Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 13. sep. 2018 i alle områder
-
Dagens planlagte tur var til Prestaksla over Eidsvågtraversen i Nesset kommune. Parkerte ved Meisalvatnet. Etter å ha gått i litt over et par timer, måtte jeg snu, da det var mye lengre enn jeg antok. Men uansett mye fin utsikt på alle kanter. Slo på GPS på vei tilbake, som viste 6,3 km (én vei). Det var trolig litt over én km igjen til Prestaksla før jeg snudde. Bildet viser Blånebu-hytta på Blåfjellet. Mye opp og ned. Én av mange varder som ble passert. Utsikt mot Eresfjorden.6 poeng
-
Tur rapport fredag 9.9.18 Vær: mye regn (Orange flomvarsel) Temp: ca 5-8 grader natt. Høy luftfuktighet. Utstur: Bergans 4076 kuppeltelt. Røst stormkjøkken Div soveposer, liggeunderlag. Turen: Jeg ville ta.med guttungen på sin første tur Vi reiste ca i 14 tiden med sykkel. Fikk han med til å hjelpe med å pakke å prøve å åpne teltet kvelden før skden vi visste det skulle regne mye. Før turen var han ligg overtrøtt så idet jeg pakket sekken og sykkelen ble han veldog vanskelog å ha led å gjøre så jeg visste jeg kom til å glemme noe. Da vi nesten var fremme på teltplassen kom jeg på det. Fyr til kjøkkenet. Det nye skolekjøkkenet har ikke selv tenning. Jeg ville ikke la utstyret ligge igjen ute i regnet så syklet tilbake til butikken (2-3km med 50-60kg sykkelvogn i styrtregn) Jeg satt opp teltet ganske fort å la merke til at guttungen hadde sovnet. La ut liggeunderlag å sovepose, kledde av han lktt og la han inne o teltet. Han våknet opp kjempe fornøyd med det faktum vi lå i teltet i skogen. Vi spiste litt og leste litt sammen. Fikk spise godteri å se litt på Netflix. Så gikk vi en tur ut å plukket litt sopp til maten, fant et magasin forsvaret hadde mistet og gikk hjem til teltet å lagde middag. Det regnet som bare det hele tiden, den turen ut hadde vi noenlunde opphold før turen tilbake. Da begynnte det veldog igjen. Vi lagde middag og hadde det veldig koselig frem til 9 tiden hvor vi begge to sovnet. Det ble noe fukt mellom dukene og viss man tok på duken.men det regnet ekstremt. Vi lå veldig trygt i forhold til drenering, men det var oversvømmelser over alt det kunne bli det. Samt det å leke med kommentarene i teltet på kvelden var jo kjempe gøy han hadde det så gøy at han ikke ville sove, men etter noen runder med leking og at han prøvde å banke meg (leking) så ble vi enig om at han er sterkest og at vi skulle sove Vi våkne samtidig ca i 7 tiden. Kokte opp havregrøt å litt kaffe og en sjokolade bit og hadde en veldig fin fronost. Vi orket ikke ligge i sovepose på morningen soden vi hadde det nokså varmt i teltet Vi pakket ned sammen, han hjalp med alt han kunne, og da vi kom hjem måtte han vøre med å vaske ting, henge opp telt og alt utstyr. Kan like gjerne lære dem det med en gang tenker jeg. Lagde turen kort med vilje og elstra koselog for å så et lite tur-frø. Han skryter av turen overalt. Han fikk lage blåbær syltetøy, fant militære sin pistol mener han, sovet ute osv så dette blir det mye mere av.5 poeng
-
Trekket som følger med marmot posen er elendig og kan ikke komprimeres. Fruen kjøpte samme pose i våres og er super fornøyd med alt bortsett fra trekket. Prøv ett annet trekk som kan komprimeres.4 poeng
-
Anbefaler det som @Terka og @kimH sier, posen du har kjøpt virker bra. For å få mindre volum og samme temperaturområde så snakker man fort 8-10 000 kr og da er det bedre å oppgradere til en god "vintersekk", som også gir plass for andre "vintersaker". Kan nevne at jeg for helgetur i sommerfjellet med telt klarer meg med 46 liters sekk, mens på vintern tar jeg frem 110 litern for å gi ett lite innspill på forskjell for en som ikke er lett-pakker. Alternativt investere i pulk, som jeg personlig foretrekker på alle "flate" turer. Mer robust telt + lange plugger. Bensinbrenner i stedet for gass, mer bensin for "komfort" fyring. Tykkere ligge underlag Større sovepose. Mere klær og bivuakk utstyr. Ski utstyr/smørning/feller Spade/skredsøker utstyr Luer, ekstra votter, slalombriller osv....3 poeng
-
3 poeng
-
2 poeng
-
I mangel på tid ble det et mere hurtig sammenfattet innlegg om turen videre fra Sprongdalen mot Arentzbu i Breheimen, som jo ble gått i juli men er publisert i dag i september. Turen var uansett fin den, enn så lenge etterpå beskrivelsen av den dukket opp. En rolig dag gjennom Breheimen2 poeng
-
