Vinnerliste

14-15 grader og lite som minner om snarlig skiføre på Nord-Vestlandet i dag. Så dermed ble halga funnet frem for en tur på gamle jaktmarker. Rypejakt i Fræna kommune.

Tur opp Rostadalen i Troms. Ei natt på Rostatunet, og ei i statsskogs hytte ved Moska. Fantastiske forhold midt i november. Håper på tur med ski og pulk i samme område når snyen kommer.

Dere har oppsummert greit sammen tenker jeg. Sportsklatring inne/ute på klatrefelt. Ruter ute som er et stykke under 30 meter fra bunn til toppfeste/snuplass Til våte forhold som is/bre, eller fjell, kjøper du annet/andre tau med bedre egenskaper for de bruksområdene når det blir aktuelt. Hva med et tau til 1099,- som har litt behandling (ikke full impregnering), da er det litt lettere å holde rent for skit som kan påvirke holdbarhet (for inneklatring trenger du ikke dette), og som også tåler litt flere fall en de billigste "nybegynnertau": https://www.fjellsport.no/mammut-9-8-eternity-protect-standard-violet-fire-60-m.html

De har vel dette fra før? https://www.helsport.no/rago-down-x-trem

I dag - lett morgentrim bak huset. Fikk for en gangs skyld lagt turen innom en gamme for å se hvordan det stod til der. Er vel 2 år siden jeg var innom sist. Hadde noen gjøremål utover dagen så dro ut av døra hårfint før det lysnet. Det var tungt å starte opp bakkene i dag, men når man nærmer seg toppeen samtidig med at morgenlyset kommer så er det ofte verdt det: Skulle ikke slengt så mye gråmaling over denne før den hadde forsvunnet helt i terrenget Hadda akkurat satt kursen hjemover da premien for å stå opp tidlig og komme seg ut ble servert...

Noen som har sett eller tatt i denne varianten? https://www.helsport.no/rago-superlight-winter spennende lettvekter alternativ fra Helsport 🤔

Bare å gi gass. 3-8 grader er ingen temperatur for en hund i bevegelse, og du har både nødvendig utstyr og tankesett for å holde hunden varm når den er i ro. Tviler på at du en gang trenger varmeposen, men det er greit å ha noe å legge på bunnduken i teltet som hunden kan ligge på, så ta den bare med. Eneste tipset jeg kan se for meg til senere turer (minusgrader) er å holde potene godt stelt. Klipp negler regelmessig, og evt klipp hår under poten. Den her rasen har kanskje ikke så mye hår som vokser ut der når jeg tenker meg om. Isåfall ingen bekymring. Og - potesokker til vinteren kan være greit å ihvertfall ha i bakhånd. Men som sagt - dra på tur med hunden din og kos deg ihjel med den. Dette er en robust og tøff rase, så det er ingen grunn til bekymring. Skulle den mot formodning slite så hiv den i sekken

Syns posene virker veldig gode med gode vekt til temperatur ratio. Så om jeg ikke akkurat hadde handla ny pose for sein høst, tidlig vår, så hadde disse uten tvil vært noe å vurdere. Liker å handle norske merker om muligheten er der

Det står vel i skriften at den største synd er å friste medmenneske over evne. Rago tre sesonger er nesten 400g lettere enn den jeg bruker nå og mindre volum så jeg får vente på hva skattevesenet sier i år, fristende er det. Så hører jeg også til en utdøende minoritet som helst kjøper norsk.

Eg har arctic bedding XL og fjellpulken 144. Funker helt flott det👍

Eg synes Man Mat har hatt eit ok utvalg av seler til ulike "kroppstyper" på hund. Har brukt Man Mat til både Grønlandshund og naboen har brukt til slank Huskytispe, så trur det skal vere mogleg å finne noko der, til ein ok pris.

Da er post nr 9 av 50 tatt. Siden mange av postene ligger utenfor mitt normale område, prøver jeg å ta de når jeg tilfeldigvis er i nærheten. Nå var jeg på Roa, og posten var på Grua. Store skilt, men hva de gikk til var borte. Lokal Gulmerking. Målet var en strammestasjon til en gammel taubane. Selve treverket til loddkassene var borte. Som ofte på slike poster, går du en vei opp, finner en god sti som du tar hjem😇 De forskjellige karta gir forskjellig info. Ikke like lett å velge helt rett når du ikke er lokalkjent. Flott høsthimmel på vei hjem.

