Vinnerliste

Jeg skal ikke skryte på meg av å ha så mye utstyr, så her er det et Ikea-skap som får være dedikert til turutstyr, samt 2 kjøkkenskap, over og under kjøkkenbenken. Absolutt alt blir ikke lagret her, feks fiskestang og et lite skrin med fiskesluker ligger som regel alltid i bilen. Samt liten Fiskars alu.spade for vinterturer ligger enten i boden om sommeren, eller i bilen om vinteren. Tur- og fjellsko står i gangen. 2 turjakker/hverdagsjakker henger og i gangen da disse blir brukt hele tiden. Ikea-skapet: - Alt av småtteri har jeg lagt i 2liters isbokser med markering på hva den inneholder. Ellers liker jeg å ha så mye som mulig godt synlig så man har best mulig oversikt. Kjøkkenskap oppe: Kjøkkenskap nede:

Eg er prisgitt ein jobb der eg får være ute og på tur heile tida. Idag hadde eg med dotter mi og mine tre firebeinte miljøterapeuta på Vardkampen i Tretten. Ein nærtur som for mange ikkje er store utfordringa, men som for noken kan vere som Everest å rekne. I dag brøyt vi fleire usynlege grenser, og da sitt ein igjen med godkjensla sjølv om høgdemetera er få og man er nede til lunsj. 😊

Har et ønske om å bli bedre kjent i distriktet jeg bor i, og da må det tas turer hvor jeg ikke har vært før/husker at jeg har vært. Rett etter Sollihøgda og like før Skaret-tunnelen E16 går det inn en vei til en skytebane som ligger et par km inne på Krokskogen. Det var jo sol og fint, så tanken var at da får jeg mye sol. Gikk en umerket sti, men den var nok ikke mye i bruk, delvis gjennom hogstfelt, mye nedfall Men kom da frem til slutt. Litt mere nedtur, da veien lå i en trang V-dal så å si hele veien og med lav sol, havnet jeg i skyggen hele tia. Det som var positivt var at dørstokken ble passert, og det ble litt trim, samt at jeg så en stor hare 2 ganger!

Seks milorgceller ble bygget på Krokskogen av Milorg D14.2: Baklia, Etcetera, Hoho, HQ, Nyhus og Rolighet. Milorgcellene Rolighet, Hq og Baklia som står på opprinnelig plass var de vi besøkte, av de andre er to revet, men markert. Hoho står på museet på Norderhov. Det er laget egne turrapporter på de 3 cellene Rolighet, Hq og Baklia. Disse tre cellene kan gåes på en og samme tur. Vi hadde en kjentmann med på turen Ola Ø. Hoel, og dermed to biler. Han er også arkitekten for turopplegget, som gjør at det er mulig å spare et bra stykke å gå. Vi møttes der hvor stien til Manaskaret kommer ned ved Elstangen. Vær obs på at det ikke står Manaskaret på DNT skiltet. Parkerte en bil der. Så tok vi den andre bilen å parkerte på plassen rett nord for Nestunnelen. Der er det en plass som det går an å komme til hvis du kjører fra Oslo. Kommer du fra Hønefoss må du kjøre til E16 går inn på veien til Drammen RV285 og kjøre under E16 og tilbake. Her er punktet du må snu på, det er laget en vendesløyfe som ser ut som en rund g/s vei, slik at du får snudd på en trafikksikker måte, trafikken kommer fort på dette punkt. Det er doble sperrelinjer og mye trafikk. Dette er startpunket hvor vi parkerte bil 2. Vi gikk litt skauleis, og hadde gått 9.2 km på turen i følge GPSen. Tror også at det raskeste er å gå tilbake mot Hundstadhytta og ta den blåmerka stien mot Manaskaret, det alternativet er ca 1 km lenger, men du slipper mye navigering. I toppen av Manaskaret er det to merka stier, ta den til venstre (søndre) så slipper dere å gå i bekkefaret som ofte er glatt. Fin utsikt fra Manaskaret og utover Tyrifjorden. Vi møttes kl 11 og var ferdige ca 15.30. Gode kunnskaper om GPS/kart trengs på denne turen. Mye utmerka/små stier. Relativ bratt opp på starten, så flater det ut, før det igjen går nedover. Gode sko kreves, mye løs stein, ikke egnet for joggesko. Det er ikke telefondekning/4G på store deler av turen, så alt må være lastet ned på forhånd. Her er Gpxfila. 3 milorg celler.gpx