Synes igrunn det ikke har vært helt for jækli mht mygg i år, men når G-Max selger Thermacell Backpacker til 419kr kan jeg ikke la vær å prøve😊 Tok med 2 refill pakker også så da kom hele sulamitten på 774kr😀 Har nå 108 timer til bruk, satse at den kan komme til sin rett på en 5 mnd backpack tur i Asia. https://www.gsport.no/produkt/271886/thermacell-myggjager-backpacker2 poeng
-
Hilleberg har 3 str. Det er 5, 10 og 20 hvor tallet er antall kvadratmeter med tarp. Xp utgavene er veldig kraftige og gode, UL mere lette. Vær oppmerksom på at Hilleberg ikke har fester inne på duke, slik som en del andre har.2 poeng
-
2 poeng
-
Enig med @Memento mori her blir trikset å gå opp i dunkvalitet, velge et veldig tynt og lett stoff og gå opp i pris. Som en sidenote i soveposejungelen vil jeg nevne at jeg har god erfaring med å IKKE høre på selgere når du skal kjøpe sovepose, de lover alt for mye, snakker gjerne dritt om merker de ikke har selv og overselger soveposene de har. Da ville jeg heller lagt ut link til posen her på fjellforum og høre hva folk tenker. PErsonlig har jeg god erfaring med Montbell downhugger 800 eller 950, de er veldig dyre, men veldig bra og har god kvalitet på dunene. Har en downhugger 800exp, men pakkvolumet der er 13 liter så den blir nok litt stor. Det finnes imidlertid bedre kvalitet dun enn dette. Merk at US og EU sin merking av dun er forskjellig så når Montbell selger 800 cuin dunposer er det vel tilsvarende 750 eller noe i forhold til den europeiske skalaen (husker ikke helt hvordan dette var, men noe i den retning). Kanskje det beste alternativet for deg er å kikke på robens eller cumulus? Vet Robens syr på mål så om du oppgir ønsket pakkvolum og comf temp er det mulig de kan komme med et bra tilbud.2 poeng
-
Skomaker bytter sålen på Skarpa støvlene . Får vibram såler til grei pris og sko som duger igjen vet passer. https://www.skinnlaaven.no/produkter/skomakerartikler/vibram2 poeng
-
Jeg vasker aldri vannflaska mi, liker ikke å ta vekk den gode smaken. Er lettpakker, så liker ikke å bære unødvendig vann. Bruker derfor rein hjembrent på den av og til😂, mulig det er årsaken til at jeg har overlevd denne bakteriebomba.2 poeng
-
Folk gjør som de vil. Jeg bruker ikke vanlig bensin. Utendørs har det som du påpeker mye mindre betydning. Google litt så finner du mange grunner til å ta med miljøbensin neste gang 😃1 poeng
-
Og spare 75kr for å utsette seg for unødvendig risiko hadde ikke jeg personlig gjort. Det ligger en del fakta og studier Aspen.se 95 oktan er også mere eksplosiv enn miljøbensin uten at jeg kan huske hvor jeg har det fra. Husk også at du får litt av dette i maten/vannet du lager. Fakta: 95 oktan blyfri Inneholder mer enn 100 ulike typer hydrokarboner. 50% av disse er skadelige Mer enn 35% aromatiske hydrokarboner Alkylatbensin Inneholder 10 av de minst skadelige hydrokarbonene Mindre enn 1,0 % aromatiske hydrokarboner1 poeng
-
Jeg fikk aldri noe god følelse av Trollhetta med 20kg, tvertimot. Styr med pakking for å få vekta opp og uansett så henger den på hofta. Uten å ha prøvd Xenith med vekt så var førsteinntrykket at den sitter mye bedre og følger ryggen på en helt annen og bedre måte. Jeg kan og lett se at den bygger høyere enn Trollhetta noe jeg ser på som positivt. Man vil jo ha vekt opp i sekken, ikke henge på hofta som Trollhetta min gjør. Ingen grunn til å vurdere Trollhetta spør du meg. Jeg fikk min Xenith på salg og betalte det samme for de to. Men kan jo være greit å prøve de. Dette er sekker som finnes i mye butikker. Trollhetta har og fått et hull jeg skal reklamere på. Den har 17 døgn på tur, det er bare for dårlig. Er du interessert i vannsystem så har Trollhetta det inne i hovedrommet mot ryggen uten hempe til reservoir. Det vil skli ned og du må nedi hovedrommet for tilgang. Xenith har dette utenpå mot ryggen og med klips til å henge posen i. Jeg hadde aldri vurdert å bruke det på Trollhetta med den løsningen, med Xenith mye mulig. Mulighet for å skille hovedrom mot bunn til sovepose er kjekt. Trollhetta kan åpnes helt i front, Xenith bare fra sidene. Gleder meg til å prøve den.1 poeng
-
