Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 01. feb. 2019 i alle områder
-
4 poeng
-
Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…4 poeng
-
2499 i outleten til Helsport. De plusser vel på frakt, men likevel meget billig....2 poeng
-
Ja, og nei! Først, hvis strikken glir fritt, så har det ingen betydning. Dernest kommer det an på hvordan man tar med seg slakken etter hver brett. Hvis man begynner fra enden og bretter før strikken har trukket seg sammen igjen, så vil slakken følge ned i den lengste delen. det samme i neste brett, og neste etter der. Da er det rikelig slakk også til siste brett, og man trenger aldri dra strikken veldig stram. Med dobbel brett er det mindre slakk man kan flytte med seg nedover, og derfor kan man risikere å stramme mer enn man ønsker i siste brett. Nerding er da gøy..2 poeng
-
Ja, det er trist at de som faktisk har kunnskap om det de selger må bukke under, men vi kan skylde oss selv. Stadig mer handel foregår på nett og vi handler mer fra utlandet. I tillegg har XXL tatt store deler av handelen fra de mindre spesialforretningene. Jeg har handlet noe med Villmarksbutikken og besøkt dem på Villmarksmessa flere ganger. Flinke folk! Hadde de fått skikkelig sving på nettbutikken kunne de kanskje hatt en sjans.2 poeng
-
Nerdealarm: Det er to muligheter. Hvis strikken kan skal skli lett mellom hver del vil det i praksis ikke ha noe å si på hvilke metode du velger, det blir likt strekk i strikken til slutt uansett. Hvis strikken ikke kan skli, men sitter fast blir det omtrent slik. Når du bretter en og en. Stang 400 cm, 35 cm lengde pluss overlapp på 5 cm som gir lengde på 40 cm sammenpakket. Første leddet som brettes gir 5cm strekk på 405cm. Neste ledd blir 5 cm strekk på 365 cm. Etc ned til 5 cm strekk på 85 cm. Hvis du bretter etter latskapsmetoden, og strikken ikke kan skli. Første brett gir 5 cm på 200/205 cm. Neste gir 5 cm på 160/165 cm ned til 5 cm på 85 cm også her Så teoretisk og praktisk blir det faktisk det samme🤗2 poeng
-
Norge er og var 100% selvforsynt med grønn energi - denne grådigheten og åpenbare svindelen setter limet i samfunnet på prøve..... Utenlandske selskaper skal rasere norsk natur mot at VI, norske borgere, betaler.... https://www.nrk.no/trondelag/24-mil-med-urort-natur-ma-vike-for-gigantutbygging-i-kystfjell-1.144001671 poeng
-
Nå ble det fryktelig avansert her. Høres ut som det er lettere å få tak i ny strikk og bytte den, når den KANSKJE ryker, enn å drive med matematiske beregninger om hvordan man skal legge sammen teltstengene :p1 poeng
-
Signert. Ikke at det hjelper stort, men det er ihvertfall noe.1 poeng
-
De har begynt utredning for prosjekter i blant annet Møre og Romsdal også. https://www.smp.no/nyheter/2019/01/30/Nei-til-rasering-av-naturen-i-Møre-og-Romsdal-18349554.ece Turistforeningen har satt i gang underskriftskampanje for å få mer oppmerksomhet rundt saken https://www.opprop.net/bevar_kyst_og_fjell?a=21 poeng
-
1 poeng
-
Jeg leste at hvis alle vindmølleprosjektene blir realisert, vil veibyggingen i forbindelse med parkene være større enn alle riksveier i Norge...1 poeng
-
Fikk meg et par Åsnes Ingstad ski gratis. De var 195 (jeg er 174) og 70kg. Aldri gått på fjellski før, og var veldig skeptisk da alt jeg leste tydet på at skiene var feil for meg. Jeg er ikke god på ski og har aldri prøvd pulk. Første tur var forrige helg. I bekmørket inni skauen tok jeg kortfellene på de alt for lange skiene, med pulk bak. Må bare si: De var utrolige! Kjempegod glid, godt feste oppover og en fryd å kjøre nedover. Prøvde litt inni skauen også på jakt etter brensel, og syns det var lett å manøvrere seg frem. Fikk dessverre ekstremt mye is på dem pga. overvann der jeg fisket, men de virker å være gode også i løssnø.1 poeng
-
Skal du være helt sikker på at det blir likt strekk, må du sette fast ene enden av stanga, og dra den så lang at alle ledd ligger akkurat løst, og så brette. Men vi er vel da over på OCD......😱1 poeng
-
Villmarksbutikken hadde 37% dekningsgrad. Men da avslutter vi her, du så på muligheten og så ingen lønnsomhet. Det samme gjorde villmarksbutikken.1 poeng
-
1 poeng
-
XXL driver høyt spill med rask etablering av nye butikker, forholdsvis lave marginer (om man ser historisk på bransjen) og et vanvittig vareutvalg som krever at "sesongene klaffer". Hele handelen er i endring, det er det ingen tvil om. De som overlever er de som evner å tilpasse seg det nye markedet og jeg tror nok XXL er blant de som vil klare det.1 poeng
