Vinnerliste

I dag ble det en tur til Hufatet (842 moh) i Tingvoll kommune. Rimelig lett tur med god utsikt til fjell på alle kanter. Men tilbrakte ikke mange minutter på toppen, da det var sterk vind som gjorde det utrivelig. Mot Sunndalsfjorden.

Siden jeg har bursdag snart, så ble det en Warmpeace Viking 900. Nå skal jeg hjem til min bedre halvdel og fortelle henne hva hun gir meg til bursdagen

Jeg har i mange år brukt kvistbrenner som eneste ovn på soloturer. Den første jeg hadde var en Bushbuddy som veide 340 g. Laget etter hvert min egen brenner av Ikea sin Ordning bestikkbeholder. Min andre versjon veier 100 g og passer perfekt opp i ei gammel Eagle Titaniumsgryte på 1,8 liter. Den har plass til mer ved og avgir mer varme enn Bushbuddy'en Brukte Dremel med skive for å skjære Bunnen er laget av rista i en engangsgrill.

Ja hvor burde vi gå.. Ikke kan den være for krevende og ei heller vare alt for lenge. Etter å ha tenkt meg nøye om så jeg det som en berikende tur å først dra til Eidsbugarden og la henne oppleve Utsikten. Det er en flott tur som ikke krever for mye. Viste seg dog at den ikke burde vart lenger. Det var en sliten skjønt fornøyd dame som nøt utsikten der oppe. Så gikk bilturen neste dag til bessheim hvor planen var at hun skulle oppleve litt av den utsikten man får ved å gå opp fjellene ved gjendesheim.. Og Gjendehøe er en passende tur, og denne nøt hun veldig. Utsikten innover gjendevannet ble en suksess og vi satt lenge og nøt det før man så gikk ryggen til ende.. Påfølgende dag var planen å gå over Mefjellet og ende opp på Kongsliknuppen (som har en fantastisk utsikt innover bygdinvannet og fjellene i den retning). Men regnet kom og varte hele dagen. Det ble til at jeg gikk en liten dagstur alene hvorpå en joggetur, mens hun slappet av inne. Å ha med joggesko angret jeg ikke på. Var deilig å jogge seg sliten dagene som inneholdt biltur eller fjelltur som ble avlyst grunnet været. Og så fant jeg fine steder å jogge som jeg senere vil ha nytte av. Om noen skulle ha med en eldre på tur i jotuneheimen, eller en uttrent venn du skal introdusere fjelltur for, så kanskje dette var til inspirasjon:-) Det ble nå ihvertfall akkurat slik jeg håpet på, en overkommelig og berikende tur for en dame på 80

Etter mye regn den siste uken og med tegn til sol og oppholdsvær i dag tok jeg med meg kvistbrenneren ut på tur i skogen for å teste den, da jeg anså det som trygt å fyre opp. Litt fuktige kvister selvsagt, men fikk nå fyrt den opp. Etter å ha varmet den godt opp så det ble litt glør i bunnen og fylt på mer kvist noen ganger satte jeg på den lille Trangia-kjelen og varmet opp nok vann til en kopp te. Raskt var det ikke, men når man ikke har hastverk og vil leke og kose seg litt så er jo dette en artig sak Skal man ha mer futt, så må man nok over på de større kvistbrennerene og større kvist. Men mer testing skal selvsagt gjøres. Feks med litt større "kubber" som blir delt opp i 4 og satt på høykant ned i kvistbrenneren med bunnen "borte" og fyr i senter.

Tar av lissene, ut med innesålen og bruker beeswax etter de er børstet evt. vasket med mildt såpevann og tørket etter tur, lar de stå med det når jeg setter dem vekk. Smører de inn med Nikwax krem når jeg tar dem frem igjen hvis de trenger det. Og har generell impregnering spray som fks. FiberProtector eller lignende som "toppstrøk" før tur. Har med en liten boks med beeswax og en liten pussefille på ukesturer.

Omsider har jeg fått blogget turen da Lars Monsen var i området og jeg meldte meg som pakkesel. Var jo en flott tur da jeg fikk gå opp i fred, ro og mak på kvelden før. Resten var nå mest en stor haloi, som forventet, men det var nå artig å få sett litt av det også. Noen timer var jo greit nok, så lenge det ikke blir dagevis. 😂Innlegget i bloggen HER nå altså.

