Vinnerliste

Noen turer der ute ved Torghatten i det siste. 100 stykker på graut ute på vårt feriested i dag. Barnas Turlag tur på noen kilometer. Frost og kaldt, men ellers et utrolig vær satte en fin ramme rundt arrangementet. 5 liters kaffekjel og store kanner med saft. De lærer tidlig å tømme drikke fra plastkanner var en kommentar.. Dette tradisjonsarrangementet har blitt en høydare på høsten...

Etter å ha sett på månen de siste dagene, kunne jeg endelig legge meg under den. Nærtur til Ringkolltoppen. Fikk samtidig testet erstatningsexped’en etter delaminering. Gikk fra type medium til l/w, godt å kunne boltre seg!

Mens de fleste er opptatt med høstturer har jeg startet skisesongen. FV252 til Eidsbugarden er allerede vinterstengt og har et snølag som er mer enn tilstrekkelig til å gå på. Ikke så ille å brøyte seg et spor til Tyinholmen, låne en benk, koke lunsj, og rusle tilbake! Utsikt mot Falketind og Uranostind Mot Breikvamsnosi og Koldedalen Primetech stove set, ca -5° ute.

Ble plutselig eier av to stk i kveld. Spurte min bestefar etter vi plundra litt med ei parafinlampe om han ikke hadde noen primuser. Joda han og faren min hadde vist noen etter dem gikk Nordmarka rundt osvosv. Alt man finner ut når man begynner å grave. Skattejakt på låven ga godt resultat. Beklagelig vis mer rustet enn jeg håpet men har trua. Disse skal i drift. Alle disse pluss en større fra Høvik verk standard(?) litt usikker på disse modellene men skal gjøre litt research. Kan få tatt bilde av den også. Ene foten som var loddet fast hadde løsnet dessverre. Totalt fire primuser rikere. Har jeg vist dette tror jeg ikke det hadde blitt bestilt en primus omnilite i går.

Jeg tok meg tredagers til Skrim tidligere i uka hvor jeg gikk inn fra nordvest siden av området, parkerte ved Ravalsjø og gikk gjennom Skrimsdalen til østsiden av Skrimsvannet hvor jeg gjorde leir. Ikke noe spesielt med det utenom at jeg ikke har vært på denne siden av naturreservatet før og skal si jeg ble overrasket over hvor flott det var akkurat her. Jeg ble vel enig med meg selv at dette må være den flotteste delen av Skrim med gammelskogen tett oppunder Skrimtoppen, Breidstulfjellet og Styggemann. Men jeg hadde en såkalt perfekt morgen den ene dagen hvor alt klaffet, det er noe av det beste jeg vet når morgenstunden er hundre prosent fullkommen på tur. Våkner opp av meg selv etter gode åtte timer sammenhengende søvn i min gode Amok Draumr, det har såvidt begynt å lysne og ikke et vindpust er å registrere på tarpen som henger duggvåt over en stram line. Jeg lirker meg ut ut av posen uten å tryne rundt og føttene finner Skarvene som står i giv akt under fotboksen på køya. Jeg rusler under tarpen uten å subbe huet borti slik at tusen duggdråper blir til en iskald foss som plasker ned i nakken min. Det er ikke for kaldt eller for varmt, bare en fuktig tåkefylt luft som oser av høst med en temperatur som er akkurat der den skal være for å vekke liv i en trøtt mannekropp. Jeg strekker på legemet og loffer bort til bålplassen hvor jeg jeg hiver på litt småkvist og et par kubber som jeg la klare i går kveld, en fyrstikk tenner kilden til liv. Blikket mitt retter seg opp utover vannet i front av bålgropa og med ett går det opp for meg at dette er i ferd med å bli en morgen av den helt spesielle. Lyset begynner å bli av den magiske sorten, tåken blir indirekte berørt av en sol som ikke har kommet seg over horisontalen ennå og vannet ligger som et vakant speilbilde av omgivelsene rundt. Eneste lyden som er å registrere er den umiskjennelige trommingen til en hakkespett i det fjerne som rytmisk lager en takt til scenen som er i ferd med å utfolde seg. Det er nesten at jeg kvier meg når jeg skal fylle kaffekjelen med vann siden det vil lage forstyrrelser i harmonien i form av bølger på speilet. Jeg setter kaffekjelen inntil flammene og finner frem kamera i håp om å fange noe av dette underverket naturen har stelt i stand. Nå danser solen og tåken en dynamisk dans uten manus med kun meg som tilskuer, jeg føler meg privilegert til å være tilstede og få oppleve en perfekt morgen. Takk for opplevelsen.