Milorgcelle Rolighet var den cella som lå lengst fra folk. Nå er det hugget i område, men under krigen var det mye skau her. Den ligger veldig kronglete til, som disse ofte gjør. Har faktisk vært 350 meter unna denne uten å se den, da jeg ikke viste at den lå der. For å komme til hytta er det flere valg, ingen er spesielt enkle eller korte. Du kan gå via Manaskaret, via blåmerka sti over Åbboråsen og skauleis siste 500 meterene. Du kan også gå fra Sørsetera, Finneflaksetera og bort. Du kan også sykle til vendeplassen på Humledalsveien. Vi kom den veien siden vi gikk fra Celle Hq. @TarjeiSkrede har vel vært her ved å følge noen gamle bånd. Cella ble gjenåpnet i 7 juni i 2016. Den har også vært en kjentmannspost i 2012-14. Her er den ikke merket på kartet. Ei heller stien til den. På Open street kartet er den tegnet inn. Ref tips om kart og navigasjon. Det er veldig lite dekning i område, så du må ha lastet ned alt på forhånd. Koordinater. Bilde er tatt av @kokken81 som var deltager 2 på turen. Vi hadde kjentmann Ola Ø. Hoel med på turen, og sparte mye tid på dette. En god kjentmann er gull verdt. Cella er låst med kodelås, men er du lang kan du se inn. Den kan visstnok leies. Gpxfila er fra den blåmerka stien mellom Manaskaret og Finneflaksetera og bort til cella. Har valgt å lage et innlegg pr celle, slik at det skal være lettere å finne/søke opp. Det er mulig å besøke 3 celler på en tur, dette blir et eget innlegg, da det er noen triks ute å går. Er det noen som vil gå hit, men er usikker så ta kontakt, så kan jeg sikkert være med som kjentmann. Milorgcelle Rolighet.gpx

Ær ni svenska?

I det siste så har det blitt en del nytt... Fjellreven Anorak No.8 Fjellreven KEB Bukse Fjellreven Singi Skjorte Fjellreven Fjellglimt Skjorte Morakniv Garberg Fällkniven TK4c med min navnet til min 5 uker gamle sønn inngravert i bladet (kom i posten i dag) Fällkniven DC521 Slipestein Fällkniven har humor, TK4c kom med en en 5 pk. Fällkniven plaster i pakken

Denne milorg cella er veldig enkel å finne, A - forutsatt at du vet at den finnes, og B - bruker riktig kart/ kjentmann vi hadde med Ola Ø. Hoel. Denne cella er restaurert og kom prefabrikert i sin tid under krigen. Mye papp utvendig på denne også, det er i ettertid satt på et ekstra tak, dette for å redde den. Hele hytta hadde sunket ned, så eieren har gjort en stor jobb med å løfte den/grave ut jord. Her ligger den på offisielle kart. På open street kart er den ikke avmerket, så her det motsatte tilfelle enn på Baklia. Ref tips om kart og navigasjon. Her er den ikke tegnet inn. Her er koordinatene til denne. Du kan komme til denne cella på flere måter, følge skogsbilveien fra Holmedal gjerne på sykkel, eller gå fra Sørsetera, abboråsen, Manaskaret eller fra Celle Baklia som vi gjorde. Fjellknausen på høyre side er et tips. Her går stien inn til cella, ikke veldig lett å se. Kommunevåpenet til Hole. Denne cella er låst. "Forbudt Selvskudd utlagt" Fra denne cella kan du gå til celle Rolighet. Lager en egen rapport på hvordan gå til alle 3 cellene. Legger også ved gpx sporet fra veien og bort til hytta, er ca 120 meter å gå langs stien, og cella ligger ca 25 meter fra skogsbilveien. Husk at under krigen var ikke skogsbilveien bygget. Så den gangen var det mere øde. Men de prøvde å få lagt litt tømmerdrift i nærheten, slik at spor i snøen i område var legalt. Har valgt å lage et innlegg pr celle, slik at det skal være lettere å finne/søke opp. Det er mulig å besøke 3 celler på en tur, dette blir et eget innlegg, da det er noen triks ute å går. Er det noen som vil gå hit, men er usikker så ta kontakt, så kan jeg sikkert være med som kjentmann. HQ milorg celle.gpx

