Vinnerliste

Etter inspirasjon fra @Memento mori prøver jeg meg på en dag til dag tråd fra årets vintertur i Gausdal Vestfjell. Skal prøve å oppdatere daglig så lenge vi har dekning 😍 Vintertur Gausdal Vestfjell Dag 1 Da er endelig årets «lange» vintertur i gang. Vi har hatt en fin dag på den korte turen fra Synstgardsetra til Svabekkbua. Overskyet, 2-3 minusgrader og lite vind. Planen er å gå fra bu til bu i fjellet. Teltet er med som backup, men med litt flaks blir det liggende i pulken. I morgen blir det isfiske! Klare for avgang fra Synstgardsetra Grått, men fin temperatur og føre innover Fremme ved Svabekkbua. En av Gausdal Fjellstyre sine hytter som står åpen for fri bruk. Fantastisk tilbud! Kveldsstemning i bua

Sjukt bra tilbud fra fjellsport der ja 😂

Akkurat slik som deg. Pumper litt trykk, skrur opp og teller rolig til 3, fyrer og forvarmer til nesten slukner, vrir forsiktig på ventilen og sjekker at den er varm nok. Har alltid kjelen klar til å legge over brenner om flammen skulle bli for høy Ulempen er om den ikke er varm nok. Da bør den kjøles litt før neste forvarming for ikke å risikere bensindamp. Har brukt metoden i 10-11 år på samme Omnifuel uten behov for mer enn rens av dysa noen få ganger.

Et lite tips er å laste opp bilder til en kladd når det er best dekning, så kan du skrive teksten og legge den inn med såvidt dekning senere. Blir artig å følge dere.

Har gått over fra rødsprit til peisbrensel-Biltema. Blir IKKE sot overhode. https://www.biltema.no/hjem/innredning/drivstoff/peisbrensel-2000034955

Selv bruker jeg konsekvent bensin på mine brennere med flytende fuel. En liten flip på ventilen, og det er fuktig i skåla under brenneren (ikke vått/dam). Tenn på og la det omtrent brenne ut, vri forsiktig på ventilen og hør etter om det begynner å brenne riktig (riktig lyd=brenneren er klar. Motsatt=la brenneren forvarme litt til). Hvorfor? Enkelt. Ingen ekstra ting som må tas med en brenner, fuelflaska og fyrstikker.

Det som er praktisk m MSR-brennere er jo at de har veke, sånn at en kan bruke parafin ol til forvarming. Men etter jeg forsøkte miljøbensin har jeg aldri sett meg tilbake. Det starter med et litt brutalt wosh men går veldig raskt over til gassform. Har fått noen ordentlige kuler med parafin, men aldri med bensin.

Rødsprit eller FinFyr når Svea 123R skal forvarmes. Coleman 442 forvarmes vel på sett og vis med bensin, men noen vil vel si at det knapt er å regne som forvarming?

Optimus 111: rødsprit eller helst bioethanol. Sistnevnte gir NULL sot. Det er parafin på tanken, og det soter ned brenneren skikkelig om jeg bruker det til forvarming. MSR SimmerLite: Slipper ut bensin i brenneren. Her ligger forvarmingsvæsken i stillebrennerhodet, det er ingenting som kan sote på den under forvarming, og bensin lar seg antenne i streng kulde med tennstål. MSR XGK II: Her bruker jeg rødsprit. Det er en forvarmingsskål under brennerhodet («klokken»), bruker jeg benisnen på tanken blir dette skittent og sotete. Det er veke i skålen, tennes lett med en batterilighter eller fyrstikk. Jeg gjør slik for å unngå sotete brennere.

Jeg er nok lat, så jeg bruker alltid å forvarme med rødsprit/bioetanol, mindre vedlikehold, mindre sot. Mye bedre kontroll, spesielt når jeg fyrer opp inni teltet. 100% kontroll og aldri bål. Bruker bare parafin til testing, i felt alltid bensin.

Her er mitt taudrag beskrevet: Finnes garantert mange forskjellige varianter/løsninger for den enkeltes taudrag

Til parafinbrenner så har jeg brukt rødsprit til forvarming men gjør det samme som deg med den gamle bensinbrennern. Lar den gå litt på "tomgang" og skrur rolig opp til ønsket effekt når den har slutta å "hoste".

