Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 21. des. 2018 i alle områder

  1. Jofa19
    En flott 2018 sesong i skog og fjell er over. I adventstiden sniker tankene om nye turer seg frem. Jeg sitter gjerne noen kvelder med regneark i Excel og lager pakkelister for de kommende turene. Målet var egentlig å bli en lettpakker. Men jeg har erkjent at jeg vektlegger andre egenskaper enn bare vekt og lange vandringer. For meg betyr økt komfort, pakkvennlighet, god smak, at ting fungerer som ønsket, etc mye for at turene skal være vellykket. Så helt enkelt bærer jeg konsekvensene av disse tilleggskravene. I tillegg liker jeg ikke å glemme noe hjemme. Med tiden har utstyret blitt lettere. Det er også blitt mer utstyr i skapet enn tidligere. Dette gjør at man kan variere utstyret etter vær, type tur, mat, antall deltakere, etc. Med lettere sekk kan jeg pakke mere av det som er kos for min del. Det vil si nødvendig fiskeutstyr og god mat. Mulig mine problemstillinger og tanker rundt dette er rimelig nerdete, men da er jeg godt forberedt til neste tur. I neste omgang kommer kartene frem for å finne de nye turmålene. Jeg har tidligere skrevet om jakten på det perfekte soloteltet. Nå tenkte jeg å skrive litt om det som er i sekken min og mine preferanser. Jeg unngår en del detaljer, men spør hvis du lurer på noe. Tar det meste på overordnet nivå. Tips er selvfølgelig både velkomne og ønskelig. Ønsker å presisere at dette er mine valg. Hva som er riktig for andre kan styres av helt andre behov og ønsker. Mat og fiskeutstyr er holdt utenfor. Mat og fiskeutstyr på langtur kan bli en oppfølger en gang. Det er også greit å presisere at vi snakker om barmarksesongen hvis noen savner ski, feller, spade og annet vinterutstyr. Bekledning Denne posten deler jeg i to. Hva jeg har på kroppen og hva som ligger i sekken. I utgangspunktet ligger mest mulig i sekken. Går jeg med sekk kommer varmen fort innenfra. I tillegg styrer værmeldingen om jeg kan legge igjen noe hjemme. På kroppen har jeg som regel Fjellreven Abisko Long bukse, belte, teknisk skjorte, teknisk truse, ullsokker og fjellsko (Scarpa pt). Dette regner jeg ikke inn i totalvekt på sekken. I sekken ligger klærne i en vanntett STS pakkpose eller i schnozzlbagen: Ullundertøy (ullboxer, 1 par ullsokker, ullongs, t-skjorte og genser), dunjakke og en tynn Tierra fleecejakke. Når det gjelder ull på sommeren så bruker jeg Devold Breeze. Tynt og behagelig i sommervarmen. I topplokket finner du caps, tynne ullhansker, Ullbuff fra Fjellreven og en tynn ullue. Skallklærne (Norrøna Bitihorn jakke og bukse) og vindjakke (Arcetryx-Squamish) er lett tilgjengelig i et ytre rom i sekken. Hvis det er behov kommer shorts og et par lette badesko i tillegg. Badeskoene brukes både som leirsko, ved bading og vading av elver. De har samme vekt som et par Crocs, men har mye bedre pakkvennlighet. Hvis ordentlig ruskvær, så kan jeg ta med sterkere skallklær. Da øker vekten med noen hundre gram. Det kan synes mye med tre jakker (vindjakke, skalljakke og dunjakke). Men det er et oppsett som fungerer for min del. På noen av de lengre turene kan jeg ha med et ekstra par sokker og en ekstra truse. Det er ikke nødvendig, men det kjennes bedre 😊 Vekt på klær i sekken er ca 2,1 kilo. Kjøkken Dette er en post som også kan deles i 2, men det handler mer om min organisering og hvordan det ligger i sekken. Koking av mat: Her er gassbrenner, gass, vindskydd, kjeler, panne, tallerken og beskyttelsestrekk. Etterhvert har det samlet seg noe utstyr, så jeg kan variere hva jeg tar med utfra hvilken mat som skal lages. I det enkleste oppsettet så tar jeg med en BRS 3000T gassbrenner, en titankjele (Toaks eller Snowpeak), en liten gassboks og gassboksstøtte. Ca vekt: 300 gram. Brenneren kan erstattes av en Vargo woodstove eller en rødspritbrenner. De to siste alternativene bruker jeg nesten utelukkende på dagsturer bare for kosen sin del. Er det snakk om langtur, vi er flere på tur eller det blir mer avansert matlaging, så blir det med kjeler og panne fra Trangia (nonstick), Vargo gripetak, tallerken og en stor gassboks. Da skiftes gjerne brenneren ut til en MSR Windpro eller en MSR pocket rocket. Mine kjeler er i størrelsen fra 0,5 dl til 1,5 liter. Det har stort sett holdt til både solovandringer og familiebruk. Her blir totalvekten fort ett kilo (inkl gass). Det kan også lages noen oppsett i mellom disse «ytterlighetene». Men for min del er det et lite poeng at gassboks, brenner, kjeler og tilbehør pakkes i en kompakt enhet. Kjøkkenveske Alt annet kjøkkentilbehør samler jeg i en Eagle Creek toalettveske (44 gr.). Noe av dette kan vel gå under mat, men nerden i meg sier at organisering styrer hvor «ting hører hjemme». I denne vesken kan det ligge titanbestikk, ispinne, salt, pepper, hvitløkskrydder, MSR piezotenner, fyrstikker, stormstikker, poser til fisk, sukker, oppvaskmiddel, ½ oppvasksvamp, Evernew titankopp (300 ml), Toaks dramglass, liten flaske olje, te, stekespade, øse, pølseklype, sjokolade, rosiner, BRS 3000T, etc. Ved langtur er vekta på ca 600 gram. Igjen er innhold og vekt avhengig av type mat som skal lages. Noe av innholdet er kjøpt eller fått, mens andre deler er «skatter» funnet i dagligvarebutikker, takeaway-restauranter, fly etc. BRS gassbrenneren ligger stort sett i denne vesken på alle turer. Den er genial som medbrakt brenner når vi tar dagsturer fra basecamp. Snyltekopp og drikkeflaske er organisert i denne delen, men de ligger i sekken. Snyltekoppen er lett tilgjengelig i en lomme på hoftebeltet. Her kan det kuttes vekt, men samtidig ligger mye av gleden og kosen på turen i mat og fisking. Har også en del dingser, som det er dobbelt av, men å ha med både piezotenner og fyrstikker kjennes tryggere. Som en siste sikkerhet har jeg med stormstikkene. Snyltekoppen er også egentlig unødvendig, men den er kjekk å ha når man stopper ved bekker og vann under vandring for å drikke. Å file på sparing av gram her kjennes unødvendig. For min del så gir dette en ryddig organisering. Skulle man ønske seg en liten oppgradering, så vil en lett toppbrenner med bredere brennerhode stå høyt på ønskelisten. Bo og Bære Mine telt veier mellom 1,1 kg (Hilleberg Enan) og ca 5 kilo (Svalbard High Camp). På sommerturer der vi bor i solotelt, velger jeg først og fremst et modifisert Hilleberg Unna. Skal jeg bare vandre så tar jeg med Enan. Blir et av barna med, så deler vi plass i Nallo GT2 eller Reinsfjell SL2. Les gjerne også denne: Jakten på det perfekte soloteltet. Jeg sover utrolig godt på et Exped Synmat UL. Til tross for at jeg er 190 cm, så ligger jeg på versjonen som er 180 lang. Jeg er sideligger, så det holder i massevis. Er det varmt blir det med en lett sovepose fra Mammut, er det litt kaldere så blir WM Ultralite med. I tillegg har jeg gjerne med en ekstra sitterull som jeg bruker ute og i forteltet. Denne veier ca 200 gram. Har også brukt en variant som veier 80 gram, men den samler mye rusk og rask. Sekk er vanskelig. På tur med lite utstyr så bærer jeg alt i Bergans