Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 13. mars 2019 i alle områder
-
20 poeng
-
Prosjekt finne igjen plugger, hvor mange? Hvor satte vi de? Her ligger pulken ! Han er nesten fullvoksen med sine 192 cm. Mye snø. Lite arbeidshelg, tok vekk litt mange plugger, så det raste litt inni kjøkkenet...🙈 Camp ryddet😀 Nesten pulkvelt, vondt å gå selv der vi gikk i går. Heldigvis hadde det kjørt en scooter. Vi gikk ut av løypa og mot veien, håpet den var litt brøyta. Lykken er en brøytet vei. Det bare klabber både oppå og under på trugene. Som å gå med helløfter på flat mark. Kram snø. Etter noen meter hvor trugen lå oppå, smeltet snøen, det er pluss grader. Turskiltet Stryken 7 Hit har vi kommet. Bra framdrift. Vi er spent på hvor mye som er brøytet/ kjørt opp av skiløyper. Rasteplass👍11 poeng
-
Krysset vi satt og hadde langhvilen i. Vi må forbi Sandungen gård. Her er det mulighet til å fylle vann. Men vi hadde det vi trengte. Så spor ett elg som hadde vært å drukket vann. Skyet til igjen. Et tre som er mye større enn alle de andre, ser litt rart ut. Ting å titte på når en går. Den gamle teltplassen er ikke lett å se etter all snøen som kom. Litt mer blå himmel. Et dyre spor jeg er litt usikker på. Gaupe? Lange tynne bein. Et enslig skilt. Stien opp til Kirkeberget. Hadde et lite håp om at vi skulle ha tatt turen opp. Men det blir nok med å komme tilbake innen rimelig tid. Ved Sandungen gård, var tanken å gå skiløypa der den gule streken går, men sporet var helt borte. Elgen stod fortsatt å så utover. Sjekk av teltplass. En liten kolle. Her er vi nå. Ca 2 km i forskjell fra når vi lå ved Sandvika. Vi tråkket spor, slik at det gikk greit å gå opp med pulker. Tråkket flatt, nok plass til teltet. Når en er flere på tur, og skal pisse og hente snø til smelting, er det greit å ha en plass til hvert, og at en er enige om disse. Utsikt mot Vesle Sandungen Sola på vei ned, mer luftig skyer, i dag har vi hatt mye forskjellig vær. Nigor Spix har to dører, den ene ala Nallo, kjekt når snøen skal hives ut. Teltet var kliss bløtt eller all nysnøen i natt. Satte det opp til tørk med full gjennomtrekk. Det hjalp fælt. Teltplassen ble veldig fin😀 Sola gikk ned 17.16 En glad gutt på tur, selv om han ikke har dusjet på 4 dager😂 Noen går litt lengere unna en andre på «dritt-tur». Sjekket i dag også pathfinder kjelen går nedi primus ETA pot på 3 liter. Bildene er tatt med noen få minutters mellomrom. Satser på mer stabilt vær i morgen og kanskje noe oppkjørte løyper, slik at det blir lettere å gå, og at vi kan slippe vei.9 poeng
-
5 poeng
-
Jeg er færre ganger oppe på natta de turene hvor jeg ikke har med en 6—pack med 0,5 lmed medl øl 🙂4 poeng
-
Da blir det tur med guttungen, pakket og klar for avreise kl 11😀 Lettere kaos i stua når det blir pakket til to oppsett. Blir jo prinsippet dobbelt av alt, bortsett fra teltet. Litt mat og pølser etc, pluss Fjordland. Tanken er å gå fra Damtjern til Stryken og tilbake, vi har 6 dager på oss. Det blir en kombo av skogsbilveier og truger. Tror bilen blir full med 2 pulker. 🙈 Det er et område med stedvis lite dekning. Men vi prøver på å få ut noen poster.3 poeng
-
3 poeng
-
Bruker T-håndtak selv, funker med votter, hansker osv. Har ikke planer om å bytte ut med noe annet med det første..3 poeng
-
I'm a little curious on why you select Vaisaluokta - Abisko? I would say it should be more natural to hike from Ritsem to Abisko, when you are on that Swedish side? If you like to hike over to Norwegian side from Vaisaluokta to Røysvatn and continue north I would have hiked to Katterat station and then taken the train down to Narvik for food, and train back to Katterat, and continue the hike through the Rallar road direct north - not via Abisko. It is a true experience and gives a more beautiful and wild hike in norway. The trainticket are really cheap, swedish railroad. Some of us use the old Lommekjent website, that is good for routeplanning in Norway. Can export to GPS from it. http://www.lommekjent.no/ruter/8876713 poeng
