Vinnerliste

Ja, det er snedig at man vil uttale seg om folkeskikk på hyttene, og så utviser så dårlig folkeskikk sjøl når det gjelder å (ikke) holde seg til det faktiske spørsmålet til TS. 😂 For egen del ville jeg ikke en gang kommet på tanken å stille meg et sted de selger mat, og smurt min egen mat der helt åpenlyst. Jeg ville nok stusset hvis jeg så det.

Nå synes jeg faktisk boen her er ganske ufine 😏 hva trådstarter spiser, og hva hun vil bruke penger på, er vel hennes sak. Hvorfor er dere så opphengt i den lunsjen? Kan være det ikke er en eneste brødskive med i hennes planer. Brød er ikke det beste alternativet for alle. Og å anta at hun bør klare seg med to brødskiver for lunsj er også litt drøyt. Jeg hadde blitt ei skikkelig ilter abbor om jeg skulle kun hatt to skiver til lunsj på tur 😂 Så klart enig i at man ikke skal kokkelere på en fjellstue. Men jeg har da selv smurt niste på rommet. Til og med spist frokosten både i senga og på parkeringsplassen 😂 men da har jeg valgt full middag også. Det var et valg om middag eller frokost/lunsj for min del. For det koster mye penger og man sparer der man kan.

Å smøre niste av eget brød ved frokosten er frekt, i alle fall i mine øyne. Smør på rommet eller på forhånd før turen.

Kilimanjaro var hovedmålet mitt for 2019...: ... og jaggu kom jeg opp, gitt. Den bekymringen for været som jeg ga uttrykk for i utfordringstråden ovenfor, fremstår nå i etterkant som så ultrapessimistisk at det nesten er til å le av En og annen regnbyge ble det - ja til og med en haglbyge - men været var egentlig helt greit. Og ved toppstøtet hadde vi direkte flaks: lite vind, fullmåne som erstattet hodelyktene og sol på toppen - så å si perfekt. Mange har skrevet mye om Kilimanjaro allerede her (det er bare å søke), så jeg har tenkt å gjøre det enkelt for meg selv - her blir det bare et utvalg mobilbilder ispedd en og annen forklaring Siden jeg glemte å innhente tillatelse til å publisere bilder av turfølget (som viste seg å være to trivelige trønderdamer), får det bli fokus på naturen. Ifølge GPS trackingen på mobilen, ser Machame-ruten slik ut (grønn=start, rød=slutt), til sammen i overkant av 60 km: Machame Mye folk ved starten, flott natur med spennende fauna og flora: Shira Nydelig utsikt i mange retninger: Lava Tower En vandretest i alpin ørken, ispedd haglbyge: Baranco Åpenbarer seg nederst i dalen ned fra Lava Tower, og neste morgen venter Baranco Wall og regnvær Karanga og Barafu Natten min i Karanga var ikke god, og ferden til Barafu var preget av skikkelig dårlig mage. Guiden Isack insisterte på å ta dagsekken min. Kjernekar Kibo/Stella/Uhuru Turen oppover gikk sakte i måneskinn, og på toppen ventet en lett avdempet sol og flott utsikt til disige omgivelser: Millenium og Mweka Turen nedover ga enda mer syn for øynene, skikkelig luft for lungene og til slutt en øl for magen før diplomseremoni Machame Avslapning ved Machame Aishi Lodge, før jeg tok flyet tilbake til jobb, mens turfølget dro videre til både safari og Zanzibar, heldiggrisene Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å prøve meg på Elbrus ila et år eller tre - dette gikk jo riktig bra, jo

Selv om trådstarter har forlatt tråden regner jeg med hun leser det som måtte komme.. Det er mye og hardt arbeid å drive turisthytte, om den er privat eller i regi av DNT. Man blir heller ikke rik av det, fordi det er korte sesonger. Når man benytter seg av tjenestene til ei slik hytte langt innpå vidda, så bør man ikke gå i matsalen og smøre egen mat. Det vil oppleves ufølsomt overfor de som står opp i otta for å ordne mat til turfolket. Som du sier fins det måter å gjøre dette litt diskret på. Man kan lage niste i skistallen eller på rommet/sovesalen. Det er det mange som gjør.