Helium. Er barna med, og jeg må bære ekstra mat eller telt, så blir storsekken Gregory Palisade 88 brukt. Den kan også brukes på langturer når det er med mye mat, vadere og vadesko. Til de fleste turene bruker jeg en sekk i mellomstørrelse (Gregory Conteur 65 liter). Den var vanskelig å venne seg til når du skulle pakke. Nå er jeg nærmest blitt avhengig av hvordan man kan organisere utstyret i sekken her. Ulempen er at den er litt «tung» og at den mangler frontåpning. Den veier 2 kilo med to ekstra sidelommer og en sitteplate i lommen til drikkeposen. Jeg har også et lett regntrekk som ligger i en sidelomme. På langturer tar jeg gjerne med en ekstra Green Hermit sekk på 118 gram. Her ligger soveposen eller ekstra klær under vandring. Sekken er super på dagsturer hvor vi utgår fra basen og tar med oss mat, primus og litt ekstra klær. Sitteplaten legges i ryggen for litt bedre bærekomfort. Skulle man legge litt ekstra på denne posten for ekstra kos og komfort, så blir det med en liten stol, tarp eller staver. Dette oppsettet gir fleksibilitet etter turens mål og værforhold. I tillegg er vi fem i familien med ulike behov. For oss gir det større fleksibilitet med 1-3 mannstelt enn et stort familietelt. Vi kan sikkert finne lettere løsninger både på sekk og telt, men dette utstyret fungerer godt nok for min del. Etter å ha lest boken «Fjäderlätt vandring» og om systemet 3-4-3 (sekk, liggesystem og telt skal veie under 3 kilo), så har jeg valgt å ikke vektlegge 3 kilo som mål. Mulig jeg hadde fått noen kilo lettere sekk, men jeg tar heller konsekvensene og bærer litt tyngre. Jeg er fornøyd med det utstyret jeg har nå, og en «oppgradering» til mer spesialisert utstyr fra nisjeaktører vil koste mer enn det jeg opplever at jeg får tilbake. Diverse og elektronikk Her finner vi litt av hvert. Her er det med kniv, repsett (til telt, klær og liggeunderlag), myggspray, bok, notatbok, Zpacks pengebok (kort og førerkort), mobil i vanntett pose, powerbank med ledning, myggnett, solbriller, kompass, kart/kartmappe, lommelykt, hodelykt, tau, karabinkrok, sølvtape, strikk/hårstrikk, radio, etc. Stort sett alt av det minste utstyret er organisert i ulike pakkposer. Her vurderes alt innhold før hver tur, f.eks: Lys blir ikke med på sommeren Hårstrikk/strikk kan brukes til mye, f.eks feste barduner, feste rundt fiskestengene, reserve til jentene … Myggspray er stort sett bare med i juli Radio er kun med på korte turer for kos Kartmappe er kun med ved variabelt vær. Alternativt brukes helst kart i plast. Kniv: Jeg bruker helst de to knivene som er avbildet. Hunter er velkjent, men den er bare med på tur under tregrensen. Jeg har valgt en Böker Plus Urban Trapper Grand som hovedkniv. Den ligger hele tiden i lomma, og er både lett og tilgjengelig. På denne varianten er bladet litt lengre (9,7 cm) enn på andre kniver i samme vektklasse. For min del gir lengre blad økt anvendelighet. Kniven blir som oftest brukt til matlaging, gjøre opp fisk, enkel spikking, etc. På dagsturer i skogen kan også øksen være med om vi skal tenne bål. Hvis noe skal oppgraderes her så må det bli med en liten multitool. Har ved enkelte anledninger savnet både tang og skrujern. Har også testet å lese bok på telefonen. Mulig det blir en varig løsning. Toalettsaker og førstehjelp. Dette utstyret er fordelt i tre vesker/poser: Toalettsaker: Tannkost, tannkrem, deo, såpe, fuktighetskrem, solkrem, qtips, neglklipper, tannpirker, lepsyl. Alt ligger i en veske fra Granite Gear (Air ZippDitty 0,6 l.). Vekt ca 240 gram. I tillegg er det med en liten klut som håndduk eller et større turhåndkle hvis man går i «siviliserte» områder. Vekten på hånddukene veier mellom 20-140 gr. Toalett: Dopapir, fyrstikker, antibac i en Zpacks pose (inntil 140 gram). Førstehjelp (ca 100 gram): pinsett, hodepinetabletter, zyrtec, gnagsårplaster, branngele, tape, plaster, Bacimycin, sykit, voltaren, imodium, kompress, etc . Alt i en liten veske fra Zpacks. Her kan man sikkert redusere litt vekt, men jeg verdsetter et bad etter en lang og som regel varm tur. Badet i etterkant blir mye bedre når man kan bruke litt såpe og deo. Førstehjelpskrinet er sjelden i anvendelse, men vi hadde en hendelse en gang. Da var det godt å ha utstyret i orden. Organisering av sekken Kort om min organisering av sekken. Nederst ligger sovepose, liggeunderlag, toalettsaker og håndduk. Brukes sjeldent under vandringen. Over soveposen og inn mot ryggen ligger telt og plugger. Teltstengene står i sidelommen på sekken sammen med fiskestengene. I den andre sidelommen ligger vannflasken og ev regntrekk. Turkjøkken, veske med kjøkkenutstyr og mat pakkes langs ryggen. Klær stuffes i front av dette. Fiskeutstyr ligger øverst og er lettest tilgjengelig. Bokser og tilbehør til fiske er samlet i en midjeveske (Norrøna Bitihorn). I topplokket ligger førstehjelputstyr, repsett, votter, lue, myggnett, myggolje, caps, en lett tilgjengelig sjokolade og litt nøtter, etc. Dunjakke, vindjakke og skallklær ligger i frontlommen med kart og eventuelt ekstra kniv. Her ligger også dopapir. Ekstra sitteunderlag festes utenpå sekken. Er det med vadere og vadesko, så ligger vaderne i sekken og vadeskoene festes sammen med ekstra liggeunderlag. Vekt Som lettest er sekken (uten mat og fiskeutstyr) mellom 7 og 8 kilo. På turer med tyngre telt, sekk, etc så kan vekta bli mellom 10 og 12 kilo. I høst hadde vi en tur med familien hvor vi valgte å ta med både et vintertelt og Nallo 2gt (pga av været). Er grunnutrustningen såpass lett, så var det heller ikke noe problem å bære med seg disse teltene. På årets langtur veide sekken i underkant av 11 kilo før den ble lastet med mat og fiskeutstyr. Helt klart godkjent for min del. For min del er en lettere sekk og utstyr veien for å ta med bedre mat og det fiskeutstyret man har lyst til å ha med. Lettvekter ble jeg ikke, men det er klart at sekken og innholdet har blitt lettere med årene. I den spede begynnelse veide nok sekken rundt 30 kilo. Med erfaring, kunnskap og inspirasjon fra andre, så er vekta blitt redusert. Å redusere på vekt trenger ikke koste alle verden. Eksempelvis er følgende utstyr lett nok for min del og kan anskaffes billig/gratis: Turbestikk fra en Thai restaurant (take away). Lett og rimelig holdbart Dramglass i plast (var med en liten snapsflaske med Asbach) vi kjøpte på flyplassen Bruker Imsdal vannflaske i stedet for Nalgene eller flasker i aluminum Kjelelokket mitt er laget av alu.folie. Legger en liten sten oppå i vind. Mange småflasker kan brukes som alternativer til å ta med større volum av noe, for eksempel bruker jeg en liten flaske som det har vært øyedråper på til å ha med litt sunlight. Et annet alternativ til å ha med sukker er å bruke de små flaskene man får kjøpr i dagligvarebutikker med f.eks ingefærshot. Ta med porsjonspakninger av sukker, pepper og salt fra Burger King, en Cafe eller lignende. Kjøper småflasker med olivienolje på Ica i Sverige Og det billigste trikset er å legge igjen det du ikke bruker hjemme Jeg har ikke noe mål om å redusere mer på vekta, men målet er heller bruke mer tid på å fiske, vandre og lage god mat ute. Ønsker dere en riktig god jul, og et godt turår i 2019. Jofa19
