Vinnerliste

Jeg synes det er kjekt når ganle ting kan få nytt liv, i stedet for å kjøpe nytt. Jeg har aldri hatt bråkebrenner før, og jeg fikk mulighten til å kjøpe denne for en pris som tilsier «ingen garanti». Jeg kom vel @Memento mori i forkjøpet? Noen brennere må jo havne på vedtlandet også. Jeg tenker at denne kan være grei på vinteren, ferdig rigget på en plate med flaske og pumpe i kjøkkenkassen i pulken. Det stive røret framfor en slange liker jeg godt til den bruken. Svært robust, og enda mindre bevegelig. Denne brenneren er den som produserer minst CO av brennere som har vert testet av FFI, så den er vel ett greit valg til vinterbruk i teltet. Men takler jeg en bråkebrenner?.. Det første jeg gjorde var å testfyre den: På bildet ser man forvarmingsflammer. Slapp først ut litt bensin for å se om det kom noe ut, og fylte så skålen med rødsprit. Etter forvarming kom det kun en lighterflamme ut på siden av dysen, ingen bråk og lyd. Søren Jeg satt den i skrustikken, brukte en tang for å dra ut rensewire, den gikk overraskende greit ut med litt bestemt kraft. Jeg skrudde ut dysen, og den var full av steinhard sot innvendig, ikke mye dyseåpning igjen. Renset så røret med WD40 og rensewire, skylte gjennom med bensin. All bensinen havnet på garasjegulvet, jaja, det tørker vekk. Deretter gikk turen inn på kjøkkenet, til min kones frustrasjon. Enda mer tull på kjøkkenbenken som hører til i garasjen... Først plukket jeg av flak med sot fra flammespreder og brenner. Deretter børstet jeg med messingbørste og la den en time i varmtvann og oppvaskmiddel uten wiren i røret. Fikk ikke løs så mye, det var ett lagt fastbrent tjære-sot på brenneren. Etter en runde til med messingbørsten la jeg den i en sitronsyre og zaloblanding. Da så det slik ut: 20 minutter etterpå så det slik ut: Sitronsyre er effektivt! Men følg med, blir ting liggende for lenge kan det gå galt. Så var det skrubbing med messingbørste og gryteskrubb. Innvendig i dyser renset jeg med en grillpinne av tre fra kjøkkenskuffen. Røret skylte jeg grundig gjennom i vasken med høyt trykk. Selve brenneren var meget vanskelig å løsne fra forvarmingsskålen, men når den først løsnet gikk den fint på plass igjen etter litt vask og skrubbing. Jeg tok av noen grader på kanten av flammesprederen, ikke sikkert det har noen praktisk betydning. Forvarmingsskålen rettet jeg ut, og jeg filte vekk noen merker etter skrujern på dysen. Resultatet ser man under 👍 Testfyring på lav effekt: Testfyring på høy effekt: God som ny? Hvem sa det ikke er mulig å ha flammekontroll på XGK? Det går helt ok å justere flammen litt ned, selv om det ikke er super-smooth. Småkoking skal nok gå greit om det er gryterett på menyen. Pannekakesteking gjøres på MSR Simmerlite, 111C eller 111T Blir spennende å prøve den i praksis. Overlever jeg bråket, eller havner den på bruktmarkedet? Gleder meg Tidsbruk: 2 timer ca. Pumpen får en overhaling/inspeksjon og oppsmøring, så er ser bare å dra seg på tur!

Primerpad ble en Optimus 111 glassfiberveke. De varer i årevis, og er svært gode! Selve vindskjermen er fortsatt sort, men den er helt ren. Metallet er den fargen, det er ikke skitten eller sotete

