Vinnerliste

Ser ut som en løsning på jakt etter et problem.

Den har jo vunnet en pris! Polaris optifuel har også vunnet en pris Er det rart jeg tester mye selv🤣😂

For de av dere som ikke fikk den med seg i dag. Ny serie om unge folk med variabel (forholdsvis lite) turerfaring tar en månedstur. I første episode møtte vi en jovial rogalending som var på månedstur i Pasvik. Ser ut til å kunne bli en fin serie og jeg likte det ærlige formatet. https://tv.nrk.no/serie/helt-alene Andre som fikk med seg første episode og har gjort seg noen tanker?

Med vekt på opp mot 6 kg og pakkevolum (Large) på 28x37cm + 18x25cm + 16x25 cm, så er dette hverken spesielt lett, har lite volum, er særlig funksjonellt, eller fleksibelt. På alpine ekspedisjoner (maaaange høydemeter + kulde) er vekt pri en. Her får man lettere, billigere, mer funksjonelle, og mer pakkevenlige løsninger med telt som EV2, Direkt, Firstlight, god dunpose, og f.eks. Thermarest Xtherm liggeunderlag (samme som i Polarmond). De nevnte telt er 1-2 pers utgaver, dvs man kan komme enda lettere ut om man er flere i teltet. På turer over f.eks. Grønland, eller andre arktiske ekspedisjoner hvor man f.eks. er tre sammen (type 3 pers i ett telt) har man da 18 kg for å telt + soveopplegg for 3 stk Polarmomd. I tillegg kan man sitte sammen og planlegge neste etapper, reparere utstyr innvendig i telt, dele på brenner(e) etc. Hjelpe/pleie hverandre ved skader osv., ha en litt triveligere ventetid om man ligger værfast i dagevis. Pluss mye annet. Foreløpig så ser jeg ikke helt de store gevinstene med denne løsningen ift hva det ser ut til å miste. Men det er mulig jeg tenker feil?

Gikk en rundtur fra Kleiva, via Buruheim og i scootertrasen til Torgetjern. Sjekket der hvor igloen stod i vinter, plukket et par søppel, ellers så det greit ut, men de som kutter busker rett over snøen burde ha vært å sett, ser litt dumt ut når det er bart. Litt kaldt i dag, og vind. Trenger bare litt snø nå, og en løypekjører ved navn Kjell😀 Høstfargene begynner å komme.

Helga var satt av til overnattingstur til Ringvassbu sammen med @TerjeH og et par gode venner. Ikke all verdens med værmelding, men på opptur blei det etterhvert nesten shortsføre (som ingen hadde med seg). Ei mil gange hver vei hvorav 4 km i steinur var god trim for balansemusklene. Tre rypekyllinger blei observert på tur ned. Tror man bør satse på mye saus denne sesongen også. Vi gikk opp fra Simavika og forbi Øvste langvatn, Tromsøs vannforsyning. Neste gang skal vi vurdere å gå fra Kårvika i stedet. Der er det viss litt mindre stein. Ringvassbu. Nymalt og fin med egen hundebu. Vi fikk hytta nesten for oss selv. Bare et par østerrikske studenter hadde funnet veien opp. Heimover fikk vi et par gode elinger rett i mot, men med gode klær og godt humør osv. Steinura var heller ikke så fæl når vi fikk den på starten av turen. - Pluss at sekkene var mange kilo biff/rødvin/smågodt lettere. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

En kan jo også lure på hvor mange som var påmeldt i kategorien "All-in-one Tent, 1P, -30°"-kategorien 😉

Enig med @Memento mori her. Kan jo også ha flere stk oppladbare 18650 batterier slik at du har litt å gå på om det blir lite lademulighet på et anker sol panel. Er nok den mest fleksible løsningen selv om det innebærer muligens litt ekstra vekt. Evt en powerbank som lades via solcelle panelet er også en mulighet.