    18 poeng
  2. Dag G - Evje
    Det har vært et magert turår for meg i år siden hyttebygging tok de 9 første månedene av 2018.. Men nå er den fix ferdig og turstøvlene har kommet i bruk igjen. Det har blitt en del kommunetopper på østlandet med Midtre Sølen som høydepunkt. Det var i juli med over 30 graders varme. Likeså turen til Mount Ida på Kreta. Hvis du en gang må til Kreta så må du også opp på høyeste toppen, 2456 moh. Tok leiebil fra Rethymnon opp til fjelllandsbyen Livadia og derifra en svingete men asfaltert fjellvei opp til parkering. på ca 1550 moh. Her viste temperaturen 32 varme men sank etterhvert som toppen nærmet seg. Gikk i underbuksa opp men måtte på med litt mer på toppen for der tok vinden godt. Heldigvis får en si for insektsvermene på fjellet er beryktet. Gedigen utsikt på toppen og et lite kapell for den som har behov. gikk vel 3 timer opp og 2 timer ned. Traff på to på veg opp og 5 på veg ned så overbefolket er det ikke. En flott tur til avveksling fra strandlivet..😂
    15 poeng
  3. a_aa
    Jeg sender herved en takk til alle som bidrar i kategorien "Turrapporter" her - der er det et veritabelt oppkomme av inspirasjon
    6 poeng
  4. Martin HJ
    Lar meg inspirere som mange andre av Lars Monsen, ser alt han er med på mange ganger om og om igjen. Vet ikke hvorfor, men syns han er en ålreit karakter og følge med på tur Ellers så lar jeg meg inspirere av mange av dere her inne som fks: @Bjarne H.S. - Knallbra blogg og en bra kar som har flere ganger har inspirert meg og mine med tanke på hvor vi har dratt på tur. @Anders Eriksen - Samme der, flott blogg og turrapporter som har vært en inspirasjon og ikke minst dyttet meg selv i gang med å skildre mine turer med bilder og tekst her inne. @Espen Ørud - En legende fra Fiskersiden på tidlig 2000 tallet, en av dem som jeg så opp til når jeg selv dro frem fiskestangen og skulle dra livet i en annen retning. En som har utviklet seg innenfor friluftslivet og utvidet interessen rundt dette som jeg selv og har gjort. Kul type. @Sovjetunionen - Rett og slett en real bidragsyter på da særlig instagram som hun har blitt så populær på. Mye bra bilder og inspirasjon for turer og annet. @whistler - En kar som farter mye rundt om i turområdene her hjemme, har inspirert meg til å dra til steder som jeg selv ikke har besøkt. Da spesielt på andre siden av Lågen, har notert meg flere plasser i Lardal som han har vist frem som er steder jeg må på tur i fremtiden. Og da også spesielt med barn, da jeg selv er en pappa så er det alltid ekstra kjekt å se andre på tur med småtrolla sine. @Jan Erik Hansen - Tursiden hans har jeg koset meg med mange ganger, fantastiske skildringer og inspirasjon fra turene han har hatt. Kanonbra skriverier og bilder. @Erland L - Kollega og venn som på tragisk vis gikk bort tidligere i år. En fenomenal fluefisker og turmenneske, han fikk meg til å drømme om mange plasser som jeg må besøke og som jeg har besøkt. Stundene hvor han sto å siktet seg inn på en ørret med hjemmelagd tørrflue og hvor jeg nippet til en kaffe mens jeg fulgte med ligger i minneboksen med glede. Ellers er alle dere andre som bidrar med flotte turrapporter her inne inspirasjon for meg selv og mange andre og håper dere fortsetter med akkurat det
    4 poeng
  5. tklami
    Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.
    3 poeng
  6. Ivan Lé Hjelmeland
    Jeg vet at både @Omnilite, @Memento mori og @Tor-Erik-L-77 har etterlyst mulighet for å trimme eller redigere start- og sluttpunktet i GPX-filer. Noen ganger kan det hende man startet en sporing litt for tidlig og ønsker å fjerne de første punktene, og noen ganger kan det hende man glemte å slå av sporingen når man ankom destinasjonen. Jeg tror jeg har kommet fram til en ganske kul løsning på problemet som også er rimelig enkelt å ta i bruk. Hva tenker dere? IMG_7868.TRIM.MOV
    3 poeng
  7. tubbs
    Tror jeg skal være litt anderledes og faktisk si min far Han lærte meg fra tidlig alder å gå på ski, plukke bær, fiske, samt tok meg på turer året rundt. Vi dro mye til østfold der vi besøkte familie og der ble det mye fisking. Gammern er snart 86 år, går morratur på drøye 1 time i skauen og en tur på drøye 1,5 timer utpå dagen. Balansen er vel ikke helt den samme som den var men gleden med å komme seg ut i skogen er den samme som for 75 år siden. Vi har bilder av han og min onkel i mønetelt rett etter krigen samt bilder av hjemmelagd kajak som de padlet rundt i på tidlig 50 tall. Han har vel slik sett ingen meritter slik mange andre kjendiser har, men for meg så har han vært ett forbilde på å bruke skog og mark i over 45 år. Så han er mitt forbilde
    2 poeng
  8. Isak Knutsen
    Heisann folkens! Nå nærmer det seg jul, det er 20. desember og i dag er det jeg som er ansvarlig for dagens kalenderluke;) Jeg tenkte at jeg ville dele litt tekst og video fra mine aller første teltovernattinger som 13. åring som nesten ingen har sett før. I tillegg skriver jeg noen ord om hvorfor jeg startet å blogge og om hva naturen har lært meg. Da jeg var 12 år gammel pakket jeg sekken helt selv og la ut på min aller første teltovernatting. Det var midt i desember og derfor mørkt altfor tidlig. Jeg hadde lite erfaring med å være på telttur og pakket sekken med masse unødvendig saker og ting. Jeg gikk seks kilometer fra huset mitt og inn i Gjerstad-skogen på Tromøya utenfor Arendal. Teltet var satt opp da klokken var halv tre og etter dette visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg sto og ventet noen timer på en fjellknaus langs et vann til klokken var seks. Det var helt mørk, jeg var litt kald, så jeg bestemte meg for å legge meg inn i soveposen i teltet noen meter unna. Jeg ble trøtt og sovnet uvanlig tidlig. Da jeg våknet neste morgen hadde jeg klart det, en natt alene i naturen! Mestringsfølelsen var stor, men jeg følte at det var mye å lære. Hva gjør man egentlig på tur, annet enn å sove i et telt? Hvordan mat spiser man? Hva slags utstyr bør man ha? Slike spørsmål spant rundt i hodet mitt, jeg ville lære mer og sove ute flere ganger! Her er en eksklusiv video med noen klipp fra de aller første teltovernattingene mine (inspirert av Monsen:) Etter dette ble friluftsliv en interesse som begynte å ta større og større plass i livet mitt. Det begynte med 10 netter i året, så 30, så 50 og i år ble det nærmere 90! Allerede nå som 16 åring har jeg vært i store deler av Norge og opplevd utrolig mye ute i villmarka. Like før jeg fylte 14 år startet jeg en egen nettside (blogg) hvor jeg skrev om turene jeg var på. En av grunnene til dette var for å samle alle opplevelser ute i naturen en plass hvor de var lett tilgjengelige. Den største grunnen til at jeg startet å blogge derimot, var fordi jeg ville at andre, da særlig unge med nesa ned i Ipaden skulle bli inspirert. Jeg ville inspirere andre barn til å komme seg ut i naturen for å oppleve