3 sider med så som så innhold, ikke et bidrag i samme stil som kan hjelpe trådstarter eller gi videre inspirasjon til videre friluftsliv.... Godt jobbet!! 1. Kniv 2. Brenner (gass) 3. Kompass 4. Lighter/Tennstål 5. Kaffe 6. Kopp 7. Kamera 8. ............ Etter dette avhenger det veldig av hvilken tur jeg går. Veldig ofte går jeg tur for mental helse. Rett og slett en av de beste måtene jeg har funnet for å defuse! Hvor langt jeg går, høyt, spiller ingen rolle. Men det er ikke en tur uten at jeg varmer meg litt mat, kaffe, spikker litt med kniven og tar litt bilder. Noen ganger unner jeg meg litt ekstra luksus som en Helinox stol, hengekøye eller litt tørket ved... Greit når man skal lage bål som skal brenne litt. Edit: Ligger på sofaen med tidenes manneinfluensa, så orket ikke krype ned å ta bilde

Gratulerer med fine primusser, Høvik'n kan du kanskje kjenne igjen her: https://classiccampstoves.com/forums/høvik-verk.137/ 111 blir gode som nye med litt rengjøring. det kan hende at kassene bør slipe/sandblåses/katalytisk avrustes avhengig av hvor du legger lista. muligens grunnes og helt sikkert lakkeres. Det finnes en drøss med forslag her på forumet om primusvann etc. Det siste jeg så på et annet forum var at man smurte inn messingen med brun saus, og pusset med klut. Velge noe du tror er verdt å prøve. Når det er rensa så kan du grunne og bruke en metallic eller hammerslagslakk så ser det fint ut, skal du la den tåle varme og søl med rødsprit så kan du kanskje hoppe over grunninga, spraye med varmebestandig lakk, og herde i stekeovnen.

TS: Velkommen til fjellforum! Elles; Eg forstår det slik at dette er TS sine "må ha" , ikkje kva han tenkjer alle må ha Det er også heilt supergreit å ha utstyr som e "new and shiny", og at ein er usamde om kva som er viktig. Ein gjer seg erfaringar etterkvart, nokre gongar konkluderer ein nokså likt som andre og andre gonger ikkje. Synes elles ein kan prøve å halde seg konstruktive i det i alle fall eg oppfattar som ein artig og oppriktig tråd.