Vennerabatt på xxl, et realt gavekort og en urasjonell frykt for mørke, førte til et nesten impulskjøp av en Olight hodelykt på 1500 lumen, med ekstra batteripakke for å ha på kroppen. Yeah 😀 nå gleder jeg meg nesten litt til mørket. https://www.xxl.no/olight-h27w-hodelykt-1500-lumen/p/1140171_1_style

Hvordan tenker du å lage NPL opplegget? 1 - Men hviledager jevnlig med mulighet til å lade? Da kan du bruke oppladbare batterier av 18650 typen og lade de når du har hviledag. Siden du starter i mai, kan anker 21 Watt solpanel være en god løsning hvis du er heldig med været. 2 - Bruk og kast batterier av AA typen. Men blir dyrere totalt sett. Jo mer lys - jo mer batterier. Hvis du ikke skal gå med lys er det ikke mye du trenger, nesten hva som helst vil duge. Hvor mye teller pris?

Jepp. Tenk, den vasser vi rundt i hver dag. For ikke så lenge siden klarte jeg å slite meg over dørstokken på en skikkelig gråværsdag med vind og greier, til og med. For jeg hadde jobbet masse og trengte et skikkelig avbrekk. Moralen er som vanlig, at med omgivelser som vi har, så blir det en fin tur uansett f* hvor kjipt vær det er. Sånn ble det denne gangen også. Kort oppsummert, jeg tok med meg en fersking i litt "skavér", telefonen ringte av folk som var bekymret, men vi hadde det aldeles utmerket. 🤣Hele turen i bloggen HER.

Jeg sitter i skrivende stund på Flesland å venter på flyet mitt! Jeg har allerede sett 10 mannfolk og 2 jenter som har kastet seg på denne fjellsko er trendy greien! Jeg må si jeg er overrasket over hvor latterlig dumt det ser ut 😂👏🏻

Her er det ny tankegang link for mere info: Polarmond +25 til -30 grader. PACK DIMENSIONS AND WEIGHT SMALL REGULAR LARGE Weight Pack dimensions Weight Pack dimensions Weight Pack dimensions Tent-module 1.51 kg Ø 15 x 43 cm 1.51 kg Ø 15 x 43 cm 1.51 kg Ø 15 x 43 cm Outer Shell 2.62 kg Ø 27 x 33 cm 2.72 kg Ø 27 x 35 cm 2.82 kg Ø 28 x 37 cm Liner 0.72 kg Ø 18 x 25 cm 0.77 kg Ø 18 x 25 cm 0.82 kg Ø 18 x 25 cm Sleeping Pad 0.75 kg Ø 16 x 25 cm 0.80 kg Ø 16 x 25 cm 0.85 kg Ø 16 x 25 cm Total 5.60 kg 5.80 kg 6.00 kg Total without inner tent* 5.10 kg 5.30 kg 5.50 kg * The All-In-One tent without the inner tent can be used just by nice and windless weather and dry soil conditions. Pris EUR 1736. Noen spørsmål dukker opp med en gang, fyring med brenner! Ligge å spise! Ligge å lese! Hva tror dere?

Når man er lat og ikke gidder å rengjøre/impregnere de dyre støvlene etter en en kort tur på halvannen time på gjørmete stier og vått fjell - ja, da er gummistøvler gode å ty til: Bare å gå i litt vått gress eller en vannpytt, så er de rene igjen Disse gårdsstøvlene har såpass myk såle at de har godt grep på vått fjell - og fullpris er altså høyst levelige 339,- pr par. Vær en influencer og heng deg tidlig med på "AGRICORE", trenden som kommer for fullt våren 2022 med utgangspunkt i Felleskjøpets kolleksjon https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/jaktsko/nora-pvc-gummistoevel-50311277_BASE/