Veldig artig tanke. Her kommer det jeg ville valgt om jeg ikke hadde noe fra før, måtte kjøpe nytt og kun hadde 5.000,- Telt: Bergans Trysil 2 - 1499,- (Selges ofte til rundt 1000,- på tilbud) Sovepose: Mammut Ajungilak Nordic OTI 3-season 195L - 879,- Liggeunderlag: Mammut Bamse - 399,- Ryggsekk: Osprey Kestrel 68 - 1349,- Kjelesett: Trangia kaffekjele, Trangia stekepanne og klype 129,- + 129,- + 49,- = 307,- Gassbrenner: Firemaple roaring flame - 249,- Kniv - Morakniv - 89,- Sum: 4.771,- Da har jeg litt igjen til gass og eventuelt myggmiddel Kopp og bestikk kunne jeg tatt fra kjøkkenet hjemme. Egentlig skremmende øvelse. Jeg er helt sikker på at jeg hadde hatt det (nesten) like fint med dette utstyret. Bare teltet jeg har koster mer enn alt dette til sammen.

Rota frem en klassiker, så ble det søndagstur med varm lunsj. SVEA 123 med Sigg tourist. Ikke helt stormkjøkken, men nesten. Utrolig at slikt virker omtrent uten vedlikehold når det er rundt 60 år gammelt.

Leste bare introen. Det er dette du skal ha:

Pakker i posten i dag Ny sekk - en "5.11 Rush 12", 21 liters sekk som er tenkt på som en hverdagssekk, småtursekk, skogstursekk osv osv. Mulighetene er mange. Er lei av å drasse på en stor 63l foto/tursekk(F-stop Satori, som har vært minste sekken til nå) selv på små skogsturer der man har med minimalt med tur- og fotoutstyr. 3 av sekkens sider har MOLLE, egen lomme i rygg for drikkesystem, masse lommer i frontrom til smådill ++. ...og for å få gratis frakt (over 1000,-) så heiv jeg med en liten LED-lykt også, en LEDLenser P2. Fikk og et Coghlan's termometer levert i postkassa. Bestilt fra eBay. Skal henges på tursekken (Kamera kun for størrelsesammenligning - Canon 1Dmk4 med 70-200 f2.8) Nå venter jeg på flere pakker fra eBay med tur-relatert stæsj :p

Hentet pakke på XXL. EN Olight S1 mini baton, Sea To Summit Wilderness wash, sluk pakke, alt kjøpt på vennefest. De gir deg 100kr i avslag hvis du handler for over 400kr samme dag som du henter pakken, så da blei det en JBL Clip 2 til den nette sum av 399+2kr for plastposen, så da kom høyttaleren på kun 300kr😁

I forbindelse med et spørsmål til ALFA skofabrikk tok jeg bilder av mine ALFA sko - eldste paret antakelig fra 2008-2009 en gang.

Hhmm er storfornøyd med det jeg har fått for 10 lapper jeg😉 TELT: MSR Freelite 1 2700kr https://www.outdoorexperten.no/p-40643-msr-freelite-1.aspx?gclid=Cj0KCQjwrszdBRDWARIsAEEYhrfy2TlLgxtpn8wPSNgekUuh3SK-kijcUhyQzhMqbTQhXlcnCbTuKf0aAkbwEALw_wcB SOVEPOSE: Western Mountaineering Summerlite (høst med Merino undertøy) 3000kr https://www.outnorth.no/western-mountaineering/summerlite SEKK: Osprey Exos 48L (2016mod) 1000kr https://www.addnature.no/osprey-exos-48-pacific-blue-431127.html LIGGEUNDERLAG: Exped synmat lw UL 1300kr https://www.fjellsport.no/exped-synmat-hl-lw.html MATLAGNING: Primus Omnilite ti m/flaske 1600kr https://www.fjellsport.no/primus-omnilite-titan.html + MSR keramisk 1,3L kjele 600kr https://www.outnorth.no/msr/ceramic-solo-pot + Gsi Pinnacle 8 stekepanne 200kr https://www.fjellsport.no/gsi-outdoors-pinnacle-frypan.html Vell, det ser ut til å havne på 10400kr men det er ikke så langt unna😉 prisene som er oppgitt er det jeg har gitt for det selv så de må da være lov å bruke. Føler her at jeg har fått mye for pengene mtp vekt og kvalitet!