naturen, og hva den har å by på. Naturen har vært veldig viktig for meg, da jeg har både lært mye fra den og om den. Jeg tror det å være frilufts-interessert og tilbringe tid ute har tidligere blitt sett på som noe litt ukult blant unge. Gjennom bloggen min ville jeg prøve å gjøre denne interessen «kul» å drive med. Det er faktisk ikke bare gjennom en skjerm man kan ha det gøy med venner! Et år etter jeg startet å blogge var jeg helt «bitt av basillen». Jeg ville utvide horisonten innenfor friluftslivet, og startet dermed å planlegge en lengre tur, en mye lengre tur. Da jeg gikk i 7. klasse på barneskolen bestemte jeg meg, jeg ville gå Norge på langs. Jeg var 13 år og satt hjemme og planla rute gjennom Norge! Det skal sies at store deler av rute jeg lagde for 3 år siden ble brukt i år da ekspedisjonen startet. Den gangen fortalte mamma, pappa og vennene mine om planen min om å gå Norge på langs om tre år, sommeren når jeg ble 16 år. I år startet denne ekspedisjonen (snakk om langsiktig planlegging hehe) som vil bli delt opp i etapper på grunn av skolegangen som jeg ikke vil at turen skal gå utover. Turkompisen som er med meg på reisen gjennom Norges villmark heter Simon og er en skikkelig tøffing. Det skal sies at det ikke er enkelt å finne en kompis som blir meg deg på en flere hundre døgns reise gjennom villmarka! Simon er helt rå! Omtrent et år før ekspedisjonen startet fikk jeg en mail fra TV 2 som førte til at turen tok en litt annen retning. Produksjonsselskapet Novemberfilm skulle nemlig produsere en serie fra turen vår gjennom Norge, beregnet for unge. Jeg visste at dette ville føre til endringer i tidskjemaet, men måtte bare gripe denne muligheten da serien står for akkurat det samme som jeg vil formidle gjennom bloggen. Sekkene våre ble tyngre da de ble fylt med kamerautstyr, 4 kilo ekstra! Enkelte dager var det fristende å kaste all denne «unødvendige» vekta, som egentlig var utrolig verdifull. Vi filmet hver eneste dag på tur og sto igjen med vanvittige mengder materiale som skulle klippes sammen til en serie for hovedsakelig barn. For dere som ikke har sett traileren kan dere ta en titt her: Nå som jeg ser tilbake helt fra den aller første overnattingen ute i det fri er jeg veldig fornøyd med alt friluftslivet har gitt meg. Gjennom serien på TV 2 håper jeg at enda flere (særlig unge) vil gi denne interessen en sjanse. Her på forumet vet jeg at det er mange voksne brukere som jeg håper introduserer barna sine for den flotte naturen slik jeg også ble introdusert som liten gutt. Og hvis barna deres først skal se på skjerm, sett på «Villmark uten voksne» da vel;) God jul!
    2 poeng
  9. REJOHN
    Bjødnali og Sælandsskogen. Bestyrerinnen var med på lørdagsturen. Hva med tur på søndag? Skulle hun være med, og var det andre som også kunne spørres? Det tok en stund før vi fikk søndagens turdeltakere på plass. Broderen ville være med. Ok, men hva med Bjørg? Og var hun med, så ble bestyrerinnen også med. Vi ble 4 som ville på tur denne desembersøndagen. Hvor turen skulle gå, var det egentlig ikke så mye diskusjon rundt. Natt til søndag hadde det blåst stikker og strå. På søndagsmorgen var det avgjort fortsatt vind. Hjemme blåste det sikkert liten kuling – rundt huset... Når det blåser skikkelig har vi de siste årene brukt turen rundt Bjødnali – Sælandsskogen som turområdet. Stien opp Urådalen går i skog og her kjennes nesten ikke vinden. Oppe ved Bjødnali er det åpent, men selv der, går stien nede i dalen og er beskyttet mot det meste. På rundturen følger vi gardsveien ned mot Sjelset. Øverst i skaret her, med god utsikt over Bryne og høyhuset, kan det blåse friskt. Eller helst mer en friskt. Det hender vi må ta støttesteg her, eller bare la vinden føre oss nedover veien. Da blåser det nok storm – i kastene. På flate veien er det ikke noe problem. Selv om det blåste friskt, mente vi at det ville være folk på tur. Været, utenom vinden var bra. Det var snakk om opphold og muligheter for litt sol. På parkeringsplassen var det noen biler . Men på langt nær så mange som vi forventet. Litt etter start på turen, kom det en hel gjeng mot oss. Det var bestefar, far og unger – og juletre. De hadde brukt søndagsformiddagen til å hugge årets juletre. Vi vekslet noen hyggelige ord før vi fortsatte. Nede ved parkeringsplassen var det tørt og bart. Etter som vi kom oppi «høyden» - ikke mer enn 100-120 høydemeter, så ble det mer og mer hvitt. Ikke slik at det dekket, men det ble hvitt der hvor vinden ikke feide vekk snøen.. Vi tok en pause ved gården. Det var sol et øyeblikk, men sola ble fort avløst av lett snødryss, som fulgte oss omtrent til vi igjen var nede i "lavlandet". Det er et litt annerledes landskap om vinteren både opp Urådalen og videre rundt. Bladene på eika er vekk, og det er mulig å få litt overblikk over terrenget. I tillegg står sola så pass lavt at det blir mye spasering i skygge, om ikke sola står rett inn i ansiktet. Det blir liksom heller ikke skikkelig lyst når sola er vekk. Det blir morgenlys som kjapt blir avløst av kveldslys. Det går aldri fort opp Urådalen. Det er for mange steiner og huller i stien, og når det er litt is i tillegg, krever det god konsentrasjon. Likevel gikk det greit for oss denne søndagen. Vi holdt et respektabelt tempo. Det er kjekt å være på tur med andre. Nå har vi gått sammen en del ganger opp gjennom årene, men likevel finner vi alltid noe å snakke om. Det kan være å dele opplevelsen ute i naturen. En spesiell stein eller utsikten, fargen på himmelen, eller lyder. Slike små opplevelser blir husket bedre om de deles. Det ble sol og flott vær på slutten av en skikkelig fin søndagstur. Vinden klarte bare å gjøre turen «morsom» der den tok som verst. Snøen som kom, gjorde bare turen til en skikkelig vintertur. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur da vi spiste julemat på Ålgård. Les hele artikkelen
    2 poeng
  10. Linn Mari
    Jeg har etter hvert erfart at ting sjelden går som planlagt når jeg skal på tur, slik gikk det også på turen jeg tenkte jeg kunne dele som kalenderbidrag: Fra hjemplassen min går det en gammel ferdselsvei over fjellet. Den er på ca 1 mil og jeg, voffen, gullklumpen og gullhøna la ivei en kveld i slutten av mai. Havskodda lå på toppene når vi kom til startpunktet, men ettersom vi skulle gå på sti, ikke særlig mange høydemeter og hadde med utstyr til overnatting la vi ivei likevel. Plana var å gå 3,5km til et vann hvor vi skulle slå leir. Slik ble det ikke… Stien fant vi aldri… Da vi begynte å se fylkesvegen (noe vi ikke skulle) fant jeg ut at vi går til elva og følger den oppover til vannet. Selv om ikke skodda ligger tett, gjør det at toppene mangler noe med orienteringssansen likevel fant jeg ut… Å følge elva oppover var ulendt og betydelig tyngre enn å gå på sti, men gullene var kjempeflinke, ingen klaging! Vi kom omsider fram til vannet i 11tia, men da ikke der jeg hadde planlagt. Det var ingen muligheter til å slå leir der, så vi måtte videre. Vi klatret oss litt opp og fant omsider en plass midt i lia