Vinnerliste

Sist helg ble det en liten tur utpå, i aldeles nydelige farger. Fantastisk, rett og slett. Alle bildene i bloggen HER.

Her var det mye tull Men det er jo kjekt at du sitter med fasiten selv, for mine erfaringer og ønsket bruksområde går ikke under noen av de behovene du påpeker at jeg bør ha? Da er jeg kanskje latterlig? Du må gjerne dele definisjonen din på hva en erfaren friluftsmann/kvinne er?

Jeg har skrevet om hvordan jeg forbereder meg på topp turer! https://www.hikeandadventure.com/blog/how-to-prepare-for-an-expedition

Sist helg: https://berntsturer.wordpress.com/2018/11/18/bosbergheia-fra-baksiden/

I helga ble det en gapahuktur sammen med @Anders Eriksen. Bål, alt for mye mat, og to bålkjeler for å være sikker på at det ble nok bålkaffe på morgenen. Noen ord og en hel del bilder kan ses her.

Jeg har etter hvert mange gode kniver, både billige og mindre billige. Det som egentlig er litt pussig er at uansett hvilken kniv jeg anser som favoritt er det strømengkniven som nesten "roper" på meg dersom den ligger igjen hjemme når jeg drar på tur. Tar jeg den med føles det helt riktig. Kanskje fordi jeg har en slags tradisjon for å bruke samekniv gjennom 40 års friluftsliv? Samekniven (8") brukes til både små og større oppgaver. Til enda større oppgaver brukes øks og sag. Brusletto Femund er en glimrende kniv i "normal" størrelse, og er en av mine favoritter. Men den "roper" ikke på meg dersom jeg tar en annen kniv med på tur av og til. Det gjør "Mr. Strømeng".

Friluftsmagasinet var også i lang tid tilgjengelig som podcast fra NRK, og var et bra program som tok for seg temaer rundt jakt, fiske og friluftsliv. Men de siste årene ble Friluftsmagasinet mer og mer en slags samproduksjon med programmet Naturens verden, som ikke alltid var like interessant. Når etterhvert omtrent annethvert program handlet om å vandre rundt i botanisk hage og snakke om blomster og planter, da ramlet jeg av.. 😄

Da satser jeg på G3 sitt eget. Takk 😊

Det er i alle fall slik at det er greit å sjekke at limet du kjøper er av same merke eller kompatibelt. Om ikkje kan du få dårleg resultat. Både hørt i butikk og erfart.

Bra jakke, bra snitt som Arcteryx plar ha, lågare slitestyrke enn SV men framleis bra nok vil eg tru.

Herlig kurant å begynne med. Har en del snillere utgangshastighet (mer lik rype) enn det som er vanlig på bane. Og dermed "snillere med nybegynnere"... Jeg har både elektrisk, slik du linker og bane tilgjengelig og bruker litt av hvert som avveksling.

Har brukt Ar en del år. Vil si et klart og tydelig Nja... God, lett og behagelig jakke. God hette, god lufting, samme plassering av lommer som SV. Men slitestyrke kan ikke sammenlignes med SV. Har stort sett brukt til vandring, fiske, jakt og toppturer på ski. Har hatt nærkontakt med busker i stor fart uten rifter, men ikke gnikking mot stein som ved klatring.

"Den ultimate turkniv finnes den" - Med 284 innlegg i denne tråden så har jeg vel egentlig landet på en konklusjon for min del. 😁

Sier som vanlig: cumulus! Skreddersy din egen pose på nettsiden. Mva trekkes fra i kassen før du bekrefter ordren. Jeg tror ikke du får bedre dunposer til samme prisen, med mindre du får noen gode tilbud.

