Vinnerliste

Man kan jobbe nok til å leve, eller leve av å jobbe! Jeg er nok typen som holder meg litt utenfor boksen og a4 livet, veldig mange foretrekker trygge rammer rundt seg og ser på det som skremmende å ikke vite hva som kommer neste måned. Jeg kan vel med trygget si at de fleste jeg kjenner går å drømmer om å det ene eller andre, men ingen som tørr å gjennomføre det. Som du beskriver, så har du økonomien og mulighetene til det.... Hopp i det, det kan være litt skummelt til å begynne med, men herregud for en økning du vil få i livskvaliteten. Norge er mulighetens land, jobb er sjeldent eller aldri noe problem... så lenge du ikke MÅ ha en bestemt stilling, eller tåler å bli litt skitten på nevene! Et slikt år eller to kan se pent ut på CV'en så lenge du fyller det med innhold Jeg har flere kompiser som driver bedrifter, som kikker bevisst etter folk som har opplevd litt i livet og ikke bare gått skole og jobbet Vi i Norge måler ofte hverandre på hvor mye vi jobber. Det er sjeldent du hører noen som spør om hvor mye fri har du da? Jeg jobber turnus med med en del fri, jeg får stort sett alltid spørsmål om jeg ikke har to jobber, siden jeg har så mye fri?? Haha! Nei, jobbe har jeg ikke tid til. Jeg har alt for mange turer og drømmer som skal realiseres Vi mennesker er også preget av misunnelse og er ofte negativ til ting vi selv ikke klarer å gjennomføre, Som igjen gjør at vi finner på og konstruerer problemer i stede for å lete etter løsninger. Jeg kan helt ærlig ikke finne noe negativt med det du har lyst å gjøre. Joda, det vil nok komme tider der hverdagen føles litt vanskelig og tankene om du har gjort noe dumt vil komme, det er helt naturlig. Nei, fy søren! Gi gass.... gjennomfør og lev livet! Før du vet ordet av det sitter du der med familie, unger eller full av sjukdom å angrer på alt du ikke fikk gjort

Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.

Nest øverste post er oppdatert som følge av dette litt klisjepregede bildet : Slett ikke utenkelig at det blir noen ord og bilder om turen når jeg kommer meg tilbake til Norge Edit: Noen ord og flere bilder er lagt her:

Do it. Jeg sluttet i min forrige jobb i mai og rømte til skogs for å finne meg selv. Jeg fant ingenting og endte opp tilbake i samme bransje, men det var noen lærerike og avstressende måneder og derfor vel verdt det.

Etter å ha brukt ganske mye tid til å surfe rundt på nettet og gå i butikker for å finne en turbukse som skulle være presang til min sønns 19 års dag, gikk det plutserlig opp for meg at den store dagen var i morgen. Da var det bare en ting å gjøre og det var en tur ut i lunsjpausen for å besøke nærmeste butikk som burde ha et brukbart utvalg. Det ble Norrønabutikken, og et besøk der blir vanligvis ikke av det billigste slaget, men i nøden spiser fanden fluer, og bukse ble det. En Norrøna Falketind Gore Tex bukse så nå håper jeg at poden blir fornøyd.

Jeg har som mål å gå på 200 lokale fjelltopper i år. I dag var jeg på nummer 15. Sesongstarten har vært svært tung, men alt for mye vær og alt for mye snø. Toppene er lite egnet for skigåing i dypsnøen, så det er brukt en kombinasjon av fjellski, høye gamasjer, piggsko, truger eller høye fjellstøvler. I dag gikk jeg med skisko til en topp på bare 150 meter. Jeg var der den 16 januar også, da var det dyp snø, men nå var den snøen blåst bort. Det er ingen is under snøen, og myrene er fortsatt våte, så lett å tråkke seg våt. I går var det finere forhold. Hadde en plan om å komme meg på toppen av Torghatten med ski på sekken, bare for å ha gjort det, men skiene ble parkert nede i fjellsiden, så gikk jeg opp på beina. Bratta var snølagt men uten is. Ganske tungt, men godt når man er oppe.. Når jeg nå ser på bilder fra disse turene så har jeg nesten glemt de. Det var et gammelt sagn om at en vikinghøvding her ute kappkjørte med Olav Trygvasson ned dette fjellet. Hver sin lysst!

Det finnast nok å bekymre seg for, ein kan alltids finne årsaker/fornuftige grunnar til å søkje tryggleik. Likevel trur eg at prosessen, læringa og opplevinga av å sleppe taket i det som er trygt, gir det heile ein heilt annan verdi, enn den ein oppnår ved å safe seg inn. Når ein safar seg inn "heile vegen" er der nokre mekanismar som ikkje slår inn, og ein mistar mane gode prosessar i livet (mi personlege meining). Men, me er ulike. Alt kjem an på korleis ein fiksar å forholde seg til uvisse og x-faktorar. Det siste dominerar verda likevel, kanskje er nett det årsaka til vårt behov for å skape trygge bobler? Eg vel å forhalde meg til at livet er skjørt, sårbart og fullt av uvisse samme kva ein prøver å skape av materiell tryggleik. Difor like greit å leve trufast mot seg sjølv. Gjer ein det trur eg ein er rusta til å trives og ha det ganske bra uavhengig av bobla. Å vandre gjennom livet utan skrubbsår på knea er tilnerma umogleg uansett. Spørsmålet er vel meir kva ein skal få skrubbsåra av.