Vi spiser jo villig vekk mat som er fullstappet med bakterier. Yoghurt, ost, rakfisk etc. etc. For ikke å snakke om vin. Det drikkes enorme mengder vin i dette landet som skulle ha vert returnert til Vinmonopolet på grunn av dårlig kvalitet, noe som ofte skylles lekkasje i korken og økt bakterievekst i vinen. Men de aller fleste av oss har verken nese, smaksløker eller kunnskap nok til å oppdage dette. De bakteriene vi utsettes for til daglig, enten hjemme eller på tur, er vanligvis bakterier som ikke skader oss uten at vi får dem inn i et åpent sår. Men selv da klarer kroppen som regel å ta knekken på disse bakteriene uten større problemer. At et tv program forsøker å skremme oss med et innslag om bakterier i vannflasker tar jeg med stor ro. Noe må de finne på for å få opp seertallene. For en tid tilbake viste samme tv program at vannflaskene i butikken inneholder mye mer bakterier enn vannet i springen hjemme på kjøkkenet vårt, men hva betyr vel det. Vannet i bekken som vi drikker når vi er på tur er vel ikke direkte bakteriefritt det heller. Da min sønn gikk på ungdomsskolen gjorde de et forsøk hvor de sjekket skolemiljøet for bakterier. Den som kom dårligst ut, altså en bakteriebombe, var svampen som læreren brukte på tavla. Selv om den var full av kritt, altså ganske alkalisk, så var den stapp full av de fleste bakterier man kunne tenke seg å finne på skolen. Til sammenligning så var toalettene et av de stedene hvor de fant minst bakterier. Noen ganger tror jeg vi er litt hysteriske. For en tid siden hørte jeg på nyhetene at en jordbærdyrker måtte kaste flere hundre kilo jordbær p.g.a. at en jordbærplukker hadde "slått lens" uten å vaske hendene etterpå. Dette ble oppdaget av mat tilsynet på et tilfeldig besøk. Hvem av oss gutta er det vel som ikke har slengt ut snabelen, enten i fjellet, på en bondegård eller lignende uten å gå i gang med vann og såpe etterpå. Selvfølgelig må vi ha strenge grenser for hva som tillates av folk som håndterer mat som skal serveres eller selges til andre, men litt rund i kanten må man kunne være uten at det trenger å gå på sikkerheten og helsa løs.

Skjermdump av bilde jeg fikk på snap av jentungen. Hun hadde ikke lagret det, men fikk lov til å dele det. Men tatt gjennom togvinduet i fart, ved Finse. Skjønner at turister blir slått av den fine naturen vi har, og høsten er en flott tid.

Jeg loggfører turer på min egen side https://fjelltrimmen.no/ Jeg har nok ikke sjans til å komme opp i samme antall som topptrimmerne her jeg bor. Jeg ligger langt utenfor listen med mine 74 bestigninger.. Målet mitt for året er å komme opp i 100 bestigninger, og det tror jeg skal gå bra, om det ikke legger seg mye is. Problemet for meg er at jeg ofte har rene arbeidsturer på turene mine, slik at jeg går flere turer hver dag. Det skal gå minimum 24 timer mellom hver bestigning, så jeg får ikke registrert de.

Takk for tips, den hørtes kul ut.

Med f.eks. Nitecore HC60 har du (i følge Nitecore) 25 timer på 38 lumen, som er mer enn nok for meg så lenge det er mørkt ute. Ville valgt en lykt med 18650 Li batterier. Et 18650 med 3400mAh på 3.7 V tilsvarer 4 Eneloop AA 2450mAh på 1.2V.

Hvis den har stått lenge så kan ventilen ha "satt seg" med litt flaks kan det hende at du kan få liv i den ved å fylle opp pumpesylinderen med parafin, og forsøke å presse, da er det ikke så mye luft å komprimere. Dette bør gjøres utendørs og ikke akkurat i finklærne for gar det galt blir det søl. Ja pumpelæret stivner, tilbakeslagsventilen kan begynne å lekke, eller sette seg fast og pakningen i lokket gan bli dårlig. Har den i tillegg blitt lagret med parafin så kan det bli bunnfall etter noen år. dsk

