Vinnerliste

Plusspoeng for at han har med seg sigar på tur!

Med Bestyrerinnen langs sjøen. Andre juledag var Bestyrerinnen klar for tur. Vi hadde ingen avtaler og kunne bestemme selv hva vi skulle gjøre denne dagen. Det passer godt med en litt mer aktiv dag etter noen dager med STORE måltider og mye kalorier – hele de lange dagene. Med et par dager uten trening og andre fysiske utskeielser, var jeg også klar for tur, men helst på i hvert fall over to timer. En langtur etter «nytt» oppsett. Hvor turen skulle gå var vi ikke helt enige om. Været avgjør jo ofte hvor vi legger turene, og denne dagen var det både tåke og nedbør hjemme. Ikke mye, men nok til at det var litt «surt». Siden det var varmegrader og omtrent vindstille, passet det ikke helt med en tur i skog. Det er til å bli gjennomvåt av.... Åpent landskap med andre ord. Vi satte kursen mot høgjæren. Og tåkehavet. Det ble mer og mer regn i tillegg til tåka jo lengre opp vi kom. Ikke noe trivelig turvær i det hele tatt. Skulle vi heller sette kursen mot kysten? Den nærmeste parkeringsplassen var Varhaug gamle kirke. Den ligger ved «Kongeveien». Den gamle veien langs sjøen. Nå hadde jeg gått fra Hå til kirkegården på lørdager, og var ikke helt tent på en gjentakelse, og turen frem og tilbake er lang – for Bestyrerinnen. For meg går det jo greit – av og til.... Bestyrerinnen har i etapper tatt turen fra Tungenes til Egersund. Et år senere forsøkte vi oss på å gå fra kirkegården og sørover. Den gangen ble vi stoppet av en bekk etter ca 3,5 kilometer. Det kunne være greit å prøve seg på den turen en gang til. Det var ingen biler ved kirkegården, men en god del mennesker på veien bare et stykke lengre sør. De første 1,5 kilometrene er det gårdsvei og fine forhold . Videre mot Madland havn går stien over marker og bekker mellom markene.. Rett før Madland havn ligger det rester av en båt som gikk på grunn i 1967. MS Norfrost, restene av baugen er godt synlig, men det er også lett å se at sjø og vind har ødelagt mye. Vi fortsatte sørover. Heldigvis var det en ny bru der vi snudde forrige gang. Vi kom greit videre. Fortsatt ute i marka og over noen myrsøkk. Det var heldigvis forholdsvis tørt.Det siste stykket mot Hårr, gikk på tydelige rester av den gamle veien. Rett før sjøhuset på Stavnheim, gikk stien over en høy og bred steingard. En tanksperring fra krigen. Nå er det mange slike minner fra krigen langs sjøen, men det er imponerende å se hva som ble gjort av helt unødvendige tiltak. På vei sørover hadde vi været i mot oss, selv om det omtrent var vindstille. Det var yr i lufta og buksa og jakken ble våte gjennom i fronten. Jeg gikk uten gore-tex`en, men hadde blitt like våt om jeg hadde holdt svetten inne i jakken. Tilbaketuren gikk rasker, og med yr og skodde «bakfra» fikk vi en grei tur nordover. Det ble litt over en mil tilsammen. En god del av turen etter Madland havn gikk uten skikkelig sti og selv om det er flatt, så måtte vi konsentrere oss om hvor vi satte føttene inne i mellom steiner og tuer. Det ble mye sorpe opp over buksebeina etter hvert, men en fin tur for det. Les hele artikkelen

Den store utfordringen for meg i 2019 kommer allerede i januar - da er det Kilimanjaro som er målet Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på høyden, så jeg er forberedt på at jeg kan være blant dem som ikke kommer meg til topps - men forsøke skal jeg virkelig. Går det bra, kan det bli andre turer i høyden før jeg blir gammel og skrøpelig... Så må jeg ha noe som får meg ut av sofaen etter januar også : Minst 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur Minst 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai må jo vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Minst 12 stk uteovernattinger (foreløpig er Kilimanjaro-nettene lov å inkludere i tallet, mulig jeg blir striktere ). Bør være overkommelig - jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går

