Vinnerliste

Nå har NINA fått penger til å forske på virkning av sykling i fjellet. Det er i alles interesse at det kommer grundig og seriøs forskning på dette, så har myndighetene et godt grunnlag å ta beslutninger utfra. https://www.nrk.no/ho/skal-forske-pa-om-stier-i-nasjonalparker-er-egna-for-sykling-1.14447413

Som ivrig stisyklist og friluftsmann (alt er relativt #småbarnsfar) ønsker jeg all forskning på dette velkommen. Jeg klarer ikke helt ta et standpunkt til saken så jeg trenger litt seriøs informasjon, men inntil videre håper jeg ihvertfall elsyklene forblir i byen.

På meg virker det tungvindt med inngang fra kortsiden - særlig ved regnvær. Og i alle fall med kun én duk ser jeg for meg at det blir problemer. Hva løser dette teltet for behov som ikke Unna (eller Trolltind) løser bedre (rent bortsett fra at Bergans-teltet er veldig kult, for det har jeg synes siden første gang jeg leste den testen!)?

Stien opp mot Trolltunga:

Signert 👍🏻

Nerdealarm😀 Detaljer om et telt som mange elsker. Det er noen få her inne som har dette/ eller har hatt dette litt myteomspunne teltet.  Ikke veldig stort, men lett og lett å sette opp. En duk i Dermizax.  Det er stormmatter på alle sider. Jeg har byttet til 2 mm Hilleberg barduner og strammere. Alle de gamle var tatt av og veide ca 60-70 gram. Så ikke noe særlig å spare på å ta de vekk. Lagde bardunene etter Hilleberg prinsippet med 2 strammer istede for en bardun og utgjevner.  Litt spesiell dørløsning, hvor den blir lagt innover i teltet.  2 ventiler på toppen.  Gode strammere.  Borrelås for å hindre blafring.  Barduneringsflak på langsidene, med utjevner.  88 cm bredde på stormmattene  Dybde 25 cm  Myggnetting og justering på begge ventilene.  Åpen ventil, teltet er veldig mørkt inni, sikkert fint i midnattssol.  4 oppheng i toppen til lampe, klestørk etc. Vekt telt og stenger.  8 plugger og låsing på lukketråden. Pluggene virker av god kvalitet og må ikke sammenlignes med det som helsport eller de som er på Trillemarka serien.  Vekt en plugg.  6 kantet i formen.  Oppgitte mål. Mål lengde. Mangler 4 cm. Målt bredde - mangler 6 cm.  Målt høyde. Stemmer med oppgitt😀 Bra høyde inni til å være så lite.  Vekt på stenger. Står ikke noe fabrikat på de. Låsing på lukketråden.  Bra pakkpose. Med strammere og låsing på lukketråden.  Lengde på stenger, det var med en ekstra stang, men uten strikk, men hadde litt til overs.  Forbausende lite pakkevolum. Det ligger en test av det på Friluftsliv som er fra 2006.  @Vandrefalk @Aalstad @bento @shark76 @Dag G - Evje @ekorn @Joachim @OlaM @hilmersen @Vinjesvingen Disse trådene er gamle, og det hadde vært fint og høre hva de syns om teltet i dag. Jeg har Unna, Trolltind, Nemo i Goretex og dette og tenker å redusere dette til 1 eller 2 telt. Den gylde teltregel N+1må nok vike her.   Mil 1 var også i samme feltet, men ble byttet bort i går.  Satte opp alle 3 som var like forrige gang jeg skulle velge, og Trolltind vant soleklart. Resten havnet på finn. Litt værre nå som det er snø ute og sette opp alle 4 det står mellom nå. Blir mye tørking inne. Hvilke av Trolltind 1.4 kg, Unna 2.2 kg, Cho oyu 2.5 kg eller Nemo 3.2 kg ville dere valgt og hvorfor? Trolltind tåler litt snø, men ikke mye, men tåler mye vind. Unna ser også ut til å tåle litt snø og vind. Nemo tipper jeg tåler mye vær, uten at jeg har fått sjekket det ut. Cho oyo må vel også tåle mye vær.