Prokrastineringstreff på Gjerdrumsgjermenningen Siden jeg hadde fri fra jobben på fredag, så hadde jeg alle muligheter til en liten avstikker ut i naturen allerede torsdag kveld. Men med dårlig samvittighet for alle tingene man skulle ha gjort, slik som å kjøre hageavfall på fyllinga, så ble det ikke noen avreise på torsdag. På fredag drøyde jeg det også alt for lenge, helt til at jeg nok ikke ville komme frem før sola gikk og siden det er så hyggelig å spise pizza med familien, så ble det ikke noen avreise denne dagen, heller. Med en ferdigpakket sekk måtte jeg bare ta meg sammen og dra meg selv ut etter nakkeskinnet når lørdagen kom. Orket ikke å pakke om sekken før jeg reiste, så det fikk heller stå sin prøve at man måtte drasse på utstyr for en tredagerstur, når man kun skulle ha en overnatting. Alt på bildet nedenfor ble ikke med på turen, men ganske mye av det, samt en del annet... Laget en pakkeliste, men det er et pågående arbeid, så alle vekter osv er ikke med, og den samsvarer nok heller ikke helt med det som var med på turen... Men den kan nok med hell forbedres fremover, for å kanskje kvitte seg med noen kilo utstyr man drar med på tur... Når man har lyst til å dra på tur, så er det en god ide å dra frem masse turutstyr og legge det utover bordet... Recon packen like før den renner over... Planen var å reise til Gjerdrumsgjermenningen, et ganske lett tilgjengelig vann i nabokommunen. Ved parkeringen er det bom, hvor planen var å sykle ca 4-5 km og gå den siste kilometeren eller så. Men når jeg kom dit, så sto bommen åpen på grunn av elgjakta, og jeg kunne kjøre nesten helt frem. Sekken var grisetung, så det er godt jeg bare skulle gå et lite stykke. Fant en fin plass, hvor jeg satte opp camp, rigget til fiskestanga, samlet ved, og lagde pannekaker. Glemmer alltid hvor mye jobb det er for å samle ved for å holde et bål gående, så jeg vurderer å gå til anskaffelse av en kvistbrenner på sikt. Men som min morfar alltid sa: "veden skal varme to ganger", og han fikk rett denne gangen også. Dessuten smaker pannekakene enda litt bedre når man føler man har jobbet for det... Ikke noe å si på utsikten: Plassen hadde en liten hylle som passet perfekt til chairkit og hadde med en dabradio hvor jeg kunne få med meg fotballresultatene. Det er bortimot null mobildekning på stedet, så greit å føle at man har litt kontakt med omverdenen. Hadde sagt fra hjemme at det ikke var mobildekning der, så de ville ikke bli bekymret med mindre jeg ikke hadde kommet hjem til et avtalt tidspunkt på søndag... På kvelden lagde jeg et lite festmåltid med grønsaker som først fikk seg en runde sammen med bacon, olje og krydder i panna, før de fikk kose seg en time i bålet (i aluminiumsfolie), og lammelår i skive som jeg grillet over bålet i en nyanskaffet grillrist. Grillristen besto prøven med glans! Både grønsakene og lammelåret var mat for mons! Var vel ned mot 0 grader i natt, men med warmpiece viking 900 posen var det vel heller litt for varmt enn for kaldt. Måtte flere ganger åpne posen litt for å slippe ut litt varme. Til frokost lagde jeg en omelett med bacon og restene av grønsakene fra i går kveld. Det ble en liten ørret på morgenkvisten i dag også, men hensynet til at den skulle få leve videre, veide tyngre enn å ta bilde av den... Kan heller få bli med hjem når den har blitt litt større... Pakket sammen på formiddagen, og er glad jeg reiste, selv om turen ble av det korte slaget...

Det ble et par Sorel sko, hun har et par viking vintersko også. Ikke av den typen vist her, men mer vanlige sko. Blir sikkert bra, skal bare brukes noen måneder uansett.. Lei av å kjøpe 1000 kroners sko som blir bytta ut etter 6 måneder 😂

Har også prøvd bioethanol nå til forvarming. Funker bra ! Og renere enn rødsprit.

Takk

Det er nok riktig, men det er også viktig å ha minst 1/4 av tankvolumet med luft, da holder trykket seg ganske stabilt. Disse bråkebrennerene er jo også utrolig snille når det gjelder det meste så jeg liker disse bedre enn seinere modeller.

Tok å flusha tank og rør/dyse. Smørte opp pumpa og pakninger. Fylte opp med lampeolje og forvarma godt med rødsprit. Tente tvert😊 brant opp litt over en halv tank. Brant renere og renere. Positivt overrasket hvor lite man måtte pumpe. Er det fordi varmen bygger trykk i tank?

Sjeleglad for at ikke jeg røykte lenger, med glemt fyrtøy 😉

Etter å ha glemt fyrtøy på en vintertur, hvor jeg kun hadde med tørrfryst mat, har jeg nå tennstål bunnet fast i topplokket på flere sekker.

