Vinnerliste

En av de flotteste turene jeg vet om i Nordmarka er Pershusfjellet på langs, dette var også en av 10 på toppturene i år. Den passet også med en overnatting, da det var nattinaturen den helga. Det er flere veier til Finnstad, men den over selve fjellet er den flotteste. Det er 1.4 km lenger å gå over fjellet, så det går mye opp/ned og hit/dit. Kjørte via Jevnaker og opp til Tversjøstallen hvor jeg parkerte. Jeg har bare gått over Pershusfjellet sydover, og nå bestemte jeg meg for å gå nordover denne gangen. Startet med å gå mot Holoa, og vannet Skarven. Lite vann i Skarvvatnet, og når denne drivveden dukket opp rett ved et lite nes, var plassen lett å velge. Selve Pershusfjellet i bakgrunn. Her slo jeg leir. Testet ut MSR Windburner på turen. Den funket veldig bra, og tålte vind mye bedre enn Jetboilen pleier. Drivveden av furu var 1.klasses. Frisportsaga er god å ha, beste saga i forhold til vekt og pakkevolum, dessuten kan bladet byttes for en rimelig sum. Litt gress også, så fint å slå opp teltet. Sola treffer kanten ganske tidlig, så da er det greit å ha forberedt det som trengs til et lite bål, i "fjæra". Kl 17.59 havnet jeg i skyggen. Hadde et bra lager av flott ved. Gjorde alt klart for en fin kveld ved bålet. Alltid artig å ha bedre bål enn naboen, der var det mye røyk og lite ild. Greit med litt varme, klarvær på høsten gjør at det ble kaldt, frostrøyk når jeg pustet ut. Nydelig vær også på søndag. Biffrester til frokost med egg Holoaseter, leieboer i underetasjen. Rastet ved Pershusvannet. Stien går oppå noen gamle murer På odden ved Finnstad er det en flott plass, men i skyggen på høsten, ser ryggen nordover. På ryggen bortover er det mange fine utsiktspunkter. På et sted på ryggen er de fleste furutrærne fått lynnedslag, ikke stedet og være ved fare for torden. Stien går under denne blokka, som står på halvt hold. Her hadde jeg camp. Et av flottest utsiktspunktene ligg rett overfor Holoaseter. Har du dårlig tid, kan du få med mye bare ved å gå opp hit. Har merket punktet med gult på kartet under. På tide å ta en runde med motorsaga, fem busker på kryss og tvers over stien. Rutebeskrivelse fra 10 på topp: Den blåmerka stien går fra Abrahamsvika i Tverrsjøen, over Pershusfjellet og ned til grinda ved Finnstad gård. Fra Finnstad er det behagelig å rusle veien nordover gjennom Finstadpasset og oppover Sinderdalen tilbake til Tverrsjøen. Ønsker du en litt lengre tur kan du ta den blåmerka stien over demningen ved Finntjern og Holaseter. Da får du også beundret de loddrette stupene på østsiden av Pershusfjellet som du nettopp har gått langs. Du kan også velge å følge Sinderdalen opp igjen på vestsiden av Pershusfjellet. Aller flottest er det å snu og gå tilbake stien over Pershusfjellet, og opplevelsen blir helt annderledes nordover denne lange "ryggen". Uansett hva du velger, bruk hele dagen når du først er på denne turen, og nyt den luftige utsikten. Linker: Skiforeneningen, Ut.no

Femundsmarka 💜

Når fjellreven nesten glemmer meg og synes fiskelukta fra stang og snelle er fristende:

Fjellrype i flukt 😊

Turen er over, hadde med en Inreach explorer og den fungerte veldig fint. Fikk sendt melding hjem og hadde mulighet for nødsignal. Valgte bort satelittelefon siden det virket litt overkill mhp situasjonen. Superartig å være på tur med veslejenta i magen, hun er 22 uker og sparker allerede ivrig når kilosharren sitter på kroken, det er jenta til mamma det😁💪

Om ikke sol og vind gjør jobben er et bensinbrenner som gjelder. Full pinne og god utlufting. Funker meget bra.

Første bilde her og første teltur for guttungen. Var Orange flomvarsel den dagen og ikke noe problem med å finne vann, men vi var tørre å glade neste morgen. Ble litt vått mellom dukene så må finne en måte å fyre lott i forteltet eller noe for å holde det tørt, var tørt inne i teltet, men det trengte å tørke etter den natta. Var styrt regn nå på fredag så var veldog mye. Som sagt var det meldt Orange flromvarsel den natta, men guttungen sov godt. Han våknet en gang å lurte på om det var noe galt da det slutta å regne.