Jeg tror et viktig valg i Sør-Norge er om du skal ta bryet med eget telt, mat osv. Det er mange som går Norge på langs uten telt, eller med begrenset bruk av telt. Snakket med en og det var KUN i Børgefjell at han strengt tatt trengte telt sa han. Har litt sansen for opplegget til disse folkene..https://www.ut.no/tur/2.17403/1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Hvis du åpner bildet i "bilder" i Windows10, får jeg hos meg "3prikker" helt oppe i høyre hjørne, der kommer det et valg "endre størrelse" når du trykker på prikkene. Du kan endre størrelse i "Small, Medium, Large", dette angis i MP (MegaPixler), når du velger en størrelse får du spørsmål om nytt filnavn. Pass på å lagre med et navn som er forskjellig fra originalen for at du skal få en kopi og ikke ødelegge oppløsningen på det opprinnelige bildet. Jeg er enig med deg i at det som skal være "nytt og fancy" ikke nødvendigvis alltid er til det bedre.1 poeng
-
Borrelås, av den gamle typen, har jeg hatt i turklærne i mange år. Alle lommer, både i buksa og jakka her borrelås. I jakke ermene har jeg også selvsagt erstattet kneppingen med borrelås. Husker ikke hvordan jeg fjernet knappene, men tror at jeg først klipte av "tappene". Uansett på yttersiden av jakkeermene er det bare et lite hull som synes. har tatt bilder, men har byttet PC og har nå Windows 10, og finner ikke ut hvordan jeg minimaliserer bildet slik at jeg kan kaste det ned.1 poeng
-
1 poeng
-
Ja, føler man at man trenger mye fester så er vel f.eks DD mere egnet. Men synes at Hillberg sin 10 passer veldig bra til Unna. Brukt 3X3 meter tarp en gang men de siste 50cm på 10ern hjelper mye synes ihvertfall jeg. Til bruk over telt så føler jeg at det holder med festene på 10 UL. Men nå lager ikke jeg masse forskjellige kreasjoner med den tarpen1 poeng
-
Vet ikke om det er egen innmelding på SMS, men den var 2020, varighet til 12.9 så det er mulig den ikke virker. Kjenner du noen som ikke har nyhetsbrev/registrert er det 15% kode på ordre ved innmelding.1 poeng
-
God kompresjonspose sparer definitivt plass. Vekta hjelper det jo lite på, men jeg bruker pose med både kompresjonsstropper og ventil og tar lufta ut i flere runder. Den blir bra mye mindre i forhold til om jeg kun fikk skvist ut lufta i en runde, ja. Ville også testet det før jeg ga opp en pose.1 poeng
-
Stanga er Hilleberg sin tarpstang. Tarpen kommer ferdig rigget med barduner og strammere så plugger og stang må kjøpes Lurt å kjøpe lengre og litt grøvre plugger til tarpen enn de V-pluggene som følger med Unna. I vind så blir det mer belastning på pluggene på tarpen enn på teltet1 poeng
-
8 sekker med 1.klasses bjørkeved. Og en sekk med opptenningsved på kjøpet. Sørumsmarka gård leverer også ved på gapahuken ved Borgersetera, og på ullring på Ringkolltoppen. Et bra tiltak. Veldig uvant å kjøpe ved, men det er såpass mange ute i marka, at på en del steder må en ha med ved selv. Et par tørre kubber i sekken gjør det også mye lettere å få fyr på bålet i kulda i februar. Det ryktes at det vil bli for tom for ved i år, kanskje så tidlig som oktober/november, pga den høye strømprisen. Så vil anbefale de som trenger litt til turbruk og være tidlig ute.1 poeng
-
Ja det er nok det beste. Jeg elsker jo å gå langt, men kan jo jogge meg en tur på dagtid eller noe. Men prøver å trene de opp litt til å gå lengre da. De liker det jo viss det er inne i skogen hvor det nesten ikke er sti. Fant et sted hvor det var oversvømmelser og man måtte gå rebus rundt omkring og klatre for å ikke bli våt. Det var bare 2km med han fikk brukt masse krefter i 2 timer der. Og koste seg veldig så er jo litt med å finne ruter som trigger dem litt. Prøve finne sopp på veien og bær osv så fokuserer de ikke bare på å gå. Det kan jo bli opptil lengden. Skal ut på sopptur nå etterpå. Lager en super-kake. Sjokolade kake med kokos, rosiner, nøtter, melkesjokoøadebiter hehe. Masse energi og premier til kidsa. Må kose seg litt tenker jeg. Bedre å gå en tur å få litt ekstra snacks, enn å bli hjemme.1 poeng
-
Absolutt! Skal ha med meg mine på 4 og 6 i helgen jeg også. Camp blir bare en kilometer fra bilen og så går vi heller litt rundt fra camp1 poeng
-
Jada. Blir nok tur til helgen. Skaø bare ikke overdrive eller gå for langt så de blir lei. Viktig å lese signalene til ungene å gi dem pauser, kos, mat å drikke før de merker selv de trenger det. Da tror Jeg tur minnene blir ekstra fine1 poeng
-
