Vinnerliste

Det som er så pussig er at vi i Norge, som er de i verden som kanskje har best økonomi, tryggest rammer og et sikkerhetsnett av en annen verden er de som reserverer seg mest mot å realisere drømmer. Men når vi får dyttet inn med t-skje at vi skal gå skole med topp karakterer (eller så får vi jo ikke jobb) for så å jobbe slavisk de neste 40 årene for å finansiere hus, bil, hytte og dyre hobbyer. Vi er så opptatt med å jobbe at vi sliter oss ut å har problemer med å finne tid til å fylle livet med innhold. Hver dag må ikke være produktiv eller ha innhold. Det går an å kose seg med å ikke gjøre noe! Huset skal se like flott ut som naboen sitt, men vi har ikke tid til å bruke huset for vi må jobbe for å betale det ned. Hytte må vi også ha, men den får vi bare brukt 2 - 3 helger i året for at vi må jo reise til syden, dra vekk i helgene, selge vaffler for idrettslaget så ungene får være med på håndball, fotball, hockey, korps å alt mulig annet. Å de skal jo selvfølgelig kjøres til døren og hentes tilbake til døren. Nei, fyll livet ditt med innhold... hva som er innhold og kvalitet er det bare du selv som kan definere. Men ikke gå i fella at du må oppleve det alle andre har lyst å oppleve. Da blir det fort jag etter opplevelser og man rekker plutselig ikke over alt.

Tenker at det med telt er en ganske individuell grei. De fleste her inne har personlige preferanser når de velger utstyr. Og det er lett å få anbefalinger ut fra det hver og en av oss verdsetter med det utstyret vi har. Dette behøver ikke være feil, men behøver heller ikke å samsvare med dine preferanser. Tenker det er greit å begynne med dine tidligere erfaringer du har med telt. Hva likte du med teltet og hva likte du mindre. Se om du finner telt med de løsningene du har savnet. Det er sjeldent å finne telt som dekker alle ønsker, så man får plukke de viktigste punkter. Visst dette er ditt første telt blir det litt vanskeligere da en ikke har så mye egenerfaring. Du nevner at faren for regn er stor og da tenker jeg at teltet ikke bare skal tåle regnet. Det skal også huse deg, kanskje et helt døgn om du ikke har lyst til å gå utendørs. Hvordan vil teltet oppfattes da? Uten fortelt er kokkelering som krever varme en risikosport. Noen telt har muligheten til å klipse ned deler av innertelt for å bøte på dette så da må en veie fordelen av lettere telt mot enklere kokkelering. Hva med våte og tørre soner? Hvordan er det å entre teltet når du er piss blaut? Følger regnet etter deg inn? Blir soveposen våt når du er vel innenfor å skal ha av deg det våte tøyet? Er du typen som forflytter deg mye, eller blir det å komme seg på fjellet for å fiske litt? Kanskje ligge ved vannet en dag eller to før en går videre? Personlig ville jeg sett etter helt forskjellige telt til disse to senarier. Liggeunderlagets tykkelse er sjeldent et problem når en sitter på det. Det har mye større betydning når du ligger. Særlig om du ligger på ryggen og teltet har svært skrånende, eller lav høyde i fotenden.

Det var på ingen måte ment som noen negativ kommentar. Jeg er særdeles positivt innstilt til Helsport, og la faktisk noen tusen kroner i en dunpose fra dem i går... (Rago Superlight Winter) Svaret kan like gjerne være at man ikke gjør det. Intensjonen var å forsøke å få noen som har bedre oversikt over dette segmentet til å si noe om hva de synes om de nye posene opp i mot hva som finnes ellers på markedet...

Erlend har vel ikke bedeteppet så kraftig i retning Helsport som det du har @Per Fredrik ? Og nei, Helsport er vel ikke i den knallharde internasjonale konkuransen som du nevner! Helsport selger vel relativt lite utenfor norden og ihvertfall lite utenfor europa. I motsetning til endel andre skandinaviske konkurenter

Hetlandsskogen i bjerkreim, gode muligheter for å stikke seg vekk en helg her. Veldig fint skogsterreng på vestsiden av Furevatna. Tilgjengelig via skogsstier fra parkering ved Hetlandsvannet, eller med kano fra nordenden av Nordra Furevatnet (har jeg hørt). Litt kronglete terreng å finne teltplass i, men det finnes flere ok plasser å telte. Hengekøy er sikkert midt i blinken.

Bedeteppe, det var en bra kommentar, men nei, selv om jeg har hatt kunder som har hatt med seg teppe sitt og som har lånt kompass av meg for å finne retningen har ikke jeg noe sånt teppe. Det går nok mer på at friluftsliv og utstyr er en det av vår kulturarv og derfor prøver jeg å argumentere for at vi må ta vare på våre egne, ikke bare norske produkter men også svenske. Litt som å bruke butikken på hjørnet. Alle synes det er fint med en lokal butikk, men bruker den for lite så en dag er den borte. Nå er jo Helsport kjøpt opp og blitt en del av Ferd/Swix systemet så her vil det nok satses mer internasjonalt. Desto mer imponerende er Hilleberg, en liten familiebedrift som også opererer på det amerikanske marked og som til og med har produksjonen sin i Estland.. Så har jeg jo også gnåla på noen ganger at vi ikke bør kjøpe kopi produkter fra kinamann. Er kanskje skada fra den gang jeg jobbet i Hongkong

I Madland er det flere gode muligheter, men mest skog tror jeg nok du finner i Tverromdalen. Parker på Slettabø og følg fin sti innover. Litt vanskelig å finne gode telplasser i mørket før du kommer opp i høyden, men observerte flere ok plasser langs elva når jeg gikk der i dagslys. Kombiner gjerne med en rundtur, Madland har mye fin natur.

