Vinnerliste

Da har jeg laget meg pulk. Det ble mye jobb, men er fornøyd med resultatet. Håper å få testet den i februar

På min Downmat 9LW bruker jeg schnozzel bagen i ventilen man bruker for å tømme luft, deretter et par siste pump på den integrerte pumpen for å justere hardhet på liggeunderlaget. Da har man muligheten til å fortsatt bruke den integrerte pumpen om man glemmer/mister schnozzel bagen.

Drikkevann trenger du ikke bekymre deg for verken for egen del eller hundens. Hent drikkevann i bekker eller tjern med sirkulasjon (inn og utløp). Unngå stillestående vann i myrputter og lignede så er det ingen fare. Ved beiteområder for husdyr kan du også være litt forsiktig, men ellers vil jeg påstå det er bare tull å rense vann Vi har helt supert drikkevann over hele Norge. Bruk det! 😃

Minste Osprey Exsos kan kanskje være et godt alternativ? Den er lett, men har rammekonstruksjon og tåler etter min erfaring godt 12-14 kilo. Kommer vekta noe særlig over 15 synker bærekomforten drastisk. Typiske dagstursekker er ikke laget for vekt over 8-10 kilo og jeg ville heller lagt på et par hundre gram egenvekt på sekk for å få noe som er godt å bære.

Jeg har prøvd å søke på forumet, om det finnes en samletråd hvor alle smarte hoder kan samles og dele sine ideer, tips og gjør-det-selv løsnniger. Jeg vet det veldig mange flittige løsninger på forskjellige saker her inne, så har du noe du vil dele eller vise frem, post det gjerne her! Jeg kan selv dele min siste kreasjon da jeg i dag oppdaget et stort hull i en av ullsokkene mine. Jeg har lenge lett etter noen fine arm-varmere eller "wrist warmer" som det kalles. Så da slapp jeg å kjøpe det Trenger ikke å være så fanzy

Aldri hatt problemer med mage eller noe i ringsakerfjellet de 20 åra jeg har tura rundt her. Så lenge en bruker hodet og ikke drikker stille vann går det veldig fint. Når det gjelder hunden så drikker vel din, som min, alt den kommer over. Bikkjene er som regel ganske hardfør. 🙂 Kos deg på tur til sommeren du! Vi har jo så mange fine stier å gå!

«M» er multifuel, denne fungerer med både parafin og bensin, men regn med lavere effekt på bensin. «K» er parafindyse og «G» er bensindyse. Er dysa umerket er det ofte en parafindyse.

Her er en grei oversikt over forskjellige typer brennstoff for fly, med innhold og tilsetninger: https://en.wikipedia.org/wiki/Jet_fuel

Ja jeg har Tempest 35 l (den skal kanskje tåle litt mer vekt?) og den har jeg lessa opp mange ganger. Både rot og skrot men også klatreutstyr og tau mm. Kvaliteten på sekken fikser den vekta helt fint. Jeg sliter noe med magebelte. Jeg får hetta om noe presser på min mage. Og min fysikk tilsier at det kan være litt problematisk. Men sekken ellers takler fint vekta jeg har bært. Sekken er en lett sekk med dertil myke hoftebelter men de avlaster greit nok faktisk. Liker veldig godt at sekken er lett og kan sitte tight på når jeg klatrer (da er utstyret tatt ut og sekken ganske lett) og jeg har flere turer der sekken har sittet på ryggen med god vekt (ca 8 kg) i mer enn 10-12 timer. Men nå brukes den stort sett som hverdagssekk (ville bytte pga magebelte).

Type 1 Optimus adapter for Trangia. Type 2 Nova adapter for Trangia. Begge disse passer Omnifuel typene. Personlig liker jeg den siste best, men den første gir trolig mere luft rundt brenneren, noe som er positivt for CO men som ikke skjermer brenneren like bra for vind. Stillebrenner Berniedawg selges et par steder, jeg har kjøpt mine fra Shapeways. Det finnes ganske mange tråder her om omnifuel - Trangia - Stillebrenner. Skal du bruke den i telt til snøsmelting ville jeg gått for en MSR XGK siden den er minst skummel sett i forhold til kullos. Jeg har både omnifuel og omnilite til mine trangiasett, begge fungerer veldig bra, men du må lage et ekstra hull til slangen. JP-8 har mere tilsetningsstoffer enn A1. Har ikke selv testet det, prøver å bruke drivstoff med færrest mulig tilsetningsstoffer - mange av de er ikke spesielt bra for helsa. En ting er når du er i friluft, og har lokk på maten og litt trekk. Men inni et telt vil du få i deg mere avgasser, uten at jeg vet hvor helseskadelig dette er. Primus sier dette: «Our multifuel stoves can run on several different fuels, from gas to kerosene and when needs must in an emergency – even aviation fuel» Så høres ikke ut som et bra valg. Tror dette er en slags blanding av parafin og diesel som har lavt frysepunkt. Den brenner det sikkert på en slags måte, men vil kreve mye forvarming, blir mye sot og mye vedlikehold sett i forhold til miljøbensin som koster 159kr for 5 liter.

Takk for svar. Det ser ut til at det blir mammutunderlaget jeg velger, da jeg har en schnozzelbag og kan bruke denne på dette underlaget. Er jo så mye billigere.

