller brusboks med rødspritbrenner og vindskjerm m/kjelestøtte er også kjekt - min letteste utgave med brusboks veier ca 60g med brusboks m/silikon-drikkekant og lokk, brenner, vindskjerm/stativ og isolerende 'pot cosy'

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Helsport Trolltind Superlight 2 er et lett kuppeltelt som er lett å sette opp. Det rommer plass til en vandrer på 190 cm (på diagonalen). Som telt flest ligger man inne i en gul katakombe og ser ingenting av den flotte naturen på utsiden (eller grizzlyen som kommer i firsprang). Jeg liker å kikke ut, så jeg fikk en lokal båtkalesjemaker til å sy inn båtkalesjevinduer som har 0,4 mm tykkelse. Vekten økte kun med 195 gram og endte på en totalvekt på 1550 gram med stenger og alt. Det ble totalt 7 vinduer på ytter og innerduk. Det 7.ende vinduet ble sydd inn utenfor mesh-nett ventilen. Det går fint å se igjennom, pluss at man sparer noen gram på sy inn vindu på innerduken.. Vinduene er sydd inn med doble sømmer. Det kan og vurderes om de skal legges tynn dobbeltsidig tape mellom vindu og duk for ekstra vanntetthet. Når man pakker sammen teltet er trikset å legge alle vinduene oppå hverandre som en stabel med pannekaker, rulle sammen, og dytte inni teltposen. Da får ikke vinduene knekk. Hilsen fra Varangervidda!

Fikk i dag min syntetiske quilt/overbag laget av Gramxpert i Slovenia. Har jaktet på en lett syntetisk overbag som kan flytte duggpunkt ut av dunposen og gi ekstra varme på de kaldeste dagene. De fleste som lager dette holder til i USA, men lange leveringstider og høy fraktpris med fraktselskaper som tar det hvite ut av øyet i tollbahandling fristet ikke. Fant til slutt en europeisk leverandør som lager etter spesifikasjoner med frakt inkl. i prisen på ca 200 euro. (Levering via Posten, Mva og tollbehandling kom på i underkant av 600,- ) Det tok kun dager 17 fra bestilling til jeg hadde den i posten. Godt håndarbeid og kundeservice ! Stoff og fyll (climashield) er det samme som de fleste andre bruker. Gleder meg til å teste den på langtur innen kort tid, og at det ikke er for sent å få smake noen netter ned rundt -20c i Jotunheimen . Disse gutta fortjener en anbefaling. https://www.gramxpert.eu/product/elite-quilt/

Jeg har faktisk ikke peiling - jeg bare gjør som jeg får beskjed om. Men en ting jeg merker, er at vanlig vaskemiddel sliter mye mer på DWR enn milo. Ihvertfall på det gamle norrønasettet mitt, der var det vel DWR-behandling med fluorcarboner. Nå bruker de fluorcarbonfri impregnering. Jeg tror norrøna har kjøpt gamle villmark impregnering, og den er bra for å være fluorcarbonfri, bedre enn Nikwax synes jeg hittil.

Noen ganger er det vel greit at man bare har skjeggkre i leiligheten, de er tross alt mye mindre enn katter.

Seriøst det beste salgsinnlegget her på FF noen sinne 👌🏻 Har allerede kikket på den hos Fjellsport men ser den er på 7 liter. Mens Eldner er i 2 liter. Den er jo faktisk så kul at den funker som «dealer pouch» på byen også. Om det skulle være av interesse 😂