-
Kan ikke alle bare kjøpe kjøtt i kjøttdisken så ingen dyr trenger å dø da?3 poeng
-
Jeg har jaktet i over 30 år, og alle mine jaktkamerater er det jeg vil karakterisere som dyrevenner. De er glade i dyr, og har respekt for det de gjør. Dette gir gode jegere, fordi man blir en bevisst jeger. Man vil holde igjen skudd hvis det er fare for å skadeskyte, for eksempel. Gir man blaffen i dyret så er sjansene større for at man ikke tar avlivingen like nøye. Jeg har større problemer med å forstå folk som er motstandere av jakt, men allikevel kan spise kjøtt fra allslags dyr som har stått hele livet i fangenskap. Lykke til som jeger.3 poeng
-
Alltid et aktuelt emne. Synes jakt med sunn grunnholdning må være det nermeste en kommer seg selv som menneske. Ingen motsetning mellom jakt og forkjærlighet for dyr. Største og vanligste brudd på misforstått dyrekjærlighet er vel når vi beholder dyrene mye lengre enn best førdatoen.2 poeng
-
Jeg har brukt treski en del. Kjøpt på Fretex eller Rødekors. De lyse på bildet gikk jeg med i flere år, deriblant lengre tur på Svalbard, helt til de knakk i en bekk i Sulitjelma. Erstatningsparet foran teltet ble jeg aldri helt fornøyd med. De lyse pusset jeg helt ned, lakkerte opp og byttet binding, godt spenn og god gli. Men; det krever stabilt og kaldt vær, fuktig nysnø, kramsnø og annet er generelt ikke morsomt. Krever en del vedlikehold før og etter sesong med tjære og voksing, men som gå ski på rett føre er det lite som slår gode treski.2 poeng
-
Jeg har tatt lange runder på akkurat dette og jeg tror jeg har kommet fram til hva som er årsaken. Nå jobber jeg med en løsning som skal gjøre det mer stabilt. Kort fortalt handler det om at store mengder kartfliser ned fra Kartverket kan føre til at noen av flisene ikke blir tatt med ned.2 poeng
-
Om sjefen din er villig til å strekke seg langt vil vel kanskje dette også innebære permisjonsmuligheter? Godt mulig han ikke ser det som ideelt, men hvis alternativet er å miste deg stiller det seg sikkert annerledes. Legger du en god plan er det ikke sikkert du trenger så lang tid borte heller. Du får mye tid til refleksjon på fire, fem eller seks måneder. Etter dette vil du fremdeles kunne si opp, men da har du hvertfall alle muligheter åpne - noe som også kan gjøre at du har mer indre ro i permisjonstiden.2 poeng
-
Skikkelig enig altså! La folk heller spise kjøtt fra dyr som har stått på båsen hele livet. De har uansett ikke noen gode liv, og la de søte vennene våre få gå fritt i naturen. De fæle jegerne kaller det å høste fra naturen, men det er ikke noe annet enn mord! De påstår også at det blir for mange dyr om vi ikke tar ut et stort antall i jakta. Det er ikke noe å bry seg om. På 5-10 år har det dødd så mange av sult (altså naturlig død pga lite vinterfor) og påkjørsler, at det stabiliserer seg, og derfra blir alt bare harmoni. Jeg heter på deg, Alex!2 poeng
-
Man kan jobbe nok til å leve, eller leve av å jobbe! Jeg er nok typen som holder meg litt utenfor boksen og a4 livet, veldig mange foretrekker trygge rammer rundt seg og ser på det som skremmende å ikke vite hva som kommer neste måned. Jeg kan vel med trygget si at de fleste jeg kjenner går å drømmer om å det ene eller andre, men ingen som tørr å gjennomføre det. Som du beskriver, så har du økonomien og mulighetene til det.... Hopp i det, det kan være litt skummelt til å begynne med, men herregud for en økning du vil få i livskvaliteten. Norge er mulighetens land, jobb er sjeldent eller aldri noe problem... så lenge du ikke MÅ ha en bestemt stilling, eller tåler å bli litt skitten på nevene! Et slikt år eller to kan se pent ut på CV'en så lenge du fyller det med innhold Jeg har flere kompiser som driver bedrifter, som