Tror du burde sjekke hvordan disse kamera'ene er å ta bilder med på max tele før du handler. Er den innebygde stabiliseringen dårlig(om det er noe..) og man ikke får rask nok lukkertid, så blir det ikke bra/skarpe bilder i det hele tatt. 960mm er mye når man rister litt på hånda, spesielt om man sitter i en kajakk i tillegg, så noen ganger må man heller tenke på å komme nærmere motivet enn mye tele... Men ellers er sikkert dette et kjekt kamera, men jeg er litt skeptisk til om man egentlig trenger 960mm.. Men sjekk litt tester på nett og feks youtube på det med full tele og bildekvalitet. Her er mitt turkamera med optikken jeg bruker når jeg vil ha med meg dyreliv på tur Canon EOS M10 med 400mm f5,6L (+ 15-45mm og 50mm f1.8 til vanlig foto) Er snittet over kresen på bildekvalitet, så enten får det være bra kvalitet, eller så lar man være å ta bildene og lagrer heller opplevelsen i hodet (om man skal være enda mer kresen og vekt ikke er noe problem så velger jeg speilrefleksen, et Canon 5D mkII) Vurderer om man skulle spart til en Tamron 18-400mm eller 16-300mm i stedenfor...men det er mest pga vekt.

10 tips til en vellykket tur med barna Mine beste ideer Her har jeg samlet mine beste ideer til hva man kan gjøre for at turen blir vellykket sammen med barna. På de mange turer med barna har jeg lært en helt ny måte å være på tur. Før jeg fikk barn var jeg opptatt av å gå langt og få noen mil i beina. Barna er mer opptatt av hva der er mellom A og B og jeg har måtte lærer meg å senke tempoet. Barna er gode til å være i nuet og oppdager ofte mye spennende på deres vei. Et grunnprinsipp er å fokusere mindre på antall kilometer og mer på antall timer vi er ute. Tips nr. 1 Komme seg av sted i en fart Det kan noen gange være et tiltak å komme seg av sted. Derfor har jeg alltid en ferdigpakket dagstursekk klar. Det siste jeg gjør når jeg kommer hjem fra tur er å gjøre sekken klar for neste tur. Det eneste jeg da mangler er mat og drikke før vi er avsted igjen. Dette har jeg i sekken: Sitteunderlag Førstehjelppakke Fyrstikker + tennbriketter Knive til barna Sporboka, mineralboka og plantebok Kikkert Kamera Drikkeflaske Forstørrelsesglass Sejlgarn, 10 m tykt tau Lykt Bålkjedel Fryseposer (til å samle ting i) Kart og kompass Liten sag Øks Små esker til å samle insekter i kopp, tallerken og bestikk Tips nr. 2 10 fingrer Når vi er ute på tur spør ofte barna når vi er fremme og hvor lang der er igjen? Da kan man forklarer det på en enkelt måte som de lett forstår. Jeg deler inn dagsetappen i ti fingrer og så kan jeg for eksempel si «nå har vi gått 5 fingrer» altså er vi halvveis. Tips nr. 3 La barna få bryne seg Jeg prøver og la barna få gjøre mange av oppgavene på turen. Det er klart at alt går mye hurtigere hvis jeg gjør det selv og det kan være fristene og blande seg, men du verden som de vokser når de selv klarer det. Her er eksempel på oppgaver de kan lære seg. Orientere med kart og kompass Fyrer opp bål Lage mat på bål eller primus Sanke ved og felle trær Sette opp telt, hengekøyer og gapahuk Hugge ved med øks Tips nr. 4 Sove godt og varmt gjennom vinternatten Vinterstid bruker vi 2 tresesongers soveposer til barna av typen Helsport Alta 170cm. Med lue og «hals» holder du deg god og varm gjennom hele natten Pass på å ikke ha for mye klær på, da blir du bare