-
Norrøna Trollveggen 850 dunjakke En god varmejakke er digg å ha på vinteren. Denne jakken er den varmeste til Norrøna. Jeg kunne gått for en lettere og mindre jakke, men jeg synes ikke 740 gram (størrelse S), er mye for en jakke som: - Er så tykk og varm at jeg aldri trenger å tenke på å kjøpe noe varmere - 7 års garanti (royalty kunde). - Passer utenpå (og under) skalljakke. (Kunne ideelt sett vert litt mer romslig over brystet om man har ting i brystlommene i skalljakken som er under.). - Har doble dunkammer og ingen gjennomgående sømmer (bokskonstruksjon). - Pakker passe lite om jeg bruker en tett pakkpose. - Har teipede sømmer og har ytterstoff som ikke er langt fra vanntett. - Helt vindtett. - Går langt ned på rompen. - Tilsvarer noe lignende som Arcteryx Firebee, men til under halve prisen. Kunne jeg kjøpt en mindre og lettere jakke? Ja, det hadde sikkert vert godt nok, i mange tilfeller. Men nå har jeg en jakke som jeg alltid kan ta på meg i pusen, og alltid være varm nok. «buy once, cry once»1 poeng
-
Delorme Inreach SE. Har tenkt en stund på å anskaffe meg noe slikt mtp sikkerhet/betryggende for de hjemme. Hadde bestemt meg for å vente litt med aktivering, men det tok i underkant av 7 minutt fra jeg åpen esken til alt var registrert og første melding sendt. ALLE planer glemt i løpet av noen få hektiske minutter. Er i overkant artig med nye dingser! Lenge leve selvkontrollen 🤔🙄 Mon tro om andre har det slikt også....1 poeng
-
Det som også er spesielt, er at XXL nesten ikke tjener penger. Svakt resultat i 4 kvartal. De er gira på vekst, men ting kan ikke vokse evig. Bytte penger er dårlig butikk. Hva skjer hvis store kjeder som XXL går konkurs? Vi ser ser at hele detaljhandelen er i en endring. Det er flere kjeder som gir seg. Blir spennende å se hvor dette går. Det er KO begrenset med hvor mye friluftslivutstyr vi trenger også.1 poeng
-
Skjedde meg en gang. Har en Coleman 400, den var rett og slett eiret tett. Var 3 dager fra nærmeste tettsted og 1 dags marsj fra folk med telt på isen. Har heldigvis alltid med SVEA 123 som reserve på tur. 550gram, 1400watt og på størrelse med et kaffekrus. En primus som har vært uforandret på 50 år. Robust og driftsikker sak. Kjedelig greie, komme i teltet etter 8-9 timer på ski, og primusen er bare bål. Uten reserveprimus måtte jeg pakke leir og gå 3 timer i mørket tilbake til teltleiren. Sette opp teltet ved siden av dem og be om vann. Var 4 dager fra bygden den veien, så kunne ikke gått ned selv. Måtte nok sendt en melding med inreachen til en venn. Kom ned, demonterte primusen. La den i bensinbad, vasket/børstet alle deler rene. Funket gull etterpå. Lærdom, oppdaget at jeg ikke kunne demontert primusen på fjellet. Hadde ikke med nok verktøy. Har nå en liten skiftnøkkel i verktøytaska. Oftere service på primus. Ha med reserveprimus.1 poeng
-
Se hos Skitt fiske: https://www.skittfiske.no/prologic/196333/prologic-cruzade-bedchair-8-ben-campingseng-flat-75-x-200cm Jeg vurderer noe slikt selv til å ha i (vare/camping)-bilen.1 poeng
-
Godt fornøyd med Black diamond spot som hverdags-lykt og til campbruk, drar også nytte av muligheten for rødt lys ved jakt og den kan dimmes langt ned. Har hatt lyst å handle Nitecore hc70 lenge, savner mere lys, rekkevidde og batteritid når jeg er ute å går i skogen/fjellet. Så kom jeg over denne nå på nettojakt.no til 599,-inkl frakt, noe som nesten er 1/3 av veil.pris jeg har sett andre plasser. Liker også at den kan benyttes som powerbank. Nå trenger jeg bare å få tak i ett par gode 18650 3500mAh batteri. Erfaringer med biltema sine eller andre anbefalinger? Leser lykteprodusentene vet å ta seg betalt for å sette navnet sitt på batteriene.1 poeng
-
De få gangene vi bruker feltseng i lavvo så bruker vi en lett og enkel ala den siste du linker, men med oppblåsbart liggeunderlag oppå. Jeg sover greit mine 10 timer da Ellers så kan du sikkert Google "Carp BedChair" så finner du et vesentlig større utvalg enn du hadde drømt om fantes..... EDIT: Gjorde søket for deg: https://www.google.com/search?q=carp+bedchair&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjRzbf2n5ngAhXwoYsKHSnPCrEQ_AUIDigB&biw=1600&bih=10891 poeng
-
