Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 14. sep. 2018 i alle områder

  1. I sommer kjøpte jeg Hilleberg Tarp 5 og Mesh tent 1, Dette har jeg brukt til overnattingsturer i Nordmarka utenfor Oslo. Det har vært en god løsning i sommer under den varmebølgen vi har hatt, men, det er et men. Tarpen har en en snål form, lengde er på 3,15 m, men langs bakken er lengden kun 2,20 m. Denne løsningen gjør at hode enden på Mesh teltet ligget kant i kant med tarpen nede ved bakken. Regner det så vil det regne inn her hvis ikke regnet kommer rett ovenfra. Dessuten, hvis lengden ved bakken hadde vært 3,15 m så hadde jeg hatt et fortelt for lagring av ryggsekk og et sted å lage mat ved dårlig vær. Håper Hilleberg kommer med en ny utgave av Tarp 5, slik den er nå er bruksområdet mitt og kanskje for flere begrenset. Vurdert også tarp 10, men den veier mellom 750g – 950g alt ettersom hvilken duk som brukes mot 320g for tarp 5. Så da blir det for meg meningsløst å kjøpe tarp 10. Med Hilleberg Y plugger veier Tarp 5 og Mesh teltet 878 g. Begge deler pakkes i teltposen til mesh teltet, her er god pass. Ellers er jeg godt fornøyd, begge produktene er helt klart high end produkter, 
    5 poeng
  2. Det kommer lavtrykk. Derfor dro vi heim etter jobb, stappet i sekken og gikk et par kilometer opp til Movikvatnet. Baconomelett til middag smakte intenst godt. @TerjeHfikk prøvd en ny tarpvariant og brent litt bål, mens undertegnede fikk lekt med parafinbrenner. Fant akkurat nok tyttebær til en porsjon trollkrem når vi kom heim. Nedturen var perfekt timet slik at regnet startet når vi sto på parkeringsplassen og det var skjømt når vi gikk inn ytterdøra. Mydlandbacon - man slipper å smøre panna. Jeg var bare sulten og heiv meg i steikinga. Man plutselig hadde jeg en tarp over hodet. Tydelig at dette er et populært turområde. Tror det må ha vært en skoleklasse på overnatting nylig, for det var en del søppel (dopapir) og rot. Men vi greide å skrape sammen nok ved til bål, sjølv om saga var savnet.
    5 poeng
  3. Akkurat som det var en nyhet! Jeg lenker ikke til artikkelen, for jeg unner de ikke det Men potensiale her folkens
    4 poeng
  4. Kjentmannsmerke min første tur av 50 mulig poster. Fikk selskap av Svein som er fastboende på Kleiva.
    4 poeng
  5. Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak
    4 poeng
  6. Ok. Etter å ha googlet litt har jeg ikke funnet noe om at fedme er trendy, så da har jeg hvertfall det.
    3 poeng
  7. Har ikke funnet dette settet andre steder, eller noen form for førpris, men kan vel ikke si at 69,- er en upris for et Sølvkroken Aura sluksett 7g eller 12g med 4 sluker på XXL. Slukene koster i alle fall løst 48-59,- pr stk.
    3 poeng
  8. Lids flora er selve Floraen med stor F. Jeg var helt oppslukt av den i ungdommen, kunne den nesten utenat.... Men den er ikke spesielt egnet for de som ikke har en over gjennomsnittet interesse for planter. Av soppbøker er det to som skiller seg ut: Norsk Sopper, og Sikre Sopper. Begge er grundige og med godt presentert informasjon, og svært gode bilder. Førstnevnte er omfattende med et stort utvalg sopper, mens "Sikre Sopper" er best egnet for de fleste. Forvekslingsmulighetene med giftige/uspiselige sopper er grundig beskrevet.
    3 poeng
  9. Kansje få ett delforum her som heter mote? 🤗 Når vi først har aktive brukere her på FF som har kompetanse innen feltet så vil det være flere enn meg som vil dra nytte av litt stylist tips Jeg skal være den første til å innrømme at jeg kan se litt kjedelig ut klesveien!
    2 poeng
  10. Det ER jo definitivt oppfatninger om det er greit med gule sko, svarte bukser, røde jakker og blå luer, er det ikke? Hva med "dudes with shiny gear"? Vi kan alltids late som vi ikke bryr oss om hvordan vi framstår foran våre artsfrender, men det er nok vanligst å ikke gi helt F...