svett og kald. Ett sett ullundertøy er passende på høsten og et sett med ull og fleece på vinteren. Hell varmt vann (ikke kokende) på en metalflaske med skrulokk og ta med ned i soveposen, den vil hjelpe til med å holde deg varm. Hvis du bare har et tynt liggeunderlag kan du legge dine klær under hoften og ryggen, det hjelper på komforten. Hvis du sover lett om natten og ikke er vant med å sove ute, kan det være godt å ha med ørepropper. Tips nr. 5 Overraskelse På overnatting har vi alltid med en overraskelse eller to. Det kan for eksempel være: ballonger, stjerneskudd, fakler, kinderegg, sjokolade, såpebobler eller et spill. Her er det bar fantasien som setter grenser. Tips nr.5 Wallkie talkie I fjor kjøpte jeg 2 radioer. Da kan barna dra ut på egne turer og jeg kan holde kontakt med dem. Thomas på 6 år sov ute alene i 27 minus. Da hadde vi god kontakt med han underveis på turen hans. På ski er ofte storebror Martin litt hurtigere end tvillingene. Så da suser han av gårder alene og jeg kan kalde han opp når vi skal samles til lunsj. Tips nr.6 Vannlek med en ekstra vri Vann er definitivt barnas element og de elsker å plaske i vanndammer. Da bruker jeg å tape rundt beina med sølvtape og vupti da har barna vaders. Gjett om det er populært! Tips nr.7 Naturfotograf La barna stå for fotografering. Dere kan eventuelt kjøpe et vanntett kamera som tåler en støyt. De fleste merker har spesielle barnekameraer som er enkle i bruk. Når dere kommer hjem fra turen kan dere printe ut bildene og bruke dem i barnas turdagbok. Tips nr.8 Ha med venner Vi har hatt stor glede av å ha med barnas venner og det er stor stas og dele opplevelsene sammen. Noen gange har vi også vært flere familier avsted, det er utrolig hyggelig og sitte så mange rundt bålet på kvelden. Tips nr. 9 Faktabøker Vi har alltid med faktabøker på tur. for det hender ofte at vi undre oss sammen over et eller annet og da kan barna selv finne svar i bøkene. Vi lærer hele tiden noe nytt. Tips nr.10 Fra stua til villmarka med barna i 4 trinn. Lyst å prøve krefter med villmarka sammen med barna. Her er 4 trinn som kan hjelpe dere av sted på en fin måte for store og små. Trinn 1: Dere lister dere rundt i huset på jakt med en pinne i hånden. Dere skyter en pute, flår av skinnet, og slår leir i stuen med telt og sovepose. Bål kan lages med et par sykkellykter og litt ved. Trinn 2: Dere drar igjen på jakt, men denne gang er det ute i hagen. Dere slår opp telt, tenner grillen eller bålet, og steiker pølsedyret dere har fanget. Gjett om barna synes det er gøy!? Trinn 3: Nå bruker dere erfaringer fra trinn 1 og 2 til å pakke bilen med alt dere trenger, og kjører til en fin plass i skogen. Her setter dere opp leiren. Det gir trygghet og være i nærheten av bilen, og det er enkelt å pakke når man ikke skal bære så langt. Hvis dere har glemt noe, kan dere lett kjøre en tur hjem. Trinn 4: Med all erfaring fra tidligere trinn er dere nå klare for «villmarka». Pakk sekkene og dra til en plass dere kjenner fra før. Disse trinnene gir både barn og voksne en god trygghet og mestringsfølelse. Det gjelder å starte langsomt, og heller øke i takt med de erfaringer dere får underveis. I denne filmen "vinterskogen kaller" for du gode tips og ideer til vintertur med barn. Se den gjerne sammen barna så også de kan bli inspirert