Jeg bor på Hamar og har Hedmarksvidda som nærmeste turområde. På mine turer drikker jeg vannet rett fra bekker og vann(innsjøer. Har ennå til gode å bli dårlig av det. Hundene mine har ei heller blitt dårlige. Som flere har påpekt har nok de fleste hunder solid immunforsvar.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Edit 1 31 Juli 2016: Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi pris på om du heller skriver en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Edit 2 31 Juli 2016: Har opprettet et emne som heter "Jeg har oppdatert bloggen min" - post oppdateringer i bloggene her fra i dag av.. Gammel tråd ligger her!

Siden jeg skulle gjennom Ullensaker så ble det selvfølgelig en tur til den høyeste toppen i kommunen. Hasleråsen, hele 348 meter over havet !! Ingen naturperle, men et norsk flagg reddet dagen....

Legg nesten alt av tid og penger i støvler. Pønsk på hva du ønsker å prioritere, da alt utstyr består av kompromisser: Har du like mye glede av motbakken som nedturen? Er det viktigste å kjøre hardt nedover? Vil du gjerne løpe fra vennene dine oppover? Blir det en del kjøring anlegg også? Skal du kunne bruke støvlene i vanlige alpinbindinger eller kun tech? Er du skikkelig sprek kan du ha tyngre utstyr uten å være ødelagt før nedturen. Gå til en butikk som har godt utvalg og kan det de driver med og helst som kan justere støvlene ved behov og kjøp de støvlene som passer på foten din og er passe tunge/lette/myke/stive. Ski og bindinger kan du kjøpe billig brukt eller på salg eller låne/leie. Det er lurt med tech-bindinger da de er mye lettere enn rammebindinger. Skiene kan godt være rundt 100mm på midten og relativt lette. You date your skis but you marry your boots. PS: Disse rådene er gitt på bakgrunn av den antagelsen at du har et budsjett. Hvis det er helt ubegrenset kan jeg gjerne synse om ski og bindinger, men støvelrådet blir stående.

Jeg ville seriøst vurdert tur sånn du beskriver din situasjon nå. Ser flere har svart om hva det betyr for fremtiden, økonomisk. Men la oss si at du står i fremtiden allerede og ser bakover. Hva tror du da du ville ha vektlagt? Hva gikk du glipp av og vil angre på? Hva tror du at du vil være mest fornøyd med? Hvilken "livskapital" har du å tære på..og se tilbake på. Personlig tror jeg altfor mange hopper inn i tredemølla dag ut og inn og kanskje i for liten grad reflekterer over hva de egentlig vil.. Statistisk sett vil en stor andel av oss være friske og kanskje ha en aktiv pesjonsalder, men veldig mange av oss vil også ha sykdommer som kanskje reduserer mulighetsrommet. Vil vi da angre på de opplevelsene vi valgte bort? Jeg tror det er viktig å ha en realistisk fremtidsbilde og at til større usikkerhet fremtiden bringer til mer bør man kanskje vurdere å ta ut opplevelser jevnt og trutt. Personlig har jeg gjennomført turer opp til kun 3 uker etter studietiden, og det er kanskje for lite, men når jeg ser tilbake har disse gitt meg mye mer en utallige helgeturer som ofte blir for "komprimerte" (pakking, reising, kort opplevelse, retur, utpakking/vask).

Kom over en interessant artikkel om knivsmed Strømeng i Karasjok (han med samekniver), de har holdt på lenge. Dagens Strømeng er sjette generasjon knivprodusent og etterkommer etter slekten Aikio som kom til Karasjok fra Finland på 1700-tallet. De omsatte for 7 millioner i 2015, det er ikke dårlig for en liten nisjebedrift på Finnmarksvidda. De bruker karbonstål i de fleste knivene fordi de mener at bladet blir skarpere og lettere å slipe enn annet stål, og ikke minst viktig: det tåler hårde belastninger i sprengkulde. De får råstålet fra Tyskland, men de herder det selv, og mener at de er de eneste i Europa som induksjonsherder knivstål. (Det er en varmeprosess som optimaliserer mekaniske egenskaper som seighet og duktilitet i arbeidsstykker som allerede har blitt herdet.) Flott at slike små lokale bedrifter klarer seg i et ganske tøft marked. (opplysningene kommer fra en sak i avisa Nordnorsk Næring, des. 2018)