Var det ikke Cho-Oyo han Monsen strevde med når han krysset Finnmark? Den gangen det regnet så infernalsk.. Var vel totalslakt, men teltet ser ikke så dumt ut, men tiden har nok løpt fra det tror jeg.. I den vektklassen er det nok bedre telt i dag..

Som tessatroll sa så er det bra med snø, men det er mindre snø enn normalen. Går fint ann å ta seg frem, men det er flere steiner som stikker opp ved feks bakken opp fra finnsbergvatnet

I følge senorge.no så er det 50-100 cm snødybde langs rv7 over hardangervidda. Hvor eksakt disse målingene er vet jeg ikke, pleier å bruke den mest for å se etter barmark.

Ser ut som en super kombinasjon av ny og gammel teknologi! dsk

Behagelig å dra hele pulken inn i et stort fortelt og pakke ut av den der som for eksempel i et Spitsbergen 3 Camp. Så "ja" til stort fortelt.

Du kan jo også vurdere Helsport Spitsbergen som har rette vegger, hvis du finner det på tilbud.

Intersport Lillehammer selger Helsport Rago Winter Down 185 og 200 for 2990,-

Jeg skiller mellom de elefantene jeg kan avlive i mitt eget liv og alle de andre elefantene. De jeg ikke kan gjøre noe med. For mange år siden kjøpte jeg noen millitære overtreksvåtter i bomull. De har vært mirakuløst slitesterke. Hvis alle bomullsklær hadde hatt slikt stoff kunne bomuldproduksjonen reduseres med 95 prosent. Garantert. En t-skjorte ville kunne gå i arv gjennom gennerasjoner. Hvorfor kjøper og kaster folk så mye klær? Fordi reklamen skaper gruppepress. Man er bare maximalt ukul hvis man stiller i billige klær uten merke. Reklamen spiller kynisk på folks behov for å bli sett og likt. Man må kjøpe "riktige klær" for å være sosialt akseptabel. Og andre er selvsagt bare forfengelige. Slik er det med ganske mye. Unger som ikke kan fortelle om spennende ferieturer får lav status. Miljøvennlighet blir lett synonymt med å krympe økonomien. Forbrukere skal forbruke mindre. Ved å fokusere på alt som bryter ned jordkloden skal folk velge bort ting frivillig. Alt tyder vel på at det er dette politikerne i mange vestlige land ønsker. Men det ser ut som om dette bare gjelder middelstanden og nedover. Den nasjonale økonomien skal ikke krympes. Det vil antagelig si at politikerne ønsker å få råderetten over mye av det vanlige folk disponerer idag. Og det statlige forbruket er ikke spesiellt miljøvennlig. For å si det slik, hvis 70 prosent av den norske befolkning kun russlet rundt i nærområdet i gamle klær men samtidig jobbet like mye, så ville politikerne få mye mer å rutte med. Den ultimate monsterelefanten i samfunnet er sosial og psykologisk. Den består av alt det som motiverer folk til å være det de er, mene det de mener og gjøre det de gjør. Dette er den aller mest interessante elefanten av alle usynlige elefanter. Jo lenger inn i villmarken man kommer, jo lenger man vandrer rundt i sine egne tanker, jo tydeligere blir den. Når vi ikke lenger bombarderes av sivilisasjonens mange inntrykk så normaliseres tankevirksomheten. Tankene blir klarere og mer objektive. Ting blir ikke lenger så selvfølgelige. Jeg stemmer for at alle de mette damene som styrer norge skal gå norge på langs. Hver for seg, helt alene.

