Vinnerliste

Gå for billig standartau. Du kommer uansett til å kåle en del med tauet i starten slik at det fort kan bli fortere slitt enn om du hadde hatt mer erfaring. Og du trenger ikke de ekstra meterene. Du må uansett kjøpe nytt tau om noen år om du fortsetter å klatre. Det er bedre å sikre med litt tykkere tau også så lenge ingen skal støte på harde ruter.

Kan bekrefte denne påstanden. Her i huset må vi vekke og dra barna opp av senga i ukedagene, men med engang vi kommer til helg så spretter de opp i 5-6 tia til fars store fortvilelse.

Da er post nr 8 av 50 tatt, og jeg er over halvveis til bronsemerke på 15 poster. Mye tåke i dag, her skal du se hele Ringerike🙈, Gapahuken på Borgersetera er kjent for flott utsikt. Vått å gå også mange plasser hvor du kunne gå med tøfler i sommer. Da jeg kom ned i bygda hang tåka over kanten på Nordmarka. Men OK temp på 9-10 grader.

This podcast is about photography and filmmaking in the backcountry. It used to be that creating professional photography and video content in the mountains required thirty or more pounds of gear. Not anymore. An explosion of innovation over the last few years means that you can now tell stories and capture adventures with a high degree of quality while maintaining a low pack weight and a minimalist mindset. In this episode, Andrew and Ryan dig deep into the tools, skills, and philosophy you’ll need to enhance your backcountry photography and filmmaking skills. They get started by immediately jumping into the interview: an engaging and energetic discussion with filmmaker and ultralight backpacker Chris Smead. Chris’ film “Alcove” won the audience choice award at the inaugural Backpacking Light Film Festival in 2017, and he’s been creating non-stop ever since. After the interview, Ryan and Andrew take a deep dive into camera gear and content creation strategies. What makes a camera well suited for adventure filmmaking and photography? What are the different options? How do your choices affect the outcome of your final product? What is the most efficient way to improve photography and filmmaking skills? What are the best ways to spend a limited budget?All these questions and more are answered. The Gear and Hiker Hack sections are concerned with batteries and power sources—how to charge them, how to keep them charged, and which ones to use. Finally, Andrew and Ryan share what they’ve been up to lately. Ryan is making movies and Andrew is dressing for success Norwegian style. Click here for show notes This podcast is brought to you ad-free by the subscribing members of backpackinglight.com. Please leave us a review and rating, it helps other people find our show! View the full article

Hei, Jeg ønsker å klatre de høyeste fjellene på hvert kontinent og har i den anledning bygget meg en blogg/hjemmeside. Den ble nylig publisert hvor de blant annet kan lese om Kilimanjaro, Elbrus og Mera Peak i Nepal. Jeg hadde satt utrolig stor pris på en liten tilbakemelding på hva du synes og kom mer enn gjerne med innspill av den videre utviklingen av bloggen! Hvis du ønsker å se kan du følge denne linken; http://hikeandadventure.com

Drømmer om FM! He..he... Tja.. det var det da eneste, som fungere tilfredstillende i Fjellet. Så, ønsker FM tilbake. :) Benytter gjerne nye "ting", men er ikke den som kjøper alt nytt, bare fordi det er nytt, eller mote. :)

Som en svært solid brukskniv til allround bruk. Den har godt gummiert grep, og passer fint i min hånd. Bladet er passe langt for meg, og det er temmelig tykt, på godt og vondt. Det virker som kniven kan tåle mye, men jeg har ennå ikke utsatt eggen for de store belastningene. Spent på hvor lett det er å slipe stålet når den tid kommer. Dette er ikke kniven til å kløyve vedkubber med, der er sameknivene mye bedre egnet. Kniven sitter godt fast i slira, det skal godt gjøres å miste den. Slira er typisk amerikansk survival/militær design, jeg er ikke så begeistret for den (dette visste jeg jo før jeg kjøpte den. ) Men den er funksjonell og holder kniven godt på plass.

Tusen takk for et tydelig og godt svar! Jeg skal bruke tilbakemeldingene og prøve å forbedre, for du kommer med gode og relevante tips! Jeg skal prøve å få laget en egen fane hvor jeg beskriver utstyret som du kommer med forsalg på! Det er dessverre litt sånn at reklamen er der nå i et forsøk og tjene noen kroner til min neste ekspedisjon. Jeg forstår at du får magesår og at den er svært fremtredene for øyeblikket. Jeg tar med meg den kritikken i mitt videre arbeid, tusen takk igjen!

