Vinnerliste

Småtrolla her er 9 og 10 nå. Vi har gått følgende rekkefølge Voksipose > Fjellpulken pose > Alta Jr > Warmpeace Wiking 600 Short. (Sistnevnte fikk dem i sommer) Når de lå i pulk på vinteteren så hadde vi saueskinn under. Funker også bra med skinn oppå solid liggeunderlag i telt på vinteren. Når de var 5-7 år hadde vi turer ned i -15°C hvor vi brukte byggisolasjon (typen @Espen Ørud liker) som dekker hele bunnen av innerteltet, deretter gode liggeunderlag, voksne sov ytterst og barna i midten i Alta Jr (T.lim = -5°C), og foret fjellduk over alle fire. Barna var varme natta igjennom. Tenk allsidig bruk, en en barnepose som funker vår-sommer-høst + en voksenpose utenpå fungerer bra på vinteren. Siste vintre brukte jeg pose-i-pose løsning med barnas Alta Jr poser i pappan's gamle soveposer. I vinter skal Alta Jr + Warmpeace Viking 600 testes ut. God ull, hals og solid lue er også et godt bidrag til en god og varm natt. Når de er små, sjekk temperaturen deres innimellom. Ps. den voksne som ligger nærmest teltutgangen må følge barna ut på tisseturer, 4-6 turer ut (2 barn) ila natt med 15 blå i bare boxeren er småkaldt. 😁

Er det "innafor" å leggje ut eit lite ljosbilete/musikk show?

Same same hva det heter, og hvorfor man foretrekker dette. Og jo tyngre jeg har det jo mer viktig er det for meg i hvert fall. Men jeg tror nok ikke på at jeg får antioksidanter av det 🤪 eller magisk energi. Jeg får bare en pustepause fra mennesker og alt menneskeskapt.

Jeg klarte jo ikke å vente 🙄 så jeg bestile en Houdini fra Hekta på tur sammen med en bestilling på multibrenner som de hadde på tilbud. Plukket den opp på posten i dag. Romslig i størrelsen som flere av dere sa, men jeg tenker at jeg vil beholde L. Testet kjapt utenpå en hverdagsbukse med smal fit i dag og synes jeg fikk regulert godt med strikkene som er øverst og nederst. Da har jeg litt å gå på når jeg har på meg flere lag med romslig bukse, ull og fleece.

Broderen og jeg på tur - igjen. Vi har noen faste vinterturer. Med plussgrader, og ofte regn kan det bli en tur i Dale/Li området. Om det er is og snø, legger vi ofte turen til sjøkanten. Høgjæren er også et turområde som kan brukes selv om det er vinter. De siste turene har gått langs sjøen. Denne gangen burde vi kunne ta en annerledes tur. Nå har det ikke blitt de lengste turene. Det skyldes først og fremt skader. Treningsskader i en alder av 70.... Det kunne uansett ikke bli en lang søndagstur. «Skaden» gir klar beskjed om at det nok er best å fortsatt ta det litt med ro. Hvor skal da turen gå. Broderen ville gjerne være med. Bestyrerinnen var på besøk hos legevakten med en forkjølelse som ikke ville gi seg. Hun skulle i hvert fall ikke på tur. Siden broderen er svært skeptisk til is og snø, og gjerne ville ha en kort tur, snakket vi om en tur på høgjæren. Her er det flere muligheter, fra turer på en og en halv time til en god tre timers tur. Vi ble enige om å ta en mellomting – rundt to – to en halv time. Det betydde at vi parkerte på toppen av bakken i Tovdal og satte kursen mot Steinkjerringå. Med flott turvær i ukevis,er det lett å glemme at det tross alt ikke er det vanlige været på denne tiden av året. Så vidt frost om nettene og litt over null på dagtid. Tørt så det holder. Nesten ikke en sky på himmelen. I slutten av november stikker ikke sola høyt over horisonten. Den står så pass lavt at det stikker i øynene – uten solbriller. Det er helt greit å få anledning til å bruke solbrillene jeg gikk til anskaffelse av i sommer... Det flotte været hadde lokket andre enn oss på tur. Det var alt en god del biler på parkeringsplassen – hvor vi ofte er de eneste. Nå tar nok ikke alle mot Synesvarden og for turvante videre til Steinkjeringå, men også mot andre turmål i nærheten. Vi så bare et par stykker på veien oppover mot Synesvarden. For selv om dette er flate Jæren, så er det bakker. Ikke bratte bakker, men seige bakker som krever litt kondisjon for å kunne holde et greit tempo. Nettopp bakkene var det vi gjerne ville ha. Etter to dager på paddeflate strender. Det gikk helt greit nedover bakkene – og oppover. Vi fikk for en gang skyld opp «dampen» og holdt et brukbart tempo. Uten pause underveis, og helt uten stopp nede ved Steinkjerringå, gikk det ikke så veldig mye over en time på «nedturen». «Oppover» møtte vi mye folk Det var også en grei dag for tur. Mange av de vi møtte hadde jakken godt lukket og glidelåsen trukket helt opp. For egen del gikk vi i skjortearmene. Det var egentlig litt på kanten til å være kaldt over kantene, men i le av trekken var det helt greit. Det var ingen sommertur, men det var kjekt å kunne hive jakken for en gangs skyld. Det var fortsatt en god del biler på parkeringsplassen. Det kunne se ut som om folk valgte å kjøre til Tovdal i stede for til Holmavatn. Jeg tror parkeringsplassen ved Holmavatn må ha vært mer enn full. Vi fikk en tur på to timer og ti minutter. Nesten en mil og med nesten 400 høydemeter. Det var både broderen og jeg godt fornøyd med. En skikkelig søndagstur og en skikkelig treningstur i slutten av november. Les hele artikkelen

