Vinnerliste

Var på tur i helgen, i Maridalen i Nordmarka. På lørdag startet jeg på Skar, fulgte skogsbilvei til Øyungen, videre til Kalven (283 moh), med delvis ishinne: Videre forbi Liggeren, over Gørjehøgda. Etterhvert tok jeg av fra stien i nord-nordvestlig retning. Grått og regn i lufta, rester av snøen som falt tidligere i uka, stille og fint: Ikke lenge etter kom jeg til Søndre Lamyr, hvor jeg slo opp teltet ikke langt fra bildet: Brøt leir ganske sent på søndagen, kom meg avgårde kvart på fire. I halv fem-tiden hadde jeg Liggeren gård i forgrunnen, Øyungskollen til venstre, Øyungen nede til høyre: Brukte hodelykt siste timen ned til Skar.

Jeg har kjøpt Bergans expedition down light parka så da begynner det vel å bli en samling vinterutstyr her i huset. Men med tanke på hvor mye penger jeg har lagt i vinterutstyr det siste året da (ski, pulk, vintertelt, vintersovepose, jakker, fotposer ++) så er det vel gode muligheter for at det ikke blir ei snøfille å se i overskuelig fremtid tenker jeg.

Nok en standardtur på en Søndag for meg - det ble nærfjellene på Laksevåg, fra Vågedalen til Nipedalen over fire topper, med en appelsinpause ved Viggohytten. På toppene var det såpass kraftig vind at balanse-evnene ble utfordret - og det var ren flaks å få knipset et skarpt bilde med mobilen, der vinden rev og slet i fotografen. 12-13°C og kraftig vind gjorde sitt til at terrenget slett ikke var så vått som jeg hadde tenkt - og ikke kom det noe regn på turen heller Helt grei søndagstur

Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen. God stemning under tarpen på en svært våt dag. Det ble dårlig med fangst i Gaularvassdraget. Ingen tvil om at det er høst. Oktoberturen ble som flere ganger tidligere i år satt til Emblemsfjellet. Nå hadde kulda endelig kommet, og jeg gledet meg virkelig til ei skikkelig frostnatt med stjerneklar himmel. Planen var å fyre et stort bål som skulle gi meg varme gjennom hele natten, men da jeg endelig kom fram hadde det blitt så mørkt at jeg rett og slett ikke orket å begynne å styre med å samle inn brensel. Det var lang mellom tørrfurene her, så det ville ha krevd noen timer med arbeid og svetting for å få bålet i gang. Det fikk holde med gassbrenneren denne gangen, så skal jeg heller ta ei skikkelig bålnatt senere i vinter. Heldigvis hadde jeg med både varm sovepose og fjellduk, så jeg holdt stort sett varmen gjennom hele natten der jeg lå i gapahuken. Planen var være våken til langt på natt for å ligge å kikke på himmelen og filosofere over livets små og store problemer, men sånn ble det ikke. Jeg sovnet like så godt halv ni. Det hadde blitt begrenset med søvn natta før, så veien til drømmeland var kort denne kvelden. Da jeg våknet neste morgen var det meste av vegetasjon dekt av et tynt islag. Da morgensolen dukket opp bak fjellet, glinset det overalt som om det lå strødd små krystaller rundt omkring. Det ble en flott morgen med kaffi og potetgull til frokost. Før klokken var ti hadde jeg allerede begynt på hjemturen. Oktoberturen var i boks. Klar for ei natt i gapahuken. I løpet av natta la det seg ei tynt islag på halve vatnet. Kaffivatnet hadde blitt til slush. Morgenkos. Myra har fryst til is og hjemturen blir ganske så fin. Se hele artikkelen

Er vel bare å gå for Amok Draumr med en gang så slipper du å ha lyst på den når du har kjøpt en annen type

Warmpeace Viking 600 wide ankom Hedmark og ble overlevert til han som skulle få den. Ble full klaff Vedkommende ble veldig fornøyd. Takk for tips

To småturer i helgen. Skulleruddumpa - Rundvannet - Skulleruddumpa i går. Rakk litt bålkos før regnet kom. Pizza fra kvelden før i matpakka. I dag ble det en liten tur i Kantoråsen, med kort rast ved Gjersjøen.

Klarte å glemme lotion for noen år siden. Var heldigvis på en 1-nattstur men ble tidlig avreise sellvfølgelig.