Sitter å ser bort på sømnas høyeste knaus (lysingen)på 648 fra Bjørufjellet - 307. Skulle egentlig dit men veien var stengt på grunn av asfaltarbeid . Så det ble Mardalsfjellet i stedet som er 435 og dette på 307. Det er mye igjen av dagen så peiler meg mot et par til. Går opp GPS spor.. Så ble det ett fjell til - Ramntinden Sømna 240 flotte meter opp. Regnet kommer hvert øyeblikk.

Denne helgen hadde jeg tenkt Hurrungane, men når værmeldingen endret seg og ble til regn og stiv kuling, ble det endring av planene... Det ble en 11 km tur fra Mathopen til Laksevåg i stedet - og det er jo langt fra det samme, men ei heller en fryktelig erstatning med høstværet her i Bergen Tok av fra hovedveien ved Hetlevikstraumen og gikk over Straumsfjellet (med nesten skummelt god utsikt over Haakonsvern), så ned forbi Bjørdalsvatnet og videre forbi et par presenningsshelter (ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener om dem) til idylliske Svartatjørna. Så videre over Gravdalfjellet til en matpause ved Holefjellet - så videre til Damsgårdsfjellet og ned til Laksevåg. Nå går det fort med solen, skyggen har blitt lange allerede i halv-seks-tiden Det er så forbanna godt å bo i en by der en sånn liten tur kan tas med nesten null forberedelse

Da ble det en kveldstur til Damtjern i Nordamarka. Litt regn på veien dit. Men var helt på kanten av været, og heldigvis på rett side. Bare 2 biler i hele området! De gikk i hvitt utpå. Værmelding hadde nok skremt alle. Konemor kastet både sluk og stangtopp, jeg måtte ta en liten redningsaksjon. Gapahuk og lite bål, hjelper bra. Gikk til motsatt side for å komme unna vinden. Fikk en fin ørret også Entrecôte med bakt potet, grønnsakspakke alt laget på bål. Fisken ble forrett. Bål helt ved vannkanten. Forsatt ganske tørt, bjørkeved er fint, siden det ikke spruter. Ble veldig mørke skyer, og vi pakket sammen kl 20.30. Følte oss heldige, så bare 2 på sykkel!

To netter på Ringvassøy for å avslutte tørrfluesesongen. Regnbue, høstfarger, bål, sprakende nordlys og sinna ørret. Naturen, altså.

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Jeg bruker vektvest i mitt treningsopplegg, da ikke mer enn 10 kg i vesten og jogger aldri med den pga. skadepotensiale det medbringer over tid. Går i motbakke på mølle hvis jeg trener inne på 15% stigning og 4-6 km fart, gjør unna 500-1000 høydemeter på en økt Har god effekt av dette og sliter ikke på knærne mine. Trener styrke ved siden av samt sykkel og lett jogging i terreng. Variasjon er viktig.

De som sverger til Trangia har kanskje sett allerede, men for øyeblikket har outnorth Trangia 27-5 HA til 583,- (pris i Trangia sin nettbutikk er sek 979,-) Dette settet har 2 nonstic gryter, nonstic stekepanne og hardanodiserte vindskjermer. Dersom du ikke er nyhetsbrev abbonent får du e 15% oppå dette ved innmelding. Abbonerer du har du kanskje fått en rabattkode med 20% på sms som varer til 12.9. Disse kodene "biter" altså på allerede nedsatte priser, så du kan komme ned i ~466 for settet.

Fant en ubrukt MSR whisperlight universal til en meget flott pris på finn.no. Blir å teste ut i løpet av høsten. Den har utnyttbare dyser for gass, bensin og parafin. Og en egen brakett for gassboks i oppned modus etter forvarming. Kjøpte ikke dette, da de var tomme, men en flott pris!