kikker bevisst etter folk som har opplevd litt i livet og ikke bare gått skole og jobbet Vi i Norge måler ofte hverandre på hvor mye vi jobber. Det er sjeldent du hører noen som spør om hvor mye fri har du da? Jeg jobber turnus med med en del fri, jeg får stort sett alltid spørsmål om jeg ikke har to jobber, siden jeg har så mye fri?? Haha! Nei, jobbe har jeg ikke tid til. Jeg har alt for mange turer og drømmer som skal realiseres Vi mennesker er også preget av misunnelse og er ofte negativ til ting vi selv ikke klarer å gjennomføre, Som igjen gjør at vi finner på og konstruerer problemer i stede for å lete etter løsninger. Jeg kan helt ærlig ikke finne noe negativt med det du har lyst å gjøre. Joda, det vil nok komme tider der hverdagen føles litt vanskelig og tankene om du har gjort noe dumt vil komme, det er helt naturlig. Nei, fy søren! Gi gass.... gjennomfør og lev livet! Før du vet ordet av det sitter du der med familie, unger eller full av sjukdom å angrer på alt du ikke fikk gjort2 poeng
-
Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.1 poeng
-
That's a natural way to make sections of the trail. Leg 1: I'm not sure if I would advice you to rely too much on Ritsem as a supply point. When I visited in 2008, there was a good selection, but in 2011 the selection of light weight food suitable for the trail was very limited. It might be better now. I should also add that last time i visited Staloloukta (halvway on first leg) the selection in the small shop was very good. One option if you cant't find what you need in Ritsem, there's a daily buss to the nearby city (not sure about the name). This would would mean you spend a whole day at Ritsem. Leg 2: I did not check the shop in Sälka, but if the selection is as good as at Alesjaure you can get what you need for the rest of that leg. You can get every thing you need at Abisko, or, take the train down to Narvik as @Kjell Iver sugest. Well worth the trip. Leg 3-4: Note that the shop in Kilpsijärvi is located a few kilometers (3-5 km)south of where you get of the boat after crossing the lake. Nordkalottruta/Nordkalottleden/kalottireitti is an official trail by the Hiking associations in Norway, Sweeden and Finland. But I agree that hiking the Norwegian side around narvik is a bit more interesting than crossing the border from Gautelis and then following Kungsleden to Abisko. If you want to shorten the distance, and go north from Ritsem a natural route would be Ritsem-Sitasjaure Fjällstuga-Hukejaure Fjällstuga. From Hukejaure you can then follow the trail towards Abisko, or cross the border to Norway and follow the trail to Gautelis. So, the routes meets at Hukejaure.1 poeng
-
Jeg kan jo gi deg min vurdering og erfaring. Ved mer vind enn 12-15m/s er min erfaring at det er vanskelig på grunn av dårlig sikt, men det vil jo variere med hvor tørr snøen er og hvor mye, så det må bare vurderes i hvert enkelt tilfelle. Jeg har ihvertfall valgt å holde teltet ved slikt vær et par ganger.1 poeng
-
Må ha nattflaske her også. Våkner mange ganger for natten i telt, selv om jeg ligger godt. Er jeg på tur med ungene våkner jeg mye oftere, for jeg ligger med «ett øye åpent», i tilfelle de kryper halvveis ut av posen eller noe sånt... 😑1 poeng
-
We took the train from Katterat to Narvik and back when hiking that section. We also hiked the rallar road from katterat and that was really nice. The area around Narvik is also very nice to hike.1 poeng
-
Kjempefint å følge denne tråden for oss som må sitte inne og jobbe! Og veldig fint med dokumentasjon på hvorfor en alltid tar med spade inn i teltet ;D1 poeng
-
Har akkurat kjøpt en annen versjon (eldre?) enn den ovenfor, til løping og kortere turer: https://ameblo.jp/beecle/image-12396893301-14244893279.html Har bare prøvd den en tur, da med vann, kamera, med mer..godt fornøyd1 poeng
-