Noen raske jeg kommer på i farten.. Saft/toddy fryser saktere enn rent vann. Kjekt hvis du likevel har lyst på noe energi lett tilgjengelig, og ikke har mulighet til å ha varmet vann i termos. Litium-batterier holder bedre på ladingen i kulda enn vanlige alkaliske batterier. Merkbar forskjell i f.eks. hodelykt som er mye eksponert for kulde. Alt som er lagd av plastikk eller har gummipakninger lagd for hele året, kan ha godt av å få en mykere plastikk/gummi når det blir skikkelig kaldt ute. Det er derfor blant annet MSR har egne pumper for vinteren. Min Optimus Nova blir nesten umulig å koble til og fra (bajonettkoblingen) med når det er minusgrader. Har lyst å eksperimentere med mykere gummi i o-ringene. Det meste av metall blir som lim når du tar på det med fuktige hender/hansker osv. Litt gaffa på spaden langs skaftet kan gjøre stor forskjell+du har litt ekstra gaffa liggende. Stivfrossent tøy kan noen ganger ristes for å gjøre vannpartiklene til is (som så ristes av), og gjøre tørkeprosessen raskere senere. Apropos - mørkere klær tørker raskere i sola enn lyse, og mange soveposer har mørke farger inni slik at du kan vrenge den for tørking.

Tykkere tau er enklere å håndtere med hansker. Test i butikken med hansker på du.

Jeg har selv en Norrøna Falketind bukse, og den tåler altså ikke veldig mye. Ungene våre har/har hatt skallklær fra Bergans, Helly Hansen, Norheim, Jotunheimen og Skogstad og alle har vært mer slitesterke enn Norrøna Falketind, det eneste positive med Falketind er at det er nokså lett og pakker lite, men det er ikke mye å vinne på barneklær siden barn uansett er mye mindre enn oss voksne. Helly Hansen buksen (str 12 år) til min 10 år gamle datter veier f.eks. bare 250 g vs. 350 g for min Falketind bukse, og 750 g for min Trollveggen bukse.

Ett par tips til lignende soveposemodellee man kan ta armene ut av: https://www.dinside.no/fritid/det-er-ikke-en-jakke/61244456

Veldig enig i at man ikke skal menneskeliggjøre våre kjæledyr. Det er ganske urettferdig ovenfor dyret. Men man skal heller ikke undervurdere de. Vi har mye å lære av de og det bevises gang på gang at de har mer i seg enn mennesket har trodd i lang tid. De har flere sammenfallende egenskaper som oss, men med en helt annen vinkling. Ikke undertrykk dyret men la det få vise hva som bor i det. Etologi er noe jeg virkelig er fascinert og opptatt av. Å observere dyr og deres måter å kommunisere på. Jeg har jo i lang tid også hatt stua full av rotter. Det har en høy underholdningsverdi for spesielt interesserte 😂

Tja jeg selv klarer fint å slå hull på dyre skallklær. Jeg tror ingen klær tåler hard juling. Og det er like greit å gå for noe som det ikke er krise om det går hull på når det er barn som bruker dette. De vil jo også vokse i fra tøyet. Man snubler i steinrøysa og slår hull på knær og ved anklene. Bukserumpa blir skrapa opp. Jakkeermene blir fort uvaskbart skitne. Og nå snakker jeg om hvordan jeg bruker skalltøy altså 😂 ikke barn/unge. Men de er gjerne mer på alle fire enn meg. Jeg vokser ikke ifra mitt tøy men bruker det helt opp. Men det er jo klart en vurdering dere selv må ta. Dere vet jo selv hvor mye akkurat deres barn sliter på tøy generelt. Men jeg tror Norrøna er overkill for de fleste barn.

Hei Vi liker jo våre kjæledyr. Derfor skal man nettopp i denne sammenheng være svært kritisk til å menneskeliggjøre dyrene og etterrasjonalisere deres handlinger. Men flere dyr skjønner utmerket godt, hva der foregår fx. pakker til hyttetur mm. Jeg må bedrøve @lompa med at ganske mange hunder heller ikke spiser maten, når de er alene hjemme (aldri hele helger altså). De spiser ofte først, når eier kommer hjem (NB dette gjelder nok ikke for retriever og labrador! Hadde en kompis som glemte en full fôrsekk i kjellerstuen sammen med retrievere på vei til jobb. Da han kom hjem var sekken kun 1/4 full, men 2 hundemager nærmest fløt hen av gulvet.) De ble satt på sultekur resten av uka, hvor de fordøyde. elgen

Ikke bruk Milo på membranklær! Lilleborg kaller lanolin naturens egen mykgjører, og det er som du sier et fettstoff. Jeg stoler mer på Norrønas kompetanse enn på sportsbutikkens.

