Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 02. feb. 2019 i alle områder
-
Ja det ble gitt få konstruktive svar her. Hun trengte bare et ja eller nei. Ikke en avhandling i hvordan og hva hun skal spise og hvordan forvalte egne penger 🙈 Jeg har ikke hatt råd til full bevertning på slike hytter. Å dra på disse hyttene har skjært seg langt inn til beinet hos meg. Er vel ikke noe galt i det? Jeg har jo derfor selv laget egen mat utenfor hyttene. Og mange kan si «hvorfor drar du dit da?» men er man flere så må man bare henge seg på de om man vil ut og oppleve livet fremfor å sitte hjemme alene. Veldig flott med full treretters og pen garnityr på maten på disse fjellstuene, men jeg hadde vært like Happy for bokslappskaus. Men det valget har man ikke og man er nesten tvungen til å kjøpe flott restaurantmat (som jeg så absolutt elsker men kan avstå fra)5 poeng
-
På denne bilen er det jo både plass til en del utstyr, samt at det allerede er bygd opp seng! Her bør man kjenne sin besøkelsestid, kjenner jeg...4 poeng
-
4 poeng
-
Folk i Norge har så god råd idag at de ikke klarer å begripe at noen faktisk også er fattige og at de sliter med ting som for andre er helt selvfølgelig. Det leser man overalt på sosiale medier. Det eneste folk tenker på er sin egen situasjon og hvordan den kan bli bedre. Håper nesten på at vi får en stor nedgangskonjunktur i Norge slik at vi får tilbake det Norge en gang hadde. Vi begynner å miste den norske sjelen. Hvis boligprisene kan synke 50% kan vi kanskje også få tilbake en sosial boligpolitikk, som alle med hus idag sier er det beste som finnes. Dessverre er det slik at jo rikere folk blir jo mindre bryr de seg om andre og jo mer blir man opptatt av å sikre seg selv mer. (generelt, ikke alle).4 poeng
-
Kjempelur tråd! Jeg har modda en snøbrettjakke av merket Armada, lagd i California USA, kjøpt på www.skistar.com.no. Synes mange modeller snøbrettjakker er riktig fine, praktiske og ikke minst billige, sett i forhold til ekstremt dyre turklær. Kjøpte en som var et nummer for stor, sydde opp ermene 4 cm (en pølse innvendig midt på underarmen som samtidig funker som vind- og snøsperre). Sydde også på klips for å avlaste glidelåslukningen nede foran. Til slutt en remse vaskebjørnpels til omkring tohundrelappen fra eBay. Modellen har lufting under arma, en stor innerlomme i netting, to rommelige skrålommer foran og en mindre brystlomme på venstre side. Tre-veis stramming på rommelig hette, stramming ned og snøskjørt. Vannsøyle 10 000 mm sier omtalen på nettbutikken bak linken (over), men har ikke testa kreasjonen i regn/sludd. Men 99% vindtett er den. Ferdig modda ble vekta 1 375 gram. Går med pulk så vekta spiller ingen stor rolle.En kveld med saks, nål og tråd, så var den ferdig, veldig praktisk!2 poeng
-
Det har vært flere stygge saker. Øyfjellet vindkraftverk er en av dem, og saksbehandlingen har vært veldig stygg! I korthet lanserte NVE to paralelle vindkraftsaker der de måtte velge mellom de to, Reinfjellet og Øyfjellet, og det ble slik som han reineieren sa på et folkemøte: "Det var et valg i mellom å kappe av seg høyre eller venstre hånd". Jeg har bidratt en del via Rådgivende utvalg i Lomsdal visten NP (som representant for Naturvernforbundet), spurt spørsmål og prøvd å undersøke hva som egentlig har skjedd med Øyfjellet, som jo ligger som nærmeste nabo, men turistforeningen lokalt er taus f.eks. Det er kun reindrifta som kan stoppe dette nå, men det er tvilsomt at de klarer det. Når det gjelder vindkraft så må man passe på hvem man støtter i disse tider. Tror det var noen som fikk kaffen i halsen når WWF dukket opp med denne saken. De er betalt og sponset på tur og i drifta av de samme folka..2 poeng
-
Jeg er såpass lavfrekvent Fjellforumer at jeg ikke får med meg ting som blir klippet av mods. Derfor er det også litt vanskelig å vite hva som var kjerneproblemet. Men om diskusjonen gikk ut på økonomi vs sikkerhet, så ser jeg ikke helt problemet. Ulykker og redningsaksjoner koster samfunnet enorme beløp. Hvis litt mer informasjon kan spare oss for bare noen få redningsaksjoner eller ulykker så skulle det økonomisk sett være ett pluss-prosjekt. Når vi tar med i betraktningen at sikkerhet i fjellet stort sett er dugnad (Røde kors, Norske redningshunder osv.) så er det ikke urimelig at samfunnet bruker noen kroner slik at de frivillige kanskje kan få noen færre dugnadstimer pr. år. Vi som er en del av den frivillige redningstjenesten