Npl er en lang tur, og det er noen i år som ga seg etter 2 dager, 6 dager og flere som fikk problemer ganske tidlig. Men også en del som går enda. Så gode forberedelser er nok lurt. Ikke minst å ha det psykiske på stell. Anbefaler deg og lese gjennom bloggen til @Anders_G Utentur.com Men start i mai treffer du råtten snø ett eller annet sted helst 2 steder opp på og ned fra fjellet. Hvor dette skjer varierer fra år til år. Norge på langs info gir deg også mange innput. Bare ekstra delen fra Nordkapp til Grense Jakobs elv er ca 40 mil i luftlinje. Du trenger ca en mnd bare for å gå det strekket. Så du bør nok regne 7 mnd på hele turen hvis du skal ca 20 km om dagen. Hadde nok unngått å ta med Trolltunga eller andre ekstra spennene plasser, men heller hatt fokus på faktisk å fullføre NPL. De spennende plassene kan du fint ta senere en gang, og du har ikke nok tid til disse. Du kan også søke her på forumet under Bøker media taggen og finne mere info. Hva har du gått av lengere turer fra før, eller er dette første lange turen? Lett sekk i den grad det er mulig er også viktig. Ville nok kjøpt «ekte» kart til turen, er litt styrete med papirkart som ikke liker vann etter min erfaring. Du mister også oversikten når du ikke kan brette ut kartet og se hele linja. Lykke til med en spennende tur, har du et sted du deler turen? En blogg? Det å være med på hele turen også planlegging er veldig artig syns jeg og flere her inne.1 poeng
-
Trikset for å få ned volumer er høyt fill power på duna. Da øker også prisen, men du bør nok satse på en pose med minimum 850 helst 900/950 om volum er viktig. Regn ut antall liter med å bruke mål i dm og pi*r*r*h for å sammenligne. Det er også lurt å sammenligne dunvekta på de posene du finner, noen produsenter er vel optimistiske i forhold til hva andre er. Er selv glade i WM poser, men er vel posens Ferrari og priser deretter, men kan kjøpes i USA og da også med litt overfill om du ønsker det. Ellers er soveposer et sted hvor du må sjekke pris og ikke %. Mye falske førpriser ute å går dessverre.1 poeng
-
Tror ikke du får tilsvarende varm pose med noe merkbart mindre volum en grei pose du har fått i til god pris . Feks Warmpeace viking 1200 med litt dårligere temp rate er oppgitt til 13l 😊 Prøv pakk den om igjen se om får komprimert litt til, eventuelt bytt komprimeringspose til en litt mindre. Xxl har feks : https://www.xxl.no/search?q=kompresjonstrekk Eller så som sier over når går mot kaldere tidere og varmere/mer utstyr så større sekk eller pulk.1 poeng
-
Jeg synes ikke pakkevolum på 11.2 liter er så ille for en sovepose med følgende spec. jeg: T-comfort: -19ºC T-limit: -28,1ºC T-extreme: -52,5ºC Vekt: 1640g Pris: 3299,- Hvilke andre poser til under 5000,- og T.comfort rundt -20°C har markant mindre pakkevolum en 11 liter? (Vintersoveposen @Shun nevner har T.comfort = -9°C. ) Hva med en sekk som er noen liter større/evt bruk av pulk?1 poeng
-
Da har jeg tatt den 20 turen i årets ti på topp. Det betyr at alle turene er gjennomført😀 Har vært tørt i sommer, det er satt ut et drikkevannssystem til dyra. Men di siste dagers refgn gjør at det er vått i terrenget og vann i bekker igjen. Litt uvant etter den tørre sommeren. Ser Hestebrenna/Tjuvenborg i det fjerne. Hit går også en av årets turer. Mye vind på toppen, og kaldt. Hadde ikke med hansker, holdt så vidt varmen med fleece og vindjakke. Må nok pakke hansker på neste tur, og jeg som lurte på å reise i shorts. Sol og sky omhverandre. På toppen har de fleste busker fått en smell av lynet. Litt sopp også!1 poeng
-
Skikkelig god ullgenser gjør susen:) yorkien vår roer seg først etter å ha fått på genseren.har sovepose til han og la den oppå skinnet hans. 🐑ull er gull, og har du ikke naturlig må man kle på;)1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
En av de flotteste turene jeg vet om i Nordmarka er Pershusfjellet på langs, dette var også en av 10 på toppturene i år. Den passet også med en overnatting, da det var nattinaturen den helga. Det er flere veier til Finnstad, men den over selve fjellet er den flotteste. Det er 1.4 km lenger å gå over fjellet, så det går mye opp/ned og hit/dit. Kjørte via Jevnaker og opp til Tversjøstallen hvor jeg parkerte. Jeg har bare gått over Pershusfjellet sydover, og nå bestemte jeg meg for å gå nordover denne gangen. Startet med å gå mot Holoa, og vannet Skarven. Lite vann i Skarvvatnet, og når denne drivveden dukket opp rett ved et lite nes, var plassen lett å velge. Selve Pershusfjellet i bakgrunn. Her slo jeg leir. Testet ut MSR Windburner på turen. Den funket veldig bra, og tålte vind mye bedre enn Jetboilen pleier. Drivveden av furu var 1.klasses. Frisportsaga er god å ha, beste saga i forhold til vekt og pakkevolum, dessuten kan bladet byttes for en