Har ikke testet i kvistbrenner, men har du tenkt å prøve grillkull, test selve kullet hjemme først. "Effekt" grillkull fra Europris kan lage "gnistregn", flankert med et grått sotlag er ikke dette noe du vil ha i teltet. Ting som gløder og ikke brenner produserer tildels mye større mengder CO enn noe som brenner rent, grillkull er således en CO-generator av rang så vær obs på dette. Avhengig av hvor mye trekk du får kan nok grillkull i en kvistbrenner gi en enorm effekt, se bare på hvor "freaking hot" en Weber sylindrisk grilltenner blir. Kullet gir mer varme når det er i tenneren enn etter det er tømt i grillen fordi det er god trekk i tennsylinderen. En "Lotusgrill" f.eks har en liten nettingkurv til grillkull, og med en vifte i bunnen gir det ganske bra fres med en liten mengde kull.

Sittehøyden er bra, 105cm midt i teltet oppleves romslig. Liggelengden er litt knapp, men går akkurat. Skulle gjerne hatt 5-10cm lengre liggelengde, men til solobruk med litt skrå liggestilling blir det riktig så komfortabelt.

Kjøpte Fallkniven pcx på forrige tilbud. Greit å ha en mindre alternativ enn A1 kniven på 90% av turene

1000 snelle fungerer utmerket til f.eks ørret. Brukte selv en Stella 1000 til karper i str 3-4kg, som er reine kruttet Duppmeite etter gjedde eller kveite tror jeg blir i drøyeste laget

Vedbrenneren er sjarmerende på kvelden når man koker vann til termosen som man igjen bruker til morgenkaffen #morgenlat

Vil du få litt kunnskap om Cuben fiber er dette et KIT med 4 poser som selges hos yamamountaingear.com til $44.50 pluss frakt

Jeg har forgjengeren til denne https://www.fjellsport.no/arc-teryx-alpha-sv-mitten-black.html?gclid=Cj0KCQjwlqLdBRCKARIsAPxTGaXRHqo5uaXBoVfUE4A4GM2NEX2v24F3FJrY0MiSNj4kxyxdoaltWZsaAonZEALw_wcB Den har jeg ALDRI blitt våt med, jeg har tilogmed stukket hånden ned i vann gjennom hull i isen for å teste, holdt meg like tørr. Den har også sett x antall snøscooterturer og et par fisketurer på islagt vann uten at jeg ble kaldt. Om du føler at det blir kaldt eller tror det kan bli kaldt kan innervotten trekkes ut og byttes med ull for eksempel, jeg har noen hjemmelagde tovavotter som jeg kan ha inni.

Sverger til ullvotter og vannavstøtende, vinntette overtrekksvotter når det trengs.

Sport Outlet har en del votter av god kvalitet. Kjøpte Outdoor Research sine skallvotter i goretex med tilhørende primaloft hansker. Ikke blitt våt i dem enda, men liker godt å ta ut innerhanskene og bruke hjemmestrikkede ullvanter istedet. Dette er lange votter som går til midt på underarmene.