Kultur, kompetanse, og respekt (for natur, forhold, og konsekvens). Sammenlignet med f.eks alpene så er rettighetene ganske like ift å kunne ferdes fritt i fjellene (Norge er friere mtp rett til telting/overnatting i naturen). I alpene er det en del større kultur for å gå med guider (da gjerne med utgangspunkt i større fjellsportsteder), dette opplever jeg som det blir mer av nå i Norge. Jeg har selv ved flere anledninger vært allt fra 4 dager til 3 måneder i diverse alpeland. Under lengre opphold har vi gått på turer "selv", og enten hatt med oss folk i gruppen med lokalkunskap eller innhentet kunnskap om forhold mens vi er der. På turer over en langhelg har vi ofte valgt å bruke guider som kjenner fjellene og forholdene når vi er på nye steder, for å få max ut av dagene og holde oss innenfor en akseptabel risiko. Motsetningen til sistnevnte bruk av guide er folk som har få dager til å gå/kjøre det de har hatt som mål lenge før selve turen, og disse vil med stor sannsynlighet gå den toppen/kjøre ned den fjellsiden uansett hvor bra tilgang de har på informasjon/varsling. Jeg mener at eventuell informasjon som settes opp rundt om kring i det Norske land ikke bør være digital (koster mye investeringsmessig og drift), men heller bør være statisk informasjon som forteller hvor man til enhver tid kan finne siste oppdaterte informasjon om forholda (alle har en smarttelefon i dag og kan gå inn på en nettside/app og få siste info). Det må være hver enkelt stit ansvar å vurdere risko for egen helse. Desverre velger de som vil å overse riskovarsler uansett hvor tilgjengelig informasjonen er.1 poeng
-
Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.1 poeng
-
Er mange fine plasser og telte langs ruta dere skal gå, og er teltet oppe så blir det fort mere fisking også1 poeng
-
Da sender Hilleberg med nye strikker. Bra kundeservice. Dette var ukjent for meg, og tror ikke det stemmer. Testet med ene stanga nå. Brettet dobbelt og merket. Brettet fra en ende, og den havnet på samme sted på siste stanga. Ikke veldig videnskapelig men. Men testet med den stanga hvor strikken var best.1 poeng
-
Synes ikke den artikkelen tilførte så mye. Ser ut som de fleste landene praktiserer forholdsvis fri ferdsel i naturen, og at utøveren selv er ansvarlig for at sikkerhet og ferdighetsnivå er tilstrekkelig. Den friheten vi har til å bruke naturen når vi vil på eget ansvar er utrolig verdifull. Bare det å lese at EU kan ha interesse av å regulere dette gjør meg mye mer bekymret enn noe som helst mangel på regulering.1 poeng
-
Ble et Helsport ringstind 2 pro, fra Helsport outlet, samt et Exped synmat UL M...1 poeng
-
Du har kanskje gått mye tur på venstre side av veien i hverdagen? Da sitter det liksom litt fast i bikkjehodet at den skal gå på venstre side. Da anbefaler jeg deg å øve mye på sideskift, og begynne å gå mye med henne på høyre side - altså også når du ikke går på ski. I tillegg må hunden må lære å følge deg og dine anvisninger. Når hunden kan høyre og venstre så kan du kommandere henne over på høyre side. Hvis hun likevel glemmer seg underveis på skitur så fortsett å gjør som du gjør nå: Brems ned farta (det er en slags "straff" for hunder med mye framdrift), så kommanderer du høyre og gir på med fart (=belønning) når hun gjør riktig. Slik lærer jeg hundene mine høyre og venstre:1 poeng
-
Veldig fornøyd med mine eBay-tennstål. Billige og overaskende gode. Ser ut til å være samme typen som "fiskekongen" har lagt ut bilde av tidligere i tråden 25,- pr stk eller 205,- for 10 stk.. De er 90mm lange + håndtak og 8mm tykke. Gnistrer meget bra i forhold til andre jeg har. Skraperen er og veldig god, den har god skarp kant med grad på slik at den tar godt.1 poeng
-
....og siden vi allerede var i gang med oppskrifter som passer til: Selleri og pastinakk puré 200 g sellerirot 200 g pastinakk 1 stk eple 100 g smør Fløte Salt Kajennepepper Ferskpresset sitronsaft Skrell og del eple, selleri og pastinakk opp i biter. Ha i en kasserolle og hell over vann så det dekker. Kok opp og la det småkoke til de er helt mør. Hell av kokevannet. Ha over i en blender og tilsett smør. Kjør til glatt puré, juster konsistensen med litt fløte om nødvendig. Smak til med ferskpresset sitron, salt og kajennepepper. Dette er jeg meget overbevist passer utmerket til en rekke andre retter av vilt også...1 poeng
-
Jeg har dette: Light My Fire Swedish FireSteel 2.0 Army Veldig fornøyd med dette og det lager gode gnister uansett forhold. Anbefales fra meg iallefall.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00