Når det kommer til "spedbarn og sikkerhet", er det som å stikke hånden inn i et vepsebol... Det dras alltid frem skrekk-eksempler og det kan jo skremme livet av både de med små barn og de som vurderer å få barn... Selv om det defintivt ikke er temaet her så har det desverre omkommet spedbarn både i bæresjal, vogn og i bil. Man kan ikke slutte å leve selv om man får barn, men man må så absolutt ta sine forhåndsregler. Vi puttet barn nr 2 i pulken for første gang i helgen - 5 mnd gammel. Altså 1 mnd før anbefalt minste alder. Noen vil sikkert kalle det uansvarlig, men for oss foreldre føltes det trygt. Vi har en Nordic cab der barnet sitter litt høyere. Han ble plassert i babyseat ved siden av sin søster. Det var meldt mildvær og det var 2 pluss da vi startet. I denne pulken sitter barna inne i en kalesje og vi har hengende termometer på den: 2 grader ute gav 11 grader inni. Når sola kom måtte vi åpne mer lufting i frykt for at det ble for varmt. Dag 1 gikk vi en times tid slik at han fikk en god lur. En god lang stopp/lunsjpause (strekke på ryggen for mini) og deretter en time tilbake med ny lur. Dag to gikk vi en halvtime - pause med grilling og aking for storesøster og samme vei tilbake. Det jeg vil frem til er at så lenge man tar sine forholdsregler - vær, temperatur og distanse så mener jeg at man fint kan ta med seg barn på pulktur. Selvfølgelig fikk ikke minstemann noe ut av denne turen og kommer defintivt ikke til å huske noe, men som familie fikk vi to flotte dager ute i friluft! En fantastisk flott opplevelse som gav masse energi og gode endorfiner til foreldrene og storesøster som smitter over på minstemann. ❤️ God tur med pulk - bruk huet så går det helt fint! ❤️

Hm. Har gått med taudrag nesten støtt, inkl med tunge pulk, og også to kopla etter kvarandre. No sist 8 dagar på vidda, med bikkje på lina framom. 3 velt totalt og elles tipptopp i dei fleste situasjoner. Hadde dog stort sett nokså faste forhold, ikkje djupsnø. Mistenker eg mykje djupsnø på ein tur slenger eg på fastdraget i tilfelle, men har det klappa saman under beddingen og går med taudrag som utgangspunkt. Synes eg stort sett ferdast uropblematisk med tau.

Isen er til og med økologisk (eller "organic" som det heter på engelsk) ... 😂 .... .. sakset fra Svaice sin nettside....

Jeg bruker en gang i blant å legge dunjakke over posen uansett årstid om det blir litt for kaldt. Har egentlig aldri tenkt særlig mye over dette. Det er værst i de mest kondensrelaterte nettene i de mildere delene av året. Tenker som så at enten blir posen våt, eller så blir dunjakka våt. Foretrekker fukt i dunjakka og jeg tar den som regel i bruk på morgenen og da tørker den jo litt opp av kroppsvarmen. Jeg har ingen dyre dunjakker og jeg tar ikke spesielle forholdsregler i så måte. Syns jakke (ikke skalljakke) over pose er ypperlig til å løse litt kjølige netter.

Glem det jeg skrev Ser du tar den utenpå skalljakka.

Dun er uovertruffent i "leirjakke", men skal den rett over våte plagg så er dette nesten ikke til å unngå. Derfor har jeg byttet til fiber i stedet for dun i jakka jeg slenger på meg i pauser osv. Ellers kan det hjelpe å bytte mellomlag, slik at det ikke ligger så mye fukt i laget mot dunjakka. Problemet underveis på turer at det ikke er lett å få luftet ut dunjakka. Når den ikke er i bruk er den gjerne pakket ned, med fukt i. Det blir derfor akumulert fukt fra hele turen. Sparer du dunjakka til kun leiren, så er det større sjanserfor at den holder seg tørr.

Det er vel Obligatorisk med å legge ut bilde av telt i stua, og værtfall når du har 2 samtidig. Fikk besøk i dag, skulle bytte et telt mot et annet. Jeg hadde slått opp et par av mine så han skulle få testet litt annet samtidig, som seg hør og bør når to telt nerder møtes. Trolltind blir høyt og stort i forhold. Bare Mil 1. Han fikk også en titt på Duplex og Zpacks tarpen😀

Alt er tatt med mobil. Og litt artig at jeg står på samme plass og tar de. Mil 1 har to fortelt, du kan velge om du vil ha ingen, ett eller to. Det har så lav profil og med to fortelt tåler det mye vind i følge ryktene. Her er vel svaret enkelt - Ved Nød, ellers er det telt som gjelder🙈

Synd at de ikke lagde dette med full myggnetting i døra, så man kan ligge beskyttet for mygg og samtidig ha full utsikt.