Har låg og brei fot og Alfa høver meg overhovudet ikkje, mens Crispi høver meg godt og er i min vanlege storleik, så inga sanning der ang nordisk lest. La Sportiva høver meg også godt, og eg har verkeleg føter frå gakk-gakk land. Av di kallenavn Magica blandt venner 🙈 ja, pluss eit par andre særtrekk, men det treng me ikkje kome innpå 🤣

For en stund siden diskuterte vi dunet i posene fra Pakklett.no og at dette dunet ikke hadde noen form for sporing sånn at man kunne sjekke hvordan det var høstet. Etter den posten sa Pakklett at de ville se seg om etter poser med dunsertifisering og det har de faktisk funnet nå, denne her: https://pakklett.no/collections/sleeping-bag/products/drape-dunpose-4-c Kult at produsenter tar diskusjonene her inne til etterretning, jeg skulle egentlig postet dette i den gamle tråden, men klarer ikke finne den igjen så da starter jeg en ny. Her er meldingen jeg fikk fra pakklett: We are happy to let you know that we finally has our first down sleeping bag with RDS certificate. We will try to continue and replace products that doesn't have the certificate. Have a look at our new Drape sleeping bag from Husky:

FF- Familietreff i helga, opprinnelig planlagt til Venabygdsfjellet men etter noen vurderinger frem og tilbake flyttet til det sørligste stedet vi fant nedafor Trondheim uten varseltrekant på værmeldinga. Det ble Raudøra ved Gjevillvatnet. Trivelig gjeng, 10 voksne og 9 unger ble vi totalt. Heldig med været, 2 kvelder med fantastisk stjernehimmel, sandstrand (og sand over alt!) en liten utflukt lørdag, villmarkstv og marshmallows. Unga så ut til å storkose seg, og vi hadde det vel slett ikke ille vi voksne heller.

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Ikke alle titler i lokalavisa blir slik som tenkt 😂 Ringblad eller tørrfisken som den også blir kalt lokalt. Axel til høyre er gamle læreren min!

Mange innlegg fra meg i disse tider, men nå er jeg kommet i siget Stien opp til Torghatten har et parti som er svært bratt. Fall her vil være fatalt, og derfor har vi det ikke med i den lokale fjelltrimmen. Men folk går her på dette unike fjellet. Ikke bare på somrene, men på vintrene og i mørket med snø og is. Men denne bøygen har alltid vært en utfordring..Det har vært et rykte som sa at fjellet var så hardt at det var vanskelig å få en vanlig borremaskin til å ta, men jeg har lenge fundert på å gjøre et forsøk. Så i morges var jeg i gang opp dit med en ekstremt tung sekk med boremaskinen vår. Heldigvis gikk borret godt ned i fjellet, og jeg valgte steder der det var sprekker i granitten for å komme ned. Det ble 3 turer opp på fjellet, med tyngre enn tung sekk, med kjetting og jern, men sluttresultatet ble veldig bra. Der nede i venstre bildekant ligger feriestedet vårt (bildet under), og en gang jeg holdt på der kom Professor Arne Næss forbi (han var der i forbindelse med et bokprosjekt). Jeg viste han rundt i huset vårt, og jeg husker han nevnte at det ikke burde vært lyspåler opp dette fjellet.. Vel, jeg var enig med han, men nå er det kommet enda flere påler og mer tilrettelegging fra meg Mens jeg holdt på der i dag kom det en kar forbi på vei nedover i tøysko - han hadde gått fjellsiden rett opp fra parkeringen og var glad det var en annen løype ned.. Tydelig at trimmerne satte pris på denne oppgraderingen - 130 Likes på en fb post på et par timer.. jeje.. Skjønner ikke hvorfor noen ikke har gjort det der før, når en mann kunne fikse det på en dag - 3 tunge turer:)

Mountain Equipment Tupilak Pant https://www.mountain-equipment.co.uk/catalog/product/view/id/4582/s/tupilak-pant/category/63/