Værmeldingen får heldigvis ikke alltid rett. Fredag, og du verden for en værmelding: stiv kuling (14m/sek) og regn. Var det noe vær å ta på tur i? Det måtte bli en tur til Blåfjellenden - som vanlig på en fredag. Jeg var så avgjort ikke sikker på om det var lurt å ta avgårde, selv om jeg ganske sikkert har gått turen i tilsvarende dårlig vær. Det var spesielt å kjøre langs sjøen ned mot Dirdal, og kunne se at sjøen ble løftet opp av vinden. Da blåser det vanligvis mer enn stiv kuling... I Hunnedalen hadde det hele roet seg litt. Det blåste, men det var null nedbør, Jeg valgte Wind-fleece, og tenkte jeg fikk hive på jakken når regnet kom. Vinden kom fra øst, og jeg fikk den bakfra store deler av turen. Det blåste nok opp mot liten kuling over kantene, men ned i le av vinden, kjentes den nesten ikke i det hele tatt. Selvsagt gikk jeg og kikket etter regnet. Det kom noen fråper og bittlitt regn. Nok til at buksa ble våt. Jeg kjente ikke noe gjennom wind-fleecen, og regnjakka ble liggende i sekken hele turen. Siden værmelding var dårlig, trodde jeg ikke det vill bli mange andre på hytta denne gangen. Det var spor i sorpa, og jeg var ikke sikker på om det var to eller tre på vei innover. På hytta var det to jenter. Og jeg så en kar som heiv på seg regnjakken oppe i bakken. Av og til, det hender en gang i blandt, at jeg er heldig. Denne gangen kunne jeg gå inn til hytta uten å ta på jakken, men det tok ikke mange minuttene etter at jeg hadde kommet fram før det høljet ned. Skikkelig slagregn. Jeg kunne henge klærene for å tørke ut svetten. Gjengen som kom senere, var dassbløte. Det rant fra jakker og bukser. Bare etter en liten stund hang det våte klær lagvis forran ovnen. Det fortsatte å regne, nesten hele natten. Jeg voknet et par ganger i løpet av natten. Det smalt i taket. Kunne det være syndeflod 2 på gang? Elva mot Fidjavannet var steget med mer enn 50 cm på morgenen. Værmeldingen for lørdagen bød på både sol og regn. Regnet skulle komme etter 12. Gjengen med gutter ville til Sandvatn, og lurte på hva jeg mente om været. Uten å tenke noe særlig over det, sa jeg at det antakelig ville være bra en god stund. Og fikk rett... Selv ventet jeg til nærmerre 11 før jeg tok fatt på tilbaketuren. Jeg liker å få en stund for meg selv på hytta før jeg tar ut. Det vekslet mellom sol og skyer på veien mot Hunnedalen. Ikke en dråpe regn, selv om noen av skyene var svarte og truende. Skyene løste seg liksom opp over meg. Det ble to dager med bra septembervær. Selvsagt var heia våt på lørdagen etter alt regnet, men svabergene og steinene var tørre, og det var lett å gå. Det rant vann i stien i bakkene, og vaet var ikke helt enkelt å komme over, men i det store og hele, ble det en mer enn grei tilbaketur. Turen gikk rimelig kjapt, syntes jeg. Ikke hadde jeg kikket på klokka da jeg startet, og heller ikke tenkt på "fart" underveis. Ut fra bildene kunne jeg likevel se at jeg ikke hadde brukt stort over to timer. Det var jeg rimelig godt fornøyd med. Les hele artikkelen

kom over denne som noen kanskje vil finne av interesse Bachelor 2010: En studie omkring sikkerheten ved bruk av brenner i telt brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/149739/Bachelor2010_bruk%20av%20brenner%20i%20telt.pdf?sequence=1

😉 Allak

Hva med et Hilleberg Nallo 3 GT? Jeg har tomannsutgaven og er storfornøyd. Definert som helårstelt, lett å slå opp i sterk vind med riktig metode, står fjellstøtt i sterk vind og er forholdsvis lett til sin kategori telt å være. Ikke spesielt billig, jeg fikk vel mitt til rundtom 6000 på tilbud. Efter sigende er det alltid et Hilleberg Nallo GT i enden av regnbuen..

To makrell til middag var mer enn nok, på ny fiskeplass på Ognøy i Bokn kommune som ble besøkt i dag.

I går satt jeg og kladdet testrapporten for Kipara packraften jeg har brukt i sommer. Etterhvert kom jeg til punktet om fiske. Plutselig satt jeg ute på et lite vann i Dødesskogen...