At verden er i en krise er det ingen tvil om. Og klimaendringer kan være et tydelig symptom på dette. Det er forskjell på naturlig endring og naturlig endring med god hjelp. Og det er heller ingen vits å ta ut nødvendig naturressur på gøy. Bare fordi det er kult å skryte av dette. Men de største elefanten i rommet er matproduksjon og transport. Så kommer klesproduksjon skyhøyt opp på lista. Bomullsindustrien er skremmende ødeleggende. Og et ensidig jordbruk der jorda blir utarmet og sprøyta, tar knekken på mangfoldet og våre insekter. Vi dør uten insekter. Og insektene dør. Nå. Før våre barn dør så vil de oppleve kriger over naturresurser, sult og ekstremvær. Her hjemme. Ikke bare i land langt unna.

For å skape litt ro i mitt noe forvirrede hode har jeg prøvd å se ting i litt i perspektiv. Luftens innhold av co2 har vel økt fra 0,003% til 0,004% eller noe slikt. Alt jeg har kommet over av teori om dette tilsier at effekten på klimaet er ganske liten. Dels fordi det dreier seg om så veldig små mengder og dels fordi co2'ets absorbasjon av visse smale spekter av strålingsfrekvenser avtar ganske raskt rett og slett fordi det ikke blir så mye igjen av dem. De tre domminerende faktorene i klimasystemet er jordens magnetfelt, solstråling og h2o. Men det de har påvist er at veldig mange planter og trær tives bedre. Verdens matvareproduksjon har økt ganske mye pga 0,001% mer co2 i luften. Bla greier mange planter seg med mindre vann slik at ørkener rundt i verden krymper. Og jo mer grønt, jo mer co2 absorberes av planter. Og sannsynligvis vil mer planter og skog ha en gunstiv virkning på klima. Nok å tenke på Sahara. Den generelle temperaturøkningen vi har hatt siden slutten av "den lille istid" er visst på ca 0,9 grader og den bidrar sikkert til mer plantevekst den også. Klimaet de siste tusen år har vært gjennom virkelig dramatiske variasjoner uten hjelp fra mennesker. Klimaet de siste hundre år har egentlig vært bemerkelsesverdig stabilt. Men det mangler mye på at man kan dyrke korn på Grønnland slik man kunne før "den lille istid" begynte. Men hvem vet? Norske isbreer begynte å smelte alt på syttenhundretallet. Og ingen vet om vi får en ny liten istid eller om vi går inn i en ny lang varmeperiode som de man f.eks hadde i romertiden og middelalderen. Når det gjelder forbruk av fossilt brensel så kan vi antagelig være helt sikre på at det meste vil bli forbrent uansett. Politikere rundt i verden er lite idealistiske. Idag prioriterer mange av dem et nytt våpenkappløp. Det er til en hver tid tusenvis av fosildrevne kraftværk under bygging. I tillegg til det enorme anntallet som er i drift. Bare et par-tre store kraftværk av denne typen slipper ut mer co2 enn hele norges befolkning til sammen. De som oppfant dette med co2 og klimakrise hadde helt andre motiver enn det vi fòres med i mediene. Langt på vei viser politikerne at de er fullt klar over dette gjennom den politikken de fører. Det krever f. eks like mye energi og resursser for å lage en bil som bilen forbruker i løpet av hele sin levetid. Ved f.eks å kutte ut veisalt kunne en bils levetid fordobles. Jeg har innsett at det eneste man kan gjøre, er å være politisk bevisst. Og det vil si og koble det vi ser i praksis direkte med de sittende politikerne. Ikke hva de sier eller vil vi skal tro at er "skjebnebestemt". Men det vi ser de bestemmer og gjør. Min konklusjon er at vi kun har en eneste demokratisk mekanisme igjen i "det globaliserte norge". Og det er å ikke stemme. Dette vet politikerne. Derfor kjører de kampanjer før hvert valg for å få folk til å stemme. For hvis oppsluttningen om valgene synker vil det politiske regime miste legitimitet. Dette er vel det de frykter mest. Kanskje det eneste de bryr seg om. For vår egen del kan vi selvsagt kutte ut flyreiser som er den enorme elefanten i rommet. For noen dager siden var jeg på telttur. Og da jeg skulle fotografere soloppgangen var himmelen så full av eksosstriper fra fly at bildene ble helt ufyselige. Det finnes mange andre "elefanter" også. Alt fra matkasting til unødvendig høye innetemperaturer. Man kunne lage lange lister over hva folk veldig enkelt kunne gjøre men bare noen ytterst få ville bry seg. Jeg er egentlig litt pesimistisk.