Kjapp tradisjonsrik ribbebrenner-tur til Valøytind ytterst på Ytre Vikna i formiddag: Fikk litt regn idet jeg nådde toppen, og heiv på den lette skalljakka over vindjakken. Da kulingen begynte å piske meg med hagl, tok jeg det som et tegn på at det var tid for å gå ned igjen. Ikke lange turen - jeg så ikke på klokken, men det tok neppe mer enn tre kvarter til sammen. Da er ustadig vær ikke så nøye, og det er uasnett deilig å komme seg ut og lufte vekk litt julematos Og det er min topp nr 10 på RIL Fjelltrimmen 2018

Bare en liten betraktning: En tradisjon jeg har på julaften er å gå opp i skogen og hente noen greiner av bjørk som jeg spikker pinner av for å legge i bunnen av kasserollen med pinnekjøtt. I år hadde jeg med en Strømeng samekniv, en Cold Steel SRK og ei lita Fiskars X7 øks. Kapping av greiner var enklest og best med øksa, men samekniven fungerte også godt, jeg tar ikke de tykkeste greinene. Men til å fjerne barken var øksa ubrukelig, den ble for tung og grov, SRK-kniven ble for lett og spinkel, spesielt når jeg traff kvist. Samekniven var overlegent best, det var lett å spikke av barken på slette greiner, og traff jeg en kvist var det bare å skifte grep og hugge litt. Poengent er vel at det ikke finnes én kniv som er godt egnet til alt, det blir kompromisser uansett. Så svaret på trådstarters spørsmål er nei, "Den Ultimate Turkniv" eksisterer nok ikke. Og hver enkelt har nok uansett sin egen definisjon av hva "ultimate" innebærer.

Forleden år hadde jeg et forsøk på å komme opp på neste nivå i rando-verdenen ved å bytte fellelim. Brukte en halv formue på nytt fellelim, timer av mitt liv til å j*vles med å få av det gamle limet, holdt på å ende opp som ei vitsetegning kneblet og innsurret i egen skifell, strøk på det nye limet etter alle kunstens (og youtubes) regler - bare for å ende med et resultat der limet heller ville feste til seg selv enn til fellen. Så mitt tips til bytte av fellelim: Just say no! Pantsett noe og kjøp nye feller i stedet.

Ang. sovepose: design din egen på cumulus sine sider. MVA trekkes fra i kassen før du belrefter ordren. Tror ikke det går an å få mer pose for pengene, med minde du er kjempeheldig med tilbud.

Det er akkurat sånn det føles ja. Jeg var redd jeg ville få store mentale skader etter min jobb. Jeg skjelver fortsatt men takker høyere makter for GT for den mentale helsas skyld.

På vinteren bruker jeg ofte et etbensstativ som jeg stikker ned i sneen i stedet. Om det er et alternativ. Gjerne kalt monopod på fotosider... F.eks slik: https://www.japanphoto.no/manfrotto-monopod-kompakt-sort-mmc3-01 ?source=japanphoto_priskelkoo&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Manfrotto+Compact+Monopod+Sort&referer=kelkoo_no

Jeg har prøvd 5, 7, 8 og 9 side om side... å jeg mener at 8" er klart best i forhold til balanse og størrelse (vekt) Men vi er jo alle forksjellig. Den største forskjellen var faktisk mellom 7 og 8 syns jeg

Ta en kikk på Robens Raptor. Fabelaktig telt med mange fordeler. Fjellsport har det fremdeles på Outlet til snaue 3000, mye telt for pengene.