Etter noen småturer dro jeg til med en bedre tur. Ikke nødvendigvis bedre i lengde eller høyde. Bare 800 meter en vei og cirka 500 meter opp fra parkeringsplassen i Venjedalen. Ville ha noen bilder fra Romsdalen sett ovenfra og slik ble turen til. Enjoy... Følg skiltene til bomstasjonen. Bomstasjonen nedenfra og ovenfra 75 kroner for bil under 3.5 tonn, betales kun med kort, tar ikke mynter. Nesten fremme. Store Venjetinden (?). Et sjeldent strekke med asfalt. Strømmen må frem. Startpunktet. Først parkeringsmuligheter. Litt info. Stien oppover. Endelig på toppen. Romsdalshornet Forsøplere! Husk! Modne blåbær ved siden av stien. Folk hadde med bikkjer og barn opp, merkelig nok. Noen bilder fra utsikten til Trolltindan og Trollveggen Øvre Fiva kan sees midt på bildet. Det er en bit med gammel vei til til høgre/ovenfor for jernbanen på bildet. Der kan man stoppe og ta bilder av både elven og Trolltindan/Trollveggen. Eller fiske og raste ved elven. Utsikt mot Åndalsnes Venjedalen.Først nedover og så oppover.

Jeg synes beste løsningen er å klipse av innerteltet og pakke for seg selv i sekken. Litt prakk er det selvsagt, men når en slår opp teltet har en i allefall tørt innertelt om ytterteltet er bløtt 😊

Blir nok å bruke denne komboen under jakta; Toaks og Eagle bålpanne og kaffekjele.

"Hva slags primus er trygg å fyre i fortelt for å varme med barn i teltet. Jeg ligger da ved åpningen så han ikke kan komme seg ut uten å vekke meg. " De fleste vil nok si at å sove med primus/kokeapparat i gang ikke er noe man gjør uansett om man er alene voksen, bare voksne - uansett egentlig...

Etter en tur på Litlefjellet ville jeg prøve meg på Rampestreken ovenfor Åndalsnes. Virket som en god ide som ble til en skuffelse og et blodslit. Nå bor jeg på Sunnmøre, 3 timer unna med bil så hadde sjansen i går. Vet ikke om jeg får tid til denne turen en annen gang i år. Får se. Jeg møtte masse folk på vei ned i 3-4 tiden. Lurer på om det er normalt med så mye trafikk eller om det var noe spesielt for i går? Jeg kom meg opp 300 meter før jeg fikk strekk/krampe i den ene siden, så den andre siden og så i den ene leggen. Etter å ventet i kø på nedadgående trafikk flere smale steder på stien, fikk jeg nok. Måtte bruke resten av kreftene på nedturen. Var gåen når jeg nådde bilen. Vel, forsøket verdt. Ble en erfaring rikere. 500 meter over havet ble for tøft, etter en tur til Litlefjellet like før. Den turen gikk greit. Legger inn bilder fra nedre del av løypen opp. Lenker på nett: https://www.ut.no/tur/2.19489/ https://romsdal.com/route.xsp?id=fh9jgas3 https://no.fjordnorway.com/se-og-gjoere/romsdalstrappa-rampestreken-537-m-o-h-p786083 https://www.tripadvisor.com/Attraction_Review-g673881-d6835682-Reviews-Rampestreken-Andalsnes_Rauma_Municipality_More_og_Romsdal_Western_Norway.html https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/listings-northwest/rampestreken/202581/ https://www.visitnorway.com/places-to-go/fjord-norway/northwest/listings-northwest/rampestreken/202570/ Startpunktet. På med 1. giret. Kvilebenk nummer 1. Kvilebenk nummer 2. Godt med kvilebenk med utsikt. Også går turen videre. Fin stigning. Gammel og ny sti? Godt med kvilebenk med utsikt. Utsikt flere steder på turen opp. Godt med skilting. Fin nivå oversikt, burde vert på andre siden av treet også. Orket ikke å se etter dette på vei ned siden det blir på baksiden av treet. Mer skilting. Flere utsiktssteder oppover, husk kamera.

Sol, vind og gjennomtrekk 😉

Nå gleder jeg meg til vinteren😀

Det ble en fisketur med fiskekompisene i dag!

Jeg oppretter et eget emne om dette så budskapet kommer klart fram. I en annen tråd om frokost er det sagt at Viking Tørrmelk er borte fra markedet. Jeg ba straks min samboer hamstre noen pakker for hos oss hadde de fortsatt på lager. Jeg sjekket et annet sosialt medie og spurte Viking melk (ja de har egen gruppe), om de hadde sluttet å lage eller distribuere dette, og de svarte: Hei Kjell Iver :) Hyggelig å høre fra deg. Nei, vi produserer fremdeles Viking Tørrmelk. Dessverre har Rema 1000 sluttet å føre produktet, men du kan fortsatt kjøpe tørrmelken hos Joker, Spar, Meny, Coop Mega og Coop Obs. Utvalget i de lokale butikkene kan variere, så et tips er å informere de ansatte i butikken om at du er interessert i å kjøpe Viking Tørrmelk ;) Ha en fin dag videre! Så jeg lar tipset gå videre. Det er veldig synd om slike produkt forsvinner fra butikkhyllene.