Hei. Lurte på om det er noen som har prøvd denne turen ? https://www.ut.no/tur/2.1883/ Jeg vurderer å ta den alene i slutten av mars, og ønsker heller å sove i telt enn i hytte. At været er bra er selvfølgelig en forutsetning. Muligens jeg skal ha med hund, det kommer an på hundens form når vi er kommet så langt. Newfoundlandshund forsåvidt, så hun klarer seg fint i både kulde og snø Av utstyr har jeg det meste av vinterutstyr (tror jeg) , kun telt som er et typisk 4- sesongs telt. Har teltet vinterstid i minus 6 - 8 grader men aldri mer enn en natt av gangen og aldri på fjellet. Er det noen som har noen anbefalinger i forhold til hva jeg bør tenke på før jeg legger ut på noe sånt alene ? og evt noen som har prøvd? Eller har andre anbefalinger til en tur som lar seg gjennomføre på ski på en helg? Bor i Bergen så alle plasser det ikke tar vinter og votter å komme seg med bil eller helst tog herfra er av interesse

Godt å se at du fikk liv i den. Vindskjermen er sort. Den ene alufolien skal settes over forvarmingsskålen for å hindre varmespredning. Vi tok en soveposetopp en gang vi glemte det. Skjermen vil gi litt sidestoppeffekt også. Brenneren må uansett stå på plate dersom du bruker den i telt, undersiden blir bra varm og bunnduken vil ikke like den behandlingen. Den andre folien har jeg brukt som vindskjerm for diverse toppmonterte gassbrennere i lang tid. Må skaffe meg ny skjerm til det bruket nå ... Må innrømme at jeg kjente et stikk av vemod da jeg sendte den fra meg. Brenneren ble handlet inn direkte fra USA av faren til en kompis av meg mens vi gikk på videregående. Må ha vært rundt 1995/96. Men hos meg hadde den bare fortsatt å samle støv og ta opp plass i utstyrsskapet. Det er tross alt viktig å kunne kvitte seg med ting en ikke bruker også, ikke bare samle og samle.

Høres ut som du er klar for nye utfordringer på fjellet. Får du det til ville jeg tatt noen netter i telt på snø før turen slik at du får litt erfaring og rutine med hva som funker og hva som ikke funker. Ellers ville jeg vurdert å låne en bensinbrenner og lære den å bruke. Du kan fort få -20 grader og da fungerer det dårlig med gass. Du trenger 3-5 liter vann i døgnet og det er ikke lett å få smeltet med dårlig effekt fra en gassbrenner. Et alternativ kan være å låne et isbor om du ikke har. Det veier litt, men det gjør drivstoff til snøsmelting også. Med isbor får du enkelt friskt og godt vann

Rundt Lifjell – igjen. I mange år har jeg brukt turen rundt Li som vintertur. Det må etterhvert ha blitt noen hundre runder her. Fortsatt så er det en kjekk runde, med smak av fjell og hei. Når det ikke er mulig å gå i den «riktige» heia – mot Blåfjellenden, så er Lifjell et godt alternativ. Spesielt siden det som oftest er bart - uten snø og is. Denne lørdagen var det ikke snakk om snø eller is. Det var 7-8 grader hjemme, men dis og litt yr. Meldingen lød på tåke og opphold. Det var andre som hadde tenkt seg på tur denne lørdagen, og det kunne se ut som en hel gjeng hadde gått utover mot Bymarka før meg. Nå pleier det ikke å være mange som går hele runden, og denne dagen så jeg ikke et menneske før jeg kom helt opp på toppen. Den T-merkede stien langs sjøen utover mot Einerneset går oppe i et heng. Her liker jeg meg ikke, og broderen unngår denne stien. Det går en sti nede langs sjøen som er mye mindre «utsatt», men muligens et par minutter lengre. Det må ha blåst litt, for denne gangen lå det et tre rett over stien. Det er ikke lenge siden noen ryddet denne stien, men nå er det alt kommet nye hindringer. Det finnes andre hindringer som ikke trengs å ryddes. En plass må jeg ta et steg over en grein som stikker over stien. Her regner jeg det som 1/3 av veien mot Bymarka. Litt lengre ute, et stykke før Eienerneset er det en tilsvarende grein, som også må tråkkes over, og et stykke etter Einerneset, en tredje grein som står i veien. Begge stiene utover, møtes i Revesdal. Det er ofte folk i «Sprettraubakken», men denne gangen var det ikke en kjeft. Stien rett opp Sprettraubakken tar av like før et lite heng med kjetting. Det er både skilt og merker, men likevel hender det at folk tar feil her. Utover langs sjøen er det god sikt over mot byen. Denne gangen hang skyene langt nede, men det var lysning i nordvest. Bedre vær i vente? Det ble ikke bedre med en gange. Oppover lia mot toppen ble det mer og mer tåke. Tåka var fuktig, og det ble litt surt. På toppen satt det folk, og det var spor etter andre. Det var nesten blå himmel rett opp. Det tok ikke lang tid nedover, før jeg igjen kom under skylaget og tåka forsvant. Det ble tørrere på bakken. I Øksendalen er det mulig å se over mot byen igjen og den lå i sol. «Den fordømte bakken» opp mot skaret før Dalevann, var som vanlig ikke helt grei. Den krever en rolig start, og ikke for mye «rykk» underveis. Selv med mange års trening i denne bakken, kommer jeg nesten aldri opp uten høy puls. Fra toppen av skaret går det stort sett bare nedover. Det tar litt tid om det er vått, men selv i regn går det geit å komme seg ned den første bratte bakken. Det var en del folk på vei oppover. Jeg traff en familie med to små jenter. Begge hadde gått opp selv, og var klar for resten av turen mot toppen. En kjekk og grei tur tidlig i januar. Les hele artikkelen