Her i huset gikk registreringen på noen få minutter. Måtte ta meg en tur ut (åpen himmel) for å sende en test, men alt i alt gikk det nok ikke stort mer enn 15 minutt eller så. Delorme Inreach SE, men vil tro det er samme prosessen....

Ingen info. Må vel være en bordligther det der. Mine foreldre hadde en i sølvfarget metall som var utformet som en svan. Hadde fast plass på et hjørnebord sammen med en bordlampe og noe annet som glimret. Bare å søke litt på youtube om du trenger tips til hvordan sette i stand. En lighter er nå en lighter, så det kan ikke være så vanskelig. Ny veke, ny flint, ev. også fjær som presser flinten mot tennhjulet. Litt fjerning av rust og resning, litt sølvpuss o.l. (hvit tannkrem funker). Her er en start: www.youtube.com/results?search_query=fixing+old+table+lighter

Du må ha enheten før du kan opprette abonnement. Forferdelig knotet prosess i mine øyne. Hvordan greier Apple å finne ut at du har en ny enhet, og et par spørsmål så er det oppe å stå. Du må fylle feks inn at du er i Norge 7 ganger. Hvorfor må du taste lange koder, når enheten har Bluetooth og kunne overføre det automatisk. De som har laget det har aldri brukt systemet selv, Garmin er og blir håpløst både på dette og GPS. Har selv 3 enheter. Et håpløst system, fikk ei heller til å aktivere den. Så måtte ringe support, da jeg sjekket på ny var den ok. Det kan ta inntil en time å få den aktivistert. Men det sier de ikke noe om. Litt SAP, om det sier deg noe. Jeg valgt Freedom Safty plan. Og vil nok oppgradere på turer over en uke. Men har bare hatt den i noen timer, og etter det jeg har skjønt funker det bra når du har fått stilt inn alt. Du må stille inn alt mulig, metrisk verdier, celcius etc...... Garmin har en lang vei å gå i forhold til brukervennlighet. Edit: brukte over en time på å få den i gang, noe som burde vært gjort på 3-5 minutt.

Jeg må si jeg synes i hvert fall at denne serien som vier hver person ett program, var et konsept jeg liker mye bedre enn disse seriene med noen damer, som de driver og hopper mellom hele tiden, og mye går bort i å minne om hvem og hvor for hver gang. Her fikk man liksom følge en i fred, og det var i grunnen passe langt - og ulike konsepter. Dessuten blir jeg aldri lei av padlere som er så ferske at de ikke har lært opp/ned på ei åre ennå, det er like morsomt hver gang så siste episode av forrige sesong slo godt an her.

Men forumet her er jo ikke bare teltloffing. Så Magnus er så klart innafor på et FJELLforum 😊 Digger hans Vlogger.

Jeg har også hørt bra om denne soveposen. Av folk som raller rundt i Himalaya og andre ekstremt høye fjell. Jeg var/er bare mindre imponert over selgeren her. De selger på grunnlag av kulhetsfaktor og ikke speks eller bruksområde. Heier også på at TS skal sjekke ut de nye posene til Helsport 👍🏻

Hvis du har spesielle utfordringer med føttene foreslår jeg du tar en tur til butikker som spesial tilpasser. Vet løplabbet kan analysere foten og tråkket ditt og plukke ut riktige sko. Mener også diverse andre sportsbutikker tilbyr dette. Kjenner flere som har funnet riktige sko på denne måten. Litt ekstra koster det men i den store sammenhengen er det vel lite for å kunne slippe smerter

Skal ikke si noe om soveposen er verdt prisen, eller ikke. Men liker veldig godt at du har åpninger til armene. Jeg har på min 3 sesongspose både h og v glidelås og på litt kjølige morgener er det skikkelig digg å bare strekke ut armene og ordne kaffe´n.