Mulig dette blir et langt innlegg, men med bakgrunn i alle sommerens teltdiskusjoner, så har jeg tenkt å forklare litt om mine egne valg i jakten på det perfekte soloteltet. Å velge solotelt kan oppleves som vanskeligere enn å velge et større telt. Ved å velge solotelt (les gjerne også 1 mannsstelt) så blir det en del kompromisser. Her er det en del man bør tenke godt igjennom ift hva man vil ha. Mulig jeg ikke har gjort en god nok jobb i forkant, slik at «jakten» tok kanskje lengre tid enn den burde gjøre. Men på en annen side så har en del praktiske erfaringer turer også betydning for valg og konklusjon. For min del har jeg testet ut flere av disse «kompromissene». Dette gjelder mine krav til vekt, lengde, høyde, kvalitet, pris, areal, fortelt/ikke fortelt, solid inner/mesh, service fra leverandør, etc. Selv om kravspesifikasjonen har vært i forkant, så kan behovene endre seg etterhvert. Dette kan være egenerfaring, nye løsninger, nye funksjoner og ikke minst ift hvilken tur man skal på. For meg så finnes det ingen perfekt løsning på Solotelt uten at det går på tvers av enkelte «krav» og kriterier. Kriterier jeg tidligere ikke har vektlagt, har med erfaring fremstått som viktigere underveis i prosessen. Et eksempel på dette er plass i forteltet. Her tenkte jeg først at det det holder med plass til bagasjen. I ettertid ser jeg at mulighet for fyring i forteltet betyr mye for min del. I tillegg har enkelte kriterier igjen mistet betydning. Jeg setter pris på at du kan sette opp et solotelt nær sagt hvor som helst. Man trenger ikke store arealet. Det har gjort det enklere å finne plasser hvor man kan sette opp teltet, spesielt i områder der vi vet det er få teltplasser å finne. Å lete etter teltplasser når man er sliten og sulten er ingen favorittøvelse. Hadde det ikke vært for akkurat dette kravet, så kunne flere tomannstelt også fungere som et meget godt solotelt. I allefall innenfor mine krav til akseptabel vekt. Jeg vet det finnes mange amerikanske alternativer til de teltene jeg har prøvd ut. Vektmessig så er det nok mye å spare. Men når det kommer til stykket så har servicen til Helsport og hjelp fra Sømhuset bidratt til å favorisere Hilleberg og Helsport. Jeg kan prøve å forklare de valgene jeg har tatt og hvorfor jeg har havnet på nåværende løsning. Nåværende løsning synes jeg er genial for mitt bruk. Og leser du videre er det kanskje greit å ha med seg at det er langt mere telting vår, sommer og høst enn vintertelting. Dette blir litt overordnet forklaring mtp lesbarheten. Hvert telt burde egentlig fått en ordentlig og systematisk teltrapport, men igjen handler dette kun om egne valg og preferanser. Andre kan vektlegge noe helt annet. Mitt første telt, som solotelt var Hilleberg Nallo 2GT. Ikke et utpreget solotelt i den forstand, men glimrende som basecamptelt og ikke minst ha mulighet til å ta med et barn en gang i blant. Dette er en klassiker hos Hilleberg og er et telt jeg ikke har klart å kvitte meg med. Jeg liker Nallo 2GT godt både som sommer- og vintertelt. Ulempen for min del er vekten om sommeren. Den er til å leve med, men siden jeg kjøpte dette teltet så har det kommet mange gode og lettere alternativer. Et alternativ til Nallo jeg ville teste ut var MSR Carbon Reflex 2. Selvstående, lettere og to sideinnganger skulle erstatte Nalloteltet. Teltet ble en nedtur sammenlignet med Nallo. MSR CR2 er selvstående, har et bra pakkvolum og lav vekt, men det krevde større areal ift egnet teltsted. Noen steder er det krevende å finne plass nok. I tillegg ble jeg ikke begeistret over å måtte slå opp innerteltet først. I uvær var det ingen favorittøvelse. Mesh i innerteltet ble vel luftig i sterk vind. MSR CR2 virket simplere enn Nallo, og valget var enkelt. Heller ekstra vekt og Nallo, enn MSR CR2. Teltet ble solgt. Jakten på et lettere solotelt startet for alvor da vi planla å gå deler av Kungsleden i Sverige for noen år tilbake. Det var nå rotet virkelig skulle starte😊 I tillegg ble det et mål om å bli lettpakker. Big Agnes Fly Creek Platinum 2 kom jeg tilfeldig over på finn.no til en billig penge. Og dette var en lettpakkers drøm. Lykken var stor. Selvstående, meget lett og relativt god plass til en person. Det var nesten slik at man