Vinnerliste

Da ble det en kveldstur til Damtjern i Nordamarka. Litt regn på veien dit. Men var helt på kanten av været, og heldigvis på rett side. Bare 2 biler i hele området! De gikk i hvitt utpå. Værmelding hadde nok skremt alle. Konemor kastet både sluk og stangtopp, jeg måtte ta en liten redningsaksjon. Gapahuk og lite bål, hjelper bra. Gikk til motsatt side for å komme unna vinden. Fikk en fin ørret også Entrecôte med bakt potet, grønnsakspakke alt laget på bål. Fisken ble forrett. Bål helt ved vannkanten. Forsatt ganske tørt, bjørkeved er fint, siden det ikke spruter. Ble veldig mørke skyer, og vi pakket sammen kl 20.30. Følte oss heldige, så bare 2 på sykkel!

Denne helgen hadde jeg tenkt Hurrungane, men når værmeldingen endret seg og ble til regn og stiv kuling, ble det endring av planene... Det ble en 11 km tur fra Mathopen til Laksevåg i stedet - og det er jo langt fra det samme, men ei heller en fryktelig erstatning med høstværet her i Bergen Tok av fra hovedveien ved Hetlevikstraumen og gikk over Straumsfjellet (med nesten skummelt god utsikt over Haakonsvern), så ned forbi Bjørdalsvatnet og videre forbi et par presenningsshelter (ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener om dem) til idylliske Svartatjørna. Så videre over Gravdalfjellet til en matpause ved Holefjellet - så videre til Damsgårdsfjellet og ned til Laksevåg. Nå går det fort med solen, skyggen har blitt lange allerede i halv-seks-tiden Det er så forbanna godt å bo i en by der en sånn liten tur kan tas med nesten null forberedelse

Det er ikke få ganger jeg har kommet hjem etter en tur og vært litt spent på å gå igjennom bildene, hvor jeg selv har følt at jeg har hatt noen blinkskudd der deler av leiren/teltet/hengekøyene har vært med, bare for å finne kiwi- eller icaplastposen ligge som ett blikkfang mot teltveggen eller annet sted i bildet Så har prøvd å vært mere nøye i senere tid med å fjerne rotet før bildene blir tatt, for å unngå skuffelsen når jeg kommer hjem og går igjennom bildene.

Hund i solnedgang..

Dovrefjell

Normalt ca 200 døgn og opptil 450 døgn, vet du hvor mange døgn du bruker et lite og lett telt i året regner du det fort ut. Hmm..... ble litt skeptisk nå 😂

Da jeg postet ovenstående hadde jeg bare søke her inn i "turtips" avdelingen. Søkte senere også i "turrapporter", og der lå det jo mer av interesse. Hadde ellers nytte av disse sidene: www.fiskebett.no/tur13.htm panneband.blogspot.com/2016/09/endelig-brgefjell.html helgetur.net/alfabetisk/a-m/b/ www.yr.no/sted/Norge/Nordland/Grane/B%C3%B8rgefjell/langtidsvarsel.html www.vackertvader.se/stekenjokk/10d/yr-smhi Gikk i området Ranseren, Ranserdalen, Reinhornsvatnet (1061), vann 1063, Rantserenmekhie (vann 968), vann 950 og Jetnamen. Var tenkt å gå mot Austre Tiplingen, men det var så mye vær at jeg valgte å holde meg en "dagsmarsj" fra bilen i tilfelle jeg skulle gå lei. Hadde pakket for 10 dager, men det holdt med 8 dager denne gangen. Ingen fisk, mye vær, og litt molter til dessert. Ble en "frisk tur".

Når fjellreven nesten glemmer meg og synes fiskelukta fra stang og snelle er fristende:

Turen er over, hadde med en Inreach explorer og den fungerte veldig fint. Fikk sendt melding hjem og hadde mulighet for nødsignal. Valgte bort satelittelefon siden det virket litt overkill mhp situasjonen. Superartig å være på tur med veslejenta i magen, hun er 22 uker og sparker allerede ivrig når kilosharren sitter på kroken, det er jenta til mamma det😁💪

Har brukt Inreach mini i kombo med telefon på et par turer nå. Er strålende fornøyd! Fått både vær- og reinsmeldinger inn og de hjemme har kunnet følge med på hvor jeg har vært underveis. Alt har fungert som det skal og med god levetid på batteriet. Eneste aberet er at et fornuftig abonnement koster litt, men det synes jeg det har vært verd så langt..