    2 poeng
  11. Har du tapet over lina så den sitter , så vil den aldri gli. Og du kommer heller ikke til å få noe i Norsk ferskvann som drar ut 270 meter line og så ryker den knuten !
    2 poeng
  12. Jeg føler meg som en fake Rolex med påmalte visere... FINALLY!!!! ... er jeg korrekt
    2 poeng
  13. Alltid hjelp å få her inne, ikke minst gode argumenter for shopping når man er i tvil. 😂 Jeg stemmer på det samme.
    2 poeng
  14. Da har jeg ikke kjøpt thermacell backpacker hos gsport. Kom helt til levering hvor det stod MyPack - Postnord som eneste valg. Var litt annet i kurven også, men ikke noe jeg kan vente med. Synd det ikke gikk å velge posten.
    2 poeng
  15. Det er kommet veldig mange bøker på markedet de siste årene om sopp og andre spiselige vekster i naturen. For medisinplanter har jeg inntrykk av at denne er bra. Soppbøker er det mange av! Jeg har brukt denne mye: Det viktigste med en soppbok er at den ikke er gammel. Kunnskapen rundt hva som er giftig og hva som er trygt å spise, utvikler seg hele tiden. Av bøker om spiselige vekster liker jeg godt denne. Men det er mange å velge blant her også. Denne er også bra. Men jeg irriterer meg litt over oppskrifter som tar opp plass i boka. For min del ville jeg heller likt å lese mer om plantene, og så kan jeg finne oppskrifter et annet sted. Men det er smak og behag.
    2 poeng
  16. Det er et godt poeng. Den har litt brukerterskel. Ikke er den spesielt feltvennlig heller.
    2 poeng
  17. Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i 5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger Telt: Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på 550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den. Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden. Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. Dag 0: Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. Dag 1 (24 juli 2008): Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir. Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne. Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien. På vei i Helgedalen. Kl 12 pause med varm mat. Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger. Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder. Breene i Hurrungane. Ekrehytta kl 18 Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass. Dag 2: Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu. Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger. Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen. Klart norsk fjellvann Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær. Dag 3: Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur. Fortsatt hadde vi varmt og fint vær. Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her. Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh. Dag 4: Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen. Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke.... Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom. Steinete rute som krever gode sko. Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen. Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper. Lengden på fisken er 41 cm. Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen. Dag 5: Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga. Krysset i Storådalen. Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt. Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer. Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form. Dag 6: Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid, gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. kl 6.21 Vi våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen. kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake. Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille. Det går opp før det igjen går bratt ned Memurubu sett fra Sjugurdtinden Gjende, i retning mot Gjendesheim. Tjønnholåe Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37 Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no 29 juli kl 14.42 var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004! Tanker etter turen Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra. Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra. Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem. Hva kunne vært gjort annerledes? Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. Gpx fil og pakkliste: Turtagø_til_Gjendesheim.gpx Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
    1 poeng
  18. Vi skal på tur til Børgefjell i høstferien, og jeg studerer kart og ser på alternative ruter. Er det noen som har gått fjellryggen fra Hattfjelldal? Altså Nerlifjellet, Skinnfjellet, Storklumpen og Golvertind? Det ser greit ut på kartet, men jeg finner ingen turrapporter. Alltid moro md noen nytt. Planen er å fortsette sørover og avslutte med båtskyss fra Viermanesset.