I samme område men på andre siden av Ognavassdraget finner du Ognadalen/ Gravdal. Med utgangspunkt i parkeringplass langs vei rett etter Baklitjørna, går det en skogsvei, sjekk kart. Flere plasser å ta en lavterskel tur langs Baklitjørna, eller i skogen ved Ognavatnet.

Drone og verneområder: Miljøverndirektoratet definerer droner som "Modellfly og lignende" jf forskriftsteksten i mange verneområder (særlig nasjonalparker) og det er følgelig forbudt der forskriften inneholder denne passusen. Dvs. de aller fleste nasjonalparker (ikke Hardangervidda bl.a.), og noen landskapsvernområder. I nyere forskrifter f.eks. Dovrefjell-Sunndalsfjella (ny forskrift 2018) er droner nevnt spesielt (og forbudt...). Formuleringen i de eldre forskriftene skyldes (selvsagt) at de ble vedtatt før droner eksisterte. Slik prøver vi å orientere om dette hos oss: http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Soknader/Kan-eg-fly-drone-i-Dovrefjell/ M.a.o. sjekk før du flyr i et verneområde.

Miljøverndirektoratet definerer droner som "Modellfly og lignende" jf forskriftsteksten og det er følgelig forbudt der forskriften inneholder denne passusen. Dvs de aller fleste nasjonalparker, og noen landskapsvernområder. I nyere forskrifter f.eks. Dovrefjell-Sunndalsfjella (ny forskrift 2018) er droner nevnt spesielt (og forbudt...). Formuleringen i de eldre forskriftene skyldes (selvsagt) at de ble vedtatt før droner eksisterte. Børgefjell har denne bestemmelsen. Slik prøver vi å orientere om dette hos oss: http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Soknader/Kan-eg-fly-drone-i-Dovrefjell/

Miljøverndirektoratet definerer droner som "Modellfly og lignende" jf forskriftsteksten og det er følgelig forbudt der forskriften inneholder denne passusen. Dvs de aller fleste nasjonalparker, og noen landskapsvernområder. I nyere forskrifter f.eks. Dovrefjell-Sunndalsfjella (ny forskrift 2018) er droner nevnt spesielt (og forbudt...). Formuleringen i de eldre forskriftene skyldes (selvsagt) at de ble vedtatt før droner eksisterte. Hardangervidda mangler passusen om modellfly og følgelig er ikke drone direkte forbudt. Men hensynskrav i forskrift og i naturmangfoldlova (overalt!) overfor dyreliv gjelder. Både rein og fugl blir skremt av drone. Rovfugl kan også gå til angrep om de føler reiret truet, kan gå dårlig for begge parter. Slik prøver vi å orientere om dette hos oss: http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Soknader/Kan-eg-fly-drone-i-Dovrefjell/

Jeg tror dette kommer litt an på hvem du møter i butikken. Selv har jeg opplevd det motsatte... at sko prøvd og brukt gikk helt fint å bytte inn igjen da de var for små. Hvordan skal du være 100% fornøyd uten å prøve skoene? Det jobber ofte en del ungdom/studenter (kanskje) på disse butikkene, og de er kanskje litt usikker på hva de forskjellige reglene er. Eller rett og slett ikke tørr å ta en beslutning der og da! Det er ekstremt mange som prøver seg i slike butikker med alle slags finter. Vi som kunder er frekkere enn flatlusa i mange tilfeller. Så, jeg personlig har bare positive og ganske overraskende erfaringer med min lokale XXL butikk :-)

Siden jeg skulle gjennom Ullensaker så ble det selvfølgelig en tur til den høyeste toppen i kommunen. Hasleråsen, hele 348 meter over havet !! Ingen naturperle, men et norsk flagg reddet dagen....

Kan jeg foreslå at du kompenserer for at turen var liten med å gjøre bildene større?

Da har jeg vært på Posten og hentet saga. Har ikke fått testet den ennå, men førsteinntrykket er positivt mtp vekt og pakking. Den bør gli lett ned både i selve sekken og i en sidelomme. Fornøyd så langt 😊

Hei, vi er en gjeng som svar planer om å padle Valjohka til sommeren, med start fra nattvann og mål ved E6 mellom Tana og Karasjok. Vi er relativt uerfarne padlere. Er det noen som har padlet denne turen? Lurer litt på hvor lang tid det er fornuftig å bruke? Er det mange gode overnattingsplasser? Mye stryk / bæring? Hvordan er fisket underveis?

Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.