Først velkommen til forumet. Dette kan løses, men: Har du nærbilder av brenneren hadde det hjulpet. Er den helt ny eller brukt? Har den funket som den skal før? I 99% av tilfellene er det at du ikke har utført rensing riktig, eller nok antall ganger, som gjør dette, også ved periodiske feil. Feilen er som regel en sot klomp i enten Dysa merket 1, innløpet merket 2. Det kan også være mye sot i selve brennerhode, men dette er sjelden. Følg dette til punkt å prikke. Du ser her at du skal dra wire 20 ganger, og det er veldig viktig at du dytter den til den butter hver gang, ellers hjelper det ikke. Det er vanligvis der hvor kabelen stopper at det er sot. Punkt 9 : Gjenta er et meget bra tips. Ha gjerne en hvit/klar kopp du samler opp vaskebensin i. Du må rense til det ikke er igjen sotpartikler i koppen etter skylling. Grunntanken er at du skal "dytte" og skylle ut sota fra flaska, og gjennom systemet ut. Tilgang til trykkluft kan gjøre dette lettere, men er ikke nødvendig, gjenta rensing går også. Funker ikke dette, er det flere muligheter: Det kan være feil dyse som sitter i (det finnes flere som passer fysisk) Det kan være feil/skade på dysa Brennerhode må demonteres og rengjøres. Ekstremt mye sot/feil på brenner/ feil forvarmet. Sjekk om hva som står på dysene dine, tabellen er fra universal modellen. Edit: Har du ei dyse med for stor åpning, vil den gi for mye drivstoff - økende problem med økende trykk. Hva har du rensket dysa med? Test disse rådene, og gi en tilbakemelding. Jeg har fått igang alle brennerne jeg har prøvd på så langt, og har en liten samling av de vanligste, også begge whisperlight modellene. Sjekk mitt turutstyr og Primus Multifuel med periodisk feil - Dag for dag tråden. Whisperlight har en historikk på kullosforgiftning som få andre brennere, så at de brenner urent har skjedd før. Det er en god brenner, stille, lett og enkel å vedlikeholde selv i felten. Får du den ikke til, kan du komme innom meg i Sundvolden eller sende den til meg, så kan jeg se på den for deg. Lykke til, og gi en tilbakemelding på punktene og hvordan det går. Det er til hjelp for andre etter deg.

Sakset fra forrige runde med rabatt hos XXL, rabatten gjelder både i fysisk butikk og på nett. Erfaringsmessig så har G-Sport samme rabatt når XXL har sine kampanjer

Hei jeg sitter i mitt 2 GT nå og med mine hundreogparogåtti så går det helt fint

Har ikke Suunto 9 baro, men en annen Suunto klokke, ei Alpha klokke. GPS funksjonen på den er veldig god og batteritiden er som Suunto sier. I forhold til Garmin sin toppklokke må det vel være at suuntoen tror jeg ikke du kan ha gps kart på. Ellers ser jeg ingenting negativt men den klokka du ser på.

Ikke for å være brønnpisser men kunnskap om dette har ikke veldig mange behov for "Bushcraft" er vel for folk som har spesiell interesse for dette og som søker ut i naturen for å praktisere. Mye bedre at folk lærer seg å ikke havne i situasjoner der man har bruk for slik kunnskap.

Ja, den ble erstattet av 4 modeller av bitihorn. Og det var veldig synd, da Ly er fantastisk. Den har noen små detaljer som sikkert var for dyre i masseproduksjon, men som er veldig behagelige i bruk. Edit: Så det lå en på finn. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=135897709 Hadde jeg ikke hatt en selv, så hadde jeg kjøpt den uten å nøle.