Det ble en liten jakttur bak huset når været først var av det greie slaget. (Dvs kjørte et par hundre meter opp veien her da jeg ikke liker rusle lags fortauet med våpen stikkende opp av sekken...) Det veksler mellom sommer og vinter nuh. Skal ikke så veldig langt opp i lia før det veksler til vinter...

Jeg og ei venninne stakk til Rondane i helgen. Høsttur og en - kanskje to topper var planen. Det ble kanskje mer vinter, og sykkelturen inn til Rondvassbu var heller strevsom med sykkelhjul som bare spant i løssnøen (så bedre ut ved parkeringen enn lenger opp langs veien) og med gir som enten ikke orket å flytte på seg eller plutselig flyttet på seg noen minutter etter man hadde forsøkt. Veslesmeden lørdag ble en luftig affære med vindkast så vi stadig måtte stoppe opp og et par ganger også sette oss ned for å ikke velte. Men opp kom vi! Søndag var det betraktelig bedre vær og en tur opp Storronden på planen. Gikk i sol og deilig vær - lite vind fram til siste biten før toppen og oppå. Litt tåke helt øverst, men av og til noen oppgløtt så det var mulig å se utover. Helt nydelig og veldig glad vi kom oss helt opp, selv om beina mine tidvis føltes som bly. En kjapp mat og kaffepause på Rondvassbu og så rusling tilbake til bilen. Med flotte Rondane bak oss, og et soldekt og snøfyllt Jotunheimen som blikkfang mot oss. Neste gang blir det forhåpentligvis tur med ski på beina! Jeg har slitt med høydeskrekk har syntes Hedmarksvidda og Ringsakerfjellene/Øyerfjellene her jeg bor har vært helt topp. De der høyere toppene i har kunne være for det samme siden de er så fryktelig bratte, så er jeg rimelig fornøyd med helga!! Man kommer langt med et forum som dette og venner (både fra forumet og utenfor) som dytter og drar og oppmuntrer og sier de rette tingene.

Er på høstferie, og hadde i går lyst til å dra med familien ut på tur i det fine været. Siden vi bor rett ved Sjusjøen, så bestemte vi oss for å prøve å gå rundt vannet. Var litt skeptisk, siden jeg var redd turen (ca 10 km) kunne bli i lengste laget for barna på 6 og 8 år... Og jeg må vel innrømme at det ble en del syting fra særlig hun minste de første kilometerne. Men etter en stopp med både kakao, marshmellows og potetgull tødde selv den mest innbitte turmotstanderen opp... Vi tilpasset tempoet etter barna, og tok rikelig med pauser. Turløypa er veldig godt tilrettelagt for bedagelige turgjengere (og rullestol) med grusvei helt rundt, og med rebusposter langs løypa. Etter tre timer og tre kvarter, så var vi tilbake ved hytta, og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur. Det var også utrolig tilfredstillende å se mestringsfølelsen hos barna når de stolte kunne fortelle besteforeldre at de hadde gått en mil! Så selv om man følte seg litt ond i begynnelsen av turen, så var det verdt det!

Fikk et tips i går om en setervei, ikke langt unna der vi startet i går. Ikke lett å se at det går an å gå her, men steinmuren gir et hint. Bratt, og veldig gjengrodd. Det har også rast ut. Her ga jeg meg, bare store steiner, med nedfallstrær på kryss og tvers. Ble ikke lange turen, ikke et eneste bilde som kan brukes på insta! Så det en tur for å rydde et par store råtne plastpresenninger i marka i stedet. Var i tvil om jeg skulle rydde reisverket også, men lot det stå. Har det ikke vært noe aktivitet til våren, for jeg rydde det da.

Jeg digger NRK. De har lagt ut noen gode gamle klipp på «Fjellvett» Det ble en skikkelig mimrestund her nå. Og en aldri så liten «thank you» til teknologien. Verdt å se. Spesielt om du skal kose deg med litt cabaret og campari.