Hei Interessant blanding! Jeg hadde buhund i 17 år. Den lærte vel H/V noenlunde på en drøy uke og det satt på ca. en måned. På en måned lærte min ene husky det også, den anden kunne det delvis fra hundekjøreren, men gjør som lederhunden. Jeg vil ta på meg å lære alle hunde H/V på en måned! Men begge er ganske sikre i "kjørekommandoer". Tispen er ganske ukonsentrert og alltid på jakt. Det er en radar som kjører oppe i hodet etter ekorn, mus elg - hva som helst. Dermed blir hun ganske ulydig uten å ville det. Hun gjør ofte som hun selv vil. Svært egenrådig dyr. Hun må heller ligge i våre senger, men gjør det da når vi ikke er hjemme, men vi tar henne aldri på fersken, hvilket er nødvendig for korreksjon. Jeg tog en "alene hjemme video" fra sovekammerset. I det øyeblikk nøkkelen kom i døren forvandt hun ned etter å ha kost sig under dynen, gnikket sig i våre gode dufte på hodeputen. Ganske morsom video! Elgen

Drone og verneområder: Miljøverndirektoratet definerer droner som "Modellfly og lignende" jf forskriftsteksten og det er følgelig forbudt der forskriften inneholder denne passusen. Dvs. de aller fleste nasjonalparker (ikke Hardangervidda), og noen landskapsvernområder. I nyere forskrifter f.eks. Dovrefjell-Sunndalsfjella (ny forskrift 2018) er droner nevnt spesielt (og forbudt...). Formuleringen i de eldre forskriftene skyldes (selvsagt) at de ble vedtatt før droner eksisterte. Slik prøver vi å orientere om dette hos oss: http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Soknader/Kan-eg-fly-drone-i-Dovrefjell/

Legger til litt info i tilfelle noen kommer over denne tråden i fremtiden. Jeg kjøpte nettopp dette teltet (oppdatert 2018 versjon) og har satt det opp i stua. Jeg er 195cm høy og synes ikke lengden eller høyden på teltet er et problem. Om jeg ligger som en mumie er det litt for kort, men når jeg ligger i soveposisjon (sidelengs med litt bøyde knær) er det nok plass. Liggeunderlaget mitt er kun 183cm da. Jeg kan sitte oppreist på det høyeste punktet uten å treffe taket. Skal sies at jeg er en nybegynner med null erfaring, om det skulle ha noe å si.

Disse tankene virker kjente. Selv pleier jeg å legge mest vekt på magefølelsen. De "gode ideene" i hodet må alltid etterprøves i forhold til hva jeg føler i magen. Magen kan bedra den også, men ikke over tid. En eller annen sa en gang noe ganske underfundig. Det man følte i samme sekund som man voktet om morgenen, det var det værd å merke seg. Gamle folk sier ofte at de angrer på alt det de ikke har gjort. På en annen side tror jeg at hvis man skal få utbytte av en lange sammenhengende perioder med tur og villmarksliv så bør man ha en viss mengde vilje og psykisk energi. Eller kanskje en spesiell interesse, som f.eks fisking eller fotografering eller hva som helst. Ett eller annet som kan være en drivkraft for å holde seg i aktivitet på en possitiv måte. For min del har jeg nok opplevd perioder i livet hvor friluftslivet ble ren "rutine". Hvor det å dra opp en ørret blir nesten like spennende som å plukke en pakke fiskekaker opp fra en frysedisk. Men da har det vært mye friluftsliv også. Noen mennesker styres av følelser. Andre av vilje. Noen motiveres av å sette seg mål. Andre av spesielle interesser osv. Tror jeg hadde prøvd å analysere meg selv. Men hvis jeg først skulle begi meg ut på noe slikt så ville jeg kanskje latt meg friste til å prøve noe i rettning av det denne svensken har gjort: https://www.youtube.com/watch?v=AEfeRuA9ZRg I løpet av de siste årene har jeg fått litt interesse av slike youtubere. Antall følgere handler ikke så mye om hva de gjør men hvordan de lager videoene. Man kan lære mye av å studere de som blir mest sett.

Ingen langtur, Ble knapt svett. Og selv om turen gikk gatelangs i Benidorm hadde jeg hele tiden målet for øye, fjellene i bakgrunnen med Puigcampana som raget 1408 moh. Men er jeg heldig og om gode råd nr 517 slår til så kanskje jeg igjen får en tur dit før 1 april da vi setter kuren hjemover. Godt å ha noe å strekke seg etter. For veien til «Godt råd nr 517» har vært lang. Sist jeg var på Hardangervidda var i mai 2017, en tur som endte med at jeg måtte bytte kne 30 juni samme år. Og tiden etter har vært et langt smertemareritt forårsaket av at en nerve ble skadet under operasjonen, og som har ført til at jeg stort sett har vært inaktiv. Men så var det «godt råd nr 517» da: Stram støttebandasje rundt kneet. Når sant skal sies har jeg gått med denne noen dager, og faktisk i løpet av en dag lagt i snitt over 5 kom bak meg. Og jeg har gjort følgende erfaringer: I begynnelsen tok jeg den av om natten, men straks den blir tatt av melder Pinex Fortesmerter x 2 seg ganske så umiddelbart. Derfor tar jeg den kun av i korte perioder for å lufte beinet. Om jeg er smertefri? Langt i fra, men så lenge jeg ligger rett under behovet for Paralgin Forte så er jeg fornøyd. Og nå er jeg spent: For det kan ende med et gedigent magaplask. Eller det kan også hende at i august 2019 står jeg utenfor bilen, fester bildet for mitt indre øye . og sier ennå en gang: «Holken here I come. Men da må jeg doble og doble dette bildet mange ganger:

Helsport Reinsfjell SL 2. Har man opplevd noen døgn i finvær og uvær med 2 innganger og 2 likverdige, relativt romslige fortelt, ja så klarer man seg ikke uten. Jeg sliter med å finne tilsvarende hos Hilleberg eller andre.