På hytta - tradisjon med tur innover simskardet Kjørbart til sommerparkeringen enda. Snøen som kom for to uker siden er i ferd med å forsvinne. Synd.. Vi ordnet bål og koste oss med kakao og kaffe. Lite folk å se men fikk en trivelig prat med den nylige pensjonisten Per Lorentzen i fra Statskog. Jenta ble kald så vi måtte opp med jervenduk og reserveklær. Skiftende vindforhold.

Bruker samme tekst som i 2015: Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2018. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på, for å kvalifisere.. Regler: Man må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Kun en dato pr pers. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Terka @Miamaria @graham Fjellsport bidrar med gavekort på 1500,-

Kontraster! Se først videoen som Kristian J. Vabø linket til et par poster opp her fra verkstedet til Gough Custom: "Making a knife the high-tech way" og så denne: "Traditional Crafts of Finland - Episode 1 - Puukko Knife Making": ... the times they are changing!

Ikke hørt om på 111

Hvor kaldt vær har du tenkt å bruke køya i? Econ-serien til www.hammockgear.com er gunstig priset, og den varmeste underdyna deres holder ned til 17 minus. Jeg har en Loco Libre Carolina Reaper -10 til de kaldeste turene, en HG Incubator 20 jeg har brukt resten av tiden og en HG Econ Phoenix 0 jeg tester ut nå. Køyene mine er hjemmesydde, men tilsvarende i stoff (Hexon 1.6) og konstruksjon som Dutchware sine. Komforten på mine er vesentlig bedre enn i Hennessy, trolig mest på grunn av lengden men stoffet har nok også betydning. Draumr er sammenlignbar i komfort men veier ca 3 ganger mer og tar mye mer plass i sekken. Jeg syns også den er litt plundrete å komme seg inn og ut av, men det er sikkert en vanesak. Det er veldig individuelt hva man liker å sove i, så jeg vil igjen oppfordre deg til å prøve forskjellige køyer før du kjøper. Evt sy selv https://www.hengut.no/2017/07/09/hengekoye-med-fastmontert-myggnett-fremgangsmate/

Hei, jeg kan sterkt anbefale https://isbjorn.no/ Jeg er veldig fornøyd og de er i tillegg norske:)

With almost 400 miles to their credit, Emma and Steve can hardly believe the luck they’ve had with the weather. Even where it has snowed there still seems to be a pristine path for them both. Steve’s favorite day was last Friday when the two of them went through Ponferrada. The castle that greeted them in the early morning sun was a surprise and a treat. As the day went on, the two of them knew that they were on the verge of a 20-mile day. That prospect is made much easier when you’re surrounded by so much beauty in the evening sun. If you’d like to contact Steve don’t forget to email him at [email protected] View the full article

Jeg har nå ikke så mye erfaringer med køyer dessverre. Men har nå forhåndsbestilt amok draumr xl, syns den virker ganske så digg. Ja det er ikke den letteste køya i verden, men samtidig så virker den så behagelig at den vekta skal jeg klare å bære. Gleder meg til den kommer, men det er nå ikke før mars/april en gang

@SnorreL men det er jo litt for enkelt, selv om det funker..

Lupine Piko

Min favoritt er Nitecore HC30. Mer enn nok lys, selve lykta er avtagbar og kan brukes som lommelykt, den har ikke batterikasse bak som gnager i bakhodet (og dermed heller ingen ledning som ryker), den bruker et 18650 oppladbart batteri eller to CR123 engangsbatterier, den har 5 lysnivåer hvorav det laveste er svært svakt, supert som leselys i teltet. Lysbildet er fantastisk, med jevne overganger fra sentrum til ut i kantene. Jeg har hatt masse hodelykter opp gjennom årene, både LED-lenser, Petzl, Black Diamond, Silva m.fl., men detter er den absolutt beste jeg har brukt. Og om jeg høres skråsikker og overbegeistret ut, så er det helt korrekt