JA takk, begge deler. Jeg vant en fotokonkurranse hos Helsport for et par år siden og kunne velge fritt i utstyr for en større sum. Uheldigvis hadde jag nettopp utvidet teltparken med det som skule til av telt osv så det ble å plukke underlag, teltposer og andre nyttesaker. Så det ble mye snøplugger. Jeg har godt utvalg i begge lengder og har funnet ut at jeg oftest bruker 30cm til selve teltet og 50cm til bardunering. Jeg dekker uansett over stormmatter osv med snø så selve teltet sitter godt nesten uansett hva jeg bruker. Barduneringen synes jeg krever bedre feste. I tillegg har jeg laget noen lange av sorte brøytestikker. Disse bruker jeg både til å søke snødybde med (fordi jeg som regel ønsker å grave ca en meter dyp kuldegrop i forteltet så jeg kan tå oppreist å kokkelere uten å bøye nakken og ikke ønsker å bruke skiene til dette med risk for å ødelegge de mot stein eller lignende når man søker i snøen). I tillegg bruker jeg de lengste brytestikkepluggene til å sikre teltet med osv nærmest vinden under oppsetting og sånn også... Om det likevel skulle knipe så pleier vi fiske noen ekstraplugger

Jeg har prøvd å søke på forumet, om det finnes en samletråd hvor alle smarte hoder kan samles og dele sine ideer, tips og gjør-det-selv løsnniger. Jeg vet det veldig mange flittige løsninger på forskjellige saker her inne, så har du noe du vil dele eller vise frem, post det gjerne her! Jeg kan selv dele min siste kreasjon da jeg i dag oppdaget et stort hull i en av ullsokkene mine. Jeg har lenge lett etter noen fine arm-varmere eller "wrist warmer" som det kalles. Så da slapp jeg å kjøpe det Trenger ikke å være så fanzy

Jeg hadde 2 dager fri nå mandag og tirsdag og hadde bestemt meg for å komme meg ut en natt i køya. Inspirert av @a_aa sin tråd: 2018 - Minst en uteovernatting hver måned, så ble dette en god start på en overnatting ute minst en gang hver måned i 2019 Jeg har også bestemt meg å utfordre meg selv litt på disse turene, blant annet ved å tenke lettvekt og andre løsninger jeg kanskje ikke er så godt kjent med. Allerede etter første tur la jeg merke til det var flere ting jeg kan forbedre eller finne andre løsninger på Årets første tur gikk derfor til et område jeg er godt kjent med, Stordammen i Fredrikstad.  Det var endel frost og is på bakken, så broddene kom godt med! Siden det blir fort mørkt om dagen så var første prioritet å slå opp campen, dette gikk ganske fort og greit. Fant en fin liten plass med utsikt over dammen og ikke så langt å gå for å hente vann. Kunne nok ha en litt lenger avstand mellom trærne, men det var ikke noe problem.  Etter køya var slått opp var det på tide å få seg litt mat før ruskeværet kom. Det var meldt sludd, regn og vind fra sørøst både kveld og natt, med enda mer snø og vind dagen etter. Dette var forsåvidt helt greit, da jeg endelig fikk testet oppsettet i dårlig vær. Om det skulle bli for ille var det ikke lang vei til bilen og hjem heller  Litt bakt leverpostei i Eaglekjelen på dansk rugbrød var helt innafor! Videre la turen ned på vannet (isen) for å hente vann. Det var overraskende tykk is, rundt 20-30 cm noen meter fra land. Var likevel ganske forsiktig når jeg gikk ut, da det slo meg når jeg stod der ute at nå var jeg helt alene. Ting ble plutselig litt mer alvorlig en hva det ellers pleier å være.  Etter å ha hentet vann, strammet opp tarp og justert underquilten. Var det ikke annet å gjøre en å legge seg i køya. Det begynte å blåse på, og jeg angret på jeg ikke tok med en bok..  Etter ca 2-3 timer hadde det verste været gitt seg, da var det bare å ta frem alkoholbrenneren og koke vann til potetmos og steke noen ostegrill. To ting jeg fant ut her, alkoholbrenneren slukker når man setter noe rett oppå.. Må få lagd et lite stativ som går inn i kittet, og jeg fant ut hvor mange sprut med rødsprit jeg trengte. (Hadde fylt opp en liten pyrisept flaske og et sprut tilsvarte ca 10 ml veske.) Brukte også risten fra kvistbrenneren, noe ustabilt men det fungerte.   Etter middag så sovnet jeg ganske fort og jeg våknet ikke før klokken 10 dagen etter, så fikk mange timers god søvn Jeg hadde egentlig med meg litt havregryn som jeg tenkte å koke til frokost, men siden det begynte å blåse kraftig fra nord så spiste jeg heller restene av sjokoladen og tørka bananchips i køya før jeg pakket sammen. Jeg ble også overasket over hvor varm den nye dunposen min var, viking warmpeace 600, og imponert over hvor godt den holdt seg i fukt. Alt i alt var det en lærerik og vellykket tur!

Har tenkt akkurat det samme selv.