Du kommer til å elske DownMat 😍 Men jeg hadde aldri giddi å betale så mye for en pose hos noen som gir så lite informasjon om posen. Hva er temperaturgrense egentlig? Står bare -30 der uten at det spesifiserer noe. Du kan sikkert finne en velfungerende, varm og god pose til deg til en femtedel av den prisen der.

Hadde et alvordsord med settern etter at hun åpnet en dør for første gang og hun har heldigvis ikkje gjort det siden, Ei heller tatt mat ifra bordet. Pusematen får ligge om ej passe på å si ifra på kvelden men glemmer jeg det så er den borte om morgon. Så passe smart vil ej si. Hun fant også tidlig ut at når den store boksern til muttern hadde leken og nektet å gi den ifra seg så var det bare å late som hun pisset et sted og da slipper han alt for å rusle bort å markere. At han går på hver gang fortsatt sier vel kanskje mer om han:) Bur har heldigvis aldri vært et problem, tror hun anser det som en ladeboks.. Fant ingen dobbelbur som passet baki bilen så da var det like greit å lage et selv.

Du har jo Tour de Mont Blanc, hvor deler av vandreruta går innom sørlige deler av Sveits. Det er sikkert mulig å gå noen etapper der. Jeg kom på det fordi jeg så en serie med filmer om området av Follow Bigfoot på YouTube for en tid tilbake. Du kan jo sjekke ut selv hvis du synes det høres interessant ut. 😊

yes, da har jeg UL oppsettet. Veier 210 gram. vindskjerm 30 gram, brenner 30 gram og kjele 150 gram.

Absolutt ikke ubrukelig uten liner og Kartanker.."Slitt" ut et par ved bruk uten begge deler

Jeg tusler videre med småturene mine, jeg - også denne gang en hjemtur fra jobb: Bortimot 8 km, godt over 400 høydemeter, frisk nordavind og flott sol - en ypperlig hjemtur

Høres ut som typisk fuglehund... Tenke ut pøbel går fint. Vorstheren her i huset har funnet ut hvordan en hyttedør som er låst kan åpnes, samt hvordan døra kan åpnes utenfra så lenge den ikke er låst. At han likevel ikke kommer lenger inn enn løpestrengen tilsier er en annen sak, å gå inn mens resten av familien er ute er sånn sett et merkverdig påfunn. Bur er også fine ting for intelligenstester. Har et Trønderbur i bilen med det jeg trodde var solide låshasper, med treghet. Dyret satt igjen i bilen i bur, jeg var borte en time, hund i baksetet, burdør stengt, begge hasper låst, bur ellers fullstendig helt. Blikket sa: "Nei, jeg satt ikke i buret, dette er fullstendig ukjent" Mitt tiltak, jekkestropp rundt bur. Hundens løsning: bite over jekkestropp, åpne bur, (fremdeles usikkert hvordan i h..... det gikk), lukke bur, sette seg i baksetet."Nei, jeg satt ikke i buret, nå tuller du." Tiltak: burdør i vannfast kryssfiner, ekstra låser....løsning: "Nei, buret er greit det".

Har en Helium 55 som fungerte utmerket med 15 kg oppakning på en 5 dagers hytte til hytte-tur sist påske. Den knirker imidlertid veldig i skulderfestene. Det merker man ikke når man går på ski, da det er så mye lyd ellers, men på fotturer er det veldig irriterende. Men den er veldig pakkvennlig og har fleksible utvendige festeordninger.

