Vinnerliste

Naturehike Cloudup 2 https://pakklett.no/collections/2-manns-telt/products/cloudup-2-ny-design Mitt første telt, veldig spent 😃

Beklager å grave opp gamle spøkelsestråder, men jeg vil informere om at jeg nå, impulsiv som jeg er, har fått tenkt på det. Unna er bestilt. Som del av impulsprosessen ble det testet om det ble lunere i innerteltet ved å henge opp et tøystykke over nedre del av innerteltdøra. Dette fungerte oppsiktsvekkende bra, så om noen har Anjan, Niak, eller andre telt med tilsvarende luftig innerteltløsning kan det være noe å vurdere. Noen som vil kjøpe et Niak?

Har omtrent ikke sett sola siden jeg forlot Tenerife for en drøy måned siden, så drit i iskalde minusgrader, vind og gjenblåste skiløyper, det var sol i dag. Endelig 😀 😎

Da har jeg gjort meg opp en mening, etter hele 3 par med Alfa Bukk! Aldri mer Alfa Bukk!

Advarsel: dette er en lang tekst, og en kortere versjon av turrapporten har vært trykket i Jakt og Fiske #10 2018. Rapporten beskriver turen jeg gikk i sommer fra Slettnes fyr ved Gamvik til Lakselv. Denne turen var min første lengre tur med lett sekk (nesten komplett pakkeliste her: Finnmark 2018), turen var også en liten test før vinterens ~1000km lange tur langs Te Araroa stien på Sørøya på New Zealand. Avgårde (søndag og mandag) Endelig avgårde! Det er søndag 15. juli og klokka er blitt nesten ti om kvelden. I Tromsø er det overskyet og litt regn i lufta når vi endelig kommer oss avgårde. En drøy halvtime senere Lander vi i Hasvik (Sørøya), deretter går ferden til Hammerfest og Honningsvåg. Jo lenger nord vi kommer finere blir været og jo bredere smiler jeg. Jeg tenker på turen som ligger foran meg hva jeg kommer til å oppleve. Tankene går til gode minner fra tidligere turer i områder jeg skal passere igjennom, og jeg tenker på om bena kommer til å tåle over 25 km i terreng hver dag, og om det (nye) lette utstyret kommer til fungere som det skal. Jeg er særlig spent på om det nye enkelduks teltet (Zpacks link her) holder mål, og hvordan det blir å gå med sekk i krunglete terreng, uten sti, i lette joggesko. Det siste året har jeg tenkt mye på denne turen, og hvor kult det er å gå i fjellet fra Slettnes fyr i Gamvik på Nordkinnhalvøya til Lakselv. En tur som kommer til å starte så langt nord man kommer på fastland i Europa, og så vende nesa sørover og vandre igjennom fantastiske fjellområder de neste ti dagene. En god del av turen er i områder jeg har gått i før, men det er også nye spennende områder -- og ikke minst fiskevann som jeg gleder meg stort til å få oppleve. Drømmen er i gang, og mellom Honningsvåg og Mehamn ligger Barentshavet speilblankt, og rett i Nord henger sola lavt over havet. Når vi stiger av flyet i Mehamn kommer jeg i prat med en hyggelig dame og en eldre kar som møter henne på flyplassen (tror hun er datteren hans og at hun er hjemme på sommerbesøk). Jeg forteller litt om turen min og at jeg planlegger å kjøpe inn mat i Mehamn før turen starter, de ser litt skeptisk på den lille sekken min og sier noe om at det er en veldig lang tur. Jeg treffer dem igjen på parkeringsplassen utenfor, og de spør om jeg har mat og om jeg skal sove på hotellet, og om jeg har mat? Jeg svarer at jeg skal finne en plass å slå opp teltet og at jeg klarer meg fint. Tror kanskje at de syntes litt synn på meg, for de spør om jeg skal bli med dem hjem hvor jeg både kan få mat og en varm seng å sove i! Jeg smiler og takker høflig nei til tilbudet, etterpå angrer jeg, for det var veldig hyggelige folk -- typisk Finnmarkinger, varme, snille og gjestfrie. Og det hadde vært hyggelig å bli kjent med dem. Istedenfor tar jeg en rask kikk på kartet før jeg rusler opp til et lite vann som ligger ca. 1 km fra bebyggelsen, slår opp teltet og legger meg til å sove. Nest morgen rusler jeg ned til Mehamn og kjøper tørrmat, flytende margarin, matolje og rødsprit. 7-8 kg mer i ekstra i sekken merkes godt. På bensinstasjonen overhører jeg at en svenske i bobil har tenkt seg til Gamvik, og jeg får haik! Det er et hyggelig svensk pensjonistpar som er på Finnmarksferie i bobil, de er veldig hyggelige og helt over seg over Norges kyst og ikke minst Finnmark; det går langsomt østover og rett som det er sier han: "Siw, se hvar vakkert det er!" (og jeg var ikke uenig) Nordkinn og D2 intervju (tirsdag) Jeg blir sluppet av ved Slettnes fyr, og jeg rusler ned til fyret. Det er ingen andre gjester i kafeen og jeg kjøper en kaffe og bestiller en vaffel, nå er jeg klar! Jeg lukker øynene og kjenner på forventningene til hva de neste dagene vil bringe av opplevelser. Blar i gjesteprotokollen og finner mitt eget og en god venns navn fra turen i 2013; gode minner! Jeg tekster også litt med journalist Ola Halvorsen i D2 (Dagens Næringsliv) som gjør en reportasje om Finnmark, han vil møte meg, og vi avtaler å møtes i Laggo neste ettermiddag/kveld. Damen i kafeen kommer med vaffelen, og jeg ber henne om å ta et bilde av en raring som nå skal på tur! Klokka er to, går ut og skrur på, tar noen bilder av fyret og vender så nesa sørover. De første kilometerne er flate og lette, men det går ikke lang tid før det blir mer ulendt, ikke bratt, men steinete. Steinur, 15kg i sekken og lette joggesko er ikke den beste kombinasjonen. Etter et par tre timer krysser jeg veien og fortsetter sørover på stien mot Risfjord. Etter noen kilometer svinger jeg vestover mot Sandfjord vassdraget, planen er å holde meg på østsiden av elva og å få med meg flere vann øst for Sandfjordelva, kanskje jeg også kan lure noen fete røyer til middag? Tidligere på dagen har det blåst og regnet litt, nå klarner det opp, stiler av og blir varmere. Jeg stopper ved et ett vann som ser lovende ut, spiser litt og prøver fiskelykken, uten resultat. Jeg slenger på meg sekken og fortsetter sørover. Det er blitt kveld og det går for smått sørover, hvis jeg ikke får opp farten er det bare å glemme å komme meg til Laggo i morgen ettermiddag. Jeg slipper meg derfor ned i dalen hvor jeg vet terrenget er lett å gå i. Det er lite vann i elva, men den virker fiskbar og det er også en del folk å se. Men siden jeg ikke har fiskekort er det uaktuelt å fiske, jeg gir gass opp til kulpen hvor fiskesona slutter. Klokka er ti, jeg er sulten som en ulv, lager mat og kikker på kartet. Jeg har nå gått et par og tyve kilometer og det er fortsatt et par mil igjen til Hopseidet. Planen var å overnatte noen få km fra Hopseidet og fortsette mot Laggo tidlig neste morgen. Er evig optimist og har (som vanlig) undervurdert både terrenget og avstanden på Nordkinn. Så selv om jeg har jobbet hardt er jeg allerede på etterskudd i forhold til min opprinnelige plan. Jeg har sett mye på kartet og telt kilometer, og etter mine beregninger er det 32-33 km fra Slettnes til Hopseidet, og planen er å gå nesten hele distansen den første dagen. Men terrenget er tyngre enn forventer, og øst for Sandfjordelva er det mye steinrøys og terreng på tvers av marsjrettingen, dessuten er det lengre enn antatt, for å nå Laggo neste ettermiddag burde jeg ha kommet meg lenger. Dessuten så tror jeg at steinrøysa fortsetter sør for Hopseidet, og at denne etappen vil bli et slit uten muligheter for fiske. Fristelsen blir for stor, jeg bestemmer meg for å gå til Hopseidet og haike til Ifjordfjellet, for å møte Ola der. På dem måten skaffer jeg meg også litt mer marginer og kommer ikke til å trenge å stresse for å nå flyet i Lakselv om ei drøy uke. Sandfjorddalen er vakker, terrenget er lett å gå i, så jeg setter fart sørover. Det er midnattsol og magisk stemning i fjellet. Jeg går på et rypekull (knapt flygedyktige kyllinger), som skulle vise seg å bli det eneste på hele turen. Ca. kl. ett gir jeg meg, jeg har gått 33 km når jeg slår opp teltet ved et vann som ligger ca. en mil fra Hopseidet. Tekster med Ola at jeg planlegger å jukse fra Hopseidet til Ifjordfjellet, og får svar at det også passer bra med hans planer. Jeg sover brukbart selv om været er varmt, Zpacks teltet er mye luftigere enn vanlige "Nordiske telt", og i godvær kommer det virkelig til sin rett. Starter dagen med et bad før jeg spiser frokost. Det er vårfluer på vannet og det vaker så jeg rigger fluestanga og setter på en streaking caddis. Morgenbadet ser ikke ut til å ha skremt vettet av fisken, for jeg får raskt 4-5 ørreter i "steikfisk størrelse", men siden det er for tidlig på dagen til fiskemiddag får de svømme videre. Siden avtalen er å møte Ola først om ettermiddagen har jeg god tid til å kikke på vann og fiske sør på Nordkinn. Er innom Vestvatna, Johannesvatna, Trollvannet og Hestevannet. Selv om jeg bare får småfisk er det et flott område hvor man sikkert lett kunne bruke ei hel uke. Jeg treffer en gjeng finner i Johannesvatna men ellers er det ingen andre å se. Når jeg kommer til Hestevannet bestemmer jeg meg for å fange matfisk og lage middag, siden det blåser relativt friskt svinger jeg slukstanga. På en liten halvtime mister jeg en pen ørret og får ei røye på ca. 3hg, og da har jeg det jeg trenger til middag. Tiden går fort på tur, og jeg ser at jeg må kjappe meg for å rekke avtalen med Ola, pakker raskt sammen og går mot Hopseidet. Er spent på nedfarten til Hopseidet siden det ser litt bratt ut på kartet men det jeg kan følge en gammel kjerrevei og det er lett å gå. Stiller meg opp for å haike, og tekster Ola, får haik med bil nummer to (ei trivelig dame ra Kjøllefjord som er på vei til Lebesby). Har ikke før satt meg inn i bilen før Ola ringer og sier at han snart er på Hopseidet, så jeg blir satt av på første og beste plass når vi kommer opp på fjellet. 