Noen tråder fra forumet: https://www.fjellforum.no/search/?&q=taudrag&search_and_or=or&sortby=relevancy Eksternt (Rigging): http://kaasin.no/2007/10/31/fullrigget-paris-pulk/ Eksternt (taudrag): https://sqoop.no/paris-expeditiopn-pulk-tau-eller-stangdrag/ Selv bruker jeg taudrag med frivandring i løkke fester på selen (løs Y), enkelttau mot pulk med løkker for å kunne korte ned lenge ut fra ønske under veis, strikkparti på drag for å dempe rykk fra pulk, og fast Y feste mot pulk for å for at kraft/draretning ikke skal forflytte seg ut mot sidene.

Syns Bjørn har et veldig bra poeng her. Et par eksempel fra testen: Msr windburner som er ekstrem god i vind, ikke nevnt med et ord. Men den beste vannkokere i vind, og lager co som få andre. Ikke nevnt ved et ord. Primus lite+ som er veldig fin å simre og lage mat på, den bruker for lang tid. Primus primetech stormkjøkken som ikke har panne får terningkast 6. Panne er jo det som blir mest brukt i et stormkjøkken. Trangia med x2 brenneren går hvis på parafin og gass. Veldig rart at det fleste bruker miljøbensin på den med bra resultat. Feil info. Msr xgk - den bruker ikke gass... hva skal du med gass i minus 40 grader? Omnifuel får pes for at du må bytte dyse, og msr Whisperlight har en omstendig prosess for å bytte dyse, noe som du sikkert gjør på 30 sekund. Men Polaris Optifuel som gir redusert effekt på gass, ikke funker på parafin, og etter mine begrep ikke brenner rent på bensin heller, den «vinner» Nei, veldig synd at mange blir lurt i en slik «test»

Jeg har hatt et par Gipron Sherpa i kanskje fem år, og er godt fornøyd. Jeg bruker dem på tur med tung sekk i ulendt terreng, til vading, på trugetur og til tarpoppsett. Tidligere har jeg hatt staver med skrulåsing, men jeg liker flick-lock bedre, siden det er en enklere konstruksjon. Av og til må skruene på flick-lock-en strammes litt. Det sitter noen relativt store trinser på Gipron-stavene. Vet ikke om det går an å bytte dem, men jeg har ikke gjort det, og merker dem knapt, utenom gjennom kratt. Gipron sherpa

surra m link. takk korrekt nå

Outnorth.no selger Casstrøm kniver, blir vel billigere å bestille derfra da norsk mva er inkl og man slipper tollbehandling? Får 15% om man melder seg på nyhetsbrevet også

Men hvis du vil bruke noe fra norsk natur til å tenne med så er frøene fra dunkjevle godt egnet til dette. En liten gnist og det brenner som løs bomull.

Jess har nøkkel. Ruteknusing skal eg prøve å unngå. Har dessuten med meg telt og står det på vert det improvisert snøhole.

Jeg legger oftest Sotoen i fryseren i 15-20 min før fylling, for å ta ned trykket inni - men vet ikke om det har noe for seg i praksis. Jeg tror kanskje at folk som har trøbbel med Soto-en ikke er klar over at den avviker en del fra vanlige lightere i måten man holder den og utfører tenning. Som det forhåpentligvis fremgår av den ikke veldig kunstneriske strekskissen ovenfor, holdes Sotoen ganske så forskjellig fra de vanlig lighterne. Tommelen skal ikke komme inn fra siden, men komme inn på kortenden på knappen. Knokene holdes ganske rette, ikke tilnærmet 90°. Tommelen skal ikke dekke knappen, slik man gjør på vanlige lightere. Tuppen på tommelen skal være på ytterkanten av knappen. Tommelen skal ikke presses rett ned, slik man gjør på vanlige lightere. Tommelen skal først presses rett inn, kraftig, for å skyve av sikringsknasten. Knappen skal absolutt ikke ned så fort som mulig, slik man gjør på vanlige lightere. Etter at sikringsknasten er skjøvet inn, drar man (med den lille millimeteren eller to av tommelen som ligger oppå) knappen rolig et stykke ned, vent bittelitt (er det stille kan du høre at det strømmer gass inn i røret) og dra deretter helt ned. Gjør man det omtrentlig sånn, er min erfaring at Soto-en tenner på første forsøk bortimot hver eneste gang