Som @Jkmt skriver, dersom arbeidsgiver uttrykker sterkt ønske for å beholde deg så bør dere klare å møtes på et felles alternativ hor du tar ut en permisjon og går tilbake til samme jobb etterpå. I min forrige jobb, før jeg ble for "senior", så hadde jeg nesten årlig 2-3 måneder avspassering innimellom prosjekter. I tillegg gikk mesteparten av helger og ferie til tur. F.eks. 3 måneder sammenhengende i alpene, elller 2 måneder på tur i Asia osv. gjør godt. For min del så er kjenner jeg veldig godt forskjellen på når man har tid til å vente ut dårlig vær og tid til å utforske et område sammenlignet med å ta en langhelg i alpene hvor man kan risikere at halvparten av dagene utgår pga været eller man har dårlige forhold hele turen, og man skal rekke mest mulig ila noen får dager. Det gir en helt annen ro/trivsel. De tankene du har nå er uansett sunt å gå igjennom innimellom, sjekke kompasset litt, kjenne etter om du er der/er på vei dit du vil i livet. Ofte er det små korrigeringer i hverdag som trengs, en gang i blant trenger man kanskje å kaste alle fortøyninger, andre ganger er det godt å ha en livline tilbake til hverdagen mens man utforsker nye ting. Trenger du det siste så gå i dialog med jobben du hadde, trenger du å i ikke ha en trygg horisont langt der fremme så går du for opprinnelig plan. Tankeprosessen er uansett sunn å gå igjennom.1 poeng
-
Nice! Blir bare bedre og bedre Har du fått sett noe på dette med innlasting av kartfliser som til tider er veldig ustabilt, spesielt når man zoomer mye inn i offline modus?1 poeng
-
1 poeng
-
Det kan være stor sjanse for at denne redselen blir omgjort til mestring- og god-følelse når man endelig står og ser fremover når man skal ta de første stegene av turen. Kanskje før dette og, når man er godt i gang med planlegging er mer "i boks" og man kjenner at man er klar for å komme seg avgårde. Og så kan man jo stille seg spørsmålet: Kommer du til å angre på hvis du IKKE fullfører dette? Og hva er da det værste å tenke på av disse to? Har fulgt med på denne tråden med stor beundring over at noen tør satse på noe slikt, men har og forståelse for at det fort kan bli skummelt og at tankene du nevner kommer. Uansett hva det ender med, så er det full støtte herifra!1 poeng
-
I mine øyne er dette et oppkonstruert problem. Jeg er 194cm og bruker stort sett dunposer i helsport fjellheimen eller hilleberg nallo telt (3 pers). Det hender posen blir fuktig, men aldri så mye at det blir problematisk. Tørker posen når det er sol eller har tilgang på en hytte, og det holder i massevis.1 poeng
-
Det ble gul vei et stykke, så truger Raskt å gå på vei. Klart og fint og akkurat passe med snø på veien. da vi kom hit, og så ned på isen. Ble valget ganske klart, mer sol og varme. Dette er kringla. Lang hvil med varm mat. Har med thermos med varmt vann. Raskt å få maten klar, kaffe på thermos også. Flotte formasjoner i snøen. Vesle Gjerdingen. Vanskelig med bekledning, skygge og kaldt eller som her sol, vindstille og oppoverbakke. I bare t skjorta. Kunsten er å ikke bli svett. Så en elg også, støpt i ett eller annet. Stusset litt først, og er sikkert ikke første mann. Første skilt med Stryken som her halvveis. Det er bra merket både sykkel, sommer og vinter her i dette område. Her ble leirplassen. Vi begynte å bli slitne og klokka var 18. På tide å ta første og beste plassen. Hit kom vi, ikke langt unna Kjerkjeberget. Fin himmel i kveld også, Mer smelting av snø, koke kaffe. Disse børsten kjøpt på Felleskjøpet er utrolig fine som snøbørster. Veldig holdbare og billige i forhold til kvalitet. Nigor Spix funker like bra som Keron GT så langt på vinteren. Minus 8 grader ute.1 poeng
-