XGK er en traktorbrenner på godt og vondt. Men det er en meget god traktor du kan stole på, med sine særtrekk. At du ikke kan flippe er et av disse. Har for min del ikke noe å si, men du må gjøre det på en annen måte enn du er vant til. Jeg har mange brennere, men på snøsmelteturer solo, er dette førstevalget. Jeg gjør alt jeg kan for å unngå sot, forvarmer med rødsprit, og blåser ut pilot/stearin flammen, når jeg slukker den. Det gir sot, og sot gir problemer over tid. Da slipper jeg unna mye rengjøring.

Og Tine svarte at: "Takk for at du tar kontakt med oss. Vi arbeider med å få tørrmelk tilgjengelig i vår YT nettbutikk (www.nettbutikk.yt.no). Vi håper det er klart om ikke alt for mange uker, og at vi i alle fall skal ha det på plass til sommeren. I første omgang blir det helmelkpulver og skummetmelkpulver, men vi vil også vurdere andre av våre pulver etter hvert." Linken i svaret ser ikke ut til å fungere med www. foran. Med nettadressen 'nettbutikk.yt.no' derimot får jeg treff.

Jeg ville vurdert Fischer E99. Selv har jeg Åsnes Nansen, noen år gamle nå. Dette er gode ski - kanskje litt trege. Jeg har ved et par anledninger lånt Fischer-skiene. Gode å gå og kjøre på. Flyter bedre oppå snøen pga rocker i front. System for kortfeller som blir mye bedre enn Åsnes sine kortfeller. Mulig Fischer sine kortfeller ikke er like gode over tid - det har jeg ingen erfaring med.

Hei @tiur er jo inne på noe riktig med at hunden må ha noe grunnleggende lydighetstrening til å starte på. Dertil hører jo både skryt + godteri som medfører betinget refleks ved skryt, og nei og fy ved særlig slemme ting. Her er det jo innlæring som er relevant, hvilket som regel går greit med skryt. Avlæring av dårlige vaner er et annet og egentlig vanskeligere sak. Jeg sykler, snørekjører og kjører med sprintslede med mine 2 huskyer. Huskyer pleier ikke å bli lydighets championer for de er mindre interessert i godteri enn andre spennende ting, som jakt på alt fra mus til elg, andre hunder mm. Eller de går lei av å repetere øvelser. Som regel lærer de dog fort de relevante kjøre kommandoer: Gå, yepyep (hurtig) ståå, høyre, venstre, gåhøyre /venstre i løypen, forbikjøre "høyreom /venstreom". Langsom, i hvert fald i noen sekunder i utforbakker, gå bak i utforkjøringer (med mindre noe jaktbart dukker opp.) (Det siste vil de egentlig ikke og protesterer med megen uling inntil de får en skarp ordre. Det er som små unger: "vil ikke") Dette kan de faktisk rutinemessig og utfører stabilt på kommando, selv om det noen gange må tales kraftig til dem. Min gamle buhund kunne også dette selv om han ikke trakk, men det var veldig nyttig i skiløyper. Huskyene er selvfølgelig alltid bandhunder, fordi de skal trekke (og ikke jakte sau) i ca. 2-3 m trekkline foran avhengig av ski sykkel, slede. Høyre og venstre har jeg lært dem ved å si høyre/venstre til dem i alle sti/veikryss og rost hver gang det ble riktig. Og senere "nei", når det var feil. Dermed har de et begrep om retningen. Lederhunden hadde jeg fra valp og innkjørt selv. Han ble 2 ganger tilrette vist i ungdommen, da han jo ikke skjønte kommandoen ved å bli løftet i selen over i "gå høyre" siden ved passasje av motkjørende. Siden har han gjort det riktig hver gang og får tilsvarende skryt. Det er litt vanskelig med godteri premier under snørekjøring, når hunden er ca. 2,5 m foran og ingen af oss ønsker å avbryte flyten. Tispen fikk jeg noe senere som 2-åring og kunne h/v fra hundekjøreren om enn ikke helt sikkert. Nå forstår hun allt - både innlært av meg, men også av lederhunden. Får hun øye på noe jaktbart gjør hun uansett som hun selv vil. Somregel forutser jeg det dog og kan korrigere det sammen med lederhunden. Dessverre veier hun ca. 1 kg mer enn lederhunden, som derfor strever noe voldsomt med å holde henne på dydens rette vei. Men han er den "store leder og lysende stjerne" som de sir i Nordkorea. I det hele tatt er de ganske rutinerte nå og kan vel ca 25 kommandoer/ord "hen til bilen", "hophop" (ibagasjerommet) "på tur" mm. Elgen

Du har kanskje gått mye tur på venstre side av veien i hverdagen? Da sitter det liksom litt fast i bikkjehodet at den skal gå på venstre side. Da anbefaler jeg deg å øve mye på sideskift, og begynne å gå mye med henne på høyre side - altså også når du ikke går på ski. I tillegg må hunden må lære å følge deg og dine anvisninger. Når hunden kan høyre og venstre så kan du kommandere henne over på høyre side. Hvis hun likevel glemmer seg underveis på skitur så fortsett å gjør som du gjør nå: Brems ned farta (det er en slags "straff" for hunder med mye framdrift), så kommanderer du høyre og gir på med fart (=belønning) når hun gjør riktig. Slik lærer jeg hundene mine høyre og venstre:

Som de fleste over her allerede har sagt, så er sjansen for å møte bamsen liten, men er man heldig, så kan man finne spor etter den. I sommer fant vi flere. GØY! Håper uansett du hadde en fin tur, å at den gav mersmak.