Ser ut til at den heter Nikon AS-19. Søker du får du treff i norske nettbutikker. Søker du på Nikon hotshoe to tripod adapter finner du billige uorginale løsninger også. https://www.ebay.co.uk/itm/Genuine-Nikon-AS-19-Speedlight-Stand-Tripod-Socket-SB-600-SB-800-SB-24-Flash-/183379994746

Flott vær og greie forhold - i midten av november. Det har i det siste ikke blitt noe særlig med turer. Det har helst blitt korte turer i nærområdet. En ødelagt bakfot får ta meste parten av skylda, men november er normalt en måned der jeg skifter fra sommerturer til vinterturer. Vinterturene blir ofte kortere – og uten lang kjøring. Og enkelte dager med skikkelig dårlig vær kan det hende jeg velger sofaen. Av gammel vane kikket jeg på værmeldingen for Blåfjellenden midt i uka. Det ga meg en overraskelse. Sol og fint vær og best av alt helst varmegrader. Jeg kan ikke huske å ha hatt sol og varmegrader på Blåfjellenden i midten av november noen gang. Sol og kulde – greit, varmegrader og regn – det også, men bra turvær? Torsdagstreningen var ikke helt bra for foten. Jeg mistet taket og falt, og den galne foten tok støyten. Fredag var det ikke snakk om å gå tur.... Lørdagsmorgen avtalte jeg med bestyrerinnen at jeg tok oppover mot heia og inn mot Blåfjellenden. Skulle foten oppføre seg som forrige gang, fikk jeg snu og ta tilbake. Med stokk går det sent men greit å komme seg innover. Spesielt oppoverbakker er greie å gå. De belaster ikke akillesen spesielt. Jeg var ikke sikker på om det ville være andre i heia denne lørdagen i midten av november. Jeg trodde helst at jeg ville bli alene, eller at det høyst ville komme noen ungdommer som så en tur i november som en «ekspedisjon». Alt på parkeringsplassen i Hunnedalen var det klart at det ville bli rimelig folksomt på hytta. Det var en masse bil, og folk som gjorde seg klar til å ta innover. Og det var andre i heia. Jeg snakket med Sigmund, sauegjeter – på parkeringsplassen. Han kunne fortelle at de disse flotte dagene brukte helikopter til å lete etter sau som fortsatt befant seg opp i heia. De manglet ganske mange fortsatt. Fant de sau, måtte de ned på bakken for å få de til vei. Det siste stykket opp mot Hunnedalen var veien rimbelagt. Det var is og frost. Sola står så lavt at jeg måtte et stykke opp i høyden før den kunne varme. Det gikk litt smått. Steinene var glasert. Det hadde sikkert vært tåke som hadde lagt seg som is på steinene. Der hvor sola hadde fått tak var det greit, men i skyggen ble det å gå forsiktig – svært forsiktig. Oppe i høyden – ovenfor Hunnedalen, ble det bra forhold. Det var fortsatt isfloer, hvor det normalt renner vann, men helt greit på steiner, selv i skyggen. Da jeg startet i Hunnedalen var det helt opplagt kuldegrader. I sola opp i høyden var det varmegrader, men innover mot Blåfjellenden og nedover mot hytta manglet frosten. Det lå litt gammel is enkelte plasser, og plankene var fortsatt spinnglatte, men det var varmegrader i lufta. Det var en markert forskjell på Hunnedalen og Blåfjellenden, selv om de ligger i samme høyde. Øverst var det helst skikkelig bra forhold, med sol og nesten vindstille, tørre steiner og tørt i marka. Sorpa var stor sett fraværende. Det ble en skikkelig fin tur innover. Natt til søndag var omtrent frostfri. Med blå himmel, så burde det liksom være kaldt. Til gjengjeld blåste det bra i Fidjadalen. Da jeg kom tilbake til Hunnedalen var det nesten vindstille. Det ble to dager med flott vær. Turen innover heia så sent på året er ren bonus. Jeg hadde det ikke travelt på hjemveien, og stoppet opp mange ganger bare for å få med den flotte naturen en søndag midt i november. Det er bare 6-7 måneder til neste sesong.... Les hele artikkelen

Fine forhold for skitur på Valdresflya. Jeg gikk ei runde på flatene. Litt lite snø for topptur enda.