Ok. Jeg har Alfa Polar A/P/S GTX BC. Så de er nok ikke så sammenlignbar selvom de ligner. Polaren er ment med liner og/eller ulkartank inni, og er vel ganske ubrukelig uten. Men ble en fantastisk myk passform med ulkartank inni 😊 Er alltid kald på beina, så valgte dermed Polar.

Det burde ligge igjen til de som er på tur og på hyttene tenker jeg. Ikke for å fylle opp kjøkkenskuffen hjemme, det transporteres tross alt fram til hytten for en grunn

Eg har ikkje lest heile tråden men er på jakt etter tørrmelk til sommaren. Kva blei egentlig konklusjonen her? Innvandrerbutikkar?

Mulig dette blir et langt innlegg, men med bakgrunn i alle sommerens teltdiskusjoner, så har jeg tenkt å forklare litt om mine egne valg i jakten på det perfekte soloteltet. Å velge solotelt kan oppleves som vanskeligere enn å velge et større telt. Ved å velge solotelt (les gjerne også 1 mannsstelt) så blir det en del kompromisser. Her er det en del man bør tenke godt igjennom ift hva man vil ha. Mulig jeg ikke har gjort en god nok jobb i forkant, slik at «jakten» tok kanskje lengre tid enn den burde gjøre. Men på en annen side så har en del praktiske erfaringer turer også betydning for valg og konklusjon. For min del har jeg testet ut flere av disse «kompromissene». Dette gjelder mine krav til vekt, lengde, høyde, kvalitet, pris, areal, fortelt/ikke fortelt, solid inner/mesh, service fra leverandør, etc. Selv om kravspesifikasjonen har vært i forkant, så kan behovene endre seg etterhvert. Dette kan være egenerfaring, nye løsninger, nye funksjoner og ikke minst ift hvilken tur man skal på. For meg så finnes det ingen perfekt løsning på Solotelt uten at det går på tvers av enkelte «krav» og kriterier. Kriterier jeg tidligere ikke har vektlagt, har med erfaring fremstått som viktigere underveis i prosessen. Et eksempel på dette er plass i forteltet. Her tenkte jeg først at det det holder med plass til bagasjen. I ettertid ser jeg at mulighet for fyring i forteltet betyr mye for min del. I tillegg har enkelte kriterier igjen mistet betydning. Jeg setter pris på at du kan sette opp et solotelt nær sagt hvor som helst. Man trenger ikke store arealet. Det har gjort det enklere å finne plasser hvor man kan sette opp teltet, spesielt i områder der vi vet det er få teltplasser å finne. Å lete etter teltplasser når man er sliten og sulten er ingen favorittøvelse. Hadde det ikke vært for akkurat dette kravet, så kunne flere tomannstelt også fungere som et meget godt solotelt. I allefall innenfor mine krav til akseptabel vekt. Jeg vet det finnes mange amerikanske alternativer til de teltene jeg har prøvd ut. Vektmessig så er det nok mye å spare. Men når det kommer til stykket så har servicen til Helsport og hjelp fra Sømhuset bidratt til å favorisere Hilleberg og Helsport. Jeg kan prøve å forklare de valgene jeg har tatt og hvorfor jeg har havnet på nåværende løsning. Nåværende løsning synes jeg er genial for mitt bruk. Og leser du videre er det kanskje greit å ha med seg at det er langt mere telting vår, sommer og høst enn vintertelting. Dette blir litt overordnet forklaring mtp lesbarheten. Hvert telt burde egentlig fått en ordentlig og systematisk teltrapport, men igjen handler dette kun om egne valg og preferanser. Andre kan vektlegge noe helt annet. Mitt første telt, som solotelt var Hilleberg Nallo 2GT. Ikke et utpreget solotelt i den forstand, men glimrende som basecamptelt og ikke minst ha mulighet til å ta med