hvor vi fikk hengt opp hengekøyene. Tarpene måtte også opp, for havskodda gjorde det så rått i lufta at det føltes som det regna. Vi hadde gått 4,5km, siste i bratt og ulendt terreng, så nå var vi slitne og trøtte. Gullklumpen sovna før maten var klar, men jeg, voffen og gullhøna koste oss med karbis og kakao før vi krøyp til køys. Selv om det var grått og rått, var det herlig. Jeg ba en liten bønn om at skodda måtte lette i løpet av natta og sovna til lyden av snorkinga til gullklumpen, ugle, gjøk, traner, ryper og orrfugl. Dagen etter våkna jeg til strålende solskinn 🙂 Vi hadde det ikke travelt, så gullene fikk sove til de våkna av seg selv. Jeg sto opp, hadde en kosestund med voffen, hengte ting til tørk i sola og koka meg kaffe, før gullene våkna. Vi kosa oss lenge med frokost før vi pakka sammen og la ivei videre. Tranene som bråka om natta fløy opp foran oss, bestandig et herlig syn. Da vi kom fram dit jeg hadde tenkt å slå leir, stoppa vi for en fiskepause. Det nappa som bare det, men bare 2 måtte bøte med livet. Siden jeg på ingen måte er noen fisker, måtte gullene fikse dette selv og det var ikke noe problem 🙂 Typisk familiebilde av oss; voffen nesten borte bak busken, jeg borte bak voffen og underlaget til fotoapparatet i bilde Stien var fortsatt ikke å se, men det gikk greit, ei stund… Et lite stykke er det bratt ned mot vannet. Der det i følge kartet skulle gå sti, var alt vi kunne se steinrøys, så jeg fant ut at vi måtte opp og over den. Det var for så vidt greit det, bortsett fra at det var så innmari med krattskog der!! Voffen gikk på feil side, vi snubla, sekkene hengte seg fast, for ikke å snakke om fiskestengene!!! Å det var som sagt bratt. Jeg er redd jeg lærte barna et og annet ord de ikke skal kunne på den strekningen der… Det ble en lang matpause når vi kom oss ut av djevelskapen, sola varma godt og vi fikk igjen humøret. På andre siden av dette vannet, Haravatnet, slo vi leir. Ved det øverste vannet, Huskallen, fiska vi. Merka på gullene etter hvert at de begynte bli slitne, det sier jeg ikke noe på, det ble en lengre og hardere etappe enn jeg hadde regna med. Jeg var jo blitt forsikra om at det var sti å følge! Men fine blomster, små tjønner, ‘skumle’ isbro-kryssinger, svaner og en hoggorm gjorde gåingen mer spennende. Å endelig fant vi stien!! En dryg kilometer før vi er nede ligger det en stor stein, Elgstein som den kalles, dit bruker vi gå mange turer. Den ble siste delmål hvor vi skulle lage oss litt kakao, spise resten av sjokoladen og kose oss litt før vi vendte tilbake til sivilisasjonen. Jeg klarte ikke holde følge med gullene da de fikk øye på steinen og man skulle ikke tro disse 2 hadde nesten 1 mil gåing i føttene! Det var første mann opp på steinen, sisten og hopping mellom andre steiner. Bare jeg og voffen måtte hvile. Helt baki der kom vi fra. Det ble ikke noe kakao, bare påfyll av væske og sjokolade, og da gullene var ferdig med herjingen gikk/sprang vi siste biten ned. Kun en liten stopp ved Trekjærringa i bakken 🙂 Jeg var litt spent på hva de ville si når bestemor kom og henta oss. Ville de klage over at de var slitne, at det hadde vært tungt og fælt? Men neida: Vi har sett hoggorm, det er kjempemye snø igjen noen plasser, vi hørte rypa, vi har fått fisk! Så selv om det underveis nok var veldig tungt og fælt, så virker det som det er de gode stundene som sitter igjen. Å mor sjøl har lært mye 😉 God jul 🙂
    1 poeng
  11. Jan Erik Hansen
    I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.
    1 poeng
  12. Gittiamo
    Så mye bra 😀 Cecilie Skog ja. Hun er en kjempeinspirator. Hun er en utrolig dyktig klatrer og alltid blid. Det hun har gjort og fått til er helt eksepsjonelt. Stein P Åsheim og Gangdal var mine helter da jeg var ung. Ulvang er btw en fin skrue og min gamle nabo. Jeg var så dum at jeg deltok i et bakkeløp med han og hans familie i fjor 😂😂 men noen må jo danne baktroppen også. Så imponert over styrke og pågangsmot. Er aldri snakk om å ikke klare der i gården nei. Det er forresten mange av dere her også som inspirere. Jeg har jo sans for de som gjør ting annerledes. Som tør å gå utenfor boksen. Og det er det flere av her.
    1 poeng
  13. Lofoten-Møring
    Både senior og junior: Min far var vel den første som inspirerte meg ved å ta meg med på tur og gi meg fine opplevelser med fiskestang, telt og stormkjøkken. Og fortsetter å inspirere meg ved å overgå meg i utholdenhet selv om pensjonen står for døra. Min sønn inspirerer meg ved å vise ekte barnslig glede når han er med meg på tur. Ellers synes jeg Lars Monsen, Cecilie Skog med sitt humør og Rune Gjeldnes med sin nøkterne og hardføre vesen er flotte inspiratorer. Og Vegard Ulvang som viser at man kan gå fra å være skistjerne til å bli polfarer.
    1 poeng
  14. Kompis
    Det er nok det mangesidige innholdet i forumet som trigger og insprerer meg. Du vet aldri hva du finner av ideer, forslag til ting å gjøre/bruke/……… Det var vel her jeg leste om ei selvlaget allværsjakke. Imponert er bare fornavnet. Miamara trosser vær og bølger og rul(l)er hele året, jeg paddler når det er vindstille. Med bobil er det fint med gårapporter fra hele landet. Det ligger alltid et a4 ark med stikkord om forslag til noe gjøre, ved pc`n. Tusen takk skal dere ha, til sammen er dere fantastiske som sparringspartnere.
    1 poeng
  15. Blaser
    jepp, har bestilt dette for min del: Massdrop x Dan Durston X-Mid 1P Tent
    1 poeng
  16. Turbjørn
    Nå ligger Zpacks Duplex på Massdrop frem til 27. desember 2018. https://www.massdrop.com/buy/zpacks-duplex-tent Rabatten er på skarve 40 $.
    1 poeng
  17. Sovjetunionen
    Dette var jammen trivelig førjulslesning, tusen takk for gode ord, det er utrolig koselig å høre at en kan være til inspirasjon
    1 poeng
  18. whistler
    Dette var hyggelig å høre, @Martin HJ 🤗
    1 poeng
  19. Martin HJ
    Lenge siden jeg har sett noe til deg her inne, godt å se og høre at du er i godt driv igjen og håper på mer fra deg i fremtiden Takk for en varm rapport i julestria
    1 poeng
  20. Vandrefalk
    Er vel mer vanlig å bruke helikopter og lande ved vannene for å slippe ut fisken, eventuelt hovre mens fisken slippes..
    1 poeng
  21. Kjell Iver
    Bra du er i gang igjen og at et aktivt turår venter i 2019 tipper jeg!
    1 poeng
  22. Terka
    Står det en flamme opp fra selve gassbrenneren (ikke bare brenner over brennerhodet) så virker det som om gassen ikke kommer over i dampform før den forlater brennerhodet. (Enten gass i flytende/dråpe form fra boks, eller at brenneren "kondenderer" gassen før den når brennerhodet.) Dersom gassen brenner "vanlig" slik den skal på en gassbrenner men får stikkflammer høres det ut som feil på ventil eller urenheter i ventil på brenner.
    1 poeng
  23. TheSleepwalker
    Det var beroligende at totalvekten på langtur/kokkelering kjøkkenet ditt fort kom opp i en kilo. Har sitti og fundert på om jeg kan kutte betydelig vekt fra trangia 25 oppsettet uten store investeringer eller tap av funksjon, og det var ikke lett.