Med unntak av Nansen og Varg Polar har jeg resten.. Amundsen med både BC Manual og Magnum. Stetind og Svartisen i BC Merker litt forskjell på Manual og Magnum hva kantgrep angår, så det ingen grunn til å velge annet en Magnum om du går for BC bindinger. Jeg forsøkte "rød flex" som er 1.5 ganger hardere enn standard (rød er for turskøyter) på slutten av sesongen i fjor, merker det er litt mer progressiv bøyemotstander ved gange, men har ikke konkludert om det gjør noe med kjøreegenskapene nedover. BC har totaltsett litt mindre "gangmotstand" en 75mm og støvlene er lettere, så skal du gå veldig lange dagsetapper er BC mindre energikrevende i det lange løp. Sålen i Stetind er litt stivere enn Svartisen BC, plastspennene kompenserer litt for dette, men jeg har aldri de spennt når jeg går, kun i brattere nedkjøringer. Stetind er en veldig god BC støvel, Svartisen også, den er kanskje en hårsbredd varmere enn Stetind. Det er litt smak og behag for hva en bør velge, det er ikke feil med noen av de. BC støvler generellt kan være litt befengt med gnagsår (jeg får på hælen). Dette har jeg fikset med å bygge opp hælpartiet i støvlen 4-5mm. Hos meg blir hælen presset nedover i støvlen, dette er det ingen hard stramming av lisser som hjelper mot. En halvsåle han så måte hjelpe mot bevegelsen nedover. Amundsen er "vidde commutere", de har spenn litt som en langrennski og kan gås meget raskt med. Det går fint å tråkke egne spor med, men det går merkbart mye fortere å gå i et spor der en eller flere har gått før. Amundsen er ikke noen toppturski, men kan styres så du kommer trygt ned, er det stabilt underlag med styresnø oppå går det fint å få til telemarksvinger. Voile 3pin bør velges i "Traverse", dvs med 10mm plater uansett ski. Ikke la butikken lure deg til å bruke platene til Rottefella på de, bruk de originale fra Volie. De festes i skien med 4 skruer og ikke 3, Rottefella platene er i hardplast og kan sprekke. Vurder å ikke montere den fremoverrettede hælløfteren på hælklossen, den kan ved enkelte fører samle snø/is så du får platåsko. Det er fullt mulig å bli drit lei av å hakke bort istårn med staven. 75mm har selvsagt mulighet for bedre kjøreegenskaper enn BC. Ingstad har jeg i den gamle utgaven (grå med størrelse 170-180-190 osv). Den nye utgaven har størrelse 175-185-195 osv, slik kan du se forskjell på årgangene. De nye sier Åsnes er svingvillige, jeg skal ikke uttale meg om de, men de gamle er ikke så svingvillige som målene skulle tilsi. Det er litt hardt spenn på de, så jeg synes bakskien "henger litt" og kan være litt tunge å få med rundt svingen, men de styrer selvsagt vesentlig bedre enn Amundsen. Ingstad er fenomenalt gode å tråkke egne spor med, så de flyter godt når jeg går. Det er litt "flatt spenn", men jeg synes ikke de sliter ekstremt på smurningen, men jeg velger alltid litt løsere underlag fremfor knallhardt. Dvs går jeg kvistet løype så velger jeg å ikke gå direkte i "sporet" men litt ut på siden der underlaget er hardt men kanskje med et tynnt rimlag oppå, der glir det mye bedre. Svartisen i 75mm er fenomenalt komfortable sko, de gir en fin flex i sålen med Voile. Jeg kan ta på meg de samme dag om jeg har fått verdens største gnagsår av BC støvlene og bare labbe avgårde som ingen ting hadde hent. Sålen er litt myk, det gir bedre gåkomfort men de er ikke like stive som de ser ut som på bildet, de kjører fint likevel. Bruker de også noen ganger på Tind 76 ski og det håndterer de fint. Jeg går aldri med strammede plastspenner, de brukes kun nedover. Alt etter som klemmer jeg enten kun tåjernet ned et hakk til, strammer plastspennene i tillegg og til slutt setter på wire. Hva jeg velger avhenger hvor bratt og lang bakken er. Avhengig av skostørrelse, følg med om tåjenet på Volie (spesielt på høyre) gnager litt på gummikalosjeringen foran på siden på Svartisen. Dette ungås ved å file litt av buen på tåjernet. Gnager det, ser du det etter første tur. Svartisen er gode og varme, jeg fryser ikke så lett, men senest i dag gikk jeg i -19 med kun en syntetisk langrennssokk. Bruker du normalt en "hel skostørrelse" i vanlige sko, velg samme størrelse som du bruker ellers. Bruker du +1/2 gå opp, men ikke fall for fristelsen å kjøpe de store, det er unødvendig da de er litt romslige. Stavtips kan være Black Dimond 2 delt enten Traverse eller Expedition (er 100g lettere), disse fåes også i 155 lengde. Bytt ut trinsa med en Åsnes reservetrinse og du får lette og gode fjellskistaver. Lykke til uansett hva du går for, men det optimale oppsettet til alt finnes ikke, det blir uansett noen kompromisser. Derfor må du vektlegge de egenskapene som totalt sett er viktigst for ditt bruk og gå for det.