    1 poeng
  19. Fire gode kamerater ut på eventyr igjen, vi er gode på dette. Å samle vennene man har hatt siden barneårene ihvertfall en gang i året har blitt en årlig greie, noen ganger en håndfull staute karer og noen ganger hele fjorten mann. Antallet varierer fra år til år, men uansett antall så er det alltid like god stemning uansett hvor man befinner seg i det ganske land. Jotunheimen er en plass som vi har besøkt opptil flere ganger, men vi blir like overrasket hver gang over den heftige naturen og den store variasjonen. Her er det alt fra den eldste urskog til de høyeste fjell, de strieste elver til de mektigste fosser og alt imellom. Alt som finnes her inne er i de øverste grenser for hva som går, det er som om naturen har prøvd å bli best i alt. Og på mange områder så har den klart akkurat dette. Idet vi kommer opp på Valdresflya så kjenner vi det, Jotunheimen følelsen. Vi stopper opp mitt oppe på platået og går ut av bilene for å trekke inn den kalde, friske luften. Planen vår er å komme oss rundt og inn til Leirvassbu og finne leir i området. Der inne finnes det 2000 metere på alle kanter, man kan velge og vrake i en mengde av heftige topper å bestige. Mange av kjempene ligger tett på turisthytta som vakre Stetind, luftige Tverrbytthornet og den særegne Kyrkja. Og litt lenger unna Leirvassbu er det mange kjente steinkjemper som bare venter på at noen skal besøke dem. Simen kjenner på sesongens første snøfall etter en brennhet sommer Det er gråvær i lufta mens vi kjører nedover dalen på den smale veien inn mot Leirvassbu, regnet sildrer ned og tåka sniker seg rundt fjelltoppene. Det er en særegen stemning. Lufta er ganske kald og omtrent da vi kommer til turisthytta går regnet over til snø. Det lyser innbydende fra vinduene på hytta og vi rusler inn i varmen for å få oss noe godt i glasset. Vi strekker på kroppene i sofaen med noen forfriskende øl og kikker på kartet, vi får nyss om en steinbu ikke så langt unna herifra. Det kunne jo bli riktig så koselig og få innlosjert seg der fremfor å tukle med teltene i dette rufseværet. Pakning på og med jevn marsj mot mål finner vi frem til steinbua oppi lia, en flott liten sak og akkurat plass til fire mann. Vi pakker ut og hygger oss inne i bua mens snøen velter ned utenfor, det er en fin følelse å sitte inne i ly av steinveggene mens vi titter ut på Kong Vinter. Hygge i heimen Fire karer som vet å kose seg Dagen etter våkner vi til et lettere vær, skyene er spredt og sola titter frem til tider. Snøen har lagt seg som et tynt teppe utenfor vårt midlertidig hjem, vi ser opp mot toppene og ser at snøen ligger tykkere dere oppe i høyden. Vi har en vandringsplan med værforbehold, så hvis været blir kjipt så endrer vi opplegg og flytter på oss til der det er bedre forhold - vi tar en dag av gangen med andre ord. Vi nipper til morgenkaffen og retter blikket opp mot dagens tur, en høyreist majestet som har sitt snødekte kirkespir presset opp gjennom skyene. Kyrkja med sine 2032 meter over havet er et ikon som ligger på østsiden av Leirvatnet, denne skal bestiges idag og vi håper på at værgudene vil la oss gjennomføre toppturen. Det er meldt ustabilt og metrologene har helgardert seg. Gutta er klare for tur med Kyrkja ruvende i bakgrunnen Vandring i et landskap malt med nysnø, Øvre Høgvagltjønnen i forgrunnen. Det er godt å kjenne at kroppen er igang, blodet bruser i årene idet vi tråkker oss oppover. Etter noen småskader og rusk tidligere i år så er kroppen trent opp igjen og alt kjennes hundre prosent bra! Man har alltid det i bakhodet når man har opplevd kjipe opplevelser på tur før knyttet til at kroppen krangler, men nå er ting på stell. Steinrøys og motbakke vandres med stødige steg oppover fjellsiden med alle årstider rundt oss. Are som har en hvilepuls på 18 og sykler dagstur Mandal - Hammerfest på en god dag er alltid et godt stykke foran oss og spretter oppover fjellet som en røyskatt. Vi som er av den mer normalt trente typen holder et tempo som er passende for ungdommer