Sant @tubbs jeg kjenner folk som antagelig hadde blitt deprimerte om de daglig måtte gå med tunge støvler og uflaterende klær i søla. Folk er heldigvis forskjellige. Og en tur langs Akerselva kan bli en real naturopplevelse for mange. Selv er jeg avhengig av dagslys, frisk luft og å «grounde». Jeg må ha føttene rett på moder jord. Ikke noe menneskeskapt bakke. Så å gå på en grusvei i skogen gir meg lite. Får jeg i tillegg 360 graders utsikt så er jeg på rette stedet.

For mennesker som lever ett "normalt" liv så hersker det vel ingen tvil om at mye tid i naturen er bra for helsa MEN, som Gammelsmurfen så klokt sa : For mye er for mye ! Det å si at alle har godt av mye tid i skog og fjell blir også litt feil. Det finnes faktisk endel menesker i Norge som hadde hatt bedre av en rusletur i en storby ! Det er ingen fasitt på hva alle trenger

Bruker samme tekst som i 2015: Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2018. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på, for å kvalifisere.. Regler: Man må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Kun en dato pr pers. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Terka @Miamaria @graham Fjellsport bidrar med gavekort på 1500,-

Hei. Jeg er tilbøyelig til å være enig med @Lars L i hans forslag om Arc'teryx Fission SV. Da slipper du evt. å dra med skalljakke. Jeg hadde stor glede av den i mange år, ble brukt som varmeplagg til høst/vinterkursing av fuglehunder, på lengre teltturer vinterstid og da jeg jobbet med sledehunder. Har stått på sleden i - 20 med den. Veldig bra jakke, men dessverre pensjonert etter 10 års tjeneste.

Kan du skrive litt om tenkt bruk og temperaturområde? (utendørs) Sjølv har jeg brukt ei TNF jakke med syntetisk isolasjon eit par år frem til den no er utslitt. I barmarkssesong så er denne ofte brukt som einaste jakke eller skifte mellom denne og skall/vindtett. På vinterturer bruker eg ull+skall og TNF jakka utenpå under pauser. Når det et enda kaldere er bekledningen ull+flece+skall og TNF jakka utenpå der igjen under pauser. Når det er grisekaldt og i basecamp på vinteren bruker eg ei TNF Summit Series dunjakke. Denne veier nær 1.5 kg og pakker som en sovepose -> Det er sjelden den er med på turer hvor den skal bæres i sekken over mange høydemeter (Da må det være grisekaldt), bedre å kunne skalere ut frå forskjellig intensitet med flece + skall + tynnere isolasjonskakke. Syntetisk isolasjon har fortsatt ein del dårligare varme-vekt ratio enn dun, og komprimeres mindre. Det er nok derfor det er vanskelig å finne tjukke/varme syntetiske jakker (Med unntak av diverse parkas som da og har ekstra vekt pga solid ytterlag), for ekstra kalde forhold et dun fortsatt en vinner. Om eg skulle hatt meg en ny syntetisk isolasjonsjakke nå til turbruk, ville eg antagelig gått for Houdini MrDunfri eller ein Fjellreven Bergtagen modell. https://www.sierratradingpost.com/lp2/down-vs-synthetic-guide/ https://www.switchbacktravel.com/best-synthetic-insulated-jackets https://www.outdoorgearlab.com/topics/clothing-mens/best-insulated-jacket https://gearpatrol.com/2018/01/04/best-synthetic-down-jackets/

Vet at det er noen her inne som er allergisk mot fjærkre. Kanskje de har tips? Ikke på jakt etter noe med skallete egenskaper . Må få sjekket ut disse Bergtagen Insulated litt. Se har tre insulated utgaver, lite jacket, jacket og parka. Den som heter jacket ser litt spennende ut.

Houdini sin Dunfri er varm og god og mer fluffy enn flere primaloftjakker jeg har sett og prøvd. Men langt ifra så varm. Dessverre.

Jeg synes i hvert fall det kuleste med tidligere kalender var de som tenkte helt annerledes og skilte seg ut. Da fant man noe uventet bak luka. Variasjon er jo supert, blir kjedelig med 24 nokså like luker. Peis på! Ikke så selvkritisk nå!