Artig å finne tilbake til FF igjen :) Nå har jeg kjørt langtest av min gode gamle 111T, den er ca 25 år gammel og var noe av det første turutstyret jeg kjøpte Det siste året har jeg brukt den hver dag til å lage mat på, frokost og middag, samt kaffe og tekoking, den har kun vært fyrt med tennveske og forvarmet med rødsprit, jeg har ikke hatt ett eneste problem med den, den soter ikke og brenner fint Jeg lurer likevel på å skaffe meg en propanbrenner, siden det vil gi meg flere bluss, samt litt enklere når man bare skal varme seg en kopp te el... Muligens skaffer jeg en liten enkeltbrenner for innfelling, siden jeg som regel ikke har bruk for mer enn ett bluss, og kan dra fram 111en når jeg trenger det Men denne blir jeg nok å ha og bruke så lenge jeg lever

Du må nok opp på samme høyde som toppen på ett eller annet tidspunkt i forkant, det er umulig å forutse hvordan man takler høyden. Når jeg gikk Lemosho på Kilmanjaro forsvant matlysten på vel 4000m, alt etter det måtte tvinges ned og drøvtygges. En av dagene var vi over ved Lava Tower og gikk litt lavere til leiren. Jeg forsto etterpå at det at jeg følte meg matt og ør i leiren på kvelden var høyden, selve dagsmarsjen var ikke spesielt krevende så det var ikke det at jeg generelt var sliten. På toppstøtet et lite stykke før Stella Point kom det mer symptomer. Det var som å være på stupfylla, svimmel og balanse som en fyllik, men på en merkelig måte "funka" beina ved at det var kraft i dem. Stavene var gode å holde balansen med og jeg kom til toppen. Tenker du å ta en prøvetur i forkant kan nok det være lurt, det finnes en "utvidelse" på turene. , Det virker ikke som den er mye markedsført og fokuset ligger mest på "få folk til toppen". Det er en Crater Edge camp som ligger nærmest på toppen. Da får du nærmest et døgn til å rusle rundt oppå der og du sover en natt omtrent på maksimalhøyden. Tilbringer du tid der og kroppen fungerer burde du være godt rustet. Pole pole er mottoet nedi der, det betyr rolig rolig, men like mye at akklimatisering er viktig.

Sorel uten tvil. Snakker av erfaring med to i barnehage her. Varme og gode. Kjøp Sorel. Og de vil garantert ikke bli slitt før de blir for små. Har hatt Vikingvarianter også. 9-åringen her vil fortsatt ha Sorel denne vinteren.

Artig, rart hva som dukker opp igjen etter olde og besteforeldre . Lurer på om en Standard no 41. Regner med er noen primus guruer her som ser eksagt modell

Vi har hatt de Sorel skoa, og andre par lik du linket til. Begge ungene foretrekker Sorel skoa. Over flere sesonger så har de valgt de. Er varme, men ikke SÅ! Varme. Har opplevd kalde tær flere ganger hver vinter med de også.

Hvis den ekstra varmen i Sorelen ikke er nødvendig, så hadde jeg gått for Viking. Mindre komplisert. Trolig mer slitesterk. Støtte er ikke noe små barn har noe særlig nytte av i sko. Snarere tvert i mot. De trenger å trene opp egen støtte. Poden, som nå er 8, har hatt et par slike Viking, i kombinasjon med et, eller flere andre par, hver vinter helt siden han begynte å gå. Uansett hva han har hatt i tillegg til Vikingene, så har han pleide å ty til Vikingene når han har valgt selv.

Og sannsynligvis bedre å bære også. Med mindre en har en usedvanlig ræva ryggsekk. Stolsekker er sjelden gode å bære. Selv de beste er gjerne laaangt unna, selv enkle og billige, konvensjonelle sekker i samme størrelse.

Kjøpte en primus omnilite TI på skittfiske til rett over 1500,-.