ikke kunne vente til vinteren var over før teltet skulle testes. Når våren kom ble teltet tatt med til skogs utenfor Trondheim og på fjelltur nord for Årefjellene. Teltet ble raskt solgt på Finn igjen. Mine viktigste grunner til salget, var at det ble for luftig (for høy avstand mellom bakken og teltduk, samt myggnetting i innertelt). I tillegg kunne jeg styre meg for frontinngang, samt løsning med å slå opp innertelt først. Teltets beste egenskaper i mine øyne var vekt, det trengte liten plass og et hadde et fantastisk lite pakkvolum. Gode råd var dyre. Nå sto jeg uten telt. På denne tiden var de mest aktuelle teltene Helsport Ringstind og Akto. Ringstind var uaktuell, mens Akto ga liten vektbesparelse mot areal. Hilleberg lanserte så både Enan og Niak. Jeg var ikke helt keen på å betale fullpris for disse teltene. Men begge var jo høyaktuelle alternativer, selv om det var lite brukererfaringer å hente. Nå skulle vi på en lang vandring på Kungsleden og vi skulle bo i telt. Basecampliv med fisking, fotografering og leirliv var uaktuelt. Vi skal gå langt. Vekt måtte prioriteres. For å gjøre en lang historie kort, så kom jeg over et tilbud på et rødt Hilleberg Enan med 600 duk, som jeg takket ja til. Teltet ble testet, og funnet godkjent som vandringstelt. Det ble en perfekt løsning på denne turen. Meget raskt å sette opp, «god plass» (eller plass nok), tålte vind og uvær, trengte lite areal, etc. Jeg opplevde i tillegg Enan som lunt og godt. Til en lengre vandring var dette et fantastisk solotelt. Jeg har ingenting å utsette på teltet til dette formålet med unntak av lufting. Jeg skulle ønske Hilleberg hadde spandert på seg en høysittende ventil tilsvarende den på Akto. Til tross for mesh på kortsidene så opplever jeg teltet som veldig lunt. Men med tanke på dannelse av kondens så kunne jeg tenkt meg mere luftgjennomstrømming. I tillegg kunne jeg tenkt meg at det hadde vært enkelt å ta ut pinnene/stengene på kortsidene når man pakker ned teltet. På Kungsleden hadde vi med oss en Tarp på deling. Den fungerte meget godt sammen med Enan. Dette er en løsning jeg har gjenbrukt senere. Teltet er beholdt, men jeg velger gjerne andre løsninger hvis det blir større grad av basecamp, leirliv og fisking. Og det er her kompromissene slår til for fullt. Å dra med seg Enan på fisketur i Børgefjell, Lierne, Tydal og Meråker når man skal ha med seg mer utstyr, og at det i tillegg kan bli noen timer med teltliv i påvente av bett, matlaging, etc, så ønsket jeg å teste ut andre muligheter som har bedre plass til mine 190 cm. Da kom turen til Helsport Trolltind. I utgangspunktet et fantastisk telt. Trengte liten plass, det var lett, det hadde lite pakkvolum og jeg fikk teltet til en meget god pris. Det så ut som en soleklar løsning for meg (men da uten fortelt …). Etter en tids bruk så var det klart at med mine 190 cm, så var teltet altfor kort for min del. I tillegg likte jeg ikke løsningen med å ta med våte sko og klær inn i teltet. Etter en telttur i Tydal hvor det regnet inn frontinngangen og hvor vinden blåste teltduken inn mot føtter og sovepose så fikk teltet tommelen ned. Trolltind ble solgt på Finn. Her var det flere ting jeg burde ha tenkt gjennom på forhånd, men uansett fikk jeg prøvd teltet. I tillegg ble teltet kjøpt brukt og solgt brukt. Omtrent samtidig fikk jeg tak i et Helsport Reinsfjell Superlight 2 fra Helsport. Litt usikker på om jeg turde prøve flere Helsport telt. Kunne kanskje komme til å like det. Og da med stor fare for å få stempelet Helsport Mafian 😊 hengende over seg. Men endelig et telt som var et fullgodt alternativ til Nallo. Flott vekt, flott størrelse, selvstående, to innganger, god plass til å lage mat i forteltet, meget gode luftemuligheter, etc. I ettertid har Helsport sydd på ekstra pluggfester på kortsidene og langsidene. De ekstra pluggfestene løste det jeg anså som de største svakhetene med teltet. For min del er nå Reinsfjell et fullgodt alternativ til Nallo GT2. Bruker det gjerne med tur på barna når det blir mye utstyr som skal med. Har full tiltro til SL duken og har ikke hatt noen utfordringer med tanke på holdbarhet og kvalitet. Har ingen betenkeligheter med å ta med meg dette teltet på fjellet i store deler av