Med dagens framtidsutsikter og måten pensjonsystemet fungerer sier det seg selv at vår generasjon vil måtte enten jobbe mer/lengre, eller finne andre måter å sikre inntekt på, gitt at du er så heldig å komme så langt i livet Men å tenke på dette nå, eller sette av penger til det nå for at du skal ha deg 2 år fri, med potensielt 30 år igjen i arbeidslivet? Nei, det er den aller siste bekymringen jeg hadde hatt Du sitter igjen med mere i måneden om du kjøper en leilighet eller ekstra bolig (leier ut) å eventuelt selger etter 20 år Men det er nå bare slik jeg ville gjort det.

Pensjonen du vil få vil ikke rekke til salt i maten om du også vil ha et liv utenfor husets fire vegger. Så om du kan starter med pensjonssparing, mens du samtidig har en pause, så klarer du deg.

Hei, og takk for gode svar! Når det gjelder permisjon så er dette ikke mulig å få nå, rett og slett fordi vi er midt i en krevende omstillingsperiode, noe jeg også har full forståelse for. Pensjonssparing har jeg svært lite kunnskap om. Hvor stort utslag vil det kunne få? og jeg er vel uansett sikret et minimum? Jeg er veldig lite materialistisk av meg, og er stort sett fornøyd med livet så lenge jeg har god helse, et sted å bo og har det greit sånn ellers. Når det gjelder ny jobb så tviler jeg på at jeg noen gang vil komme tilbake i samme bransje, i hvert fall ikke innenfor samme type IT-jobb. På grunn av manglende interesse føler jeg også jeg henger litt etter rent kunnskapsmessig, i hvert fall i forhold til hvor jeg føler jeg burde ha vert. Før jeg jobbet med IT har jeg jobbet både som musikklærar, med ungdom og barn, med foto og andre ting, i tillegg til firmaet mitt og en del andre prosjekter. Jeg vil vel alltids tro jeg kan få meg en ny jobb, men akkurat nå trenger jeg en pause fra alt om jeg går til det skrittet å si opp. Jeg har vel også følt litt på at jeg ikke helt har det livet jeg ønsker meg.. og at jeg ikke får brukt "talentene" mine.. når ting nå topper seg med flere oppsigelser og omlegging.. kjenner jeg på hele kroppen at noe må gjøre. Så lenge jeg har en god plan, så tenker jeg også som josteink skriver at pauseåret bare er positivt. Og som Anders_G skriver så trenger ikke for eksempel en NPL-tur bli så dyr. Jeg liker å gjøre ting enkelt, både generelt i livet og på tur:)

Gå Norge på kryss og tvers så lenge du gidder. Jobbe kan du gjøre etterpå. Det trenger ikke være så veldig dyrt dersom du gjør det enkelt. Det kan jo være verdt å sjekke om du kan få permisjon, jeg fikk det for å gå Norge på langs i fjor sommer. Det er litt betryggende og ha noe å komme tilbake til, men kanskje enda bedre dersom man ikke har noe å forholde seg til i det hele tatt.

Du vurderer ikke heller en god dun-jakke som du kan trekke over når kulden er som verst? Enklere å regulere temperaturen med en slik løsning syns jeg alt etter aktivitet.

Du må ikke glemme avrenning, som skjer nedover og sjeldent oppover.. Området i rapporten er lengre vestover og i mer bebygd område. Er jo greit å påpeke at det er en del beitedyr i området, og man kanskje ikke henter vann i sildrebekken slik man kan gjøre på fjellet. Men folk har nå klart seg uten vannrensesystemer i mange herrens år før slikt kom i butikken, og det mener jeg vi bør fortsette med så lenge kroppen har ett normalt imunsystem. Viktig å ikke krisemaksimere når nybegynnere spør om råd

Det blir enda bedre: Ulvang lager faktisk en genser med ull fra norsk villsau! Bare villsau-ull, ingen blanding. Jeg vet ikke om noen andre kommersielle produsenter som lager klær av ull fra villsau. Det er glimrende, det er med på å bevare villsauen, og det blir en genser som er grov, tykk og varm, og i tillegg mer slitesterk og værbestandig enn annen saueull. Den er allerede på ønskelista mi! Dette kan høres ut som uhemmet reklame for Ulvang, men jeg synes de skal ha ros for at de lager et slikt nisjeprodukt som de sannsynligvis ikke selger så mange av. https://www.ulvang.no/produkter/varmende-ull/ullgensere/feral-sweater-w-zip?c=11730

De henter merinoull fra Australia, Argentina og New Zealand. Men Devold har en kolleksjon gensere kalt "originaler", der bruker de norsk ull. Hurra for det! Mange vil ha merinoull fordi den er myk og finfibret, de tror vanlig norsk saueull er for grov, og klør og stikker. Og det kan være riktig, men det kommer helt an på hvilken del av ulla man bruker.

Etter mye styr med mitt Store vintertelt..ble det i går bestillt inn et Svalbard 6 Camp, Er i overkant glad i god plass..og med 2 Huskyer inne i teltet skulle dette bli bra! teltet vil bli testet på en 6 ukers tur, starter ca 1 Februar.