på rundt trettifem. Thor og Simen poserer i en deilig høyfjellsol Kyrkja er et nydelig fjell I bunnen av den bratte delen der man starter oppstigningen av selve Kyrkja kommer snøværet og tåka inn for fullt. Vi stopper for en matbit før vi fortsetter oppover. Det er ikke godt å se hvor det er vanlig å gå hen blant de snødekte steinene, men vi spotter noen varder og følger disse på vår ferd. Været er grått og snøen er våt, det hadde vært en nedtur bokstavelig talt og snudd før toppen så vi satser beinhardt på at værgudene er med på notene. Humøret er det ingenting i veien med blant fjellkvartetten Det jobbes i fjellsiden Siste del av fjellet før toppen er en klyveetappe som de fleste kan klare om man ikke har for mye høydeskrekk. Det er en fordel med tørt snøfritt fjell, men så lenge man bruker hodet og finner gode steder for å plassere føtter og hender så er det en grei skuring selv med nysnø. Plutselig dukker et lite norskt flagg opp og toppen av Kyrkja er et faktum, sola kommer frem igjen og det er særs god stemning i fjellet. Toppen er besteget Undertegnede ville også være med på et bilde Smørstabbmassivet titter frem gjennom skylaget Det er tidvis påskestemning i fjellet på vei ned Etter endt tur så tar vi en titt på værmeldingen og det lover ikke godt på denne siden av Jotunheimen, det er meldt kuling og regn. Det er dårlig kombo her oppe i høyfjellet. Vi gjør en vurdering og velger å flytte oss til andre siden av heimen til skogområdene langs Sjoa, der er det meldt lite vind og opphold. Vi diskuterer hva slags fjelltur vi kan gjøre unna fra denne siden og finner ut av at Besshøe kunne vært en fin topp å bestige, det er en langdryg tur så vi klemmer inn en hviledag i skogen for å la legemet hvile seg etter Kyrkja. Leirliv er noe som settes pris på i gjengen så det blir bålkos og hygge blant store furutrær og bjørk, samt en rundtur i urskogen ved Birisjøen. Vi finner en veletablert leir med ferdig ved og bålplass klar til bruk Pølser, bacon og stappe er digg mat på tur Reinsfjellen fant seg en fin plass mellom noen bjørketrær Skogens ro Etter litt slaraffenliv skulle Dronningen av Gjende bestiges, Besshøe. En enorm kuppel av et fjell som kan ses fra store deler av østsiden av Jotunheimen, da spesielt når man kommer kjørende over Valdresflya er Besshøe et skikkelig blikkfang. Det er et godt stykke å gå med 23 km tur/retur og ca. 1200 høydemeter, så man må starte tidlig på dagen og ha gode støvler som er gode å gå langt i. Vi går fra Bessheim og rusler oppover langs elva Bessa, så holder vi nordsiden av Bessvatnet til vi tar av til høyre ved bekken Grotåe og starter oppstigningen på Besshøe. Simen på vei langs Bessa med starten av Besseggen på venstre side Den lange vandringen langs Bessvatnet med gedigne Besshøe rett imot Oppover Besshøe med Besseggen i bakgrunn og Tjønnholsmassivet lengst bak Meg selv ved porten oppi røysa speider opp mot Besshøe Simen på vei opp Brua med breen under seg over kanten Toppen til Besshøe er nådd og en velfortjent utepils på 2258 moh smaker helt utrolig Vi holder oss godt unna kanten til stupet ned mot Russvatnet som er 1000 meter rett ned Fornøyd kar med dagens topptur Nok en herlig tur til en av Norges flotteste nasjonalparker er unnagjort for denne gang, vi lengter allerede tilbake og ser frem til nye toppturer og vandringer i selveste Jotunheimen. Takk for nå
    1 poeng
  20. I samfunnsøkonomi timene tilbake på begynnelsen av 90 tallet lærte jeg at stor etterspørsel som oftest er noe som driver priser ned, såfremt det ikke er snakk om noe som er svært begrenset hva gjelder tilgjengelighet. Potensielt synd for miljøet dette, men kanskje fint for lommeboken min på sikt. Kjør på, kvinner er mer sexy i en fjellbukse enn i kjole uansett
    1 poeng
  21. Acronym for GMN fikset og fottøyet klart - nå må bare gullrekka bli ferdig så er man klar! (not)
    1 poeng
  22. På en måte veldig bra at du ikke vet hva GMN er. Du vet jo hva man sier om A-mennesker 😂 (spoiler - God Morgen Norge på TV2)