Trenger man ekstra/custom veke så kan man kjøpe glassfiberpakning fra Biltema. Har selv brukt Art.nr. 87-472 med bra resultat. https://www.biltema.no/hjem/innredning/peistilbehor/glassfiberpakning-for-vedovnpeisinnsats-2000020125

Jeg bare lar den stå. Kommentaren altså

Da har jeg testet i mørke og den brenner rent. Reparerte også dyserenseverktøyet, satt inn en ny tråd på den. @Marius Engelsen Har ikke testet bioetanol, frysepunkt og at det gir nok effekt til forvarming er viktig. Jeg får kjøpe en liter å teste litt, legge i fryseren for å se om det flyter. Vil rette en stor takk til @Tor-Erik-L-77 som var sporty nok til å være med på en slik tråd.

Jeg blir aldi ferdig med ovner. Opplest og vedtatt. Her en kveld, eller rettere sagt en natt kom jeg på en ide: Hvorfor ikke lage "En natt ved bålet ovn"! Og dermed få en mer konsentrert varme og begrense all sprutingen. Og skulle vinden snu var den jo flyttbar. Og dermed var det gjort: Jeg forstørret tegningene fra blikkboksovn MK II som ble til MK IV, med målene 26 x 16 x 16 cm. Og den er selvfølgelig sammenleggbar og veier 478 gram. På bilde nr 3 fyrte jeg med furugreiner på ca 5 cm i diameter her har det gått en times tid før den var nedbrent. Kjøpte en engangsgrill og klipte til gitteret som også passer sammen med sideplatene i transportstilling. Og med gitteret på plass kan ovnen utmerket brukes til grilling Og da jeg var ferdig med testingen var dette det eneste som vitnet om at jeg hadde vært der Så nå gjenstår det når jeg kommer hjem fra Spania og få kreket seg et par hundre meter fra bilvei - slå opp gapahuken - og teste stasen. Gleder meg.

Disclaimer, dette er ikke rettet mot @Memento mori Jeg synes denne "debatten" om tennstål er ganske så fascinerende, så mye at jeg kommenterte en video jeg fant på Youtube som antydet at tennstål var å gå tilbake i tid. Tja, det er kanskje det rent teknologisk, men nå er det nå en gang slik at mange som driver med brenngasser tenner sine flammer med noe som lager gnist, som ikke har gass eller overflate som brenner bort. Og det er det jo helt sikkert gode grunner til. Det som er fint med måten vi her i vesten er "på tur" er jo at det i 99.99% av tilfellene er med det mål for øyet å ha det fint. Når man har det fint så er man i en situasjon hvor man har kontroll, man mangler ikke nesten alt ala Bear Grylls. Når mennesker har det de trenger kan de bruke tiden på det som underholder dem, noe som er en av grunnene til at menneskeheten har ting som kunst, som overhode ikke har noen bruksverdi i det daglige. Siden vi er på tur for å ha det bra, og ikke trenger å slite med å overleve, så kan vi bruke noe av tiden til ting som vi liker og som interesserer oss, som f.eks å lære å lage ild på en måte som våre forfedre måtte gjøre. Av nysgjerrighet lurer jeg på om det er mange av Fjellforums medlemmer så har så lite tid til overs når de er på tur at de aldri "diller" med noe som helst, fordi all tid går med til "viktige" ting? Jeg skjønner ikke noe som helst av det å rakke ned på mennesker som bruker tennstål. Er det feil å ta og kjenne litt på enkelte utfordringer som våre forfedre hadde? Er det for mye Hipster å bruke det til å lage bål til at man vil tillate seg å bli sett død med et sett i beltet? Vi forventer ikke å havne i en survival situasjon, de fleste av oss planlegger nok turene våre på en slik måte at det skal veldig mye til før vi havner i virkelig trøbbel, men det kan likevel skje. Da er det jo passe Donald Duck å slite med å klare seg når lighteren tilfeldigvis skulle svikte, stikkene har blitt våte og man ikke har med eller lært seg å bruke et tennstål eller å fyre opp med friksjon. Jeg hadde hvertfall følt meg passe dum om jeg havnet i den situasjonen og knapt overlevde fordi det var teit å lære seg å bruke noe annet enn lighter og fyrstikker når jeg har all verdens tid til slikt når jeg er ute i naturen og koser meg. Ellers kjører vi jo Skoda, Volvo, VW, Lada, Citröen osv. i det daglige uten at vi bry oss nevneverdig om det, så da burde det vel også være greit å ha sin egen "grunnutrustning" til tur? Vi har jo forskjellige ferdighetsnivåer så det som er minimalistisk på grensen til galskap hos noen er jo et sett med luksus for andre. Jada, jeg er en av dem som ofte kjenner det litt i hoften fordi jeg bærer med meg så mye, ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil

Dagens tur er i Oslo, hadde tenkt å ta kjentmannsmerke posten på Gressøya rett fram, men båten går bare hver time i disse dager. Litt vind og kaldt, så den får vente. Ble en tur til Ekebergparken i stedet. Her dekker løvet helt. Litt rart å være i skogen så sentralt. Er en del å se på også, hvorav noe er litt rart/veldig kunstnerisk 🙈

Fjelltrimmens prosjekt med klopplegging har tatt mye av min fritid i det siste. Men det er god trening! Dessverre har det vært et forferdelig vær - regn - sludd og vind, og på en måte kanskje ikke så lysstbetont som det burde være, men det er nå det passer for meg å holde på. Har hjelp av en sprek pensjonist på 76. 2 toms 6 toms som er søkkvåte og lange er på grensen av hva jeg klarer å bære oppover fjellsiden. så .. men opp skulle det.. I tillegg fikk vi sikret en passasje med stenger og tau. En passasje der det alltid legger seg is-svull på vintrene.

Dagens tur var i Lillomarka i Oslo, gikk fra Solemskogen. Dagen hadde startet med lettskyet og sol, nå var det blitt mer skyer, likevel mildt, tydelig lukt av høstskog, måtte ha noen herlige magadrag. Ur på østsiden av Store Gryta: Fulgte vestsiden av Store Gryta et stykke, før jeg tok oppover mot Grytlihøgda, så i sør-sørvestlig retning langs høyden til Lille Gryta. Stien i høyden her er ikke mye brukt. Er noen år siden jeg gikk her sist, hadde glemt hvor fint det er. Så endel mulige teltplasser med noe utsikt, kjekt med slikt ikke langt fra bilvei og kollektivtransport. Kom over dette byggverket ikke langt fra Lille Gryta, en slags gapahuk med bålplass. Det er sikkert fint å få utløp for byggetrang, men en tarp eller et telt er da mye mer praktisk, penere er det også med sporløs ferdsel Lille Gryta: Etter Lille Gryta opp mot Kampen, deretter ned til Kjelsås langs småstier.

Tur fra Movatn til Kjelsås i dag, via Barlindåsen med en utrolig flott utsikt over Maridalen, Maridalsvannet, Oslo og Oslofjorden. Fortsatt veldig høst i Osloskogene. Vakkert! Mobilbilder det meste, foruten det av bikkja hvor (selvfølgelig) skikkelig kamera måtte til.

Hadde en liten tur oppe i Marnardal her på Sørlandet i dag. Var oppe ved et nytt vann jeg ikke har vært ved før. Hadde en fin tur fram til jeg labba forbi ei hytte på vei ned mot bilen. Der møtte jeg noen gretne jegere som ikke var så fornøyde med at jeg var i skogen nå som det var elgjakt. Da må jeg innrømme at jeg svarte snerpent tilbake. Jeg hadde klare gode farger på meg, så jeg var ikke akkurat vanskelig å se. Men bortsett fra det hadde jeg en fin tur