Da har jeg tatt post nr 7 av 50. Det ble fiskebu ved Øyangen. Den var veldig lett å finne. Men halve taket er utett, så denne blir ikke gammel.

Thor, Egil og meg. Det har blitt lite turer med Egil den siste tiden. Med begrensinger på hvor langt jeg ønsker å gå, passet det derfor ganske bra da han spurte om jeg ville være med til Flørli. Egil har jobbet omtrent full dag der inne, den siste tiden. Mye er gjort. Hovedhuset begynner å komme i orden. Selv anbefalte jeg en fyrstikk, da det ble snakk om å gjøre noe med hovedhuset. Huset har fått ny kledning, nye vinduer og nytt tak. Kjeller er fikset. Innvendig er det skjedd store ting, med nytt kjøkken, og nytt gulv i stua. Nye toaletter er også på plass. Alt i alt en neste hel renovering av den gamle bygningen. Og vedhuset var i bare dårligere forfatning enn hovehuset. Her var det snakk om å skifte taket. Og min oppgave tror jeg, var å ordne det praktiske – handle inn maten, stå for matlagingen og også rydde og vaske. Alle ting som tar tid og som på en eller annen måte må ordnes. Egil hadde fått med seg en til. En tømmermann med mange års erfaring i byggebransjen. Nettopp hva som trengtes til å skifte tak. Thor hadde ymtet frempå om komler. Egil har erfaring med mine komler fra før. De har han fått smake både på Nilsebu og Melands-Grønahei. Han ville derfor gjerne at jeg ble med og ordnet det praktiske.... Vi ble tre stykker som tok innover på mandags ettermiddagen. Alle tre med noen år på baken – alle født i første halvpart av forrige århundre. Det blir fort mørkt i midten av november. Selv om vi kom inn til Flørli et par timer før mørket, så ble det bare jobbet noen få timer. Jeg ordnet middag og – ikke minst – fikk vasket opp og ryddet. Tirsdagen var det full fart. Det vil si frokosten varte til det ble lyst.. Det tar tid å rive gamle tak. Det tar enda lengre tid å få på plass nytt. Spesielt siden tingene på undersiden av taket helst ikke skulle bli vått. Og selvsagt regnet det. Ikke mye, men litt, store deler av dagen. Vi brukte både tirsdag og onsdag fot å få på plass nye sperr. Nå var halve tirsdagen omtrent avsatt til komlene. Selv om det meste koker seg selv, tar det tid å får gulerøtter, kålrabistuing, bacon og ikke minst komlene ferdige. Kjøttet (pinnekjøtt som må ligge i vann minst et døgn.) må koke i to timer før selve komlene kommer i vannet. Litt arbeidskrevende, og det tar også tid å rydde og vaske. Middagen skulle være klar til fem. Da var arbeidslyset borte, og det var tid for å spise. Det ble en liten utsettelse. Ukjente komfyrer får ta skylda. Å skru på feil plate er ikke lurt. Komlene – og tilbehøret – ble bra. Vi spiste godt, men likevel var det nok til overs for flere personer. Nå var det ikke bare jobbing disse dagene. Thor – tømmermannen, var et nytt hyggelig bekjentskap. Det viste seg selvsagt at vi hadde felles kjente utenom Egil. Han eide Månastølen i Fidjadalen, og kjente folkene på Fidjastølen. I tillegg kjente han godt far til min arbeidskollega, som jeg traff for første gang på tilbakeveien fra Blåfjellenden i slutten av oktober. Verden – og Frafjordheiene med Fidjalalen er ikke stor... Jeg reiste fra Flørli på onsdag. De andre ville bli til torsdag. Egil skal tilbake på mandag som kommer og fortsette. Flott innsats av begge. Les hele artikkelen

Synes den ser knall ut til den prisen jeg 👍

Får du gnagsår på hælen? Jeg har bygget opp hælpartiet innvendig 4-5mm med noen gummibiter. Eventuelt kan du prøve en halvsåle. Det virker som om hælen trykkes ned bak og det er det som gjør at det gnager, denne bevegelsen stopper ikke snøringen. Jeg har begge, oppbygningen hjalp på BC varianten. 75mm har jeg ikke fått et rødt merke av en gang. De kan jeg bruke uten å merke noe som helst dagen etter jeg har fått gnagsår på størrelse med en femmer av BC støvlene. Det er kun sålen som er forskjellig på de to modellene. Plugger og limer du hullene (f.eks m 24t Araldit) burde du kunne bytte, men hullene bør være mer enn 1cm fra hverandre.