Mot Blåfjellenden. Den siste tiden har bakfoten nok en gang laget trøbbel. Akilles-problemer er ikke å spøke med. Jeg har til nå ikke tatt dette skikkelig alvorlig, og planla derfor – som vanlig – en tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Det skulle ikke bli slik. Værmeldingen tidligere i uka var mindre bra. Det var snakk om regn – i bøtter og spann. Ut over uka ble det meldt bedre vær på både fredag og lørdag. Det som ikke var fullt så bra, var bakfoten. Etter trening på torsdag, var det vondt å gå. Fredags morgen virket det som en gjennomførbar plan å ta til Blåfjellenden. Det regnet hjemme, men YR mente det bare ville være litt nedbør – yr – i Hunnedalen. Og denne gangen hadde de rett. Været var egentlig skikkelig bra til å være i begynnelsen av november. Rundt månedskiftet oktober/november, pleier jeg å ta siste turen for året innover. Det kunne i hvert fall lett bli siste gang denne helga – om jeg bare kom meg inn. Det å pakke sekken for en tur til Blåfjellenden er en enkel sak, men all maten jeg drar på veier litt. Sekken pleier å virke tung til den kommer på ryggen – så glemmer jeg hele greia. Jeg startet tidlig hjemmefra. Mørket kommer fort på, og det blir skikkelig mørkt før klokka er seks. På parkeringsplassen var det ingen andre biler enn min. Jeg regnet likevel med at det ville komme noen innover – gjerne i mørket med hodelykt. Jeg må krysse bilveien og følge den 100 meter før stien oppover bakkene begynner. Jeg kunne med en gang kjenne at akillessene ikke var helt komfortabel med tur denne dagen. Om jeg tok det med ro og passet på hvordan jeg satte foten, kunne det tenkes at jeg kom meg inn? Oppe i bakken sa det «spong» i foten. Skikkelig vondt... Etter en liten pause, fortsatte jeg forsiktig videre. Jeg sa til meg selv at om jeg fikk en slik opplevelse til, så måtte jeg snu. Det gikk egentlig greit mot Fossebekken. Ikke fort, men greit. Et stykke oppe i bakken ble det full stopp etter en ny mindre god opplevelse. Jeg måtte bestemme meg for hva jeg ville gjøre. En del ganger har jeg vært i den situasjonen at jeg har vært nødt til å bestemme meg et av flere dårlige valg. Jeg har etter hvert lært meg til å følge «planen», gjøre det alt har planlagt. Jeg snudde. Det gikk smått tilbake. Nå hadde jeg det ikke travelt, og været var bra. Det var kun foten som laget trøbbel. Litt smerte er nå ikke så galt. Jeg gikk forsiktig og fikk – delvis – en fin tur nedover mot bilen. Nå var dette muligens den siste turen på en stund, så jeg fikk glede meg over det jeg hadde... Det var en fin dag å si farvel for året til hei og fjell. Litt trist, men fint. Et stykke nede i bakken, traff jeg kjentfolk. Det ble stopp og raddel. Det er alltid hyggelig å treffe kjente i heia. De to jenten var på vei mot Blåfjellenden og vi ville sikker fått en hyggelig kveld om jeg bare hadde kommet meg inn. Neste år mår da bli bedre..... Les hele artikkelen

Det var standard en periode hos primus, men er vel i praksis bare en ekstra feilkilde. Er ikke på de som blir solgt nå etter det jeg vet. Denne her er fra 2011, hvis datoen inni pappesken er riktig. Det er samme filteret som sitter i enden av ergopumpa. Da er den renset og testkjørt en 45 minutt. Nå brenner den rent og uten krøll. Utrolig hva litt rensing hjelper.

Ser ut til at prosjektet kanskje blir mulig for meg å få gjort før vintertraskinga begynner.. Takk for mye og god informasjon!

Mye plank på meg i det siste, og intet unntak i dag.. Ego trillende på en av mange plankestabler. Bilde fra lokalavisen i dag - tatt på et sted der vi kunne bruk en kajakktralle til å trille plank. I dag hadde vi en ny stor økt med montering et sted 700 meter unna vei. 15 turer innover myra med plank på ryggen ga god mosjon. Vi begynner heldigvis å se slutten på prosjektet, som har vært veldig lærerikt. Det er jo ekstra trivelig når folk setter så stor pris på det.

Er en litt vel aktiv geocacher, så jeg velger å svare på denne selv om det er et par år siden. Grunnen til at mange cacher kun er for Premium-medlemmer er fordi cachene fort blir borte eller ødelagte hvis dem er for "alle". Mange prøver en eller to cacher, leser ikke hele beskrivelsen eller rett og slett skjønner ikke greia, og da blir man gjerne litt oppgitt etterhvert som man må erstatte cachene man legger ut. Veldig mange cacher er forseggjorte og gjerne ikke gratis å lage heller, så når man gang på gang må fikse dem velger man å gjøre dem tilgjengelig kun for Premiummedlemmer. Men det er ikke akkurat en sum som styrer økonomien over stupet, det er vel kr 200 i året for fullt medlemskap

Veldig enig med @Espen Ørud Her er de jeg tar med om jeg skal pakke lett. En Møresild (har en annen gange i vannet + 2 Vibrax spinnere som lager mye vibrasjon i vannet kan være greit å ha i slukboksen.) Mange vegrer seg for å fiske med sorte sluker men når det er mørkt/overskyet så kan de være veldig effektive om de fiskes høyt i vannet En dupp eller 2, en eske splitthagl + egnet krok og en boks med mark er vel heller aldri feil å ha med.