    1 poeng
  23. Aldri hørt om dama jeg heller Og hva er GMN ? Ja, jeg er sosialt tilbakestående. Og stolt av det 🤣🤗
    1 poeng
  24. Nå er jeg oppriktig bekymret.
    1 poeng
  25. Hehehe.... MOTE, ... ja, særlig.... hahahahahahaha...
    1 poeng
  26. Jeg har en gang lært at når man skal spole snøret direkte fra rullen og inn på spolen, så er beste løsning å legge rullen på gulv/mark med etiketten opp, feste den i spolen (teip e.l. over knuten støttes!) og sveive den innpå med litt motstand. I sener med litt "hukommelse" vil man da legge "spiralen" samme vei på spolen som på rullen, bare litt trangere. Dersom man ved en feil skulle legge rullen med etiketten ned, får man trøbbel med vridning/løkker på senen - da ender man med å forsøke å tvinge "spiralen" på plass motsatt vei. Ellers har jeg også brukt "fotballbane"-metoden, men det var da jeg skulle snu NanoFil-senen min, så jeg fikk den oppflisede ytre delen innerst, og den ubrukte ytterst
    1 poeng
  27. 1 poeng
  28. Absolutt, og det originale turforslaget ditt vil jeg tro du vil bruke en del mer tid i starten. Når du passerer Golvertinden må du uansett ganske langt ned i Golverskardet og da ville jeg selv vurdert å ta inn i Simskardhytta (åpen - gratis) og gå opp Biseggskardet og videre sørover. Det er i hvertfall en enkel snarvei med broer over elvene som du vet. Uansett må du ta kontakt om du trenger hjelp eller noe, men jeg frykter dere har høstferie samtidig som oss, og da er vi kanskje et annet sted.
    1 poeng
  29. Hjertelig takk for tips! Har forsåvidt god erfaring med å resåle en del klatresko. men må nok innse at disse Ladakhene har nådd pensjonsalder. Det er mer enn sålen som er utslitt selv om passformen fremdeles er ypperlig:)
    1 poeng
  30. får du komprimert den såpass til at du kan ha den i bunn er jo det en stor fordel, men jeg har min også på utsiden stroppet fast. håper den nesten soveposen jeg ender opp med at jeg får komprimert den såpass at den får plass i bunn
    1 poeng
  31. Linken er oppdatert. Det er DD Superlight tarp på 3x2.9 m, 460 g 19 festepunkter, og bra lite pakkevolum jeg foreslo. Link i klartekst (Jeg kjøpte min fra England): https://www.hektapatur.no/sove-ute/hengekoyer/tilbehor/dd-hammocks-superlight-tarp-3x29?att=Q295b3RlIEJyb3du&gclid=CjwKCAjwuO3cBRAyEiwAzOxKsktX1rkVEIVPHWAh313gAtqwLsZDiT4ZrdAM4Lf0ORjzdmlzRx7RmRoCzp0QAvD_BwE Edit: Fant et gammelt bilde av pakkevolum på denne tarpen. (På bildet er også 2x15m dynema liner som jeg har kjøpt utenom.)
    1 poeng
  32. Spennende rutevalg. Jeg frykter dere vil få snø i høyden der da. Det er i hvertfall en viss risiko for det. Trondheim TT Fjellsportgruppe hadde et år en vintertur med oppstart Hattfjelldal der de gikk til Thomasvatn. Husker rutevalget de hadde for vinterturen godt. Over toppen av Skinnfjellet. Men så gikk de på en måte langs med terrenget på østsiden av fjellene. Når man ser i kartet er det en åpenbar trase for dette, og dess nærmere man kommer Børgefjell dess likere terreng blir det. Dette var en vårtur på ski, og de gjennomførte den, men muligens et år eller to senere. Finner ikke igjen info om turen nå. Det var i hvertfall trøndere. Golvertinden har mye ur, og det kan du forvente her ellers også, men ikke stor ur. Bare mindre steiner. Er du under 1000 moh er der mer mose osv..Lettere å ferdes.. Lenger ned er det ofte bekkefar i moreneryggene, og å krysse dette er veldig mye opp og ned. Sjekk spesielt kotene ved bekkefarene, om det er morenemasser er det veldig mye opp og ned.. Har opplevd at selv om kotene sier at det kan være farbart, så er steinen så løs at ferdsel er uforsvarlig. Spesielt der snøen ligger lenge - nordvendte skråninger spesielt.. Fint ved 1000 m her for en ukes tid siden..