barmarksesongen. Ser og hører andre erfaringer, men kompenserer heller med valg av mer «beskyttet» leirplass hvis det skulle være behov for det. Så her ble det kun et stort men! Reinsfjell er ikke det soloteltet man ønsker å bruke på steder hvor det knapt er teltplasser. Kravene til et solotelt fremstår nå tydeligere for min del enn slik jeg tenkte tidligere. Vekt er ikke like viktig lengre. Det er heller andre løsninger og egenskaper som blir viktigere. Kamp mellom Soulo og Unna En lengre diskusjon om Unna og Solulo ble startet. Holder en knapp på Soulu fremfor Unna pga forteltet, og til tross for vekta. Og plutselig var det et billig Soulotelt på Finn. Soulo ble kjøpt inn. Det måtte jo prøves. For et herlig telt. Ved å kneppe ned innerteltet så har man et palass til å lage mat i. Det står fjellstøtt. Liker måten å feste duken på også. Plugg hjørnene, sett i stengene og vipps så er teltet oppe. Men det har en klar ulempe i andre sammenhenger. Har man nok areal å sette opp teltet på, så er det bare 200 gram lettere enn Nallo og da har man mye mere plass. Det gir litt å tenke på. Men jeg kan leve med å ha begge teltene og bruke de til hver sitt bruk. Denne tanken holdt jeg på inntil Finn serverer et Unnatelt. Unna kom til gjengjeld med to innertelt (et solid og et mesh). En ny mulighet åpenbarte seg for Unna sin del vs Soulo. Er det en mulighet å sy om innerteltet på Unna (redusere bredden)? For Unna med større fortelt ville vært et meget godt alternativ til Soulo. Nå hadde jeg muligheten. Sist vinter snakket jeg med både skotter, amerikanere og andre. Kan noen ta et slikt oppdrag? Både ja og nei. For noen var det uaktuelt. De som kunne ta oppdraget var så kostbare at ideen gikk i vasken. En ting var prisen på jobben, mens det andre var fortolling, frakt, etc, som kommer i tillegg. Det ble bare med tanken. Å sy selv var totalt uaktuelt. I juni fikk jeg høre om Sømhuset. En rask telefon og avtalen var i boks. Meshteltet skulle sys om. Og det skulle være klart til årets langtur i Tydal😊 Vi var enige om å ta inn ca 30-40 cm. Når Unna kom i retur fra Sømhuset ble teltet satt opp på stua. Jeg så raskt at dette var en meget god løsning for min del. Unna med fortelt! Teltet ble tatt med på årets langtur, og det fungerte utmerket. Her er det plass til bagasje og annet utstyr, god liggelengde, raskt oppsett, etc. I tillegg var det aldri problem å finne egnede teltplasser, etc. I tillegg slår Unna lettvektsalternativene på bunnduk. Når jeg i tillegg skiftet barduner, kom vekten ned i 1,9 kilo. Endelig et solotelt som blir en mer varig løsning. I tillegg kan man skifte ut pluggene, men jeg liker V-pluggene til Hilleberg. De har god kvalitet og sitter bra. De veier 11 gr. pr stk. Jeg kan spare 72 gram med å velge 6 grams plugger i stedet. Men jeg tror jeg kan bære de 72 grammene i noen år til😊 Var alt bare fryd og gammen? Nei. Jeg ønsker meg nå et solid inner som er sydd om på samme måte. Det er fortsatt trekkfullt med myggnetting i innerteltet når vinden raser gjennom Tydalsfjella selv om teltet står fjellstøtt. Når jeg kom hjem ble Solulo solgt. Min teltbeholdning består nå av Enan, Unna (modifisert), Reinsfjell 2 og Nallo GT2. Alle med klare og definerte bruksområder for min del. Overkill? Kanskje. Men det kan jeg leve med. Jeg har også brukt Unna på vintertelting. Enkelt oppsett er en fornøyelse, men jeg savnet et stort fortelt når det gjelder vintertelting. Ser jeg andre solotelt som alternativer for min del? Ikke med det første. Tarptent og Big Sky – Kanskje? Men da mister jeg servicen til Helsport og Hilleberg (Sømhuset). Det vil jeg ikke være foruten. Med Unna som teltvalg så får dette også konsekvenser for valg av sekk. Jeg preferer 65 literen. Dvs at «de tre store» vil veie omtrent 4,6 kilo. I enhver lettvektdiskusjon så er det mer enn det som er nødvendig. Min enkle konklusjon er at jeg er villig til å bære denne vekten, for å få ønsket komfort. Basevekt vil da ligge på mellom 10-11 kilo før mat og fiskeutstyr. Jakten på Solotelt endte ikke med at jeg ble Lettpakker, men jeg har en sekk som er lettere enn før. Og det er jo godt for noe. Også andre justeringer er gjort i sekken. I tillegg har jeg en teltløsning som møter de fleste av kravene som jeg har.