Når et bålhull utgjør en forskjell, bra bålhull kan brukes til noe. 10 år gammel canon 450D kamera. Helt uredigert.

To netter på Ringvassøy for å avslutte tørrfluesesongen. Regnbue, høstfarger, bål, sprakende nordlys og sinna ørret. Naturen, altså.

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Jeg mener å erindre en tur hvor ørreten utelukkende var interessert i en svart skje med gule prikker.

sjølv fjellreven skjønar at å følga Thoresen på fisketur er garantert matauk

For de som lurer på flere alternativ ny bukse fra bergans med 2 veis glidelås siden, dropseat. Ser grei ut https://www.bergans.com/catalog/collections/slingsby-collection/pants-slingsby/Slingsby-3L-Pants

Det ble en fisketur med fiskekompisene i dag!

Det med pose i pose fungerer egentlig ganske bra. Men det ekstra volumet ble for min del det store drawbacket, som gjorde at jeg valgte å kjøpe en ekstra vintersovepose i dun. Her er noen bilder fra en tur da nest minste fortsatt passet i barnevognposen. Lagene var som følger, fra innerst til ytterst Vognpose (Dun/Fjær..), Helsport Alta Jr.(Syntet) Underquilt (Dun), som lå løst over henne. Dette funket bra, og jeg kunne nok droppet quilten, men var litt usikker på hvor kaldt det kom til å bli, samt at det var hennes første overnatting i telt med temperaturer under 10 minus. -12 eller -13 grader var vel den kaldeste temperaturen målt inni teltet iløpet av natten om jeg husker rett. Her har jeg bare nappa henne ut av pulken og kastet henne i inn i teltet etter at teltet var satt opp. Det eldre tremannsteltet fra Helsport var rimelig fylt opp med både dyn og syntet for oss begge. På morgenen etter at frokosten var inntatt. Passet fint med Frost på iPaden, når det var.. ehh...frost ute Sitat prinsessa: - "Kult! Tørket frukt passer fint som dessert til frokosten og som godteri til film på samme tid!, Dette må vi gjøre morgen også!" Nå har jeg bare en ekstra vintersovepose, så foreløpig er tanken at jeg eventuelt bruker pose-i-pose løsning når jeg tar med to av arvingene med på telttur vinterstid, men har sirklet meg inn på Warpeace Viking 1200 om det skulle bli kjøp av enda en pose. Satan kor e gleda me te vinter'n !

Ha ha ha Så skrivefeilen nå. "Det" skulle det være.

Norge på langs ekspedisjonen har i år vært et utrolig eventyr som både Simon og jeg aldri kommer til å glemme! Det skal sies at denne reisen gjennom Norges villmark ikke hadde vært mulig uten hjelp. Her finner du et innlegg på bloggen med en takk til alle som har vært involvert i prosjektet For dere som ikke har lest det vanvittig lange blogginnlegget fra hele Norge på langs ekspedisjonen (70 dager på tur), så finner dere det her;)

Det går også å bruke gryteskjer i meleamin. Disse tåler varme. Pleier å kutte av håndtaket. Jernia har disse. koster ca 40kr. De som er rette i bunn er best, da får du rørt i hele bunn.

Nå har jeg gått på den samme gamle blemma hvor jeg "sparer" på tabs i nettleseren over lengre tid og luker vekk ting her og der som jeg sikkert ikke trenger, men plutselig så legger jeg merke til dem igjen, og da blir "selvsagt" mer enn én bestilt når jeg først begynner. Huff Så nå som jeg trengte ny barbermaskin og bestilte Philips OneBlade Pro Måtte jeg selvsagt også kjøpe Hultafors Trekkers Little Helper Men sist og ikke minst, stortromma denne gang, Gjöra hansker og leather wax fra Crud i Sverige. Disse gleder jeg meg veeeldig til å bruke!

Mange liker å lage kaffe når de er på tur og noen har også sin egen mening om hvordan dette skal gjøres. Jeg har derfor sakset en kaffeoppskrift fra boken "Kogebog for folkeskolen og hjemmet", trykket 1894 og skrevet av Fru dr. Christensen, Sandefjord og Frk. H. Helgesen, Lærerinde ved Chr.a folkeskole. Boken er: Gjennemseet af stadskemiker Schmelek, og da må den vel være til å stole på.

Send meg en PM med adresse så lar det seg sikkert ordne.