Tur til Gullfjell i dag , sjelden opplevd så skyfritt og vindstille knall dag 😊

Tur "Over vidden" i nydelig vær, ingen juksing med verken Fløybane eller Ulriksbane, det var gåing mellom bussholdeplassene Festplassen og Haukeland sykehus Tok en kjapp vannepause ved Øvre Jordalsvatnet, så en "eplepause" omtrent midtveis, deretter brøt jeg av fra hovedstien mot ruinene "Seterjenten" og fant et fint sted ved bekken fra Skomakervatnet der jeg fyrte opp gassbrennern, tok på dunjakken og lagde litt kaffe og en Real-dose. Neste gang det blir matpause ved "Seterjenten" tror jeg det blir kvistbrenner i stedet for gass - det var flust av tørreiner der jeg satt i solen. Fin tur

Etter innkjøp av ny sovepose (Warmpeace Viking 900), MÅTTE jeg på fjellet for å prøve den. Endte opp på Sørbølfjellet (ca 1220 moh). Tror gradestokken var nede i minus 10-15 grader i løpet av natten, uten at jeg kan si med sikkerhet hva det var. Kaldt var det i hvertfall. Har aldri sovet ute så sent i året, så det var en ny opplevelse. Våknet tidlig i dag, pakket sammen et kaldt telt og gikk ned til parkeringsplassen. Bilen ville ikke starte. Gradestokken i bilen viste minus 9,5 grader. Såg en stor rev mens jeg stod utenfor bilen og bannet. Dessverre døde batteriet på kameraet i løpet av natten, så fikk ikke tatt bilde. Etter å ha prøvd å starte bilen i én time, startet den heldigvis.

Mens de fleste er opptatt med høstturer har jeg startet skisesongen. FV252 til Eidsbugarden er allerede vinterstengt og har et snølag som er mer enn tilstrekkelig til å gå på. Ikke så ille å brøyte seg et spor til Tyinholmen, låne en benk, koke lunsj, og rusle tilbake! Utsikt mot Falketind og Uranostind Mot Breikvamsnosi og Koldedalen Primetech stove set, ca -5° ute.

Artig å finne tilbake til FF igjen :) Nå har jeg kjørt langtest av min gode gamle 111T, den er ca 25 år gammel og var noe av det første turutstyret jeg kjøpte Det siste året har jeg brukt den hver dag til å lage mat på, frokost og middag, samt kaffe og tekoking, den har kun vært fyrt med tennveske og forvarmet med rødsprit, jeg har ikke hatt ett eneste problem med den, den soter ikke og brenner fint Jeg lurer likevel på å skaffe meg en propanbrenner, siden det vil gi meg flere bluss, samt litt enklere når man bare skal varme seg en kopp te el... Muligens skaffer jeg en liten enkeltbrenner for innfelling, siden jeg som regel ikke har bruk for mer enn ett bluss, og kan dra fram 111en når jeg trenger det Men denne blir jeg nok å ha og bruke så lenge jeg lever