    1 poeng
  33. Vi har en uke på oss, og er ikke nødvendigvis ute etter minste motstands vei. Jeg tror dette er et lite brukt område, og prøver derfor å gjøre en skikkelig vurdering på forhånd. En del informasjon f er vanskelig å finnen på et kart, og det er derfor jeg spør her. Høydemetrene og avstandene er en ting, det klarer vi i utgangspunktet. En annen sak er hvor lett eller tungt det er å gå. Vi var utslitte etter å ha tilbakelagt 2-3km i luftlinje på en hel dag i Lomsdal Visten for et par år siden, så hvis det er så vanskelig terreng er denne ideen helt ugjennomførbar. Hvis det bare diger blokkmark, så kan det nok også bli tungt. Hvis det er vanlig, variert fjellterreng, så tror jeg nok det skal går greit. Rutevalget er på ingen måte fastlagt, og all erfaring tilsier at det skjer endringer underveis også. Hovedsaklig handler det ganske enkelt om å følge terrenget, delvis ved å følge rygger og ved å krysse ned der det er relativt slakere. Nå viser ikke Børgefjell Nord-kartet det nordligste stykket, av ruta men ut fra Norgeskart.no tenker jeg sti fra Kolmyra til Nerlifjellet, ned i skaret, enten ryggen opp til Skinnfjellet eller litt lenger vest hvis det ser bedre ut, ryggen ut rett sørover (og inn på Børgefjell-nord-kartet). Passerer vannet på 934 på østsiden, og i utgangspunktet legge ruta øst for Storklumpen og gå opp Storvegskaret. Deretter sør og vestover til Laupskardet og ryggen mot Golvertind. Sør-vestover den første biten etter det, og så krysse østover når terrenget tillater for å krysse Golverskarelva høyes mulig. Herfra videre til vestenden av Simsakdvatnet. Derfra må vi ta et valg om vi skal gå øst eller vest for Kvigtind. på vei sørover Jeg heller mot å ta østsiden for å unngå større elvekrysninger, men kan vurdere hvor mye vann det er i fjellet underveis. Fra Måsskardvatnan og sørover er vi godt kjent.
    1 poeng
  34. Fungerer strålende. Meget god brenner Jeg har prøvd mange forskjellige brennere de siste årene før jeg endte opp med Vega som sommerbrenner.
    1 poeng
  35. Når er det xxl har 25% salg`? September eller oktober - har et gavekort som svir I lommeboka men litt fristende å vente om det ikke er alt for lenge til salget..
    1 poeng
  36. Har fortsatt vondt i magen over Amok XL som jeg bestilte... Nei er ikke overbevist over at problemene med postnord er løst. De får ei heller ikke muligheten til å sende meg noe, og dermed er den loopen lukket.... med nei, nei,nei....og atter nei.. Stygt å si det men håper de går konkurs på en pen måte.
    1 poeng
  37. Men gsport? Da kan du vel hente gratis i nærmeste butikk? Tid og penger spart. Kanskje du må legge den i handlekurven igjen? 😂
    1 poeng
  38. Under studiene og til hjemmebruk er nevnte Norsk flora fra Lid suveren. Ellers bruker jeg den hvite, lille Fjellflora, men har også blitt glad i miniheftet fra Naturen i lomma-serien: Den lille fjellfloraen. De bakerste sidene med informasjon om vekstvilkår og plantesamfunn er super. Det finnes et hefte om geologi/glasiologi, og et om meteorologi/fjellvandring også, som jeg prøver å få tak i. Fant heftet jeg har på en turistforeningshytte en gang.
    1 poeng
  39. Det kan man si. 1230 sider, vekt 1,4 kg! Interessant at det er den eneste floraen uten farger, alle tegningene er i sort-hvitt. Likevel er det enklere å artsbestemme planter med den, enn i andre floraer. Men det skyldes at de fantastiske tegningene er laget av blomstertegneren Dagny Tande Lid - kona til Johannes Lid, som skrev boka. En mer feltvennlig flora for fjellfanter er den lille boka "Fjellflora" av Olav Gjærvoll, også illustrert av Dagny Tande Lid. Den har solgt 325000 siden den kom ut i 1952. Den er fin å ha i jakkelomma.