Alene i heia, med greie forhold. Det ble ingen fredagstur denne uka. Ekstremværet Knud kom i veien. Og bestyrerinnen. Hun mente jeg ville være mer små-rar enn normalt, om jeg tok avgårde. Humøret var ikke på topp. Disse fredagsturen innover heia er noe jeg virkelig setter pris på. Og hva kan da gjøres for å få humøret tilbake. Fredagskvelden lurte jeg på hvor jeg skulle legge lørdagsturen. Rundt Lifjell – den normale vinterturen – var en mulighet. Lørdagsmorgen startet med å sjekke yr... De lovet fortsatt vind og regn over heia. Nå er min erfaring at verken regn eller vind er noen stor hindring, i hvert fall ikke 14 m/sek som YR nevnte, og selv store nedbørmengder lager vanligvis ikke problemer. Bestyrerinnen var fortsatt ikke helt sikker på om det var smart å ta avgårde. Jeg bestemte meg likevel for å ta en tur til Blåfjellenden, med retur søndagen. Vindusviskerne gikk hele veien opp mot Hunnedalen. Det siste stykket var det skikkelig regn. På parkeringsplassen var det å hive på med jakken og vanter. Det blåste litt og det regnet. Regnet ga seg bare noen meter opp i Oleskaret. Det ble ikke skikkelig opphold, men heller ikke skikkelig regn. Det kom noen bøyer med regn inne i mellom, men vinden kjente jeg nesten ikke noe til i det hele tatt. Leitevann var helt uten hvite topper, og her viser det fort når vinden blåser. Yr er nok ikke helt til å stole på. Øverst var det hvite flekker bak steinene. Årets første snø. Det er omtrent som «normalt». Snøen blir nesten aldri liggende så tidlig, men det kommer litt og så forsvinner den igjen. Jeg fikk også vinden i ansiktet øverst. Det ble nødvendig å ta på vinterlue i tillegg til hetta, og jeg var glad for vantene. Selv med regn og vind midt i mot var det bare ubehagelig, aldri vanskelig, og i hvert fall ikke «farlig». Den største faren var antakelig nedkjøling, om noe skjedde. Det er ikke ofte jeg blir alene på hytta natt til søndag. Siden det også var bestilt plass for 9 personer, trodde jeg at det ville dukke opp noen – små-rare som meg. Det kom ikke en sjel. Søndagsmorgen var det regnetbøyer. Det blåste også en del, men ikke i nærheten av kuling. Jeg bestemte meg for å ta ut,selv om det regnet og det var mørke skyer i nordvest. Vinden dreide mot nord og det ble oppklaring. Et stykke oppe i bakken tenkte jeg faktisk på å hive av jakken, men ønsket ikke å utfordre værgudene. På toppen måtte jeg åpne jakken og brette opp jakkearmene. Mer skulle det ikke til før værgudene sendte snø nedover heia. Det flagret hvitt rundt om kring meg. Bare noen minutter etter savnet jeg solbrillene. Lav sol og våt hei gir mye gjenskinn fra bakken. Siden jeg hadde vinden i ryggen, ble det en skikkelig fin tur over heia denne søndagsmorgenen. Helt alene, alle andre var skremt vekk av ekstremværet, som altså ikke var noe annet enn et helt alminnelig høstlig lavtrykk. Jeg var skikkelig glad for å ha tatt turen. Været var i hvert fall ingen hindring. Les hele artikkelen

Her ble det nye fjellsko. De gamle funker fortsatt, men etter hvert har hekter og diverse blitt ødelagt så det er bare et spørsmål om tid før de er ubrukelige. Greit å ha et par stående da kjøpt med rabatt, istedenfor å måtte punge ut med fullpris fordi det haster. Så får det heller være at man kanskje tar de nye i bruk litt før, fordi de så fristende ut...

For de virkelig store, tar seg fint ut på sekken også. 🤔

Da ble det 27 pakker med Beef Jerky/snacks til flyttekassa med turmat. Snacks på tur er lurt, hvis jeg ikke orker real, så går både nøtter, smågodt og tørka kjøtt ned av en eller annen grunn. Så er greit å ha på lager. Blir vel noen lengere turer frem til neste venners venner hos xxl. Kjøpte også en ekstra dorullholder til å ha i dagstursekken.

Knabben i Drammen. En veldig enkel lavterskeltur med fantastisk utsikt. Det er kort å gå opp knausen, og det er gøy å gå opp fordi man enkelte steder må holde seg i tau. Noe som gjør det perfekt for barn, som skal indoktrineres inn i turverden 😂 Var en fantastisk fin og månelys kveld. Noe vind, men aldri kaldt eller guffen. Og det var ufattelig digg å krype nedi Warmpeace’en igjen 😍 Bilder tatt av Terka og meg