Gjekk over i fjor haust. Me traff eigentleg veldig bra på utstyret, med unntak av storleik på telt. Då me sku bere alt på ryggen i 3-4 dagar på tampen av turen, var me knallharde på kva me hadde med. Mellom anna valgte me eit 3-mannstelt til 3 personar, for å spare 1,5 kg opp til mitt 4-mannstelt. Det var den drøye kiloen me ikkje skulle spart på. Det vart upraktisk og litt tungvindt. No var me 3 små damer, så plass nok til soving etc var greit, meir makkette med teltlivet forøvrig. Det gjekk seg dog til, og me fann ein rytme på det, men eg hadde ikkje valgt slik ein gong til. Mtp sko så synes eg ofte folk tek ekstremt hardt i. Trudde først at det kanksje var berre eg som var varm av meg, men samtlige av oss gjekk med Crispi Svalbard, ein ullsokk og dampsperre (plastpose). Opplevde ikkje å fryse på føtene. Å ha meiningar om andre sine kle er dog noko eg prøver styre unna, då me er veldig ulike. Men eg personleg synes, i alle fall den ruta me gjekk, at det er godt å ha ein støvel som sitt og tilbyr god støtte i vindherja snø/sastrugi og teknisk breterreng. Ein støvel som er 2 str større enn vanleg med masse "prakk" nedi ville gitt meg slitne fotblad. Edit: glømte at eg solgte mi Klattermusen Freke etter den turen. For mykje dilldall på den, og spesielt irriterende med alt nede på beina som isar og klumpar seg ved vekslande tilhøver. Synes heller ikkje at partia med cutan held vind like godt som kraftig gtx. Til slutt : gled deg. Det er eit eventyr.

Vi fortsetter vår reise i trøndersk myr, skog og jordbrukslandskap: https://berntsturer.wordpress.com/2018/11/16/gimse-oyberget-udduvoll/

Bildet mitt tidligere i tråden med turfrokosten min er toppet med denne:

Har erfart det samme, rene nøtteblandinger blir etterhvert litt vanskelig og få ned halsen. Hjelper noen ganger og blande oppi litt mykere ting som sjokoladebiter og rosiner

Jeg har forsøkt mye rart de siste årene da jeg ikke er et frokostmenneske i det daglige. Har til slutt havnet på dette som jeg synes er godt: Så mitt tips til frokost er frokostblanding med tørrmelkpulver (røres ut i kaldt fjellvann) og sukker. Som topping har jeg en liten neve nøtteblanding. På forhånd kan man lage til litt forskjellige frokostblandinger hvis man vil ha større variasjon fra dag til dag.

I ydmykhet gir jeg også et like til overstående innlegg

Tidligere denne uka gikk jeg vandrende fra postkassa med er stort smil om munnen. I postkassa lå en pakke fra forumets sjefstørker og gledesspreder @Tom42: tre porsjoner tørka tomatbønner og tørka egg og to vanvittig flotte sleiver, såkalt Tom Spesial og et hyggelig brev! Avsender foreslo at jeg testet dette på kjøkkenbenken hjemme før jeg drar på tur til Finnmark neste uke og i dag disket jeg opp en nydelig omelett med litt parmesan og soltørkede tomater og tomatbønner Det smakte helt nydelig og ble helt perfekt, så for meg ble dette det som skal til for å overbevise meg om at tørker skal anskaffes ved neste anledning! Dette var bra saker @Tom42!

En tidlig morgen i Trillemarka i midten av september. Våkner av orrhanenes buldring borte i fra lia, det er høstting på orremyra. Storlomens villmarksrop ljomer gjennom disen over speilblankt vann. En god måte å våkne på. Det knitrer under fjellstøvlene når jeg forlater teltet, frosten setter sitt knugende preg på omgivelsene. Frostdisen har innhyllet gammalskauen i sitt mystiske slør. Så dukker morgenens første varmende solstråler over åsene i øst. Konfrontasjon.

Da er det snart klart for den kalde fine telttiden igjen. Forhåpentlig blir det kjapt snødybde nok til å grave ut kjøkkenkrok/kuldegrop i ståhøyde. Det er så snadder med ståkjøkken i telt at det nesten er fristende å grave hull på sommern også