Tilbragte en uke på en liten "off the grid" hytte i svinndal skogene. Mye flott natur og veldig artig å se været skifte fra grønt til hvit på under 2 dager. Fikk testet alkohol brennerne også, kjøpt vs hjemmelaget. Konklusjonen er at den kjøpte fungerte bedre i praksis, da det var lettere å fylle på sprit og antenne. Den hjemmelagde slet litt med å bli varm nok til å antenne skikkelig, men ble flotte flammer etter litt tid. Litt suppe og reinpølse var en helt innafor frokost / lunsj etter en tung gange

Når man har jobbet for mye og gått for lite på tur, så tar man seg fri fra jobb og pakker sekken. Trillemarka måtte testes. Og den beryktede Madonnastien, som visstnok skal være Norges fineste sti. Vel det så jeg ikke mye til. Heldigvis for G4 og GPS for det ble mye surr og rot og tryning i snøen og sånt. Mest strabasiøse 6 km jeg har gått 😂 Neida. Det er en veldig fin tur. Men det var ingen spor i snøen og merkingen, som de skryter av, var så som så. Samt at folk hadde laget varder over alt. Dårlig tid hadde jeg også siden snøvær var på vei. Brukte 75 mins opp og 45 mins ned. Så det ble mye bil for en kort tur. Men det var godt å komme seg opp og ut. Og det var jo veldig idyllisk med harespor og revespor som hadde krysset mine spor underveis på turen. Synd jeg aldri så pelsdottene

Noen her i tråden mener vist at Stein P. Aasheim også er dust, men jeg liker han godt. Jeg synes også at hans støtte til Tonjes poenger var morsomt

"Vi" er ganske fordømmende her inne synes jeg. Mange av oss har på ett eller annet tidspunkt i livet vært en "drittunge" eller gjort noe som ikke eg innafor ifølge andre. Jeg har ihvertfall vært innom den kategorien noen ganger hos andre som har solide skylapper hvor hva som er riktig å gjøre ligger smalt definert innenfor trangsynet. Hva med å glede seg over at personer som Elisa Røtterud har funnet interessen og gleden over friluftsliv? At hun har fått "hjelp" forsøk på å bestige Everest.. hvem gjør det uten støtteteam? (Svært få, om noen.) At hun klatrer Storen sammen med andre? Klatring over flere taulengder gjøres stort sett sammen med andre. Og kulturen med å bruke guider som etablerer seg i Norge, gjør at det er ganske mange "hvermansen" uten særlig alpin klatreerfaring som tikker av den posten på lista si. At hun er mye i media (Instagram, TV, ++)? Det gjør at hun klarer å få sponsa/dekket utgifter for å være på tur, skulle gjerne fått dekket mine utgifter selv jeg. (Men jeg er nok ikke et "salgbart" produkt i like stor grad 😂 Ikkje orker jeg allt jobbinga som følger med heller.) Dama har gått Ama Dablam, Manaslau, mange av de høyeste toppene i Jotunheimen, kryssa vidda midtvinters, og antagelig gått mange flere høydemeter, frosset mer, og hatt flere døgn i telt det siste årene enn de aller fleste her inne. Hvor er evnen til å glede seg over andre ift evnen til drittkasting på andre..? Ang. fjellsko og mote, jeg har i årevis gått i annmarsjsko til vanlig, og høye fjellsko på vinteren her hjemme når det er snø og kaldt, fordi det er praktisk og det er gode sko. Hva andre går i (mote) har jeg aldri vært flink til å bry meg om. Husker forøvrig en vintedag i Oslo rundt 2000. -18°C ute, jeg jobba i dress og skjorte, men tok på meg TNF summet dunjakke utenpå, og gikk i Kamik Oslo sko (pensko i pc-bagen), lue og tykke hansker. Mens jeg stod og venta på T-banen ute på Vollebekk stod det en dame i tynn strømpebukse og kort skjørt ved siden av meg og hold på å fryse seg forderva. Klær etter forholda er mine prinsipper, værre er det da at når man sender barna på barneskolen i ull og skallklær på vinteren så får man melding fra læreren at barna ikke får lov til å gå i undertøy (ull-longs) i timene.. Men å gå å fryse ute i en jeansbukse er greit. Ja til praktiske friluftsklær i hverdagen herfra! 👍

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.