et barn en gang i blant. Dette er en klassiker hos Hilleberg og er et telt jeg ikke har klart å kvitte meg med. Jeg liker Nallo 2GT godt både som sommer- og vintertelt. Ulempen for min del er vekten om sommeren. Den er til å leve med, men siden jeg kjøpte dette teltet så har det kommet mange gode og lettere alternativer. Et alternativ til Nallo jeg ville teste ut var MSR Carbon Reflex 2. Selvstående, lettere og to sideinnganger skulle erstatte Nalloteltet. Teltet ble en nedtur sammenlignet med Nallo. MSR CR2 er selvstående, har et bra pakkvolum og lav vekt, men det krevde større areal ift egnet teltsted. Noen steder er det krevende å finne plass nok. I tillegg ble jeg ikke begeistret over å måtte slå opp innerteltet først. I uvær var det ingen favorittøvelse. Mesh i innerteltet ble vel luftig i sterk vind. MSR CR2 virket simplere enn Nallo, og valget var enkelt. Heller ekstra vekt og Nallo, enn MSR CR2. Teltet ble solgt. Jakten på et lettere solotelt startet for alvor da vi planla å gå deler av Kungsleden i Sverige for noen år tilbake. Det var nå rotet virkelig skulle starte😊 I tillegg ble det et mål om å bli lettpakker. Big Agnes Fly Creek Platinum 2 kom jeg tilfeldig over på finn.no til en billig penge. Og dette var en lettpakkers drøm. Lykken var stor. Selvstående, meget lett og relativt god plass til en person. Det var nesten slik at man ikke kunne vente til vinteren var over før teltet skulle testes. Når våren kom ble teltet tatt med til skogs utenfor Trondheim og på fjelltur nord for Årefjellene. Teltet ble raskt solgt på Finn igjen. Mine viktigste grunner til salget, var at det ble for luftig (for høy avstand mellom bakken og teltduk, samt myggnetting i innertelt). I tillegg kunne jeg styre meg for frontinngang, samt løsning med å slå opp innertelt først. Teltets beste egenskaper i mine øyne var vekt, det trengte liten plass og et hadde et fantastisk lite pakkvolum. Gode råd var dyre. Nå sto jeg uten telt. På denne tiden var de mest aktuelle teltene Helsport Ringstind og Akto. Ringstind var uaktuell, mens Akto ga liten vektbesparelse mot areal. Hilleberg lanserte så både Enan og Niak. Jeg var ikke helt keen på å betale fullpris for disse teltene. Men begge var jo høyaktuelle alternativer, selv om det var lite brukererfaringer å hente. Nå skulle vi på en lang vandring på Kungsleden og vi skulle bo i telt. Basecampliv med fisking, fotografering og leirliv var uaktuelt. Vi skal gå langt. Vekt måtte prioriteres. For å gjøre en lang historie kort, så kom jeg over et tilbud på et rødt Hilleberg Enan med 600 duk, som jeg takket ja til. Teltet ble testet, og funnet godkjent som vandringstelt. Det ble en perfekt løsning på denne turen. Meget raskt å sette opp, «god plass» (eller plass nok), tålte vind og uvær, trengte lite areal, etc. Jeg opplevde i tillegg Enan som lunt og godt. Til en lengre vandring var dette et fantastisk solotelt. Jeg har ingenting å utsette på teltet til dette formålet med unntak av lufting. Jeg skulle ønske Hilleberg hadde spandert på seg en høysittende ventil tilsvarende den på Akto. Til tross for mesh på kortsidene så opplever jeg teltet som veldig lunt. Men med tanke på dannelse av kondens så kunne jeg tenkt meg mere luftgjennomstrømming. I tillegg kunne jeg tenkt meg at det hadde vært enkelt å ta ut pinnene/stengene på kortsidene når man pakker ned teltet. På Kungsleden hadde vi med oss en Tarp på deling. Den fungerte meget godt sammen med Enan. Dette