Jeg tok meg tredagers til Skrim tidligere i uka hvor jeg gikk inn fra nordvest siden av området, parkerte ved Ravalsjø og gikk gjennom Skrimsdalen til østsiden av Skrimsvannet hvor jeg gjorde leir. Ikke noe spesielt med det utenom at jeg ikke har vært på denne siden av naturreservatet før og skal si jeg ble overrasket over hvor flott det var akkurat her. Jeg ble vel enig med meg selv at dette må være den flotteste delen av Skrim med gammelskogen tett oppunder Skrimtoppen, Breidstulfjellet og Styggemann. Men jeg hadde en såkalt perfekt morgen den ene dagen hvor alt klaffet, det er noe av det beste jeg vet når morgenstunden er hundre prosent fullkommen på tur. Våkner opp av meg selv etter gode åtte timer sammenhengende søvn i min gode Amok Draumr, det har såvidt begynt å lysne og ikke et vindpust er å registrere på tarpen som henger duggvåt over en stram line. Jeg lirker meg ut ut av posen uten å tryne rundt og føttene finner Skarvene som står i giv akt under fotboksen på køya. Jeg rusler under tarpen uten å subbe huet borti slik at tusen duggdråper blir til en iskald foss som plasker ned i nakken min. Det er ikke for kaldt eller for varmt, bare en fuktig tåkefylt luft som oser av høst med en temperatur som er akkurat der den skal være for å vekke liv i en trøtt mannekropp. Jeg strekker på legemet og loffer bort til bålplassen hvor jeg jeg hiver på litt småkvist og et par kubber som jeg la klare i går kveld, en fyrstikk tenner kilden til liv. Blikket mitt retter seg opp utover vannet i front av bålgropa og med ett går det opp for meg at dette er i ferd med å bli en morgen av den helt spesielle. Lyset begynner å bli av den magiske sorten, tåken blir indirekte berørt av en sol som ikke har kommet seg over horisontalen ennå og vannet ligger som et vakant speilbilde av omgivelsene rundt. Eneste lyden som er å registrere er den umiskjennelige trommingen til en hakkespett i det fjerne som rytmisk lager en takt til scenen som er i ferd med å utfolde seg. Det er nesten at jeg kvier meg når jeg skal fylle kaffekjelen med vann siden det vil lage forstyrrelser i harmonien i form av bølger på speilet. Jeg setter kaffekjelen inntil flammene og finner frem kamera i håp om å fange noe av dette underverket naturen har stelt i stand. Nå danser solen og tåken en dynamisk dans uten manus med kun meg som tilskuer, jeg føler meg privilegert til å være tilstede og få oppleve en perfekt morgen. Takk for opplevelsen.

Skulle vel bli akkurat 10 ting...

Blei inspirert og kjøpte meg en buschcraft xl i titan fra disse https://scandinavianoutdoor.com/ De trekker fra moms😉

Bushbox XL Titanium Har den i stål også, men den veier ca. 800 gram. Fungerer glimrende, men litt tung i sekken til lengre turer. Boksen i titan veier bare litt over halvparten, og skal ha fast plass i overnattings-sekken. Den tunge i stål har plass i dagstursekken. Jeg bruker sjelden vanlig bål nå for tiden, og disse kvistbrennerne er geniale. Her bærer man med seg sin egen bålplass, og "leave no trace" er veldig enkelt. Vanlig bål er for varme og kos i den kalde årstiden. Kvistbrenner er for matlaging hele året. Bushbox XL Titanium har vært vanskelig å få tak i i Norge, og i min faste nettbutikk for sånt i Danmark, så denne gang handlet jeg direkte fra produsent (Bushcraft Essentials) i Tyskland.

Ja på den sida du har sett opp teltet er det ikke noko drikkekvatn, drenerer til samnanger. Flott bilete!

Jeg har i hvertfall ikke funnet den ultimate turkniv enda. Har vært gjennom div. Buck kniver men kvittet meg med alle da jeg kjøpte den siste i rekken og det falt en liten lapp ut av emballasjen der det stod at Buck hadde gjort Gud til et medlem av styret i firmaet... Du kan ikke gjøre slik mot en ateist. Har brukt Brusletto Bamsen de siste årene men har nå begynt å adoptere filosofien jeg har hatt på klokken min, på tur utstyret. Det trenger ikke være fancy eller dyrt, men det skal tåle mer enn den bruken jeg kommer til å utsette det for, slik at jeg har god margin. Derfor har jeg nå kjøpt Mora Garberg som hovedkniv og en Fallkniven TK4 som backup/kniv til småting. For de som lurer så er klokken en G-Shock AWG-100 som skal tåle 20 bar, lader seg selv med solceller og retter seg etter atom-ur radiosignalene en gang i døgnet, altså trenger jeg i praksis ikke tenke på noe som helst med den, den bare vriker. Har hatt den i over 10 år og det eneste som er gjort er å bytte reim etter den gamle morknet i stykker. Så nå håper jeg at jeg skal få samme type glede av disse knivene, de skal bare virke. Skal slipe dem selv etter hvert, har kjøpt stein som jeg øver på med gamle billige morakniver.

Jeg synes det er ganske bortkastet å slite ut Hillebergteltene mine på bilcamping og som beskyttelse mot solen på stranden, så vi må tåle å se på "festivaltelt" også. Det finnes kvalitetsforskjeller blant produsentene her også, det er jeg sikker på