5 min sener dukker Ola og fotograf Christoffer opp. Det er veldig hyggelige karer, de byr på kald drikke og praten går lett. Men i det jeg slenger sekken inn i bilen tenker jeg "hvor er kniven?", og kniven er og blir vekk! Jeg må ha glemt den igjen i lyngen når jeg spiste, det er litt krise. Landhandelen i Lebesby er stengt, og Ola har heller ikke med kniv. Situasjonen er ganske ironisk med tanke på at jeg sampler på kniver, og har en ganske anseelig samling kniver hjemme, men den ene lette kniven som er med på denne turen klarer jeg altså å rote vekk (etter 30 år i fjellet er dette faktisk også første gang). Lærdommen må være at foldekniver er lettere å surre vekk enn kniver som henger i beltet, og at en lett reservelommekniv alltid bør være med når man er alene på tur! Men lærdommen løser ikke mitt umiddelbare problem, jeg må rett og slett ha en kniv før jeg fortsetter turen! Campingplassen i Ifjord er eneste mulighet før Ifjordfjellet (neste mulighet er å begynne å ringe på døra hos folk i Ifjord). Campingen i Ifjord har ny eier, og han har ikke fått igang butikken ennå, og han har derfor ingen kniv å selge meg. Men Ola er skummelt god til å snakke med folk, og etter 5-10 min prat om løst og fast finner han likevel en hardt missbrukt og sliten Morakniv som jeg kan få. Får også med en rusten gammel fil slik at jeg kan få kniven i "brukbar stand". Turen går videre opp på Ifjordfjellet, hvor vi parkerer og går noen varme og svette kilometer inn til et lite vann. Her tilbringer vi en hyggelig kveld med fisking (uten antydning til liv), foto-shoot, og løs prat om jakt, fiske og friluftsliv i Finnmark før og nå. Jeg ble antakelig intervjuet på en snedig måte, og jeg er spent på artikkelen og hvordan det vi snakket om kommer til å vinkles. Ifjordfjellet (onsdag) Hetebølge: tirsdagen var varm, men i dag er det ennå varmere. Også denne dagen startes med et forfriskende bad. Ola og Christoffer har det travelt og går tidlig. Jeg har dårlig matlyst i varmen og bestemmer meg derfor for å gå en times tid før frokost. Været er strålende, skyfri himmel og over 25 grader allerede tidlig på formiddagen. Heldigvis blåser det også friskt fra sør, så jeg blir ikke overopphetet, og mygg ser jeg ikke noe til. Etter en drøy times marsj stopper jeg ved et sjarmerende lite vann og spiser kald havregryn/frokosblanding med rett-i-koppen sjokolademelk. Jeg passerer flere flotte fiskevann, men varmen og vinden senker fiskelysten min drastisk. Og ikke før jeg kommer til Holmevann "orker" jeg å fiske, her mister jeg ei flott røye. Fra Holmevann setter jeg fart i retning Silis hvor jeg har vært flere ganger tidligere, nå er det sikkert nærmere 30 grader varmt, og jeg drikker nesten hver gang det byr seg en anledning. I Silis tar jeg en lengre pause, bader masse, skyller opp som tørker på et øyeblikk) og lager middag. Før jeg fortsetter tar jeg også en håndfull steikfisk på flua i den kraftige vinden (mest for å bevise for meg selv at jeg får fisk hvis jeg vil), den største fisken er kanskje 4hg. Fortsetter til Dolla hvor jeg slår leir rett ved den åpne hytta. Dagens etappe blir 27 km i flott fjellterreng, og det er så tørt i terrenget at selv om jeg går i lette joggesko så har jeg vært knusktørr på bena hele dagen. Jeg har en lang og rolig kveld ved Dolla, med fantastisk midnattssol, bålfyring og kos. Men det er kun småfisk som vaker langs land, og jeg hverken ser eller kjenner noe til storfisken som jeg vet finnes i vannet. Laksefjordvidda (torsdag) Takket være god lufting i teltet så sover jeg fortsatt OK i varmen. Det er faktisk et større problem for nattesøvnen at liggeunderlaget er litt for smalt og glatt enn at det er for varmt i teltet. Jeg klarer ikke å glemme storrøya vi så sist jeg besøkte dette vannet, så før jeg forlater Dolla gjør jeg nok et halvhjertet og forgjeves forsøk på å lure storfisken. Krysser Lavnjus på brekket nedenfor det nederste Lavnjus vannet, det er så lite vann at jeg ikke blir våt på shortsen en gang! Også her blir det bare småfisk, men denne dagen vet jeg kommer til å by på mange muligheter til å fiske middag. Så jeg fortsetter sørover. Etter 4-5 kilometer stopper jeg ved et lovende vann for å prøve noen kast. Får umiddelbart ei trinn halvkilos røye, og på neste kast sitter kilos-ørreten, fiskelykke i costa-del-finnmark! Hadde egentlig tenkt å gå lenger før middag, men når matfisken er i boks, er det bare å ta det med ro og ordne middag på stedt. I 30 graders varme har det uansett ingen hensikt å bære med meg fisken videre. Benytter også anledningen til å bade litt før middag, det vedvarende varme været og vinden i kombinasjon med grunne vann har virkelig gjort noe med vanntemperaturen. Er vanligvis en frossenpinn, men nå kan jeg bade lenge uten å fryse. Fisk og kos-kos er en god kombo, og jeg spiser så mye at jeg holder på å sprekke! Rusler videre, passerer Bæska og Gåddetjavri uten å fiske. Når jeg passerer vest for Gåddet rundt kl. seks har jeg dekning på mobilen, og Yr mener at det er 29 grader og laber bris fra sør, det stemmer bra med min egen opplevelse. Tidligere på dagen var det ennå varmere! Fortsetter til et lite trivelig vann vest for Reatkajavrrit hvor jeg har vært flere ganger før. Selv om jeg nå er på over 400 meters høyde så er det fortsatt badetemperatur i vannet. Det er bare småfisk som vaker, så det blir bading og solid kveldsmat før jeg kryper til køys tidlig. Til tross for varmen faller temperaturen heldigvis noe om kvelden og det er levelig i teltet fra rundt kl. 9 om kvelden til kl. 6-7 om morran, jeg legger meg derfor tidlig nok til å få tilstrekkelig med søvn. Det er dessuten lettere å legge seg tidlig nok når man er alene og ikke har kompiser å fiske og løse verdensproblemer med. I steinrøys mot Gaisene (fredag) Jeg forlater nå Laksefjordvidda neste stopp er etter planen ett av vannene vest for Rastigaisa. Dette er etappen jeg har "gruet meg" mest til, den kommer til å bli lang, det kommer til å bli baksing i steinur, og på en større del av turen tror jeg tilgangen til vann er begrenset. Etter en solid frokost pakker jeg leiren og starter turen, og for å sørge for at jeg har en ekstra drikkeflaske heller jeg ut nesten en halv liter olje slik at flasken kan brukes som drikkeflaske. Turen starter med jevn stigning, og selv om jeg går i shorts og tynn skjorte svetter jeg godt oppover mot Ullugaisejavri. Etter ca. 12-13 km gange kommer jeg frem til en gruppe småvann som er siste mulighet for vann på ca. 15 km. Jeg spiser litt snacks og drikker så mye som jeg orker. Fyller begge drikkeflaskene og trasker opp i steinura langs et tørrlagt elveleie. Det er bare steinur, farten er lav og jeg forsøker hele tiden å finne letteste vei samtidig som jeg konstant konsentrerer meg om hvor foten settes ned. Ett feilskritt er alt som skal til for å skade seg. Et par steder ligger det noen større snøfonner som gir et kjærkommet avbrekk fra den evindelige steinura. Heldigvis er været fortsatt fantastisk så selv om det er få holdepunkter i terrenget er orienteringen enkel. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette hadde vært i tåke og regnvær; uten holdepunkter, uten vann og ingen steder å campe i steinura. Jeg passerer over Vilgesrassa, og er på det høyeste punktet på 770 moh, som i Finnmark er høyt! Det blir en drøy mars, med nesten 15 sammenhengende km i steinrøys uten tilgang til vann. Og først sent på ettermiddagen kommer jeg ned i Heastoaivveladdot, passerer Coarvvosjavri vest for Rastigaisa og slår leir i ved Geaidnojavri. Da har jeg gått 34 km. Jeg er nå på 555 moh. og i skikkelig røyeland! Men også her er det bokstavelig talt badetemperatur i vannet, og det blir også denne kvelden bading istedenfor fiske, en lang og rolig middag før jeg kryper til køys og sovner før midnatt. Geaidnojavri til Bierssajavri/Suoidnejavri (lørdag) Jeg har vært i dette området før og Geaidnojavri, Gurrejavri og Gurrelobbal er spennende røyevann. Starter derfor dagen med litt seriøst fiske, siden det fortsatt blåser kraftig er det slukstanga som får kjørt seg. Men røya er nå en gang slik at er den ikke i bettet så er den vanskelig å lure, så eg kjenner ikke liv i noen av vannene. På formiddagen er været fortsatt strålende, men når jeg skal til å forlate Gurrelobbal kommer skitværet opp langs Gurregaisa, vinden tiltar og det lyner og tordner. I det jeg begynner å gå sørvestover i retning Bierssajavri så havner jeg i ei skikkelig tordenbyge med harde vindkast, hagl og regn. Noen minutter er det så ille at jeg bare må sette meg ned i en liten bekkedal og vente til været legger seg. Regnværet gir seg raskt så jeg setter fart, terrenget er veldig lettgått så jeg holder greit 5 km/t til jeg ankommer Bierssajavri. Den siste timen tykner det til igjen og jeg pusher på for å rekke å slå leir før uværet kommer, det rekker jeg ikke! Så jeg rigger teltet midt i et forrykende tordenværet med storm i vindkastene! Det ser også ut til å gå helt utmerket, jeg bare peiser på med store steiner på alle teltpluggene, teltet er forbausende stivt og står veldig bra selv i sterk vind. Men når været gir seg så oppdager jeg at det er flere små revner i teltduken på kortsiden som har stått imot den verste vinden. Teltet har _revnet_ og jeg får litt panikk, antakelig så har jeg satt opp teltet alt for stramt, og i tillegg er teltduken mye mindre elastisk nylonduker som er vanlige i telt. Heldigvis så er det svært enkelt å reparere teltet på stedet med den medfølgende reparasjonstapen. Men jeg lurer nå litt på om teltet virkelig er til å stole på. Jeg var her sist for 16 år siden, og den gangen fikk vi bra med fin ørret, så når det stilner av etter uværet rigger jeg fluestanga og jakter ørret. Det er ikke noe problem å få fisk, men denne gangen blir jeg skuffet over at fisken er småfallen og mager. Det er det øverste vannet i vassdraget, gyteforholdene er gode og forholdene er nok ellers marginale så her vil nok kvaliteten på fisken variere over tid. Den største fisken jeg får er kanskje en halv kilo, men jeg dropper fiskemiddagen siden kvaliteten på fisken ikke er prima. Suoidnejavri til Lakselv (søndag) Jeg er nå ikke mer enn en drøy dagsmarsj fra Porsangerfjorden og Lakselv. Og etter kartet kan mesteparten av turen følge barmarksløypa fra Suoidnejavri til Corvosrohtu (samelandsby og oppsamlingsplass for reindriften), og Porsangerfjorden. Jeg bestemmer meg derfor for å gi gass og komme til Lakselv et par dager tidligere enn planlagt. Er oppe kl. 7 og avgårde rundt kl. 8. Det er litt kjøligere, lave skyer og flott gå-vær. Fra utløpet av Suoidnejavri er det merket ei løype men det er ikke hjulspor å gå i den første mila. Ved utløpet av Justinjavri er det en teltleir med Lavvuu og flere fjelltelt. Det hadde vært trivelig å treffe og prate med folk, men det er ingen oppe og ute, så jeg passerer i god avstand. Fra Justinjavri til Geaidnojavri er det småkupert, og ganske tungt terreng. Etter 10-12 km marsj er jeg i nordenden av Geaidnojavri og kan følge hjulsporene øst for Loustegaisa og ned til Loustejohka. På vei over fjellet begynner det å regne, og det det kommer tunge skyer inn fra sørøst, jeg setter derfor ekstra fart for å holde unna for det verste drittværet. Men det er fånyttes; når jeg kommer ned i dalen kommer regnet for alvor. Været gir ekstra motivasjon for å GÅ, jeg drikker vann og knasker litt nøtter til jeg endelig kan se utover Porsangerfjorden. De siste kilometrene ned til riksveien går jeg på en grusvei. Klokka er nå litt før fire om ettermiddagen, jeg har gått 37 kilometer og som ei drukna katte forsøker jeg å få haik til flyplassen i Lakselv. Det er ikke like lett å få haik her som på mer øde plasser i Finnmark, men det går ikke mer enn en liten halvtime før jeg får haik til flyplassen. Er fremme 40 min før ettermiddagsflyet til Tromsø, jeg får booket om billetten og går mer eller mindre rett på flyet (fortsatt våt som ei drukna katte). Vel framme i Tromsø blir plukket opp på flyplassen av en god venn, og etter en etterlengtet varm og lang dusj kan jeg nyte hyggelig selskap og god mat før jeg stuper til køys. Fjellvannet jeg startet dagen ved er uendelig langt unna. Refleksjoner etter turen Ingen turer blir akkurat slik man har forestilt seg, det gjelder absolutt også denne turen. Det varme været og at jeg hadde en lang tur med (i utgangspunktet) tight deadline gjorde at det ble mer fokus på å gå og mindre fokus på å fiske enn hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg hadde likevel en fantastisk tur gjennom spennende og til dels utilgjengelige deler av Finnmark. Jeg lærte også litt om å gå langt med lite og lett utstyr. På syv dager tilbakela jeg ca. 190 km, og jeg hadde ingen problemer med ben eller kropp. Så det er ingen tvil om at rekkevidden er/blir god med lett sekk. Jeg gikk i snitt mer enn 25 km pr. dag, og jeg var "fit for fight" neste morgen på hele turen. At jeg i utgangspunktet var i OK form gjorde også at jeg kunne starte turen med lange dagsetapper. Men å tro at man skal klare 5 km/t utenfor sti er alt for optimistisk. Jeg lå for det meste rundt 4km/t, og var av og til nede i 3.5km/t. Når orienteringen var enkel, terrenget lettgått og/eller når jeg går på sti så holder jeg 5km/t, men det meste av tiden var farten lavere. Jeg hadde som vanlig med for mye mat, og selv om jeg dumpet 1/2 liter olje og satte igjen 3-4 dagers forbruk av ris og havregryn i ei hytte, så hadde jeg fortsatt mat for minst 3-4 dager når turen var over. Jeg spiser betydelig mindre enn beregnet de første par dagene, også siste dag går det mindre mat, fordi man dropper middagen og spiser når man kommer til sivilisasjonen. Jeg tror trikset er å pakke mat i dagsrasjoner, og være streng på å ikke ta med noe ekstra. Søvn og komfort: Liggeunderlaget var for smalt, og jeg hadde sovet bedre på et bredere underlag. For meg er sove-komfort viktig, SÅ til neste langtur vil jeg derfor investere i den lange og brede Therm-a-Rest NeoAir XLite varianten. Jeg vurderer også å bytte ut soveposen med et en pose eller dun-quilt som både er litt varmere og gir mer muligheter for å tilpasse lufting til forholdene. Joggesko er tingen også utenfor løype/sti, i alle fall hvis sekken ikke er for tung. Men det er noen ting å passe på: Jeg gikk i en "minimal løpesko" og jeg ønsket meg av og til "litt mer sko", en litt tykkere og stivere såle, bedre slitestyrke og bedre mønster/grep. Tipper at sko med Vibram såle er tingen. To par gode ullsokker hvor dagens par skylles og vris opp hver kveld fungerer utmerket! Mine sokker var av litt for dårlig kvalitet. Likevel hadde jeg minimalt med "fotproblemer". I joggesko kommer man til å være våt på bena flere dager i strekk, man trenger derfor en fet salve som man smører bena med om kvelden for at bena ikke skal tørke ut og sprekke opp (særlig viktig på lengre turer). Teltet: bortsett fra pro blemene med små revner så fungerer det veldig godt. Hvis det skulle være en eneste ting å utsette på det så er det at det siden teltet er lukket og ikke har separat innertelt så er det ikke mulig å koke inne i teltet. Gåstaver: Supert! Gikk med disse mesteparten av tiden Glimrende dobbelfunksjon som teltstenger Litt krøkkete i "småsteinur" hvor piggen lett kiler seg mellom steiner Regntrekk til sekk er noe driiit, i vedvarende regnvær så blir innholdet i sekken våt, og i mitt tilfelle ble det ikke bedre av at trekket Bergans selger til min sekk er for lite! Hadde heldigvis det meste av utstyret i vanntette pakkeposer, men heretter er det en stor vanntett pakkepose for hele sekken (pack-liner) og ikke regntrekk som gjelder for meg. Da forblir innholdet i sekken tørt nesten uansett hvor mye og lenge det regner. GPS klokke nyttig hjelpemiddel til orienteringen og for å holde orden på avstander, lengde på dagsetapper, etc. Fiske- og bade-lykke, funker best hver for seg for meg. Med den varmen jeg hadde så svettet jeg vekk fiskefeberen, og jeg konsentrerte meg nok fiskeutstyr, hadde holdt også om jeg hadde fisket mye mer.

Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.

Jeg hadde 2 dager fri nå mandag og tirsdag og hadde bestemt meg for å komme meg ut en natt i køya. Inspirert av @a_aa sin tråd: 2018 - Minst en uteovernatting hver måned, så ble dette en god start på en overnatting ute minst en gang hver måned i 2019 Jeg har også bestemt meg å utfordre meg selv litt på disse turene, blant annet ved å tenke lettvekt og andre løsninger jeg kanskje ikke er så godt kjent med. Allerede etter første tur la jeg merke til det var flere ting jeg kan forbedre eller finne andre løsninger på Årets første tur gikk derfor til et område jeg er godt kjent med, Stordammen i Fredrikstad.  Det var endel frost og is på bakken, så broddene kom godt med! Siden det blir fort mørkt om dagen så var første prioritet å slå opp campen, dette gikk ganske fort og greit. Fant en fin liten plass med utsikt over dammen og ikke så langt å gå for å hente vann. Kunne nok ha en litt lenger avstand mellom trærne, men det var ikke noe problem.  Etter køya var slått opp var det på tide å få seg litt mat før ruskeværet kom. Det var meldt sludd, regn og vind fra sørøst både kveld og natt, med enda mer snø og vind dagen etter. Dette var forsåvidt helt greit, da jeg endelig fikk testet oppsettet i dårlig vær. Om det skulle bli for ille var det ikke lang vei til bilen og hjem heller  Litt bakt leverpostei i Eaglekjelen på dansk rugbrød var helt innafor! Videre la turen ned på vannet (isen) for å hente vann. Det var overraskende tykk is, rundt 20-30 cm noen meter fra land. Var likevel ganske forsiktig når jeg gikk ut, da det slo meg når jeg stod der ute at nå var jeg helt alene. Ting ble plutselig litt mer alvorlig en hva det ellers pleier å være.  Etter å ha hentet vann, strammet opp tarp og justert underquilten. Var det ikke annet å gjøre en å legge seg i køya. Det begynte å blåse på, og jeg angret på jeg ikke tok med en bok..  Etter ca 2-3 timer hadde det verste været gitt seg, da var det bare å ta frem alkoholbrenneren og koke vann til potetmos og steke noen ostegrill. To ting jeg fant ut her, alkoholbrenneren slukker når man setter noe rett oppå.. Må få lagd et lite stativ som går inn i kittet, og jeg fant ut hvor mange sprut med rødsprit jeg trengte. (Hadde fylt opp en liten pyrisept flaske og et sprut tilsvarte ca 10 ml veske.) Brukte også risten fra kvistbrenneren, noe ustabilt men det fungerte.   Etter middag så sovnet jeg ganske fort og jeg våknet ikke før klokken 10 dagen etter, så fikk mange timers god søvn Jeg hadde egentlig med meg litt havregryn som jeg tenkte å koke til frokost, men siden det begynte å blåse kraftig fra nord så spiste jeg heller restene av sjokoladen og tørka bananchips i køya før jeg pakket sammen. Jeg ble også overasket over hvor varm den nye dunposen min var, viking warmpeace 600, og imponert over hvor godt den holdt seg i fukt. Alt i alt var det en lærerik og vellykket tur!