Jeg tenkte litt som deg, at dette kan være en risiko, men det var før jeg hadde prøvd den i praksis. Etter en god del forsøk på kjøkkenbenken, og nå en helgetur med snøsmelting, masse teltfyring og -16 grader på Hamlagrø kan jeg bekrefte at det er kun i teorien dette kan føre til at pumpen knekker/sprekker. Det er kanskje en grunn til at man aldri har hørt om tilfeller der dette har skjedd. Brenneren veier ganske lite, og det er ingen problem å løfte en brennende brenner inn/ut av teltet og kun holde i flasken. Denne konstruksjonen kan kun skade pumpen om du går inn for det, eller har ett skikkelig uhell. Og det kan jo skje, så det er ikke fullstendig utelukket, men kjangsen er liten. På den positive siden så er det helt unødvendig å feste brenner/flaske til underlaget med stivt rør, det blir dønn stabilt. På den negative siden blir det upraktisk å feste denne/flasken til underlaget om man skal skifte flaskestørrelser (det forskyver oppsettet litt ved bytte av flaskestørrelse). Den største ulempen med stivt rør er pakkvennligheten, men den går allikevel nedi primuskassen i pulken. Med stivt rør ser jeg faktisk hensikten med en MSR-trillium base, noe jeg synes virker som en dårlig løsning på brennere med myk slange, da foretrekker jeg å montere ting mer fast til platen som dekker brenner og flaske. Nå har jeg MSR brenner mes fleksibel- og stiv slange, og ser fordeler, ulemper og forskjellige risikoer med begge løsningene. I helgen brukte jeg ett meget stort underlag innerteltet, til brenner, kjele osv. Og ett lite underlag til snøsmelting i ytterteltet. Jeg kunne lett flytte den inn/ut uten å slukke den Bråket var overkommelig å høre på, det gikk fint å prate, men litt digg når den ble slått av og alt ble stille.

Ja, på noen brennere er dette reguleringsspindelen. Men det er forskjell mellom de forskjellige brennerne/Fabrikatene. En liten børste er det beste, men det meste av dette kan unngås på vanlig turer ved å ta litt vedlikehold på brenneren av og til. En treflis, eller meget forsiktig skraping med kniv går også i nøden i felten. Teoretisk skal ikke flaska flytte seg, men er underlaget snø/is, blir det fort bevegelse på flaska. Jeg ser at jeg flytter litt på flaska når jeg pumper. MSR har hatt en del problem tidligere med plastikpumpene sine. Helt hva dette skyldtes vet jeg ikke, spesielt den gamle gule var ikke spesielt bra. Tror det var den som var standard på de første xgk. Dagens MSR pumper er utrolig bra. Det å ha med flere komplette system er nok lurt, spesielt om du er alene på en lengere vintertur. Det og kunne skru litt og kjenne brenneren, samt ha med verktøy/deler for litt enkel rep redder mye. Det som ellers ville blitt krise, blir bare en liten detalj. Her virket alt som det skulle.

Eg kom meg på tur sommaren 2018. Stod ved Valldalen. Da var i juli ein gong ca ei veka. Litt krøkkete og gå opp fra Valldalen pga var ei stengt bru til og med me videokamera på, lukta sjau mellom eigara lang vei. Uansett så gjekk eg opp til Eit vaten i nærheita av Litlos fyrste dagen, var mildest talt langt og gå. Eg holdt meg rundt om der og i grønndalen samt omkringliggende område heile veka. Fisk fekk eg fyrst når eg skjønte at eg måtte fiska i innosa i vatna då fekk eg fin Aure, ikkje så grådig store da men passelige ca 4-7 hg. Finfin tur med bra ver men trur da kunne vore tøft med dårligt ver. Må nesten opp igjen der men var långt og gå så bør trena litt meir på forhand, hadde berre med meg da mest nødvendige men skal ha med meg meir mat neste gong, blei litt lei kokt fisk utan tilbehør.

Det hendte meg en gang. Dvs; det viste seg at det var så kaldt at parafinen frøs, så det var pr def ikke de to brennerne (Primusboksene til forsvaret) det var noe galt med. 😕 Åkke som, resultatet ble det samme - lite varme og lite mat. Vi krysset Hardangervidda i februar fra Finse og skulle til Rjukan, men brøt og dro ned til dalen med buss til Rjukan. Denne turen er grunnen til at jeg alltid bruker forsvarets feltflasker på tur (se annen tråd laget i dag!) 😂 De har stor åpning som lett kan fylles med snø, store gjenger som gjør at flaska ikke fryser med påfølgende lekkasje og flaska er flat og lett å tine vann på inntil kroppen. Turmaten ble kald havregryn med smeltet snø på, og kalde pølser varmet på kropp. Jan kan fortsatt dra på tur med bare en brenner, men sørger for å planlegge maten slik at jeg iaf overlever ved brennerfusk eller brennstoff-tull, men som regel har jeg med to da jeg oftest er på vintertur med to unger og matlaging går fortere med to brennere på bensin (multifuel/omnifuel).

