Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 18. okt. 2018 i alle områder

  1. I dag har været hvert på sitt fineste som bare høsten kan! Klart og fint, men litt vind av og til. Fant en rasteplass som var ny, er nok elgjegere som har denne. Denne lå passe til så da blir det leir her. Slik ser det ut,så passelig instaryddig, #realisisketurbilder. Her er jeg. Fisken er ikke lett å få, mistet en sluk også....Ble real.
    13 poeng
  2. Litt frustrasjon som skal ut no. Eg kjøper mykje på finn fordi 1)har ein tanke om at å kjøpe brukt reduserar forbruket mitt og 2)det er veldig mykje bra friluftsutstyr som ligg ute. MEN ein del reglar burde ligge i bakhovudet på folk som legg inn annonser. Dette er mellom anna at alt som er gamalt, dvs eldre enn 5 år er ikkje retro eller vintage og kan med det doblast og 3doblast i pris. SKriv rett ut at dette er eit gamalt telt eller ein gamal primus, ikkje sett retro framfor alt som er gamalt. Ja det er sikkert ein def på retro og folk må få gjera som dei vil bla bla. Visst du har ei god gamal fiskestang å selga så sei "god gamal fiskestang" ikkje "Retro fiskestang kr 5000,-". Bra utstyr er bra utstyr, du treng ikkje snobbe det opp. Og når du legg ut noko så sjekk prisen i resten av den digitale verden. Har du brukt noko så kan du ikkje selga det dyrare eller like dyrt som nytt. Når Ringstind SL1-2 ligg på Helsport sin outlet til 3799,- så bør du kanskje ikkje legga den ut til 4900,-... finn.no har masse bra men ein del ting er håplaust overprisa. Det er greit, det er jo opp til kvar enkelt å sette prisen og enda opp med å ikkje selga men av og til tenker eg at "jeeeezzzeeezzz, ta deg 5 min research". Dette var ein synsebasert ytring som kommenterar folk sine frie val, eg er klar over det, men av og til slår den sosiale-kontroll-nerden inn over meg. Rår alle til å bruke finn.no til å kjøpe utstyr, det er overaskande mykje bra der ute. Dropp billeg kinashit, kjøp brukt
    11 poeng
  3. Har gått en knapp km, kom til en odde i sol og med ly for vinden. Da er det greit å ikke ha noe tidspress. Bare å sette seg og nyte en kopp kaffe😀 Like ved Storflåten gård. Tynner ut safta, ser ut som jeg drikker rødsprit!
    9 poeng
  4. Det har vært kuldegrader i natt. Vokner ved 9 tia og tok på meg brillene. De bare dogget, så la hode på puta igjen slik at jeg kunne vare de litt. Må ha sovnet igjen, for plutselig var kl 10 over 10. I dag blir en flott dag, går nordover i retning spålen/ sinnerdammen.
    9 poeng
  5. Klarna opp utpå dagen. Heldigvis. Fiska i dag, med sluk, spinner og mark, ikke et napp... Men er et slikt vann hvor det er vanskelig å få fisk, men når du får noe er den bra i følge en som gikk forbi i dag, eneste jeg har sett i dag. Været i morgen ser bra ut! Kveldsbålet er i gang.
    7 poeng
  6. Flott når sola går ned Har også med en gapahuk, kjekt når du fyrer bål om kvelden Teltet står litt i nedoverbakke, men juster med sekkenog pakkposer. Ferdig prosessert ved av 1 sort🔥 Flott måne i kveld, blir ei kald natt. Tyri brenner rolig, fint og ikke minst lenge, selv om jeg bruker bare kvister 6 sekund med tyribål😀 omtrent som en parafin/oljeovn
    6 poeng
  7. Kunne funke over et isfiskehull også den patenten der! Jeg har alltid fundert på hvordan det kan ha seg at slike isopordritere alltid virker så gode å varme. Stikk motsatt av porselen, som alltid virker så kaldt (uten at jeg kan si å ha prøvd det, selv om muligheten er der daglig). Min favoritt er nok Asian, men en gang hadde jeg såpass akutt vondt i magen at det ble en stående lazy, uten at det medførte noe annet enn en sprøytelakkert einerbusk inni Simskardet der. Jeg tenker alltid på det når jeg går forbi det stedet, men busken overlevde godt nok.
    5 poeng
  8. Hjemtur fra Loddefjord til Kringsjå over Lyderhorn igjen I dag hadde jeg både regnbukse og skalljakke i hoftesekken, og da jeg sjekket yrs nedbørsradar før jeg dro fra jobb, så det definitivt ut til at jeg ville få minst en kjempeskur i hodet. Forgjeves forberedt - selv om det regnet heftig rundt meg overalt, begrenset det seg til noen få minutter med duskregn over meg, som vindjakken håndterte uten problemer En fin tur hjem fra jobb
    4 poeng
  9. Har eit par plagg som er arva og er 30 år og eldre, og som framstår som uslitelige. Eit av desse er min eminente blå bomullsanorakk som er arva frå bestefar min, av merket Skogstad. Eg veit ikkje kor gamal den er men tipper på tidleg 80 eller 70 tal som betyr godt over 30 år og framleis svært god. OG eg får masse positive tilbakemeldingar om at det er ein flott jakke. Eg tenker jo at det er svært få, om nokon, av mine plagg som kjem til å ha ei levetid på over 30 år. dei fleste av mine friluftsplagg har levetid under 5 år....