Klarte å stikke av bittelitt tidlig fra jobb og da rakk man plutselig en runde bak huset for å se etter fjærkre. Det var ingen overraskelse at dette fjellet er døpt Steinfjellet. Det var greit med solid fottøy med kurant ankelstøtte når man skulle forsere disse steinrøysene hvor det meste av hulrom osv var dekket av snø. Fjellet strekker seg til 364 moh og er dermed ikke av de aller høyeste. Jeg tok hjemturen over her og ble faktisk usikker på om det er et fjell eller om det bare er en gigantisk haug med stein Det spørs om ikke noen har hjulpet naturen bare litt med plasseringen av dette "kunstverket": Det er ofte spennende å lete etter fugl og klokken går fortere enn man hadde tenkt. Når det ble omtrent så mørkt som dette var det på tide å lete frem 1 av 3 hodelykter som ligger i sekken til slike turer. Nedstigning i mørket er ikke det gunstigste her så som sikkerhet er det minst 2 hodelykter i sekken til en hver tid...

Hadde ikke så mye tid i helgen men har fått til en liten overnattingstur til Tømmerholttjern i Østmarka. Akkurat nå nyter jeg morgenkaffen og sola titter frem.

Jeg røyk på et slikt i en lokal Kjøp/salg/bytte-gruppe på Facebook til den fantastiske prisen av 1500 NOK, så da er det muligheter for enda lengre turer på vidda til vinteren.https://www.dntbutikken.no/produkt/50386751/skiseil-multi

Nja. Bråkebrenneren står fremdeles ubruk (som den har stått i ca 50 år), men stillbrenneren (som var litt brukt fra tidligere) fikk kjørt seg en runde og to i dag 😊

Godt å se at noen fyrer opp ubrukte og jomfruelige hundreogellevere. De er laget for å brukes, og de trives best i fyr og flamme med trykk på tanken (Sier jeg som selv har to ubrukte 111, av både bråketypen og stillevarianten. Tenkte å filme første oppfyringa så enkelte samlere i Asia får hjerteinfarkt .)

Akkurat så artig som jeg hadde forventet 😊

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Jeg synes også at programmet var bra. Turen de gikk første dagen er nok ikke et område der folk ferdes uten grunn. De fleste som skal til Blåfjellenden fra den siden starter vel fra Frafjord / Eikeskog og går opp Fidjadalen. Området rundt Vallersknuten er ikke lett å orientere i og vi som bor her vest og har ferdes i disse heiene vet hvor fort været skifter og hvor små marginene er hvis man ikke er forberedt. Jeg var ikke med på denne leiteaksjonen hvor far og sønn forsvant, men både Per Arne og Egil fra Røde Kors Hjelpekorps som var med i programmet er gode venner av meg og jeg har hørt ganske mye om hvordan forholdene var da de var ute og lette. At det er trist når noen forsvinner i fjellet og med et slikt utfall kan også jeg skrive under på. Jeg har vert med på mange leiteaksjoner i disse heiene og kunne sikkert fortalt historier om tilfeller hvor det gikk bra, men det er ofte de som får et så tragisk utfall som denne man husker best. Det er en veldig god følelse når folk blir funnet i god behold, men de tilfeller hvor det gikk galt sitter ofte som en liten stein et sted inne i magen og den begynner ofte å vokse når disse tilfellene blir rippet opp i. Hvorfor forlater folk familie og jobb for å være med å lete etter fremmede mennesker som forsvinner enten i fjellet eller andre steder? Jo fordi de bryr seg. De bryr seg om hvordan andre mennesker har det. Det er visst det som heter empati. De aller fleste mennesker blir preget av det miljøet de vokser opp i og for meg ble det Røde Kors. Jeg vokste opp midt mellom to bedehus på vestlandet, men jeg kan dessverre ikke si at de av mine venner som vokste opp i miljøet på disse bedehusene har fått den samme holdningen til andre mennesker som jeg har fått. De er stort sett mest opptatt av seg og sine og sitt forhold til sin skaper. Jeg ser frem til neste program. Det blir spennende å se hva de finner på da.