Nå vet jeg ikke hvilke erfaringer andre har gjort seg, men min erfaring med Fjellheimen Camp 3. Er at det blir veldig "tunge skyer" innvendig ved normalt bruk for en person. Det dugger til tider noe helt sinnsykt på høst/vår. Riste av vannet går ikke.... Du får av noe men ikke alt. Som igjen gjør innerteltet dasse vått når du pakker teltet sammen. Bunnen på teltet blir alltid litt våt uten footprint, mitt blir hvertfall det. Spesielt der jeg har madrassen og lagt med press hele natten. Å klipse av innerteltet når ytterteltet er vått vil alltid resultere i at man er borti en plass eller to, og dermed får "vått" innertelt. Selv om det ikke blir like vått som å pakke det ned vått. Nei, jeg tror nok en kombinasjon av tørke med klut, brenner og lufting er løsningen for meg og mitt bruk

Jeg skal ikke påberope meg noe stor ekspertise innenfor trening, men jeg kan med sikkerhet si at løpetrening med ekstra vekt, spesielt i 20-30kgs-klassen, ikke er spesielt lurt med tanke på skadepotensialet. Ja, du blir kanskje sterkere til å løpe fort med mer vekt på kroppen, men skadepotensialet øker veldig med en gang du øker vekten du flytter. Nå spesifiserte du ikke noe mer rundt hvorfor du sluttet med styrketrening utenom at du gikk på en smell. Jeg ville sluttet med vektvest-løping før du går på en smell her også. Nå finnes jo det folk som sikkert snakker varmt om løping og all mulig aktivitet med vektvest. Det er viktig å se det i sammenheng med de tre viktigste komponentene i et treningsprogram: Overbelastning, spesifisitet og progresjon. Med overbelastning så menes her belastning mer enn det normale, altså ikke utover det en evner. Det er her en må finne balansen mellom hva som er nok til å være overbelastning, og ikke for mye slik at det oppstår skader. Spesifisitet handler om at en blir god til det man trener på. Det vil si at dersom en vil bli god til å løpe fort, så må man løpe. Skal man bli god i knebøy må man gjøre knebøy. Skal du bli god å gå langt, så må du gå langt. Nå er det ikke helt svart/hvitt. Løpere, og vandrere, har god effekt av styrketrening, og skal du lære deg å stå på hendene må du tøye beina langt mer enn du tror. Slik tilleggstrening er ofte ment for å korrigere teknikk pga mekanisk fordel, eller tilsvarende. Progresjon er også veldig viktig. Begynn lavt og øk gradvis. Skal du gå langt med tung sekk kan du begynne å gå langt uten sekk, du kan gå kortere med tung sekk, eller du kan kombinere i alle mulige varianter. Eller du kan gjøre som de fleste her inne. Bare gå på tur. Noen turer blir korte, andre blir lange. Uten at det er så veldig systematisert. Når det gjelder akkurat bæremeis så har ikke jeg noe spesielt å komme med bortsett fra at dersom personen som sitter oppi bæremeisen veier 20kg, så går det antageligvis like fort om den personen går ved siden av deg. Da kan du heller bære utstyr som gjør det kjekt for barn på tur. Nå har jeg aldri vært på lange turer med barn. Det går sikkert det, men de opplevelsene jeg har er at de blir ganske utålmodige. Husk at bæremeiser ofte veier rundt 4kg i seg selv.

Bare bruk bilder. Det var en stor type parafinovn der inne, men den så ut til å være ute av drift. Reagerte også på veden, men den eneste plassen den så ut til å være brukt var utenfor. Den ligger på 1040moh 32V 345923 6849261 (UTM)

På outlet og supersalg, hender det at du kan gjøre et knallkjøp. Men de hadde sikkert bare en inne.

Jeg tørker av det verste med litt mose eller gress før jeg stapper kjelen ned i en passe stor tøypose. Plastpose kan jo også brukes. Kvistbrenneren har sitt eget etui.

En kollega som i lang tid sverget til Apple watch har "skrotet" den og skaffet seg Fenix 5. Grunnen var så banal som manglende "tastelås".. Han skulle løpe Birken-løpet og holde tempoet etter pulsinformasjonen, men AW'en "trykket" seg selv "helt vekk" så han fikk ikke fomlet den tilbake til pulsvisningen underveis i løpet.