rimelig sum. Litt gress også, så fint å slå opp teltet. Sola treffer kanten ganske tidlig, så da er det greit å ha forberedt det som trengs til et lite bål, i "fjæra". Kl 17.59 havnet jeg i skyggen. Hadde et bra lager av flott ved. Gjorde alt klart for en fin kveld ved bålet. Alltid artig å ha bedre bål enn naboen, der var det mye røyk og lite ild. Greit med litt varme, klarvær på høsten gjør at det ble kaldt, frostrøyk når jeg pustet ut. Nydelig vær også på søndag. Biffrester til frokost med egg Holoaseter, leieboer i underetasjen. Rastet ved Pershusvannet. Stien går oppå noen gamle murer På odden ved Finnstad er det en flott plass, men i skyggen på høsten, ser ryggen nordover. På ryggen bortover er det mange fine utsiktspunkter. På et sted på ryggen er de fleste furutrærne fått lynnedslag, ikke stedet og være ved fare for torden. Stien går under denne blokka, som står på halvt hold. Her hadde jeg camp. Et av flottest utsiktspunktene ligg rett overfor Holoaseter. Har du dårlig tid, kan du få med mye bare ved å gå opp hit. Har merket punktet med gult på kartet under. På tide å ta en runde med motorsaga, fem busker på kryss og tvers over stien. Rutebeskrivelse fra 10 på topp: Den blåmerka stien går fra Abrahamsvika i Tverrsjøen, over Pershusfjellet og ned til grinda ved Finnstad gård. Fra Finnstad er det behagelig å rusle veien nordover gjennom Finstadpasset og oppover Sinderdalen tilbake til Tverrsjøen. Ønsker du en litt lengre tur kan du ta den blåmerka stien over demningen ved Finntjern og Holaseter. Da får du også beundret de loddrette stupene på østsiden av Pershusfjellet som du nettopp har gått langs. Du kan også velge å følge Sinderdalen opp igjen på vestsiden av Pershusfjellet. Aller flottest er det å snu og gå tilbake stien over Pershusfjellet, og opplevelsen blir helt annderledes nordover denne lange "ryggen". Uansett hva du velger, bruk hele dagen når du først er på denne turen, og nyt den luftige utsikten. Linker: Skiforeneningen, Ut.no1 poeng
-
Turrapport Det var tid for å sette de store seildrømmene ut i live. Den 20. juni 2017 skulle vi seile rundt den Nordlige delen av Atlanteren. Mannskapet på denne turen bestod i hovedsak av Jarl Spandow, Max Spandow og meg som skulle være med på hele turen. I tillegg hadde vi fått med oss fire til som skulle være med på mindre etapper underveis. Allerede i 2015 måtte jeg takke nei til en Atlanterhavskryssing med min gode venn og turkamerat Max Spandow. Jeg var i forsvaret og dessverre var det umulig å ta seg tre uker fri for en slik tur. Heldigvis dukket det opp en ny mulighet to år senere, som var vel så bra. Turen det nå var snakk om skulle starte i Canada, følge den Canadiske kysten nordover før kursen skulle settes mot Grønland, Færøyene og hjem til Norge. Det er ikke hver dag man får slike tilbud, så det var klart jeg måtte bli med på dette! Igjen var det Max som inviterte meg på tur. Max og jeg har vært mye på tur i yngre alder, og som 15 og 16 åringer kjøpte vi en seilbåt sammen. Vi hadde en drøm om de store eventyrene. Etter to år hadde drømmene vokst seg større enn båten kunne klare, så den ble derfor solgt. For vår del stoppet det ikke der, for vi har hatt mange turer etterpå til Skottland, Sverige og Danmark. Den største turen vi har gjennomført sammen var da vi seilte en 37 fots båt til Polen og tilbake til Oslo igjen. Dette var som 17 og 18 åringer og turen ble gjennomført så godt som uten voksene om bord. De siste to årene hadde Max fortsatt med seiling som sin store lidenskap. Det har resultert i at det meste av området rundt Atlanteren er blitt godt utforsket. For min del har det blitt mindre seiling og mer fjell, så det var på tide å komme tilbake på sjøen. 18. juni kom jeg hjem fra bestigningen av Elbrus, så det var så vidt jeg rakk å vaske klærne før flyet til Canada lettet. Optimalt sett burde jeg hatt flere dager hjemme, men jeg kan ikke klage over luksusen i de å kunne reise på slike turer! Den første uken i Canada skulle tilbringes i et bilsete, så restitusjon og hvile ville det bli nok av uansett. Høydepunktet på bilturen var besøket av L'anse Aux Meadows. Vikingbosettingen fra Leif Erikssons sin oppdagelse av Amerika. Det var den norske eventyreren og arkeologen Helge Ingstad som hadde stått for utgravingen av stedet og båndene til Norge var sterke. Nå var det på tide å starte seilingen nordover. På vestkysten av Newfoundland var vi tilbake i båten med kurs