Ikke lang, ikke tøff, men en skikkelig koselig og virkelig fin fjelltur. Det er nå 4. året vi,det vil si Bestyrerinnen og jeg sammen «gjengen» er på Kanariøyene for å gå tur. Nesten alle i gjengen er «NAVere», det vil si Bestyrerinnen har kun noen uker igjen til hennes innsats i arbeidslivet er slutt. Jeg tror trykt jeg kan si at alle i «gjengen» inklusive Bestyrerinnen og meg, har en favoritt tur. Og den går ikke innom Norskeplasen. Med fjorten dager her nede blir det som oftest anledning til å ta turen innom Veneguera to ganger. Til nå har vi gått fra Mogan over et skar til Venegura og tilbake, og har syntes at den turen var virkelig fin. I år ble det litt endring på opplegget – i hvert fall for den første turen til Veneguera. Vi startet lengre opp i dalen og gikk ned til landsbyen. Det er litt kronglet å komme til Mogan, og enda mer kronglet (i bokstavlig forstand – veien slår omtrent knute på seg) å nå «mannen med staven». Mannen med staven er en figur som står langs veien mellom Mogan – Veneguera og Ta sarte. Den skal antakelig forestille en gjeter. Her er det mulig å komme inn på den gamle stien mellom Tasarte og Veneguera. Og å gå nedover mot Veneguera. Vi tok buss til Puerto de Mogan og så en stortaxi opp til startpunktet. Det sparte tid og kostet 27 euro – men da var vi 9 i bilen. Bussen går ikke ofte og koster omtrent det samme (med 9 i bilen). Det var tydelig kaldere oppe ved startpunktet enn nede ved sjøen. Antakelig omtrent 700moh... Det ble en helt annen temperatur bare 10 meter lengre ned i bakken – med sola rett i mot og nesten vindstille. Sol, sommer. Tørt og flott sti gir ofte en fin tur. Når det i tillegg kommer en fantastisk utsikt, blomster, sitroner og appelsiner på trærne, blir turen ennå mer fantastisk. Det ble faktisk en del stopp nedover bakkene for å beundre utsikten – og blomstene. Det å få oppleve skikkelig sommer i januar er jo noe vi gleder oss til før turen nedover. Naturen rundt Veneguera er mye mer frodig enn ute ved kysten. Vi får en føles av å være ved en oase. Palmer og frukt og blomster. Veneguera er også litt annerledes enn stedene ved kysten. Det er ingen hoteller få barer og restauranter. Bussen går noen få ganger til dagen. Det lukter av vedfyring og hannen galer i bakgården. En skikkelig perle – men mange har alt oppdaget denne og det kan være vanskelig å få bord til lunch på plaza Veneguera. Vi fikk selvsagt plass og vi fikk også selvsagt god mat – men først drikke..... Det er en spesiell følelse å sitte ute og spise lunch i en landsby et stykke fra turiststedene. Det blir ikke mindre spesielt av at vi har hatt en flott tur på nesten 4 kilometer før lunch. Det tar i hvert fall tid, og det er jo noe vi har nok av. Etter lunch var det bare å ta fatt på turen mot Mogan og buss til Puerto de Mogan, Her blir det både opp og nede. Først en drøy bakke opp, men med fin utsikt tilbake til Veneguera, og så en lang bakke ned mot Mogan. Stien mellom Veneguera og Mogan var i bedre stand dette året. Noen hadde jobbet og laget trinn og ryddet. Det var enklere å komme ned denne gangen. Dette er ikke en tur der vi leggervekt på å gå fort – vi unngikk bussen klokken fire med bare noen minutter – det ble en time venting. Les hele artikkelen

Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.

Tusen takk til dykk som har kome med saklege innspel! 😊 Eg forlèt denne tråden no, då eg synest han sporar av med ukvalifisert synsing og gjetting, svar på andre ting enn det eg spør om, insinuering kring min eventuelle folkeskikk og argumentasjon mot mine val, på sviktande grunnlag. Eg ynskte berre svar på eit nokså enkelt spørsmål, og har diverre ikkje tid til – eller ynske om – å diskutere andre ting eller grunngje kvifor eg gjer det eg gjer. Men eg lèt tråden stå og leve sitt eige liv vidare, i tilfelle han kan vere til nytte for andre!

Jeg laget en 8 fots igloo i kram snø som en test rett før jul. For et par dager siden, tok jeg ei skøyteski siden den hadde fint spenn, brukte den som mal og jevnet den utvendig. Så har det snødd oppå den. Er blitt så perfekt at den nesten ser kunstig ut! Har sovet en natt i den. Den har fått et mildvær på seg, slik at den satt seg. Legger ved noen bilder av bygginga, som tok ca 4 timer. På kvelden. Dagen etter i dagslys.