Jeg er helt enig, det hadde gjort det så mye lettere for alle. Dårlig at det ikke lenger er tilgjengelig i vanlige dagligvarebutikker. Bare nevner Nido tørrmelk som en knall erstatning for dem som har de butikkene i nærheten.

https://www.forsvarsbrukt.no/c-41-feltflaske-termos.aspx

Ja, fleire har skrive om Nido i denne tråden. Og det er vel og bra at dette produktet finst! Men ein god del av oss har ikkje asiabutikkar i nærleiken. Eg må t.d. køyre 140 km for å kome til min næraste. Og dei har diverre ikkje det heilt store vareutvalet. Så eg synes det ville vore fint om me kunne få eit standardprodukt som tørrmjølk i vanleg daglegvaredistribusjon.

Hansker! Norrøna Trollveggen Dri Primaloft! https://www.norrona.com/en-GB/products/trollveggen/trollveggen-dri-primaloft170-long-gloves2/?color=8850 Jeg har lenge brukt hestra vindvotter og tovete ullvotter under. Varmt, men skallvottene er upraktiske og har masse uteipede sømmer. Du blir kliss våt og iskald i disse vindvottene når det er fuktig snø. Nå er de imidlertid tette, jeg har forseglet alle sømmene med biltemas gummireprasjon. Ullvottene har null fingerførlighet, alt blir vanskelig, og man ender opp med å ta av vottene ofte. Snø fester seg også fort tio ullvottene. Jeg har vert på utkikk etter ett par hansker som er varme, vanntette, og samtidig gir god fingerførlighet uten at man går ned på tynne hansker. I fjor kjøpte jeg derfor swix hummerhansker med membran. Bra fingerførlighet, men ellers dårlige hansker, man blir kliss våt og de suger til seg all fuktighet som de berører. Grepet er skinn som er vært abosrberende, og de er vanskelig å ta på siden de må under jakkeermer. Jeg gadd ikke å prøve å kjøpe noe som er «nesten bra» eller «nesten billig», for å ikke bli fornøyd og spare litt, så jeg sprengte derfor nå budsjettet på ett par Norrøna trollveggen hansker. Disse er i tillegg ekstremt lette å ta av/på, de går utenpå jakkeermet, så disse passer midt i blinken tror jeg! Jeg brukte de i går til å lage snømann av slaps/sørpe, og jeg var 100% tørr og varm etterpå! Det beste av alt, er at de gamle hestra skallvottene passer perfekt utenpå disse hanskene, og da kan man kjapt forvandle mellom varmere votter til mer brukbare hansker 👍 (Og trenger man egentlig ullvottene lengre da? Det må jeg prøve ut!) Gleder med til å prøve ut kombinasjonen i helgen! Norrøna merino wool liners med touch-skjerm-fingertupp passer også inni trollveggen hanskene, men de har jeg ikke kjøpt enda. Med ull-liners, trollveggen hansker og skallvotter utenpå, så ser jeg for meg at man har noe å bruke inni teltet, noe å jobbe ute med, og noe som kan holde deg varm og tørr under marsj og uvær.

Nido Dry Whole Milk er så og si samme produkt og smaker prikk likt. Kan kjøpes i de fleste innvandrerbutikker. Anbefales.

Vedelsker som eg er plukka eg likevel nyleg opp nyutgava av denne klassikeren. Virkar temmeleg enkel, solid og idiotsikker.

Har i hovedsak hatt krøll med pumper på tur, to pumper og repsett så kommer man langt. Men skal man på ukestur så ville jeg tatt med reservebrenner. Utrolig mye mer koslig å mekke primus i varmen av en annen primus, enn når man sitter i ett kaldt telt og er både tørst og sulten..

Klättermusen gere 2.0 https://www.klattermusen.com/en/men/pants/15420m81-gere-2.0-pants-regular-mens-dusty-green/ Ingen dilldall, solid, tørker kjapt. 10/10 Ryktene sies at dette er favorittbuksa til samene i N.-Norge, Jeg eier selv 3 stk i forskjellige farger. Goretex er fint, men blir klamt om sommeren, og det kan samles opp kondens på vintern. Skulle jeg valgt 1 bukse til alle 5 sesonger så hadde det blitt Gere.

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

Nå er jo sesongen her så da haster det sikkert litt, men legg inn et autosøk der brukt utstyr selges og/eller legg inn en ønskes kjøpt annonse. Det bør være mange av Alfa Hot Kid støvlene der ute, da de er tilnærmet umulig å slite ut Et alternativ er Alpina sine T5 Jr støvler. Langt i fra like gode, men et OK alternativ med snøring, om du får tak i de da,,,,,, Må ikke forveksles med de andre Jr støvlene fra Alpina som har veldig like navn om jeg husker rett. Madshus har også hatt en OK modell med snøring, men kjenner dessverre ikke til hva den heter. Beklageligvis er det blitt viktigere med utseende enn praktiske bruks-egenskaper og holdbarhet. Å lage barne-skisko med glidelås forteller en del om manglende praktisk erfaring hos designer og produsent generelt. Økonomi og mote er vel sterkt inne å påvirker her også vil jeg tro, så vi forbrukere må vel og muligens være med å dele litt av skylden? Trenden er dårlig i hvert fall. Håpet kan jo være at en representant fra en fornuftig produsent leser dette her og klarer å motivere gjengen sin til å produsere en god støvel ala Hot Kid en gang i fremtiden.

Primus lager nok ikke sine egne o-ringer. Har du en velassortert grossist i nærheten som driver med pakningsmateriell (E-lund - Bergen eks.), så har de hundrevis av tusen på lager i forskjellige materialer og kvaliteter. Da får du o-ringene for under 10 kr stk, bytt like godt alle når du er i gang (de er gått ut på dato etter 9 år mener nå jeg). Eller bare kjøp ett repkit du uansett bør ha: https://www.fjellsport.no/primus-service-kit-for-all-fuel-pumps.html?gclid=EAIaIQobChMI5qey8s_X3wIV1EkYCh2FjQykEAQYASABEgJYp_D_BwE https://www.fjellsport.no/primus-repsett-omnifuel-multifuel-ex.html?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Primus+Service+Kit+-+for+3289%2F328894%2F328

Har brukt tida mellom jul og nyttår til å farte land og strand rundt og treffe turfolk Rent trivelig har det vært .. Først en tur til Øyungshytta med @Elisabethsk ordentlig trivelig og sprett ny hytte på Hedmarksvidda med enerom og greier. Gode madrasser hadde de klart å få inn der også, i motsetning til veldig mange andre steder jeg har vært. Litt dårlig skiføre, men fikk da unnagjort en liten tur. Så gikk turen videre til Valdresflya hvor tur med @Tessatroll @graham og @Sig Man stod på planen, opprinnelig var planen å gå inn til Sandbakkbue for nyttårsfeiring der. Men planer er til for å endres og nyttårsværet i fjellet var nå meldt til vindfullt og bare så som så .. for å være sikre på å rekke jobb tirsdagen ble det teltnatt ved Heimdalsmunnen (har nå startet på prosjektet #nasjonaleturistvegerpåski jeg også) deretter relokalisering til hytte i Rennebu. Fin tur og et par netter i telt ble det nå likevel, og nyttårsfeiring på hytte er slett ikke dumt selv om markeringen av nyttår vel egentlig ikke bestod av så mye annet enn å rette opp stolryggen på lenestolen når vi passerte midnatt .. yr.no hadde forøvrig rett denne gangen ang. vind og snø og slikt, Dovrefjell var stengt og det gikk relativt pent for seg nedover RV3 på vei hjem tirsdag. Godt nytt år folkens!