Dun bruker jeg ikke men tynn fleece med undertøy absolutt akkurat som jeg kunne med Keb. Det er akkurat passformen jeg liker med denne og forsåvidt Keb er jo at de sitter så godt men samtidig er romslige med god bevegelighet. Jeg har nesten alltid issues med for kort armlengde men ikke på disse så det skal ikke du behøve bekymre deg for.

Jeg har denne, funker bra, men har modifisert den litt med noen flere fester. Det er SL duk og ved vind blir det mye belasting på duken. Så greit å kunne reve den litt. Hadde et senterfeste som røk da det var en produksjonsfeil. Helsport fikset dette raskt. Modifiseringen ble også bra, med de ekstra stengene til fonnfjell har du en liten gapahuk med disse modifiseringen Hvordan har du tenkt å bruke den? Spiller pris noen rolle? Skal du spare gram, er Zpacks i Cuben mye lettere, men dyrere. Legger ved noen bilder. Satt opp som stor Gapahuk med gåstaver. Her blåste det ganske mye. Sammen med Helsport Trolltind 2 SL

Haha ikke bare meg som har stussa litt der nei 😂 men ski og bindinger er absolutt bra.

Hvis/når du finner ut at du vil jobbe igjen er det viktig at du selger inn historien riktig. Ikke fokuser på det du har skrevet her med at du ikke var motivert for jobben, ikke levde livet du kunne tenke deg osv. Fint at du deler med oss, men det skaper et negativt inntrykk for en fremtidig arbeidsgiver. Jeg hadde aldri ansatt en person som ikke var veldig dyktig og heller ikke motivert. Fortell historien som noe positivt. Kanskje for seint om du har sagt for mye til din forrige arbeidsgiver, men fortell at du ønsket å realisere drømmene dine, at du var glad i jobben og kollegaene dine, og kommer til å savne dem, men du ønsket virkelig å gjennomføre dette mens du hadde helse til det. Du hadde planlagt i mange år, passet på å ordne økonomien og alt det praktiske. At det var nytt og spennende, men noen ganger må man tørre å satse likevel og gi slipp på det trygge. Det er selvfølgelig en risiko, men du hadde kalkulert den og gjort tiltak for å minimere risikoen hvor det var nødvendig. F.eks med ingen lån på huset. Den historien er lettere å kjøpe og vil høres mye bedre ut for en fremtidig arbeidsgiver. For all del. Ikke selg det inn som: Jeg er deppa, slutter i jobben og legger meg i skogen (for å dø).