Da er di i gang med den største igloen jeg har sett. Diameter 7 meter og høyde 3.5 meter. Egenprodusert jigg etter samme prinsipp som ice box etter det jeg kan se. De finnes på IG også. Artig og følge byggeprosjekt fra start. Nesten så jeg tror at snøen ikke blir solid nok med så stort spenn. Ville tro at den måtte være litt mere spiss - slik at den satte seg mere i formen som de har nå.

Er vel rundt 70 forskjellige tarpoppsett jeg har sett til nå. Denne med backflipp er fin. Denne er også en mulighet. Det er fin Tråd om Tarp oppsett hvor blant annet "the Bombshelter" er vist: Trenger noen fester da, kjekt en et par innvendig også til å henge radio og lykt i. Ellers er det jo bare å velge i blant disse 66 stk fra geekprepper.org Men med en Superlight tarp bør du velge en som snøen raser av, eventuelt bruke et tau under for å avlaste. Tarp er gøy, vi blir alle konstruktører og får ganske fort tilbakemelding om konstruksjon vi valgte ble vellykket. Regn, Snø, bål, vind om du skal sove i den og valg av fester gjør det til et uttall av muligheter, men også mye frustrasjon når du må opp på natta for å korrigere oppsettet...

Frokostbuffeten på disse hyttene er vel for de fleste overdådig bra. Man leverer termosen inn på kvelden og får det utlevert neste morgen full av varmt vann, og man smører matpakke for lunsjen i frokostsalen samtidig som man spiser frokost. Jeg vil personlig mene det er litt merkelig om man skal spise frokostbuffet, og deretter ta frem et brød og skjærefjøl for å ordne seg matpakke av medbrakt pålegg osv. Da ville jeg heller gjort dette på et rom. Det ville nok ingen reagert på, men de som driver dette har lagt ned mye arbeid i å frakte opp og ordne mat, så jeg ville benyttet tilbudet fullt ut om jeg først skulle ta en slik type tur.

Ser ut som om det faktisk var ganske langt ute i terrenget, mot en elv som det på sommeren bare ser ut til å være en slak skråning. Det hadde tydeligvis bygget seg opp en skikkelig skavl i tilknytning til denne skråningen. Her er han tilbake ved stedet hvor han forøvrig finner igjen pulkdraget sitt: Jeg har selv på trygg måte passert steder på Hardangervidda i klart vær med 2-4m drop, som det på kartet ikke hadde vært mulig å oppfatte som noe farlig. Hadde da vært virkelig ille ute om det hadde vært i whiteout. Eneste muligheten jeg ser, er å være obs på kartet der en ser at det er en elv/bekk som du skal passere, da disse gjerne har en tendens til å ligge i kløfter i terrenget med dertil mulighet for snøskavler.

Det er svært gode muligheter mellom de spisse fjelltoppene, for nede i dalbunnene er det grønt og flatt oppå isbreenes etterladenskaper. Hvis du sjekker kartet så ser du at området rundt Vasstindbu kun er blokkhav/bergknauser. Så selvstående telt er et must. Men du kan fint sove i tunneltelt i begge dalbunnene på hver sin side av fjellryggen som DNT hytta ligger på. Det er meget god fisk i vannene mellom fjelltoppene. Jeg beskrev den samme turen i 2011 også:

Takk for det Kjell Iver. Det er på vinteren man mimrer og planlegger nye turer. Fikk inspirasjon til å slenge ut denne artikkelen som stod på trykk i det lokale medlemsbladet for DNT etter å ha lest et par andre fjell-artikler her inne. Forøvrig er Romsdalstien nå en SignaTUR i DNT så alle er hjertelig velkomne! Men pass på for hyttene er små med kun 10 sengeplasser. Denne turen anbefales lagt utenfor fellesferien for å si det sånn.

Det du bør tenke på er at du må forsikre den innen en rimelig tid etter du fikk den. Hvis ikke vil du kanskje få noe problemer med å få forsikring. Det bør ikke være opphold fra oppdretter til eier i forsikringen. Hvis du f.eks setter ned maks beløp vetrinær til eks 30.000 i året, tar vekk komponenten at du får dekket hundens kjøpskost så kan du jo selv sette av noen tusen på en konto hvert år. Det dekker jo noe det også etter en stund. Men vetrinær koster penger. Sluker hunden noe som ikke kommer ut så blir det fort mange titalls tusen kroner.