Pulken funker greit, sekken blir brukt som sele, siden jeg ikke har 2 seler. Her har vi slått leir. For de som er kjent er det et kryss her. vi ligger 15 meter fra krysset. Flott og varmt. Sola siger ned over. MSR XGK med 3 Liter ETA port, komboen med minst kullos ifølge måling til Randulf 😀 Fiskeboller poteter og gullerøtter stod på menyen ( Fjordland....) Guttungen valgte Kjøttkaker. Det ble fort mye kaldere når sola gikk ned - nå er det minus 9. Vi ligger i et kuldehull etter det jeg vet. Så da blir det litt sjokolade og planlegging i kveld.1 poeng
-
Standardturen i regn - hele turen. Det hender jeg angrer på ting jeg IKKE gjorde – jeg angrer ikke så ofte på ting jeg har gjort.... Hvorfor gikk jeg ikke lørdagsturen på fredag? Da var det vær – bra vær. Både sol og ikke så forferdelig kaldt, men det blåst. På lørdag regnet det. Det regnet mye. Det regnet hele turen. Forresten, det var ikke bare regn øverst. Der var det sludd og hagel – og en liten kuling.... Det kunne faktisk passe å ta fram et dikt av vår lokale dikter Sigbjørn Obsfelder: En er en, og to er to - vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn deilig og vått, deilig og rått! En er en og to er to - vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag Værmeldingen var klar på at det ville bli en våt tur om jeg tok ut på lørdagen. Våte turer er ikke uvanlig, men etter som årene har trillet på, blir slike turer mindre og mindre «behagelige». En fordel med å bli pensjonist er nettopp å kunne ta ut på fine dager, og heller bli hjemme når været skaper seg. Denne gangen burde jeg ha tatt ut på fredagen. Nå ble det tur på lørdagen. Med alder følger erfaring, det betyr vanligvis for meg at jeg kjenner igjen feilen når jeg nok en gang tråkker i baret... Det å kle seg for regn, ned mot null grader og vind er derimot noe jeg har fått på plass – tror jeg. En ting er sikkert, vått blir det uansett, det er bare et spørsmål om å gjøre det mest mulig behagelig å gå våt til skinnet. Gore-Tex er på ingen måte pustende. I hvert fall ikke nok til å holde meg tørr. Likevel bruker jeg både jakke og bukse i Gore – Tex. Jeg har forsøkt det meste, men Gore Tex er best – synes jeg. Med vind og regn og ned mot null grader, er det selvsagt med lang stil-longs. Jeg bruker kunstfiber, som jeg mener er «best». Ull er nok varmere, men jeg har ikke problem med å holde meg varm – så lenge jeg går. Gore-Tex jakke er alltid med, men med regn i vente blir det ofte til at jeg hiver på en tynn fleece jakke i tillegg til ullbluse. Det hender at jeg blir kald i regn/sludd, vind og ned mot null med bare ullbluse. Den tynne fleecen gir nok isolasjon mot regn som strømmer nedover jakkearmene og holder armer og hender varme. Heldigvis selges det sko med Gore – Tex. De holder tett en stund – mine ALFA Walk King omtrent et år. I gamle dager ble det å gå våt på beina omtrent hele turen. Nå holder jeg meg tørr – om skoene er nye. Det var ikke de jeg tok på meg denne lørdagen. Jeg har nye, men de ligger fortsatt i eska.... Etter vel en halv time av dagens tur (som tok over 3 timer) var jeg våt. Da jeg kom ned til bilen var jeg gjennomvåt.... Det var på tross av været enkelt vårtegn som er kjekt å se. Den "tidlige" bjørka nede ved sjøen hadde fått enkelte grønne skudd. Noen klager at det er vanskelig å finne stier hvor det ikke er andre. De skulle forsøke en tur fra Dale rundt Lifjellet og tilbake i regn, fjelltur midt i Sandnes. Ikke en kjeft uten om meg. Les hele artikkelen1 poeng
-
Et par timer kjøring østover fra Dubai ligger Fujairah som er en delstat i de Arabiske Emiratene og grenser til Omangulfen i øst. Etter flere skiturer i kalde Norge var det tid for litt variasjon i friluftslivet. Denne gangen var planen å bestige et av de høyeste fjellene i delstaten Fujairah. Sjekk ut det nyeste blogginnlegget med masse bilder fra en av de tøffeste toppturene jeg noen gang her vært på her;)1 poeng
-
Walking south-north means that you will most likely walk downhill on snow instead of uphill as the snow melts slower in the hills facing north. Walking on snow downhill is much easier than uphill.1 poeng