Visst du vil kome deg opp tidleg om morgonen i helga, prøv med små barn, tilnærma 100 % dokumentert verknad..... Mvh Oppe- i-god-tid-til-morgonradio-kvar-helg

En helg for lenge siden sto jeg ikke opp i det hele tatt. Det var for sent.

Slangen er veldig kort og stiv på Dragonfly og oppfører slik du beskriver når du bøyer den, @fightingfalcon. Jeg har Dragonfly, XGK EX og Whisperlite Universal og de to sistnevnte har lengre og mykere slange enn Dragonfly 😊

Vi var i Kirgissitan i en måned i august /september 2017 så jeg kan fortelle litt tips: Kirgisistan er veldig trygt så ikke noe problemer noe sted med det. Bruk CBT kontorene og overnatt alltid på homestay. Hotellene er ikke noe serlig selv om de har 5 stjerner. CBT er et fantastisk opplegg og de finner alltid en løsning. http://cbtkyrgyzstan.kg/ En haiker ikke i Kirgisistan, men du får alltids noen å sitte på med om du blir med og deler kostnadene. Still deg opp langs veien og med litt veiving med flat hånd opp og ned får du garantert sitte på med noen. Gratis haiking eksisterer ikke som konsept så det vil du aldri få til uten at noen blir sure. I Kirgissitan er all "utmark" eid av staten. Private får rett og slett ikke lov til å eie utmark. Landsbyer/gjetere etc. leier så området av staten. Det betyr at det er funker fint greit å sette opp telt hvor som helts i utmark. Det er ikke noen grunn til å dra på et telt om du ikke har svært svært dårlig råd. Det er alltid en yurt å få overnatte i om du spør pent. Er du ikke av den eventyrlystne typen kan du alltids få det lokale CBT kontoret til å organsiere for det. Det er veldig billig! Lei deg en lokal guide gjennom CBT. Skal du til Arshlanbab, spør etter Hosnidin. Ta med vannrensetabletter, det kan smake hestemøkk av vannet mange steder, men du blir ikke syk med tablett i. Kartene over Kirgisistan er gamle Sovjetkart i 1:200000 med litt ruter på som ikke alltid stemmer. Ta de med en klype salt og pass på at det ikke alltid er bruer der "ruta" krysser bekken/elva. Open Street Map er noe bedre. Gassboksene er en sær standard med trykk og twist greier. Du får "normale" 1/4" gassbokser hos Red Fox Outdoor i Bishkek. Det er også adaptere å få kjøpt. Vi brukte Brandt https://nomaden.no/bradt-guide-kyrgyzstan bus.kg er fanstastisk for bussruter i Bishek. Ikke rutetider, men det går alltids en buss. Det er ikke tog i Kirgisistan, bare minibuss. Billig og enkelt. Det er god 4G dekning og verdt å kjøpe lokalt SIM kort med masse data. Alpene blekner ganske lett i forhold til Kirgisistan så det er bare å glede seg. Vi fikk ikke gått så mye i fjellet grunnet sykdom så vi tok det ganske så rolig og holdt oss i dalene. Vil anbefale å leie hester og guide noen dager. Vi hadde en veldig flott tur ril Song-kul med hester og guide. PS: Veien mellom Karakol og Osh er rustet opp så det skal etter sigende være grei skuring med taxi over der. Vi fløy, men hørte det var helt unødvendig når vi kom fram.

Fungerer fint på min Acapulka Expedition Tour 135 Litt overheng blir det jo, men en vinterpakket arctic bedding blir ganske stiv med oppblåsbart liggeunderlag, skumunderlag og sovepose.

Det gikk kjapt - min SRK lå i postkassen i dag. Den snek seg forbi fortollingen, så det ble en rimelig kniv. Den virker robust og velbygd, og ser ut for å tåle hård bruk. Slira er funksjonell, men jeg må si jeg foretrekker gode lærslirer.