Tenkte på varmere enn dette, skal typ kunne erstatte dunjakke med 200-250 gram høykvalitetsdun.

Det er den beste og korteste oppsummeringen jeg har lest om fenomenet på lenge...

Multiplikator som snelle til annet enn havfiske er for spesialister Ikke mange som fisker innenlands benytter muliplikator. Om man holder seg til åpen haspel så slipper man masse problem

Godt å se det er masse gode svar her! Slik jeg leser deg kan det høres ut som du ikke har så mye generell erfaring med å sove ute eller være mye ute i kulda? Korrigerer meg om jeg tar feil! hvis jeg har rett så vil jeg bare gi deg noen generelle tips. Det å sove ute og i sovepose krever litt tilvenning, som regel blir det bedre jo mer erfaring og trening du får. Husk at hvis du ikke snører posen skikkelig igjen rundt hodet eller halsen så forsvinner mye varme ut. Det må å fryse er faktisk også tilvenning! Jeg fryser ganske lett og må venne meg til kulda. Hvis jeg er på vintertur over flere dager så merker jeg at kroppen justerer seg inn etter det første døgnet og jeg fryser ikke så lett. Generelt så er det å være mye ute i kulda en bra ting, da venner kroppen seg til omgivelsene bedre. Ikke noe som er værre en å komme rett ut fra en varm sofakrok og rett ut i kulda Prøv deg gjerne litt hjemme ved å ligge ute på veranda eller lignende om du har muligheten, da er det raskt å komme seg inn i varmen igjen om det blir kaldt. lykke til med flere vinterturer!

Broderen og jeg på tur en lørdag. Det er ikke morsomt med en bakfot i ulage. Enda mindre morsomt er det å sitte hjemme å se ut på et skikkelig fint vintervær. Likevel må det bli en lørdagstur. Det kunne bare ikke bli en av de lange turene. Broderen har et kne han ikke er helt fornøyd med. Han mente også at vi burde begrense turen til ca to timer. Med frost i mange dager, er det begrenset hvor broderen liker å gå. Han er skeptisk til is og snø. Det henger sammen med et rundkast.... Vi var enige om å snakke sammen på lørdags morgen. På onsdagen hadde vi snakket om tur på lørdagen, og diskutert forskjellige alternativer. Vi var stor sett enige om å gå fra Reve havn til Friluftshuset på Orre og tilbake. Denne turen er en gammel traver. De siste årene har det blitt en vanlig vintertur. Den globale oppvarmingen sørger for kalde og lange vintrer. De har ligget is og snø i ukevis. Det blir også vanskeligere og opprettholde treningsmengden som jeg var komfortabel med for bare noen år siden. Noe skyldes skader som gjør at jeg må begrense turene, men alderen har vel også noe med saken å gjøre. Det var ingen andre biler på moloen ved Reve havn da vi kom. Vi kunne se spor utover, men stien her er mye mindre brukt enn den som starter fra Sele. Nå vil Orreånå sperre i enden av Orre stranden, mens på Sele er det fritt fram til Sola – og videre. Vi skulle bare til Friluftshuset. Det første stykket går stien et lite stykke ovenfor stranden. Det kan være dyr på beite, men på vinteren er det helt greit. Det pleier å være surfere i sjøen her når bølgene er store nok. Denne dagen så vi ingen. Etter en kilometer eller vel så det, måtte vi velge enten å gå på stranden eller ta opp i sanddynen. Denne gangen valgte vi stranden. Det første stykke endrer seg hele tiden. Det kan være sand, rullestein eller blanding. Denne gangen var det mest sand. Det kan være tungt å gå i løs sand. Normalt er det et hardt område ytterst mot sjøen, men da må det ofte ta noen stor steg for å unngå å bli våt. Vi valgte å gå inne på stranden der frosten hadde gjort sanden hard som asfalt. Her var det lett å komme fram. Og det gikk rimelig fort, selv om jeg fortsatt halter på venstrefoten. Sola gjorde det varmt, men i skyggen med trekken i mot ble det iskaldt. Vi beholdt vindfleecen på. Denne dagen var også solbrillene fra «syden» med. Sola står nå så lavt at den skinner rett i øynene. Det var andre ute og gikk. Vi treffer ofte en del som er ute for å fotografere fugler. Lange og dyre objektiver i hvert fall.... Sånn gikk nå litt over to timer og nesten en mil. Farten ble lavere enn på onsdagen. Selv om sola skinte fra like klar himmel som på forrige tur, så varmet den ikke like bra. Vi beholdt både vindfleecen og vanter på hele turen. En flott vintertur. Les hele artikkelen

At jeg kan ligge komfortabelt på hard mark? Må ha luft i underlaget mitt for å sove godt ja. (jeg har reinskinn også som ungene liker å ha i forteltet/foran bålet og som i tillegg er fint på bilder. :-D)

Sist helg ble det en liten tur utpå, i aldeles nydelige farger. Fantastisk, rett og slett. Alle bildene i bloggen HER.