Jeg ville tatt med meg kano og utforsket femundsmarka. Noen dager i kano, deretter noen dager til fots innover den "ukjente" villmarken osv osv. Sabla mye fine områder der, og når man kommer det av stier så føler man virkelig på den "urørte" villmarken også. Samt at du har mulighet for å ta inn i en koie for å tørke klær evt. Søke ly om høststormene skulle treffe. Du har også mulighet til både høyfjellet og nede i skogen.

Ikke kjennskap til de med alt av tilbehør etc etc. Men det jeg har god kjennskap til er å dra barn i pulk. Har dere tenkt å dra på tur utenfor oppkjørte løyper vil dere trolig plages svært mye med de du nevner. Her gjelder nok kun fjellpulken e.l. design. Har vært på turer hvor vi enkelt forserer terrenget med fjellpulken og de med ski lignende remedier under vogn/pulk står i "sju stein" og plages. Når vi har vært på tur, så har vi brukt bæresele med ungen fram og sekk på ryggen framfor vogn da vi syntes det ble bare mas å tjas å dra på den vognen når terrenget ble lite tilrettelagt for vogn. Ikke noe svar på spørsmålet. Men kanskje noen erfaringer som kan være relevante?

2-3 veker er jo veldig god tid. Du kan ha ein flott Finse- haukeliseter runde, rundt jøkulen og ned på vestvidda visst det er ok ver. Merk at det i oktober kan kome ein del snø her oppe.

Ja da, jeg vet det er januar og vinter og slikt. Men etter å ha kjøpt en ny Speedmaster DX, og latt den stå i hjørnet i 3 dager måtte den prøves. Bitevillig lyr og kalde tær ble det også på en januartur ved fjorden. Ellers også litt ski, vinter og en sommerfilm fra Indre Troms på bloggen de siste dagene.

Jeg har som mål å gå på 200 lokale fjelltopper i år. I dag var jeg på nummer 15. Sesongstarten har vært svært tung, men alt for mye vær og alt for mye snø. Toppene er lite egnet for skigåing i dypsnøen, så det er brukt en kombinasjon av fjellski, høye gamasjer, piggsko, truger eller høye fjellstøvler. I dag gikk jeg med skisko til en topp på bare 150 meter. Jeg var der den 16 januar også, da var det dyp snø, men nå var den snøen blåst bort. Det er ingen is under snøen, og myrene er fortsatt våte, så lett å tråkke seg våt. I går var det finere forhold. Hadde en plan om å komme meg på toppen av Torghatten med ski på sekken, bare for å ha gjort det, men skiene ble parkert nede i fjellsiden, så gikk jeg opp på beina. Bratta var snølagt men uten is. Ganske tungt, men godt når man er oppe.. Når jeg nå ser på bilder fra disse turene så har jeg nesten glemt de. Det var et gammelt sagn om at en vikinghøvding her ute kappkjørte med Olav Trygvasson ned dette fjellet. Hver sin lysst!

Hvis noen er interessert i et minikurs i vinterfriluftsliv har jeg meldt meg på dette: innføringskurs i vinterfriluftsliv i helga (26-27.1.19). Var fortsatt noen ledige plasser

Jeg ville seriøst vurdert tur sånn du beskriver din situasjon nå. Ser flere har svart om hva det betyr for fremtiden, økonomisk. Men la oss si at du står i fremtiden allerede og ser bakover. Hva tror du da du ville ha vektlagt? Hva gikk du glipp av og vil angre på? Hva tror du at du vil være mest fornøyd med? Hvilken "livskapital" har du å tære på..og se tilbake på. Personlig tror jeg altfor mange hopper inn i tredemølla dag ut og inn og kanskje i for liten grad reflekterer over hva de egentlig vil.. Statistisk sett vil en stor andel av oss være friske og kanskje ha en aktiv pesjonsalder, men veldig mange av oss vil også ha sykdommer som kanskje reduserer mulighetsrommet. Vil vi da angre på de opplevelsene vi valgte bort? Jeg tror det er viktig å ha en realistisk fremtidsbilde og at til større usikkerhet fremtiden bringer til mer bør man kanskje vurdere å ta ut opplevelser jevnt og trutt. Personlig har jeg gjennomført turer opp til kun 3 uker etter studietiden, og det er kanskje for lite, men når jeg ser tilbake har disse gitt meg mye mer en utallige helgeturer som ofte blir for "komprimerte" (pakking, reising, kort opplevelse, retur, utpakking/vask).

Kom over en interessant artikkel om knivsmed Strømeng i Karasjok (han med samekniver), de har holdt på lenge. Dagens Strømeng er sjette generasjon knivprodusent og etterkommer etter slekten Aikio som kom til Karasjok fra Finland på 1700-tallet. De omsatte for 7 millioner i 2015, det er ikke dårlig for en liten nisjebedrift på Finnmarksvidda. De bruker karbonstål i de fleste knivene fordi de mener at bladet blir skarpere og lettere å slipe enn annet stål, og ikke minst viktig: det tåler hårde belastninger i sprengkulde. De får råstålet fra Tyskland, men de herder det selv, og mener at de er de eneste i Europa som induksjonsherder knivstål. (Det er en varmeprosess som optimaliserer mekaniske egenskaper som seighet og duktilitet i arbeidsstykker som allerede har blitt herdet.) Flott at slike små lokale bedrifter klarer seg i et ganske tøft marked. (opplysningene kommer fra en sak i avisa Nordnorsk Næring, des. 2018)

Etter mye styr med mitt Store vintertelt..ble det i går bestillt inn et Svalbard 6 Camp, Er i overkant glad i god plass..og med 2 Huskyer inne i teltet skulle dette bli bra! teltet vil bli testet på en 6 ukers tur, starter ca 1 Februar.