Jeg er en fyr på 41 som ble introdusert for klatring forrige romjul da min bror tok med meg og min samboer til en hall med innendørs klatring i Stavanger. Vi ble umiddelbart hekta og kom igang med klatring hjemme i bergen Veldig tidlig i januar. Etter det så har det blitt klatring 2-3 ganger i uka pluss en hel del trening utenom. Innendørs klatrer jeg max 6- ruter og nå har vi også kommet igang ute og jeg har klatret en del 5+ ruter foreløpig. Skal prøve hardere ruter men de nederste boltene står jo 3 m oppe i veggen og det er ca 2,5 m mellom boltene videre sånn at man skal være bra forsiktig for å unngå bakkefall tidlig i rutene. Det har holdt meg igjen litt. Jeg klatrer kun på led bortsett fra om jeg har klatret en rute og bare skal opp igjen for å hente ned slyngene. For å komme videre i gradene ute, bør jeg da bite i det sure eplet og klatre på topptau først, eller bør jeg fortsette som nå med å veldig gradvis finne vanskeligere og vanskeligere ruter? Den store drømmen med klatringen er jo å klatre store vegger med mange taulengder og overnatting underveis. Men det er selvsagt en lang vei dit. Tenker å ta kurs i naturlig sikring neste vår, noe jeg håper å få med samboeren på. Hun klatrer foreløpig lettere ruter enn meg og har klatret en hel del mindre på led. Men hun er gira da, så håper hun også blir hekta på led. Uansett, hvordan bør jeg gå videre for å ende opp med å klatre i store vegger? Hvordan legge opp klatretrening med tanke på å takle lange ruter feks? Og når jeg har kommet så langt at jeg har lært meg naturlig sikring og å klatre på flere taulengder, hvor bør jeg da prøve meg? Finnes jo mange flotte og kjente fjell i landet, mange har jo via ferrata(noe jeg også skal teste for utsikten sin del) men er det noen av disse som også har mulighet for «enkel» storveggklatring? Innser at det er ganske langt fram til at jeg er klar for dette men det er viktig med drømmer og motivasjon!

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

Perfekt takk

Vet ikke når du har tenkt turen. Men beregn at det kan bli betydelig kaldere enn 8 minus. Så beregn godt liggeunderlag og pose. Så er det noe jeg selv må minne meg på ofte ved vinterturer. Så er det å smelte nok snø å få i meg nok veske. Og ikke minst. Viktig å skifte til nytt tørt innerste ull lag med engang man har slått leir. Ellers gode tips fra Sig 👍

Uten om tur relaterte gaver til bursdag og jul i desember har det blitt et par ting! Klattermusen Tor 60L(gjenstår å prøve den) Mora Garberg Light My Fire Army 2

Ja, fjell25 funket sist jeg prøvde 😉

Hehe🙈 har brukt d på snø, men har ikke snøplugger. Etter litt søking tidligere i dag så havnet det på handlelisten😊 Takk for tips! Kom gjerne med flere om du har, uansett hvor opplagte de måtte være for erfarne vinterteltere ☺️

Med fare for å spørre om det helt opplagte: Du har selvsagt snøplugger til teltet, for du har brukt teltet på snø før?