ofrer arbeidstid (økonomi) og familietid hver gang noen blir savnet eller trenger hjelp i den norske fjellheimen. Om ikke så lett å måle, så er det nok samfunnsøkonomisk positivt hvis vi kan være på jobb istedenfor å lete etter dårlig informerte turister i fjellheimen. Om statisk vs digital varsling: Fordelen med digital varsling er at skjermene allerede er der, og det er større sannsynlighet for at informasjonen er oppdatert og relevant. Klarer man å få til et samarbeid med etablerte plattformer som YR.no, Varsom.no, DSB osv kan det være mulig å drifte slike tjenester med minimale driftskostnader. Vi bør selvsagt ha statisk varsling i tillegg, men dette bør være av mer generell art, som ikke går ut på dato. Ett mulig problem med statisk varsling er at vedkommende turist som ser dette skiltet allerede har kommet så langt mot målet og det blir tungvint å gjøre om på opprinnelige planene. Får man informasjon tidlig, f.eks. fra reisebyrå, flyselskap, hotell e.l. kanskje man legger opp til en plan B allerede før avgang, da er det også lettere å gjøre de riktige beslutningene når det popper opp ett stormvarsel på telefonen.2 poeng
-
1 poeng
-
Senga så hard ut, men det kan vel løses med et oppblåsbart liggeunderlag. Dog er jeg redd den er daukjørt.1 poeng
-
1 poeng
-
Frysetørka VOM i kombo med tørrfor kan vere ein måte å få ned totalvekt på for, med mykje energi. Kan også fungere som ein apetittvekker, fint å blande med tørrfor. Ei flaske lakseolje kan gjere susen. Ver obs på at det for enkelte bikkjer kan vere tøft å trappe opp til veldig feittrik kost, fint å prøve seg litt skånsomt fram i forkant. Selverkstedet/Jan Reinertsen lagar gode kløvar. Togo, som du sjølv nevner, er annaleis konstruert enn mange andre kløvar, og vert ofte brukt til trekkhund utan anna sele under. I det store og det heile er produkta frå seleverkstedet kjent for å vere bra, han har peil på hundeanatomi. Sjå elles Gisle Uren sin utgreiingar i vedlagt link, han er ein habil fyr på dette feltet, som nyttar sine Grønlenderar til trekk/kløv og arbeid , og har gjort det i mange år. Han har solid erfaring mao.1 poeng
-
Var relativt ekstremt i fjor, likevel kryssa vi vidda på ski og var på Finse 29 mai. Påsken i år blir perfekt 😁👍1 poeng
-
Det er Semper Tørrmjølk.. Men jeg må si jeg mener det skal være både vanlig og skummet og få tak i. Den du ser der er skummet. Du får neste sjekke litt der borte i nettbutikker. Prøve med en liten pakke først. Vi syntes den svenske tørrmelka var lettere å løse opp enn den norske. En mye bedre konsistens - klumpet seg ikke så lett. Vi bruker å koke grøt med vann, og så rører vi inn melka til slutt, og da kommer kvalitetsforskjellen frem (men kan hende bare synsing også .1 poeng
-
Dette med sikkerhet i fjellet tror jeg er et veldig sammensatt problem. Noen hopper i trollveggen og andre tar risikable turer. Hvis det ikke er litt ekstremt så er det kjedelig. Ulykker som følge av mer eller mindre bevisst risikoadferd tror jeg aldri man får gjort noe med. Kom foresten til å tenke på denne artikkelen: https://www.helsport.no/norexplore-haute-route-i-alpene Men utover all den lett tilgjengelige informasjonen på varsom.no, værmeldinger ol. så har jeg ofte tenkt at mange vanlige folk kunne trenge mer grunnleggende kunnskaper om turlivet. Tilgjengelig informasjon om slikt er så fragmentert og usammenhengende at hvis man ikke har erfaring på forhånd så blir resultatet mindre bra. Det kan bli litt som at man tror man kan gå til nordpolen hvis man har lest ekspedisjonsboka til Ausland. Jeg synes noen burde lage et nettsted som kunne lære folk om friluftsliv og gi dem en realistisk forståelse av behovet for sikkerhet. Ikke bare "må" men "hvorfor". Skulle tro det var en økonomisk løsning. Det som er så selvfølgelig for enkelte at de ikke en gang ikke tenker over det kan godt være noe som skaper farlige situasjoner for andre. Og det finnes eksempler på de som "ble erfarne fjellfolk" etter å ha gått på masse kurs men som omkom pga nybegynnerfeil.1 poeng
-
Denne gjengen har utnyttet tvilsomme prosjekter helt uten hemninger i mange, mange år. https://www.google.com/search?q=credit+suisse+korrupsjon1 poeng
-
1 poeng
-
Fosen Vind DA, eid av Credit Suisse, Statkraft og TrønderEnergi.1 poeng
-
Nå ble det fryktelig avansert her. Høres ut som det er lettere å få tak i ny strikk og bytte den, når den KANSKJE ryker, enn å drive med matematiske beregninger om hvordan man skal legge sammen teltstengene :p1 poeng