+1 på svarene over. Med 60m og rundt 10mm har du ett godt all-round tau, som tåler flere fall, flere rappeller, mer topptauing, tar godt i "vanlige bremser", bedre å håndtere. Tynnere og lengre kan du betrakte som mer spesialisert.

Gå for billig standartau. Du kommer uansett til å kåle en del med tauet i starten slik at det fort kan bli fortere slitt enn om du hadde hatt mer erfaring. Og du trenger ikke de ekstra meterene. Du må uansett kjøpe nytt tau om noen år om du fortsetter å klatre. Det er bedre å sikre med litt tykkere tau også så lenge ingen skal støte på harde ruter.

Eller legg deg for tidleg...

Thor, Egil og meg. Det har blitt lite turer med Egil den siste tiden. Med begrensinger på hvor langt jeg ønsker å gå, passet det derfor ganske bra da han spurte om jeg ville være med til Flørli. Egil har jobbet omtrent full dag der inne, den siste tiden. Mye er gjort. Hovedhuset begynner å komme i orden. Selv anbefalte jeg en fyrstikk, da det ble snakk om å gjøre noe med hovedhuset. Huset har fått ny kledning, nye vinduer og nytt tak. Kjeller er fikset. Innvendig er det skjedd store ting, med nytt kjøkken, og nytt gulv i stua. Nye toaletter er også på plass. Alt i alt en neste hel renovering av den gamle bygningen. Og vedhuset var i bare dårligere forfatning enn hovehuset. Her var det snakk om å skifte taket. Og min oppgave tror jeg, var å ordne det praktiske – handle inn maten, stå for matlagingen og også rydde og vaske. Alle ting som tar tid og som på en eller annen måte må ordnes. Egil hadde fått med seg en til. En tømmermann med mange års erfaring i byggebransjen. Nettopp hva som trengtes til å skifte tak. Thor hadde ymtet frempå om komler. Egil har erfaring med mine komler fra før. De har han fått smake både på Nilsebu og Melands-Grønahei. Han ville derfor gjerne at jeg ble med og ordnet det praktiske.... Vi ble tre stykker som tok innover på mandags ettermiddagen. Alle tre med noen år på baken – alle født i første halvpart av forrige århundre. Det blir fort mørkt i midten av november. Selv om vi kom inn til Flørli et par timer før mørket, så ble det bare jobbet noen få timer. Jeg ordnet middag og – ikke minst – fikk vasket opp og ryddet. Tirsdagen var det full fart. Det vil si frokosten varte til det ble lyst.. Det tar tid å rive gamle tak. Det tar enda lengre tid å få på plass nytt. Spesielt siden tingene på undersiden av taket helst ikke skulle bli vått. Og selvsagt regnet det. Ikke mye, men litt, store deler av dagen. Vi brukte både tirsdag og onsdag fot å få på plass nye sperr. Nå var halve tirsdagen omtrent avsatt til komlene. Selv om det meste koker seg selv, tar det tid å får gulerøtter, kålrabistuing, bacon og ikke minst komlene ferdige. Kjøttet (pinnekjøtt som må ligge i vann minst et døgn.) må koke i to timer før selve komlene kommer i vannet. Litt arbeidskrevende, og det tar også tid å rydde og vaske. Middagen skulle være klar til fem. Da var arbeidslyset borte, og det var tid for å spise. Det ble en liten utsettelse. Ukjente komfyrer får ta skylda. Å skru på feil plate er ikke lurt. Komlene – og tilbehøret – ble bra. Vi spiste godt, men likevel var det nok til overs for flere personer. Nå var det ikke bare jobbing disse dagene. Thor – tømmermannen, var et nytt hyggelig bekjentskap. Det viste seg selvsagt at vi hadde felles kjente utenom Egil. Han eide Månastølen i Fidjadalen, og kjente folkene på Fidjastølen. I tillegg kjente han godt far til min arbeidskollega, som jeg traff for første gang på tilbakeveien fra Blåfjellenden i slutten av oktober. Verden – og Frafjordheiene med Fidjalalen er ikke stor... Jeg reiste fra Flørli på onsdag. De andre ville bli til torsdag. Egil skal tilbake på mandag som kommer og fortsette. Flott innsats av begge. Les hele artikkelen

Det har blitt en og annen laks og sjøørret i løpet av sommeren. noe av fangsten skal bli røykefisk til jul. Men først må det bygges røykovn for å røyke fisken i. Del 1 av et gjør-det-selv prosjekt med å bygge ovn og røyke fisk selv.