    1 poeng
  40. Et tips til deg som trenger litt bredere støvler. Jeg kjøper skotøy på Ortopediteknikk, fordi jeg trenger spesiallagrede fotsenger, og dermed må sko og støvler være noe bredere enn de man kjøper i sportsforretninger/tilsvarende. (Jeg har ingen bindinger til firmaet) Og stort sett er skotøyet der vanlig handelsvare som er gjort litt bredere. Bl a kjøper jeg New Balance joggesko der. Og blant støvlene finnes mange kjente merker. Og det fine ved det hele er at alle kan handle der. ------------------------------ Samtidig vil jeg også tilføye at om du har problemer med føttene og har vanskelig med å finne passende skotøy anbefaler jeg deg å ta kontakt med OT. De har tilgang til ortoped som kan anbefale overfor NAV at du trenger tilpasset skotøy. Jeg var så "heldig" at jeg tilfredsstilte kravene og har vedtak om to par sko/støvler i året. Og for disse betale jeg ca kr 650 pr par. Så har du problemer med vanlig handelsvare kan en besøk/telefon til OT eller tilsvarende firmaer være en god ide.
    1 poeng
  41. 1 poeng
  42. Mellom 400-550 har jeg betalt for resåle, da 2 forskjellige skomakere østland og vestland men like godt resultat 😊 Ikke alltid lett finne støvler som passer godt og når sliter såler pga fotstilling/tråkk så er det greit ennå fins flinke skomakere kan bevare støvlene lenger. Har noen North Face gtx sko sleit med vond luft prøvde mye i før fikk bort lukt, vasket de da med galletvål, så zalo antibac sko sto i dusjen en stund med blanding i og deretter tørk med mye bytte av avispapir inni så vart de luktfri .
    1 poeng
  43. Jeg har det blant annet, og det er svært gode fjellstøvler. Jeg har bred fot, og har hatt Ladakh før også. L er vel gått ut av prod noe som er synd. Passform, snøring og ankelstøtte er suveren på Glittertind. På en av de første turene med disse skoene gikk jeg med i en sur myr, og skoene ble sure. De tørker jo generellt sakte disse goretex skoene som er foret, så jeg har bare akseptert at skoene er sure. Har de på hytta. Jeg har lest meg opp på diverse tråder om eddik, nedfrysing ol, men glemmer det og sokkene er rett og slett gallesure etter en dag med de skoene. Det er nok ikke produsenten sin feil, men heller en brukerfeill
    1 poeng
  44. Denne med backflip er også fin. Det er fin Tråd om Tarp oppsett hvor blant annet "the Bombshelter" er vist: Når det er sagt må jeg innrømme at jeg bruker som regel A-Frame og flatt tak. Selvstående gapahuk brukes derfor mye ved bål.
    1 poeng
  45. Ja. Kosen er viktig. Pappa var flink til det, men mamma skulle presse å "være flink". Da mister man gleden. Hadde med minsten på dagstur i dag. Var gøy det og. 2km gikk de selv så trilla jeg 7km og hadde bakt kake til dem å tatt med litt saft. 5 timers tid ute. Tror begge to i telt allerede kan bli stressende for meg, men skal prøve med bare henne på 2 år en gang det er litt fint vær. Han eldste blir jo 4 snart så de skjønner jo litt mer og klarer å sette seg litt inn i hvordan det er for meg også heje Skal legge ut rapport for hver overnatting fremover
    1 poeng
  46. Dette er nok noe som andre nato-land har dratt med seg hjemmefra, de norske soldatene hadde nok klart seg med 20L vannkanne fyllt der det lar seg fylle. Riktignok av en godkjent vannkvalitet (på lik linje med det vannet kommunen serverer hjemme i springen din) Jeg ville ikke satset på å etterfyllt vann i bekkene der det skal øves, øvelsen foregår i all hovedsak veinært, og veinært så bor det folk og fe..
    1 poeng
  47. De som sverger til Trangia har kanskje sett allerede, men for øyeblikket har outnorth Trangia 27-5 HA til 583,- (pris i Trangia sin nettbutikk er sek 979,-) Dette settet har 2 nonstic gryter, nonstic stekepanne og hardanodiserte vindskjermer. Dersom du ikke er nyhetsbrev abbonent får du e 15% oppå dette ved innmelding. Abbonerer du har du kanskje fått en rabattkode med 20% på sms som varer til 12.9. Disse kodene "biter" altså på allerede nedsatte priser, så du kan komme ned i ~466 for settet.
    1 poeng
  48. Herlig når ungdommen hiver seg ut i eventyret! Stå på videre gutter. Kjekt å følge dere på ferden!!
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.