    1 poeng
  24. Jofa19
    @martin.m Takk for vennlige ord og godt å høre at det er flere som tenker i samme baner. Det hender selv i Trøndelag at nordavinden finner frem og da er det helt greit å ha et ekstra plagg eller et telt som ikke trekker Ispinnen ja. Har lenge hatt en teskje fra Bråten Safe som jeg har brukt til å røre ut teen. Fullstendig overflødig vekt :-), men den har vært med lenge. Kanskje en form for affeksjonsverdi på akkurat den teskjeen. Den forsvant på tur i sommer. Det ble ikke det samme å ha med en liten plastskje. Derfor ble det ispinne. Liten, smal, lett å pakke i kjøkkenveska, og det blir noen slike i løpet av sommeren:-)
    1 poeng
  25. Tor-Erik-L-77
    Veldig enkelt og helt genialt, love it! 👍🏼😊
    1 poeng
  26. martin.m
    @Jofa19 Kult kalenderinnlegg Virker som du tenker lettpakking i samme baner som meg. I likhet med deg tar jeg ofte med en lett dunis (Arc'teryx Flash, gammel modell) samt Squamish i barmarkssesongen. Gode plagg om kvelden eller når det blåser nordavind fra alle kanter om sommeren. Det er bare en ting jeg stusset på: I kjøkkenutrustningen din nevner du ispinne. Hva er funksjonen med den?
    1 poeng
  27. tshansen
    Dette er vel den mest riktige løsningen å gå for! Kjempe 👏🏻👏🏻
    1 poeng
  28. tronn
    Deg @Gittiamo, og alle de andre kule folka på Fjellforum.no! 😍
    1 poeng
  29. Espen Ørud
    Hei og hopp folkens. Jeg har valgt å klippe sammen en videosnutt fra en fisketur for tre gamle kompiser i området mellom Alta og Hammerfest i Finnmark. Området ble valgt ut fra at det var et utall av vann å velge mellom for dagsutflukter fra camp. En sekvens i filmen viser utvalget av vann innen meget overkommelige dagsturer. Beklageligvis sprakk tidsskjemaet mitt med solid margin pga av at vi røyk på overtid på jobben hele forrige uke for å komme i mål med et prosjekt. 15-timersdager på jobb er ikke helt forenelig med videoredigering på kveldstid Det er derfor 2 ting som mangler. Det ene er justering av lydnivå på klipp/musikk og det andre er voiceover/fortellerstemme. Jeg eksporterer likevel filmen til kalenderluken, men vil oppdatere linken med en ferdig utgave så fort julen bringer tid til å ferdigstille filmprosjektet. Håper likevel det skal være mulig å finne inspirasjon eller turglede for noen av dere i det foreløpige resultatet. God jul!
    1 poeng
  30. Kompis
    Det startet i fjor i juletider etter innkjøp av nok en skritteller og nedlastning av en app. I et møte med meg selv skulle jeg gå 7500 skritt hver dag i et år fra 1 januar. Men før møtet var slutt var målet 10000 skritt pr dag. Det gikk ikke mange dagene etter start, så skulle jeg gå "Norge på langs" som kan måles litt som man vil. Jeg gikk nå landet på langs og appen viste ca 1 mil om dagen etter 240 mil. Kanskje jeg skulle gå 1 mil hver dag i 2018 dukket opp i hodet og i dag har jeg gjort det og litt til. Hadde to "rene" turer der jeg gikk fra a til a igjen uten problem for gps klokka å måle riktig avstand. Så nå er det igjen nesten 1,5 mil å gå på11 dager, noe jeg statistisk burde klare. Jeg fikk en gang ca 70 personer i firma jeg jobbet til å gå i en mnd og det tok litt av for noen av oss. 890000 skritt på en mnd blir rundt 30000 om dagen og det er minst dobbelt av hva jeg har gått nå og var mye tøffere med stille sittende kontorjobb. Husker kona ringte en kveld 22,20 og lurte på om jeg kom hjem i kveld. Hadde jo bare gått i litt over 5 timer, men var jo enig at det var nok på tide å trekke hjemover. De fleste skrittene er gått mellom Karihaugen og Lillestrøm. Hadde en fantastisk vårtur rundt et vann utenfor Berlin med sol og fuglekvitter, Dovre har vi besøkt to ganger, Moltustranda oss noen bobilvenner, Brumundkampen og selvfølgelig stugan. Der er det flere faste turer som skogrunden, treigen, om Blomskog og om butikken. Der har det også blitt noen paddleskritt. Hadde en ukes tid alene i knallvær og lite vind, så da ble det kajakk og joggesko annen hver gang. Skritt kommer også med snømåking, gressklipping skaffe ved for vinteren og alt vi må kjøre for å holde oss i live. Som lavterskeltrim så er det nok mange som ville klart å gå lenger en man tror. Glem været, det finnes alltid klær som fungerer, og tenk på alt det nyttige du kan tenke ut/planlegg når du går alene, for det finnes alltid en løsning bare du finner den. Om jeg skal fortsette å gå???? Jeg må jo heldigvis gå for å overleve, men noe måling blir det ikke, tror jeg.
    1 poeng
  31. Thomas E
    Kjapp analyse: Pluss: Lett vekt Høyt under taket Svært langt Loddrette vegger i endene(altså, fortelt i hver ende) God pris Minus: Tipper gulvet innvendig er glatt (ser ut til å være silnylon; samme som ytterduk?) og ikke tåler veldig mye Stengene er tynne: Spesielt med det vindfanget et så stort telt er så mistenker jeg at det ikke står seg veldig bra i vind. En del sømmer: Det er lappet sammen av en del sømmer. Trenger ikke ha så veldig stor praktisk betydning, men det er på generell basis best å unngå for mange sømmer i duken da det er en feilkilde. Ikke noe jeg pleier å nevne ved seriøse merker jeg har hørt om, men for mer ukjente merker vet man ikke hvordan kvaliteten er. Tapede sømmer er dog et tegn på at ting gjøres ordentlig(det er en dyr og langsom prosess å tape sømmer).
    1 poeng
  32. Marius Engelsen
    Dette ser både høyt langt og bredt nok ut for 4 personer. Man kan åpne dørene uten at vannet fra taket renner inn i innerteltet, to innganger, og veldig lett til en grei pris? Kan ikke si noe om kvaliteten, men til den prisen og vekten gir bildet ett godt inntrykk.
    1 poeng
  33. Bjarne H.S.
    Da fikk jeg bilen levert denne uka. Fin julepresang til meg sjøl!