Vintereventyret kom sent i gang på Vestlandet denne sesongen. Men endelig er det i gang, i Bergsdalen denne helgen

Til det så er vel en stor buesag vanskelig å slå. Billig i innkjøp og nye sagblader koster en brøkdel i forhold til mange andre sager

Kan du forklare hva som er feil med min forklaring? Jeg sa: "Jo færre tenner per tre cm avgjør hvor grovt bladet er... Den bigboy sagen har 6,6 tenner per 3cm... sagen i videoen nedenfor har 5 tenner.." Grunnen til at jeg henviser til 3 cm... er fordi det er det det sto i annonsen som varmtvann spurte om... I forhold til dette, er det irrellevant hva du og bransjen mener er riktig måte å definere det på... Skjønner ikke at dette skal være så innmari vanskelig å forstå?

Har omtrent ikke sett sola siden jeg forlot Tenerife for en drøy måned siden, så drit i iskalde minusgrader, vind og gjenblåste skiløyper, det var sol i dag. Endelig 😀 😎

Jeg har alltid likt toppturer, både om sommeren og om vinteren. Den følelsen av å stå på toppen av et fjell med flott utsikt etter å ha strevet i timevis, er bare helt «topp»! I løpet av julen har jeg delvis fått i julegave og delvis kjøpt meg nytt utstyr som skal hjelpe å nå fjelltoppene enklere vinterstid, nemlig randonee-utstyr!

Wohoi, godt nytt padleår og gode greier. Årets første tur er i havn og det nye året er padlet inn. Årets første ruller (og de funka), og årets nye 10 på skjæret-post er på plass. Været var ikke allverdens, men helt greit. Fredag var første dagen på lenge det ikke var bek mørkt da jeg kjørte fra jobb, så nå merker jeg at det går den riktige veien. Ikke så lenge før det blir lengre turer i helgene. Flere bilder fra dagens tur, med kart over tracking fins HER i bloggen.