over til Labrador. Datoen var nå kommet til 28 juni.Vi befant oss på Labrador og skulle ta del i feiringen av 150-års dagen til Canada som nasjon. Det var både kaker og grilling på det lokale samfunnshuset, samt utlodding, parader og mye mer. Det var en fantastisk opplevelse å få ta del i. Her fikk vi virkelig sett hvor stolte canadierne er av lande sitt, til tross for en unge alderen. Vi jobbet oss gradvis lengre nord, og vi valgte å tilbringe noen dager i Battle Harbour. Dette skulle vise seg å bli et av høydepunktene i Canada. Tidligere hadde dette vært en stor fiskelandsby, som dessverre hadde gått under på grunn av overfiske av torsk. I dag er hele stedet bygget opp og restaurert som et museum og hotell, med en utrolig sterk historie. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan konsekvensene ble for et samfunn der hovednæringen gikk under. Det ble sagt at dette var den eldste og største bosettingen langs hele Labradorkysten på 1800-tallet, med ca. 350 innbyggere på det meste. Etter dette besøket var det tid for å rette tankene mot Grønland. I påvente av et godt værvindu for overseilingen fikk vi tilbrakt flere dager langs kysten. Ruten langs kysten ble lagt til både en liten inuittlandsby kalt Black Tickle, og noen dager i brunbjørnens rike i området Eagel Cove. Det er noe spesielt med lange havkryssinger. Aktivitetsområdet kan regnes som svært begrenset og det er kun hav og himmel så langt øyet kan se. Dette gir en fantastisk ro over tilstedeværelsen og timene går med på lange tankesprang man ikke har tid til i den travle hverdagen hjemme. På mange måter var dette en fin måte å få bearbeidet alle inntrykk som ble skapt på land tidligere. De første dagene av en overseiling er alltid harde og brutale. Kroppen og hodet fungerer dårlig med 4 timer på og 4 timer av, men plutselig faller brikkene på plass og du kommer inn i rutinen. Jeg har vært med på en del kalde og våte seilaser tidligere, men denne turen skulle snart utvide standarden mine for vått og kaldt. Om nettene lå hav- og lufttemperatur i overkant av seks grader. Sjøsprøyten sto ofte over cockpiten i et stummende mørke. Tanken på å være varm var alltid fjern. Det eneste lyspunktet var den varme soveposen som etter hvert minutt som gikk, kom litt nærmere. Det var helst føtter og fingre som lengtet mest til en varm og ikke minst tørr sovepose. Heldigvis tar vaktene alltid slutt, og etter noen timer i soveposen er man klar for ei ny vakt. Morgningen den fjerde dagen hadde isfjellene dukket opp rundt oss da Grønland plutselig kom sigende ut av tåkehavet. Vi kunne skimte fjell ca. 60 nautiske mil (100 km) øst. Det gikk fort opp for meg hvor stor disse fjellene faktisk var. Qaqartoq ble det første stoppet på Grønland det var den 10. juli og vi skulle være her i tre dager. Dette er Grønlands tredje største by med litt over 3000 innbyggere. I norsk målestokk kan dette regnes som et tettsted, men her var dette en storby. Byen var sjarmerende med hus malt i alle regnbuens farger. Dessverre er det i denne byen et Inuittsamfunn som var preget av store alkoholproblemer. Dette var også er et gjennomgående problem andre steder på Grønland. Det er lite arbeid for menneskene som bor her og vi fikk raskt inntrykk av at subsidiene fra Danmark var hjørnestenen til landet. Etter noen dager i sivilisasjonen var det klart for Max og meg å reise på tur. Det var vanskelig å se for seg både reiserute og turmuligheter. Kart og turbeskrivelser var så godt som ikkeeksisterende. Dette vil jeg si er en del av sjarmen med Grønland, og som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for enhver eventyrer som ønsker å oppdage skattene selv. De første dagene på tur ble både slitsomme og tunge. Regn og tåke omkranset oss den første dagen, og fiskevannet vi hadde sett for oss var helt dødt. Neste dag fikk jeg mulighet til å utforske en spesielt fin tinderekke som jeg hadde sett meg ut på forhånd. Været hadde slått om, så både solen og myggen meldte sin ankomst. Eggen skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur og den hadde flere bratte opptak som fint kunne omgås på vei ned. Vi slo opp telt midt på denne ryggen og to kilometer lengre nede kunne vi skimte et lite vann. Det vaket kraftig der hele kvelden, noe som tente håpet om fisk hos oss! Allerede morgenen etter ble de første kastene tatt. Det var raskt klart at det var mye fiske her. Allerede etter tretti minutter med