Tror du har funnet en fin rute, jeg tenkte haugastøl med en gang jeg leste innledningen din. Her har du muligheter for å komme deg ned i lavlandet om ting skulle bli trist, eller så har du muligheter til å korte ned på turen uten problem om føret skulle bli trått. Sjekk ut værmeldingen og planlegg god tid til etablering av leir, så går dette kjempefint

Overnattingstur til Øyungen med en kollega i helgen. Relativt folksomt rundt vannet men det må man vel regne med. Litt sol fikk vi også.

Du sier at konveks er vanskelig å slipe, samtidig sier du at det er en naturlig konsekvens av håndlaget vårt at kniveggen får en konveks form. Det der hørtes litt kryptisk ut, for det som faller naturlig for en kan vel ikke betegnes som vanskelig? Så la meg prøve "å oversette" dette: Tror det du sikter til handler om at vi har problemer med å holde en fast vinkel når vi sliper en kniv for hånd - der akkurat dette (fast vinkel) er ønskelig. For eksempel, en kniv med en såkalt skandinavisk slipning; der vil du ikke greie å holde nøyaktig samme vinkelen på kniven du har i hånden hver gang du drar den over slipesteinen - eller fra gang til gang du sliper. Resultatet blir da at over tid vil eggen etterhvert bli mer og mer avrundet - konveks. Selv ser jeg ikke på dette som noe problem, tilnærmet samme vinkel er som regel godt nok for meg. Men dersom jeg likevel syns eggen begynner å mist litt av sin opprinnelige profil kan jeg ty til hjelpemidler som hjelper meg å slipe med en fast vinkel. Finnes flere slike "jigger" i salg, fra rimelig til svært dyre, som Lansky, KME, Edge Pro og Wicked Edge for eksempel. Samt at det finnes flere "kina kopier" av omtrent alle disse på ebay bl.a.. Er ikke så vanskelig å slipe en konveks egg. Du er alt på vei til å gjøre det når du stropper knivene dine og bruker litt slipepasta/voks. Da drar du jo kniven over et underlag som gir litt etter, dog ikke mye. Kjøper du litt finere slipepapir og legger oppå stroppen din når du dra kniven over oppnår du mer slipe effekt. Stroppingen er jo i utgangspunktet bare ment å rette opp en allerede skarp egg som har rullet litt eller fått litt "bust". Med slipepapir er du over i bryning (veldig finkornet papir) og sliping (litt grovere). Men enda bedre avrunding får du om du bruker noe som gir litt mer etter en læret en på stroppen din. Musematte av "gammel type" er vel oftest nevnt, men det er bare å bruke fantasien. En sammenbrettet avvis kan gjøre samme nytten. Poenget er at underlaget gir etter og slik føyer seg etter bladet og bidrar avrundingen. Finnes veldig mange videoer på youtube som viser hvordan slipe på den ene og andre måten. Som vanlig er noen av disse laget av folk som vet hva de snakker om, mens andre er laget av noen som ikke helt har fått grepet om kunsten selv før de forsøker å lære andre.