Fortsatt spor av vinter i høyden. Det var tåke utenfor stuevinduet på søndagsmorgenen. Noe vi egentlig ikke er vandt med på flate Jæren. Der blåser det som oftest, vind og tåke henger ikke helt sammen. Yr og Storm var heller ikke enige om hvordan været ville utvikle seg utover dagen. Storm Meldte sol og flotte forhold. Yr varslet tåke, med noen små solgløtt. Det er muligens rettferdig at både Yr og Storm fikk rett halve dagen. Yr på morgenen og Storm ut over ettermiddagen. Dagseddelen var klar. Bestyrerinnen ville også denne søndagen på tur. Det eneste hun ikke helt hadde fått klarlagt var hvor turen skulle gå. For egen del, med en litt lang tur på lørdagen, så mente jeg at bakfoten ville være tjent med en kort tur. Langs stranden en eller annen plass, kom ikke på tale. Der har vi gått litt for mange ganger. Det ble snakk om en tur på høgjæren. Det var helt tilbake i november sist jeg hadde en tur i det området. Den vanligste turen var fra Tovdal til Steinkjerringå via Holmavatn og retur. En tur på over 15 kilometer og som normalt tok over tre timer. I disse trange tider, er jeg fornøyd med en tur på to timer og bare opp mot 8 kilometer. Broderen er heller ikke helt i toppform og syntes det ville passe med en runde på høgjæren. Fra Holmavatn til Steinkjerringå, videre til Synesvarden og så tilbake til Holmavatn. Dette er en tur vi har klart å komme rundt på 1 time 15 minutter – en gang i verden.... Det er ikke lett å si hvilen årstid vi egentlig er inne i. Hjemme var det 5-6 grader, men tåke og lite vind. Vår eller vinter? Det er lenge siden vi har sett noe til is og snø – hjemme. På høgjæren lå det fortsatt fenner med snø nede i søkkene. Det var ikke snakk om frost. Det var ikke tele i jorda, og fargen på mark og myr minnet om vår. Det var ikke så lenge siden det hadde vært frost. Det viste tydelig på stien der steinene hadde arbeidet seg opp og gjorde at vi måtte følge med på hvor vi satte foten. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Vi så ikke folk før vi kom opp mot Synesvarden. Det var antakelig været som holdt folk tilbake, men jeg har da truffet andre på tur her oppe, i kuling og sludd. Litt tåke burde ikke hindre folk i å ta ut på tur. Tåka var ikke veldig tett, det var mulig å se ganske langt. Tett tåke for meg er når det ikke er mer enn 20 30 meter sikt. Denne dagen kom og gikk tåka, og etterhvert forsvant den nesten helt. Det endte opp med dis. Ellers var det helt greie forhold denne dagen. Ikke helt tørt i myrene, men bra i stien. Vi kunne holde grei fart, men det tok likevel opp mot to timer før vi igjen så parkeringsplassen ved Holmavatn. Der var det mer biler enn da vi startet, men langt fra noen trengsel. Vi har sett flere biler på en flott onsdag. Vi var alle godt fornøyd med søndagsturen. Les hele artikkelen

I kaldvær er det ugunstig å gå så hardt at man blir våt av svette, sier nå teorien uansett - men det skal pinadø godt gjøres om ikke jeg blir svett når jeg går med sekk på ryggen . Så selv om mine dunjakker har hydrofobisk dun, forsøker jeg å sette ned tempoet litt når det nærmer seg pause, åpner opp vindjakken for ventilere/kjøle eller tar den helt av, og etter at jeg har stoppet venter jeg til det blir ubehagelig kaldt før jeg tar på dunjakken. Ellers kan det jo meget vel tenkes at utsiden med DWR er god å ha ved en pause i kuling, 2°C og sludd På den annen side vil det være dumt om skalljakken innenfor har et godt lag sludd på seg som duna ikke er beskyttet mot... Stort sett tror jeg ubehandlet dun er helt greit der det er jevnt kalde og tørre vintre, og der eieren greier å finne tempo/bekledning ellers som gjør at han ikke svetter alt for mye. "Kystvintre" og arbeidsvillige svettekjertler tror jeg derimot taler for at man kan vurdere å muligens gå for vannavstøtende dun i stedet. Jeg hadde dette som et bør-krav på min kriterieliste, og er egentlig fornøyd med at jeg endte opp med det. I den grad impregneringen skulle gi lavere isolasjonsevne pr gram, så er det et ikke-problem for meg - grunnen til at jeg kjøpte jakke nummer to, var at den første var såpass varm at jeg sjelden kunne bruke den uten å bli ubehagelig varm og svett (og så var den skikkelig rabattert). Tillegg: Du kan jo sende en epost til Nikwax og høre om "hjemmebehandling" med Down Proof gir tilsvarende effekt som fabrikkprodusert "Nikwax Hydrophobic Down" (som jeg mistenker er helt lik Berghaus sin "Hydrodown powered by Nikwax")?