Nope, eg e fra Bærgæn Men godt poeng, det var mye fra søta bror på den listen. I et svakt øyeblikk kunne jeg forsøkt å argumentere for kortreist, men det hadde bare blitt corny... Kanskje jeg bare har blitt hipster uten å merke det selv, ref. tråden om trendy fjellstøvler Trøstepremier til meg selv for å bli far og således mer bundet til hjemmet for en periode før jeg kan tilbringe mer tid i naturen kanskje? Hvem vet. Økonomisk bistand? Egentlig er det vel i bunn og grunn et ønske om å kjøpe kvalitet som vil vare i lang tid.

Bryr meg ikke så mye om image altså, men kan jo gjøre det enda værre med å si at jeg faktisk ikke drikker kaffe #cocacola4ever Den ble kjøpt tilfelle man skulle falle for fristelsen å teste på en tur, men slik ble det altså ikke..

Når jeg blir verdenshersker vil jeg forby rekecabaret! Det er satans verk! Utover det vil jeg si at NRK er eneste norske kanalen jeg ser på. Samme gjelder radio.

Skal ikke på Besseggen så bryr meg ikke så mye ! 🙃

Et løsningalternativ: https://localadventurer.com/famous-hiking-trails-hardest-permits-us/ ...og om alle andre var som meg så ville vi alle unngått de stedene hvor det kryr av andre folk. 😂 (Dvs. jeg liker å oppleve naturen, menneskene oppsøker jeg andre steder.) #barelittfolkeskyaltså

Ansvarsfraskrivelse på lik linje med de som mener pels er greit som nøkkelring og dusk i lua, fordi dyret uansett er dødt 🤦🏼‍♀️ Mennesker altså. Ja jeg håper faktisk man må ha tillatelse på enkelte områder.

En liten sammenligning herfra ut fra de buksene jeg har nå som er aktivt i bruk. Fra venstre mot høyre: Mountain Equimpent Tupilak, Sweet Protection Monkeywrench pants, Burton [AK] pants, Norrøna Falketind Gore-Tex Pants (3 siste er eldre modeller) Mountain Equimpent Tupilak Hel glidelås langs ytterside Fullverdig dropseat Beskyttelse for stegjern og stålkanter(ski) Beskyttelse for isskruer i klatresele Snøgamasje, justerbar i diameter + feste for lisse under sko Ingen lommer GORE-TEX® Pro 80D. Virker solid i ytterstoff, noe stivt stoff når ny. Innvendig omkrets nede på fot: 48 cm Sweet Protection Monkeywrench pants Glidelås for lufting på innside av lår Ingen dropseat Beskyttelse for stegjern og stålkanter(ski) Snøgamasje, Liten lomme på mage, to lommer i lårhøyde, store cargolommer på lår 3L Gore-Tex. Den tyngste og mest solide skallbuksa jeg har hatt. Innvendig omkrets nede på fot: 54 cm Burton [AK] pants Glidelås for lufting fra utside avhofte og frem på lår.lår Ingen dropseat Ingen beskyttelse for stegjern og stålkanter (Laget for snowboard) Snøgamasje Netting lomme på mage, to lommer i lårhøyde, små cargolommer på lår Gore-Tex XCR. Utrolig myk og behagelig bukse. Forholdsvis slitesterk (Ikke noe å utsette ift mange års bruk) Innvendig omkrets nede på fot: 54 cm Norrøna Falketind Gore-Tex Pants ¾ glidelås i siden. (Fra utside avhofte og ned) Ingen dropseat Innvendig beskyttelse for stegjern og stålkanter(ski) Gamasjekrok nede i buksekant Netting lomme på mage, to lommer i lårhøyde, små cargolommer på lår #L GORE-TEX® med strikket interlock backer. Myk og behagelig bukse, den minst slitesterke av nevnte bukser. Innvendig omkrets nede på fot: 43 cm. Komentarer: Mellom 1998 og 2008 hadde jeg fra seksti til hundre dager på ski pr år, heisbasert, toppturer ut fra heissystemer i alpene og rene toppturer i Norge, eldre bukser er derfor hovedsakelig brukt til dette. (Barn i 2008 og 2009 = mindre fleksibilitet ift prioritere hardt mot fjell&snø 😊) Falketindbuksa går såvidt over frikjøringsorienterte topptursko som Technica Cochise Pro light, på mer gå rettede topptursko som f.eks. Atomic Backland/Scarpa F1 passer den fint, mens på rene alpinsko som Nordica Dobberman er den for smal. (Skomodeller nevnt ut fra hva jeg har brukt selv.) Falketind buksa har jeg brukt året rundt, for fjellturer til fots og toppturer på ski når det er mildt vintervær. Denne buksa er myk og behagelig å gå i, men slites fort ift de andre. (Hull og slitasjeskader på lår fra diverse, og kutt fra stålkanter (ski). Både Monkeywrench og AK buksa er i overkant baggy i bena ift hva jeg foretrekker. Dette gir veldig god bevegelighet, men mye løst stoff til klyving og skikjøring. AK buksa oppleves omtrent like myk som Falketind, men med mye mindre synlig slitasje. Veldig behagelig bukse. Jeg skulle gjerne hatt enda bedre lutemuligheter på denne. Monkeywrench buksa er den markant tyngste buksa, men samtidig den som isolerer/beskytter best når temperaturen kryper nedove mot tyve minus. Brukes mest midtvinters. Skulle gjerne hatt enda bedre lutemuligheter på denne også. Tupilak buksa er fortsatt uprøvd. Kjøpt ut fra å brukes primært isklatring/vinterklyving i tiden fremover for å spare andre bukser. Kommer også til å teste den ut på flerdagers turer i vinterfjellet. Jeg har ingen problemer med å sette meg helt ned (knebøy) i denne slik @Prebb opplever (Str L), skyldes antagelig at vi har forskjellig kroppsbygning? Total avsporing herfra... men jeg holdt ihverfall ord om å kommentere litt mer. 😂 Støtter @Prebb sin konklusjon om at dette ikke er en bukse rettet mot ski-alpinisme, men dekker det primære bruksområdet (isklatring) jeg har kjøpt den for. For ski-alpinisme ville jeg valgt enten Havoc med bib og dropseat, eller Diamir av Mountain Equipment sine bukser. (Jeg foretrekker rene skallbukser, andre foretrekker mer softshell.)