er en løsning jeg har gjenbrukt senere. Teltet er beholdt, men jeg velger gjerne andre løsninger hvis det blir større grad av basecamp, leirliv og fisking. Og det er her kompromissene slår til for fullt. Å dra med seg Enan på fisketur i Børgefjell, Lierne, Tydal og Meråker når man skal ha med seg mer utstyr, og at det i tillegg kan bli noen timer med teltliv i påvente av bett, matlaging, etc, så ønsket jeg å teste ut andre muligheter som har bedre plass til mine 190 cm. Da kom turen til Helsport Trolltind. I utgangspunktet et fantastisk telt. Trengte liten plass, det var lett, det hadde lite pakkvolum og jeg fikk teltet til en meget god pris. Det så ut som en soleklar løsning for meg (men da uten fortelt …). Etter en tids bruk så var det klart at med mine 190 cm, så var teltet altfor kort for min del. I tillegg likte jeg ikke løsningen med å ta med våte sko og klær inn i teltet. Etter en telttur i Tydal hvor det regnet inn frontinngangen og hvor vinden blåste teltduken inn mot føtter og sovepose så fikk teltet tommelen ned. Trolltind ble solgt på Finn. Her var det flere ting jeg burde ha tenkt gjennom på forhånd, men uansett fikk jeg prøvd teltet. I tillegg ble teltet kjøpt brukt og solgt brukt. Omtrent samtidig fikk jeg tak i et Helsport Reinsfjell Superlight 2 fra Helsport. Litt usikker på om jeg turde prøve flere Helsport telt. Kunne kanskje komme til å like det. Og da med stor fare for å få stempelet Helsport Mafian 😊 hengende over seg. Men endelig et telt som var et fullgodt alternativ til Nallo. Flott vekt, flott størrelse, selvstående, to innganger, god plass til å lage mat i forteltet, meget gode luftemuligheter, etc. I ettertid har Helsport sydd på ekstra pluggfester på kortsidene og langsidene. De ekstra pluggfestene løste det jeg anså som de største svakhetene med teltet. For min del er nå Reinsfjell et fullgodt alternativ til Nallo GT2. Bruker det gjerne med tur på barna når det blir mye utstyr som skal med. Har full tiltro til SL duken og har ikke hatt noen utfordringer med tanke på holdbarhet og kvalitet. Har ingen betenkeligheter med å ta med meg dette teltet på fjellet i store deler av barmarksesongen. Ser og hører andre erfaringer, men kompenserer heller med valg av mer «beskyttet» leirplass hvis det skulle være behov for det. Så her ble det kun et stort men! Reinsfjell er ikke det soloteltet man ønsker å bruke på steder hvor det knapt er teltplasser. Kravene til et solotelt fremstår nå tydeligere for min del enn slik jeg tenkte tidligere. Vekt er ikke like viktig lengre. Det er heller andre løsninger og egenskaper som blir viktigere. Kamp mellom Soulo og Unna En lengre diskusjon om Unna og Solulo ble startet. Holder en knapp på Soulu fremfor Unna pga forteltet, og til tross for vekta. Og plutselig var det et billig Soulotelt på Finn. Soulo ble kjøpt inn. Det måtte jo prøves. For et herlig telt. Ved å kneppe ned innerteltet så har man et palass til å lage mat i. Det står fjellstøtt. Liker måten å feste duken på også. Plugg hjørnene, sett i stengene og vipps så er teltet oppe. Men det har en klar ulempe i andre sammenhenger. Har man nok areal å sette opp teltet på, så er det bare 200 gram lettere enn Nallo og da har man mye mere plass. Det gir litt å tenke på. Men jeg kan leve med å ha begge teltene og bruke de til hver sitt bruk. Denne tanken holdt jeg på inntil Finn serverer et Unnatelt. Unna kom til gjengjeld med to innertelt (et solid og et mesh). En ny mulighet