Årets ukestur var lagt til vestlandet og Jens og jeg pakket med oss godt med regnklær, før vi kjørte vestover dagen etter st. Hans. Over Suleskar var det blå himmel og det skulle vise seg at det var et vestland i godvær vi skulle få oppleve. Vi kjørte på Lysefjordveien fram til den krysser Sira. Der parkerte vi og fikk kanoen på vannet. Etter en time med padling og en kort bæring var forbi hytter og det var lite spor etter mennesker. Landskapet var skrint men virkelig flott, elva var veldig fin og spennende med store kulper, innos og utos og fisken vaket. Perfekt! Det ble 2-3 panner med sprøstekt ørret, akkurat som vi hadde drømt om. Turen var i gang, roen senket seg og den fantastiske følelsen av å ha god tid kom sivende inn i kroppen. Ørretene var ikke bare små og tynne, og de var ganske røde i kjøttet. Dette lovet godt! Dagen etter hadde vi en bæring til før vi kom til Dyngjandvannet. Vi padlet til enden av vannet og Dyngjandfossen. En fantastisk plass! Vi gikk opp på fjellet for å se om det var fisk i noen småvann, det virket ikke sånn dessverre. Men vi fikk en fin tur, og fisken nede i innoset holdt seg fin og fersk. 26. juni -Transportetappe: Noen bæringer og en del padling opp til Holmevatn. 28 grader og ikke en sky å se. Solslappheten kom etter hvert, men vi holdt den nesten unna ved å drikke mye vann. En artig opplevelse må jeg fortelle om skjedde i elva ovenfor st. Salamonsvatn. Vi så noe blankt nede i elva og fikk tak i et snøre med åra. Opp kom to fiskestenger med sneller! Vi søkte litt lenger i håp om en Rolex og i angst for et kranium, men vi så ikke noe mer. Jens tok snellene helt fra hverandre, oljet dem inn, de er i bruk igjen. Etter middag (spekemat og eggerøre) og en strekk ved østenden av Holmevatn bar det videre innover på fjellet. Denne gangen fulgte vi DNT-stien opp til Krokete Taumevatn. det ble to turer for å få med kanoen også. Vi la oss til ved innoset. En utrolig flott plass. Vi så fjellvåk og ryper, og lite tegn til mennesker. Slike dager på fjellet i juni er fantastiske, jeg får vårfølelse en gang til når jeg opplever det. Det er snøsmelting og noen bjørker har fortsatt museører. Det ble noen fine steikefisk, både i innoset og i elva. Dagen etter kom med like strålende vær og vi fortsatte med noen bæringer og padling fram til midten av Taumevatn. Der ble det lunsj på ei lita øy med en fin sandstrand, da hadde det skyet over, deilig!S Vi padlet fram til innoset til Tarjeisåni og fant en fin grassbakke å slå opp teltet på. Jeg var ved Storevatn og prøvde fiskelykken uten særlig hell, men Jens sørget for kveldsmaten i Taumevatn. Det ble karrikrydret fiskesuppe. Vi spiser mye fisk, hvis vi får mye. Jeg blir ikke lei å spise fisk (ikke Jens heller sier han), men vi tilbereder på ulike måter. Vi steker, koker, lager fiskesuppe, griller og røyker. Det siste er Jens sin spesialitet, han varmrøyker i en kjele på bålet. Glimrende godt! Variasjon er viktig. Skyene forsvant og den lille følelsen av vår fordampet. Det ble vadet og badet. Etter en natt ved Taumevatn tok vi oss ned til Djupevatnet, dette ble en kronglete bæring/portage. Men som alltid er det spennende å flytte på seg og å komme til nye steder. Hvor ender vi opp i dag? Hvor skal teltet settes opp? er innoset fint? er kulpen dyp? Djupevatnet skuffer ikke, utrolig flott elv, fin foss, fine steikefisk. En god natt søvn med suset fra fossen i det fjerne. Dagen etter ble det mye padling i motvind, men vi kom oss til slutt ned til utoset av Dungjandvatnet. Vannstanden var sunket en del på de dagene med tropevær vi hadde hatt. Men det var fortsatt noe fisk å få, og det ble en deilig fiskegryte den siste kvelden (29. juni). Dagen etter brukte vi formiddagen i strålende vær på å komme oss ned til bilen. Det var ei fantastisk uke i vestlandske fjell. De varme og vanntette klærna lå ubrukte i sekken. Det er ikke så ofte det skjer i løpet av ei uke på fjellet! Hilsen Dan fotograf og supert turfølge: Jens Erlend Thrana

På forsommeren fant jeg ut at jeg måtte ha meg en tur nordover. Forrige tur nord for Sør-Norge var Sylene for elleve år siden, så det var på tide. Kikket på flere turområder, og falt ned på Rago. som det er mange fine bilder fra - dramatisk og vakker natur. Da langtidsvarselet så bra ut ble togbilletter bestilt: Oslo - Trondheim og Trondheim - Fauske, og tilbake, for en åtte dagers tur. Endelig var avreisedagen der, dro med morgentoget til Trondheim, der ble det lang byvandring i knallvær, og både lunsj og middag, før jeg gikk på nattoget mot Bodø. Ankom Fauske på morgenen, så en 20 minutters busstur til utløpet av Nordfjorden, hvor jeg hoppet av. Etter noen hundre meter gjennom en dårlig opplyst tunell, tok jeg en enkel frokost nede ved fjorden. Så var jeg igang! Mot Rago: Kilometrene langs veien gikk greit unna, og det var lite trafikk. Tok stien oppover Sanddalen i retning Litlverivannet, bra stigning på den stien. Etterhvert kom kleggen som gikk etter leggene, så det var bare å holde beina i gang. Kommet noen høydemeter opp, utsikt mot Nordfjorden, hvor jeg hadde kommet fra: Grei sti, litt kronglete enkelte steder. Litlverivannet i det fjerne: Framme ved Litlverivannet etter en ikke veldig lang dagsmarsj: Før turen hadde jeg lurt på muligheten for å finne teltplass med utsikt mot fossen, det hadde vært virkelig ideelt, men svaene nedover mot Litverivannet var ikke flate nok. Isteden ble det teltplass på en slags hylle, med utsikt mot dalen, elva og elvemeandrene. Det var liggeplass nok for en person, men ikke så mye mer. Lå to netter i telt ved fossen. Gikk videre østover, fant enda bedre utsikt mot fossen en drøy kilometer fra brua over fossen. Mener å huske at det er mulig med leirplass her, men det er et stykke til friskt vann: Ragotoppen i det fjerne. Hadde opprinnelig planer om å dra opp dit, kanskje ta et slag innover i Sverige, men siden det var meldt grått og regn dagen etter, fant jeg det får bli til en annen gang. Istedet slo jeg opp teltet på en fin plass ved et av de nedre Sølvskarvannene, ble der i to netter, leste bok og drakk te i regnet. Lettgått sti i retning Storskogvannet til venstre. Fine teltplasser ved vannet til høyre i bildet. Det var enkelte bratte partier på vei mot Storskogvannet, hvor jeg måtte bruke hendende, ellers grei sti. Klart vann i Storskogvannet: Så endel telt ved Storskogvannet - ikke rart så fint som det er her. Utløpet av Storskogvannet: Gikk nå videre vestover. Småbratt en drøy kilometer fra utløpet av Storskogvannet, og storslått utsikt: Tok av fra stien, fant en høytligende teltplass med utsikt mot fossen, kanskje fem hundre meter nord for Heligholet: Neste dag: tur ned til elva, til Tjønnmoa. Tok et forfriskende bad i elva, ved sandbanken som kan sees på de tidligere bildene av elva og dalen. Soltørket kroppen etterpå, herlig! Bratt sandbanke som elva har gravd ut: Dagen etterpå ble det ikke så mye av, hadde god tid til toget som skulle gå om noen dager, og det var skikkelig varmt, viste seg da jeg var tilbake i sivilisasjonen at det hadde vært en av de varmeste dagene i sommer. Slanget meg i skyggen av noen store furutrær ved leiren, og leste bok. Neste dag var siste dag på tur. Etter å ha gått gjennom Nordskaret har jeg kommet ned til elva. Det var helt klart vann, småfisk svømte rundt, det var stille og fredelig, satt lenge her: Idyll: Hengebrua ved Melloforsen: Skuer tilbake mot fjellene: Endte fotturen nede ved Lakshola. Oppsummert: brukte en uke på en tur som kunne vært gjort unna på to dager. Er en av de minst aktive fotturene jeg har hatt, men ingen grunn til å være misfornøyd, for det var en skikkelig bra tur! Tok nattoget fra Fauske, flott å suse gjennom Nordlandsnaturen en lys sommernatt.