https://campingnetshop.no/produkter/640-reservedeler-til-termoflasker/ https://www.campstuff.no/stanley-pakning.html

Jeg fikk akkurat denne inn døra så den er ikke "battleproved" ennå, men den virker fin...

Kommer bare på sekker som må bestilles fra USA, men SeekOutside Divide 4500 og Unaweep 4800 veier henholdsvis 1.4 og 1.5 kg og er 74 og 79L. HMG har også en større en 5400 Porter, se omtale her.

Finnemarka er et område mellom Drammen, Hokksund Vikersund og Sylling, og grenser til Tyrifjorden i nord. Et litt ukjent område for mange, selv om det ligger under en times biltur fra Oslo. For å spare litt høydemeter, tok vi bilen opp bomveien (50kr) som går til Breili, og videre bomveien (25kr) til Djupengropparkeringa. Da hadde vi spart over 500 høydemeter. Sto en bil parkert. Tydet på lite folk, noe som skulle vise seg å være rett, vi så ingen på 3 dager. Flott område som er vernet i nord, her er vi i kanten av naturreservatet. Vi gikk til den åpne koia Lunnaas, grunnen til dette var at det var tørt og bruk av primus var forbudt. Da hadde vi mulighet til å lage mat der inne om koia hadde vært opptatt. Fra koia gikk vi ned til Store Nykjua, der ble det fisket og konemor fikk en ørret. Lite vann der. Ørreten ble stekt på den panna som var i koia. Den smakt bra, som nyfisket og nystekt fisk alltid gjør. Lunnaas er en enkel og grei koie med både ved og gass, et stort rom, og et kott med en seng. Vi fisket også i Vesle Bumla og fikk en stor Abbor. Litt knotet og navigere, det er stier i område, men forskjellige kart gir forskjellig info. Kartet over er fra en plakat som stod ved koia. Kartet fra Geowier - kartverket skal være det mest oppdaterte, med det manglet også info om stier. Kart fra side 3 som jeg fant når jeg kom hjem. Men det er ikke telefondekning i området. Jeg syns det er fint, men det at det ikke er dekning stresser mange. Vi hadde med satelittelefon. Papirkartet viser enda mindre stier. Endte opp med å tegne av ruta på GeoViewer for å ha en viss peil på hvor stien gikk. Ingen av kildene viste seg og stemme, stien går helt langs land på Vesle Bumla. Vi gikk ned Jakobstigen. Trestiger er ikke hverdagskost. Stien på andre siden er small og tauet er bra og holde i. Var helt på grensa av hva konemor gjør, men hun gikk både opp og ned med sekken på. Vi gikk til det nordre «Pene Tjernet» hvor det er et flott nes. La merke til dette når jeg gikk Tyrifjorden rundt. Slike nes som ligger flott til, er det alltid spor etter bål og telt. Gode solforhold. Vi fikk plass til Duplexteltet, samlet sammen litt kongler og bøss måtte jevne litt men 200x115 cm i grunnflate gjør at teltet ofte smetter på plass steder en ikke skulle tro var store nok. De som tror små pinner og barnåler går gjennom bunnduken på Cuben fiber telt, burde vært her og sett på underlaget. Duplexteltet med dører slått opp, nesten som å ligge under en tarp som er myggfri. Ble noen timer med fiske, men her ble det ikke noe, på tross av mye vak. Konemor krever downmath 9 LW på tur, og det er ikke plass til 2 stk, så jeg tok neoair underlaget. Sony DAB-radioen henger i en krok i taket. Både den og GPSen ble ladet av Anker 21W panelet som funker knallbra. Litt dis om natta, her er kl 0530 Burde tatt ned klestørka, så hadde bilde blitt finere. Sekker må lagres ut når vi er to i teltet. Fint temp og bade i, greit å få vaske seg litt i varmen. Helinox stol er digg på tur. Siden det var forbud mot primus, varmet jeg vann på Barocook systemet. Til å med kokekaffe ble laget på dette. Driver å modifisere det litt, vondt å helle det over i en kopp/termos. Det er to fine plasser ved det søndre pene tjernet, så om plassen på neset er opptatt så er det flere muligheter, Lynnedslagsfuru blir alltid litt rare. Dette skiltet står ved en flat plass, helt av stein. Dette er ved Lårvika. Mange fine teltplasser langs Lårvika. Pause ved Gudbrandtjern, også en fin plass. Tre dager nesten uten dekning og ikke møtt folk føles litt ekslusivt. Så område anbefales, selv om det er mye opp og ned, og ikke av de raskeste stiene. For mere info: Kast deg utfor Jackobstigen