-
Rett og slett en liten runde med kajakken, i svært skiftende vær. Marsrulla 2019 også unnagjort, det ble en «speed-rulle økt» denne gangen - pga. iskaldt vann og en tørrdrakt som lekker Litt møkkavær fikk jeg også Det rare trynet er fordi det blåser mye kombinert med is-sludd som jeg får i øynene...1 poeng
-
Det er Semper Tørrmjølk.. Men jeg må si jeg mener det skal være både vanlig og skummet og få tak i. Den du ser der er skummet. Du får neste sjekke litt der borte i nettbutikker. Prøve med en liten pakke først. Vi syntes den svenske tørrmelka var lettere å løse opp enn den norske. En mye bedre konsistens - klumpet seg ikke så lett. Vi bruker å koke grøt med vann, og så rører vi inn melka til slutt, og da kommer kvalitetsforskjellen frem (men kan hende bare synsing også .1 poeng
-
Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…1 poeng
-
Maria Grøntjernet gikk Norge på tvers i 2014 tror jeg det var. NRK har en film du kanskje kan finne noe info i: https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2014/DVNA20001713/avspiller1 poeng
-
Går eg med GPS så henger den stort sett på skulderreima fra morgen til kveld, uansett vær og temperatur. Om eg skulle tatt av votter/hansker, tørket fingrene eller fisket den frem fra en vanntettpose hver gang eg skulle sjekke posisjonen, ville det tatt for mye tid. GPS blir brukt sammen med papirkart og ikke alene. Zoome rundt på en liten touchskjerm kan vanskelig erstatte oversikten man får fra et papirkart. Har hatt en GPS map 62S i mange år, og den tåler vist det meste. Når strømmen tar slutt etter 18-20 timers bruk er det bare inn med 2 nye AA batterier og den er umiddelbart klar igjen uten å måtte ligge passivt å lades 👌🏼 Tripteller, gode høydedata, enkel markup av punkter, utstikkende knapper, solid antenne som sikrer god dekning, standard AA batterier og nesten det viktigste av alt: Solid carabinkrokfeste på baksiden- robust!! Mobilen vil eg ha i backup til kommunikasjon og eventuelt litt bilder. En ny iPhone til 13.000(?) skal slippe å havne i myra eller bli skrapt opp mot krattskog 😬1 poeng
-
Da var jeg i mål! - desemberuteovernattingen ble tatt natt til i dag, ved toppen av Olsokfjellet Tolv punkter i kartet med tall som i månedsnr: https://kart.gulesider.no/m/1Gvxa Var litt mer vind enn jeg ventet, så jeg la meg ganske nær en skjæring for å få litt skjerming, og det funket de greit nok til at jeg fikk sove. Temperaturen var nede i -2°C som er lik TLim på soveposen min, og det gikk greit med ullundertøy innerst, og bivybag ytterst - og et par Jysk fløffytøfler på føttene. Slet faktisk mest med kameraet på denne turen, fikk ikke ett eneste skarpt bilde på turen oppover i går kveld, og begynte å lure på om jeg var blitt skjelven og nervesvak. Det viste seg imidlertid at da jeg stilte inn brennvidden for bildestabiliseringen (brukte et helmanuelt Voigtländer 25/0.95-objektiv) hadde jeg bommet og og lagt inn 500mm - så alle feil ble kompensert 20 ganger mer enn de skulle... Oppdaget det i morges, så da friskmeldte jeg meg selv, og noen bilder ble det også Denne utfordringen var ikke ment å være spesielt vanskelig, den skulle fungere som et spark bak når sofaen ble for god og dørstokken for høy - og til det har den vært glimrende! Dersom jeg skal gjøre noe liknende et annet år, tror jeg at jeg kanskje øker vanskelighetsgraden litt og legger til noen regler som tvinger meg utenfor de områdene jeg oftest går i - her har jeg jo halvparten av turene innenfor en drøy time fra leiligheten... (I selvrettferdighetens navn skulle tur 9 egentlig vært i Hurrungane, men regnet bort derfra ) Da er det vel bare å begynne å spekulere på en eventuell 2019-tråd - tror det må bli en slags blandingstråd uten et gjennomgående tema som i år. Får se hva det blir til - ut skal jeg da også, i alle fall1 poeng
-