    3 poeng
  10. Jeg bruker gamasjer som jeg har arvet etter min far. Innkjøpt til OL i 1952 og produsert av Oslo gamasjfabrikk. Kun bytta strikk
    3 poeng
  11. Det var mye glør, når bålet ble slukket. Perfekt for å lage mat. Har sovet meget bra, våknet kl 9😀 Vått med høsten er kommet til teltet Like tørt og fint inni Reconpacken må ligge på høykant da jeg sover diagonalt i teltet. Fått en leieboer også i løpet av natta Tett tåke i dag, ser knapt hvor sluken lander. Kaffien er kokt, og det ble ekspress havregrøt til frokost. Jeg blir her i dag, bruker det som basecamp og går til lille Abbortjern for å fiske litt der. Ikke så mye og se i denne tåka. Satser på at det letter.
    3 poeng
  12. Blei inspirert og kjøpte meg en buschcraft xl i titan fra disse https://scandinavianoutdoor.com/ De trekker fra moms😉
    2 poeng
  13. Regner med at du følger opp dette med å minne telt- og tarp fetisjistene om at Biltema også har billige presenninger https://www.biltema.no/fritid/hage/presenninger/presenning-90-gm2-2000040699 ...de funker jo de også. Men seriøst; som tidligere nevnt tror jeg mange, kanskje de fleste, klare seg lenge med en billig Mora kniv - eller en enda rimeligere, som den du anbefaler her. Og ja, det er åpenbart lurt å ikke gå til skogs med redskaper som man ikke har råd til miste - eller er redd for bruke fordi bruken kan sette spor. Kniver er nå til for å brukes! Eller - for fetisjistene blant oss - begjæres og kjæles med. For noen er kanskje duften av den nye lærslira nok... da trenger man ikke gå på tur engang!
    2 poeng
  14. RX100 i forskjellige versjoner har vært på markedet i svært mange år, Sony har funnet en formel som fungerer, og det har hele tiden vært bedre enn de aller fleste andre små kompaktkameraer. Jeg har den første versjonen, og bortsett fra litt uskarpe hjørner på enkelte bilder, gir det den beste bildekvaliteten jeg har sett fra kameraer i samme klasse. Nettopp det at man har mulighet til enkelt å overstyre automatikken er en av de gode egenskapene. Jeg synes ikke det mangler noe på dynamisk omfang (så lenge du ikke sammenligner med større bildebrikker) - for jeg går ut fra at du snakker om råfilene? Det er utrolig hvor mye man kan justere på både høylys og skygge uten at bildet faller sammen. Til å være så bitte lite er RX 100 et kjempekamera!
    2 poeng
  15. Dette er neppe den ultimate turkniven for knivfetisjister, men det er en god og praktisk kniv: https://www.biltema.no/verktoy/skjareverktoy/kniver/slirekniv-2000028484 Bladet er av karbonstål, eggen er skarp så det holder, grepet er gummiert og ikke glatt, og den er knallrød så den vises godt hvis du har glemt hvor du la den fra deg. Og prisen er uslåelig, kr 35.- (!!). En god turkniv som man ikke trenger å være redd for.
    2 poeng
  16. Jeg bruker Salomon Toundra Pro CSWP til alt det du nevner, fornøyd med de og litt til. Varme, lette, vanntette og gode å gå med
    2 poeng
  17. 😂 Flere som tenker det ja. Men jeg fikk nå omsider bestemt meg for å kjøpe telt i høst, da det ble lagt ut brukt. Til 650 kroner mer enn det tilbudet som kom nesten umiddelbart etterpå. Uflaks (nuvel, kanskje ikke) for han som solgte brukt, flaks for meg som da kunne si til meg selv "ah, nytt er billigere enn brukt! slå til!". 😂
    2 poeng
  18. Rigget Trolltind sl 2 med 9 lw og WM pose😀 Da sett to eldre damer i dag og en tømmerbil, var bare 3 biler på parkeringsplassen . Hadde med en ferdigrett, resten blir tørrmat, tørket kjøtt og peanøtter og selfanger fisk. Tåka henger over kanten, litt rått og kaldt, måtte på med mere klær. Oppstart på bål Ikke bare første sort, men fant ei nedfalls buske i et hogstfelt etter å ha gått litt. Vasket bildene slik at jeg fikk de opp, variere mellom ikke deking, E og en/2 streker med 4G, men må sitte rolig på et sted for å få de opp.