Jeg har alltid likt toppturer, både om sommeren og om vinteren. Den følelsen av å stå på toppen av et fjell med flott utsikt etter å ha strevet i timevis, er bare helt «topp»! I løpet av julen har jeg delvis fått i julegave og delvis kjøpt meg nytt utstyr som skal hjelpe å nå fjelltoppene enklere vinterstid, nemlig randonee-utstyr!

Fra MSR, så slipper folk å gjette lengre:

Begge er for små for fire personer om du tenker litt frem i tid, etter min mening Jeg har akkurat samme dilemma med to barn på nå 4 og 6. Har vurdert frem og tilbake lenge uten å lande på noe, men har nå Helsport Fjellheimen 6 Camp øverst på ønskelista. Venter imidlertid på en oppdatert versjon som er enda mer romslig som jeg håper kommer. I dag bruker vi to telt og det fungerer greit, men ønsker etterhvert et større telt alle kan samles i ved dårlig vær.

Jeg har en enigma -12 xlong/wide i 950 dun. Den er utrolig flyffy og funker meget bra etter mine forutsetninger. Vil nok gått for en som er -12 i 950 dun (US) kontra -6 i 850 dun (US). Det er en forutsetning at du har et sett med undertøy på deg. Quilten holder, men neoair blir for kaldt syns jeg når kuldegradene kommer. Forskjellen i vekt er 27 gram. Den er også mye lettere å komprimere til nesten ikke noe i soveposesammenheng.

Jeg har en MSR Whisperlite fra 1994, ca, som ikke lekker ennå. Den har vært lite brukt i perioden sent nittitall til uti 2010-tallet, riktig nok. Men jeg har inntrykk av at den originale whisperliten (med runde støttebein) er nesten umulig å ødelegge. Det er jo ikke et element som er under trykk; brennstoffet blir bare dyttet forsiktig gjennom. Pumpen er forresten også av gammel type, den har fått noen nye pakninger og nytt pumpelær. (for å spore tilbake til topic; på vintertur m/pulk vil jeg ta med en xgk (også denne gammel) i tillegg.

Jeg vrir og vender meg mye (jeg har ved et par anledninger våknet opp i senga med hodet i motsatt ende av senga enn når jeg la meg) og gikk til innkjøp av en EE Revelation for et års tid siden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er totalt frelst. Jeg sover med varm lue når det er kaldt og jeg bruker festeanordningene aktivt slik at det aldri oppstår noe trekk. Nå ligger jeg og vrir meg frem og tilbake mens selve quilten ligger i ro over meg i stedet for at soveposen følger med rundt. Av alternativer kan jeg nevne Nunatak eller Katabic sine quilts.

Har turkompiser som har bytta til quilt og er svært fornøyde og jeg prøvde sjøl også, men siden jeg er total kålmark så ble det litt inndrift av kald luft langs kanten syns jeg. Nå er det mulig jeg syns det bare fordi jeg var negativ i utgangspunktet, men kompisen som bytta over først bytta av samme grunn som deg og er veldig happy. Så tipper det er 50/50. Det eneste de sier er at de har gått noe lengre den på temperatur på quilten ift soveposen.

Jeg sliter fortsatt med dette. Men nå var det blitt så fullt og rotete på boden at det var såvidt jeg klarte å få tak i klatreutstyret sist jeg skulle bruke det, selv om det egentlig hang lett tilgjengelig fremst på knaggene - det var bare fullt på gulvet i hele rommet… Så i dag har jeg tatt en skikkelig sjau. Bar ut alle plastkassene, gikk gjennom noen hyller og skap og sorterte ut ting som kunne kastes, leveres til loppis og Fretex. Glemte selvsagt å ta bilde før jeg begynte med det hele, men her er rommet etter at kassene er bært ut: Her er det som altså har befunnet seg her inne i tillegg, men bært ut før bildet ovenfor: Sånn er det foreløpig blitt: På bildet her er også alt av telt og sånt kommet inn, det var tidligere på en annen bod. Men nå prøver jeg hyllesystemet her, vi får se hvordan det går. Da skal jeg i hvert fall ha det meste av turutstyr på samme rom, istedenfor å fordele det på to boder. Det har jeg liksom aldri helt funnet ut av. Vi får se hvordan dette funker. Det ble i hvert fall litt mindre av ting som aldri er i bruk.

Denne var da kledelig https://www.ebay.com/itm/Pink-Camo-Nose-Warmer-Cozy-Frozen-Nose-Cover-Winter-Gift-Her-Outdoor-games/253518866966?hash=item3b06e6ea16:g:Hm0AAOSwqURat8DE:rk:4:pf:0