Nå er ikke målet "god tilstand" i henhold til EUs vanndirektiv noe godt mål til å avgjøre om vann på tur er drikkbart eller ei, fordi det tar utgangspunkt i naturtilstand. Dvs. at en stillestående myrpytt fint kan ha "god tilstand" men fortsatt ikke være noe særlig innbydende å drikke, mens en bekk kan ha "dårlig tilstand" f.eks pga. høyere fosforinnhold enn det burde være og dermed være i risiko for eutrofiering (eller feil pH, eller .. eller .. eller .. mulighetene for å havne i en lavere kategori enn "meget god" og "god" er tilnærmet uendelige ...) men vannet kan fortsatt være greit å drikke med unntak av perioder med algeoppblomstring f.eks. Når det er sagt er alle bekkene rundt Brattberget i Ringsaker klassifisert i tilstand "god" såvidt jeg kan bedømme på vann-nett Jo lenger fra folk, hytter og jorder jo bedre vannkvalitet, gjelder både høyt og lavt (nå som hyttefeltene har dratt seg opp i høyden). Jeg tenker som @whistler at man henter vann i bekker eller tjern med sirkulasjon og unngår stillestående vann i myrpytter osv. Hunden din er forøvrig garantert sterkere i magen enn deg, mine drikker i alle fall sølevann og spiser kadaver om de får sjansen så det ville jeg ikke bekymret meg om. 

Ser du bort fra de militære funksjonene så vil Foretrex 701 være et godt alternativ ut i fra spec'en din: https://buy.garmin.com/en-US/US/p/583825#overview Evt Foretrex 601 som er en mer prisvennlig modell: https://www.milrab.no/garmin-foretrex-601-gps/cat-p/c/p9846386?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=GARMIN+Foretrex+601+-+GPS

Men nå må du se hvor disse vannene ligger, en rask titt på kartet viser hyttefelt og jorder, jo dårligere statestikk jo mer jorder og bebyggelse.. jo nærmere folk jo dårligere drikkevann..

Valdres er helt tipp topp det. Spesielt med barn. De trenger ikke de lengste og råeste bakkene eller den kuleste after ski’en. Mange steder med fine familievennlige skibakker og masse skispor. Sjekk ut inatur.no for hytteutleie.

Fikk tips av en på gamlejobben at Valdres var tingen. Mye billigere enn de store stedene som Geilo, mindre folk, og de var fornøyd med skiforholdene. Jeg har aldri vert der før.

Har Talon 33 selv. Har ikke testet å laste den veldig tung, 6-8 kg et sted. Sekken er litt myk og litt mindre reimer og belte. Jeg synes det er nok med en slik vekt. 10-12 tror jeg ikke jeg hadde likt. Hadde jeg heller brukt Xenith 88 jeg har s3lv om den veier litt over en kilo mer. Hatt Exos en gang også, tror den fungerer bedre med 10-12 kilo enn Talon fordi den er stivere.

Den er støpt i glassfiber med bevernylon trekk. Den skal få Cordura, men det må jeg bestille fra Extremtextil. Jeg har noen bilder fra prosessen frem. Pluggen til formen. Den er laget av membranplater og mye glassfibersparkel Pussing og et lag med polyester og gelcoat Litt formgiving Da har jeg støpt av pluggen og fått en form til å støpe i. Ferdig støpt pulk og montering av sledebelegg. Dette er det samme belegget som er på hundesleder. Sying av trekk og stropper. Montering av aluskinne ,stropper og trekk

Da har jeg laget meg pulk. Det ble mye jobb, men er fornøyd med resultatet. Håper å få testet den i februar

På min Downmat 9LW bruker jeg schnozzel bagen i ventilen man bruker for å tømme luft, deretter et par siste pump på den integrerte pumpen for å justere hardhet på liggeunderlaget. Da har man muligheten til å fortsatt bruke den integrerte pumpen om man glemmer/mister schnozzel bagen.

Jeg har buesaga hengende på utsiden av sekken og ha bladbeskytter lagd av Duckt Tape og borrelås. Har faktisk med reserveblad med den løsninga også Å feste en stor buesag utapå en stor ryggsekk er vel så lite hukus pokus man kan gjøre