De få gangene jeg har gjort det så har jeg hatt tørr bunn Nok en fordel med å bruke footprint

Skal du starte ved Fønhuskoia er Nesbyen nærmere enn Gol, et annet alternativ er buss til Nes i Ådal eller Begnadalen og finne alternativ transport derfra. Opplandstrafikk har bestillingsrute til Åsli i Hedalen, kanskje du med den kommer deg såpass langt opp at du kan starte turen ved det som er endestoppet på den ruta. 930_Bestillingsruter_SorAurdal_Fra 250618.pdf

Speidersport har noen modeller. https://www.speidersport.no/produktkategori/turutstyr/spising/balbrenner/

Må ses i kontekst av bruksområde. Å drasse med seg ladeplate på alle turer som varer over ett døgn er ikke spesielt praktisk. Når jeg heller ikke har bruk for klokken utenom tur, så blir kompromisset for stort. Isolert sett er nok AW mer klokke for pengene, men til mitt bruk mener jeg Fenix er ett bedre valg. Hvis Apple nå lanserer en vesentlig bedre klokke som fortsatt ikke passer helt til min bruk, så kan jeg hvertfall håpe at det medfører litt mer aggressiv prising på Fenix klokkene 😁

Du kan med hell, sette kjelen på nesten med en gang har jeg funnet ut. Det blir litt mere rørvirking og trekk da. Små pinner gjør susen, jo større overflate i forhold til vekt, og kryssene pinner er best. Flott bilde også😀, men fokuset burde vært bittelitt lenger bak.

Hilleberg Nallo ligger vel på rundt 8000 kroner og om du får Abisko til halve denne prisen så er det vel kanskje verdt å slå til? Om teltet er høyt nok kommer mye an på hvor høy du er og dine preferanser. Har brukt Nallo 3 endel og det er et bra telt, men tunneltelt av denne konstruksjonen er litt sårbare for sidevind er min erfaring og har fått duken trykket godt inn i innerteltet ved et par anledninger. Men til å leve med. Nallo 3 er vel 105 på det høyeste og noe særlig lavere ville ikke jeg hatt det (er 180).

Jeg har en Excalibur 5 brett med digital styring av tid/temp. Temp fra 35 til 74 grader og timer opp til 48 timer. Kan også stille inn slik at den forandrer temp 1 gang i løpet av tørketiden. Angrer ikke

Nei det treng ikkje berre vere slek. Eg har ingen fasit men eg sette opp ytterteltet først for deretter legge jervenduken på bakken(footprint gjer sikkert same nytten) klipser på innerteltet til slutt . Pakker ned att kvar for seg , trur det hjelper litt

Innbiller meg at om noen hadde kommet med ett forslag som omhandler noe teknisk avansert og som koster over 800 kr så hadde dette blitt stemt frem som den beste metoden 🤔🤣

Det som tek minst tid er å pakke innertelt separat.

Turen er over, hadde med en Inreach explorer og den fungerte veldig fint. Fikk sendt melding hjem og hadde mulighet for nødsignal. Valgte bort satelittelefon siden det virket litt overkill mhp situasjonen. Superartig å være på tur med veslejenta i magen, hun er 22 uker og sparker allerede ivrig når kilosharren sitter på kroken, det er jenta til mamma det😁💪

Det med pose i pose fungerer egentlig ganske bra. Men det ekstra volumet ble for min del det store drawbacket, som gjorde at jeg valgte å kjøpe en ekstra vintersovepose i dun. Her er noen bilder fra en tur da nest minste fortsatt passet i barnevognposen. Lagene var som følger, fra innerst til ytterst Vognpose (Dun/Fjær..), Helsport Alta Jr.(Syntet) Underquilt (Dun), som lå løst over henne. Dette funket bra, og jeg kunne nok droppet quilten, men var litt usikker på hvor kaldt det kom til å bli, samt at det var hennes første overnatting i telt med temperaturer under 10 minus. -12 eller -13 grader var vel den kaldeste temperaturen målt inni teltet iløpet av natten om jeg husker rett. Her har jeg bare nappa henne ut av pulken og kastet henne i inn i teltet etter at teltet var satt opp. Det eldre tremannsteltet fra Helsport var rimelig fylt opp med både dyn og syntet for oss begge. På morgenen etter at frokosten var inntatt. Passet fint med Frost på iPaden, når det var.. ehh...frost ute Sitat prinsessa: - "Kult! Tørket frukt passer fint som dessert til frokosten og som godteri til film på samme tid!, Dette må vi gjøre morgen også!" Nå har jeg bare en ekstra vintersovepose, så foreløpig er tanken at jeg eventuelt bruker pose-i-pose løsning når jeg tar med to av arvingene med på telttur vinterstid, men har sirklet meg inn på Warpeace Viking 1200 om det skulle bli kjøp av enda en pose. Satan kor e gleda me te vinter'n !