Støtter @graham. Nallo er et supert telt og står stabilt i vind. Brukte det senest i helga. Et annet alternativ kan være et godt kjøp på Hilleberg Allak om du vil hankuppeltelt.

Sau, eller reinsdyr om det er litt lenger nord i landet

En sau?

Takk for tipset, får notere det til om jeg skulle gå der igjen senere en gang. Jeg så den landtangen, men la meg vest for den (ved 850) og litt opp fra vannet, i le bak en liten haug ved en bekk, da det blåste friskt nede ved vannet. Fisket da litt fra området nedenfor der jeg lå . Tenkte også på at jeg burde tatt med mark og dupp da jeg til stadighet dro på land gress og andre bunnvekster der. Samme i de andre vannene jeg kastet i. Vind bidro også til at retningen å kaste ga seg selv, og at det var vanskelig å få kastet langt nok ut. Bølger/krusninger gjorde ellers at jeg ikke syns det var så lett å se hvor det var grunne med bunnvegetasjon - eller hvor det kunne være dypere. Foruten inn og utløp var det ellers ikke så mange steder som åpenbarte seg som naturlige standplasser for fisken, som bergvegger, viker eller tett vegetasjon i vannkanten. Men som sagt var været ikke så bra, så jeg brukte jo ikke særlig tid på studere mulighetene. Var ellers alene ved vannet da jeg gikk, kunne derfor heller ikke se hvor andre stod.

Lufting og gjennomtrekk som du sier. Kanskje ta med en svamp som man kan tørke teltveggene med, vri opp på utsiden, for å bort det verste. Ellers: Når jeg vet at temperaturforskjellen kan gi kondens satser jeg på litt varmere sovepose slik at jeg tar høyde for at jeg vil ligge med døra til innerteltet helt åpen og med max lufting. På siste turen i slutten av august hadde jeg med to lette vår/sommer poser, en dun og en synt, som tilsammen var varm nok på de kaldeste nettene. Når jeg regnet med kondens i teltet brukte jeg synt posen ytterst - i tilfelle jeg skulle kommer borti ytterveggene. Når jeg ikke regner med kondens, men at det kan bli litt kaldt, så ligger jeg med dun posen ytterst, for da regner jeg med at den største faren for fukt kommer fra meg selv - i form av svette. PS: Har to selvstående telt, Hilleberg Unna og Soulo. Fordelen med slike er at man kan løsne all bardunering, løfte teltet opp og forsiktig riste det godt før man tar ut stengene og ruller sammen duken. Helt tørt blir det selvsagt ikke på den måten, men det hjelper. Når det ikke er vått brukes samme fremgangsmåte for tømme teltet for rusk .

Syns det høres ut som dere har hatt en flott start på friluftslivet Jeg tenker at når du er alene bør du unngå å gjøre deg avhengig av å måtte bære barna. Tilpass heller avstanden etter barnas evne, og velg korte turmål nå når de er så små. Du skal se at det raskt avanserer, dersom dette er noe du gjør ofte. De kan også få hver sin sekk hvor de kan bære litt, feks sitt eget skiftetøy og lørdagsgodtet, etc. Ikke tunge ting som soveposer, vent til de er litt større og har mer egnet sekk. Om sommeren er det fint å kunne leie kano, da får du med deg mye utstyr. Velg turmål hvor det er drikkevann, så du slipper å bære vannet. Ellers er et fint tips å lage en pakkliste på lighterpacksiden og be folk her ta en titt og komme med tips. Da vil du gjerne få luket ut en del unødvendig, og kanskje ser du også hvor vekten er tyngst.

Velg et telt i et materiale som ikke blir vått, Feks cuben fiber, bare og riste av vannet som på et plastpressening. Fysikkenslover gjelder her som andre steder, ha med en bedre brenner hjelper litt. Regnvær på tredje dagen og pakke ned vått telt er litt kjipt..... selv for en fra Bergen.

Kjøpte en vanntett pakkpose fra sea to summit som har en ventil i bunn som passer på exped og underlag fra sea to summit. Blåset opp undetlaget på 3-4 fyllinger. Mener jeg fant den på xxl.

Du får snoozle til de også, men du kan også bruke denne om du er lat https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/luftmadrasser/elektrisk-oppladbar-luftpumpe-2000038430 funker bra om du trenger blåse til bålet også :-)!