fisking, måtte vi gi oss mens leken var god. På land lå sju halvkilos røyer som skulle redd lunsjen og middagen denne dagen. Dette var et helt fantastisk sted å være på tur, og det beste var at vi hadde alt helt alene. Rundt oss var det en praktfull natur som omringet oss på alle kanter. Her snakket vi urørt natur! Den 16. juli ble vi plukket opp av båten og reiste viere til noen varme kilder rett øst for Sydprøven. Her feiret vi kapteinens Jarl Spandow sin fødselsdag med god mat og drikke. Det ble også en høytidelig gaveoverrekkelse under desserten. Vi hadde nå vært på tur i en måned og det var tide for mannskapsbytte. For min del betydde dette at sydspissen av Grønland og Cape Farvel var rett rundt hjørnet. Vi hadde på forhånd hørt at dette skulle være som Lofoten på steroider! Loddrette fjell som strekker seg 3000 meter rett opp og fjellformasjoner man ikke skulle tro man kunne oppdrive noen steder. Jeg har lenge drømt om å klatre et isfjell med stegjern og isøkser. Jeg forstod at den siste sjansen på denne turen hadde kommet. Max tok ansvar for filming med drone og Jarl ble med som gummibåtsjåfør. Med hjertet i halsen og med et altfor høyt adrenalinnivå ga jeg meg ut på min store drøm. Planen var å starte lett på noe isfjell i nærheten av båten. Dette ble en kort affære, og de var raskt besteget. Tilbake i båten ga jeg uttrykk for at jeg ønsket et større isfjell lengre ut i fjorden. Påhengsmotoren ble presset til maks i det vi hadde kursen mot isfjellet, dessverre var det loddrette vegger opp fra vannet. Vi fant et mulig startpunkt for forsøket og etter mye frem og tilbake var det bare å gå for det. Det var en rar følelse å henge etter øksene over det blå vannet på 4 grader. Jeg kunne se båten forsvinne under meg og jeg hadde passert «point of no return». Arbeidsoppgavene er heldigvis lette, men konsekvensene ved uflaks eller et feilskjær kan fort bli katastrofale. Jeg klatret rundt på isfjell i en 40 minutters tid før jeg sa meg fornøyd. Hele klatreopplevelsen var helt magisk! I ettertid angrer jeg heller ikke et sekund på en ellers «idiotiske» ideen jeg hadde hatt. Jeg fikk drømmen min i oppfyllt! Det å seile rundt på sjøen blant høye fjell fikk satt perspektiv på livet. Vi var plutselig bare en liten brikke i et stort puslespill. Sammenlignet med eksistensen hjemme, var det ro og harmoni rundt alt som ble gjort. Tanken om hvordan resten av verden gikk var fraværende. Det samme var internettilkoblingen. For min del er det en god følelse å kunne legge bort telefonen og maset hjemme. Samtidig var det viktig å informere venner på hvordan turen gikk de få gangene muligheten bød seg. Tiden på Grønland nærmet seg slutten og det var klart for å besøke vårt siste mål på fastlandet, Aappilattoq. Dette er en inuittby med 50 innbyggere. De får forsyninger til den lille matbutikken annenhver uke, og for å ta seg til andre byer bruker de som regel å sitte på med fiskebåter. Det var ingen hoteller eller noen utpreget severdigheter å se her. Da kan man skjønne hvor privilegert vi var som hadde mulighet til å besøke dette stedet. Til vår store overraskelse var det bryllup i byen når vi var der. Vi var også heldige at vi ble invitert med på festen. Her fikk vi føle på hvordan inuittkulturen kan være. Dette var en stor opplevelse! Under gudstjenesten var det enda en begivenhet som skulle skje, det ble nemlig døpt en nyfødt gutt. Jeg tror vi hadde kommet til riktig tid siden vi fikk være vitner til en så stor begivenhet i denne lille byen. Mannskapet på båten var enige om at dette var det koseligste stedet på hele turen etter å ha vært med på både bryllup og dåp. Dagen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Tidlig neste morgen starten hverdagen brutalt igjen, fra fest og glede til problematikk blant innbyggerne. Alkoholproblemene var igjen synlig for oss og en realitet for menneskene i byen. Ut over denne mandagen begynte skytteltrafikken fra alkoholhyllene og ut på gatene for fullt. Vi var sjokkerte og triste over hvordan nok en inuittby hadde store problemer med å funger. For oss ventet den største utfordringen så lagt på turen, den siste fjordarmen Prins Christian Sund, rett ved Kapp Farvel. Denne fjorden regnes som en av verdens fineste fjorder å seile i. Dette var derfor et av de store målene vi hadde på turen. Dessverre hadde drivisen pakket seg godt i hele sundet. Bare noen dager før vi skulle prøve, så vi måtte ventet noen