Nå har jeg gått på den samme gamle blemma hvor jeg "sparer" på tabs i nettleseren over lengre tid og luker vekk ting her og der som jeg sikkert ikke trenger, men plutselig så legger jeg merke til dem igjen, og da blir "selvsagt" mer enn én bestilt når jeg først begynner. Huff Så nå som jeg trengte ny barbermaskin og bestilte Philips OneBlade Pro Måtte jeg selvsagt også kjøpe Hultafors Trekkers Little Helper Men sist og ikke minst, stortromma denne gang, Gjöra hansker og leather wax fra Crud i Sverige. Disse gleder jeg meg veeeldig til å bruke!

Jeg er fortsatt på sommerblogging, men straks har jeg i hvert fall blogget hele ferien om ikke annet... Andre episode av midnattsolturen, altså nå dagen etter, er nå på plass i bloggen HER. En kanondag, rett og slett, jeg vant dessuten konkurransen om kulest teltplass. Hah, sånn kan de bare stjele plassen min, jeg finner en kulere.

Da ble 10 på topp - tur nr 18 av 20 i boks. Lang seig dag for min del ned tung sekk som en test. Pershusfjellet på langs er en av det flotteste turene jeg vet om i Nordmarka. Har en del bilder også. Det er heldigvis vernet. Så ned på plassen jeg lå i natt.

Da jeg utfordret meg selv til å ha minst en uteovernatting i hver måned av 2018, trodde jeg at August var en måned som ville "gå av seg selv". Men neida, trønderferiens tilgang på hus, hytte og feriehus pluss noen sammentreff gjorde at jeg ennå ikke hadde overnattet ute med bare noen få dager igjen av August - da måtte det bli en helgetur nærmest uansett vær for å holde utfordringen levende Turen gikk fra Hausdalen i går ettermiddag, med teltovernatting ved Vetlabrekkvatnet og tur til toppen av Svinningen (842 moh) i morges: Hadde shortsvær da jeg startet fra Hausdal i 17-tiden, men det var regn i luften da jeg begynte å sette opp teltet en time senere. Så fulgte en time slåregn, før jeg kunne gå ut å feste bardunene, og ta en øl i kveldsolen. Byger og sol vekslet utover kvelden, jeg prøvde fiskestanga litt uten hell (trengte jeg egentlig fiskekort der, mon tro?) rundt solnedgang, før jeg til slutt tok kveldsmat i form av ost og vin. Sov som en stein etterpå - har ennå ikke hatt en dårlig natt i dette teltet Neste morgen var det opp kl 8 for å ta turen opp på Svinningen (https://no.wikipedia.org/wiki/Sveningen) - men starten ble utsatt til kl 9 - det var en morgenbyge som måtte få gjøre seg ferdig først... Etterpå ble det fint shortsvær, og turen gikk oppover. Til tross for ganske synlig stier og småvarder, greide jeg å ta feil i et stikryss - men skjønte det etter 100 m og gikk tilbake. Flott utsikt mot Sydpolen, den ryggen har jeg gått opp et par ganger - den virker seig og uendelig når man går der, men plutselig er man på toppen. Litt sånn var det med Svinningen også Litt dumt at skodden ankom samtidig med meg på toppen, jeg har den beste utsikten til gode - det må nok bli en tur til: Turen ned gikk helt greit, selv med litt skodde øverst - det var vel èn gang jeg måtte opp med telefonen for å få bekreftet at jeg var på stien jeg hadde fulgt oppover. Da jeg kom ned til teltet, tok oppholdsværet som hadde vart hele turen en ende. Tok lunsj i teltet, slappet av og fulgte med på skyene når jeg kunne forvente en ny lang oppholdperiode - nok til å pakke ned leiren og gå ned til bilen. Slo til en gang før kl 15, og det gikk radig og greit Og August-overnattingen er i boks