Fukt er jo ubehandlet duns største fiende - blir den fuktig nok, så faller den helt eller delvis sammen. Og det er ikke noe unormalt med det. Vanligvis beskyttes utsiden mot nedbør av tettvevd stoff med vannavstøtende impregnering, av og til også en membran - men siden innsiden er mer åpne, kan en for tett utside bli en fuktfangende ulempe dersom fukten kommer fra innsiden. Og naturen jobber alltid i retning likevekt - så sant det er fysisk mulig, vil fukt bevege seg fra fuktige områder mot tørre områder inntil alt blir like fuktig... Så da blir det å unngå å ta dunjakken utenpå fuktige klær. Kanskje en rask runde med et håndkle? La fukten dampe av litt før man tar på dujakken? Unngå å ta på en for varm dunjakke for å unngå svette mye mens man har den på. Norrøna-jakken har jo ikke impregnert/hydrofobisk/vannavstøtende dun. Det skal gi økt beskyttelse mot dunkollaps når dunen blir utsatt for fukt. På den annen side hevdes det (det skal være noen linker her på FF som jeg ikke fant i farten) at slik dun trenger lengre tid for å gjenvinne spensten etter komprimering, de tåler dårlig å bli komprimert når de er er fuktigutsatte, og en del produsenter "jukser" med at de oppgir dunas dunspenst slik den var før impregneringsprosessen, ikke slik den er når den blir benyttet i jakken/soveposen/etc. Jeg er også av typen som blir fort varm av aktivitet, og svetter mye når jeg er varm. Jeg har to dunjakker, begge fra Berghaus, merket med "Hydrodown 850" - og jeg merker at de tåler å bli temmelig fuktige (fra begge sider) uten at de kollapser, våte områder siger dog litt sammen men blir langt fra "flate". De trenger god tid på ekspandering dersom de har vært hardt komprimert en stund. Og Berghaus har nå sluttet å skrive "850" på sidene sine (Ramche 2.0, Ramche Micro), de skriver kun "Hydrodown" uten noe tallangivelse - kanskje var de en av talljukserne?