GSI spaden smelter etterhvert

Ja, kvifor ikkje. Definitivt min favoritt. Rødsprit stinkar, primus støyar og gas, vel er egentleg litt redd for det. Sjølv om eg har representantar for alle desse tinga, så er det klart av eg likar best ved og når ein ikkje treng varme, så er desse små ovnane fantastiske. Brukar også desse på biltur og har då litt ved, kongler og evt, og litt pellets om eg ikkje skulle finne ved. Har minste Solo Stove, Silverfire Scout og både stor og liten Firebox(G2 og Nano.) Så effektive. Total forbrenning og maks effekt. Er litt avhengig av Silverfire sine andre produkt, så brukar dei litt større ovnane heime eller på biltur når eg skal koke litt større ting.

To gode venner når du skal få fyr - visnet hvitaktige einerkvister og visnet hvitaktige røsslyngkvister: De millimetertynne endene er flott til opptenning, og så bruker man de gradvis tykkere mot fingerstørrelse på "veden"

Dette blir kjempegøy for dere!! Vi gikk over romsdalseggen med guttungen i en angelpack på høsten i fjor når han var 4 måneder gammel. Han trivdes godt hele veien! Men vi hadde undervurdert hvor kaldt det blir for små barn, så vi måtte tre dunjakka opp ned over beina på han, og pakke han ekstra godt inn. Da hadde han det veldig bra. Det var litt verre med ryggen til mor som bar han hele turen, og hun skulle heller ha ønsket seg en bæremeis allerede da. Kan bli tungt på lange turer med en bæresele, men for små teltturer til Nordmarka skal det nok gå helt fint Vi har hatt en Osprey Poco Premium siden han var ca 6 måneder, og vi har nesten ikke rørt bæreselene etter det(!) - så det kan være lurt å se på flere alternativ etter en stund! Ellers går det bra med teltturer også, bare du og partner er tålmodig og gir det den tiden det tar (les: ikke regn med mye nattesøvn de første gangene!). Vi tok den første turen når han var 7 uker gammel fordi vi måtte teste før en lengre tur den sommeren. Det gikk ikke strålende akkurat, men vi overlevde - og det gikk enda bedre når vi skulle sove i telt i 5 netter når han var blitt 10 uker gammel! Grattis med det nye familiemedlemmet som skal komme og TAKK for at du ønsker å introdusere h*n for friluftslivet!

Som andre har nevnt tidligere så er det hverken drivstoffet eller typen brenner, med mindre det er design- eller produksjonsfeil ved den, som avgjør farenivået. Det er kunnskap.

Ordet eksplosjon, brann blir brukt om samme hendelse. Det som normalt har skjedd, er at de etterfyller med en 1L rødspritflaske. Når de da heller det oppi en varm brenner (som kanskje også brenner litt fortsatt), og det tar fyr i flaska, er det en naturlig reaksjon å kaste flaska. Når du kaster en 1L flaske med rødsprit som har så stor kork/åpning blir det brennende rødsprit over et stort område. Som regel skader ikke den som heller seg mest, men de som sitter rundt og får en god dusj med brennende rødsprit på seg. Trangia har en brennstofflaske med sikkerhetskork som lukker seg automatisk. Noen som vet om hva som skjer om du bruker en slik og heller i en brennende brenner?