    2 poeng
  19. Det er så utrolig herlig når jeg kommer inn i en slik rytme på tur, skjer dessverre ikke alltid. 2015 i Femunden var slik, hadde ikke klokken på meg i ca. 2 uker og det føltes som om jeg var oppe hver morgen i 05:30/6:00 tiden hver dag, muligens også tidligere. Veldig stille, hørte mest knitringen fra kvist kaffe-bålet. Fin tråd, greit å koble av med på jobb innimellom slagene
    1 poeng
  20. Er der jeg har vært inne å siklet på et oppsett, blir fort dyrt det der når man sitter å trykker på alt man vil ha med.. Men blir neppe en ESEE 6. Fornuften sier at den blir neppe brukt like mye som en mindre kniv ala de jeg allerede har.. Men hjertet har veldig lyst på da Må kanskje unngå å holde en i hånda, så kjøpelysten ikke blir enda større.. De Ahti'ene så jo fine ut, men ikke helt min smak de fleste av de.
    1 poeng
  21. 1 poeng
  22. Når jeg leste dette kom jeg på at vi byttet til oss litt forskjellig når jeg var i Kosovo, husker ikke så mye, men siden du nevner Amerikanske, så kan jeg si at Drytecen var langt bedre. Fikk imidlertid tak i Franske, og de kan som kjent mat, mener det var andelår , gr ønnsaker i rødvinsaus med potetpuré, men det kan vel knapt kalles MRE når det kommer i en eske med tre alu-former som skal varmes
    1 poeng
  23. Jeg hadde 302.65km på Ingstad forrige sesong.. Har hatt de i fire sesonger, har nok noenlunde samme distanse de foregående. Jeg bruker de til turer der jeg kanskje vimser oppom en moderat topp, eller går en tur i småkupert terreng. På rene toppturer bruker jeg rando. Jeg går skjelden i kvistet løype og tråkker stort sett sporene selv, og det er her Ingstad er i sitt ess. De er meget gode til å tråkke spor med. Da er også "manglende" smørelomme kun av akademisk interesse, da det ikke er noe som subber når underlaget er løst. På hardt underlag eller kvistede løyper det det er litt hardtråkket "streker" de litt mer på midten, men da søker jeg heller litt ut på siden hvor det kanskje er et tynt snø eller rimlag. Det er altså når det er helt hardt at det er mer slitasje på smurningen, eller det durer i fellelåsen at det kan gli litt dårlig. Svingvilligheten er noe dårligere enn målene skulle tilsi, det kommer av at de er totalt sett er litt stive og dermed litt vanskelig å få fin bue på. Men det er ikke skiene alene som kjører, det er like mye den oppå. Har også Amundsen, de er 10cm lengre enn Ingstad skiene, men Ingstad flyter vesentlig bedre. Amundsen bruker jeg på flatere turer der andre går først, de er i sitt rette element der det er en eller annen form for spor, eller noen cm snø oppå skaren. Amundsen går også å svinge med, men de krever vesentlig mer (og gode stive BC støvler) Ingstad bruker jeg på tørt føre, forsåvidt også på vått, men på vårsnø der det er fare for gjennomslag i rotten snø bruker jeg Tind 76 som fjellski. Disse er 10cm kortere enn Ingstad igjen. En av grunnene til at jeg går over til Tind er at de "bryter" vesentlig mindre brutalt gjennom om snøen plutselig skulle bli litt rotten. Har Volie 3pin Traverse på Ingstad (10mm plater), samme binding men med 20mm plater på Tind. BC på Amundsen. På Ingstad bruker jeg Crispi Svartisen. De har litt mykere såle enn man skulle tro ved første øyekast, det betyr at de ikke er superstive selv med spennene strammet, men de gir likevel relativt god kontroll. Bruker de også på Tind, selv om jeg også bruker Scarpa T4 på Tind. Svartisen er fenomenalt komfortable å gå med, når jeg går har jeg spennene løst og kun lissene stramme, det gir utrolig fin flex i gåbevegelsene. Det hender jeg får gnagsår av BC støvlene, T4 eller rando skoene. Da er det bare å klistre på et Donald plaster på såret, stappe beina i Svartisen støvlene og labbe av gårde som om ingen ting hadde hendt. Jeg har den gamle utgaven av Ingstad, om den nye utgaven er fundamentalt forskjellig skal jeg ikke uttale meg om, men Åsnes beskriver den som mer svingvillig enn forgjengeren. De nye går i lengdene 1x5cm, de gamle i 1x0cm. Slik ser du forskjell på gammel og ny utgave (i tillegg til layouten). Jeg har 190 og er 179 høy. Nansen er nok en god ski også, men jeg har ikke prøvd den. Den er relativt smal, slik at den vil nok flyte dårligere enn Ingstad. Lykke til med valget, tenker du godt gjennom hvordan du ser for deg at turene dine blir, kan det kanskje hjelpe deg til å velge de skiene som forhåpentlig passer best.
    1 poeng
  24. Kjenner til den følelsen, ja. Den siste kniven jeg kjøpte var den nevnte Biltemakniven til kr 34,90. Mens kniven jeg kjøpte for et par måneder siden var håndlaget nord i Finland med skaft av flammebjørk og lærslire. Begge gjør en like god jobb til det meste jeg bruker en kniv til. Men det er kanskje ikke poenget med en kniv...