Jeg har etter hvert erfart at ting sjelden går som planlagt når jeg skal på tur, slik gikk det også på turen jeg tenkte jeg kunne dele som kalenderbidrag: Fra hjemplassen min går det en gammel ferdselsvei over fjellet. Den er på ca 1 mil og jeg, voffen, gullklumpen og gullhøna la ivei en kveld i slutten av mai. Havskodda lå på toppene når vi kom til startpunktet, men ettersom vi skulle gå på sti, ikke særlig mange høydemeter og hadde med utstyr til overnatting la vi ivei likevel. Plana var å gå 3,5km til et vann hvor vi skulle slå leir. Slik ble det ikke… Stien fant vi aldri… Da vi begynte å se fylkesvegen (noe vi ikke skulle) fant jeg ut at vi går til elva og følger den oppover til vannet. Selv om ikke skodda ligger tett, gjør det at toppene mangler noe med orienteringssansen likevel fant jeg ut… Å følge elva oppover var ulendt og betydelig tyngre enn å gå på sti, men gullene var kjempeflinke, ingen klaging! Vi kom omsider fram til vannet i 11tia, men da ikke der jeg hadde planlagt. Det var ingen muligheter til å slå leir der, så vi måtte videre. Vi klatret oss litt opp og fant omsider en plass midt i lia hvor vi fikk hengt opp hengekøyene. Tarpene måtte også opp, for havskodda gjorde det så rått i lufta at det føltes som det regna. Vi hadde gått 4,5km, siste i bratt og ulendt terreng, så nå var vi slitne og trøtte. Gullklumpen sovna før maten var klar, men jeg, voffen og gullhøna koste oss med karbis og kakao før vi krøyp til køys. Selv om det var grått og rått, var det herlig. Jeg ba en liten bønn om at skodda måtte lette i løpet av natta og sovna til lyden av snorkinga til gullklumpen, ugle, gjøk, traner, ryper og orrfugl. Dagen etter våkna jeg til strålende solskinn 🙂 Vi hadde det ikke travelt, så gullene fikk sove til de våkna av seg selv. Jeg sto opp, hadde en kosestund med voffen, hengte ting til tørk i sola og koka meg kaffe, før gullene våkna. Vi kosa oss lenge med frokost før vi pakka sammen og la ivei videre. Tranene som bråka om natta fløy opp foran oss, bestandig et herlig syn. Da vi kom fram dit jeg hadde tenkt å slå leir, stoppa vi for en fiskepause. Det nappa som bare det, men bare 2 måtte bøte med livet. Siden jeg på ingen måte er noen fisker, måtte gullene fikse dette selv og det var ikke noe problem 🙂 Typisk familiebilde av oss; voffen nesten borte bak busken, jeg borte bak voffen og underlaget til fotoapparatet i bilde Stien var fortsatt ikke å se, men det gikk greit, ei stund… Et lite stykke er det bratt ned mot vannet. Der det i følge kartet skulle gå sti, var alt vi kunne se steinrøys, så jeg fant ut at vi måtte opp og over den. Det var for så vidt greit det, bortsett fra at det var så innmari med krattskog der!! Voffen gikk på feil side, vi snubla, sekkene hengte seg fast, for ikke å snakke om fiskestengene!!! Å det var som sagt bratt. Jeg er redd jeg lærte barna et og annet ord de ikke skal kunne på den strekningen der… Det ble en lang matpause når vi kom oss ut av djevelskapen, sola varma godt og vi fikk igjen humøret. På andre siden av dette vannet, Haravatnet, slo vi leir. Ved det øverste vannet, Huskallen, fiska vi. Merka på gullene etter hvert at de begynte bli slitne, det sier jeg ikke noe på, det ble en lengre og hardere etappe enn jeg hadde regna med. Jeg var jo blitt forsikra om at det var sti å følge! Men fine blomster, små tjønner, ‘skumle’ isbro-kryssinger, svaner og en hoggorm gjorde gåingen mer spennende. Å endelig fant vi stien!! En dryg kilometer før vi er nede ligger det en stor stein, Elgstein som den kalles, dit bruker vi gå mange turer. Den ble siste delmål hvor vi skulle lage oss litt kakao, spise resten av sjokoladen og kose oss litt før vi vendte tilbake til sivilisasjonen. Jeg klarte ikke holde følge med gullene da de fikk øye på steinen og man skulle ikke tro disse 2 hadde nesten 1 mil gåing i føttene! Det var første mann opp på steinen, sisten og hopping mellom andre steiner. Bare jeg og voffen måtte hvile. Helt baki der kom vi fra. Det ble ikke noe kakao, bare påfyll av væske og sjokolade, og da gullene var ferdig med herjingen gikk/sprang vi siste biten ned. Kun en liten stopp ved Trekjærringa i bakken 🙂 Jeg var litt spent på hva de ville si når bestemor kom og henta oss. Ville de klage over at de var slitne, at det hadde vært tungt og fælt? Men neida: Vi har sett hoggorm, det er kjempemye snø igjen noen plasser, vi hørte rypa, vi har fått fisk! Så selv om det underveis nok var veldig tungt og fælt, så virker det som det er de gode stundene som sitter igjen. Å mor sjøl har lært mye 😉 God jul 🙂

Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver

Enda ett bilde av Castle Mountain

Får å møte lokalbefolkningen og få billig overnatting mens jeg søkte på jobb prøvde jeg Couchsurfing for første gang. Meninga med Couchsurfing er at man overnatter gratis hjem til folk som har ei seng, ett gulv eller en sofa til overs og som ønsker å ta imot turister. Det er forventet at den som overnatter viser samme gjestfrihet hjemme til seg selv såklart og byr på sitt. Om man ikke kan det spanderer man en middag eller ett par øl til den man bor i. Etter å ha bodd på ett bråkete vandrerhjem midt i Downtown i 4 netter fikk jeg bo i dette huset ei ukes tid. Huset lå 20min ut fra Downtown med buss, 10min med Skytrain og hadde en prislapp på 20 mil kroner. Eieren jobbet i Toronto og leide ut huset sitt til to leieboere og to couchsurfere om gangen. Jeg fikk mitt eget soverom med eget bad. Eieren lot meg også få låne sykkelen hans mens jeg bodde her. Må si Couchsurfing fikk en pangstart for min del!