En flott 2018 sesong i skog og fjell er over. I adventstiden sniker tankene om nye turer seg frem. Jeg sitter gjerne noen kvelder med regneark i Excel og lager pakkelister for de kommende turene. Målet var egentlig å bli en lettpakker. Men jeg har erkjent at jeg vektlegger andre egenskaper enn bare vekt og lange vandringer. For meg betyr økt komfort, pakkvennlighet, god smak, at ting fungerer som ønsket, etc mye for at turene skal være vellykket. Så helt enkelt bærer jeg konsekvensene av disse tilleggskravene. I tillegg liker jeg ikke å glemme noe hjemme. Med tiden har utstyret blitt lettere. Det er også blitt mer utstyr i skapet enn tidligere. Dette gjør at man kan variere utstyret etter vær, type tur, mat, antall deltakere, etc. Med lettere sekk kan jeg pakke mere av det som er kos for min del. Det vil si nødvendig fiskeutstyr og god mat. Mulig mine problemstillinger og tanker rundt dette er rimelig nerdete, men da er jeg godt forberedt til neste tur. I neste omgang kommer kartene frem for å finne de nye turmålene. Jeg har tidligere skrevet om jakten på det perfekte soloteltet. Nå tenkte jeg å skrive litt om det som er i sekken min og mine preferanser. Jeg unngår en del detaljer, men spør hvis du lurer på noe. Tar det meste på overordnet nivå. Tips er selvfølgelig både velkomne og ønskelig. Ønsker å presisere at dette er mine valg. Hva som er riktig for andre kan styres av helt andre behov og ønsker. Mat og fiskeutstyr er holdt utenfor. Mat og fiskeutstyr på langtur kan bli en oppfølger en gang. Det er også greit å presisere at vi snakker om barmarksesongen hvis noen savner ski, feller, spade og annet vinterutstyr. Bekledning Denne posten deler jeg i to. Hva jeg har på kroppen og hva som ligger i sekken. I utgangspunktet ligger mest mulig i sekken. Går jeg med sekk kommer varmen fort innenfra. I tillegg styrer værmeldingen om jeg kan legge igjen noe hjemme. På kroppen har jeg som regel Fjellreven Abisko Long bukse, belte, teknisk skjorte, teknisk truse, ullsokker og fjellsko (Scarpa pt). Dette regner jeg ikke inn i totalvekt på sekken. I sekken ligger klærne i en vanntett STS pakkpose eller i schnozzlbagen: Ullundertøy (ullboxer, 1 par ullsokker, ullongs, t-skjorte og genser), dunjakke og en tynn Tierra fleecejakke. Når det gjelder ull på sommeren så bruker jeg Devold Breeze. Tynt og behagelig i sommervarmen. I topplokket finner du caps, tynne ullhansker, Ullbuff fra Fjellreven og en tynn ullue. Skallklærne (Norrøna Bitihorn jakke og bukse) og vindjakke (Arcetryx-Squamish) er lett tilgjengelig i et ytre rom i sekken. Hvis det er behov kommer shorts og et par lette badesko i tillegg. Badeskoene brukes både som leirsko, ved bading og vading av elver. De har samme vekt som et par Crocs, men har mye bedre pakkvennlighet. Hvis ordentlig ruskvær, så kan jeg ta med sterkere skallklær. Da øker vekten med noen hundre gram. Det kan synes mye med tre jakker (vindjakke, skalljakke og dunjakke). Men det er et oppsett som fungerer for min del. På noen av de lengre turene kan jeg ha med et ekstra par sokker og en ekstra truse. Det er ikke nødvendig, men det kjennes bedre 😊 Vekt på klær i sekken er ca 2,1 kilo. Kjøkken Dette er en post som også kan deles i 2, men det handler mer om min organisering og hvordan det ligger i sekken. Koking av mat: Her er gassbrenner, gass, vindskydd, kjeler, panne, tallerken og beskyttelsestrekk. Etterhvert har det samlet seg noe utstyr, så jeg kan variere hva jeg tar med utfra hvilken mat som skal lages. I det enkleste oppsettet så tar jeg med en BRS 3000T gassbrenner, en titankjele (Toaks eller Snowpeak), en liten gassboks og gassboksstøtte. Ca vekt: 300 gram. Brenneren kan erstattes av en Vargo woodstove eller en rødspritbrenner. De to siste alternativene bruker jeg nesten utelukkende på dagsturer bare for kosen sin del. Er det snakk om langtur, vi er flere på tur eller det blir mer avansert matlaging, så blir det med kjeler og panne fra Trangia (nonstick), Vargo gripetak, tallerken og en stor gassboks. Da skiftes gjerne brenneren ut til en MSR Windpro eller en MSR pocket rocket. Mine kjeler er i størrelsen fra 0,5 dl til 1,5 liter. Det har stort sett holdt til både solovandringer og familiebruk. Her blir totalvekten fort ett kilo (inkl gass). Det kan også lages noen oppsett i mellom disse «ytterlighetene». Men for min del er det et lite poeng at gassboks, brenner, kjeler og tilbehør pakkes i en kompakt enhet. Kjøkkenveske Alt annet kjøkkentilbehør samler jeg i en Eagle Creek toalettveske (44 gr.). Noe av dette kan vel gå under mat, men nerden i meg sier at organisering styrer hvor «ting hører hjemme». I denne vesken kan det ligge titanbestikk, ispinne, salt, pepper, hvitløkskrydder, MSR piezotenner, fyrstikker, stormstikker, poser til fisk, sukker, oppvaskmiddel, ½ oppvasksvamp, Evernew titankopp (300 ml), Toaks dramglass, liten flaske olje, te, stekespade, øse, pølseklype, sjokolade, rosiner, BRS 3000T, etc. Ved langtur er vekta på ca 600 gram. Igjen er innhold og vekt avhengig av type mat som skal lages. Noe av innholdet er kjøpt eller fått, mens andre deler er «skatter» funnet i dagligvarebutikker, takeaway-restauranter, fly etc. BRS gassbrenneren ligger stort sett i denne vesken på alle turer. Den er genial som medbrakt brenner når vi tar dagsturer fra basecamp. Snyltekopp og drikkeflaske er organisert i denne delen, men de ligger i sekken. Snyltekoppen er lett tilgjengelig i en lomme på hoftebeltet. Her kan det kuttes vekt, men samtidig ligger mye av gleden og kosen på turen i mat og fisking. Har også en del dingser, som det er dobbelt av, men å ha med både piezotenner og fyrstikker kjennes tryggere. Som en siste sikkerhet har jeg med stormstikkene. Snyltekoppen er også egentlig unødvendig, men den er kjekk å ha når man stopper ved bekker og vann under vandring for å drikke. Å file på sparing av gram her kjennes unødvendig. For min del så gir dette en ryddig organisering. Skulle man ønske seg en liten oppgradering, så vil en lett toppbrenner med bredere brennerhode stå høyt på ønskelisten. Bo og Bære Mine telt veier mellom 1,1 kg (Hilleberg Enan) og ca 5 kilo (Svalbard High Camp). På sommerturer der vi bor i solotelt, velger jeg først og fremst et modifisert Hilleberg Unna. Skal jeg bare vandre så tar jeg med Enan. Blir et av barna med, så deler vi plass i Nallo GT2 eller Reinsfjell SL2. Les gjerne også denne: Jakten på det perfekte soloteltet. Jeg sover utrolig godt på et Exped Synmat UL. Til tross for at jeg er 190 cm, så ligger jeg på versjonen som er 180 lang. Jeg er sideligger, så det holder i massevis. Er det varmt blir det med en lett sovepose fra Mammut, er det litt kaldere så blir WM Ultralite med. I tillegg har jeg gjerne med en ekstra sitterull som jeg bruker ute og i forteltet. Denne veier ca 200 gram. Har også brukt en variant som veier 80 gram, men den samler mye rusk og rask. Sekk er vanskelig. På tur med lite utstyr så bærer jeg alt i Bergans Helium. Er barna med, og jeg må bære ekstra mat eller telt, så blir storsekken Gregory Palisade 88 brukt. Den kan også brukes på