Det er flere som fullfører npl i disse dager, på Facebook er det en gruppe hvor Erik oppsummerer turen. Gruppa er lukket, men her er det erfaring å hente for de som skal på langtur.

I dette tilfelle er ikke syklisten «bare» til irritasjon, men han hindrer jo hele trafikken ut av Oslo i rushen. Han driter i at det sitter småbarnsforeldre på bussen med en sjukt stramt tidsskjema. Han driter i at det står folk langs veien på holdeplassene og venter på bussen. Mens de puster inn all eksos fra den tette trafikken. Han driter i andre så lenge han får sykle sine maks 40 km/t fordi han er viktigere enn alle andre. Å sykle på sykkelveien betyr jo at han kanskje må bremse opp en og annen gang. Det skulle tatt seg ut på Strava’n det 🤪 Strekket det er snakk om er trangt og uoversiktlig. Det er ikke plass til noe syklister der. Og sykkelveien bak gjerdet er brei nok for sykler i begge retninger og gående. Spør du meg er denne syklisten er skikkelig vott.

Viktig å skille på type sko når det gjelder membraner som GTX. Med tykke stive lærstøvler så vil membranet holde lenger en på tynne tøysko. Det er en skala her altså. Min erfaring er at jo lettere og tynnere skoa/støvlene er desto raskere går membranet at skogen. Etter alle de forskjellige skoene jeg har hatt så er jeg bare mer og mer negativ til de hellige egenskapene til GTX og lignende membraner. De fungerer bra når sko er nye men ryker altfor lett etter min mening. Dette har jeg derfor tatt konsekvensen av og kjøper nå kun sko uten membraner, de veier mindre, tørker raskere, puster bedre og ikke minst er langt billigere i innkjøp. Hvis man ser på endel kjente sko merker så produserer de ofte mange av modellene sine i utgaver med og uten membraner. Men norske butikker og nett butikker fører kun modeller med GTX membran. Antagelig fordi de ikke selger sko som ikke har GTX her i landet. GTX baserte sko som ikke brukes til tøff bruk og mange mil vandring i terrenget men til å rusle fra bilen og inn på kjøpesenteret vil nok holde lenger.... Hilsen folkeaksjonen Nei Til GTX 😂