-
Jeg bor midt oppi vindkraftutbyggingen på Fosen og har deltatt aktivt i kampen mot denne nedbyggingen av urørt natur i mange år i form av avisinnlegg, protestmarsjer og som styremedlem i Fosen Naturvernforening - og det er sjokkerende hvor STYGG denne prosessen har vært. Hvor selskapet som står bak utbyggingene, eid av korrupsjonssiktede sveitsiske banker, har snurret naive lokalpolitikere rundt lillefingeren og drevet lobbyvirksomhet og trenering av klagesaker overfor NVE og OED i sin jagen etter profitt og personlig vinning.1 poeng
-
Disse vindmølle planene får meg til å tenke på mitt favoritt sitat. "A society grows great when old men plant trees whose shade they know they shall never sit in." De som godkjenner dette får aldri oppleve at det ikke er mer urørt natur og oppdrive, men det gjør barnebarna deres.1 poeng
-
De har begynt utredning for prosjekter i blant annet Møre og Romsdal også. https://www.smp.no/nyheter/2019/01/30/Nei-til-rasering-av-naturen-i-Møre-og-Romsdal-18349554.ece Turistforeningen har satt i gang underskriftskampanje for å få mer oppmerksomhet rundt saken https://www.opprop.net/bevar_kyst_og_fjell?a=21 poeng
-
Jeg leste at hvis alle vindmølleprosjektene blir realisert, vil veibyggingen i forbindelse med parkene være større enn alle riksveier i Norge...1 poeng
-
Det finnes i hovedsak to typer 18650-batterier, de som har en elektronisk beskyttelseskrets ("protected" ), og de som ikke har det. Førstnevnte er beskyttet mot kortslutning, overlading og feil bruk, mens de andre ikke har noen beskyttelse. Jeg har brukt begge deler uten problemer med noen av dem. Men nå er de billige ubeskyttede batteriene mer som en reserveløsning, jeg bruker de beskyttede så lenge jeg kan. Bare sånn i tilfelle.... Jeg bruker batterier fra Nitecore og Olight, begge er anerkjente produsenter. Den beste laderen jeg har er Nitecore sin D2 og D4, den får du under momsgrensa på ebay. Kjenner ikke til Biltema sitt 18650, men prisen er god. Det er neppe "protected" siden det ikke er nevnt.1 poeng
-
1 poeng
-
Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…1 poeng
-
Når det gjeld niste på lange turar, har eg erfaring med kva matvarer som funkar bra for min kropp, min smak, mi oppakning og min trivnad, og dette trur eg ikkje at eg finn på hyttebuffet. Buffeten kan sjølvsagt likevel vere overdådig bra. Det er absolutt ikkje dét det handlar om. Og merk at eg nemner økonomi. Skulle eg ha fylgt ditt resonnement og bruka tilbodet fullt ut ... Ja, då burde eg òg kjøpt middag med øl og/eller vin. Men eg har ikkje høve til dette. Og heller ikkje ynskje om det. Eg kan diverre ikkje ta omsyn til at nokon har lagt mykje arbeid i tenester eg ikkje treng. Så: Premisset for spørsmålet mitt er altså at eg betalar for overnatting og frukost. Å kjøpe niste er ikkje eit alternativ. Det eg ynskjer å vete meir om er altså: Kva/korleis folk faktisk gjer, når dei skal smørje niste av medbrakt mat. Kva er vanleg? (Og det er sjølvsagt ikkje noko problem å gjere det på rommet. Dersom det altså er dét folk brukar å gjere.)1 poeng
-
Jeg har som mål å gå på 200 lokale fjelltopper i år. I dag var jeg på nummer 15. Sesongstarten har vært svært tung, men alt for mye vær og alt for mye snø. Toppene er lite egnet for skigåing i dypsnøen, så det er brukt en kombinasjon av fjellski, høye gamasjer, piggsko, truger eller høye fjellstøvler. I dag gikk jeg med skisko til en topp på bare 150 meter. Jeg var der den 16 januar også, da var det dyp snø, men nå var den snøen blåst bort. Det er ingen is under snøen, og myrene er fortsatt våte, så lett å tråkke seg våt. I går var det finere forhold. Hadde en plan om å komme meg på toppen av Torghatten med ski på sekken, bare for å ha gjort det, men skiene ble parkert nede i fjellsiden, så gikk jeg opp på beina. Bratta var snølagt men uten is. Ganske tungt, men godt når man er oppe.. Når jeg nå ser på bilder fra disse turene så har jeg nesten glemt de. Det var et gammelt sagn om at en vikinghøvding her ute kappkjørte med Olav Trygvasson ned dette fjellet. Hver sin lysst!1 poeng
-
Norge er og var 100% selvforsynt med grønn energi - denne grådigheten og åpenbare svindelen setter limet i samfunnet på prøve..... Utenlandske selskaper skal rasere norsk natur mot at VI, norske borgere, betaler.... https://www.nrk.no/trondelag/24-mil-med-urort-natur-ma-vike-for-gigantutbygging-i-kystfjell-1.144001670 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00