(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-03-11) Da var det tid for mars-overnattingen i årets utfordring til meg selv - de to foregående måneder ble gjort med bivybag, så denne gang var det på tide med litt mer luksus - skikkelig telt. Litt tyngre sekk enn de tidligere turene, men ikke mer enn 16 kg likevel. Brukte en time fra Kringsjå over Holefjellet og opp til toppen av Gravdalsfjellet. Der var det kram snø, så det gikk fint å tråkke til en flate for teltet. Har aldri satt opp Exped Orion 3 UL på snø før, men det gikk riktig fint med snøplugger og snøanker/-poser. En annen "debut" var den nye dunjakken (Link) - den var skikkelig god (spesielt når jeg skulle ut av den varme soveposen neste morgenen var den helt super å gli inni som en slags abstinensdemper) Slappet av litt utpå kvelden med en bok og litt mat, tok en siste sjekkrunde ut og la meg til for å sove. Natten forløp rolig utenom et naturlig ærend, og siden det var meldt vindstille omkring 0°C med overskyet vær, forventet jeg en del dugg/rim om morgenen - men teltet var så å si knusktørt da jeg våknet . Hjalp sikkert godt at det var ganske stramt spent opp og de vidåpne ventilasjonsåpningene i endene var nok heller ikke feil. Lagde meg en kopp kaffe før jeg stappet ting og tang i pakkposer, tok ned teltet og stappet ryggsekken full igjen. På tur nedover mot Nipedalen stoppet jeg ved Viggohytten og tok en kopp kaffe - jeg var litt tidlig ute, så det ble ingen vaffel. Måtte dra på litt tempo for å rekke bussen jeg hadde blinket ut fra Nipedalen, og rakk den svett og varm. Hadde egentlig ikke trengt å stresse sånn - jeg ville gjerne unngå et snøvær som var meldt, men da det endelig ankom gjorde det svært lite utav seg, kunne jeg konstatere fra hjemmets lune rede. Nå må jeg begynne å tenke på hvor en trivelig April-overnatting skal finne sted1 poeng
-
Opplevd tilsvarende på andre støvler, hvor overlæret ved en feil (mandagsstøvler) bukker inn-over istedet for å "folde". La en liten bit avklippet liggeunderlag over storetåen mellom innersokk og yttersokk. Avhielper problemet. Elgen1 poeng
-
1 poeng
-
Ja, de har vært aktive her i flere år. du finner dem under navnet UTEavdelingen. Blir alltid like imponert over dem.1 poeng
-
Begge hundene er funnet i god behold og gjenforent med Kjell-Harald. Den ene hadde tatt seg tilbake til "campen", og den andre kom til rette i ettermiddag1 poeng
-
Jeg er jeger/fisker, naturvenn, naturverner og framfor alt dyrevenn. Jeg er til dels sterkt uenig med siste debattant her. Nesten alle andre jegere jeg kjenner er også dyrevenner. Blant jegere finner jeg også ofte den største forståelsen for bærekraft og forvaltning. Det er blant jegere du finner noe av den største forståelsen for at vi mennesker også er en del av naturen og dens kretsløp. Vi er mange, vi er store og vi er kjøttetende. Det er klart at vi påvirker naturen og dyrene rundt oss! Naturvernere som rir mantraet om at vi mennesker ikke skal påvirke og blande oss inn i naturens gang er et solid eksempel på manglende forståelse av hvordan naturen egentlig fungerer. Jeg sier ikke at det bare er å peise på og skyte løs på alt som er. Vi er så avanserte og dyktige at vi har et ansvar for å forvalte naturen på en god måte. Menneskeheten er blitt alt for stor til at næringsbehovet kan dekkes av jakt, fangst og samling. Intensivt landbruk og husdyrproduksjon er en nødvendighet og vil uunngåelig påvirke natur i en negativ retning noe som er en mye mye større trussel mot dyreliv, artsmangfold og natur enn jakt. Noen virker å tro at jegere har en ustyrlig glede av å ta liv og at det er drapsøyeblikket som er drivkraften bak. Det kan ikke bli mer feil. Mange jaktmotstandere som debatterer har heller ingen som helst anelse om hvordan jakt foregår i dag. De virker ofte å tro at en jeger bare går ut i skauen og plaffer løs på det han kan se i håp om å få drept noe. Jakttider, rettet