I tradisjons tro så gjennomføres årets guttetur etter at sommersesong for bransjen min er over. Altså, når majoriteten av festivaler er unnagjort. I år klaffet det litt bedre enn året før, så vi kunne gjøre turen før alle fiskeforbud i vassdrag osv. dukket opp. Vi hadde opprinnelig en plan om å utforske Grøtådalen, men dessverre så hadde ikke alle i turfølget mulighet til å være like lenge borte. Da la vi en alternativ plan om å vase rundt i Styggsjøan området. En skisse av en rute hadde vi. Men av erfaring så viste vi at denne trolig blir forkastet og forandret mange ganger i løpet av de 8-9 dagene vi skulle være på tur. 24. August samlet vi flokken, to kompiser og meg selv. Destinasjonen var Synnervika ved Femunden. Planen var å komme seg ned dit før det ble alt for langt på natt og slenge opp teltet slik at vi kunne ta båten neste morgen. Rutinerte som vi er, inntok vi kveldsmaten på Esso Røros. Vi ankom Synnervika sent på kvelden, tok et par pils og fikk opp teltene. Lett regnvær. 25. August startet med en kjapp og enkel frokost samt en kopp kaffe. Deretter pakket vi ferdig sekkene og ruslet mot Femunden2. Dagens plan vår å starte vandringen fra Røaosen, opp til Røvollen (DNT) og møte på en kollega der. Han hadde tatt turen fra Langen Gård og nedover i løpet av noen dager, sammen sin samboer. Samboeren skulle tilbake til bynære strøk, mens min kollega skulle slå følge med oss. Deretter skulle vi opp til Revsjøen. Det var for noen av oss et svært hårete mål. Mangel på fysisk form, tunge sekker. Et fornuftig tempo, jevnlig inntak av energi og gode pauser gjorde at denne etappen gikk fint. Selv for de som var mest skeptisk. Nettopp pga. denne skepsisen, var planen å være i ro på Revsjøen en dag. Hente seg inn, og virkelig senke tempoet og nyte villmarka. Og ikke minst! Prøve fiskelykken. Været ble riktig så flott der vi gikk og nøt naturen. Observerte at regnbygene gikk tett rundt oss. Men hele dagen så var det et stort åpent "hull" i skydekke over oss. Som øste sol over oss. Vi kom fram ut på ettermiddagen. Det var noen som var rimelig langt ned i kjelleren for å komme fram, men etter en 30 min avslapping så var de ikke i tvil om at det var verdt slitet. Teltene ble satt opp og bålet ble tent. Nå stod det Reinskav på menyen. Tradisjonen tilsier at de første dagene er det virkelig kos til middag. Det er vel verdt den tunge sekken med denne luksusen. Kvelden ble tilbragt rundt bålet med noe godt i glasset og en fin måne som lyste opp bak trærne. 26.August lyste opp med strålende solskinn og god temperatur. I dag var det late liv i fokus. En sen og god frokost som bare varte og varte. Stillhet! Naturlig nok så ble svært mange verdensproblemer løst i løpet av dagen. Svært mye slaraffen liv ble utført. Og en god del halvdårlige forsøk på å ta stor ørreten ble det. I det man begynte å vurdere det å begynne å tenke på å lage middag, hørte vi et voldsomt "brøl" fra skogen. De tidligere nevnte skyer, som klokelig holdt seg på god avstand, begynte å komme alarmerende nære! Brått ble den skyfrie varme dagen til en heftig haglskur og vind! Med stor ingeniørkunst ble bålplassen utstyrt med både levegg mot vind, og et tak mot hagl og regn. Eller, et røykhus, som det også kunne blitt karakterisert som! Etter vi blitt konservert for evig tid, klarnet været opp. Temperaturen lot vente på seg, men for en fin kveld det ble! Undertegnede hev fiskestangen på skulderen og vandret avgårde. Nå skulle det jaggu bli snacks til kveld! Det ble et par napp, før en ganske ok Harr ble sittende. Den ble også røyket og var god som snacks rundt bålet på kvelden. Nå var turen virkelig i gang! 27.August skulle vi etter planen begynne å bevege oss nedover Styggsjøan. Vi bestemte oss for å fiske oss nedover og ta dagen litt som det kommer. Turen gikk selvfølgelig via Styggsjøkoia. En fin plass. Jeg elsker å komme over slike koier. De har en særegen sjarm. I dag var været litt grått, små kjølig vind var det også. Det er utrolig fint å vandre utenfor stier slik som vi kom til å gjøre de neste 3 dagene. Det ble da noen fisk i dag også. Abbor var den som var mest bitevillig i dag. Selv om man ikke nødvendigvis tilbakelegger veldig mange km, så var det en grei sliten gjeng som omsider slo leir ut på sen ettermiddag. Vi fikk også forsmak på hvilket terreng vi skulle vandre i de neste dagene. STEIN UR!!. Makan, det var alvor til mange og store steiner som er lagt på samme plass. Det tok litt tid før vi fant en ok teltplass i dette terrenget. Men til slutt så fant vi en fin plass som kunne romme oss alle. En fin bålplass var det også her. Vi spente opp tarpen, det var no småyr i aningen. I dag disket vi opp med fiskesuppe med dagens fangst. Det ble ikke spesielt senkveld på noen. Her var det jaggu litt DAB dekning også. 28.August så ut til å bli en fantastisk fin dag. Solen begynte å bryte gjennom skydekket i det vi var ferdig med frokosten. God temperatur i dag, med en liten fønvind. Faktisk så god at en i turfølget mente at et bad var på sin plass. Ut i fra noe som kan karakterisere som en slags blanding av et primal skrik/brøl og lyden av en katt som blir trampet på halen. Så kan det virke som om vannet var en anelse kaldt. Seansen ble godt dokumentert, men pga. dets sterke innholdet, kan ikke videoen vises i det offentlige. Planen var å fiske oss videre ned mot Røa denne dagen. Men dette stein havet tæret litt på motivasjonen hos enkelte, så jeg foreslo å la det stå til og komme oss fortest mulig ned til Litlsjøen og heller kose oss med fiske lykken .. å prøve å se om det finnes no fisk i sjøen. Det var om mulig enda mer stein denne dagen. Vi prøvde å holde oss på toppen av morene ryggene for å prøve å unngå de værste partiene. Utrolig spennende terreng å gå i. Men, må innrømme at mine knær fikk seg godt med juling disse dagene i steinura. Vel framme til Litlsjøen innlosjerte vi oss ved utoset. Her var det en fin leirplass. Opp med telt, litt avslapping. Deretter skulle fisket prøves. Vi gikk i underskudd! Litt enklere kost til middag nå.. Frysetørret med litt litt justeringer som løk, smør osv. dagen var på hell, våre snører lå i vannet med markklyser. Nå skulle det ikke være fred å få. Det bet som om man satt mitt i en sildestim og fisket med garn. Rakk knapt å kaste ut før det satt en ny på kroken. Dessverre så var det sjøens yngre garde som var bitevillig, så vi lot de alle få muligheten for å gjøre seg fete til neste gang vi er innom området. Vi tok til slutt opp snørene så vi virkelig kun nyte enda en fantastisk solnedgang over femundsmarka. Dette var siste kveld på tur for en av turfølget. Han måtte hjem til arbeid og unger, mens vi skulle etter planen gå østover og til slutt følge Røa på sørsiden ned til Røoset. 