Ingen bilder tatt, har ikke kamera og smartelefonen var ikke med ut, kun en liten Nokia med laaaang batteri levetid. Fiske; vel mulig jeg var for utålmodig og/eller hadde feil farge på spinner og sluk/skje som jeg prøvde med (kobberfarget/sorte prikker som jeg har fått fisk med før). Får øke utvalget i slukboksen nå da. Ved Jetnamen fisket jeg bare litt om kvelden da jeg slo leir, været var for dårlig til at jeg orket mer neste dag, bare pakket og gikk. Er ikke sportsfisker, ikke en som står i timesvis og kaster, bare en som noen ganger tar med stanga på tur når det høver seg og slenger snøret uti når jeg nå først er der liksom. Det primære var turen og utelivet, så at det ikke ble fisk var ingen katastrofe - selv om det jo er gøy når det skjer (og stekt ørret er veldig godt så klart).

Små vannpytter og store tuer under teltet, mye knott! men likevel en fin natt ute....

Har brukt Inreach mini i kombo med telefon på et par turer nå. Er strålende fornøyd! Fått både vær- og reinsmeldinger inn og de hjemme har kunnet følge med på hvor jeg har vært underveis. Alt har fungert som det skal og med god levetid på batteriet. Eneste aberet er at et fornuftig abonnement koster litt, men det synes jeg det har vært verd så langt..

Dovrefjell

Norge på langs ekspedisjonen har i år vært et utrolig eventyr som både Simon og jeg aldri kommer til å glemme! Det skal sies at denne reisen gjennom Norges villmark ikke hadde vært mulig uten hjelp. Her finner du et innlegg på bloggen med en takk til alle som har vært involvert i prosjektet For dere som ikke har lest det vanvittig lange blogginnlegget fra hele Norge på langs ekspedisjonen (70 dager på tur), så finner dere det her;)

Send meg en PM med adresse så lar det seg sikkert ordne.

Mulig at den kaffen er opphavet til tradisjonen om å bære kniv på tur? Må jo kutte strålen når koppen er full.

Har prøvd Lapskausen, Biff Stroganoff og Pasta Carbonara til Norsk Turmat på mine turer i år og jeg har ingen ting og utsette på di.

Datidens hipstere 😂 skuddsikker kaffe det der 😂

Det var vomfyll, men smaken på de to jeg har prøvd gjør at jeg aldri vil teste det ut igjen. Spiste jegergryte og storfegryte. Den ene smakte bare tomatpurre og den andre bare sopp igrunn. Utseende på rettene var skremmende likt biproduktet av noroviruset.

Fra samme tidsperiode men en annen del av verden... Lucky Luke sin oppskrift - fritt fra hukommelsen: 2 liter vatn og 2 kg kaffe; når en hestesko flyter skal den koke i to timer til... Ingenting slår en god kopp svart kaffe uansett

Fiskeskind og løvetand skal indkøbes sporenstreks.

Som andre har nevnt tidligere så er det hverken drivstoffet eller typen brenner, med mindre det er design- eller produksjonsfeil ved den, som avgjør farenivået. Det er kunnskap.

Enig! Men Da måtte jeg ha rydda omgivelsene først 😁

Det skulle ikke være enkelt å komme ajour etter sommerferien nei. Så her er litt ferieblogging, ble litt kajakkpadling på slutten. Skulle egentlig et annet sted, men der var Monsen og co, så da ble det denne turen istedenfor. Det angret jeg ikke på, den ble aldeles nydelig. Uten midnattsol, men med solnedgang. Kanonfint. Ligger i bloggen HER.

Nibbehytta på ca 1000moh, på vei til Traudalsnibba (1175moh), på Sandane i Gloppen kommune, I Sogn&Fjordane. Uten vedovn. Trang køyeplass til 4. Fin utsikt! Nibbehytta ligger rett bak toppen, på dette bildet. Traudalsvatnet foran.

Tørrmelk er forøvrig et biprodukt av smørproduksjon. Merkelig nok, og selv om det har brukbar holdbarhet kan det bli harsk Ikke lett å si hvor lenge det har vært lagret på forhånd heller.. sies 2 års lagringstid, men det er vel under optimale forhold. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/1nXpJ/Smorets-bakside-3200-tonn-torrmelkpulver-pa-lager Vi bruker restene i havregrauten hjemme eller på hytta. Det er egentlig ikke noe forskjell (syns jeg), på havregraut kokt på melk eller på tørrmelk, men det er meg.

Eg var på tur med trysil 3 og det var pottetett. Og greit å koke i forteltet. Kanskje greit å dra på den ekstra vekta. Var aleine på tur og hadde god plass. Einaste var takhøyden. Men med exped chairkit i sjeselongmodus så klarte eg akkurat å sitte uten å ha skallen i taket.