    1 poeng
  34. Elisabethsk
    2018 er snart omme og det er på tide å gjøre opptelling med året som har gått. Det har vært et flott turår for min del med mange fine turer til ulike kanter av landet! Januar Mange skiturer i lokale skiløypene og til Neveltoppen og Godlidalshytta med gode venner som kommer innom på skiferie. Februar Det laver ned. Skiløypene snør igjen nesten like fort som de blir kjørt opp. Mer skibesøk og det blir enda en tur til Neveltoppen pluss en telttur i Ringsakerfjellet for å teste nye telt og utstyr før årets første forumtur i slutten av måneden. Den går til Grotli og Heillstugguvatnet. En kald, men flott opplevelse! Mars Eldstesønn vil på telttur men yngstesønn synes ikke det høres noe stas ut i det hele tatt. Det er heldigvis løsbart – man kan jo telte i hagen. Kjempestas og stor suksess å få sove ute helt alene! Påsken kommer med strålende sol hver eneste dag men beinkalde netter. Første halvdel tilbringes med ungene og det blir en tur til Godlidalshytta. Deretter byttes turfølget ut og kursen settes mot Øyerfjellet. En natt i telt, og så to netter på DNT-hytter - Lyngbua og Djupslia. Fullmåne, stjerneklart, godt turfølge, og no h…s. gnagsår. Det ble rett hjem og kjøp av nye skisko, og «noe varmere soveopplegg» settes på planen for innskaffelse til vinteren 18/19! April Våren er i anmarsj og det blir mest trimturer langs veiene hjemme, et par skiturer i nærfjellet og noen turer opp hoppbakken. Mai Høsten 2017 fikk jeg en utfordring. «Bli med på vårskitur til Storebjørn» var beskjeden og jeg klarte å svare «JAH!». Pga ustabilt vær på yr i dagene i forkant endte vi i stedet opp i Sunndalsøra (det er visst bratt der også…). Det ble en natt på trivelige Kårvatn før resten av turfølget kom etter, og vi fant oss en teltplass med utsikt rett mot Innerdalstårnet. Heldigvis ikke målet for den bratte turen – den skulle gå mot Dronningkrona. Det ble riktignok ikke helt til topps på meg. Motet sviktet underveis og beina ble både skjelvne og sluttet å lystre helt til slutt, men lysten til å utfordre mer var født. Det er jo så mye morsommere å få vært med på tur heller enn å sitte igjen hjemme fordi det virker så skummelt. Kjapt sceneskifte, og det som nå har blitt en fin Fjellforumtradisjon – Kanotur på Hurum. Langhelg og lange fine varme dager med padling og bading og glade unger. HERLIG! Månedens siste tur gikk til Blefjell og nytt forumtreff. Dagstur oppom Storeble og innom Sigridsbu. (Vi ble ekskludert fra lettpakkerklubben alle mann..) Juni Kanotur med Barnas turlag til Fjorda. Kajakkåre viser seg å være en utmerket ting å ha når man er alene voksen til å padle i en stor tung kano i motvind og skal ordnes med til senere kantoturer! Mer bading, og masse knott! De er ikke satt på lista over nye venner som er anskaffet i løpet av året. Turbesøk med kommunetopprunde over Ringsakerfjellet og så tid for Rondaståk, med en svipptur innom Muen når vi uansett var på vei forbi. Sikkert fin utsikt derfra, men det må nok oppleves en gang senere for vi gikk i snøføyk og tåke. Juli Tidenes road trip til Vestlandet sammen med @Heriks hvor @Tessatroll ventet med skumle planer om mer bratt (dog uten ski). 2 overnattinger på vei over – Øvre Heimdalsvatn på Valdresflye og Aursjoen før straka veien over Gamle Strynefjellsvei og videre ned til Ørsta. En natt under åpen himmel på Klovetinden med en vanvittig utsikt utover mot Hareidlandet, etter en stund dekket i havtåke. Jeg er svak for både solnedganger og soloppganger, og fikk med meg begge deler derfra før jeg som sistemann sovnet. Videre den uka gikk turen innom Skårasalen, Lyngstøylsvatnet, Trollstigen og Trollveggen. August Sommerferie med ungene. Hyttetur på Værskei, vandretur inn til Reinsjøbua (åpen bu)i Gausdal Vestfjell. Tur innom Øvre Heimdalsvatn igjen men der ble vi etter en natt invadert av en hel bråta med storfe som syntes vi var veldig morsomme, og med varslet uvær i vente bestemte vi oss heller for å rømme til Syden (aka Horten) og sandstrand. Lave skuldre og late, rolige dager der vi fant på akkurat det vi fikk lyst til! Nøyaktig slik en sommerferie skal være! September Høst=familietreff med forumet. Årets tur gikk til Gjevilvatnet. Camping på sandstrand er kult men medfører en del ekstra sand med hjem. Over alt! Vi fikk endelig tatt i bruk lavvoen som tidligere bare har vært brukt hjemme i hagen. (Her var jeg altfor opptatt med alt mulig rart til å ta brukbare bilder, så har fått låne noen av de fantastiske bildene @Heriks tok. ) I slutten av september var det lagt inn en helg med ei venninne i Rondane og en litt mer utfordrende topptur for meg som ikke er så glad i høyder. Helga ble tilbrakt på Rondvassbu og første topptur gikk til Veslesmeden. Det var litt mer snø enn vi hadde planlagt men ikke verre enn at det gikk helt fint å gå, og temperaturene var snille. Vinden var det litt verre med, og opp mot toppen var det full storm i kastene og flere ganger var det bare å sette seg ned på huk og vente på at det skulle stilne igjen. Ikke drømmevær, men ikke verre enn at det i grunnen gikk overraskende greit. Rett før toppen falt imidlertid rullegardina helt ned og det var bare å sette seg ned og prøve å huske hvordan man pustet. Men med god tålmodighet og støtte fra verdens beste turfølge kom vi oss opp og følelsen av seier var enorm. Søndag var det heldigvis langt bedre vær og turen gikk opp til Storronden. Mengdetrening hjelper tydelig, for selv om turen var tung nok i lengde var den veldig langt fra så skummel som jeg regnet med! Mest slitsom, og veldig veldig flott å komme på toppen! Oktober Turpause, med unntak av joggeturer i mørket etter jobb (gir særdeles uspennende bilder..) November Hyttetur med @Heriks til Skjellbreidhytta i Fåberg Vestfjell. Yr lovet sol, noe vi ikke så noe til før vi kom oss i bilen og av gårde på hjemveien utpå søndagen, men det ble noen fine rusleturer oppom Prestkjerringa, Myssmørhelje og Gammelhans. Desember Endelig skiføre! 2017 ble rekordtidlig med to skiturer allerede i oktober. I år har både tid og føre satt en stopper for noe særlig til skiturer, men endelig har begge deler kommet seg litt. Foreløpig kun blitt rusleturer oppe ved Nordseter, men satser på at jeg rekker å få inn en liten overnattingstur til DNT-hytte i Romjula. I går ble imidlertid årets trimmål nådd og km nr 1000 gått - alt heretter blir bare ren bonus! Jeg opprettet bruker på forumet her våren 2015 med den plan å finne ut av hvilket telt jeg skulle kjøpe for at jeg og ungene kunne komme oss ut på noen få teltnetter i sommerferiene framover. Lite visste jeg da om alle turene som bare lå og ventet, og utstyret jeg skulle ende opp med å anskaffe – for turliv hele året. Jeg har fått tak i teltet jeg søkte da, men også så veldig mye mer. Gleder meg til 2019 og er spent på hva slags turer som venter fremover.