Jeg har hatt Ingstad i fem sesonger og Nansen i påfølgende to sesonger, begge med 75mm. Nansen er 5 cm kortere enn Ingstadskiene jeg hadde. Jeg synes ikke Ingstad bærer merkbart bedre enn Nansen, jeg synes de bærer relativt like godt. På den andre siden så svinger Nansen bedre og er bedre å gå på kant i sidebratt og hardt terreng, samt at festevoks sitter lengre. Min subjektive anbefaling er å gå for Nansen fremfor Ingstad. Dessuten synes jeg Ingstad flyter for lett ut på flatt og hardt terreng i forhold til Nansen. Jeg har også Amundsen med BC og det er en helt annen ski igjen..

Jeg hadde 302.65km på Ingstad forrige sesong.. Har hatt de i fire sesonger, har nok noenlunde samme distanse de foregående. Jeg bruker de til turer der jeg kanskje vimser oppom en moderat topp, eller går en tur i småkupert terreng. På rene toppturer bruker jeg rando. Jeg går skjelden i kvistet løype og tråkker stort sett sporene selv, og det er her Ingstad er i sitt ess. De er meget gode til å tråkke spor med. Da er også "manglende" smørelomme kun av akademisk interesse, da det ikke er noe som subber når underlaget er løst. På hardt underlag eller kvistede løyper det det er litt hardtråkket "streker" de litt mer på midten, men da søker jeg heller litt ut på siden hvor det kanskje er et tynt snø eller rimlag. Det er altså når det er helt hardt at det er mer slitasje på smurningen, eller det durer i fellelåsen at det kan gli litt dårlig. Svingvilligheten er noe dårligere enn målene skulle tilsi, det kommer av at de er totalt sett er litt stive og dermed litt vanskelig å få fin bue på. Men det er ikke skiene alene som kjører, det er like mye den oppå. Har også Amundsen, de er 10cm lengre enn Ingstad skiene, men Ingstad flyter vesentlig bedre. Amundsen bruker jeg på flatere turer der andre går først, de er i sitt rette element der det er en eller annen form for spor, eller noen cm snø oppå skaren. Amundsen går også å svinge med, men de krever vesentlig mer (og gode stive BC støvler) Ingstad bruker jeg på tørt føre, forsåvidt også på vått, men på vårsnø der det er fare for gjennomslag i rotten snø bruker jeg Tind 76 som fjellski. Disse er 10cm kortere enn Ingstad igjen. En av grunnene til at jeg går over til Tind er at de "bryter" vesentlig mindre brutalt gjennom om snøen plutselig skulle bli litt rotten. Har Volie 3pin Traverse på Ingstad (10mm plater), samme binding men med 20mm plater på Tind. BC på Amundsen. På Ingstad bruker jeg Crispi Svartisen. De har litt mykere såle enn man skulle tro ved første øyekast, det betyr at de ikke er superstive selv med spennene strammet, men de gir likevel relativt god kontroll. Bruker de også på Tind, selv om jeg også bruker Scarpa T4 på Tind. Svartisen er fenomenalt komfortable å gå med, når jeg går har jeg spennene løst og kun lissene stramme, det gir utrolig fin flex i gåbevegelsene. Det hender jeg får gnagsår av BC støvlene, T4 eller rando skoene. Da er det bare å klistre på et Donald plaster på såret, stappe beina i Svartisen støvlene og labbe av gårde som om ingen ting hadde hendt. Jeg har den gamle utgaven av Ingstad, om den nye utgaven er fundamentalt forskjellig skal jeg ikke uttale meg om, men Åsnes beskriver den som mer svingvillig enn forgjengeren. De nye går i lengdene 1x5cm, de gamle i 1x0cm. Slik ser du forskjell på gammel og ny utgave (i tillegg til layouten). Jeg har 190 og er 179 høy. Nansen er nok en god ski også, men jeg har ikke prøvd den. Den er relativt smal, slik at den vil nok flyte dårligere enn Ingstad. Lykke til med valget, tenker du godt gjennom hvordan du ser for deg at turene dine blir, kan det kanskje hjelpe deg til å velge de skiene som forhåpentlig passer best.

Nuna, snart en trekkhund.