Grotter er kult. Du kravler inn et hull i bergveggen, og der inne spiser elva fjell til frokost og lager marmorskulpturer etter lunsj. Det ble selvsagt en tur til Trollkyrkja i høst også.

Jeg fikk en ekstra dag i 'fjellet' da det ikke var noen ledige billetter på bussen hjem igjen fra Skjolden. Den ble brukt til å besøke Fuglesteg, en kort beskrivelse av min siste dag kan nå leses på bloggen: Skjolden og veien hjem

Burde kjøpt med meg noen og fått litt fortjeneste her skjønner jeg jaja ..

Hadde fri fra jobben i dag, så pakket den lille tursekken med litt diverse og tok en liten dagstur i skogen. Møtte en elgku og kalv på veien, holdt meg litt unna så den ikke følte seg truet. Den fulgte godt med Sanket endel tyrived og fikk lagd meg litt Bønner og bacon til frokost

Da etter en lang tids pause fra en pc, har jeg til slutt fått kommet meg videre i Breheimen turen på bloggen. På siste dagen i fjellheimen gikk jeg ned til Skjolden gjennom Mørkrisdalen. En super tur, som bød på et uventet møte med en jeg ikke hadde sett på en lang tid: Tilbake til omverdenen ned gjennom en mørk dal

Ble tur sist søndag her også, selv om været strengt tatt ikke fristet så veldig. Men det ble en flott høsttur, frisk og fin – selv om jeg ga passelig stryk til meg selv på sikkerhetsfronten. Begynner tydeligvis å bli i overkant nonsjalant. (Ja, det er visst lov å skrive det sånn faktisk. Dagens lærdom.) Anyhow, da er jeg i mål med antall poster samlet i 10 på skjæret i år, endelig. Har jo trodd det før men måtte slette et par som jeg hadde samlet dobbelt. Får bare telle dem med én gang. Novemberrulla ble også unnagjort. Hele turen HER i bloggen.

Da er saken klar. Jeg fikk en melding fra en venninne som jeg har hjulpet med mange ting og spørsmålet var om hun skulle kjøpe slike dekk til sin elsykkel. I utgangspunktet var jeg skeptisk basert på min egen erfaring, men nå er jeg sikker. Det får bli vanlige piggdekk til henne så slipper jeg med å legge dem på om høsten og ta dem av igjen om våren. Alternativet hadde vel vert en melding på telefonen hver eneste helg på grunn av at vi her vest har et veldig skiftende vær hele vinteren. Hun gjør nesten ingen ting selv og derfor har hun meg som sin private "vaktmester".

Ja noen av gutta på terrengsykkel.no som bla RazeFace (etterettelig kar som jeg har kjent i 15 år, og som har enda flere års erfaring med stisykling, DH og commuting, samt har jobbet som sykkelmekker): https://www.terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=2462512&Searchpage=1&Main=236717&Words=retyre&Search=true#Post%2460421 Tillater meg å sitere hans innlegg her: "Ja, dette funker, men det er superviktig at du får rett str på ReTyre.Mitt 38mm skulle være en dønn medium, men har så stor diameter at jeg burde ha Large. Dette gjør det ganske umulig å glide det av og må uten å trikse med dekktrykk, og jeg må ta hjulene av ramma.Jeg sliter også med trykket i dekket for å gi komfort og grep.For mye luft så blir dekket sprettende og hardt, passe luft for komfort gjør at glidelås-holderen som sitter rundt felgen glir, noe som har røsket av to ventiler hos meg.Er ikke dekktrykk viktig for deg, komfort altså, er det null stress, dog.På vår elsykkel ble det montert tilbake til Marathon Winter ganske kjapt, men jeg har heller ikke behov for å ta av og på.Konseptet funker, men det er ikke heeeelt trivielt å forholde seg til og bruke, etter min mening." Og for å sitere en redaktør i terrengsykkel.no: "Er det egentlig så stort problem å sykle med piggene ute de gangene det ikke er behov for dem?Hvor viktig er det å få av piggene de dagene de ikke er nødvendige?" Min mening er at dette er en løsning på et problem/behov som ikke eksisterer.... Pigg fra høst til vår. Ferdig.