    1 poeng
  25. @Terka: Jeg må innrømme at tanken på å kjøpe en slik har slått meg. Hadde ikke tenkt tanken før jeg så du hadde med lærer de rareste/nyttigste ting her gjennom Fjellforum og fellesturer.
    1 poeng
  26. Jeg bor i en garasje for tiden, så det blir så som så med blogging. Men gråværspadlingen for noen uker siden er nå kommet på plass. Det verste været ventet til vi var kommet på land, faktisk. Ikke helt etter meldinga. Ligger HER i bloggen nå.
    1 poeng
  27. Heisan! Tenkte å starte en tråd om gamle klær som man er glad i å kanskje fremdeles bruker. Mitt bidrag her er ei snart 34 år gammel Hørgård(By Cam-Fis) jakke som som jeg fikk faren min i 1985 😉 Fadern var en tørst mann som jeg hadde lite kontakt med, men han hadde en edru periode fra 83-85! Å det er 2 ting jeg kan huske jeg fikk av han i den perioden og det var en Commodore 64 med kassettspiller😁 og denne flotte Hørgård jakken! Det er vel noe av grunnen til jeg er glad i denne jakken. Jakken har ikke mindre en 9 lommer på fremsiden og en anorakk lomme bak nederst ved ryggen. Å ja, 9 lommer kan være litt mye å kan føre til litt leting uten å ha et system på det, noe ikke jeg har hatt😂 Jakken har også en glidelås rundt kragen som har en regnhette på innsiden som har blitt mye brukt. Har googlet Hørgård jakke for ei stund siden uten noe resultat, men googlet nå etter jeg tok bildene Cam-Fis å det set ut som de fortsatt lager Outdoor klær som det så fint heter. Tror jeg skal vurdere å prøve et av produktene dems igjen siden denne jakken har vært fabelaktig og blitt brukt årlig i snart 35 år, legger derfor med en link til dem også😊 Håper andre vil legge ut bilder av gamle klær de har, gjerne med en story bak produktet! http://www.cam-fis.com/
    1 poeng
  28. Har virkelig sansen for disse «dag for dag på tur» trådene dine, @Memento mori 😊 Ser frem til fortsettelsen 😊
    1 poeng
  29. Jeg har en vanvittig behagelig og ultralett vindjakke fra RAB som heter Windveil. Den bruker jeg omtrent til alt fra langrenn og sykling til både toppturer og skogsturer. Har også en Power Stretch Pro fleecejakke som jeg er veldig fornøyd med. Kona har en Rab fleecejakke med merinoblanding som hun omtrent ikke klarer å legge fra seg. Om Latok er av samme kvalitet, bør det være et trygt valg.
    1 poeng
  30. Ser du er på tur igjen, i kjente områder. :) Fine bilder og bra rapportering. God tur og kos deg. :)
    1 poeng
  31. Jeg og noen kompiser tok en liten (160km) kjøretur over vidda for ett par helger siden, kjempefin tur i kjempefint vær. Kong vinter er på tur nå. En liten selfie må til. Det må ordentlige kjøretøy til for å kunne ferdes på vidda når snøen er kommet. Flyvarden midt på Ifjordfjellet. Utsikt fra flyvarden mot Svanevann. Stor reinokse, mest sannsynlig død pga overkåthet. Langt ifra uvanlig hører jeg reineierne si etter å ha meldt den inn til dem. Litt båling og kaffekoking ved Laksjokka. Regner med at ihvertfall ett par av dere har vært her.
    1 poeng
  32. Takk! Jeg er usikker på det der med moms, men jeg fikk hentet den uten ekstra tillegg. Totalt ca. 1600,-. Dyrt, men dette er utstyr som vil bli mye brukt, og det er absolutt ikke kinavare. Men nå ergrer jeg meg litt over alle primusene jeg har liggende fra da jeg hadde primusdilla. Primusdilla fikk jeg i sin tid av alt det spennende primuspratet hos et hyggelig forum. Navn ikke nevnt. Mulig jeg begynner å selge unna noe, for kvistbrennerne har kommet for å bli.
    1 poeng
  33. Da jeg hadde førstegangstjenesten gikk det rykter om en vognfører i Panserbataljonen som ikke hadde hatt kontroll på hvor hetta på kjøredressen var......
    1 poeng
  34. Hvis jeg klarer Asian squat, så klarer alle det. Gjelder bare å vite hvor du har ting, så går det greit. Husk at desto nærmer bakken stumpen er, desto vanskeligere er det å gjøre noe dumt.
    1 poeng
  35. Jeg er både imponert og forundret over at boken du viser til er 3'rd ( third=turd (fonetisk...beklager, emn...) ) editon. .