Høres ut som det ble en flott tur! Et sted jeg har vært innover et par ganger i sommer og som er veldig flott og lettgått område er Heimdalen, teltet ved Øvre Heimdalsvatn to netter her, der finner du også en åpen bu med gass og kjøkken. Er en åpen bu til lenger inn. Ikke vært der. Tror det er veldig bra fiske i de vannene for den som vil drive med sånt. Ingen spektakulære topper i umiddelbar nærhet, men man kommer seg jo greit til de også om man vil få med seg det, ellers tror jeg det er fine og lettgåtte topper rundt om på alle kanter. Vi skulle egentlig opp på Heimdalshøe i forrige uke, men ble omgjøring på ruta så har den til gode til senere. Kan kanskje advares mot innpåslitne kuer innover der da. Våknet forrige tirsdag omringet av 30ish innpåslitne kosete nysgjerrig kjøttfe som lurte fælt på hva som lå inni teltene. Å se ei kutunge strekke seg inn gjennom ventilen i taket er første gang for meg.. 😛 stilige dyr, men hadde vært mer stas med rein!

En liten oppdatering etter hjemkomst Vi endte opp med å kjøre til Bessheim og gå ut derfra. Vi kom oss litt sent avgårde fra Oslo og var ikke oppe før rundt 21:00. Litt i tvil om vi skulle sette oppover den kvelden eller slå opp teltet på campingen forhørte vi oss i resepsjonen og fikk beskjed om at vi ville rekke opp før det ble mørkt. De gikk med nød og neppe og vi fikk slått opp telt i sydenden av Bessvatnet i det det siste lyset forsvant. Det blåste og småregna litt men det var ikke noe ett nyinnkjøpt Helsport Fjellheimen Pro 3 ikke tok unna for. Dagen etter våknet vi i nitiden til knallsol og mye mindre vind. Fordi vi hadde slått opp teltet helt nede ved vannet (og all knotten) besluttet vi å bryte opp campen og gå videre innover før vi lagde oss frokost. Etter ett par kilometer langs vannet fant vi en flott plass i le mellom to knauser og satte opp teltet. Stor var gleden da flere reinsdyr kom på 10-20 meters hold for å sjekke ut hva vi dreiv med. Målet var egentlig å gå til toppen av Besshøe, men en liten realitetssjekk i forhold til fysisk form gjorde at vi droppet det og heller gikk oss en god tur langs vannet før vi returnerte til teltet for litt mat og lesing. Vi sov lenge på dag tre også og tok det med ro før vi pakka teltet i tolvtiden. Ideelt sett skulle vi nok ha vært litt raskere, for den siste timen av nedstigningen til Bessheim regnet det sidelengs. For oss gjorde det ikke noe, for vi hadde tørre klær i bilen, men vi synes litt synd på de få vi møtte som var på vei oppover. Alt i alt er vi superfornøyde med turen. Nytt telt funka kjempebra, hunden debuterte med kløv uten problemer og vi kommer til å dra på flere turer med overnatting i fjellet

Vi kom ikke forbi skavlen i starten av juni. Den var stor og tung og så segneferdig ut. Gikk flere snøras når vi var der. Men mye har nok skjedd siden da. Ser på Instagram at de fleste går pionerruta nå. Men om ingen her har vært der etter oss, så kan du høre med FB-gruppa «Toppturer i Jotunheimen og Rondane».

Hva er det der for et melkespann? Må være noe amerikanerne har kommet opp med for bilvei-camping. Ekte friluftsfolk kan ikke gå rundt med Alfa Laval på ryggen.

Vil tipse om AKU støvler. Ikke de som er lettest å få tak i, men selges fra en del Ortopediske verksteder. Har 2 par av modellen som heter Alpina. Gikk fra Crispi (som jeg var kjempefornøyd med) for noen år siden og har ikke angret. Passer mine føtter fra første steg.

Men sko er som damer, de må gjerne prøves for å finne ut om de passer helt 100%