Her skos pendlesykkelen med Schwalbe Marathon Winter og lekesykkelen med Schwalpe Ice Spiker Pro. Står som nevnt på hele vinteren og tas av når det ikke er fare for is. Sykler heller en del dager på bart underlag og ekstra rullemotstand enn å stå og måtte bytte hver gang det er "fare for".

Jeg hadde 302.65km på Ingstad forrige sesong.. Har hatt de i fire sesonger, har nok noenlunde samme distanse de foregående. Jeg bruker de til turer der jeg kanskje vimser oppom en moderat topp, eller går en tur i småkupert terreng. På rene toppturer bruker jeg rando. Jeg går skjelden i kvistet løype og tråkker stort sett sporene selv, og det er her Ingstad er i sitt ess. De er meget gode til å tråkke spor med. Da er også "manglende" smørelomme kun av akademisk interesse, da det ikke er noe som subber når underlaget er løst. På hardt underlag eller kvistede løyper det det er litt hardtråkket "streker" de litt mer på midten, men da søker jeg heller litt ut på siden hvor det kanskje er et tynt snø eller rimlag. Det er altså når det er helt hardt at det er mer slitasje på smurningen, eller det durer i fellelåsen at det kan gli litt dårlig. Svingvilligheten er noe dårligere enn målene skulle tilsi, det kommer av at de er totalt sett er litt stive og dermed litt vanskelig å få fin bue på. Men det er ikke skiene alene som kjører, det er like mye den oppå. Har også Amundsen, de er 10cm lengre enn Ingstad skiene, men Ingstad flyter vesentlig bedre. Amundsen bruker jeg på flatere turer der andre går først, de er i sitt rette element der det er en eller annen form for spor, eller noen cm snø oppå skaren. Amundsen går også å svinge med, men de krever vesentlig mer (og gode stive BC støvler) Ingstad bruker jeg på tørt føre, forsåvidt også på vått, men på vårsnø der det er fare for gjennomslag i rotten snø bruker jeg Tind 76 som fjellski. Disse er 10cm kortere enn Ingstad igjen. En av grunnene til at jeg går over til Tind er at de "bryter" vesentlig mindre brutalt gjennom om snøen plutselig skulle bli litt rotten. Har Volie 3pin Traverse på Ingstad (10mm plater), samme binding men med 20mm plater på Tind. BC på Amundsen. På Ingstad bruker jeg Crispi Svartisen. De har litt mykere såle enn man skulle tro ved første øyekast, det betyr at de ikke er superstive selv med spennene strammet, men de gir likevel relativt god kontroll. Bruker de også på Tind, selv om jeg også bruker Scarpa T4 på Tind. Svartisen er fenomenalt komfortable å gå med, når jeg går har jeg spennene løst og kun lissene stramme, det gir utrolig fin flex i gåbevegelsene. Det hender jeg får gnagsår av BC støvlene, T4 eller rando skoene. Da er det bare å klistre på et Donald plaster på såret, stappe beina i Svartisen støvlene og labbe av gårde som om ingen ting hadde hendt. Jeg har den gamle utgaven av Ingstad, om den nye utgaven er fundamentalt forskjellig skal jeg ikke uttale meg om, men Åsnes beskriver den som mer svingvillig enn forgjengeren. De nye går i lengdene 1x5cm, de gamle i 1x0cm. Slik ser du forskjell på gammel og ny utgave (i tillegg til layouten). Jeg har 190 og er 179 høy. Nansen er nok en god ski også, men jeg har ikke prøvd den. Den er relativt smal, slik at den vil nok flyte dårligere enn Ingstad. Lykke til med valget, tenker du godt gjennom hvordan du ser for deg at turene dine blir, kan det kanskje hjelpe deg til å velge de skiene som forhåpentlig passer best.

Kom forresten på hva som var VELDIG bra turmat i sommer. Ettersom jeg hver dag i sommer gikk lengre turer (lengste turen var på 47km i luftlinje) var det hele tiden et problem å få i seg nok mat. Gedigne matpakker var ikke like fristende hver dag i tillegg til at det tar lang tid å legge i seg et halvt brød pr. måltid. Jeg smeltet derfor mørk kokesjokolade, tilsatte peanøtter, hasselnøttkjerner, rosiner og kokosmasse. Rørte alt sammen til en blanding med en konsistens slik at sjokoladen kun fungerte som et "lim" som festet kokosmassen til de andre ingrediensene. Smurte så alt ut på et papir for at det skulle størkne. Dette fungerte utmerket!!!