    1 poeng
  36. Beste teltplass jeg har vært på er på en odde nord i Vonsjøen, som enten er Larsholm eller ligger like ved, jeg er litt usikker. Det er den mest øde plassen jeg har bodd i telt noensinne og det var en fantastisk ro der; Fineste med tanke på behagelig er nok den fine stranden nord øst i Isteren; Tatt fra teltplassen mot stranden Tatt fra stranden mot teltet, som her akkurat er utenfor bilderammen til venstre
    1 poeng
  37. Jeg pleier å kjøre The Friendship Bracelet hvis jeg har med en dritekompis, men skal jeg gå på do solo så blir det Asian Squat for min del
    1 poeng
  38. I kveld er det rimelig mørkt og tåkete, greit å ikke bli mørkeredd i kveld. Bildene er tatt med iPhone XS Max og vasket ned til 250 kB med image Size appen. #nofiler som vanlig. Funksjonen med at du kan spole 1,5 sekund hver vei, er grei og ha, når du vil ha gnister på bilde. Men kjenner at jeg er trøtt og det blir tidlig kveld i dag. Rytmen følger av en eller annen grunn naturen.
    1 poeng
  39. En liten hyttetur https://berntsturer.wordpress.com/2018/10/14/hosthyttetur/
    1 poeng
  40. Sea to Summit poncho w/tarp. Skal til Asia på bacpacking noen mnd, å skipper skall/regnjakke å tar med denne istedenfor. Synes også det er kjekt at man kan bruke den som en liten tarp også. Den duger nok for en person ihverfall😉 synes ikke prisen på 349kr var så på tryne galt heller! EN IGJEN DER I GRØNN! Det blei også en skittentøyspose fra samme merket som blei kjøpt inn til samme tur! Nesten halv XXL pris så da synes jeg det var et greit kjøp. Skittent tøy i tett pakk pose lukter så jækla høgg😂 https://www.skittfiske.no/sea-to-summit/191058/sts-poncho-m-tarp-praktisk-poncho-med-allværsoverheng https://www.skittfiske.no/sea-to-summit/191042/sts-skittentøybag-stor-oppbevaring-for-skittentøy-på-tur
    1 poeng
  41. Fikk en slik i posten i dag fra Lamnia. Kjekk liten kniv! Akkurat passe størrelse for en lommekniv tenker jeg. Blir de særlig mye større er jeg like gjerne over på fast blad. Tenker at grensen går ved min Eka Swede 10, sånn størrelsesmessigst altså. Men, skal aldri si aldri. Min først Spyderco. Håper jeg ikke blir "hekta" ...
    1 poeng
  42. For oss hundekøyrare er hausten kanskje den viktigste tida på året. Her legges grunnlaget for alt som skal skje når det blir alvor og vinter. Det legges ned utallege timar bak hunderompane og for å halde motivasjonen oppe både hjå dei to og firebeinte, må man innimellom gjere som eg og pelsane har gjort denne veka. Da har vi laga camp ved Hornsjøen på øyerfjell og trena rundt i vakre kontrastar i haustfjellet. Det gjer godt i hjarte og sjel. Øyerfjellet er faktisk ei perle om man gjer det sjansen. Her er eit rikt dyreliv, og i morges kom ein diger elgokse spaserande rett forbi campen. Han frykta ingen av oss verka det som. Eg høyrde det smalt oppe i lia nokre timar etterpå.
    1 poeng
  43. Nydelig dag i Gloppen! DEN fortjente vi, etter at bøttevis med nedbørsrekorder er satt denne høsten.. En fantastisk deilig tur til Eikeneshesten (1093moh) i Gloppen, Sogn&Fjordane. Ser mot Hyeneshesten og skjerdalen på andre siden av innløpet til Hyefjorden. Hovedløpet Nordfjord til høyre. Hyefjorden. Mot snønipa (1827moh), på Myklebustbreen i horisonten. Gloppefjorden og Sandane. Ryssdalshornet til høyre bak. Helst bakerst er Myklebustbreen og Snønipa. Nordfjord mot Stryn og Loen. Hestnesstøylen nede til høyre. Skåla i horisonten, antar jeg at det er.. Kunstig vann like bak Eikenesstøylen Krysset Nordfjord og Gloppefjorden. Ser Anda-Lote, fergeforbindelsen (E-39). Anda flyplass nede til høyre.Du er hvorfor området kalles "Anda"? Nordfjord er en av verdens fineste plasser, når været spiller på lag, spør du meg!
    1 poeng
  44. Siden været hart vært dårlig så var det endelig fint vær og fikk rota meg ut en tur. Ble en topptur til en lokal topp her i bygda, ingen stier til denne lokasjonen, bare urørt natur i nydelige høstfarger Kaffen smaker ekstra godt da!