29.August var vi opp tidlig. En siste frokost med han som skulle hjem. Vi sa farvell, og han ruslet tilbake til sivilisasjonen. Værmeldingen denne morgenen fortalte oss at det i løpet av kommende natt skulle regne noe voldsomt. Det ble da besluttet å ta inn i Roastbua for natten, og samtidig benytte sjansen for både en menneskevask og klesvask i elven. Svært kort gåtur i dag på gode stier så vi var tidlig framme ved bua. Vi satte i gang med å hogge ved, vaske klær osv. Nå fikk vi faktisk før første gang siden vi forlot Femunden2 se andre mennesker også. Etter et forfriskende bad og vask i elven ble resten av dagen og kvelden tilbragt med en god bok, bålkaffe og litt besøk av noen rein nå og da. Etter mørkets frambrudd, som også hadde med seg regnet på slep fikk vi besøk av et trivelig par som kom bløte å slitne til bua. De hadde vært på tur i en ukes tid. Hadde startet på Elgå og gått i det været som hele tiden sirklet rundt oss. De hadde hatt mye nedbør og vind på fjellet. På kvelden skulle vi diske opp med pannekaker med bacon og kortreist blåbær. Tilfeldighetene ville det til, vårt nye bekjentskap også hadde planlagt det samme. En i vårt turfølge hadde i løpet av dagen begynt å bli i ganske sjaber form og skulle ikke bli noe bedre i løpet av natten. 30.August ble det avgjort at vi ble nødt til å tilbringe en dag til ved Roastbua. Det var en svært redusert turkompis som gryntet til der borte i hjørnet, med en voksen dose feber innabords. Fikk slengt i han noe frokost og fyrte opp så hytten var god og varm. Deretter ruslet undertegnede oppover elven for å prøve fiskelykken. Flere plasser var det helt klart mye fisk, men den var slettes ikke interessert i det jeg kunne by på. Det ble ingen fangst. Jeg ruslet til slutt tilbake til bua for å lage meg litt mat. Der fikk vi besøk av to trivelig, men bløte karer i kano. De hadde stiftet et nytt og svært nært bekjentskap til en stein litt lengre opp i Røa. Vi kunne tilby de en godt oppvarmet hytte hvor de kunne henge klær og utstyr til tørk. Resten av dagen ble tilbragt rundt hytten. Fikk også besøk av fire eldre karer som slo av en liten prat. Ellers var det en og annen packraft som drev forbi. Resten av dagen ble tilbragt rundt bålet hvor praten gikk løst mellom nye og gamle bekjentskaper. Litt tid å lese ble det også. Siste rest av "noe godt i glasset" ble tømt, det samme med de siste korn kokekaffe. Fiskelykken ble også prøvd mens skumringen kom snikende, dessverre lite resultat. Burde vel slengt ut mark og søkke... 31.august var nok en dag med solskinn og fin temperatur. Nå hadde også vår venn med feber kviknet litt til. På grunn av en dag med sykdom, samt en noe redusert form bestemte vi oss for droppe runden østover og sørsiden av Røa. Vi gikk heller strakeste veien ned til Røvollen, for å ta en natt der før vi ruslet ned mot båten. Gutta krutt som hadde kommet dagen i forveien skulle også inn til Røvollen for proviantere. De tilbød seg og ta med sekken til han halvsjuke kompanjongen vår i kanoen over Øvre og Nedre Roasten. Vi avtalte møteplass. Ettersom ingen av oss hadde vært innom Roastkoia så skulle vi via den for å ta den i et nærmere øyesyn. Riktig så fin liten koie. Dog litt spesielt at den er markert feil på kartet vi hadde. Hadde et fint driv langs Roasten i finværet. Vindstille, utrolig nok ikke spesielt med mygg å annen faenskap. Det var egentlig ikke noe særlig av det på hele turen. Vi skremte opp en haug med gjedder som gjemte seg i sivet et par ganger. Overraskende både på oss og fisken virket det som. Når vi begynte å nærme oss Røvollen møtte vi på ganske mye folk som var på vei inn i marka. Det ble disket opp med Bacalao til middag i dag. Det er saker! Vi hadde Røvollen for oss selv. Litt kortspill og lesing i sofaen før det ble relativt tidlig kveld. 1.september. Siste dag i marka. Transport etappe ned til båten som skulle føre oss tilbake til Synnervika. En flott dag i dag også. Sol fra nesten skyfri himmel. igjen! Det gir helt klart en ekstra dimensjon når været er så perfekt som det vi har hatt på denne turen. Fikk besøk av et par karer på formiddagen som skulle provianter litt. De hadde "leir" ikke veldig langt unna. Var tradisjons guttetur, på lik linje med den vi var på vei til å gjennomføre nå. Etter en prat med oppsynsmannen som også stakk turen innom, bestemte vi oss for å gå langs elva. Angrer ikke på det valget, mange flotte plasser ned der. Og mange spor etter tømmer fløtingens tid. Passer på å nyter de siste timene på tur. Sjukingen har blitt frisk igjen også. Så egentlig burde vi egentlig vært en uke til. Men dessverre så faller nok ikke det i god jord hverken til familie eller arbeidsgiver. Det er vel best å ikke dvele så lenge med en slik tanke. Vi kommer ned til brygga i god tid før båten ankommer. Slår av en prat med en kar som er ute å padler kajakk på Femunden sammen sin kjæreste. Fikk så lyst på vaffel, at han skulle en kjapp tur innom båten og kjøpe med seg et par vafler om det er mulig. Bra tiltak, ville jeg aldri ha tenkt på selv! Vell inne på båten blir det en god matbit. Deretter var det å komme seg på land, rusle bort til bilen og turen er offisielt over for i år!

Fyrte opp min nye Svea på tur i Finnemarka i går. Fungerte som bare det, lett å tenne og med en koselig knatrelyd!😀

Du kan få det bortimot tett..... Uten noe problem. Men det krever at du gjør grundig forarbeid og pusser de jevnlig. Er selv veldig glad i M77, da det er få fjellsko som biter så godt som disse. Sålen er rett og slett fantastisk god. https://www.magasinet.no/bees-wax-bivoks-impregnering-til-laerstovler Bee wax, også kjent som snowseal, smør godt på med hånden på hele skoen, bruk hårføner til å varme voksen inn i læret, pass på å få godt med voks ned mellom såle og begynnelse av lær. samme rundt sømmer på helen osv. Når læret er "mettet" tørker du vekk overflødig voks med en klut (er litt seigt) også pusser du med skokrem etterpå. Dette er ikke alltid nødvendig.

Jeg har hatt hell med voks og hårføner. Klin på og smelt til læret ikke trekker til seg mer og ta en vanlig skopuss etterpå.