Ser ut som en kjempetur. Moro med mye bilder.Vi skal gå fra Trondsbu og ned til Haukeliseter 1.uka i august . Planlegginga er i full gang.Det er jo noen drøye etapper ,så telt er med.Håper å kunne fiske endel på vei sør/vest over.

Mens vi venter på tine så vil jeg igjen anbefale å sjekke ut mysebasert proteinpulver eller kaein produkter. Konsistensen på de som er bra er ganske lik melk. Smaken er også ok, og de fleste funker fint i grøt e.l. De finnes med og uten smak.

Trøya? Nei veldig god trøye, men var jo åpenbart at jeg allerede hadde en og sa ikke trengte ny 👍

Jeg mener det er innafor å smøre niste på sitt eget brød i matsalen. Det kan være mange ernæringsmessige grunner til at man foretrekker å bruke sitt eget brød. Da ville jeg spurt om det og eventuelt betalt for pålegget. Det er jo som regel ikke brødet som gjør at det koster 15 kr pr skive, men pålegget. Hvis jeg hadde alt med selv, så ville jeg ha ordnet det på rommet i stillethet

Jeg ville spurt høflig om det var greit å smøre medbrakt mat. Burde ikke være noe problem. Og ferdigsmurt vs å smøre daglig er vesentlig forskjellig hva gjelder kvalitet. 5 dager gammel niste usj.

Okey, jeg gjorde ihvertfall som enhver fjellforumer alltid skal gjøre før en beslutning tas: Rådfør med forumet. 😂 Jeg bare bruker de med bakfeste, og hvis jeg av en eller annen grunn føler behov for å fjerne det, så gjør jeg det. Da får jeg personlig erfaring med hva som fungerer best (På mine randoski og telemarkski har jeg bakfester, men de skiene har ett litt annet bruksområde). Det er slike episoder som fører til akselerert hårtap! Pass på

Det er jo litt fristende å spørre hva som er forskjellen på niste som er smørt, og niste som ikke er smørt, så lenge maten uansett må være med , og blir like gammel uansett. Men siden du skriver smører, så er det vel grunn til å tro at vi snakker om brødskiver, e.l., og da er det jo klart at det er stor forskjell på hvor godt brødet holder seg som oppskjært, kontra som helt brød. Og forskjellige typer pålegg har jo også forskjellig måter det "påvirker" brødet på, avhengig av hvor lenge det er påført.

Er vel 15kr/skive?

Ja, det er det eg i utgangspunktet tenkjer òg. Men dersom dette var heilt alminneleg å gjere og derav akseptert i praksis, ville eg vurdert det annleis. (Men eg smør ikkje niste på førehand før ein tur på opptil 8 dagar )

Så greit når alle er enige her inne 😁 Da har jeg vel kommet frem til at jeg tar barneposen inn i voksenposen. Hun er ekstremt glad i dynen sin, men klarer seg sikkert en natt uten. Får evt se hva jeg har plass til i sekken....og orker å bære.

Niste koster 15,- mens frokost koster 134,-, så det blir et underlig regnestykke sånn sett selv med 3 store skiver blir det en rimelig lunsj. Det er forøvrig ikke tillatt å spise medbrakt mat inne på hyttene, men det vet du vel.

Flere søndagsturer: https://berntsturer.wordpress.com/2019/01/27/saupstad-byasen-butikksenter-via-gronlia/

I denne situasjon hadde jeg lagd det jeg skulle inne på rommet. Selve spiseområdet er jo litt som en restaurant, så hadde vært litt rart om en plutselig slang opp sin egen mat og lagde niste. Men, går jo ann å spørre når du sjekker inn om det er ok, kan jo være de sier ja så lenge du sier ifra i forkant

Ikke kjøpt men vunnet via Fjellsport. Og det dagen etter at jeg tafsa på en lik i butikken og tenkte at en slik en ønsket jeg meg skikkelig mye. Har tenkt at netting under ull må jo være helt genialt. Og nå skal det testes på ekte 😀😱

3x3 er litt lite til vintertarp etter min mening. Oppsett kommer veldig mye an på vind, synes jeg. Er vindforholdene rolige, så er det fint å lage en gapahuktype, men hvis det blåser så bruker jeg gjerne møne. Skal det snø mye, så kan det være lurt å sette enden litt bratt.

Ein lun smak av fiskeolje gjer seg i risengrynsgrauten