Med unntak av Nansen og Varg Polar har jeg resten.. Amundsen med både BC Manual og Magnum. Stetind og Svartisen i BC Merker litt forskjell på Manual og Magnum hva kantgrep angår, så det ingen grunn til å velge annet en Magnum om du går for BC bindinger. Jeg forsøkte "rød flex" som er 1.5 ganger hardere enn standard (rød er for turskøyter) på slutten av sesongen i fjor, merker det er litt mer progressiv bøyemotstander ved gange, men har ikke konkludert om det gjør noe med kjøreegenskapene nedover. BC har totaltsett litt mindre "gangmotstand" en 75mm og støvlene er lettere, så skal du gå veldig lange dagsetapper er BC mindre energikrevende i det lange løp. Sålen i Stetind er litt stivere enn Svartisen BC, plastspennene kompenserer litt for dette, men jeg har aldri de spennt når jeg går, kun i brattere nedkjøringer. Stetind er en veldig god BC støvel, Svartisen også, den er kanskje en hårsbredd varmere enn Stetind. Det er litt smak og behag for hva en bør velge, det er ikke feil med noen av de. BC støvler generellt kan være litt befengt med gnagsår (jeg får på hælen). Dette har jeg fikset med å bygge opp hælpartiet i støvlen 4-5mm. Hos meg blir hælen presset nedover i støvlen, dette er det ingen hard stramming av lisser som hjelper mot. En halvsåle han så måte hjelpe mot bevegelsen nedover. Amundsen er "vidde commutere", de har spenn litt som en langrennski og kan gås meget raskt med. Det går fint å tråkke egne spor med, men det går merkbart mye fortere å gå i et spor der en eller flere har gått før. Amundsen er ikke noen toppturski, men kan styres så du kommer trygt ned, er det stabilt underlag med styresnø oppå går det fint å få til telemarksvinger. Voile 3pin bør velges i "Traverse", dvs med 10mm plater uansett ski. Ikke la butikken lure deg til å bruke platene til Rottefella på de, bruk de originale fra Volie. De festes i skien med 4 skruer og ikke 3, Rottefella platene er i hardplast og kan sprekke. Vurder å ikke montere den fremoverrettede hælløfteren på hælklossen, den kan ved enkelte fører samle snø/is så du får platåsko. Det er fullt mulig å bli drit lei av å hakke bort istårn med staven. 75mm har selvsagt mulighet for bedre kjøreegenskaper enn BC. Ingstad har jeg i den gamle utgaven (grå med størrelse 170-180-190 osv). Den nye utgaven har størrelse 175-185-195 osv, slik kan du se forskjell på årgangene. De nye sier Åsnes er svingvillige, jeg skal ikke uttale meg om de, men de gamle er ikke så svingvillige som målene skulle tilsi. Det er litt hardt spenn på de, så jeg synes bakskien "henger litt" og kan være litt tunge å få med rundt svingen, men de styrer selvsagt vesentlig bedre enn Amundsen. Ingstad er fenomenalt gode å tråkke egne spor med, så de flyter godt når jeg går. Det er litt "flatt spenn", men jeg synes ikke de sliter ekstremt på smurningen, men jeg velger alltid litt løsere underlag fremfor knallhardt. Dvs går jeg kvistet løype så velger jeg å ikke gå direkte i "sporet" men litt ut på siden der underlaget er hardt men kanskje med et tynnt rimlag oppå, der glir det mye bedre. Svartisen i 75mm er fenomenalt komfortable sko, de gir en fin flex i sålen med Voile. Jeg kan ta på meg de samme dag om jeg har fått verdens største gnagsår av BC støvlene og bare labbe avgårde som ingen ting hadde hent. Sålen er litt myk, det gir bedre gåkomfort men de er ikke like stive som de ser ut som på bildet, de kjører fint likevel. Bruker de også noen ganger på Tind 76 ski og det håndterer de fint. Jeg går aldri med strammede plastspenner, de brukes kun nedover. Alt etter som klemmer jeg enten kun tåjernet ned et hakk til, strammer plastspennene i tillegg og til slutt setter på wire. Hva jeg velger avhenger hvor bratt og lang bakken er. Avhengig av skostørrelse, følg med om tåjenet på Volie (spesielt på høyre) gnager litt på gummikalosjeringen foran på siden på Svartisen. Dette ungås ved å file litt av buen på tåjernet. Gnager det, ser du det etter første tur. Svartisen er gode og varme, jeg fryser ikke så lett, men senest i dag gikk jeg i -19 med kun en syntetisk langrennssokk. Bruker du normalt en "hel skostørrelse" i vanlige sko, velg samme størrelse som du bruker ellers. Bruker du +1/2 gå opp, men ikke fall for fristelsen å kjøpe de store, det er unødvendig da de er litt romslige. Stavtips kan være Black Dimond 2 delt enten Traverse eller Expedition (er 100g lettere), disse fåes også i 155 lengde. Bytt ut trinsa med en Åsnes reservetrinse og du får lette og gode fjellskistaver. Lykke til uansett hva du går for, men det optimale oppsettet til alt finnes ikke, det blir uansett noen kompromisser. Derfor må du vektlegge de egenskapene som totalt sett er viktigst for ditt bruk og gå for det.

Smart, er stor fan av gjenbruk av "utgåtte" ting 😁

Denne tråden er en god idé ! De arm-varmerne dine fikk meg til å tenke på et tips Lars Monsen ga til de som fryser lett på knærne: Klipp en lang ullsokk i to, klipp vekk tådelen, og bruk delene rundt knærne!

Laget i går et stativ til alkoholbrenneren av en maisboks

Jeg har alltid likt toppturer, både om sommeren og om vinteren. Den følelsen av å stå på toppen av et fjell med flott utsikt etter å ha strevet i timevis, er bare helt «topp»! I løpet av julen har jeg delvis fått i julegave og delvis kjøpt meg nytt utstyr som skal hjelpe å nå fjelltoppene enklere vinterstid, nemlig randonee-utstyr!