Hei. Deler en padletur fra Suldal (Blåsjø) til Grydalen (Ådneram) for de som er interessert. I blått ser dere hva vi har padlet og i rødt hva vi har bæret (grovt sett). Vi brukte tre dager på dette, fire dager hadde vært mere fornuftig. Vil anbefale å ta med kanotralle til denne turen. Dag 1 Vi tok hurtigbåt fra Stavanger, taxi fra Sand og ble satt av ved bommen på Beinelei ved Blåsjø. Rett etter bommen så er det en liten dal som leder ned til Blåsjø som vi fulgte, alternativet var å gå med tralle langs veien (som også er en god mulighet). Vi padlet Blåsjø og det sier seg selv at det skal man ikke gjøre med en kano/kajakk hvis det er mye bølger, men vi hadde nærmest vindstille så det gikk veldig greit. Ved demningen så var det å ta kano på tralle ned veien og ett stykke bort i terreget, ellers bæring bort til Djupatjørn. Muligens den mest slitsome bæringen på turen, - men det gikk greit. Så padling over Djupetjørn og ned en skrent til ett utrolig flott (ikke navngitt) vatn. Her kan man ta over en høyde til Storsteinen, men vi padlet rundt og sparte en høydekvote med bæring på dette. Dag 2 Samme rute ut av Storsteinen som inn, -så en del bæring ned mot Ytre Storevatnet (Svartevass), men stoppet og fisket en del her så det føltes ikke så ille. Bra berg å gå på nedover på. Padlet Ytre Storevatnet og kom til neddemmet del (rød strek) på den smaleste delen ned mot Store Auravatnet. Måtte bære her, - men gresset hadde faktisk grodd så det var greit feste, det gikk fint dette. Så var det en laaang og slitsom padleøkt ut Svartevatn, vi droppet å gå inn til Litle Aurådal, -men angrer i dag på at vi ikke gjorde det. Padlet da til rampen ved Svartevassdammen og videre med kanotralle ned til Grauthellervatnet og inn på hytta der. Skulle ha tatt en ekstra overnatting på denne etappen, men overmotet var uhåndterbart. Brukte vel ca 5 timer på å padle over Svartevatn (motvind). Dag 3 Padle ut Grauthellervatnet og mye forsiktig padling (grunt vann) ned til Dukefossen, så kanotralle langs anleggsveien ned til Litle Holmavatn. Mellom vannene videre nedover er det temmelig markerte områder hvor man bør bære, og litt usikker på om jeg har fått markert alle. Vi prøvde oss på ei elv hvor dårlig risikoanalyse medførte at vi nesten måtte bade, -så litt bæring er vel verd å gjøre nedover her. Dyngjanfossen må man åpenbart ikke padle inn i....., den passeres på sørsiden. Siraåna nedover var fantastisk padling i elv hvor man bare siger avgårde og trenger nesten ikke å padle. Kom ned Lyseveien og fikk transport med Haugen B&B til Lysebotn og fest på turistferga på vei ut. Vil si at denne turen er strevsom dersom man har med seg noen som sliter med bæreettappene. Mener at denne turen også kan gjennomføres med havkajakk eller lignende, det er først og fremst vinden på Blåsjø og Svartevass som er begrensende faktor. Youtube video: Vås på vidda (mere prating enn padling....) God tur, Jørgen

Jeg tok et bildesøk på gorpcore, og lo så fælt at jeg nesten tissa på meg. Ingen fare for at jeg skal bli trendy noen gang, i alle fall! Vadebukser blir nok ikke trendy, annet enn på svært obskure klubber....

Her er grunnen til at jeg ikke har kondemnert gass/bensinbrennerne helt enda. Tanken av å fyre opp det der i innertelt/yttertelt, ja, det funker bare ikke Men kvistbrenner har helt klart skyhøy hyggefaktor!

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Jeg har oppdaget/skjønt først nå at det kan være ganske så stor forskjell på første og andre skudd etter å ha pusset løpet! Har skutt inn på 8.5 rett over sentrum på blinken på 100 meter. Skjøt første skudd fra benk ned nypusset løp og traff 4.8 over sentrum litt til venstre. Neste skudd satt perfekt. Måtte avgårde på skytebanen igjen idag for å sjekke. Gikk i benk og skjøt 5.2 over sentrum litt til venstre. Dette utgjør 17-18 cm! Jeg har kun brukt boresnake til pussing.