Leonid Kuzmins doktoravhandling som forsket på glidere og skismøring konkluderer også med at glidere er unødvendig og gjerne fører til dårligere resultater særlig på mildt føre. Han smørte selv uten glider for kona si som vant VM. Se reportasje fra Dagbladet. Siden den gang har det skjedd mer i utvikling av plastsåler som understøtter dette enn på glider området. De ansatte i sportsforetningene virker svært opplyste på det motsatte når de skal selge deg prepping og fluorpulver til ågepriser. Mht Randonne ski blir det samme merkelige påstander om såler som tørker/trekker vann og som derfor må varmpreppes. Forsker Leonid Kuzmin er ikke i tvil. Spør ham selv. 11. januar 2006 kl. 16.19 JON R. HAMMERFJELD Les hele doktoravhendlingen hans her. (Dagbladet.no): I sin doktoravhandling ved Mittuniversitetet i Sverige, konkluderer Leonid Kuzmin med at du med fordel kan droppe glider på skiene. Her er noen av hans konklusjoner: Myte 1: Skisålen er porøs og man må smelte inn glidevoks flere ganger for å impregnere sålen. Konklusjon: Porene i skisålene er mindre enn størrelsen på vannmolekyl, og det er derfor ikke mulig å få glidevoks til å trenge inn i sålen. Etter å ha skrapet og børstet skiene er det svært lite voks igjen. Myte 2: Det er svært viktig å bruke glider for å beskytte skiene mot slitasje. Konklusjon: Skisålene er laget av UHMWPE, som er mange ganger så kraftig som noen skismøring, og dermed er ideen om at voksen skal beskytte skiene absurd. Myte 3: Ski med grafitt-såle er langt bedre enn ski med en gjennomsiktig såle, fordi grafittsålen forhindrer at det dannes et statisk elektrisk felt som påvirker gliden negativt. BEST UTEN GLIDER: Skiproffene kjører allerede uten glider når det er mildt. Nå viser forskning at du kan droppe glideren permanent. Foto: SCANPIX Vis mer Konklusjon: Basert på resultatene av de to såletypene er en gjennomsiktig skisåle mer effektiv enn grafittsålen. Smørte bronseskiene i 1995 Russeren Lenonid Kuzmin er tidligere skiløper og smører. I 1995 smurte han skiene da kona Antonia Ordina tok bronse både individuelt og på stafett under ski-VM i Thunder Bay i 1995. Han valgte å la henne gå uten glider. Artikkelen fortsetter under annonsen Nå har han forsket på sin teori og funnet ut at det beste er å ikke påføre skiene glider. Årsaken er enkel. De moderne skisålene som lages i materialet ultrahøymolekulær polyeten (UHMWPE) har svært lav friksjon mot snø og er selvsmørende. - Når du smører ski vil du alltid få en grå hinne under skiene. Da lærer du at du må ha på mer voks, men om du bare sikler skiene vil sålene holde seg helt svarte, sier Lenonid Kuzmin til Dagbladet.no. Smøring trekker til seg møkk Han forklarer at steinsliping av skiene danner en hinne av mikrohår under dem, og at det blir grått etter noen hundre meter. Kuzmin anbefaler at du bare sikler skiene, og da helst med en sikkel som er litt stivere enn den Swix selger. - Dersom det blir kaldt kan du børste skiene i tillegg, sier Kuzmin. I tillegg trekker smøringen til seg partikler som gjør at friksjonen øker. Både forurensning, granbar og slikt fester seg til skiene på grunn av voksen. - Ski med glider er best i begynnelsen, men etter en stund har smøringen samlet så mye møkk at de voksede skiene blir dårligere. I noen tilfeller skjedde det allerede etter 200 meter, og senest etter 3,8 kilometer, viser Kuzmins resultater. Får delvis støtte Langrennslandslagets tidligere smøringsekspert Geir Tufto bekrefter at smøring i mange tilfeller er overflødig. - Ofte har vi vært nødt til å fjerne all fluoren på sålen med kraftige rensemidler, sier Tufto til Dagens Næringsliv i dag. Han mener usmurte ski passer best ved milde temperaturer. Helt overbevist om Kuzmins resultater er han ikke. Han tror det vil være best å glide skiene ved kalde temperaturer. Men han er enig i at det er i nye typer skisåler topputøverne har mest å hente, ikke i ny type smøring. Varme ikke bra for skisålen Kuzmin understreker at han ikke er alene om å forske på materialet som brukes i moderne ski. - Dette materialet brukes jo til andre ting enn ski, og konklusjonen er at det ikke skal utsettes for varme. Varme gjør at skisålene eldes langt fortere og at skiene blir tørre og harde, sier Kuzmin. Han mener at for mosjonistene er det både bortkastet tid og penger å smøre skiene med annet enn festesmøring. - Om du skal gå klassisk stil skal du ha festesmøring, men om det blir minus 40 grader kan du droppe det også, sier Kuzmin til Dagbladet.no. Noe du lurer på? Still ham spørmsål selv. Torsdag klokka 14 svarer han på dine spørsmål.