Og det er den

Status mine 2019-utfordringer (oppdateres etter hvert, nå også med DIY "Progress Bars" ) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kilimanjaro: Besteget Uhuru Peak 23 januar |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 7-fjellsturen Bergen: Gjennomført 26 mai (i rusletempo...) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Uteovernattinger: 12 av 12 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 2K-topp Jotunheimen: 1 av 1 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kommunetopper: 6 av 6 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| RIL Fjelltrimmen: 10 av 10 gjennomført

Her er en liten turbeskrivelse fra en deilig tur på Hardangervidda 28/7-1/8 2008. Hardangervidda lå badet i sol da jeg stoppet på Kalhovd turisthytte mandag formiddag. Den deilige lukten av snaufjell og sommer strømmet mot meg idet jeg stoppet ved Kalhovd for og løse fiskekort for den neste uken. Prisen for en ukes fiskekort var på 500kr for området jeg skulle inn i, noe jeg syntes er litt i overkant mye. Til sammenligning er prisen for ukes kortet i hele Børgefjell nasjonalpark på 300kr! Men men, en skal ikke henge seg opp i detaljer som man alikevell ikke kan få gjort noe med. Utgangspunktet for denne turen var Synken som er en parkeringsplass på sydvest enden av innsjøen Mår. Parkeringen koster 25 kr døgnet, men er tilgjenjeld et perfekt utgangspunkt for turer innover fjellet. Her kan man enten gå de merkede stiene til turistforeningen mot Stordalsbu,Mogen,Lågaros osv, eller gjøre som jeg gjorde; gå inn i de mer øde områdene mot nordvest, inn i Vikbekkfjellene og videre vestover. Et område som er helt fri for tilrettelagt turisme. Det var nettop en av grunnene til at jeg valgte nettop dette området for denne turen, være helt alene uten og måtte "gå i kø". Den første dagen gikk turen på øst siden av Mårsnos og videre opp i selve Vikbekk fjellet. Vi (Labradoren Buddy og jeg) gikk via et lite vann ved navn Holken som ligger nermest i et krater med Grytselberget ruvende på vest siden. Til tross for mange vak lot fiken seg ikke lure av min krok her, men det var jo midt på dagen og tempen var på nermere 30 grader så det er kansje ikke så rart. Vi slo leir ved Viktjønn som ligger på 1258 moh. Området var preget av stor steinur, men vi fant en liten åpning på en "tunge" som stakk ut i syd enden av vannet. Kvelden forløp med total avslapping og resultatløs fisking tross mange vak også her. Dag to gikk turen over nordsiden av Grytselberget som med sine 1442 mtr hadde nydelig utsikt sydover mot bla Nordfjorden og Reksjåeggi. Videre gikk turen via to navnløse vann 1357 og 1254 og opp skardet mot østre Sletteidvatn som er det største av de tilsammen tre vannene kalt Sletteidvattna. Jeg fant kjapt ut at det var enklest og gå langs syd enden av det østre vannet da terenget på nordsiden var preget av stor steinur. Det var flatt og fint å gå her. Vi slo leir på nord siden av det vestre Sletteidvatne som til motsetning til det første vannet, var enklest å forsere på nordsiden. Det bygget seg opp med massive mørke skyer i nordvest så jeg var kjapp med å sette opp teltet og fikk inn allt utstyret. Det viste seg etterhvert at regnet lot vente på seg til natten,noe jeg ikke var lei for. Da leieren var satt gikk jeg en tur med stanga. Det skulle bli en stor opplevelse. På første kastet satt det på en ørret på ca 300g og ett par minutter etterpå var enda en på samme størelse landet. Det var en deilig følelse etter mange resultatløse kast tidligere på turen. Men det var ikke slutt enda; ca fem min. etterpå strammet sena seg igjen,denne gangen mye tyngre enn de to første. Jeg løsnet litt på bremsen på snella så fisken skulle få mulighet å slite seg ut, jeg holdt stram sene hele tiden og fulgte spillet til fisken. Ca to minutter etter på lå en deilig ørret og sprellet i gresset forran meg. Jeg hadde ikke vekt med,men tror ikke jeg tar munnen for full om jeg antyder at den nermet seg den magiske kilos grensa. Kveldsmaten var berget. Etter en deilig natts søvn våknet vi til nok en nydelig sommer dag på fjellet. Jeg syntes personlig at morgen stunden er best. Man våkner,kjenner solen steke på teltduken, drar opp glidelåsen på teltet og ligger og nyter synet av høye fjell,nuter og vann som ligger badet i sol samtidig som man kjenner den deilige lukten av ren natur. Det er livet det!! Dagens marsj skulle by på litt dramatikk. Vi brøt opp og fortsatte videre i retning Viuvasseggi som ligger på østsiden av den lange tynne sjøen Kallugsjåen. Her er det fint flatt vidde-tereng