    1 poeng
  45. Endelig en dag uten regn! Daurmålsnibba (1135moh) i Gloppen. Mardalssøylen Gloppefjorden og Søreidsstøylen
    1 poeng
  46. Turrapport Det var tid for å sette de store seildrømmene ut i live. Den 20. juni 2017 skulle vi seile rundt den Nordlige delen av Atlanteren. Mannskapet på denne turen bestod i hovedsak av Jarl Spandow, Max Spandow og meg som skulle være med på hele turen. I tillegg hadde vi fått med oss fire til som skulle være med på mindre etapper underveis. Allerede i 2015 måtte jeg takke nei til en Atlanterhavskryssing med min gode venn og turkamerat Max Spandow. Jeg var i forsvaret og dessverre var det umulig å ta seg tre uker fri for en slik tur. Heldigvis dukket det opp en ny mulighet to år senere, som var vel så bra. Turen det nå var snakk om skulle starte i Canada, følge den Canadiske kysten nordover før kursen skulle settes mot Grønland, Færøyene og hjem til Norge. Det er ikke hver dag man får slike tilbud, så det var klart jeg måtte bli med på dette! Igjen var det Max som inviterte meg på tur. Max og jeg har vært mye på tur i yngre alder, og som 15 og 16 åringer kjøpte vi en seilbåt sammen. Vi hadde en drøm om de store eventyrene. Etter to år hadde drømmene vokst seg større enn båten kunne klare, så den ble derfor solgt. For vår del stoppet det ikke der, for vi har hatt mange turer etterpå til Skottland, Sverige og Danmark. Den største turen vi har gjennomført sammen var da vi seilte en 37 fots båt til Polen og tilbake til Oslo igjen. Dette var som 17 og 18 åringer og turen ble gjennomført så godt som uten voksene om bord. De siste to årene hadde Max fortsatt med seiling som sin store lidenskap. Det har resultert i at det meste av området rundt Atlanteren er blitt godt utforsket. For min del har det blitt mindre seiling og mer fjell, så det var på tide å komme tilbake på sjøen. 18. juni kom jeg hjem fra bestigningen av Elbrus, så det var så vidt jeg rakk å vaske klærne før flyet til Canada lettet. Optimalt sett burde jeg hatt flere dager hjemme, men jeg kan ikke klage over luksusen i de å kunne reise på slike turer! Den første uken i Canada skulle tilbringes i et bilsete, så restitusjon og hvile ville det bli nok av uansett. Høydepunktet på bilturen var besøket av L'anse Aux Meadows. Vikingbosettingen fra Leif Erikssons sin oppdagelse av Amerika. Det var den norske eventyreren og arkeologen Helge Ingstad som hadde stått for utgravingen av stedet og båndene til Norge var sterke. Nå var det på tide å starte seilingen nordover. På vestkysten av Newfoundland var vi tilbake i båten med kurs over til Labrador. Datoen var nå kommet til 28 juni.Vi befant oss på Labrador og skulle ta del i feiringen av 150-års dagen til Canada som nasjon. Det var både kaker og grilling på det lokale samfunnshuset, samt utlodding, parader og mye mer. Det var en fantastisk opplevelse å få ta del i. Her fikk vi virkelig sett hvor stolte canadierne er av lande sitt, til tross for en unge alderen. Vi jobbet oss gradvis lengre nord, og vi valgte å tilbringe noen dager i Battle Harbour. Dette skulle vise seg å bli et av høydepunktene i Canada. Tidligere hadde dette vært en stor fiskelandsby, som dessverre hadde gått under på grunn av overfiske av torsk. I dag er hele stedet bygget opp og restaurert som et museum og hotell, med en utrolig sterk historie. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan konsekvensene ble for et samfunn der hovednæringen gikk under. Det ble sagt at dette var den eldste og største bosettingen langs hele Labradorkysten på 1800-tallet, med ca. 350 innbyggere på det meste. Etter dette besøket var det tid for å rette tankene mot Grønland. I påvente av et godt værvindu for overseilingen fikk vi tilbrakt flere dager langs kysten. Ruten langs kysten ble lagt til både en liten inuittlandsby kalt Black Tickle, og noen dager i brunbjørnens rike i området Eagel Cove. Det er noe spesielt med lange havkryssinger. Aktivitetsområdet kan regnes som svært begrenset og det er kun hav og himmel så langt øyet kan se. Dette gir en fantastisk ro over tilstedeværelsen og timene går med på lange tankesprang man ikke har tid til i den travle hverdagen hjemme. På mange måter var dette en fin måte å få bearbeidet alle inntrykk som ble skapt på land tidligere. De første dagene av en overseiling er alltid harde og brutale. Kroppen og hodet fungerer dårlig med 4 timer på og 4 timer av, men plutselig faller brikkene på plass og du kommer inn i rutinen. Jeg har vært med på en del kalde og våte seilaser tidligere, men denne turen skulle snart utvide standarden mine for vått og kaldt. Om nettene lå hav- og lufttemperatur i overkant av seks grader. Sjøsprøyten sto ofte over cockpiten i et stummende mørke. Tanken på å være varm var alltid fjern. Det eneste lyspunktet var den varme soveposen som etter hvert minutt som gikk, kom litt nærmere. Det var helst føtter og fingre som lengtet mest til en varm og ikke minst tørr sovepose. Heldigvis