langturer når det er med mye mat, vadere og vadesko. Til de fleste turene bruker jeg en sekk i mellomstørrelse (Gregory Conteur 65 liter). Den var vanskelig å venne seg til når du skulle pakke. Nå er jeg nærmest blitt avhengig av hvordan man kan organisere utstyret i sekken her. Ulempen er at den er litt «tung» og at den mangler frontåpning. Den veier 2 kilo med to ekstra sidelommer og en sitteplate i lommen til drikkeposen. Jeg har også et lett regntrekk som ligger i en sidelomme. På langturer tar jeg gjerne med en ekstra Green Hermit sekk på 118 gram. Her ligger soveposen eller ekstra klær under vandring. Sekken er super på dagsturer hvor vi utgår fra basen og tar med oss mat, primus og litt ekstra klær. Sitteplaten legges i ryggen for litt bedre bærekomfort. Skulle man legge litt ekstra på denne posten for ekstra kos og komfort, så blir det med en liten stol, tarp eller staver. Dette oppsettet gir fleksibilitet etter turens mål og værforhold. I tillegg er vi fem i familien med ulike behov. For oss gir det større fleksibilitet med 1-3 mannstelt enn et stort familietelt. Vi kan sikkert finne lettere løsninger både på sekk og telt, men dette utstyret fungerer godt nok for min del. Etter å ha lest boken «Fjäderlätt vandring» og om systemet 3-4-3 (sekk, liggesystem og telt skal veie under 3 kilo), så har jeg valgt å ikke vektlegge 3 kilo som mål. Mulig jeg hadde fått noen kilo lettere sekk, men jeg tar heller konsekvensene og bærer litt tyngre. Jeg er fornøyd med det utstyret jeg har nå, og en «oppgradering» til mer spesialisert utstyr fra nisjeaktører vil koste mer enn det jeg opplever at jeg får tilbake. Diverse og elektronikk Her finner vi litt av hvert. Her er det med kniv, repsett (til telt, klær og liggeunderlag), myggspray, bok, notatbok, Zpacks pengebok (kort og førerkort), mobil i vanntett pose, powerbank med ledning, myggnett, solbriller, kompass, kart/kartmappe, lommelykt, hodelykt, tau, karabinkrok, sølvtape, strikk/hårstrikk, radio, etc. Stort sett alt av det minste utstyret er organisert i ulike pakkposer. Her vurderes alt innhold før hver tur, f.eks: Lys blir ikke med på sommeren Hårstrikk/strikk kan brukes til mye, f.eks feste barduner, feste rundt fiskestengene, reserve til jentene … Myggspray er stort sett bare med i juli Radio er kun med på korte turer for kos Kartmappe er kun med ved variabelt vær. Alternativt brukes helst kart i plast. Kniv: Jeg bruker helst de to knivene som er avbildet. Hunter er velkjent, men den er bare med på tur under tregrensen. Jeg har valgt en Böker Plus Urban Trapper Grand som hovedkniv. Den ligger hele tiden i lomma, og er både lett og tilgjengelig. På denne varianten er bladet litt lengre (9,7 cm) enn på andre kniver i samme vektklasse. For min del gir lengre blad økt anvendelighet. Kniven blir som oftest brukt til matlaging, gjøre opp fisk, enkel spikking, etc. På dagsturer i skogen kan også øksen være med om vi skal tenne bål. Hvis noe skal oppgraderes her så må det bli med en liten multitool. Har ved enkelte anledninger savnet både tang og skrujern. Har også testet å lese bok på telefonen. Mulig det blir en varig løsning. Toalettsaker og førstehjelp. Dette utstyret er fordelt i tre vesker/poser: Toalettsaker: Tannkost, tannkrem, deo, såpe, fuktighetskrem, solkrem, qtips, neglklipper, tannpirker, lepsyl. Alt ligger i en veske fra Granite Gear (Air ZippDitty 0,6 l.). Vekt ca 240 gram. I tillegg er det med en liten klut som håndduk eller et større turhåndkle hvis man går i «siviliserte» områder. Vekten på hånddukene veier mellom 20-140 gr. Toalett: Dopapir, fyrstikker, antibac i en Zpacks pose (inntil 140 gram). Førstehjelp (ca 100 gram): pinsett, hodepinetabletter, zyrtec, gnagsårplaster, branngele, tape, plaster, Bacimycin, sykit, voltaren, imodium, kompress, etc . Alt i en liten veske fra Zpacks. Her kan man sikkert redusere litt vekt, men jeg verdsetter et bad etter en lang og som regel varm tur. Badet i etterkant blir mye bedre når man kan bruke litt såpe og deo. Førstehjelpskrinet er sjelden i anvendelse, men vi hadde en hendelse en gang. Da var det godt å ha utstyret i orden. Organisering av sekken Kort om min organisering av sekken. Nederst ligger sovepose, liggeunderlag, toalettsaker og håndduk. Brukes sjeldent under vandringen. Over soveposen og inn mot ryggen ligger telt og plugger. Teltstengene står i sidelommen på sekken sammen med fiskestengene. I den andre sidelommen ligger vannflasken og ev regntrekk. Turkjøkken, veske med kjøkkenutstyr og mat pakkes langs ryggen. Klær stuffes i front av dette. Fiskeutstyr ligger øverst og er lettest tilgjengelig. Bokser og tilbehør til fiske er samlet i en midjeveske (Norrøna Bitihorn). I topplokket ligger førstehjelputstyr, repsett, votter, lue, myggnett, myggolje, caps, en lett tilgjengelig sjokolade og litt nøtter, etc. Dunjakke, vindjakke og skallklær ligger i frontlommen med kart og eventuelt ekstra kniv. Her ligger også dopapir. Ekstra sitteunderlag festes utenpå sekken. Er det med vadere og vadesko, så ligger vaderne i sekken og vadeskoene festes sammen med ekstra liggeunderlag. Vekt Som lettest er sekken (uten mat og fiskeutstyr) mellom 7 og 8 kilo. På turer med tyngre telt, sekk, etc så kan vekta bli mellom 10 og 12 kilo. I høst hadde vi en tur med familien hvor vi valgte å ta med både et vintertelt og Nallo 2gt (pga av været). Er grunnutrustningen såpass lett, så var det heller ikke noe problem å bære med seg disse teltene. På årets langtur veide sekken i underkant av 11 kilo før den ble lastet med mat og fiskeutstyr. Helt klart godkjent for min del. For min del er en lettere sekk og utstyr veien for å ta med bedre mat og det fiskeutstyret man har lyst til å ha med. Lettvekter ble jeg ikke, men det er klart at sekken og innholdet har blitt lettere med årene. I den spede begynnelse veide nok sekken rundt 30 kilo. Med erfaring, kunnskap og inspirasjon fra andre, så er vekta blitt redusert. Å redusere på vekt trenger ikke koste alle verden. Eksempelvis er følgende utstyr lett nok for min del og kan anskaffes billig/gratis: Turbestikk fra en Thai restaurant (take away). Lett og rimelig holdbart Dramglass i plast (var med en liten snapsflaske med Asbach) vi kjøpte på flyplassen Bruker Imsdal vannflaske i stedet for Nalgene eller flasker i aluminum Kjelelokket mitt er laget av alu.folie. Legger en liten sten oppå i vind. Mange småflasker kan brukes som alternativer til å ta med større volum av noe, for eksempel bruker jeg en liten flaske som det har vært øyedråper på til å ha med litt sunlight. Et annet alternativ til å ha med sukker er å bruke de små flaskene man får kjøpr i dagligvarebutikker med f.eks ingefærshot. Ta med porsjonspakninger av sukker, pepper og salt fra Burger King, en Cafe eller lignende. Kjøper småflasker med olivienolje på Ica i Sverige Og det billigste trikset er å legge igjen det du ikke bruker hjemme Jeg har ikke noe mål om å redusere mer på vekta, men målet er heller bruke mer tid på å fiske, vandre og lage god mat ute. Ønsker dere en riktig god jul, og et godt turår i 2019. Jofa19