Ang. olje i løpet. Selv om det er små mengder, brenner ikke denne oljen? Kan dette bidra til høyere trykk, og dermed endre kulebane? Jeg tenker på når skuddet går, kruttet brenner, og muligens blir forsterket av brennende oljerester. Jeg aner ikke, bare en tanke som slo meg..

1. Feil med patron, det er sjelden men det skjer ein sjelden gong. 2. Når du skyt nedover eller oppover utan anlegg så endrer treffpunktet seg ofte fordi du endrer korleis du tek rekylen i skulder eller/og at du endrar korleis auge-sikte ligg. 3. Dårleg avtrekk kan utgjera mange cm. Synes det uansett var stort avvik på dyr på 70 m. Eg hadde gjentatt pusserutinen og prøvd på skytebane eller oppsatt blink på kjend avstand. Men sjølv svært gode skytterar får av og til 9 eller 8 utan at dei såg den, så det skjer.

Det er en ting jeg aldri har skjønt med det utsagnet: Om du har 2 par skinnstøvler, en med membran og en uten membram, så er de jo prikk like, med unntak av membranen selvsagt, eller? Så derfor er membranen en ekstra barriere mot lekkasjer. Jeg har god erfaring med Gore-Tex i sko, og i grunnen tror jeg at utsagnet er en gammel myte. Det var gyldig for 10-15 år siden, men det har skjedd en stor utvikling siden da. Jeg har hatt begge deler og utsagnet er basert på erfaringer både med egne med også med familiens fjellsko. Gore-tex er bra greier. Skinnstøvler lekker fortere om de ikke har membran

Noe strå i kulebanen tror jeg ikke noe på .Mythbusters avfeide mange myter av diverse slag med våpen, ligger sikkert på youtube. Kikketsikte fått seg en kakk? Vært på banen etterpå?

Nøttene blir siere for hvert år. Da må det prøves mange boxere for å sjekke at den ene nøtta ramler ned i det ene korte buksebeinet.............Jeg sverger ril de gameldagse som ser ut som en badebukse fra 70 tallet. >Der ramler ingenting ut

Så skal vi jo også huske på at det er en naturlig symbiose mellom oss mennesker og bakterier. De aller fleste av de millionene bakterier vi omgås daglig er faktisk viktig for oss. Det er tross alt fåtallet som er direkte skadelig. Som en bakterieforsker på Abels tårn nylig sa, faktisk er problemet i dag at vi ofte vasker oss for mye - spesielt var hun motstander av dette antibakterielle kjøret med antibac som ble så populært. Vask med normal håndsåpe er langt bedre. Hvis du dreper for mange bakterier på f.eks hendene for ofte så dreper du også bakterier som er nyttig for deg. Det finnes selvfølgelig miljøer der man skal være nøye på sterilisering men dette gjelder i liten grad vårt daglige liv.

For min del hjalp det veldig da jeg byttet ut bomullsboksere med ullboksere. Etter ullbokseren kom i hus har dette problemet forsvunnet av seg selv

Som nevnt tidligere så er ikke hovedredningssentralen eller AMK noen "brannstasjon" som rykker ut fordi noen har trykket på en knapp. De ønsker best mulig informasjon før de sender ut noe som helst. Kommunikasjon er derfor viktig. Til de som mener at det ikke bør ta tid, hva om det er umulig på grunn av vær eller andre redningsoperasjoner å sende ut helikopter? Om politiet er udugelig har jeg problemer med å vurdere, da det ikke er noe å sammenlikne med, men min erfaring er at de gjør et godt arbeid ut fra de forutsetningene som finnes. De vil alltid være tilbakeholdne med å sette i gang et stor apparat, det krever innsats fra frivillige og/eller utkommanderte. Ikke noen ønsker å være deltaker i unødvendige operasjoner.