avskyting, bag limit, hva slags arter du kan jakte på, geografisk begrensning etc. har mange av dem ikke hørt om at eksisterer. Det gjentas til det kjedsommelige at jegere er monstre som skyter uskyldige dyr og at jakt ikke er nødvendig i dag. Slike utsagn framstår for meg som absurde. Uskyldige dyr!? Skal jeg jakte på skyldige dyr? Hva skal de i så fall være skyldige i og hvordan finner jeg ut det? Er alle dyr pr. definisjon uskyldige og vil det i seg selv gjøre jakt umulig? Et slikt utgangspunkt blir meningsløst og har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Er jakt nødvendig? Vi kan nok overleve uten, men jakt utført av ansvarlige jegere er med god margin den mest humane måten vi skaffer oss kjøtt på. Jeg har lest et utsagn av en framstående debattant at f.eks. elgjakta ikke har en økonomisk betydning og kun er rekreasjon og hobby. Når en person med så manglende kunnskaper blir regnet som, og sikkert tatt seriøst har vi et problem. Man er i tråden her inne på hva som blir sagt og skrevet i debatter hovedsakelig på nett. Hvis det er utgangspunktet for hva en mener om jegere eller andre grupper skjønner jeg at holdningene overfor disse gruppene kan bli litt kritiske. Nettdebatter preges i alt for stor grad at den utøves av de mest ekstreme på hver side. De sitter i hver sin skyttergrav og kritiserer hverandre. De innser ikke der de sitter med nesetippen knapt over kanten at "fienden" de ser i det fjerne egentlig er deres nærmeste allierte. Slike debatter tilfører ikke noe og fungerer best som underholdning eller kilde til aggresjon. Heldigvis finnes det unntak og gode debattfora som Fjellforum. Man var inne på rovviltforvaltning her. Jeg skal ikke gå så nøye inn på dette da det er et tema jeg kunne skrevet og snakket om i ukesvis. Det ble hevdet at delegasjonen fra Hedmarken (menes nok Hedmark) var jegere rund baut. Mange av dem var nok jegere ja, men de var ikke der først og fremst i egenskap av at de var jegere. De var der i egenskap av at de er bygdefolk som ser livsgrunnlaget blir revet bort pga. rovviltforvaltningen. De var der fordi de problemene de føler at de har blitt påført kun blir møtt med latterliggjøring og forakt blant politikere og folk som ikke har de samme problemene. De var folk fra de fleste grupperinger innenfor et bygdesamfunn. Det var ikke først og fremst noen mobilisering innen jegermiljøet. Jeg har heller ikke inntrykket av at jegere flest ønsker ulven utryddet. At svært mange av dem ønsker en helt annen forvaltning tror jeg nok, men det er sjelden jeg treffer noen som ønsker å utrydde ulven totalt. Dessverre virker det som at mindretallet her får litt for stor oppmerksomhet. Jakt utsettes for et stadig større press utenfra. Det er det vi jegere som må ta konsekvensen av først og fremst. Vi må gjøre det vi kan for at forståelsen for human jaktutøvelse ikke forsvinner. Vi må gjøre det gjennom å formidle hva vi holder på med og hvorfor. Da må vi også bekjempe alle uheldige aspekter ved jakt. Skadeskyting etc. må man jobbe mot en nullvisjon. Man kommer nok aldri dit, men en skadeskyting er en for mye og skal aldri sees på som uungåelig. Medieoppslag der en stolt jeger skryter av å ha felt flere dyr på ett skudd må unngås for en hver pris. Offentligjøring av trofebilder bør kanskje tones litt ned da vi vet at dette provoserer jaktmotstandere. Under jakt på hjortevilt mener jeg at bestrebelsen etter å skyte de største og flotteste dyra med digre gevir bør dempes. De gjør bedre nytte som avlsdyr enn i fryseren. Ikke har de det beste kjøttet heller. Det er vi jegere som må gjøre og påvirke arbeidet for å opprettholde og øke forståelsen av at jakt er et samnfunnsmessig gode. I første rekke er det vi som har mest å tape på at jakt skulle opphøre selv om det på sikt ville være et forferdelig tap for menneskeheten.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00