Artikkelen som er lenka til over framstår som polarisert og minst like overfladisk som dei insta-folka som den ønsker diskreditera. Når det på den eine sida vert kritisert at fargerike kle og telt må til for verta anerkjend og på den andre sida kun annerkjenner det gamle og tradisjonelle som autentisk kulturarv så er det sjølvmotseiande.Den norske kulturarven er òg folk i gul goretex med hengekøye som poster foto på insta i dag. Kom ikkje her og prøv å definer vekk andre måter å vera ute på sjølv om det ikkje er slik du meiner at det skal vera. Før du veit ord av det vil det til og med vera aksept for raude telt og espressomaskin på primus på tur. Ta med deg bosset ditt, far sporlaust utandørs og så får motivasjonen din for å vera ute vera ein sak mellom deg og telefonen din. Mvh Trekopp-jostein Influenser

I dag var det så fint vær at jeg spratt opp på morgenkvisten og maste på å komme oss ut. Jeg er ingen morgenperson vanligvis 😂 men vi rakk litt i hvert fall. Først padlet vi oppover Drammenselva og testa ut en sideelv for å se hvor langt opp vi kom. Helt tydelige at det ikke var vanlig å padle opp der, for vi skremte både noen hester, som beita helt nede ved elva, og noen svaner på vår vei. Uups 😂 Men vi klarte å padle hele sideelva til den forsvant. Og etter en lunsjpause hjemme, bar det ut på en tur opp Kjøsterudjuvet. Det har vært en perfekt dag for uteaktiviteter 😍

I farten finner jeg bare denne: https://www.hyperlitemountaingear.com/4400-southwest.html#product_tabs_specs Da må du ut med 380 dollar før import til Norge. Ellers har Osprey Kestrel vekt på ca 1,8 kg og 68 liter, Gregory Paragon har også de (ca) målene.

Hvilken farge bør man velge? (Avstemming ved å velge via "reager-knappen" 😁) Cardinal Orange - velg smil (Cardinal Orange er en del mer Orange enn på bildet) Cosmos - velg pokal (Cosmos er matt mørk blå)

I går ettermiddag sjekket jeg langtidsvarselet og ble litt bekymret for når jeg skulle ta "september-uteovernattingen" min - neste helg forsvinner til andre aktiviteter og været fremover så ublidt ut. Men natt til i dag så faktisk ikke så verst ut Men siden jeg skulle på jobb, måtte det bli så nært at det er borderline juks - og det ble like ved den gamle kanonstillingen ved Noven på Laksevåg (Link). Gikk oppover dit like før solnedgang i sildrende regn, fikk satt opp tarpen, og lagt liggeunderlag og sovepose i bivyvagen. Brukte dunsoveposen, så jeg ville beskytte den litt ekstra mot villfarne vanndråper. Burde brukt syntetsommerposen min i stedet, det ble et hakk for varmt med dun i bivy. Været gikk i bølger mot midnatt, fra yr til slåregn og fra svakt vinddrag til kraftige kastevinder - men så roet både regn og vind seg, og søvnen la sitt roende teppe over meg. Crappy bilder, sorry. Våknet av mobilalarmen like før kl 6 i morges - da var det oppholdsvær og så å si vindstille En drøy halvtime senere var jeg hjemme, og da jeg kjørte mot jobb etter en kjapp kattevask, var det jaggu begynt å regne igjen. This is Bergen calling. Men veldig fin timing for min del, da - og nå er jeg 75% i mål her (Ellers tror jeg at jeg kommer til å ta de - forhåpentligvis - tre siste postene ifm 2018-utfordringen min over i Klubben "Utfordringer" (Link), og i tillegg kopiere over relevante poster fra denne tråden dit.)

Her er det jeg fikk da jeg spurte etter ryddetips. (Har fått litt bedre system, men følger tråden her i håp om enda flere tips)

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

To netter på Ringvassøy for å avslutte tørrfluesesongen. Regnbue, høstfarger, bål, sprakende nordlys og sinna ørret. Naturen, altså.

Thermos Work. Varm på pulken helt til kvelden.

Det beste for langtidslagring av dunposer er å henge dem i ene enden. Et lite varsko til TS; dersom du har teltstengene liggende pakket inni teltet, og teltet faller i gulvet fra stor høyde, så kan teltstengene slå hull i både telt og teltpose/stangpose. Om du er uheldig.