Jeg har både Soulo og Unna. Har flest netter i Soulo da jeg har hatt det lengst. Med erfaringen jeg har opparbeidet frem til nå, og hvis jeg bare skulle ha ett telt, hadde jeg valgt Soulo. Primært på grunn av bombesikkerheten i dette teltet ved bruk på høyfjellet vinterstid – jeg nyter soloturer i ganske eksponerte områder på vinter, vår og høst, og jeg er glad i å være ute i ruskevær for å føle elementene på kroppen Når det er sagt, så velger jeg stort sett Unna i alle andre situasjoner, miljøer og årstider. Mye på grunn av større plass til meg (173cm 63kg) og bikkja (Norsk Buhund 14kg), i utgangspunktet bedre lufting/mindre kondens, at jeg opplever det som raskere å sette opp, og generelt et mer fleksibelt telt. Regner det kraftig, og/eller blåser mye, så vil det regne inn på den delen av innerteltet i Souloen som er nærmest inngangen, så innerteltet bør også der klipses løs og flyttes litt inn. Opplever Unna som et palass hva angår intern plass, men klarer oss godt med takhøyde og plass i Soulo også. (Nå ligger jeg ikke på svane-madrass som mange andre her, men sverger til Thermarest ProLite Pluss i kombinasjon med ett eller to skumplastunderlag avhengig av årstid, grunnet robusthet.) Manglende fortelt på Unna er lite problematisk, da det er god plass om langsiden barduneres ut, slik mange nevner. Jeg foretrekker å knyte inn en litt sterk strikk i bardunen, slik at den holder seg ute og blafrer lite om det blåser når jeg åpner døra. Ville ikke nøle med å bruke Unna i ruskevær på fjellet, selv ikke i eksponerte områder. Men vinterstid og alene, så føler jeg at Soulo gir meg litt større sikkerhetsmargin, og jeg føler meg sikrere på at jeg klarer å reise teltet om jeg ikke finner tid til å oppsøke mer skjermede teltplasser. Har reist Soulo’en alene i 20ms ++ og snøfokk på vinteren og det gikk veldig greit. Unna’en med 3mm barduner og strammere, samt 10mm stenger, eventuelt doble stenger, tror jeg nok vil kunne tåle tilnærmet like mye som Soulo, men jeg er pr. i dag ikke like sikker på at jeg klarer å reise Unna’en i 20ms +, da jeg ikke har prøvd meg på dette. Er det mye vind og snødrift vil jeg nok foretrekke Soulo. Jeg anbefaler at du går noen runder meg deg selv for å finne ut hvilke forhold du primært kommer til å bruke teltet under. Blir det minimalt, eller ingen bruk alene vinterstid, på eksponerte områder i fjellet, så ville jeg valgt Unna. Lykke til med valget! (Bor du i Oslo området kan du eventuelt sende meg en PM så kan vi forsøke å finne tid til å slå opp teltene i hagen hos meg om du vil sammenlikne dem.)

Jeg benytter meg av en tarp til mitt Unna om det skulle bli dårlig vær, eller steikende sol og man vil ha ytterteltet åpent og ha litt beskyttelse/lufting. Nå har jeg en Hilleberg 10UL-tarp, men man kan med fordel bruke en mye mindre tarp til slikt om man vil ha mindre å drasse på. Ellers er jeg superfornøyd med mitt Unna. Vurderte Soulo, men det ble for lite innvendig etter min smak. Så skal jeg ha noe tilsvarende så blir det bli Staika eller Allak. Fordelen med disse kontra feks Nallo er at de er frittstående. Det hadde jeg som et av kravene når jeg handlet da jeg var lei av Helsport-teltet mitt som ikke var det. Liker at med frittstående telt så kan man slå det opp og så sette det akkurat der man vil etterpå, eller flytte det enkelt etter behov om feks underlaget gjør at man ligger litt vondt, eller litt utsatt til for vind og vær. På Lifjell i fjor var det hvertfall veldig kjekt å ha med tarpen, for da kom det et heftig regnvær på formiddagen. Noen bilder av oppsettetsom ble brukt da..:

Litt mere om turen: litt data og utstyret som ble brukt. Veldig fin erfaring å teste utstyret på en slik trygg rute. Anbefales for de som vil ta en "brake-In test" av sitt utstyr. Total lengde ifølge GPSen ble 133 kilometer og 3193 høydemeter opp /3207 høydemeter ned. Helsport Patagonia 3 med doble stenger, et meget bra telt til vinterbruk, blir av mange omtalt som et bomberom. Lett å sette opp alene, står veldig bra i vind, men har ikke fortelt og er relativ lite, men flott for en til 2 som legger vekt på å gå på ski, og ikke skal bruke det som basecamptelt. Har gode ventiler også. Hadde med 8 stk 50 cm plugger, 4 snøanker og 10 stk 31 cm snøplugger med senterfeste. Brukte bare 6 plugger og ei ski som regel, siden jeg hadde med doble stenger. Altfor kraftig til denne turen, men ønsker å teste det utstyret jeg har som blir brukt på vidda. Kunne brukt hva som helst av telt på denne turen. Et telt jeg har blitt veldig glad i. På en slik tur er det tre ting som er viktig, det er soveposen, liggeunderlagsystemet og brenneren. Jeg har en Western mountaineering Puma GWS long og et Mammut Bamse skumunderlag som brukes sammen med et Expeed Downmat 9 lw. Det fungerte fint selv i minus 30. Soveposen har -32 og underlaget -38 grader, så det er fortsatt litt å gå på. Tror selv at minus 40 går, med varmeflasker og alle triksa i boka, og forsatt sove greit gjennom natta. Brenner jeg bruker til snøsmelting er en MSR XGK EX som er brenneren som gir minst CO ifølge tester, ikke et feilslag på hele turen. Trangia kjele 4,5 l, Pathfinder Bush pot, og Primus litech kaffekjele 0.6 l. Smelter snøen i den store kjelen, og koker den opp i den lille som har håndtak, og helletut, blir minst vanndamp da. Har også med en egen kaffekjele da jeg ikke ønsker kaffe smak på alt. Skia jeg har er Åsnes Amundsen med kortfellsystem. Dette er de bredeste skia som går ned i normale trikkeskinner, selv om jeg i et område opplevelse at de passet dårlig. Trikkeskinner er normalt 60 mm, men det er også steder hvor de bruker 50 mm som passer bedre til joggepinner. Har to sett med feller til skia, mohair som ble brukt på turen og syntet som kun ble testet på klabbeføret. Liker ski med stålkanter, slik at det bremser bedre i nedoverbakker. Swix fjellski staver med store kringler/trinser, for bruk i løssnø og scooterløyper. Fjellpulken Xtreme 150 med helstivt drag og expedisjonssele. Veldig dyrt, og veldig bra. Liker best stivt drag i oppkjørte løyper, og taudrag utenfor. Særlig når du må av og på med skia, er taudrag flott. Kobler ikke av sele på draget, men tar av hele selen, karabinsystemet til Fjellpulken er litt knotete, spesielt med votter, tapet alle justeringer, bortsett fra hoftebelte. Helsport Patagonia kommer med en pulkpose som faktisk er stor nok, og veldig lett å bruke. Artic bedding som er impringert. Matvalg - Fjordland til 7 middager og Lyo food/Real til de andre. Real frokostblandinger, og feltrasjoner med snacks etc. Hadde også med en god del smågodt til pauser, og peanøtter. Hadde ikke så veldig lyst på kvikk lunsj og sjokolade på turen, så det meste ble med hjem igjen. Det blir mindre tørrmat på neste langtur, og heller mere tørket kjøtt/snacks. Det er vel den viktigste lærdommen jeg har fått på turen, er at når jeg blir sliten, mister jeg litt matlyst. Så forskjellig mat er viktig, og gjerne med litt smak. Når kulda blir langt nok ned, virker det som smaken blir borte på mange ting. Men tror jeg har brukt mye energi, har vært sulten i hele dag, på tross av bra inntak av mat - etterbrenning? Garmin 64S GPS med oppladbare batteri, men i kulda funka lithum batteri mye bedre. Neste lengre tur, blir uten de ladbare Garmin batteriene. Hadde håpet at Garmin kom med en 64 serie GPS med 18650 batteri. Strøm Anker powercore+ 26800 mAh med QC3.0 hurtiglading, lader seg opp på 6,5 timer. Hadde igjen 10% på denne etter 10 dager. Ladet den i en time på Lygnaseter mens jeg hadde pause der. Hadde også igjen 60% på Sonim xp7 telefonen, det er nok til 3 dagers normalt bruk, selv med dårlig dekning, og 50% på Iphone X. Har ikke spart på strømmen på turen. Gammelt skilt på jernbanen med telefon - Ser veldig rart ut i dag! Ting som ikke ble brukt på turen, men som var med som sikkerhet: Ekstra tøy Repsaker Ekstra brenner Førstehjelpsaker Satelittelefon med SOS (Inreach SAR) Iridiumsystemet Batteribank på 3350 mAh Det eneste som må repareres etter turen er bittelitt sying av en glidelås på Artic beddingen til utstyrslommene. En ledning til tempmåleren som blir veldig hard i kulda, og som knakk ved innfestingen. Burde hatt en bedre løsning på den -trådløs ? Har også en remspenne som bør byttes/ og ei rem som må snus. Ting som jeg skulle ha løst er: Solkrem som du kan ta på selv om det er minus 25 grader. Måtte varme den jeg hadde med. Tips på dette mottas gjerne! Lurer på om tiden er inne for å få tak i en dampsperrepose til å ha inni soveposen, når turene blir så lange. Usikker på hvordan dette føles i praksis, har aldri testet dette. Hadde alle løyper vært på gamle jernbanelinjer hadde det vært enkelt å gå langt. Hva ville jeg gjort på en annen måte om jeg tok turen på ny: Ingen ting slik som turen var tenkt, bortsett fra matvalget og Garmin oppladbare batteri. Skulle turen vært gjort enda enklere, hadde det blitt med et depo på Lygnaseter og et på Grua/Harestua slik at mat og fuel kunne senket vekta på pulken. Et lett telt Kunne også vært lagt inn en overnatting på Lygnaseter for dusjing og tørking av sovepose etc. Men da hadde langtursfølesen blitt mere borte tror jeg. Her var villmark med scooterspor akkurat passe, for pulktur😀 Edit: La inn litt bilder som jeg ikke har brukt.