Til tross for mildvær noen dager er det heldigvis fortsatt snø i hyttefjellheimen. Været var ikke akkurat noe å skrive hjem om, men tur er tur, og felleskia oppførte seg aldeles nydelig

Mannen med staven er en gjeter, helt rett, men staven er ingen ordinær gjeterstav. De gamle kanari-gjeterne brukte denne lange staven til å komme seg rundt i det kuperte kanariterrenget på en ekstremt effektivt måte. Det er fasinerende å se denne gamle teknikken i bruk

Da begynner Allak 3 å komme ut på markedet. Kom over denne på YouTube, han selger Hilleberg - men er relativ nøktern i sine beskrivelser av telt. Er det noen her som vurderer det? Relativt mye telt - som sikkert er knall til feks padling og svaberg.

Hopper inn her uten å ha lest alt. Men jeg er lei droner og dronefilmer av amatører. De er jo like alt annet som vises fortiden. Det er ikke noe spesielt over det lengre. Alle kan jo lage film nå. Mange har kanskje sett den søte filmen om den standhaftige bjørnungen som klatrer, sklir og klatrer for å komme opp til sin mor? Greia her er at de faktisk flykter fra en drone. På filmen ser man også skyggen av drona. Og så deles filmen i sosiale medier som en inspirasjon til aldri å gi opp. Samtidig er jeg litt kvasi fordi jeg elsker å se bilder og korte filmsnutter. Men ikke om jeg vet andre plages pga dette. Spesielt ikke dyr.

Vandring over Lyderhorn hjem fra jobb i dag - alltid flott når jeg greier å få synkronisert jobbkalender og værvarsel til å passe for en sånn tur

Sikkert mange årsaker, og konkurranse er kanskje den viktigste. Nordmenn er veldig opptatt av pris, vi sier noe annet, men pris er ekstremt viktig på tilnærmet like produkter. De små kan ikke konkurrere på pris, dermed må de konkurrere på andre ting. Hva kan de tilby som ingen andre kan? Finnes tusenvis av små leverandører rundt om i verden som selger utrolig bra produkter spesialtilpasset sitt bruk, nettopp fordi de store ikke klarer å levere dette. Dette er produkter store kjeder ikke kan satse på fordi det er for nisjete. Finnes også mange små, norske leverandører, som man kan satse på. Disse er for små for de store kjedene. Den mest kjente er jo Amok, men har for eksempel også Gstov. Vi kan ikke endre kjøpsatferd, men man kan finne ut hvilke styrker de store ikke kan bruke. Og så må man tilrettelegge ut fra dette.

Veldig interessant spørsmål ? En seiglivet påstand er det ihvertfall : kaldere med klær Sånne teser er det alltid greit å teste mot MIN og MAKS utsagn -> MIN: hvis jeg ikke har noe rundt meg, blir det kaldere ? JA MAKS:Hvis jeg har 10 lag rundt meg, blir det varmere ? Ja Siden tesen innebærer å legge til ett lag med isolasjon, dvs bevege seg mot MAKS kan umulig påstanden stemme. Kan ikke forstå annet enn at vanlige termiske lover gjelder, dvs til flere isolasjonslag til mindre varmetap. (ser bort fra økt svette og dermed økt avkjøling). Hvis påstanden hadde stemt, måtte det samme gjelde når man legger til ekstra isolasjon utenfor soveposen, dvs grevling yttertrekk eller jervenduk i tillegg. Kan en grunn til påstanden være at soveposen føles kaldere inni, fordi mye av varmen allerede er lagret i klærne ? Andre viktige momenter for å holde varmen er sokker på beina, lue på toppen, knyt posen godt igjen, unngå store lutflommer, varmt måltid, legge seg varm..