dager i håp om å få bedre forhold ut fjorden. Vi la planer om isbjørnsafari til en av nabofjordene, her hadde en han isbjørn drevet ned med havisen tidligere i år. Jeg gledet meg som en unge på julaften. Endelig skulle jeg få se isbjørn! Før vi skulle dra inn i denne fjorden fikk vi siste oppdatering på iskartene over området. Isen hadde sluppet taket i Prins Christian Sund og plutselig var det håp om å kunne seile gjennom. Vi droppet planene våre om isbjørn for å kunne ha sjanse på å komme ut denne fjordarmen. Her fikk vi oppleve mer is enn vi noen gang hadde gjort på denne turen. Det lå tett i tett og det var så vidt vi kunne snike oss ut i nærheten av land der isen var tynnere. Vinden var heldig vis også fraværende, noe som gjør drivisen mer forutsigbar. Det gikk sakte, men sikkert framover og vi jobbet oss i riktig retning. En sveitsisk stålbåt hadde tatt følge med oss i håp om å komme seg gjennom Prins Christian Sund. Etter en stund måtte vi få stålbåten i front for å brøyte vei. Isen lå tett i tett, og vår glassfiberbåt kunne ikke klare dette alene. Ti timer hadde vi brukt gjennom sundet, og nå kunne vi si oss fornøyde med å være første norske båt som seilte gjennom Prins Christian Sund denne sesongen. I ettertid har vi fått vite at vi var en liten håndfull båter som klarte å komme gjennom denne fjorden i 2017. Grønland forsvant bak oss i det fjerne, og om noen dagers til skulle vi få Island i sikte. Seilaset over til Island var av den enkle typen. Vinden var fraværende og det ble mye motortøffing. Det ble en veldig behagelig overfart. Dessverre meldte rastløsheten seg raskt hos meg. Mange dager med dette kunne bli tøft for kropp og sinn. Det var derfor viktig å aktivisere seg så godt som mulig. Det hele stod derimot i sterk kontrast til forrige kryssing, her var det plutselig lett å holde seg varm og tørr. Gradestokken viste flere dager 12 grader. Dette kjentes ut som Syden i forhold temperaturene vi hadde hatt på Grønland. For Max og meg begynte tiden å renne ut til skolestart. Dette gjorde at oppholdet på Island ble kort. Etter kun en dag satte vi kursen mot Færøyene. Her ventet tre dager med mye vind og sjø. Dette resulterte i at farten til tider var svært høyt og loggen var stabil på over 9 knop. Det gikk opp for oss at turen sang på det siste verset. Vi måtte fokusere de siste dagene på å nyte den siste tiden på Færøyene så godt vi kunne. Heldigvis ble det to fantastiske dager for vår del, før vi måtte komme oss tilbake til Norge. Kalenderen kunne nå informere oss om at det nesten hadde gått to måneder siden vi startet i Canada. Det var dette som hadde blitt livet, og det sosiale livet i sivilisasjonen var en fjern tanke for oss. Det pleier alltid være godt å komme hjem etter sånne turer, men samtidig skulle jeg gjerne ha fortsatt videre mot et nytt eventyr. Dette hadde virkelig vært en fantastisk tur. Vi hadde fått sett steder og truffet mennesker som kun et fåtall har muligheten til å gjøre. Dette hadde vært med på å sette livet mitt i perspektiv, og jeg er sikker på at jeg har kommet ut med en større raushet etter denne turen. Det har også gått opp for meg at det er de store turen og øyeblikkene som jeg virkelig brenner for her i livet. Dette er derfor jeg med stor trygghet kan si at dette ikke var min siste store ekspedisjon, men heller en begynnelse på noe enda større.1 poeng
-
Herlig Kjenner meg igjen i flere sammenhenger, fint å være på tur med de små Takk for en fin rapport!1 poeng
-
Og du blir dømt herfra til helvette og får minus titusen omdømmepoeng her på Fjellforum.no. Tror jeg. 🤔1 poeng
-
Tjuvjakt er tjuvjakt uansett om du har betalt jegeravgift eller ikkje. Straffa er (som andre her allereie har kommentert) bøter, inndragning av våpen og tap av jaktrett. Hard og velfortjent straff.1 poeng
-
Og man mister retten til å jakte i 2-5 år om man blir dømt skyldig mener jeg å huske. Men hva er poenget med å holde seg til kvoten om man ikke kjøper jaktkort? Har man først vist så dårlig dømmekraft så kan man vel like gjerne drite i alle reglene?1 poeng
-
Vannflaskene vaskes regelmessig i oppvaskemaskinen her i heimen, men drikkeposene (Camelback) vaskes aldri. Dvs de skylles grundig i glovarmt vann når jeg føler det er på tide og tørkes alltid godt og lenge før de legges bort. Har aldri blitt dårlig eller syk, selv om noen av drikkeposene har vært med i mange år.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00