Takk for flott respons.😀 Litt mere opplysninger om turen og forbruk etc. På turen hadde jeg med en garmin 64S GPS hvor jeg hadde sporet fra pendlerrennet lagt inn. Fulgte dette til jeg svingte av ved Grua. Brukte de helt enkle karten som jeg har fått fra skiforeningen, la dette i en Zip-lock pose og hadde i lomma. Grønn var planlagt, rød er faktisk gått. Her var det ikke så mye alternativ og det var merket tydelig med Gjøvik -Oslo. Kryssing av Nordmarka. Skiforeningens App iMarka ble også brukt, den har også en offline funksjon. Men da må du huske å laste ned karta mens du enda har dekning. Den anbefales 👍 Hadde med bedre kart og kompass men ble ikke brukt på turen. Har veid pulken når jeg kom hjem, og den veier 48,5 kg inkl det som er igjen av mat og drivstoff. Tipper startvekt var ca 15 kg mere. Har spist mindre enn forventet på turen, har spist snacks/tørket kjøtt, små godt og nøtter til pausene på dagen. Hadde også med til en dag ekstra. Så har igjen 13 real og 4 feltrasjoner, samt 10 kvikklunsj. Alt av solbergtoddy og kakao er drukket opp. Startet med en 5 literskanne som jeg fylte litt ekstra på og hadde fulle fuelflasker, tilsammen ca 6,5 liter, har igjen ca 2,8 liter dvs ca 3,7 dl i forbruk pr døgn. Lite kosefyring på turen. Mest unødvendig jeg hadde med på turen var denne myggolja, som hadde sneket seg med i en pose. Er nok litt vestlending i meg som @Tessatroll så jeg fikk meg ikke til å kaste den. Så nå ser det ikke ut her, med tørking og vask av utstyr og klær. Spørs om Konemor må få en blomst i dag! Teltet er alltid det værste å tørke syns jeg.

Da har det vært en strålende dag, sol men med litt kald vind. Her kom jeg fra i dag til morgen. Fint å være på rette siden av dalen. Det ble slått leir på en holme på Fjellsjøen 3 km før Gjerdingen når du kommer fra Grua. Bilde tatt mot sør Utsikt mot nord Blåtimen. Bakken opp gikk mye greiere enn jeg hadde trodd, var nok lurt som @TarjeiSkrede sa å gå over Grua. Jeg er ved den blå prikken Testet også satelittelefonen i dag, kjekt at den funker nå som dekningen blir borte. Variere mellom 4G/3G/E selv om jeg er i ro på samme plassen. Minus 24 grader ute nå, så det blir nok en kaldt natt.

Kaldt i natt, ny rekord på turen. Voknet en gang i løpet av natta, er nok snart på på grensa med posen etter 8 overnattinger på rad, må prøve å tørke den i løpet av dagen i sola. Det er en fin morgen med sol, må nok på med solkremen i dag. Både plan A løypa og Plan B løypa ble kjørt i gårkveld/natt. Så da er valget greit når jeg ligger ved Plan B. Her er kondensen jeg skrapet av inni teltet, etter tallerkenmetoden som også @whistler bruker. Lyden av en primus som surrer og går med kaffe etter en kald natt er magisk. En god primus er vinn eller forsvinn på kalde dager.

Det var klart og fint i natt. Det merkes på temperaturen. Iser på soveposen. Blir en kaldt fin dag, med litt vind.

Var stjerneklart i natt, måtte på do og da sto sola akkurat opp . Det har vært minus 21 i natt. Kaldeste natta så langt på turen. Yr melder skyet vær, jeg håper på sol i dag, da blir det mye varmere også.

Fiskekort på vestvidda er enkelt og greit og gir deg tilgang til alt. Ingenting privat. Slukvalget er også enkelt - Sølvkrokens Lillauren 12 g. Har også med Bjarnes forslag i slukboksen, men blir som regel Lillauren. Gammel vane og gode fangster. Ellers vil jeg også nevne Hallingkongen. Bildet under viser sluken i aksjon i Skålsløkene. Legger også ved noen bilder av området. Her er karrig og værhardt, men i de dypeste hølene finnes en og annen fin fisk.

Modifisering utført av Helsport. Sendte mitt Ringstind SL til Helsport fikk det veldig raskt igjen. De sydde på fem ekstra pluggfester. Fikk med fem plugger og lit snor til å lage løkker. Kostnad var bare porto en vei. Har du ikke modifiserte ditt Ringstind SL enda, så gjør det før sesongen starter for fullt. Satte det opp i hagen siden det var ganske mye vind. Teltet står mye bedre, og med betydelig mindre blafring i duken. Det blir bedre plass i forteltet, ingen klistring av innerteltet til ytterduken. Modifiseringen er utført slik at det ikke er mulig å se at det ikke kommer som standard. Vektøkingen er bare noe få gram. Påsydd ekstra pluggfeste. Betydelig bedre plass i forteltet. Ingen klistring, det blåste bra når bilde er tatt. Satte også på feste på døra. Strekker duken meget bra, mye mindre blafring. Eneste jeg lurer på er om det ville hjulpet å ha midt bardunen enda lengre, slik at den også drar litt oppover. Noen som har testet?

Hei: Fint at man kan dele erfaringer for de som skal delta eller har deltatt på Expedition Amundsen. Jeg er også tatt ut til årets konkurranse i klassen individuell og gleder / gruer meg. Jeg har snakket med noen tidligere deltagere om deres erfaringer og ett av de er at det lønner seg å ha med to par ski. Det ene paret har langfeller og der andre brukes på flatene for å komme raskt frem. Da slipper man å ta av og på feller samt smøre etter forholdene med de samme skiene.

Det er bare å glemme på høyfjellet vinterstid