tar vaktene alltid slutt, og etter noen timer i soveposen er man klar for ei ny vakt. Morgningen den fjerde dagen hadde isfjellene dukket opp rundt oss da Grønland plutselig kom sigende ut av tåkehavet. Vi kunne skimte fjell ca. 60 nautiske mil (100 km) øst. Det gikk fort opp for meg hvor stor disse fjellene faktisk var. Qaqartoq ble det første stoppet på Grønland det var den 10. juli og vi skulle være her i tre dager. Dette er Grønlands tredje største by med litt over 3000 innbyggere. I norsk målestokk kan dette regnes som et tettsted, men her var dette en storby. Byen var sjarmerende med hus malt i alle regnbuens farger. Dessverre er det i denne byen et Inuittsamfunn som var preget av store alkoholproblemer. Dette var også er et gjennomgående problem andre steder på Grønland. Det er lite arbeid for menneskene som bor her og vi fikk raskt inntrykk av at subsidiene fra Danmark var hjørnestenen til landet. Etter noen dager i sivilisasjonen var det klart for Max og meg å reise på tur. Det var vanskelig å se for seg både reiserute og turmuligheter. Kart og turbeskrivelser var så godt som ikkeeksisterende. Dette vil jeg si er en del av sjarmen med Grønland, og som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for enhver eventyrer som ønsker å oppdage skattene selv. De første dagene på tur ble både slitsomme og tunge. Regn og tåke omkranset oss den første dagen, og fiskevannet vi hadde sett for oss var helt dødt. Neste dag fikk jeg mulighet til å utforske en spesielt fin tinderekke som jeg hadde sett meg ut på forhånd. Været hadde slått om, så både solen og myggen meldte sin ankomst. Eggen skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur og den hadde flere bratte opptak som fint kunne omgås på vei ned. Vi slo opp telt midt på denne ryggen og to kilometer lengre nede kunne vi skimte et lite vann. Det vaket kraftig der hele kvelden, noe som tente håpet om fisk hos oss! Allerede morgenen etter ble de første kastene tatt. Det var raskt klart at det var mye fiske her. Allerede etter tretti minutter med fisking, måtte vi gi oss mens leken var god. På land lå sju halvkilos røyer som skulle redd lunsjen og middagen denne dagen. Dette var et helt fantastisk sted å være på tur, og det beste var at vi hadde alt helt alene. Rundt oss var det en praktfull natur som omringet oss på alle kanter. Her snakket vi urørt natur! Den 16. juli ble vi plukket opp av båten og reiste viere til noen varme kilder rett øst for Sydprøven. Her feiret vi kapteinens Jarl Spandow sin fødselsdag med god mat og drikke. Det ble også en høytidelig gaveoverrekkelse under desserten. Vi hadde nå vært på tur i en måned og det var tide for mannskapsbytte. For min del betydde dette at sydspissen av Grønland og Cape Farvel var rett rundt hjørnet. Vi hadde på forhånd hørt at dette skulle være som Lofoten på steroider! Loddrette fjell som strekker seg 3000 meter rett opp og fjellformasjoner man ikke skulle tro man kunne oppdrive noen steder. Jeg har lenge drømt om å klatre et isfjell med stegjern og isøkser. Jeg forstod at den siste sjansen på denne turen hadde kommet. Max tok ansvar for filming med drone og Jarl ble med som gummibåtsjåfør. Med hjertet i halsen og med et altfor høyt adrenalinnivå ga jeg meg ut på min store drøm. Planen var å starte lett på noe isfjell i nærheten av båten. Dette ble en kort affære, og de var raskt besteget. Tilbake i båten ga jeg uttrykk for at jeg ønsket et større isfjell lengre ut i fjorden. Påhengsmotoren ble presset til maks i det vi hadde kursen mot isfjellet, dessverre var det loddrette vegger opp fra vannet. Vi fant et mulig startpunkt for forsøket og etter mye frem og tilbake var det bare å gå for det. Det var en rar følelse å henge etter øksene over det blå vannet på 4 grader. Jeg kunne se båten forsvinne under meg og jeg hadde passert «point of no return». Arbeidsoppgavene er heldigvis lette, men konsekvensene ved uflaks eller et feilskjær kan fort bli katastrofale. Jeg klatret rundt på isfjell i en 40 minutters tid før jeg sa meg fornøyd. Hele klatreopplevelsen var helt magisk! I ettertid angrer jeg heller ikke et sekund på en ellers «idiotiske» ideen jeg hadde hatt. Jeg fikk drømmen min i oppfyllt! Det å seile rundt på sjøen blant høye fjell fikk satt perspektiv på livet. Vi var plutselig bare en liten brikke i et stort puslespill. Sammenlignet med eksistensen hjemme, var det ro og harmoni rundt alt som ble gjort. Tanken om hvordan resten av verden gikk var fraværende. Det samme var internettilkoblingen. For min del er det en god følelse å kunne legge bort telefonen og maset hjemme. Samtidig var det viktig å informere venner på hvordan turen gikk de få gangene muligheten bød seg. Tiden på Grønland nærmet seg slutten og det var klart for å besøke vårt siste mål på fastlandet, Aappilattoq. Dette er en inuittby med 50 innbyggere. De får forsyninger til den lille matbutikken annenhver uke, og for å ta seg til andre byer bruker de