åpenbarte seg for Unna sin del vs Soulo. Er det en mulighet å sy om innerteltet på Unna (redusere bredden)? For Unna med større fortelt ville vært et meget godt alternativ til Soulo. Nå hadde jeg muligheten. Sist vinter snakket jeg med både skotter, amerikanere og andre. Kan noen ta et slikt oppdrag? Både ja og nei. For noen var det uaktuelt. De som kunne ta oppdraget var så kostbare at ideen gikk i vasken. En ting var prisen på jobben, mens det andre var fortolling, frakt, etc, som kommer i tillegg. Det ble bare med tanken. Å sy selv var totalt uaktuelt. I juni fikk jeg høre om Sømhuset. En rask telefon og avtalen var i boks. Meshteltet skulle sys om. Og det skulle være klart til årets langtur i Tydal😊 Vi var enige om å ta inn ca 30-40 cm. Når Unna kom i retur fra Sømhuset ble teltet satt opp på stua. Jeg så raskt at dette var en meget god løsning for min del. Unna med fortelt! Teltet ble tatt med på årets langtur, og det fungerte utmerket. Her er det plass til bagasje og annet utstyr, god liggelengde, raskt oppsett, etc. I tillegg var det aldri problem å finne egnede teltplasser, etc. I tillegg slår Unna lettvektsalternativene på bunnduk. Når jeg i tillegg skiftet barduner, kom vekten ned i 1,9 kilo. Endelig et solotelt som blir en mer varig løsning. I tillegg kan man skifte ut pluggene, men jeg liker V-pluggene til Hilleberg. De har god kvalitet og sitter bra. De veier 11 gr. pr stk. Jeg kan spare 72 gram med å velge 6 grams plugger i stedet. Men jeg tror jeg kan bære de 72 grammene i noen år til😊 Var alt bare fryd og gammen? Nei. Jeg ønsker meg nå et solid inner som er sydd om på samme måte. Det er fortsatt trekkfullt med myggnetting i innerteltet når vinden raser gjennom Tydalsfjella selv om teltet står fjellstøtt. Når jeg kom hjem ble Solulo solgt. Min teltbeholdning består nå av Enan, Unna (modifisert), Reinsfjell 2 og Nallo GT2. Alle med klare og definerte bruksområder for min del. Overkill? Kanskje. Men det kan jeg leve med. Jeg har også brukt Unna på vintertelting. Enkelt oppsett er en fornøyelse, men jeg savnet et stort fortelt når det gjelder vintertelting. Ser jeg andre solotelt som alternativer for min del? Ikke med det første. Tarptent og Big Sky – Kanskje? Men da mister jeg servicen til Helsport og Hilleberg (Sømhuset). Det vil jeg ikke være foruten. Med Unna som teltvalg så får dette også konsekvenser for valg av sekk. Jeg preferer 65 literen. Dvs at «de tre store» vil veie omtrent 4,6 kilo. I enhver lettvektdiskusjon så er det mer enn det som er nødvendig. Min enkle konklusjon er at jeg er villig til å bære denne vekten, for å få ønsket komfort. Basevekt vil da ligge på mellom 10-11 kilo før mat og fiskeutstyr. Jakten på Solotelt endte ikke med at jeg ble Lettpakker, men jeg har en sekk som er lettere enn før. Og det er jo godt for noe. Også andre justeringer er gjort i sekken. I tillegg har jeg en teltløsning som møter de fleste av kravene som jeg har.

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Den er ikke sjelden eller gammel eller til salgs. Men det er titan lighteren min....

Jeg bruker bare underdelen av Trangiasettet, plassert over en Primus Easyfuel gassbrenner. Da får jeg en uhyre effektiv vindskjerm, og siden jeg bruker gassbrennerens kjelestøtter er det mer fleksibelt med tanke på kjelestørrelser, og det er litt kortere avstand fra kjelen til flammen. Steiking går fint dersom steikepanna er stor nok til å stå på toppen av Trangiaskjermen.