Er helt klart for mange ulykker med rødspritbrennere, og ikke minst mange nestenulykker som ikke blir omtalt. Er vel ikke helt klart hva som har skjedd her, eller i de andre som omtales. Men det blir ikke mye damp av kald rødsprit, og den eksploderer ikke av seg selv, så i de fleste tilfeller vil jeg tro det er snakk om påfylling av brenner som ikke er kald som gir damp, eller for rask påfylling uten at flammen er helt slukket. Har selv brukt stormkjøkken med rødsprit i undervisning på leirskole i en del år, og kjenner problemstillingen. Senest for to dager siden hadde vi noen og 50 elever som stekte med rødsprit. Å skulle forby rødspritbrennere i skolen eller andre sammenhenger grenser til hysteri. Ingenting er ufarlig eller idiotsikkert, så det gjelder å redusere faren for uhell mest mulig. For bruk av kokeapparat, eller annet utstyr i skole og andre sammenhenger med organiserte grupper er det viktig med en god risikoanalyse, og risikoreduserende tiltak. Av tiltak vi bruker er at elever ikke selv får fylle rødsprit på grunn av faren for søl, ekstra brennere for å unngå å fylle opp varm brenner om det slukker, og alltid voksne som er med når det skal tennes opp for å passe på at de ikke har hode over brenneren. Men rødsprit er ikke idiotsikker. Det er f.eks. fortsatt mulig å velte brenneren slik at rødsprit renner ut. Vi bestemte oss også tidligere i høst for at det skal byttes til gassbrennere. Risiko er en grunn, men hovedårsaken er da mulighet for å regulere flamme og at en slipper soten som kommer av enkelte typer rødsprit. Gass har sine fordeler, særlig muligheten for å regulere effekt. Men bakdelen med gass er at både drivstoff og brenner koster en del mer. For den som bare bruker utstyret noen ganger i året med en klasse eller to er gass helt fint. For den som bruker det ukentlig med 50-60 elever kan gassbrennere vise seg å ha noen svake sider. Gjenger i kobling kan skrus skeivt på og bli slitte, reguleringsventiler som blir behandlet tøft kan få lekasjer, flammespreder som løsner. Rødspritbrenneren er fin på den måten at det ikke er bevegelige deler som kan svikte. På skoleturer er en reell fare med bruk av gass at noen åpner brenneren og somler med å tenne på. F.eks. på grunn av fyrstikker som knekker. Kan ende med høy gasskonsentrasjon og et stort poff ved påtenning. Lekasje av gass var også årsaken til en meget alvorlig ulykke med en familie i en lavvo for noen år siden. Gassbrenner er nok å foretrekke, men er fortsatt like viktig med opplæring og oppfølging under bruk, og litt ekstra inspeksjon før/etter bruk for å sjekke at utstyret er i orden. Parafinbrennere/multifuel er jeg skeptisk til for grupper uten erfaring. Fare for søl ved påfylling og dårlig forvarming som resulterer i høye flammer kan skje. Minst en av sakene @Memento mori linker til er ved forvarming av parafinbrenner med rødsprit. Konklusjonen min er vel at uansett om det brukes multifuel, gassbrenner eller rødsprit så er det mulig med brukerfeil.

Enig! Men Da måtte jeg ha rydda omgivelsene først 😁

Jeg er ferdig med Massiv, men turen er ikke ferdig for det. Det var helt greit å ha to dager igjen av ruten å gå i Breheimen, slik at jeg kunne få noen dager til på å oppdage denne delen av fjellheimen i Norge som jeg ikke hadde gått i før. Bloggen er oppdatert med første dag på fjellturen etter Massiv, hvor jeg gikk fra Sota Sæter og opp til Sprongdalshytta hvor jeg fant meg en super teltplass. Fra Massiv og inn i isbreenes rike

Jeg er fortsatt på sommerblogging, men straks har jeg i hvert fall blogget hele ferien om ikke annet... Andre episode av midnattsolturen, altså nå dagen etter, er nå på plass i bloggen HER. En kanondag, rett og slett, jeg vant dessuten konkurransen om kulest teltplass. Hah, sånn kan de bare stjele plassen min, jeg finner en kulere.

Kanskje litt off-topic, men jeg vil bare nevne at jeg egentlig er uenig i denne påstanden. Selv om du sier "for din del", så mener jeg "stupid light" handler om å gå på akkord med sikkerhet, ikke komfort eller personlige preferanser. Jeg liker lommer selv og vil derfor ha de, men det betyr ikke at man har gått "stupid light" fordi man kjører jakke uten lommer. Det kan være like sikkert det som tyngre jakker med lommer. Presisering: Ingen offense. Vi har jo samme preferanser. Men jeg synes "stupid light" skal forbeholdes faktisk "stupid

Bloggen er oppdatert i dag med tur nummer 2 i Femundsmarka i sommer. En fottur fra Synnervika til Røa.

Langtur denne helgen fra Stavtjørn til Stavanger Turistforening sin hytte på Støle. Sol, knusktørt og mer multer enn folk på turen innover - men jeg noterte at Helseministeren hadde vært på besøk for noen dager siden, bevis godt nok på at det er god helse å gå turen. Det gikk 4,5 timer inn med en liten pause på stølen Hommi. Link til turen for dag en på UT.no. Returen på Søndag gikk ned Søre Kvitladalen til STF hytta på Kvitlen (denne må dere besøke en gang!!), opp Nordre Kvitladalen til Hommi og så tilbake til Stavtjørn, totalt 35km begge dager og 10 timers trav, så det brant godt under føttene vel fremme ved bilen. Men turen tar jeg gjerne igjen! Fin start ved Stavtjørn Elva til venstre renner ned til Barbuvannet Vakre Hommadalen Hommi Hovlandsstølen til venstre STF hytta på Støle Kjentfolk på besøk Søra Kvitladalen Reine Amazonas, bare litt mindre vann.... STF hytta på Kvitlen Opp Nordre Kvitladalen Hadvardhomtjørna på høyre side Siste innspurt