Det står som nevnt over : Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, isborr o.l. er forbudt. Det er ingen menneskerett å filme fra høyden. På det ene klippet er det en ørn (?) som flyr forbi dronen, og personlig syns jeg ikke det er greit. Hadde jeg vært der og opplevd det hadde jeg kanskje blitt irritert, spesielt når jeg vet at det ikke er tillatt. Jeg vill ha blitt enda mer irritert om noe slikt hadde kommet forbi meg når jeg selv var på tur der.. Jeg syns det er bra at det er et konsekvent forbud. Jeg lenket til denne nyhetssaken i startinnlegget, og den taler for seg selv. Det har en egenverdi å sette seg inn i vernebestemmeleser før man går inn i nasjonalparker. Når man leser saksdokumenter ser man at det sitter langt inne å få disp, heldigvis.

Nesten identiske mål på disse 2 Alle disse ser ut til å passe i både pariser og transporter. Veldig mye stropper på disse baggene. Forseggjorte 😀 Må finne noe å fylle baggen med så jeg får tatt noen bilder i løpet av helga. Selger trolig min 155 liter om 250 literen passer i paris pulken.

Fordi Hardangervidda er definert som vernet område . https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2003-08-29-1101/§3#§3 https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1981-04-10-4830?q=hardangervidda

Akkurat hvor presis artikkelen er vet kun de som har skrevet loven, men jeg ville ha kontaktet relevant myndighet for å sjekke om det faktisk er lov eller ei. Utifra det jeg kan finne via google, så gjelder faktisk https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-11-30-1404?q=modellfly også for droner, de faller visstnok inn under kategorien modellfly - Hvorfor? Jeg aner ikke, de folka som lager lover er ikke alltid enkle å forstå seg på.

Det er faktisk forbudt å fly drone på Hardangervidda. Ifg http://kart.naturbase.no/ NRKBeta skrev en lengre sak om akkurat det. Sjekk ut https://nrkbeta.no/2017/07/10/skal-du-ut-og-fly-dronen-din-i-sommer-slik-holder-du-deg-innenfor-lovens-rammer/

Bruk den som den er. På en gruppetur til Svalbard kjørte vi alle (småbarnsfedre) low budget med kun barnepulker, litt tyngre, men helt greit for en ukestur.

Alle som skal fly med modellfly eller multikopter der det er fare for fly i lav høyde, bør sjekke flytrafikken først. Selv ringer jeg alltid tårnet i det aktuelle området jeg skal fly, og de setter stor pris på at jeg gjør det. De ber meg også gi beskjed når jeg har landet. Slik oppførsel er med på å gi hobbyen et godt rykte, og vi kan unngå strengere regelverk, med dertil mer "ulovlig" flyving.

Før tok man bilde av toppen man hadde besteget på avstand. Så ble det toppbilde av en sjæl og senere selfølgelig en selfie. Så begynte de å dra på lange stenger for å få bedre sefier. Nå begynner dronene å surre rundt toppen for at man virkelig skal kunne dokumentere egoet sitt på Facebook, Twitter you name it. Hvor i helvete skal dette ende ?

http://www.tek.no/artikler/denne-ammunisjonen-er-for-de-som-vil-skyte-ned-droner/192204