    1 poeng
  35. a_aa
    Da var jeg i mål! - desemberuteovernattingen ble tatt natt til i dag, ved toppen av Olsokfjellet Tolv punkter i kartet med tall som i månedsnr: https://kart.gulesider.no/m/1Gvxa Var litt mer vind enn jeg ventet, så jeg la meg ganske nær en skjæring for å få litt skjerming, og det funket de greit nok til at jeg fikk sove. Temperaturen var nede i -2°C som er lik TLim på soveposen min, og det gikk greit med ullundertøy innerst, og bivybag ytterst - og et par Jysk fløffytøfler på føttene. Slet faktisk mest med kameraet på denne turen, fikk ikke ett eneste skarpt bilde på turen oppover i går kveld, og begynte å lure på om jeg var blitt skjelven og nervesvak. Det viste seg imidlertid at da jeg stilte inn brennvidden for bildestabiliseringen (brukte et helmanuelt Voigtländer 25/0.95-objektiv) hadde jeg bommet og og lagt inn 500mm - så alle feil ble kompensert 20 ganger mer enn de skulle... Oppdaget det i morges, så da friskmeldte jeg meg selv, og noen bilder ble det også Denne utfordringen var ikke ment å være spesielt vanskelig, den skulle fungere som et spark bak når sofaen ble for god og dørstokken for høy - og til det har den vært glimrende! Dersom jeg skal gjøre noe liknende et annet år, tror jeg at jeg kanskje øker vanskelighetsgraden litt og legger til noen regler som tvinger meg utenfor de områdene jeg oftest går i - her har jeg jo halvparten av turene innenfor en drøy time fra leiligheten... (I selvrettferdighetens navn skulle tur 9 egentlig vært i Hurrungane, men regnet bort derfra ) Da er det vel bare å begynne å spekulere på en eventuell 2019-tråd - tror det må bli en slags blandingstråd uten et gjennomgående tema som i år. Får se hva det blir til - ut skal jeg da også, i alle fall
    1 poeng
  36. REJOHN
    Skader tar tid. Jeg mente det hadde gått fremover – bokstavelig talt – med akillesen den siste uka. Det var nesten slik at jeg nesten ikke haltet.... Kunne det bli en lørdagstur av vanlig merke på lørdagen? Det var i hvert fall det jeg planla på fredagskvelden. Jeg snakket med broderen, men han var fortsatt ikke klar for en litt lengre tur. Selv planla jeg – som vanlig på vinteren – en tur rundt Lifjellet. Det måtte kunne gå greit. Jeg hadde jo kommet rundt Sælandsfjellet uten problemer på onsdag. Helt uten tanke for at det kunne gå galt var jeg ikke på fredag, og lørdagsmorgen. Nå pleier jeg å se mørkt på det meste, så jeg pakket sekken og gjorde meg klar. Værmeldingen var en viktig grunn til at jeg så for meg den vanlige vinterturen. Det var snakk om bare litt regn, og helst opphold til ut på ettermiddagen. Det ble litt senere enn vanlig før jeg kom meg avgårde. Besøk av eldste barnebarn og forskjellige ting som skulle ordnes i den forbindelse. Klokka var nærmere 11 før jeg tok ut, og på Dale var det en del biler. Dette er plassen for trening av redningshunder, og jeg så noen som holdt på med dette. Stien nede langs sjøen er ikke like mye brukt som den oppe i henget, men for meg er dette blitt standardveien utover mot Bymarka. Om sommeren er stien sjult av langt gress, og det kan være vanskelig å finne fram. På vinteren er graset gult og tørt og stien viser helt greit. I Revesdal kom det en kar ned bakken bare noen meter før jeg nådde stien. Han tok av mot Sprettraubakken og oppover. Jeg treffer ofte folk akkurat på denne plassen, og de fleste tar rett opp fjellsiden – Sprettraubakken. Videre ut over mot Einerneset møtte jeg et par stykker og selvsagt en gjeng som sprang. Jeg blir som oftest tatt igjen av noen som løper, denne gangen kom de i mot.. Rett før Bymarka, i en liten dal fylt med kratt og kristtorn har stien nesten blitt vasket vekk og det er vanskelig å tråkke tørrskodd over. Her ble det et langt steg – som jeg ikke burde ha tatt. Det sa skikkelig spjong i bakfoten, og det gjorde virkelig vondt.... Det ble en liten stopp for å tenke meg om. Jeg var ikke langt fra Li, og det burde være mulig å ta seg ut til vei og få tak i en drosje. Eller?.... Jeg beveget meg sakt mot bymarka og bakken opp mot toppen. Ville det ikke være mulig å ta seg opp i bakken og ta stien ut mot veien? Eller helt til topps? Bare for å gjøre en tur av det på tross av foten. Det ble til at jeg tok mot toppen og – selvsagt – fortsatte mot Dale. Det gikk ikke for, men forsiktig. Nedover mot Dalevann ble roen forstyrret at et helikopter. Det hang over Dalevann med en person under. Nå har jeg opplevd dette før, og jeg gikk ut fra at dette også var øvelse. Helikopteret landet, og tok så fatt på en ny runde over vannet. Helt sikkert øvelse. Jeg må innrømme at jeg tenkte på om det ikke ville være mulig å få en liten tur med helikopteret ned til bilen, men siden jeg nå var godt i gang så... Det ble sent før jeg kom til bilen. Jeg hadde brukt mye lengre tid enn vanlig, men jeg kom meg rundt. Les hele artikkelen
    1 poeng
  37. AK74
    Tur i Dividalen i Troms, fra torsdag til lørdag. Lite sny, men akkurat nok til å få et par treningsturer med hundene. Varierende temperatur, fra -6 til +3. Et område som en bare blir enda mer glad i.
    1 poeng
  38. Tor Einar
    Helt unødvendig å kjøpe orginal fotplate. Den er dessuten i plast og lite egnet for bruk som stativfeste. Kjøp heller en coldshoe billig på nettet. https://www.ebay.co.uk/sch/i.html?_odkw=hot+shoe+mount&_osacat=0&_from=R40&_trksid=p2045573.m570.l2632.R2.TR6.TRC2.A0.H1.Xcold+shoe.TRS0&_nkw=cold+shoe+mount&_sacat=64353 Forøvrig må det nevnes at du får et forferdelig stygt lys med småblitzer da kontrasten blir veldig høy med så liten lyskilde. Du kan avhjelpe dette med å bruke hvite plater som reflektorer, det beste er isoporplater.
    1 poeng
  39. a_aa
    Novemberuteovernattingen er nå på plass! Og akkurat som i oktober, ble overnatting samtidig med varmerekorder i Hordaland. Da jeg syklet på jobb i går, var temperaturen rundt 16 grader, og jeg var iført t-skjorte og shorts Etter jobb ble det en hastig middag, kjapp pakking av sekk (12,5 kg) og vandring i retning Damsgårdsfjellet til en plass der jeg har overnattet minst to ganger før; en nattinaturen i minitelt (2015), og en testnatt under TarpPonchoen (2016). Drøyt to kilometer med stigning tok ca 40 min, og siden jeg startet litt etter solnedgang, måtte jeg på med lys da jeg satte opp teltet - hadde greid meg uten fram til da, selv om månen var fullstendig fraværende på stjernehimmelen. Da jeg skulle rigge til kameraet (der jeg faktisk hadde husket å lade batteriet), viste det seg at jeg hadde gjort samme forbaskede feil som på januaruteovernattingen - minnekortet sto igen i PC-en! Dermed måtte jeg improvisere så godt jeg kunne med lykter og en mobil med lengste lukkertid 1/6s og crappy bilder over ISO200... De ble få og ikke gode. Ble litt kveldsmat (pølser, ost, en boks øl, rundet av med frukt og mørk sjokolade), og sitting utenfor teltet for å se på stjernehimmel og lufttrafikk, dansende hodelykter i fjellene rundt meg, båter på en nesten blikkstille fjord, og hilsing på de få som dro forbi "tomta mi" Etterhvert ble det kjøligere og disig i luften, og da trakk jeg inn i teltet - det er ren luksus å ha plassen i et tremannstelt helt for seg selv: Hadde stilt mobilen på ringing kl 06:20 da jeg la meg, men etter å ha sjekket yr ifm at jeg måtte ut å lense i 2-tiden på natten, stilte jeg den en time tilbake - det så ut som det kunne komme regn tidligere enn før meldt. Det stemte godt, da mobilen ringte, var regnet ventet kl 0600 - og jeg fikk pakket nesten alt på de 40-minuttene etter at jeg ble vekket. Ble noen få regndråper på teltet mens jeg rullet det sammen, som ellers var knusktørt - disen var forsvunnet og vinden hadde økt på ila natten, og ventilert vekk kondensen på innsiden av ytterduken som lå der i godt monn i natt. Kom meg greit ned og hjem i lys fra hodelykten. Valgte den lette skalljakken og det var ikke dumt siden det småregnet hele veien hjem - men ikke så mye at det ble sleip og glatt, heldigvis. Kjapp kattevask og så var jeg på tur til jobb, en time før jeg hadde planlagt (men på en annen side nøyaktig som vanlig). Nå kan jeg ikke tro annet enn at det må noe skikkelig uflaks til om ikke 2018-utfordringen går heeeelt i mål - en utenatt i desember gjenstår, det blir bra!
    1 poeng
  40. tubbs
    Og det føler du er ett godt råd ? Om teltet knekker i 2 i skikkelig dårlig vær på fjellet f.eks så kan det ikke gå på sikkerheten løs? I slike situasjoner så hjelper det vel ekstremt lite å ligge der og tenke: "Pokker, dette teltet passet kansje ikke helt til dette bruket". Er vel da men trenger ett telt i Pro eller ekstremserien som faktisk tåler påkjenningen og ikke prøve og feile med lettvektsprodukter?
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00

Retningslinjer

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.

  I accept