Ble ei runde på Haukelifjell i år også heldigvis, denne gangen nord for Haukeliseter for å finne fjellets ro og få en pause fra hetebølgen i lavlandet Et kjent og kjært området for mange - både for gjennomgående hytte til hytte folk, for sportsfiskere og generelt friluftsmennesker som vil oppleve en helt egen viddenatur der øst møter vest. Vi tok en oss noen dager i fellesferien vår i dette området hvor vi suste rundt og hygget oss med toppturer, fiske og vandring i råflott natur. Legger med et knippe bilder her i en bilderapport og ha en fortsatt god sommer alle sammen

Jeg har kanskje nevnt det før, men en gang gikk jeg i Lappland et sted og lette etter teltplass. Det var bare tuer og stein overalt, men helt åpenbart var det ett eneste sted som man kunne sette opp telt. En liten lav slette ved stien, med en bekk ved siden av. Det lå en flat stein midt i teltplassen, og jeg plasserte teltet slik at steinen kom i forteltet - kjekk å koke på (tenkte jeg). Etter at teltet var plassert der flyttet jeg litt på steinen, som gled mistenkelig lett. Tror du ikke det lå en "dobbel kabel" med tilhørende papir under steinen midt på denne eneste teltplassen? 😭😠 Flyttet teltet, men helsikes heller! Hvor trengt hadde ikke denne mannen vært? Ja, for det må ha vært en mann.. hehe Jeg er spent på hvordan Monsen skal gjøre det med Sommeråpent på slep, uten dasspapir og uten mulighet for å bruke flammer.

Nordlys over Hamnøy/Lofoten.

Eg hadde bestemt meg for å starte ved Jønnebu og ende opp ved Grimåsen på Seljordsida av Lifjell. da eg gjorde meg klar for avreise ved Jønnebu, merka eg fort at hausten hadde satt mykje meir preg på fjellet enn i låglandet og eg kunne skue utover eit raudt landskap . Veret var nydelig og varmt og nesten vindstille. Med friskt mot satte eg kurs vestover forbi Krintokleiva og Anebu til Oksladalen. Klokka var rundt 5 og her hadde sola allerede dalt bakom Nybufjellet. Eit stykke oppi dalen gjekk over til Kloppesteintjørn der eg igjen fekk sola i fjeset. Her slo eg opp teltet og tilbrakte natta. Etter ein god natts søvn vakna eg i halv sju tida og gjekk opp på ein nærliggandes kolle der eg ville sjå på morgonen. Eit tynt skylag dekte himmelen som gjorde sola svak. Disen låg ennå tjukt over Norsjø og Bø. Eg kom meg vidare ved 12-tida og gjekk nordover langs eit sauetråkk til Rjupetjørn. Skylaget begynna å løsne opp og sola skein i ryggjen på meg. Litt vind hadde eg. Frå Rjupettjørn gjekk eg langs Holmen og nordover til Svarttjørn. Her kunne eg skue nedover mot Høllan, Slettefjell og Himingen. Eg gjekk atter vestover over Sudfjellet. Idet eg begynna å gå nedover Gurosroi såg eg tri elgj, Ei mor og to kælvær som tydelegvis hadde komme over fra Goddalstjørna og skulle over fjellet. Eg sto å kikka etter dei idet dei forsvant ned til Sunnstul. Vidare gjekk eg vestover til Goddalstjørna og deretter nordover til Leritjørn og kom over den merka sommarløypa som eg fylgjde te Tjorbutjørna. Her satt eg opp telt og tenkte å sove over. Været hadde blitt mykje gråare og vinden blitt ganske så kraftig. På grunn av vinden var det vanskelig å få seg noko søvn og eg lura fleire gonger på om teltet skulle blåse vekk samans med meg. Eg vakna i firetida og va oppe ved sekstida og da eg bestemde meg for å få med meg soloppgangen ved Røysdalsnuten. I kraftig vind og halvmørke traska eg opp og var der vel ved sjutida. Eit skylag skygga uheldigvis for sola, men du verden så vakkert det va å skue utover heile Lifjell, samt Mælefjell og Blåtjørnfjell. Etter ei lita beite hadde sola lyst opp ganske godt og eg tusla nedover til teltet igjen. Ved 12-tida var eg klar for å legge bak meg siste rest av turen. Her gjekk eg etter den merka stien vestover ned til Grimåsen som var enda på turen. Veldig fin tur over Lifjell med godt tørt turvær i eit knallraudt landskap!