1,5-2timer fra Trondheim, finner du Storulvån Fjellstasjon(svenske turistforeningen). Du kan kjøre helt inn til stasjonen, (som egentlig er et høyfjellshotell, med nydelig mat, og flotte omgivelser). Jeg har vært der mange ganger, både sommer, og vinter, og er du ute etter en turgledeopplevelse, så kan jeg anbefale deg dette som utgangspunkt. Rett utenfor døra stiger Getryggen 1400moh, og derfra har du en flott utsikt mot Sylmassivet osv. Får dere klart vær, er utsikten fantastisk, og den gav i allefall meg mersmak og inspirasjon til å gå mopp på Storsylen. Det er mange turmuligheter fra Storulvån, og maten og fasilitetene er bra. I tillegg får du en bra "fjellfølelse2 pga av de bratt omgivelsene ret utenfor. Du ser også Sylmassivet fra spisesalen. Ønkser man en topptur, er "Blomsterstigen" og til Getryggen en fin, og "lettgått" tur, uten utfordringe, men det går oppover, og oppover, så man blir trøtt i beina. det er ingen luftige partier, og mange flott steder man kan raste på veien. Turen opp og ned, tar effektivt ca 3timer. 2timer opp, og 1time ned. (tror jeg). Andre flatere alternativer er å gå mot Sylstasjonen. det er 16km til Sylstasjonen, og halveis er det et vindskydd, Spåime, hvor man har fin utsikt mot Sylan. Hit er det 8km. Et annet alternativ er å gå mot Ulvåtjern, ca 8km. Denne turen er ganske flat, og kanskje ikke så spennende, men en fin tur, hvor man har utsikt til toppene, og fjellene rundt. Er været bra, kan man bade i Ulvåtjern. Personlig liker jeg Storulvån veldig bra, og har som sagt vært der masse. Stedet er lett tilgjengelig, og bilturen fra trondheim tar ca 1,5 til 2 timer, avhengig av trafikken. Man kjører forbi storlien, og tar av til høyre mot Hendøl & Storlulvån, ca 5-8 km etter Storlien. Herfra er det ca 15km til Storulvån. Du kan evt sjekke noen turrapporter jeg har lagt inn her, under "Sylan"-kategorien, for mer info. Eller så kan du sjekke denne linken: http://www.svenskaturistforeningen.se/ www.storulvan.se Tror at dette vil gi dere en mulighet til å kombinere, og tilfredstille de fleset behov. Du har god atmosfære, god mat, topper,og 2flatere2 alternativer, samt flott natur rett utenfor døra. Lykke til.. Terje

Jeg har gått sylene på kryss og tvers og det er mange muligheter, spesielt hvis du regner med svensk side også. Er tansporten inn med privatbil slik at du trenger å komme tilbake til samme sted, eller er det med offentlig kommunikasjon? Et eksempel kan være tog til Storlien og så Storlien-Blåhammaren-Sylstasjonen-Nedalshytta-Storerikvollen-Ås i Tydal og buss hjem. Du kan også ta buss til Selbuskoge og så gå Selbuskogen-Kvitfjellhytta-Prestøyhytta-Schultzhytta-Ramsjøhytta-Storerikvollen-Ås i Tydal. Ikke glem Sveride, med hytter som Helags og Stendalsstugan som er verdt et besøk også (sistnevnte med vedfyrt badstu), men det avhenger som sagt av bil eller buss/tog hva som er praktiskt. En laaang tur er Bydalen-Anarisstugan-Lunddørsstugan-Vålåstugorna-Stendalsstugan-Gåsen-Sylstationen-Storerikvollen-Ramsjøhytta-Schultzhytta-Perstøyhytta-Kvitfjellhytta-Selbuskogen... den står på ønskelisten min (Enkelte av strekkene er så korte at man godt kan ta 2 pr. dag hvis vær/form tillater det). Ja, hvis du treffer på TT sin fellestur. Det har jeg gjort 2 ganger. Mener å huske de overnatter på Storerikvollen mandag og Nedalshytta på tirsdag. Sjekk TT sine sider for å unngå å overnatte på samme hytte som de. Det bruker bli desperat fullt med folk sovende overalt, f.eks. på flatseng i dusjen etc...