som er en drøm og gå på, men når det bygger opp til tordnevær er det ikke alltid like lurt å være på flatt høyfjellstereng. Jeg så skyene komme, men tok ikke afære før det var litt for seint. På ett blunk var det helt kølsvart over meg og regnet kom som sluppet ut av et basseng. Bare de som har opplevd lyn og tordenvær på høyfjellet vet hva det er snakk om. Jeg var nå på cå 1350 mtr med bare slette vidder rundt meg. Det er ubeskrivelig hvor høy lyden er når skyene torder sammen og lynet spiller opp i denne høyden. Vi var jo bokstavelig talt oppe i skyene. Det første jeg gjorde var og ta ned fiskestangen som var festet til sekken som en antenne, så satt jeg kursen hurtig ned skråningen mot Kallungsjåen, men det tok sin tid. Vell nede ved vannet fant jeg ly under en stor stein som tydligvis var brukt til husly tidligere for det var stablet noen steiner ved inngangen. Her var vi trygge. Buddy og jeg lå der til det værste var over.(ca tre timer) Det er mulig jeg overdriver faren med å være på fjellet i slikt vær, men jeg har ikke opplevd det før og tok mine forhåndsregler. Skal finne mer ut om dette seinere. Da været roet seg og vi alikevell var nede ved Kallungsjåen, fortsatte vi sydover på østsiden av vannet for og finne leir for kvelden. Planen var egentlig å dreie nordøst over ved Viuvasseggi, men slik ble det altså ikke. Det gjør ikke noe. Veien blir til mens man går heter det jo. Vi havnet i Slettedalen. Et idyllisk sted hvor det er fint og slå leir samt at det snirkler seg en rolig elv gjennom der med mye fin små ørret. Det ble tre små eksemplarer før kvelden var omme og sammen med en pose potetstappe ble det et rent herremåltid. Dag fire var intet unntak fra de tre foregående værmessig. Nydelig vær og varmt. Litt i overkant varmt for Buddy, men han holdt tappert ut. Han bærer kløv med teltet og leir-tøyet mitt i, allt pakket i vanntette pakkposer. Dagens marsj gikk opp skaret syd av Slettebunuten videre opp på østsiden av Reinskardtindan. Her åpenbarte det søndre av de tre tidligere nevnte Sletteidvanna seg i en nydelig liten dal. Videre gikk vi via Prestetjønn og rundet rundt Reksjåbarget på vest og senere syd siden. Her åpenbarte den mektige Nordfjorden seg med tilhørende Midtfjoren og Sudfjorden. Et fantastisk område. Store vannflater omkranset av høye fjell og gress-sletter, perfekt for leirslåing. Vi slo leir midt mellom Nord og Midtfjorden. Da det det var overhengende fare for tordnevær også denne kvelden, slo jeg opp teltet ved en stor høy stein som kunne ta av for eventuelt lyn. Det ble riktig nok litt regn utpå kvelden, men tordeværet holdt seg heldigvis unna. Da leieren var satt tok jeg som vanlig en tur med stanga. Etter to kast med den sølvblanke sølvkroken spesial med røde prikker satt stor fisken på. Herlig!! Den var omtrent like stor som den jeg fikk i Sletteidvatne. Av en eller annen grunn var det bare denne sluken som fisken i området jeg hadde gått i bet på. Jeg har prøvd med mark,flue og spinner, men her er det vist bare spesial som gjelder. Etter fisken var landet var det svart hav resten av kvelden, men det gjorde ikke noe for kveldsmaten var jo berget. Dag fem våknet vi utrolig nok til nok en strålende dag. Vannet lå speilblankt og fjella rundt speilte seg i vannflaten. Jeg koste meg med en god lang frokost bestående av risengrynsgrøt og kaffe mens jeg nøt livet. Ikke vanskelig i slike omgivelser. Det er en uforklarlig bastant ro man får etter noen dager slik alene. Og roen blir bare sterkere og sterkere for vær dag som går. Ikke tenke,ikke planlegge, bare nyte nuet til fulle. Denne siste dagen la jeg kursen sydvestover mellom Reksjåeggi og Osenuten, videre forbi Bakketjønn og Kongstjønn hvor den kjente røde T`n til turistforeningen åpenbarte seg for første gang på turen. Rundet rundt Mårsenos og tilbake til utgangspunktet;Synken. Det har vært en utrolig fin tur. Det er endel stor steinur i området, men ungår man dem så er det en drøm og færdes her inne. Man får være alene og nyte stillheten og tilværelsen. De eneste jeg møtte denne uken var et hyggelig ektepar fra Nøtterø som hadde leir ikke langt fra min i Slettedalen. Fisket har også vært bra etter min målestokk. En med erfaring kan nok lure mange fler nydelige fjellørreter enn det jeg klarte, men jeg er fornøyd. En tur inn i Vikbekkfjellområde er og anbefale! PS:Et lite tips: IKKE legg GPSn på taket av bilen når du skal ta av deg sekken og støvlene etter en tur. Jeg gjorde det og glemte den. Så finner noen en Garmin 60CSX mellom Synken og Kalhovd så blir jeg veldig glad om dere tar kontakt.