som regel å sitte på med fiskebåter. Det var ingen hoteller eller noen utpreget severdigheter å se her. Da kan man skjønne hvor privilegert vi var som hadde mulighet til å besøke dette stedet. Til vår store overraskelse var det bryllup i byen når vi var der. Vi var også heldige at vi ble invitert med på festen. Her fikk vi føle på hvordan inuittkulturen kan være. Dette var en stor opplevelse! Under gudstjenesten var det enda en begivenhet som skulle skje, det ble nemlig døpt en nyfødt gutt. Jeg tror vi hadde kommet til riktig tid siden vi fikk være vitner til en så stor begivenhet i denne lille byen. Mannskapet på båten var enige om at dette var det koseligste stedet på hele turen etter å ha vært med på både bryllup og dåp. Dagen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Tidlig neste morgen starten hverdagen brutalt igjen, fra fest og glede til problematikk blant innbyggerne. Alkoholproblemene var igjen synlig for oss og en realitet for menneskene i byen. Ut over denne mandagen begynte skytteltrafikken fra alkoholhyllene og ut på gatene for fullt. Vi var sjokkerte og triste over hvordan nok en inuittby hadde store problemer med å funger. For oss ventet den største utfordringen så lagt på turen, den siste fjordarmen Prins Christian Sund, rett ved Kapp Farvel. Denne fjorden regnes som en av verdens fineste fjorder å seile i. Dette var derfor et av de store målene vi hadde på turen. Dessverre hadde drivisen pakket seg godt i hele sundet. Bare noen dager før vi skulle prøve, så vi måtte ventet noen dager i håp om å få bedre forhold ut fjorden. Vi la planer om isbjørnsafari til en av nabofjordene, her hadde en han isbjørn drevet ned med havisen tidligere i år. Jeg gledet meg som en unge på julaften. Endelig skulle jeg få se isbjørn! Før vi skulle dra inn i denne fjorden fikk vi siste oppdatering på iskartene over området. Isen hadde sluppet taket i Prins Christian Sund og plutselig var det håp om å kunne seile gjennom. Vi droppet planene våre om isbjørn for å kunne ha sjanse på å komme ut denne fjordarmen. Her fikk vi oppleve mer is enn vi noen gang hadde gjort på denne turen. Det lå tett i tett og det var så vidt vi kunne snike oss ut i nærheten av land der isen var tynnere. Vinden var heldig vis også fraværende, noe som gjør drivisen mer forutsigbar. Det gikk sakte, men sikkert framover og vi jobbet oss i riktig retning. En sveitsisk stålbåt hadde tatt følge med oss i håp om å komme seg gjennom Prins Christian Sund. Etter en stund måtte vi få stålbåten i front for å brøyte vei. Isen lå tett i tett, og vår glassfiberbåt kunne ikke klare dette alene. Ti timer hadde vi brukt gjennom sundet, og nå kunne vi si oss fornøyde med å være første norske båt som seilte gjennom Prins Christian Sund denne sesongen. I ettertid har vi fått vite at vi var en liten håndfull båter som klarte å komme gjennom denne fjorden i 2017. Grønland forsvant bak oss i det fjerne, og om noen dagers til skulle vi få Island i sikte. Seilaset over til Island var av den enkle typen. Vinden var fraværende og det ble mye motortøffing. Det ble en veldig behagelig overfart. Dessverre meldte rastløsheten seg raskt hos meg. Mange dager med dette kunne bli tøft for kropp og sinn. Det var derfor viktig å aktivisere seg så godt som mulig. Det hele stod derimot i sterk kontrast til forrige kryssing, her var det plutselig lett å holde seg varm og tørr. Gradestokken viste flere dager 12 grader. Dette kjentes ut som Syden i forhold temperaturene vi hadde hatt på Grønland. For Max og meg begynte tiden å renne ut til skolestart. Dette gjorde at oppholdet på Island ble kort. Etter kun en dag satte vi kursen mot Færøyene. Her ventet tre dager med mye vind og sjø. Dette resulterte i at farten til tider var svært høyt og loggen var stabil på over 9 knop. Det gikk opp for oss at turen sang på det siste verset. Vi måtte fokusere de siste dagene på å nyte den siste tiden på Færøyene så godt vi kunne. Heldigvis ble det to fantastiske dager for vår del, før vi måtte komme oss tilbake til Norge. Kalenderen kunne nå informere oss om at det nesten hadde gått to måneder siden vi startet i Canada. Det var dette som hadde blitt livet, og det sosiale livet i sivilisasjonen var en fjern tanke for oss. Det pleier alltid være godt å komme hjem etter sånne turer, men samtidig skulle jeg gjerne ha fortsatt videre mot et nytt eventyr. Dette hadde virkelig vært en fantastisk tur. Vi hadde fått sett steder og truffet mennesker som kun et fåtall har muligheten til å gjøre. Dette hadde vært med på å sette livet mitt i perspektiv, og jeg er sikker på at jeg har kommet ut med en større raushet etter denne turen. Det har også gått opp for meg at det er de store turen og øyeblikkene som jeg virkelig brenner for her i livet. Dette er derfor jeg med stor trygghet kan si at dette ikke var min siste store ekspedisjon, men heller en begynnelse på noe enda større.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.